Res. om ikraftsetting av lov av 17. juni 1966 om endring i lov om sjøfarten og visse andre lover, og om bestemmelser iht. sjøfartsloven.

I.

Lov 17. juni 1966 nr. 8 om endring i lov om sjøfarten av 20. juli 1893 og visse andre lover trer i kraft 1. juli 1967.

II.

I medhold av vedkommende bestemmelser i sjøfartsloven bestemmes:

1. Til kap. 7 (felleshavari).

1. York-Antwerpen-reglene (jfr. § 211) kunngjøres i samsvar med et framlagt utkast. 2. Handelsdepartementet[^1] er fagdepartement etter § 217 annet ledd.

Myndigheten til å gi nærmere bestemmelser etter § 217 fjerde ledd om dispasjørenes virksomhet legges til Handelsdepartementet.[^1] 3. Myndigheten til å gi nærmere bestemmelser etter § 218 annet ledd om dispasjøreksamen og eksamenkommisjonen legges til Kirkedepartementet.[^2]

1. Til kap. 13 (skipsbøker, sjøforklaring, sjørettsskjønn).

1. Myndigheten til å gi regler etter § 300 første ledd om føring av skipsbøker legges til Sjøfartsdirektoratet. 2. Myndigheten til å treffe bestemmelse og gi forskrifter etter § 308 tredje ledds siste punktum legges til Handelsdepartementet.[^1] 3. Myndigheten til å nedsette undersøkelseskommisjon etter § 314 og til å gi nærmere regler om kommisjonen legges til Justisdepartementet. 4. Myndigheten til å gi forskrifter etter § 322 legges til Handelsdepartementet[^1] for så vidt gjelder forskrifter til utfylling og gjennomføring av reglene om sjøforklaring (lovens § 301 flg.) og til Justisdepartementet for så vidt gjelder forskrifter til utfylling og gjennomføring av reglene om sjørettsskjønn (lovens § 316 flg.).

1. Til kap. 14 (forskjellige bestemmelser).

1. Myndigheten til å gi regler etter § 323 nr. 1, 2, 3, 5, 6 og 7 legges til Sjøfartsdirektoratet. 2. Myndigheten til å fastsette bestemmelser etter § 325 første ledd legges til Direktoratet for sjømenn.[^3]

1 Nå Nærings- og handelsdepartementet (Lovdatas anm.).

2 Nå Justis- og politidepartementet (Lovdatas anm.)

3 Nå Sjøfartsdirektoratet (Lovdatas anm.).

III.

I medhold av lov 18. juli 1958 om utenrikstjenesten §§ 2 og 22 og lov 13. august 1915 om domstolene § 51, jfr. også lov 20. juli 1893 om sjøfarten § 322 og lov 9. juni 1903 om Statskontrol med Skibes Sjødyktighet m.v. § 21, bestemmes:

1. Instruks for utenrikstjenesten (fastsatt ved kongelig resolusjon 11. mars 1960, jfr. kongelig resolusjon 2. september 1960) endres i samsvar med et framlagt utkast.
2. § 6 punkt 3 og 4 i gebyrtariff for Norges utenriksstasjoner (fastsatt ved kongelig resolusjon 9. juli 1965) skal lyde:

– – –

1. Utenriksdepartementet kan gi nærmere regler om konsulretten, herunder regler om rettsbokens føring og innretning, og kan godkjenne skjema for rettsbok.
2. Kongelig resolusjon 17. januar 1907 om forklaringer for konsulrett under etterforskninger og rettslige forundersøkelser angående forbrytelser og forseelser i sjøfartsforhold, oppheves.

IV.

I medhold av lov 18. desember 1959 om betaling for rettsforretninger § 87 annet ledd bestemmes:

Myndigheten til å gi nærmere forskrifter om betaling til domsmenn ved konsulretten etter § 87 annet ledds fjerde punktum, jfr. tredje punktum, legges til Direktoratet for sjømenn.[^1]

Utkastet under II lyder:[^2]

– – –

Utkastet under III lyder:

I utenriksinstruksen gjøres følgende endringer:

– – –

1 Nå Sjøfartsdirektoratet (Lovdatas anm.)

2 Se Kunngjøring 24. januar 1997 nr. 36 av York-Antwerpen reglene 1994 (Lovdatas anm.).