{
 "canonical_id": "sf-20191211-1838",
 "canonical_url": "https://lovspor.no/forskrift/farvannsavgiftsforskriften/",
 "language": "no",
 "links": {
  "parent": null
 },
 "provenance": {
  "renderer_version": 8,
  "representation_hash": "0c35c6afb5f9648d5c5da7a30d5df88924ce9a0e9b4f4b2071f440a82b55fb93",
  "retrieved_at": "2026-07-30T18:17:57.344275+00:00",
  "source_revision": "a2fba06569b8c38bc6677ec5fa6470367167dad0",
  "xml_hash": "f64dd00a1d8829323046f3aa498c8bad4135b1e89fa340c74c6326b00ceb4875"
 },
 "ref_id": "forskrift/2019-12-11-1838",
 "schema_version": "1",
 "slug": "farvannsavgiftsforskriften",
 "source": {
  "dataset": "gjeldende-sentrale-forskrifter",
  "license": "NLOD 2.0",
  "license_url": "https://data.norge.no/nlod/no/2.0",
  "provider": "Lovdata",
  "statement": "Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form."
 },
 "temporal": {
  "date_in_force": "2020-01-01",
  "last_change_in_force": "2021-07-01",
  "note": "Current corpus state; not an applicability-at-date determination.",
  "status": "current"
 },
 "text": "\n# Forskrift om kommunenes beregning og innkreving av farvannsavgift (farvannsavgiftsforskriften)\n\n## § 1. Virkeområde\n\nForskriften gjelder for kommuner som finansierer oppgaver nevnt i [havne- og farvannsloven § 36](lov/2019-06-21-70/§36) med farvannsavgift.\n\n## § 2. Selvkost\n\nSamlet farvannsavgift skal ikke være større enn kommunens kostnader ved å utføre oppgavene nevnt i [havne- og farvannsloven § 36](lov/2019-06-21-70/§36) andre ledd.\n\nKostnader til behandling av søknader som kan finansieres med saksbehandlingsgebyr etter [havne- og farvannsloven § 33](lov/2019-06-21-70/§33), kan ikke finansieres med farvannsavgift.\n\n[Kommuneloven § 15-1](lov/2018-06-22-83/§15-1) om beregning av selvkost og forskrifter gitt i medhold av denne gjelder med mindre annet følger av [havne- og farvannsloven](lov/2019-06-21-70) med tilhørende forskrifter.\n\nKommuner som samarbeider om oppgavene som kan finansieres med farvannsavgift, kan basere avgiftsfastsettelsen på samlet selvkost for alle de deltakende kommunene.\n\n## § 3. Avgiftsplikt\n\nFarvannsavgift kan ilegges fartøy som anløper havn og innretning for drift av akvakulturanlegg i kommunens sjøområde. Med anløp menes inn- og utseiling. Ved flere anløp til havn eller akvakulturanlegg i kommunen i løpet av samme kalenderdøgn, kan avgift kun ilegges én gang. Med innretning for drift av akvakulturanlegg menes fôrflåter og tilsvarende anlegg.\n\nUnntatt fra plikt til å betale farvannsavgift er:\n\n1. fartøy med største lengde under 15 meter\n2. isbryterfartøy i forbindelse ivaretakelse av ansvaret for fremkommelighet i [havne- og farvannsloven § 6](lov/2019-06-21-70/§6)\n3. norske og utenlandske orlogsfartøy\n4. Kystverkets fartøy i forbindelse med arbeid i farvannet\n5. Sysselmesteren på Svalbards tjenestefartøy og Norsk Polarinstitutts fartøy i forbindelse med arbeid i farvannet på Svalbard\n6. bergingsfartøy i forbindelse med berging\n7. fartøy som anløper havn på grunn av skade eller nødstilstand og fartøyet ikke laster, losser eller tar om bord passasjerer.\n\nKommunen kan frita andre fartøy enn dem som er nevnt i andre ledd, fra plikten til å betale farvannsavgift.\n\n> Endret ved [forskrift 11 juni 2021 nr. 2169](forskrift/2021-06-11-2169) (i kraft 1 juli 2021).\n\n## § 4. Avgiftssatser\n\nGrunnsatsene for farvannsavgift skal baseres på fartøyenes bruttotonnasje (BT) slik den er angitt i fartøyets målebrev i henhold til Den internasjonale konvensjonen om måling av fartøyer av 1969.\n\nKommunen kan fastsette en minimumsavgift istedenfor avgift beregnet på grunnlag av fartøyets BT. Videre kan kommunen fastsette rabattordninger som ikke er basert på BT.\n\n## § 5. Opplysningsplikt\n\nKommunen kan kreve at fartøy som anløper havn og innretning for drift av akvakulturanlegg, gir kommunen tilstrekkelige opplysninger til at kommunen kan beregne og fakturere farvannsavgift. Kommunen kan i forskrift fastsette nærmere regler om hvordan informasjonsutvekslingen skal skje.\n\nFartøyets fører eller dets representanter plikter på forespørsel fra kommunen å fremlegge gyldig målebrev i henhold til målereglene i Den internasjonale konvensjonen om måling av fartøyer av 1969. Hvis slikt målebrev ikke kan fremlegges innen én uke eller det fremdeles er tvil om beregningsgrunnlaget, bestemmer kommunen ved enkeltvedtak hvilken størrelse som skal legges til grunn ved avgiftsberegningen.\n\n## § 6. Tilsyn og forvaltningstiltak\n\nKystverket kan føre tilsyn med at bestemmelsene i [havne- og farvannsloven § 36](lov/2019-06-21-70/§36) og forskrifter gitt i medhold av denne blir overholdt. Kystverket kan iverksette forvaltningstiltak etter [havne- og farvannsloven kapittel 7](lov/2019-06-21-70/kap7) overfor kommunene ved brudd på nevnte bestemmelser.\n\n## § 7. Klage\n\nEnkeltvedtak som treffes i forbindelse med innkreving av farvannsavgift kan påklages etter bestemmelsene i [forvaltningsloven](lov/1967-02-10) til departementet eller til annen klageinstans fastsatt i medhold av [havne- og farvannsloven § 4](lov/2019-06-21-70/§4).\n\n## § 8. Ikraftsetting\n\nForskriften trer i kraft 1. januar 2020.\n\nFra samme tidspunkt oppheves [forskrift 20. desember 2010 nr. 1762 om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift](forskrift/2010-12-20-1762).\n",
 "title": "Forskrift om kommunenes beregning og innkreving av farvannsavgift (farvannsavgiftsforskriften)",
 "type": "forskrift"
}