{
 "canonical_id": "sf-20161209-1502",
 "canonical_url": "https://lovspor.no/forskrift/finansforetaksforskriften/",
 "language": "no",
 "links": {
  "parent": null
 },
 "provenance": {
  "renderer_version": 8,
  "representation_hash": "fc899e5527efaaa62f7c334c541edc7c46f616e1b0959d7118fb44c292d2c2ed",
  "retrieved_at": "2026-09-09T08:55:12.118049+00:00",
  "source_revision": "66b6b8582583b026c14ff2cd3e61538cd3b487e0",
  "xml_hash": "2ec95fc7f0106437665958d902b0ab6d109f99317e6cd27fb903b64efa13e54c"
 },
 "ref_id": "forskrift/2016-12-09-1502",
 "schema_version": "1",
 "slug": "finansforetaksforskriften",
 "source": {
  "dataset": "gjeldende-sentrale-forskrifter",
  "license": "NLOD 2.0",
  "license_url": "https://data.norge.no/nlod/no/2.0",
  "provider": "Lovdata",
  "statement": "Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form."
 },
 "temporal": {
  "date_in_force": "2017-01-01",
  "last_change_in_force": "2026-09-01",
  "note": "Current corpus state; not an applicability-at-date determination.",
  "status": "current"
 },
 "text": "\n# Forskrift om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksforskriften)\n\n## Kapittel 1. Formål, virkeområde, definisjoner mv.\n\n### § 1-1. Virkeområde\n\nForskriften gjelder foretak og virksomhet som er omfattet av finansforetaksloven.\n\n### § 1-2. Unntak for forsikring av husdyr\n\nFinansforetaksloven gjelder ikke for forsikring av husdyr gjennom foretak som oppfyller følgende vilkår:\n\n1. foretaket har vedtektsfestet rett til å kreve tilleggsbidrag (etterutligning) eller å redusere erstatningsutbetalingene,\n2. ansvarsforsikring tilbys bare til dekning av tilleggsrisikoer,\n3. årlige premieinntekter er under en million euro,\n4. minst halvparten av premieinntektene gjelder forsikringer til medlemmer i det gjensidige selskapet,\n5. foretaket er organisert som samvirkeforetak i henhold til [lov 29. juni 2007 nr. 81](lov/2007-06-29-81) om samvirkeforetak.\n\n### § 1-3. Unntak for begravelseskasser og hjelpekasser\n\nFinansforetaksloven gjelder ikke begravelseskasser og hjelpekasser som yter en maksimumsstøtte lik folketrygdens grunnbeløp. Finanstilsynet kan likevel pålegge kassene å gi opplysninger om sin virksomhet til Finanstilsynet. Hvis det er påkrevet av hensyn til mottakere av støtte, kan Finanstilsynet bestemme at slike ordninger helt eller delvis skal omfattes av loven.\n\n### § 1-4. Unntak for sjøtrygdelag\n\nFinansforetaksloven gjelder ikke forsikringsforeninger som går inn under [lov 3. juli 1953 nr. 2](lov/1953-07-03-2) om sjøtrygdelag.\n\n### § 1-5. Unntak for kraftleverandører\n\nKraftleverandører som felles fakturerer nettjenester og elektrisk energi i henhold til [forskrift 11. mars 1999 nr. 301](forskrift/1999-03-11-301) om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv., er unntatt fra kravet om konsesjon i [finansforetaksloven § 2-1](lov/2015-04-10-17/§2-1).\n\nFinansieringsvirksomhet etter første ledd skal være begrenset til å yte kreditt til foretakets kunder for betaling av nettleie. Foretaket skal ikke låne penger fra annet enn selskaper i samme konsern og finansforetak.\n\nForetak som driver finansieringsvirksomhet etter første ledd, pålegges opplysningsplikt ovenfor Finanstilsynet tilsvarende den som følger av [lov 7. desember 1956 nr. 1](lov/1956-12-07-1) om tilsynet med finansforetak mv. [§ 3](lov/1956-12-07-1/§3) annet ledd annet punktum og tredje ledd.\n\n[Finansforetaksloven § 3-7](lov/2015-04-10-17/§3-7) gjelder så langt den passer for foretak som driver finansieringsvirksomhet etter første ledd.\n\n### § 1-6. Unntak for AutoPASS-utstedere\n\nAutoPASS-utstedere i henhold til [forskrift om utstedervirksomhet for bompenger og ferjebilletter kapittel 4](forskrift/2018-12-14-1917/kap4) er unntatt kravet om konsesjon i [finansforetaksloven § 2-9](lov/2015-04-10-17/§2-9), jf. [§ 2-1](lov/2015-04-10-17/§2-1).\n\nFinansieringsvirksomheten etter første ledd skal være begrenset til å yte kreditt til AutoPASS-utsteders kunder for avtalepasseringer i henhold til [forskrift om utstedervirksomhet for bompenger og ferjebilletter § 6](forskrift/2018-12-14-1917/§6).\n\nForetak som driver finansieringsvirksomhet etter første ledd, pålegges opplysningsplikt overfor Finanstilsynet tilsvarende den som følger av [lov 7. desember 1956 nr. 1](lov/1956-12-07-1) om tilsynet med finansforetak mv. [§ 3](lov/1956-12-07-1/§3) annet ledd annet punktum og tredje ledd.\n\n[Finansforetaksloven § 3-7](lov/2015-04-10-17/§3-7) gjelder så langt den passer for AutoPASS-utstedere som driver finansieringsvirksomhet etter første ledd\n\n> Tilføyd ved forskrift [7 mai 2019 nr. 568](forskrift/2019-05-07-568).\n\n### § 1-7. Unntak for visse typer betalingstjenester\n\nFinansforetaksloven gjelder ikke for\n\n1. kontante betalinger direkte fra betaleren til betalingsmottakeren uten mellomledd\n2. betalingstransaksjoner fra betaleren til betalingsmottakeren gjennom en handelsagent som har fullmakt til å forhandle eller inngå avtale om salg eller kjøp av varer eller tjenester på vegne av enten betaleren eller betalingsmottakeren\n3. yrkesmessig fysisk pengetransport\n4. betalingstransaksjoner som består i innsamling og utlevering av kontanter i forbindelse med ideell virksomhet eller veldedighet utenfor næringsvirksomhet\n5. kontantuttak ved kjøp av varer eller tjenester\n6. veksling av kontanter uten at midlene står på en konto\n7. betalingstransaksjoner basert på papirbaserte reisesjekker, sjekker, veksler, verdikuponger eller postanvisninger\n8. betalingstransaksjoner som gjennomføres i et system for oppgjør av betalinger eller verdipapirer mellom oppgjørsagenter, sentrale motparter og/eller sentralbanker samt andre deltakere i systemet og ytere av betalingstjenester\n9. betalingstransaksjoner knyttet til forvaltning av verdipapirer, herunder utbytte, inntekter og andre utdelinger, eller innløsning eller salg, som foretas av deltakere i system for oppgjør som nevnt i bokstav h eller av investeringsforetak, kredittinstitusjoner, foretak for kollektiv investering i verdipapirer, eller kapitalforvaltningsforetak som utfører investeringstjenester, og alle andre foretak som har tillatelse til å ha finansielle instrumenter i depot\n10. tjenester levert av ytere av tekniske tjenester som støtter tilbudet av betalingstjenester uten på noe tidspunkt å komme i besittelse av midlene som overføres, med unntak av betalingsfullmakttjenester og kontoinformasjonstjenester\n11. tjenester basert på spesifikke betalingsinstrumenter, som bare kan benyttes i begrenset omfang, og som:\n\n    1. gir innehaveren mulighet for å kjøpe varer eller tjenester kun i utstederens lokaler eller innenfor et begrenset nett av tjenestetilbydere i henhold til en forretningsavtale inngått direkte med en profesjonell utsteder, eller\n    2. kun kan benyttes til å kjøpe et meget begrenset utvalg av varer eller tjenester, eller\n    3. kun kan benyttes i én EØS-stat til å kjøpe spesifikke varer eller tjenester fra leverandører som har inngått avtale med utstederen av betalingsinstrumentet. Instrumentene må være regulert av en offentlig myndighet og være gitt ut i tråd med forespørsel fra et foretak eller offentlig myndighet med formål knyttet til skatt eller sosiale ytelser.\n12. betalingstransaksjoner som en tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett eller elektronisk kommunikasjonstjeneste tilbyr en abonnent som en tilleggstjeneste, dersom\n\n    1. betalingstransaksjonen gjelder kjøp av digitalt innhold og stemmebaserte tjenester som faktureres på telefonregningen/regningen til hovedtjenesten, uansett hvilken anordning som brukes, eller\n    2. betalingstransaksjonen er knyttet til veldedighet eller kjøp av billetter, gjennomføres via en elektronisk anordning og faktureres på hovedtjenestens regning.\n\n    Unntaket gjelder bare der den enkelte betalingstransaksjonen ikke overskrider et beløp i norske kroner som svarer til 50 euro og betalingstransaksjonenes samlede verdi ikke overskrider et beløp i norske kroner som svarer til 300 euro per måned.\n13. betalingstransaksjoner som gjennomføres mellom betalingstjenestetilbydere, deres agenter eller filialer for egen regning\n14. betalingstransaksjoner mellom et morforetak og dets datterforetak eller mellom datterforetak av samme morforetak, uten at noen annen yter av betalingstjenester enn et foretak i samme konsern medvirker som mellomledd\n15. tjenester som gjelder uttak av kontanter i kontantautomater på vegne av én eller flere kortutstedere, der den som yter uttakstjenesten, ikke er part i kontoavtale med kunden som tar ut penger fra en konto, og ikke yter andre betalingstjenester.\n\n> Tilføyd ved forskrift [14 des 2018 nr. 1919](forskrift/2018-12-14-1919) (i kraft 1 jan 2019), endret ved forskrifter [15 feb 2019 nr. 147](forskrift/2019-02-15-147) (i kraft 1 april 2019), [7 mai 2019 nr. 568](forskrift/2019-05-07-568) (tidligere § 1-6).\n\n### § 1-8. Meldeplikt for betalingstjenestevirksomhet som er unntatt konsesjonsplikt\n\nForetak som driver virksomhet som nevnt i [§ 1-7](forskrift/2016-12-09-1502/§1-7) bokstav k nr. 1 eller nr. 2, eller begge, skal gi melding til Finanstilsynet dersom den samlede verdien av betalingstransaksjoner utført de siste 12 måneder overstiger et beløp i norske kroner som tilsvarer 1 million euro. Meldingen skal angi hvilke tjenester som ytes, og hvilket av unntakene for begrenset virksomhet som virksomheten omfattes av.\n\nForetak som driver virksomhet som nevnt i [§ 1-7 bokstav l](forskrift/2016-12-09-1502/§1-7/bokstav/l), skal gi melding om sin virksomhet til Finanstilsynet. Foretaket skal årlig sende Finanstilsynet en erklæring fra en autorisert eller registrert revisor som bekrefter at virksomhetens betalingstransaksjoner overholder beløpsgrensene som angitt i [§ 1-7 bokstav l](forskrift/2016-12-09-1502/§1-7/bokstav/l).\n\nForetak som driver virksomhet som nevnt i [§ 1-7 bokstav k](forskrift/2016-12-09-1502/§1-7/bokstav/k) nr. 1 eller nr. 2, eller begge, eller virksomhet som nevnt i [§ 1-7 bokstav l](forskrift/2016-12-09-1502/§1-7/bokstav/l), skal oppfylle krav til hvitbok som angitt i forordning [(EU) 2023/1114](eu/32023r1114) om markeder for kryptoeiendeler artikkel 51 ved utstedelse av e-pengetoken.\n\n> Tilføyd ved forskrift [15 feb 2019 nr. 147](forskrift/2019-02-15-147) (i kraft 1 april 2019), endret ved forskrifter [7 mai 2019 nr. 568](forskrift/2019-05-07-568) (tidligere § 1-7), [15 des 2021 nr. 3607](forskrift/2021-12-15-3607) (i kraft 1 jan 2022), [25 juni 2025 nr. 1311](forskrift/2025-06-25-1311) (i kraft 1 juli 2025).\n\n### § 1-9. Registrering\n\nFinanstilsynet skal registrere foretak som har gitt melding etter [§ 1-8](forskrift/2016-12-09-1502/§1-8), dersom forutsetningene for unntak er oppfylt, i samsvar med [§ 7-4](forskrift/2016-12-09-1502/§7-4) annet ledd.\n\n> Tilføyd ved forskrift [15 feb 2019 nr. 147](forskrift/2019-02-15-147) (i kraft 1 april 2019), endret ved forskrifter [7 mai 2019 nr. 568](forskrift/2019-05-07-568) (tidligere § 1-8), [15 des 2021 nr. 3607](forskrift/2021-12-15-3607) (i kraft 1 jan 2022).\n\n### § 1-10. E-pengetoken\n\nE-pengetoken som definert i forordning [(EU) 2023/1114](eu/32023r1114) om markeder for kryptoeiendeler artikkel 3 nr. 1 (7) m skal regnes som elektroniske penger etter [finansforetaksloven § 2-4 første](lov/2015-04-10-17/§2-4/ledd/1) og [annet ledd](lov/2015-04-10-17/§2-4/ledd/2).\n\n> Tilføyd ved forskrift [25 juni 2025 nr. 1311](forskrift/2025-06-25-1311) (i kraft 1 juli 2025).\n\n## Kapittel 2. Krav om tillatelse til å etablere og drive virksomhet som finansforetak\n\n### Del I. Betalingsforetak\n\n### § 2-1. Unntak fra lovens bestemmelser for betalingsforetak\n\n[Finansforetaksloven § 6-2](lov/2015-04-10-17/§6-2) tredje ledd, § 6-4 fjerde ledd, § 12-10, § 13-5 annet ledd og § 13-6 annet til syvende ledd, samt § 6-1 siste ledd i forskriften her gjelder ikke for betalingsforetak.\n\n> Endret ved forskrift [15 feb 2019 nr. 147](forskrift/2019-02-15-147) (i kraft 1 april 2019).\n\n### § 2-1a. Krav til ansvarsforsikring for betalingsfullmektiger\n\nForsikringsforetaket der betalingsfullmektigen har tegnet ansvarsforsikring når skadelidte fremsetter krav om erstatning, er ansvarlig overfor skadelidte.\n\nForsikringen skal dekke betalingsfullmektigens ansvar som nevnt i direktiv (EU) [2015/2366](eu/32015l2366) artikkel 73, 89, 90 og 92, samt kostnader og utgifter forbundet med at betalingstjenestekunde eller kontotilbyder krever dekning for slike forhold. Forsikringen må omfatte virksomheten i alle landene foretaket driver i.\n\nSkadelidte kan kreve dekning direkte fra forsikringsforetaket uten først å ha rettet krav mot betalingsfullmektigen.\n\nForsikringsforetaket kan ikke gjøre gjeldende andre innsigelser overfor skadelidte enn de innsigelser betalingsfullmektig selv har i forholdet til skadelidte.\n\nOppsigelse av forsikringen eller bortfall av forsikringen på annen måte gis ikke virkning overfor skadelidte før en måned etter at Finanstilsynet har mottatt melding om bortfallet. Stilles ny forsikring før utløpet av denne perioden, blir bortfallet av forsikringen virksomt fra det tidspunktet ny forsikring er stilt.\n\nBetalingsfullmektigen skal uten ugrunnet opphold gi Finanstilsynet skriftlig melding om utbetalinger med grunnlag i ansvarsforsikringen.\n\n> Tilføyd ved forskrift [24 aug 2022 nr. 1478](forskrift/2022-08-24-1478) (i kraft 25 aug 2022).\n\n### § 2-2. Opplysning om endringer\n\nBetalingsforetak skal uten ugrunnet opphold melde fra til Finanstilsynet om endringer i de opplysninger som tidligere er mottatt fra virksomheten og som lå til grunn for vedtak om tillatelse.\n\n### § 2-3. Generelt om bruk av oppdragstakere og salgskanaler\n\nBetalingsforetaket skal påse at agenter, filialer og andre som handler på vegne av foretaket, informerer brukerne av betalingstjenestene at tilbyderen er agent, filial eller lignende for det norske betalingsforetaket.\n\n### § 2-4. Bruk av agenter\n\n[§ 4-5](forskrift/2016-12-09-1502/§4-5) gjelder tilsvarende for betalingsforetak som skal yte betalingstjenester gjennom en agent i Norge. Finanstilsynet skal innen to måneder etter mottak av melding som angitt i [§ 4-5](forskrift/2016-12-09-1502/§4-5) gi betalingsforetaket svar på om agenten kan drive virksomhet i Norge.\n\n> Endret ved forskrift [15 feb 2019 nr. 147](forskrift/2019-02-15-147) (i kraft 1 april 2019).\n\n### § 2-5. Begrenset tillatelse\n\nBetalingsforetak med begrenset tillatelse skal underrette Finanstilsynet dersom gjennomsnittet av de foregående 12 måneders samlede beløp for betalingstransaksjoner utført av virksomheten overstiger et beløp tilsvarende 5 mill. kroner per måned eller annet beløp fastsatt etter reglene i [finansforetaksloven § 2-10](lov/2015-04-10-17/§2-10) fjerde ledd bokstav c.\n\n[Finansforetaksloven § 8-16](lov/2015-04-10-17/§8-16), [§ 8-18](lov/2015-04-10-17/§8-18) til og med [§ 8-21](lov/2015-04-10-17/§8-21) og [§ 21-2](lov/2015-04-10-17/§21-2) til og med [§ 21-6](lov/2015-04-10-17/§21-6), samt [§ 14-2](forskrift/2016-12-09-1502/§14-2) i forskriften her gjelder ikke for betalingsforetak med begrenset tillatelse.\n\n> Endret ved forskrifter [15 feb 2019 nr. 147](forskrift/2019-02-15-147) (i kraft 1 april 2019), [9 des 2020 nr. 2664](forskrift/2020-12-09-2664).\n\n### § 2-6. Regnskap\n\nBetalingsforetaket skal hvert halvår rapportere regnskapsopplysninger til Finanstilsynet på den måten Finanstilsynet angir.\n\nBetalingsforetak som driver andre forretningsaktiviteter enn betalingstjenester skal fremstille regnskapet for betalingstjenestevirksomheten separat.\n\n### Del II. E-pengeforetak\n\n### § 2-7. Unntak for lovens bestemmelser for e-pengeforetak\n\n[Finansforetaksloven § 12-10](lov/2015-04-10-17/§12-10), [§ 13-5](lov/2015-04-10-17/§13-5) annet ledd og [§ 13-6](lov/2015-04-10-17/§13-6) annet til syvende ledd gjelder ikke for e-pengeforetak.\n\n### § 2-8. Bruk av agenter\n\n[§ 4-5](forskrift/2016-12-09-1502/§4-5) gjelder tilsvarende for e-pengeforetak som skal yte betalingstjenester gjennom en agent i Norge. Finanstilsynet skal innen to måneder etter mottak av melding som angitt i [§ 4-5](forskrift/2016-12-09-1502/§4-5) gi betalingsforetaket svar på om agenten kan drive virksomhet i Norge.\n\n> Endret ved forskrift [15 feb 2019 nr. 147](forskrift/2019-02-15-147) (i kraft 1 april 2019).\n\n### § 2-9. Unntak for e-pengeforetak med begrenset virksomhet\n\nDepartementet kan i enkeltvedtak unnta et e-pengeforetak fra enkelte eller samtlige bestemmelser gitt i eller i medhold av finansforetaksloven dersom det maksimalt kan lagres et beløp i norske kroner som tilsvarer 150 euro på det elektroniske medium og følgende betingelser er oppfylt:\n\n1. samlet gjeld knyttet til utestående elektroniske penger skal i gjennomsnitt ikke overstige et beløp i norske kroner som tilsvarer 5 millioner euro, og\n2. vilkårene i [finansforetaksloven § 3-5](lov/2015-04-10-17/§3-5) første ledd og [§ 8-17](lov/2015-04-10-17/§8-17) første ledd første punktum er oppfylt.\n\nForetaket skal hvert år framlegge årsberetning eller annen redegjørelse for sin virksomhet for Finanstilsynet. Redegjørelsen skal inneholde opplysninger om størrelsen av den samlede gjeld knyttet til elektroniske penger. Redegjørelsen skal være mottatt av Finanstilsynet senest 1. august det påfølgende år.\n\nEt e-pengeforetak som er gitt unntak etter første ledd, skal underrette Finanstilsynet om endringer som kan medføre at vilkårene for unntak ikke lenger vil oppfylles. Dersom vilkårene ikke lenger oppfylles, skal foretaket innen 30 dager søke om tillatelse i samsvar med [finansforetaksloven § 3-1](lov/2015-04-10-17/§3-1).\n\nEt e-pengeforetak som er gitt unntak etter første ledd, skal oppfylle krav som følger av forordning [(EU) 2023/1114](eu/32023r1114) om markeder for kryptoeiendeler del IV, ved utstedelse av e-pengetoken.\n\n> Endret ved forskrift [25 juni 2025 nr. 1311](forskrift/2025-06-25-1311) (i kraft 1 juli 2025).\n\n### § 2-10. Regnskap\n\nE-pengeforetak skal hvert halvår rapportere regnskapsopplysninger til Finanstilsynet på den måten Finanstilsynet angir.\n\nE-pengeforetak som også driver andre forretningsaktiviteter enn betalingstjenester og e-pengevirksomhet skal fremstille regnskapet for betalingstjenestevirksomheten/e-pengevirksomheten separat.\n\n### § 2-10a. Opplysning om endringer\n\nE-pengeforetak skal uten ugrunnet opphold melde fra til Finanstilsynet om endringer i de opplysninger som tidligere er mottatt fra virksomheten og som lå til grunn for vedtak om tillatelse.\n\n> Tilføyd ved forskrift [15 feb 2019 nr. 147](forskrift/2019-02-15-147) (i kraft 1 april 2019).\n\n### Del III. Forsikringsforetak\n\n### § 2-11. Forsikringsklasser i livsforsikring\n\nI livsforsikring gis det konsesjon for virksomhet i følgende forsikringsklasser:\n\n1. Alminnelig livsforsikring og tilleggsforsikring, som omfatter:\n\n   1. Kollektiv eller individuell kapitalforsikring med unntak for uføredekninger\n\n      - forsikring som kommer til utbetaling ved forsikredes død\n      - forsikring som kommer til utbetaling ved oppnåelse av fastsatt alder\n      - forsikring som kommer til utbetaling ved forsikredes død eller senest ved oppnåelse av fastsatt alder.\n   2. Kollektiv eller individuell livrente- og pensjonsforsikring med unntak for uføredekninger.\n   3. Forsikring mot uførhet uavhengig av årsak, herunder premie- og innskuddsfritaksforsikring.\n   4. Tilleggsforsikringer til forsikringer nevnt under bokstav a eller b til dekning av\n\n      - uførhet som følge av ulykke\n      - uførhet som følge av sykdom\n      - dødsfall som følge av ulykke.\n2. Ekteskaps- og fødselsforsikring, som omfatter:\n\n   1. Forsikring som forfaller til utbetaling ved inngåelse av ekteskap.\n   2. Forsikring som forfaller til utbetaling ved fødsel.\n3. Livsforsikring med investeringsvalg\n\n   Livsforsikring med investeringsvalg er forsikring hvor ytelsene er knyttet til verdien av spesifiserte eiendeler, som forsikringskunden velger sammensetningen av. Klassen omfatter:\n\n   1. Forsikringer nevnt i klasse I bokstav a og b.\n   2. Forsikringer nevnt i klasse II.\n   3. Forsikringer nevnt i klasse VI.\n\n   Klassen omfatter også forsikring nevnt i klasse I bokstav c, når forsikringen tegnes som tilleggsforsikring til forsikringer nevnt i klasse I bokstav a eller b.\n4. Langsiktig ulykkes- og sykeforsikring\n\n   Klassen omfatter ulykkesforsikring og sykeforsikring som gjelder for lengre tid enn tre år og som ikke kan sies opp av forsikringsselskapet eller som kan sies opp bare under bestemte forhold som angis i forsikringsavtalen.\n5. Forvaltning av midlene i pensjonsforetak og tilsvarende utenlandske pensjonsinnretninger.\n6. Kapitaliseringsprodukter\n\n   Klassen omfatter sparekontrakter med utgangspunkt i aktuarielle beregninger, som består av forpliktelser av fastsatt varighet og størrelse.\n\n### § 2-12. Forsikringsklasser i skadeforsikring\n\nI skadeforsikring gis det konsesjon for virksomhet i følgende forsikringsklasser:\n\n1. Ulykke (personforsikring)\n\n   - forsikring som utbetales som et fast beløp (sumforsikring)\n   - erstatning av økonomisk tap\n   - kombinasjon av disse og\n   - skade på passasjerer.\n2. Sykdom (personforsikring)\n\n   - sumforsikring\n   - erstatning av økonomisk tap og\n   - kombinasjon av disse.\n3. Landkjøretøy (bortsett fra jernbanekjøretøy)\n\n   Skade på, eller tap av, motordrevne landkjøretøy og ikke-motordrevne landkjøretøy.\n4. Jernbanekjøretøy.\n\n   Skade på eller tap av jernbanekjøretøy.\n5. Luftfartøy\n\n   Skade på, eller tap av luftfartøy.\n6. Skade på eller tap av havgående fartøy og fartøy på innsjø, elv eller kanal.\n7. Skade på eller tap av godstransport (medregnet varer, bagasje og alt annet gods).\n8. Brann- og naturskader\n\n   Skade på, eller tap av, eiendom og eiendeler (unntatt eiendom og eiendeler inkludert i klassene 3, 4, 5, 6 og 7) forårsaket av brann, eksplosjon, storm, naturkrefter, kjerne-energi og jordskred.\n9. Annen skade på eiendom og eiendeler.\n10. Ansvar forårsaket ved bruk av landkjøretøy (herunder førers ansvar).\n11. Ansvar forårsaket ved bruk av luftfartøy (herunder førers ansvar).\n12. Ansvar forårsaket ved bruk av havgående fartøy og fartøy på innsjø, elv eller kanal (herunder førers ansvar).\n13. Alminnelig ansvar\n\n    Annet ansvar enn nevnt under klassene 10, 11 og 12.\n14. Kreditt\n\n    Tap som følge av mislighold av forsikringstakers utestående fordringer (alminnelig insolvens, eksportkreditt, salg på avbetaling, hypotekforsikring, landbruksforsikring, restverdiforsikring mv).\n15. Kausjon\n\n    Tap som følge av forsikringstakers mislighold av økonomiske forpliktelser overfor tredjemann.\n16. Diverse økonomiske tap\n\n    - tap av inntekt\n    - tap av fortjeneste\n    - tap ved underslag\n    - indirekte handelstap\n    - andre økonomiske tap.\n17. Utgifter til rettshjelp.\n18. Assistanse til personer som kommer i vanskeligheter under reise eller under fravær fra bostedet eller sitt faste oppholdssted.\n\n### § 2-13. Grupper av forsikringsklasser i skadeforsikring\n\nKonsesjon kan gis for virksomhet i følgende grupper av forsikringsklasser:\n\n1. Ulykkes- og sykeforsikring (klasse 1 og 2)\n2. Motorvognforsikring (klasse 1 fjerde strekpunkt, 3, 7 og 10)\n3. Sjø- og transportforsikring (klasse 1 fjerde strekpunkt, 4, 6, 7 og 12)\n4. Luftfartsforsikring (klasse 1 fjerde strekpunkt, 5, 7 og 11)\n5. Brann- og tingskadeforsikring (klasse 8 og 9)\n6. Ansvarsforsikring (klasse 10, 11, 12 og 13)\n7. Kreditt- og kausjonsforsikring (klasse 14 og 15)\n8. All skadeforsikring (klasse 1-13 og 16-18).\n\n### § 2-14. Tilleggsrisikoer i skadeforsikring\n\nForsikringsforetak kan uten særskilt tillatelse dekke tilleggsrisikoer dersom de:\n\n1. er tilknyttet hovedrisikoen,\n2. angår det objekt som er dekket mot hovedrisikoen, og\n3. er dekket av den kontrakt som dekker hovedrisikoen.\n\nRisikoene som omfattes av [§ 2-10](forskrift/2016-12-09-1502/§2-10) klasse 14, 15 og 17, kan likevel ikke anses som tilleggsrisikoer til andre klasser.\n\n### § 2-15. Konsesjon for deler av en forsikringsklasse\n\nKonsesjon skal gis for hele klasser, med mindre konsesjonssøknaden er begrenset til deler av en klasse.\n\n### § 2-16. Skadeforsikring som kan overtas av livsforsikringsselskaper\n\nLivsforsikringsforetak kan gis tillatelse til å overta ulykke- og sykdomsforsikring.\n\n### Del IV. Opplysningsfullmektiger\n\n> Tilføyd ved forskrift [15 feb 2019 nr. 147](forskrift/2019-02-15-147) (i kraft 1 april 2019).\n\n### § 2-17. Opplysningsfullmektiger\n\n[Finansforetaksforskriften § 3-2](forskrift/2016-12-09-1502/§3-2) med unntak av første ledd bokstav d, [§ 4-3](forskrift/2016-12-09-1502/§4-3), [§ 4-5](forskrift/2016-12-09-1502/§4-5), [§ 5-4](forskrift/2016-12-09-1502/§5-4), [§ 5-8](forskrift/2016-12-09-1502/§5-8), [§ 7-4](forskrift/2016-12-09-1502/§7-4), [§ 13-4](forskrift/2016-12-09-1502/§13-4) og [§ 16-6](forskrift/2016-12-09-1502/§16-6) gjelder for opplysningsfullmektiger.\n\n[Lov 1. juni 2018 nr. 23](lov/2018-06-01-23) om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering gjelder ikke for opplysningsfullmektiger som kun har tillatelse til å tilby kontoinformasjonstjeneste som nevnt i [forskrift om betalingstjenester § 2](forskrift/2019-02-18-135/§2) åttende ledd, fastsatt med hjemmel i [finansavtaleloven § 9a](lov/1999-06-25-46/§9a).\n\n> Tilføyd ved forskrift [15 feb 2019 nr. 147](forskrift/2019-02-15-147) (i kraft 1 april 2019).\n\n### § 2-17a. Krav til ansvarsforsikring for opplysningsfullmektiger\n\nForsikringsforetaket der opplysningsfullmektigen har tegnet ansvarsforsikring når skadelidte fremsetter krav om erstatning, er ansvarlig overfor skadelidte.\n\nForsikringen skal dekke opplysningsfullmektigens ansvar ovenfor kontotilbyder eller betalingstjenestekunde som følge av ikke-autorisert eller misbrukt tilgang til eller bruk av kontoinformasjonsopplysninger, samt kostnader og utgifter forbundet med at betalingstjenestekunde eller kontotilbyder krever dekning for slike forhold. Forsikringen må omfatte virksomheten i alle landene foretaket opererer i.\n\nSkadelidte kan kreve dekning direkte fra forsikringsselskapet uten først å ha rettet krav mot opplysningsfullmektigen.\n\nForsikringsforetaket kan ikke gjøre gjeldende andre innsigelser overfor skadelidte enn de innsigelser opplysningsfullmektig selv har i forholdet til skadelidte.\n\nOppsigelse av forsikringen eller bortfall av forsikringen på annen måte gis ikke virkning overfor skadelidte før en måned etter at Finanstilsynet har mottatt melding om bortfallet. Stilles ny forsikring før utløpet av denne perioden, blir bortfallet av forsikringen virksomt fra det tidspunktet ny forsikring er stilt.\n\nOpplysningsfullmektigen skal uten ugrunnet opphold gi Finanstilsynet skriftlig melding om utbetalinger med grunnlag i ansvarsforsikringen.\n\n> Tilføyd ved forskrift [24 aug 2022 nr. 1478](forskrift/2022-08-24-1478) (i kraft 25 aug 2022).\n\n### Del V. Unntaksbestemmelser\n\n> Tilføyd ved forskrift [26 april 2019 nr. 539](forskrift/2019-04-26-539) (i kraft 1 juni 2019).\n\n### § 2-18. Unntak for utlån gjennom plattformer for lånebasert folkefinansiering\n\n(1) Som finansieringsvirksomhet regnes ikke å yte lån til forbrukere gjennom plattformer for lånebasert folkefinansiering dersom:\n\n1. plattformene drives av et finansmeglerforetak eller finansforetak, og\n2. långivers samlede utlån gjennom plattformene ikke overstiger 1 million kroner per år.\n\n(2) Unntaket i første ledd gjelder ikke ytelse av boliglån. Med boliglån menes lån som angitt i [lov 16. desember 2022 nr. 91 om låneformidling § 1-2](lov/2022-12-16-91/§1-2) bokstav a.\n\n> Tilføyd ved forskrift [26 april 2019 nr. 539](forskrift/2019-04-26-539) (i kraft 1 juni 2019), endret ved forskrifter [28 juni 2023 nr. 1155](forskrift/2023-06-28-1155) (i kraft 31 des 2023), [5 aug 2026 nr. 1610](forskrift/2026-08-05-1610).\n\n## Kapittel 3. Konsesjonsbehandling\n\n### § 3-1. Egnethet\n\nVed søknad om konsesjon skal bare leder for nøkkelfunksjoner godkjennes av departementet.\n\nFinansforetaket skal gi Finanstilsynet melding ved skifte av leder for nøkkelfunksjoner. Slik melding skal så vidt mulig gis på forhånd. [Finansforetaksloven § 8-9](lov/2015-04-10-17/§8-9) annet og tredje ledd gjelder ved slike meldinger.\n\nFinansforetak skal gi melding til Finanstilsynet når personer som nevnt i [finansforetaksloven § 3-1](lov/2015-04-10-17/§3-1) fjerde ledd er skiftet ut fordi de ikke lenger oppfyller egnethetskravene.\n\n### § 3-2. Tilleggskrav til søknad om tillatelse som betalingsforetak og e-pengeforetak\n\nSøknad om tillatelse til å drive virksomhet som betalingsforetak, e-pengeforetak eller opplysningsfullmektig skal i tillegg til kravene i [finansforetaksloven § 3-1](lov/2015-04-10-17/§3-1) også inneholde følgende dokumentasjon:\n\n1. En beskrivelse av foretakets rutiner for å overvåke, håndtere og følge opp sikkerhetshendelser og sikkerhetsrelaterte kundeklager, samt rutiner for rapportering av alvorlige operasjonelle hendelser og sikkerhetshendelser, jf. forordning [(EU) 2022/2554](eu/32022r2554) om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren kapittel III.\n2. Rutiner om lagring og overvåkning av sensitiv betalingsinformasjon, samt begrensninger i og oversikt over adgang til denne informasjonen.\n3. En beskrivelse av foretakets forretningsmessig kontinuitetsplan som identifiserer kritiske deler av virksomheten, og prosedyrer for å teste om planene er effektive og tilstrekkelige.\n4. Prinsipper og definisjoner som foretaket bruker i innsamlingen av statistiske opplysninger om drift, transaksjoner og svindel.\n5. Foretakets retningslinjer knyttet til sikkerhet, inkludert en detaljert risikovurdering av betalingstjenestevirksomheten og en beskrivelse av kontrollen med sikkerheten og tiltak for å beskytte brukerne av betalingstjenestene mot risikoene som er identifisert, inkludert svindel og ulovlig bruk av sensitive opplysninger og personopplysninger.\n6. En beskrivelse av foretakets kontroll med eventuelle agenter og filialer, jf. [finansforetaksforskriften § 13-4](forskrift/2016-12-09-1502/§13-4), samt en beskrivelse av foretakets utkontraktering og deltakelse i nasjonalt eller internasjonalt betalingssystem.\n\nDenne bestemmelsen gjelder ikke for søknad om begrenset tillatelse som betalingsforetak.\n\n> Tilføyd ved forskrift [15 feb 2019 nr. 147](forskrift/2019-02-15-147) (i kraft 1 april 2019, se endringen for overgangsregler), endret ved forskrift [20 aug 2026 nr. 1657](forskrift/2026-08-20-1657) (i kraft 1 sep 2026).\n\n### § 3-3. Gjennomføring av forordning\n\n[EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) forordning [(EU) 2019/410](eu/32019r0410) om supplerende regler til europaparlamentets- og rådsdirektiv [(EU) 2015/2366](eu/32015l2366) hva gjelder tekniske reguleringsstandarder som presiserer detaljene for og strukturen i opplysningene som skal meldes på området betalingstjenester av vedkommende myndigheter til Den europeiske banktilsynsmyndighet gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.\n\n[EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) forordning [(EU) 2019/411](eu/32019r0411) om supplerende regler til europaparlamentets- og rådsdirektiv [(EU) 2015/2366](eu/32015l2366) hva gjelder tekniske reguleringsstandarder som fastsetter tekniske krav til utvikling, drift og vedlikehold av det elektroniske sentrale registeret og om adgang til informasjon fra dette gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.\n\n> Tilføyd ved forskrift [19 april 2023 nr. 514](forskrift/2023-04-19-514) (i kraft 20 april 2023), endret ved forskrift [19 april 2023 nr. 516](forskrift/2023-04-19-516) (i kraft 20 april 2023).\n\n## Kapittel 4. Norske finansforetaks virksomhet i annen EØS-stat\n\n### § 4-1. Unntak for gjenforsikringsvirksomhet\n\n[Finansforetaksloven § 4-2](lov/2015-04-10-17/§4-2) og [§ 4-3](lov/2015-04-10-17/§4-3) gjelder ikke for gjenforsikring.\n\n### § 4-2. Pensjonsforetak\n\nReglene i [finansforetaksloven § 4-3](lov/2015-04-10-17/§4-3) gjelder for pensjonsforetak som vil forvalte en pensjonsordning som er underlagt lovgivningen i annen EØS-stat.\n\nMeldingen etter [finansforetaksloven § 4-3](lov/2015-04-10-17/§4-3) første ledd skal også angi navnet på arbeidsgiverforetaket, adressen til arbeidsgiverforetakets hovedkontor og de vesentlige kjennetegn ved den pensjonsordning som skal forvaltes for arbeidsgiverforetaket.\n\nFinanstilsynet skal senest innen tre måneder etter at meldingen fra pensjonsforetaket er mottatt, sende den til vertsstatens tilsynsmyndigheter. [Finansforetaksloven § 4-3](lov/2015-04-10-17/§4-3) annet ledd første punktum gjelder ikke.\n\nPensjonsforetaket kan starte forvaltningen av pensjonsordningen når foretaket har mottatt opplysninger om hvilke regler i vertsstaten som skal gjelde for virksomheten og senest seks uker etter at vertsstatsmyndigheten har mottatt meldingen fra Finanstilsynet.\n\n> Endret ved forskrift [22 juni 2022 nr. 1139](forskrift/2022-06-22-1139) (i kraft 1 jan 2023).\n\n### § 4-3. Melding om etablering av filial og grensekryssende virksomhet\n\nFinanstilsynet kan fastsette nærmere krav til format, innhold og språk som skal benyttes ved melding etter [finansforetaksloven § 4-2](lov/2015-04-10-17/§4-2) første ledd og [§ 4-3](lov/2015-04-10-17/§4-3) første ledd.\n\nEt forsikringsforetaks melding om etablering av filial skal inneholde opplysninger om navnet på filialens generalagent og hvilke fullmakter denne har.\n\nEt skadeforsikringsselskaps melding om filialetablering eller grensekryssende virksomhet som omfatter lovpliktig motorvognforsikring (klasse 10, ikke inkluderende transportøransvar), må vedlegges en erklæring som viser at foretaket er medlem i den nasjonale trafikkforsikringsforening og den nasjonale garantiordning i vertslandet, som dekker uforsikrede skadelidte. Melding om grensekryssende virksomhet må i tillegg inneholde navn og adresse på alle skaderepresentanter som foretaket har utpekt i vertsstaten henhold til vertslandets lovgivning.\n\nForetaket skal gi melding til Finanstilsynet og vertsstatens tilsynsmyndighet ved endringer av opplysninger som nevnt i tredje ledd.\n\nMelding etter [finansforetaksloven § 4-2](lov/2015-04-10-17/§4-2) fra betalingsforetak og e-pengeforetak skal i tillegg inneholde filialens rutiner for internkontroll, og filialens virksomhetsplan med budsjetter for hvert av de tre første driftsårene.\n\nMelding etter [finansforetaksloven § 4-2](lov/2015-04-10-17/§4-2) og [§ 4-3](lov/2015-04-10-17/§4-3) fra betalingsforetak og e-pengeforetak skal angi om foretaket planlegger å utkontraktere deler av virksomheten i vertsstaten.\n\nFinanstilsynet skal melde fra om filialen til vertsstatens tilsynsmyndigheter senest innen én måned etter at opplysningene nevnt i [finansforetaksloven § 4-2](lov/2015-04-10-17/§4-2) er mottatt. Meldingen til vertsstaten skal inneholde opplysningene i [finansforetaksloven § 4-2](lov/2015-04-10-17/§4-2) og femte ledd i forskriften her.\n\nFinanstilsynet skal senest innen tre måneder etter mottak av melding som angitt i [finansforetaksloven § 4-2](lov/2015-04-10-17/§4-2) og [§ 4-3](lov/2015-04-10-17/§4-3) informere vertsstaten og betalingsforetaket eller e-pengeforetaket om sin avgjørelse i saken. Dersom Finanstilsynet og myndigheten i vertsstaten ikke har samme oppfatning, skal underretningen inneholde begrunnelsen for beslutningen. Finanstilsynet skal nekte å registrere filialen, eller annullere registreringen dersom denne allerede har skjedd, dersom foretakets bruk av filialen ikke er forsvarlig. Finanstilsynet skal ved vurderingen ta hensyn til informasjon fra vertsstaten.\n\nEt betalingsforetaks eller e-pengeforetaks virksomhet i en vertsstat gjennom filial kan starte når filialen er registrert i Finanstilsynets register. Etter at filialen er registrert i Finanstilsynets register, skal betalingsforetak og e-pengeforetak angi tidspunktet for oppstart av virksomhet gjennom filialen til Finanstilsynet. Finanstilsynet skal melde fra til vertsstaten.\n\nEt betalingsforetaks eller e-pengeforetaks grensekryssende virksomhet kan starte når Finanstilsynet har bekreftet overfor foretaket at det kan starte slik virksomhet.\n\n> Endret ved forskrift [15 feb 2019 nr. 147](forskrift/2019-02-15-147) (i kraft 1 april 2019).\n\n### § 4-4. E-pengeforetaks og betalingsforetaks virksomhet i annen EØS-stat\n\n[Finansforetaksloven kapittel 4](lov/2015-04-10-17/kap4) og [5](lov/2015-04-10-17/kap5) gjelder ikke e-pengeforetak som departementet etter [finansforetaksloven § 2-4](lov/2015-04-10-17/§2-4) fjerde ledd har unntatt fra enkelte eller samtlige bestemmelser i loven eller betalingsforetak med begrenset tillatelse etter [finansforetaksloven § 2-10](lov/2015-04-10-17/§2-10) tredje ledd.\n\nFinanstilsynet skal oversende melding etter [finansforetaksloven §§ 4-2](lov/2015-04-10-17/§4-2) til vertsstatens tilsynsmyndigheter senest én måned etter at melding er mottatt fra betalingsforetaket eller e-pengeforetaket.\n\n### § 4-5. Ytelse av betalingstjenester gjennom agent\n\nBetalingsforetak eller e-pengeforetak som skal yte betalingstjenester i en annen EØS-stat gjennom agent skal melde fra til Finanstilsynet.\n\nMeldingen skal inneholde følgende opplysninger:\n\n1. Agentens navn, adresse og organisasjonsnummer\n2. En beskrivelse av internkontrollordningene som agenten vil benytte for å overholde pliktene etter hvitvaskingsloven\n3. Opplysninger om personer i foretakets ledelse og personer med ansvar for håndteringen av agenten, samt dokumentasjon på at disse er egnede\n4. Hvilken stat betalingstjenestene skal tilbys i\n5. Hvilke tjenester agenten skal tilby\n6. Opplysninger om de ansvarlige personer hos agenten\n7. Om foretaket planlegger å utkontraktere deler av virksomheten i vertsstaten.\n\nFinanstilsynet skal melde fra om agenten til vertsstatens tilsynsmyndigheter senest innen én måned etter at opplysningene nevnt i annet ledd er mottatt. Meldingen til vertsstaten skal inneholde opplysningene i annet ledd.\n\nFinanstilsynet skal innen tre måneder etter mottak av melding etter annet ledd i bestemmelsen her informere vertsstaten og betalingsforetaket eller e-pengeforetaket om sin avgjørelse i saken. Dersom Finanstilsynet og myndigheten i vertsstaten ikke har samme oppfatning, skal underretningen inneholde begrunnelsen for beslutningen. Finanstilsynet skal nekte å registrere agenten, eller annullere registreringen dersom denne allerede har skjedd, dersom foretakets bruk av agenten ikke er forsvarlig. Finanstilsynet skal ved vurderingen ta hensyn til informasjon fra vertsstaten.\n\nEt betalingsforetaks eller e-pengeforetaks virksomhet i et vertsland gjennom agent kan starte opp når agenten er registrert i Finanstilsynets register. Etter at agenten er registrert i Finanstilsynets register, skal betalingsforetak og e-pengeforetak angi tidspunktet for oppstart av virksomhet gjennom agent til Finanstilsynet. Finanstilsynet skal melde fra til vertsstaten.\n\nBetalingsforetak og e-pengeforetak skal melde fra til Finanstilsynet dersom foretaket ikke lenger skal drive virksomhet gjennom en tidligere registrert agent.\n\n> Endret ved forskrift [15 feb 2019 nr. 147](forskrift/2019-02-15-147) (i kraft 1 april 2019).\n\n### § 4-6. E-pengeforetaks bruk av agenter og distributører\n\nE-pengeforetak kan ikke utstede e-penger gjennom agent. Agent for e-pengeforetak kan yte betalingstjenester på vegne av foretaket, jf. [§ 4-5](forskrift/2016-12-09-1502/§4-5).\n\nDistribusjon og innløsning av elektroniske penger kan skje gjennom fysiske eller juridiske personer som handler på vegne av foretaket (distributører). E-pengeforetak som ønsker å benytte distributører i andre EØS-land, skal melde fra i henhold til [§ 4-5](forskrift/2016-12-09-1502/§4-5).\n\n> Tilføyd ved forskrift [15 feb 2019 nr. 147](forskrift/2019-02-15-147) (i kraft 1 april 2019).\n\n### § 4-7. Gjennomføring av forordning\n\n[EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) delegert kommisjonsforordning [(EU) 2025/212](eu/32025r0212) om retting av delegert kommisjonsforordning [(EU) 2017/2055](eu/32017r2055) om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv [(EU) 2015/2366](eu/32015l2366) med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for samarbeid og utveksling av opplysninger mellom vedkommende myndigheter i forbindelse med betalingsinstitusjoners utøvelse av etableringsretten og adgangen til å yte tjenester gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av [vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9), protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.\n\n[EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) forordning [(EU) 2021/1722](eu/32021r1722) om supplerende regler til europaparlamentets- og rådsdirektiv [(EU) 2015/2366](eu/32015l2366) hva gjelder tekniske reguleringsstandarder som presiserer rammene for samarbeid og for utveksling av opplysninger mellom kompetente myndigheter i hjemland og i vertsland i forbindelse med tilsyn med betalings- og e-pengeforetak, som tilbyr betalingstjenester på tvers av grensene gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av [vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9), protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.\n\n[EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) forordning [(EU) 2017/2055](eu/32017r2055) om supplerende regler til europaparlamentets- og rådsdirektiv [(EU) 2015/2366](eu/32015l2366) hva gjelder tekniske reguleringsstandarder som presiserer rammene for samarbeid og utveksling av opplysninger mellom kompetente myndigheter i forbindelse med betalingstjenestetilbyderes utøving av etableringsretten og retten til tjenesteyting gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av [vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9), protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig\n\n> Tilføyd ved forskrift [5 aug 2022 nr. 1406](forskrift/2022-08-05-1406), endret ved forskrifter [19 april 2023 nr. 515](forskrift/2023-04-19-515) (i kraft 20 april 2023), [16 jan 2026 nr. 53](forskrift/2026-01-16-53).\n\n## Kapittel 5. Utenlandske foretaks virksomhet her i riket\n\n### § 5-1. Gjenforsikringsvirksomhet\n\nUtenlandske forsikringsforetak kan drive gjenforsikringsvirksomhet her i riket grensekryssende eller gjennom filial uten å sende melding som nevnt i [finansforetaksloven § 5-2](lov/2015-04-10-17/§5-2) og [§ 5-5](lov/2015-04-10-17/§5-5).\n\n### § 5-2. Unntak fra plikt til å opplyse om garantiordning\n\n[Finansforetakslovens § 5-2](lov/2015-04-10-17/§5-2) første ledd bokstav g, og [§ 5-5](lov/2015-04-10-17/§5-5) første ledd tredje punktum gjelder ikke for forsikringsforetak.\n\n### § 5-3. Lovens anvendelse på Lloyd's\n\n[Finansforetaksloven § 5-2](lov/2015-04-10-17/§5-2) til [§ 5-9](lov/2015-04-10-17/§5-9) gjelder også virksomheten til sammenslutningen av forsikringsgivere benevnt Lloyd's.\n\n### § 5-4. Språk\n\nFinanstilsynet kan kreve at en melding om filialetablering eller grenseoverskridende virksomhet gis på norsk.\n\n### § 5-5. Forbud mot urimelige premier\n\nForbud etter [forsikringsvirksomhetsloven § 3-6](lov/2005-06-10-44/§3-6) tredje ledd, jf. [finansforetaksloven § 5-4](lov/2015-04-10-17/§5-4) annet ledd, kan bare gis der Finanstilsynet finner at premier eller forsikringsvilkår er urimelige.\n\n### § 5-6. Krav til generalagent\n\nFilial av EØS-forsikringsforetak her i riket skal ha en generalagent. Generalagenten skal være myndig og bosatt i en stat i EØS. Generalagenten skal ha vide nok fullmakter til å forplikte forsikringsforetaket overfor tredjemann og representere foretaket overfor myndighetene og domstolene i vertsstaten. Har foretaket en juridisk person som generalagent, skal denne (som sin representant) utpeke en fysisk person som oppfyller vilkårene for selv å være generalagent.\n\nEn generalagent for Lloyd's skal ha vide nok fullmakter til å kunne møte i retten som saksøkt og til å kunne forplikte de aktuelle Lloyd's-assurandører. Fullmakten må utformes slik at en eventuell tvist med Lloyd's som følge av forsikringsvirksomheten ikke medfører større vanskeligheter for forsikrede enn dersom tvisten gjelder forsikringsforetak.\n\n### § 5-7. Pensjonsforetak med hovedsete i en annen EØS-stat\n\nReglene i [finansforetaksloven § 5-5](lov/2015-04-10-17/§5-5) og bestemmelsene i denne paragrafen gjelder for pensjonsforetak med hovedsete i en annen EØS-stat som vil forvalte en pensjonsordning som er underlagt norsk pensjonslovgivning.\n\nPensjonsforetak som nevnt i første ledd kan starte forvaltningen av pensjonsordningen når foretaket har mottatt opplysninger om hvilke regler som skal gjelde for virksomheten i Norge og senest seks uker etter at Finanstilsynet har mottatt meldingen fra tilsynsmyndighetene i pensjonsforetakets hjemstat. [Finansforetaksloven § 5-5](lov/2015-04-10-17/§5-5) første ledd annet, tredje og fjerde punktum gjelder ikke.\n\n> Endret ved forskrift [22 juni 2022 nr. 1139](forskrift/2022-06-22-1139) (i kraft 1 jan 2023).\n\n### § 5-8. Filial, agent og grensekryssende virksomhet for e-pengeforetak og betalingsforetak\n\nMelding om filialer av betalingsforetak og e-pengeforetak skal inneholde opplysningene i [finansforetaksloven § 5-2](lov/2015-04-10-17/§5-2) første ledd med unntak av bokstav f. Det kreves ikke bekreftelse fra hjemstaten på at personer som nevnt i [§ 5-2](forskrift/2016-12-09-1502/§5-2) første ledd bokstav d og e oppfyller egnethetskravene. Melding skal inneholde filialens rutiner for internkontroll og filialens virksomhetsplan med budsjetter for hvert av de tre første driftsårene. Meldingen skal også angi om foretaket planlegger å utkontraktere deler av virksomheten i Norge.\n\nFinanstilsynet skal svare hjemstaten innen én måned etter mottak av melding. Filialen kan starte sin virksomhet i Norge når den er registrert i hjemstatens nasjonale register.\n\nMelding om betalingsforetak eller e-pengeforetak som skal drive grensekryssende virksomhet skal inneholde opplysninger som nevnt i [§ 5-2](forskrift/2016-12-09-1502/§5-2) første ledd bokstav b og h, jf. [§ 5-5](forskrift/2016-12-09-1502/§5-5) første ledd tredje punktum. Den grensekryssende virksomheten kan starte når hjemstatens tilsynsmyndigheter har bekreftet overfor foretaket at slik virksomhet kan startes. Meldingen skal også angi om foretaket planlegger å utkontraktere deler av virksomheten i Norge.\n\nMelding om agent for betalingsforetak eller e-pengeforetak skal inneholde informasjon som angitt i [finansforetaksforskriften § 4-5](forskrift/2016-12-09-1502/§4-5). Internkontrollordning som angitt i [§ 4-5](forskrift/2016-12-09-1502/§4-5) annet ledd bokstav b skal oppdateres fortløpende, og det skal uten ugrunnet opphold gis melding til Finanstilsynet ved vesentlige endringer. Dersom Finanstilsynet har innvendinger mot foretakets bruk av agenten, kan Finanstilsynet melde fra til hjemstaten om dette. Agenten kan starte opp virksomhet når den er registrert i hjemstatens nasjonale register.\n\n> Endret ved forskrift [15 feb 2019 nr. 147](forskrift/2019-02-15-147) (i kraft 1 april 2019).\n\n### § 5-9. Gjennomføring av forordning\n\n[EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) forordning [(EU) 2020/1423](eu/32020r1423) om supplerende regler til europaparlamentets- og rådsdirektiv [(EU) 2015/2366](eu/32015l2366) hva gjelder tekniske reguleringsstandarder som presiserer kriteriene for å utpeke sentrale kontaktpunkter på området betalingstjenester og om funksjonene til disse sentrale kontaktpunktene gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.\n\nFørste ledd er ikke til hinder for at Finanstilsynet kan kreve at det utpekes sentralt kontaktpunkt etter [hvitvaskingsforskriften § 7-2](forskrift/2018-09-14-1324/§7-2).\n\n> Tilføyd ved forskrift [27 april 2023 nr. 626](forskrift/2023-04-27-626) (i kraft 28 april 2023).\n\n## Kapittel 6. Kontroll med eiere av kvalifiserte eierandeler i finansforetak\n\n### § 6-1. Melding om erverv av eierandel i finansforetak\n\nMelding om erverv av kvalifisert eierandel skal inneholde følgende opplysninger:\n\n1. Erververens fulle navn, adresse og organisasjons-, D- eller fødselsnummer. Utenlandske statsborgere som ikke har norsk fødselsnummer eller D-nummer, skal opplyse fødselsdato og nasjonalitet. Utenlandske foretak skal opplyse om hovedkontorets hjemstat\n2. Finansforetakets navn, adresse og organisasjonsnummer, samt erververens vurdering av finansforetakets økonomiske stilling og virksomhet\n3. Erververens samlede eierandel i finansforetaket\n4. Størrelsen på den eierandel det tas sikte på å erverve\n5. Erververens næringsvirksomhet og tilgjengelige økonomiske ressurser\n6. Erververens eierinteresser i andre finansforetak\n7. Andre innehavere av eierandel i finansforetaket som erververen skal konsolideres med\n8. Formål med ervervet. Medfører ervervet at finansforetaket blir erververens datterforetak, skal det gis opplysninger om organiseringen og virksomheten i det konsern foretaket vil inngå i\n9. Om erververen i løpet av de siste ti år har vært begjært konkurs eller underlagt konkurs- eller gjeldsbehandling i Norge eller i utlandet\n10. Om erververen i løpet av de siste ti år har vært dømt for et straffbart forhold, herunder ilagt bot eller inndragning for et straffbart forhold, i Norge eller i utlandet\n11. Om erververen er tiltalt eller siktet for et straffbart forhold i Norge eller utlandet\n12. Om erververen i løpet av de siste ti år har vært skjønnsliknet eller ilagt tilleggsskatt eller tilsvarende i Norge eller utlandet\n13. Om erververen i løpet av de siste ti år har blitt ilagt gebyr eller løpende mulkt i henhold til finanstilsynsloven, børsloven, regnskapsloven eller verdipapirlovgivningen eller tilsvarende lover i utlandet\n14. Om erververen i løpet av de siste ti år har hatt styreverv eller kvalifisert eierandel i eller vært daglig leder for foretak som i samme periode har vært involvert i forhold som nevnt i [punkt 9](forskrift/2016-12-09-1502/kap9), [10](forskrift/2016-12-09-1502/kap10), [11](forskrift/2016-12-09-1502/kap11), [12](forskrift/2016-12-09-1502/kap12) eller [13](forskrift/2016-12-09-1502/kap13)\n15. Om erververen tidligere har vært vurdert som innehaver av kvalifisert eierandel i finansforetak i Norge eller utlandet\n16. Andre forhold som erververen antar kan ha betydning for vurderingen av om det skal gis tillatelse til gjennomføringen av ervervet.\n\nDersom erververen er et foretak, skal det i tillegg gis opplysninger som nevnt i første ledd nr. 1, 3, 5, 6, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15 og 16 om personer i foretakets styre, daglig ledelse og om eiere med en kvalifisert eierandel i foretaket. Dersom noen av disse eierne er en juridisk person, kan Finanstilsynet kreve å få oppgitt tilsvarende opplysninger om personer i dette foretakets styre, daglig ledelse og eiere med kvalifisert eierandel i dette foretaket og dets eventuelle morselskap.\n\nFinanstilsynet skal omgående skriftlig bekrefte at melding om erverv av kvalifisert eierandel er mottatt.\n\nI saker som skal avgjøres av Finansdepartementet, skal Finanstilsynet ha avgitt sin tilrådning innen førti arbeidsdager etter at Finanstilsynet har bekreftet å ha mottatt melding som nevnt i første ledd, med mindre annet bestemmes av departementet.\n\n### § 6-2. Erverver fra annen stat i Det europeisk økonomiske samarbeidsområde\n\nDersom erververen er en bank, et kredittforetak, forsikringsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond eller forvalter av alternative investeringsfond med tillatelse i en annen EØS-stat, skal Finanstilsynet konsultere myndighetene i foretakets hjemstat. Det samme gjelder dersom erververen er morselskap for slikt foretak med tillatelse i en annen EØS-stat eller en fysisk eller juridisk person som kontrollerer et foretak med tillatelse i en annen EØS-stat.\n\n### § 6-3. Avhendelse av kvalifiserte eierandeler\n\nI melding om avhendelse av kvalifisert eierandel på annen måte enn over børs, skal avhender oppgi erververs navn, adresse og organisasjons- eller fødselsnummer.\n\n### § 6-4. Meldeplikt for finansforetak om nye eiere mv.\n\nFinansforetak skal snarest gi Finanstilsynet melding om erverv som innebærer at noen er blitt eier av kvalifiserte eierandeler i finansforetak. Det samme gjelder erverv som innebærer at en eierandel vil utgjøre eller overstige prosentgrensene angitt i [finansforetaksloven § 6-1](lov/2015-04-10-17/§6-1) første ledd. Slik meldeplikt gjelder også ved avhendelse av kvalifiserte eierandeler eller avhendelse som innebærer at prosentgrensene angitt i [finansforetaksloven § 6-1](lov/2015-04-10-17/§6-1) første ledd nås eller passeres.\n\nFinansforetak som har aksjer eller egenkapitalbevis notert på et regulert marked skal senest én måned etter avholdt ordinær generalforsamling hvert år oversende Finanstilsynet oversikt over eiere av kvalifiserte eierandeler i foretaket. For finanskonsern kan morselskapet rapportere samlet for alle finansforetakene i konsernet.\n\nOversikten etter første og andre ledd skal inneholde eiernes navn, adresse og organisasjons- eller fødselsnummer. Eierandelens størrelse skal framgå av oversikten.\n\n> Endret ved forskrift [19 des 2019 nr. 2111](forskrift/2019-12-19-2111) (i kraft 31 des 2019).\n\n### § 6-5. Meldeplikt for foretak som eier kvalifiserte eierandeler i finansforetak\n\nForetak som eier kvalifiserte eierandeler i et finansforetak, skal snarest gi Finanstilsynet melding om endringer i foretakets styre eller daglig ledelse og om nye eiere av kvalifiserte eierandeler i foretaket som foretaket kjenner. Endringen skal inneholde de aktuelle personenes fulle navn, adresse og organisasjons- eller fødselsnummer.\n\n## Kapittel 7. Etablering av finansforetak\n\n### § 7-1. Unntak fra krav om godkjennelse av vedtekter\n\nVedtektsendringer i finansforetak og finansstiftelser kan gjennomføres uten særskilt godkjennelse, med mindre denne forskriften stiller krav om godkjennelse.\n\n### § 7-2. Krav om godkjennelse av vedtektsendringer\n\nKrav om godkjennelse av vedtektsendringer etter [finansforetaksloven § 7-10](lov/2015-04-10-17/§7-10) første ledd gjelder vedtektsbestemmelser om:\n\n1. foretakets formål og den virksomheten foretaket skal drive,\n2. at ikke alle aksjer skal gi lik rett i foretaket,\n3. forbud mot pantsettelse av aksjer,\n4. overføring av generalforsamlingens rett til å velge styre til andre,\n5. at inntil halvdelen av styret velges av andre enn generalforsamlingen,\n6. strengere krav til flertallsbeslutninger i styret enn alminnelig flertall,\n7. bestemmelser om anvendelse av overskudd og av formuen ved oppløsning, dersom foretaket ved sin virksomhet ikke skal ha til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte.\n\nFor finansforetak som ikke organiseres som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, gjelder kravet om godkjennelse av vedtektsendringer også vedtektsbestemmelser om:\n\n1. foretaket skal ha adgang til å utstede omsettelige egenkapitalbevis,\n2. hvordan overskudd skal anvendes og underskudd skal dekkes, samt regler for fastsettelse av utbytte dersom foretaket skal kunne gi utbytte på kapitalen i grunnfondet,\n3. hvordan foretaket skal avvikles og foretakets kapital disponeres ved avvikling,\n4. bestemmelser som begrenser retten til å overdra eller pantsette egenkapitalbevis,\n5. at underskudd i gjensidige livsforsikringsforetak eller kredittforeninger ikke skal utliknes på medlemmene,\n6. regler for medlemskap i kredittforening, og i tilfelle regler om medlemsinnskudd, medlemmenes ansvar for foretakets forpliktelser og deres ansvar innbyrdes,\n7. størrelsen på eventuelle andelsinnskudd i samvirkeforetak, om de skal forrentes, og om de skal tilbakebetales ved utmeldelse,\n8. om det skal betales medlemskontingent.\n\nFor gjensidige forsikringsforetak gjelder kravet om godkjennelse av vedtektsendringer også vedtektsbestemmelser om:\n\n1. det antall forsikringer og den samlede forsikringssum som skal være tegnet for at foretaket skal kunne starte virksomhet,\n2. reglene for medlemskap og medlemmenes innbyrdes ansvar for foretakets forpliktelser,\n3. medlemmenes forpliktelser til å innbetale medlemsinnskudd og fremtidige innbetalinger til grunnfondskapitalen.\n\n### § 7-3. Krav om godkjennelse av vedtektsendringer for finansstiftelser\n\nKrav om godkjennelse av vedtektsendringer etter [finansforetaksloven § 12-20](lov/2015-04-10-17/§12-20) annet ledd gjelder vedtektsbestemmelser om:\n\n1. stiftelsens formål og den virksomhet stiftelsen skal drive,\n2. stiftelsens grunnfondskapital og hvordan stiftelsens midler skal plasseres,\n3. hvordan stiftelsen skal avvikles og stiftelsens formue skal disponeres ved avvikling.\n\n### § 7-4. Organisasjonsform og registrering av betalingsforetak, e-pengeforetak og opplysningsfullmektiger\n\nBetalingsforetak og e-pengeforetak skal stiftes og organiseres som allmennaksjeselskap eller aksjeselskap. Opplysningsfullmektiger kan i tillegg organiseres som enkeltpersonforetak.\n\nBetalingsforetak med tillatelse etter [finansforetaksloven § 2-10](lov/2015-04-10-17/§2-10) første ledd og fjerde ledd, deres agenter og filialer skal registreres i et offentlig register. Tilsvarende gjelder e-pengeforetak og opplysningsfullmektiger.\n\n> Endret ved forskrifter [15 feb 2019 nr. 147](forskrift/2019-02-15-147) (i kraft 1 april 2019), [15 des 2021 nr. 3607](forskrift/2021-12-15-3607) (i kraft 1 jan 2022).\n\n## Kapittel 8. Generalforsamling, styrings- og kontrollorganer mv.\n\n### § 8-1. Sammensetning av generalforsamling mv.\n\nI sparebank som ikke har utstedt eierandelskapital skal minst halvparten av medlemmene og varamedlemmene i generalforsamlingen velges av og blant innskyterne i banken. I sparebanker som har utstedt eierandelskapital skal minst en firedel av medlemmene og varamedlemmene i generalforsamlingen velges av og blant innskyterne i banken. Tilsvarende gjelder for sparebankstiftelser.\n\nInnskytere som har og i de siste seks måneder har hatt et innskudd i banken på minst 2 500 kroner, er valgbare og har stemmerett.\n\nI sparebanker skal en firedel av medlemmene og varamedlemmene til generalforsamlingen velges av og blant de ansatte i banken. Er antall medlemmer av generalforsamlingen ikke delelig med fire, skal minst en firedel av medlemmene og av varamedlemmene velges av de ansatte. Dette må dog ikke føre til at mer enn en firedel av de ansatte i banken blir medlemmer av generalforsamlingen.\n\n### § 8-2. Valg til generalforsamling mv.\n\nValg skal avholdes innen utgangen av april.\n\nGeneralforsamlingens medlemmer og varamedlemmer velges for fire år. Av de medlemmer som er valgt ved første valg, går minst en firedel ut etter loddtrekning ved hvert av de tre neste valg og deretter ved påfølgende valg de som har gjort tjeneste lengst.\n\nLeder av foretakets øverste myndighet fastsetter tid og sted for valget. I foretak hvor det ikke er utpekt en leder av generalforsamlingen skal vedtektene inneholde bestemmelser om hvordan tid og sted for valget skal fastsettes. Informasjon om valget skal sendes ut senest 14 dager før valget gjennomføres og skal inneholde opplysninger om:\n\n- bestemmelser om stemmerett\n- hvilke tidsrom valget gjelder for og hvem som er på valg\n\nhvor valgkomiteens forslag er lagt frem til gjennomsyn.\n\n### § 8-3. Unntak fra krav om internrevisjon\n\n[Finansforetaksloven § 8-16](lov/2015-04-10-17/§8-16) gjelder ikke finansforetak som i mer enn 12 måneder har hatt en samlet forvaltningskapital lavere enn 10 milliarder kroner eller inngår i finanskonsern med samlet forvaltningskapital lavere enn 10 milliarder kroner. Første punktum gjelder ikke forsikringsforetak og pensjonsforetak.\n\nI foretak som ikke har internrevisjon, skal revisor gi en årlig bekreftelse til styret om risikostyringen og internkontrollen.\n\n> Endret ved forskrift [22 juni 2022 nr. 1139](forskrift/2022-06-22-1139) (i kraft 1 jan 2023).\n\n### § 8-4. Unntak fra adgang til å vedtektsfeste at det samlede styret i foretaket skal fungere som foretakets revisjonsutvalg\n\nFinansforetak som i mer enn 12 måneder har hatt en samlet forvaltningskapital høyere enn 20 milliarder kroner, kan ikke fastsette i vedtektene at det samlede styret i foretaket skal fungere som foretakets revisjonsutvalg, med mindre unntakene i [finansforetaksloven § 8-18](lov/2015-04-10-17/§8-18) annet ledd kommer til anvendelse.\n\n### § 8-5. Valgkomité\n\nFinansforetak som i mer enn 12 måneder har hatt en samlet forvaltningskapital høyere enn 20 milliarder kroner, skal ha en valgkomité, jf. [finansforetaksloven § 8-4](lov/2015-04-10-17/§8-4) annet ledd.\n\nFørste ledd gjelder ikke finansforetak som er datterforetak i finanskonsern.\n\n> Endret ved forskrift [16 des 2016 nr. 1662](forskrift/2016-12-16-1662) (i kraft 1 jan 2017).\n\n### § 8-6. Beslutning om utbytte i finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap\n\n[Allmennaksjeloven § 8-2](lov/1997-06-13-45/§8-2) annet ledd gjelder tilsvarende for finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.\n\n> Tilføyd ved forskrift [24 feb 2021 nr. 539](forskrift/2021-02-24-539) (i kraft 1 mars 2021).\n\n## Kapittel 9. Tillitsvalgte og ansatte\n\n### § 9-1. Forbud mot gjensidig representasjon\n\nDersom det i henhold til et finansforetaks vedtekter skal være utpekt en leder av generalforsamlingen, skal [finansforetaksloven § 9-1](lov/2015-04-10-17/§9-1) første ledd gjelde tilsvarende for lederen. Det samme gjelder for eventuell nestleder i generalforsamlingen.\n\n### § 9-2. Krav til ledelsen av foretaket\n\nStyremedlemmer, daglig leder og andre som deltar i ledelsen i finansforetak skal sette av tilstrekkelig tid til å utføre sine oppgaver i finansforetaket. Ved vurderingen av hvor mange verv og stillinger en person kan ha i tillegg til vervet eller stillingen i finansforetaket, skal det tas hensyn til individuelle forhold og finansforetakets virksomhet.\n\nStyremedlemmer i finansforetak som i mer enn 12 måneder har hatt en samlet forvaltningskapital høyere enn 200 milliarder kroner beregnet etter reglene i [CRR/CRD IV-forskriften § 30](forskrift/2014-08-22-1097/§30) fjerde ledd, eller i finansforetak som har tillatelse til å benytte IRB-metode, kan ikke inneha flere styreverv enn én av følgende kombinasjoner\n\n1. lederstilling i et annet foretak og to verv som styremedlem eller varamedlem\n2. fire verv som styremedlem eller varamedlem.\n\nVed beregning av verv etter annet ledd, skal verv i flere foretak innen samme finansielle gruppe regnes som ett verv. Verv i organisasjoner som ikke hovedsakelig driver kommersiell virksomhet skal ikke medregnes.\n\nFinanstilsynet kan ved enkeltvedtak tillate at styremedlemmer kan inneha inntil et ekstra verv som styremedlem.\n\nForetakets styre skal inneha tilstrekkelig kunnskap og erfaring til å kunne forstå foretakets virksomhet, herunder risikofaktorer forbundet med virksomheten. Styremedlemmer skal kunne vurdere, utfordre og føre tilsyn med de beslutningene som treffes av foretakets daglige ledelse.\n\n> Endret ved forskrifter [5 mai 2017 nr. 544](forskrift/2017-05-05-544), [19 des 2019 nr. 2111](forskrift/2019-12-19-2111) (i kraft 31 des 2019), [31 mai 2022 nr. 1009](forskrift/2022-05-31-1009) (i kraft 1 juni 2022, se endringsforskriften III for overgangsbestemmelse).\n\n## Kapittel 10. Egenkapital\n\n### § 10-1. Fordelingsnøkkel ved forhøyelse av eierandelskapital\n\nVed nytegning av egenkapitalbevis i finansforetak som har utstedt egenkapitalbevis fra før, skal positiv differanse mellom bokført verdi per egenkapitalbevis og pålydende verdi overføres til overkursfondet. Positiv differanse mellom tegningskurs og bokført verdi per egenkapitalbevis skal fordeles mellom overkursfondet og kompensasjonsfondet etter forholdet mellom bokført eierandelskapital etter nytegningen og bokført grunnfondskapital. Ved beregningen av eierbrøken skal overkursfondet legges til eierandelskapitalen og kompensasjonsfondet legges til grunnfondskapitalen.\n\nFinanstilsynet kan ved forskrift eller enkeltvedtak gi nærmere bestemmelser om fordelingen av egenkapitaleffekten i forbindelse med anvendelse av nye regnskapsregler, herunder regler om fordeling av det korrigerte årsoverskuddet i etterfølgende år i tilfeller hvor engangseffekten ikke fordeles i henhold til eierbrøken.\n\nTil grunn for beregningen av bokført verdi per egenkapitalbevis skal siste reviderte årsregnskap legges til grunn. Siste tilgjengelige delårsregnskap kan legges til grunn dersom det er revisorbekreftet i samsvar med revisjonskravet for medregning av perioderesultat etter [forskrift 1. juni 1990 nr. 435](forskrift/1990-06-01-435) om beregning av ansvarlig kapital for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, pensjonsforetak, oppgjørssentraler og verdipapirforetak (beregningsforskriften).\n\nI foretak som er pliktige å føre konsernregnskap, kan bokført verdi per egenkapitalbevis beregnes ut fra siste reviderte konsernregnskap.\n\nEierandelskapitalens andel av økningen i annen egenkapital som skyldes inntektsføring i konsernregnskapet av resultatandeler i datterforetak, kan regnes med i grunnlaget for bokført verdi per egenkapitalbevis. Tilsvarende kan eierandelskapitalens andel av annen egenkapital som tilsvarer positiv differanse mellom balanseført verdi og anskaffelseskost for investeringer i tilknyttede foretak og felles kontrollert virksomhet medregnes. Andel av annen innskutt egenkapital som skyldes gevinst ved foretakets salg av egne egenkapitalbevis, kan regnes med i grunnlaget for bokført verdi per egenkapitalbevis.\n\nØvrig annen egenkapital tilordnes grunnfondskapitalen ved beregning av eierbrøken.\n\nI foretak med hel eller deleide selskap som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden kan eierandelskapitalens andel av fond for vurderingsforskjeller og fond for urealiserte gevinster regnes med i grunnlaget for bokført verdi per egenkapitalbevis.\n\nEventuelle goodwillposter skal trekkes fra i beregningen av bokført verdi per egenkapitalbevis, herunder eventuell goodwill inkludert i balanseverdien av investeringene i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet og eventuelle goodwillposter i selskapsregnskapene til tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet.\n\n### § 10-2. Krav om godkjennelse av økning av vedtektsfestet egenkapital\n\n[Finansforetaksloven § 10-4](lov/2015-04-10-17/§10-4) tredje ledd (krav til samtykke) gjelder ikke ved forhøyelse av aksjekapital innbetalt i penger og ved kjernekapital innbetalt i penger i pensjonsforetak.\n\n> Tilføyd ved forskrift [19 des 2019 nr. 2111](forskrift/2019-12-19-2111) (i kraft 31 des 2019).\n\n## Kapittel 11. Fremmedkapital mv.\n\n### Del I. Obligasjoner med fortrinnsrett\n\n### § 11-1. Renterisiko\n\nKredittforetaket skal ha en ramme for renterisiko som er forsvarlig ut fra foretakets ansvarlige kapital og potensielle tap ved renteendringer, herunder endringer som følge av parallelle skift på ett prosentpoeng i alle rentekurver og som følge av vridning i rentekurvene. Rentekurvene skal deles inn i tidsintervaller, og verdiendringene for hvert tidsintervall skal begrenses til en forsvarlig del av total ramme for renterisiko som er satt for foretaket.\n\nRammen for renterisiko skal gjelde for hver sikkerhetsmasse og for foretaket totalt sett. Dersom foretaket har flere sikkerhetsmasser, skal den ansvarlige kapitalen ved denne beregningen allokeres forholdsvis til samlet verdi av den enkelte sikkerhetsmasse. Rammen for renterisiko innenfor den enkelte sikkerhetsmasse skal ikke overstige det nivå for renterisiko som gjelder for foretaket samlet.\n\n> Endret ved forskrift [22 juni 2022 nr. 1174](forskrift/2022-06-22-1174) (i kraft 8 juli 2022, se endringsforskriften del III for overgangsbestemmelser).\n\n### § 11-2. Likviditet\n\nLikviditetsbufferen skal bestå av eiendeler som kvalifiserer som nivå 1, nivå 2A eller nivå 2B avkortet i henhold til kapitalkravsforordningen artikkel 460. I tillegg kan kortsiktige eksponeringer mot kredittinstitusjoner i risikoklasse 1 eller 2 og kortsiktige innskudd i kredittinstitusjoner som kvalifiserer til risikoklasse 1, 2 eller 3 inngå. Eiendeler i mislighold kan ikke regnes med i likviditetsbufferen.\n\n> Endret ved forskrifter [15 des 2021 nr. 3607](forskrift/2021-12-15-3607) (i kraft 1 jan 2022), [22 juni 2022 nr. 1174](forskrift/2022-06-22-1174) (i kraft 8 juli 2022, se endringsforskriften del III for overgangsbestemmelser).\n\n### § 11-3. Derivater\n\nDerivatavtaler som nevnt i [finansforetaksloven § 11-8](lov/2015-04-10-17/§11-8) fjerde ledd kan inngås med:\n\n1. Oppgjørssentraler etablert i EØS eller OECD-området\n2. Stater og sentralbanker i EØS eller OECD-området\n3. Kredittinstitusjoner etablert i EØS eller OECD-området.\n\nSlike motparter skal kvalifisere til risikoklasse 2 eller bedre. Finanstilsynet kan tillate at derivatavtaler inngås med kredittinstitusjoner i risikoklasse 3, dersom det kan påvises konsentrasjonsrisiko ved at bare kredittinstitusjoner i risikoklasse 1 og 2 kan benyttes.\n\nDerivatavtalene skal være skriftlige. Det skal foreligge dokumentasjon som viser at volumet av rente- og valutaderivatene samsvarer med foretakets sikrede rente- og valutarisiko.\n\nDerivatavtalene skal verdsettes til betryggende markedsverdi i tråd med prinsippene for måling av virkelig verdi i IFRS 13.\n\nI derivatavtaler som inngår i samme sikkerhetsmasse kan det avtales motregning av kontantstrømmer i samme valuta og med samme forfallstidspunkt mellom partene. Foretaket kan også avtale at løpende derivatavtaler skal erstattes med nye avtaler, så lenge krav til overpantsettelse og likviditet oppfylles.\n\nKrav mot kredittforetaket som følge av en derivatavtale, kan for øvrig bare benyttes til motregning mot andre kontrakter i samme sikkerhetsmasse der administrasjonsstyret innfører betalingsstans og motregning kan foretas etter reglene i [dekningsloven kapittel 8](lov/1984-06-08-59/kap8).\n\n[Verdipapirhandelloven kapittel 18](lov/2007-06-29-75/kap18) om motregning av enkelte finansielle instrumenter gjelder etter at betalingsstans er innført.\n\n> Endret ved forskrifter [22 juni 2022 nr. 1174](forskrift/2022-06-22-1174) (i kraft 8 juli 2022, se endringsforskriften del III for overgangsbestemmelser), [28 juni 2022 nr. 1209](forskrift/2022-06-28-1209) (i kraft 8 juli 2022).\n\n### § 11-4. Sikkerhetsmasse\n\nFor obligasjoner med fortrinnsrett premium, jf. [finansforetaksloven § 11-6](lov/2015-04-10-17/§11-6) tredje ledd, kan sikkerhetsmassen bare bestå av fordringer som oppfyller kravene i kapitalkravsforordningen artikkel 129.\n\nFor obligasjoner med fortrinnsrett standard, jf. [finansforetaksloven § 11-6](lov/2015-04-10-17/§11-6) annet ledd, skal fordringer som inngår i sikkerhetsmassen og ikke oppfyller alle kravene nevnt i første ledd, oppfylle minst følgende krav:\n\n1. fordringen skal representere et rettslig bindende betalingskrav,\n2. fordringen skal være sikret med pant, eiendeler, panterett eller annen garanti som har tvangskraft og gjør det mulig å inndrive fordringen uten unødig opphold,\n3. der fordringen er sikret med fysiske eiendeler, skal eiendelene være omfattet av hensiktsmessige verdsettelsesstandarder og et offentlig register der eierskap og krav er registrert, og belåningsgraden skal ikke overstige 70 prosent av forsvarlig verdigrunnlag, og\n4. der fordringen er et engasjement, skal motparten ha skatterett eller være underlagt offentlig tilsyn.\n\nFor obligasjoner med fortrinnsrett standard der engasjementer med eller garantert av offentlige foretak er den dominerende typen fordringer i sikkerhetsmassen, skal følgende vilkår være oppfylt:\n\n1. De offentlige foretakene yter sentrale offentlige tjenester på grunnlag av en lisens, en lisenskontrakt eller en annen form for oppdrag tildelt av en offentlig myndighet.\n2. De offentlige foretakene er underlagt offentlig tilsyn.\n3. De offentlige foretakene har myndighet til å frembringe tilstrekkelige inntekter, som sikres ved at de offentlige foretakene\n\n   1. har tilstrekkelig fleksibilitet til å innkreve og øke gebyrer, avgifter og fordringer i forbindelse med den ytte tjenesten slik at de kan sikre sin finansielle soliditet og solvens,\n   2. mottar tilstrekkelige offentlige tilskudd på lovfestet grunnlag slik at de kan sikre sin finansielle soliditet og solvens i bytte mot å te sentrale offentlige tjenester, eller\n   3. har inngått en avtale om resultatoverføring med en offentlig myndighet.\n\nLån med pant i fritidseiendom behandles som lån med pant i bolig som nevnt i [finansforetaksloven § 11-8](lov/2015-04-10-17/§11-8) første ledd bokstav a, men slik at maksimal belåningsgrad for utlån som inngår i sikkerhetsmassen ikke kan overstige 60 prosent av forsvarlig verdigrunnlag.\n\nFinanstilsynet kan fastsette nærmere regler om statistiske modeller som nevnt i [finansforetaksloven § 11-9](lov/2015-04-10-17/§11-9) annet ledd fjerde punktum.\n\nForetaket skal ha prosedyrer for å overvåke at de fysiske eiendelene som er stilt som sikkerhet for fordringer som inngår i sikkerhetsmassen er forsikret mot risiko for skade. Sikkerhetsmassen skal være tilstrekkelig risikodiversifisert.\n\nRente- og valutakontrakter og fyllingssikkerhet skal tilordnes den sikkerhetsmassen og det obligasjonslånet som kontraktene og fyllingssikkerheten er knyttet til. Dersom kredittforetaket har tatt opp flere obligasjonslån som ikke har fortrinnsrett til den samme sikkerhetsmasse, skal rente- og valutakontrakter og fyllingssikkerhet holdes på atskilte bank- eller VPS-kontoer for hver sikkerhetsmasse.\n\nSikkerhetsmassens renteavkastning skal til enhver tid være høyere enn summen av kostnadene knyttet til obligasjonsinnlånene. Ved beregning av kostnadene skal det også tas hensyn til kontantstrømmene fra inngåtte rente- og valutakontrakter.\n\nUtlån som regnes som misligholdt, skal ikke telle med i beregningen av overpantsettelse.\n\n> Endret ved forskrifter [15 des 2021 nr. 3607](forskrift/2021-12-15-3607) (i kraft 1 jan 2022), [22 juni 2022 nr. 1174](forskrift/2022-06-22-1174) (i kraft 8 juli 2022, se endringsforskriften del III for overgangsbestemmelser).\n\n### § 11-5. Krav til register og overvåker\n\nRegisteret over obligasjoner med fortrinnsrett skal inneholde:\n\n1. En oversikt over utlånene som inneholder opplysninger om\n\n   1. låntakers navn,\n   2. låntakers fødselsnummer eller organisasjonsnummer,\n   3. låntakers adresse,\n   4. opprinnelig og gjenstående lånesum,\n   5. lånets forfallsstruktur og kontantstrøm,\n   6. hjemmelshaver, adresse og registerbetegnelse til pantobjektet,\n   7. verdien av pantobjektet,\n   8. eventuell garantists navn, organisasjonsnummer og adresse, garantibeløp og garantitype,\n   9. eventuelle andre krav kredittforetaket har mot låntaker eller hjemmelshaver til pantobjektet, og\n   10. statistiske opplysninger, takster og annet materiale om løpende verdivurdering av pantobjektene som inngår i sikkerhetsmassen.\n2. En oversikt over fordringer og forpliktelser i form av derivatavtaler som inneholder opplysninger om\n\n   1. motpartens navn eller firma og eventuelt identitetsnummer, samt sist gjeldende rating,\n   2. motpartens adresse,\n   3. opprinnelig og gjenstående kontraktssum,\n   4. kontraktens forfallsstruktur og kontantstrøm,\n   5. eventuelt pantobjekts hjemmelshaver, adresse og registerbetegnelse, og\n   6. eventuelle andre krav kredittforetaket har mot motparten eller hjemmelshaver til pantobjektet.\n3. En oversikt over fordringer som utgjør fyllingssikkerhet som inneholder opplysninger om\n\n   1. låntakers navn eller firma og eventuelt identitetsnummer, samt sist gjeldende rating,\n   2. låntakers adresse,\n   3. opprinnelig og gjenstående lånesum,\n   4. lånets forfallsstruktur og kontantstrøm,\n   5. eventuelt pantobjekts hjemmelshaver, adresse og registerbetegnelse,\n   6. eventuell garantists navn eller firma og adresse, og\n   7. eventuelle andre krav kredittforetaket har mot låntaker eller hjemmelshaver til pantobjektet.\n4. En oversikt over obligasjoner med fortrinnsrett som inneholder opplysninger om\n\n   1. nominell verdi,\n   2. rentebetingelser, og\n   3. forfallsdato.\n\nOvervåkeren skal minst hver tredje måned kontrollere at kravene til sikkerhetsmasse, overpantsettelse, likviditet, registrering og investorinformasjon er oppfylt.\n\nOvervåkeren skal årlig gi Finanstilsynet en redegjørelse for kontrollene. Dersom overvåkeren har grunn til å tro at kravene ikke er oppfylt, skal overvåkeren så snart som mulig underrette Finanstilsynet. Forhold som overvåker rapporterer i aktsom god tro til tilsynet, skal ikke anses som brudd på taushetsplikt og ikke medføre ansvar.\n\nKredittforetakets overvåker må være statsautorisert revisor. Kredittforetakets valgte revisor eller internrevisor kan ikke være overvåker.\n\n> Endret ved forskrift [22 juni 2022 nr. 1174](forskrift/2022-06-22-1174) (i kraft 8 juli 2022, se endringsforskriften del III for overgangsbestemmelser).\n\n### § 11-6. Felles gjeldsforfølgning mv.\n\nBestemmelsene i paragrafen her gjelder obligasjoner med fortrinnsrett premium og obligasjoner med fortrinnsrett utstedt før 8. juli 2022.\n\nBestemmelsen i [finansforetaksloven § 21-12](lov/2015-04-10-17/§21-12) første ledd bokstav d, om at utbetaling til fordringshavere ikke kan skje uten Finanstilsynets godkjenning og [§ 21-15](lov/2015-04-10-17/§21-15) annet ledd om nedsettelse av krav, gjelder ikke overfor eiere av obligasjoner med fortrinnsrett.\n\nKostnader til drift, forvaltning, inndrivelse og realisasjon av sikkerhetsmassen skal dekkes før eierne av fordringer med fortrinnsrett får dekning av sikkerhetsmassen.\n\nAdministrasjonsstyret skal sørge for en forsvarlig forvaltning av sikkerhetsmassen som sikrer verdiene i sikkerhetsmassen. Styret skal også sørge for at bestemmelsene om sammensetningen av sikkerhetsmassen og at bestemmelsene om likviditets-, valuta- og renterisiko blir løpende overholdt.\n\nAdministrasjonsstyret skal sørge for at eiere av fordringer med fortrinnsrett får avtalt og rettidig betaling med midler som omfattes av fortrinnsretten.\n\nOffentlig administrasjon i kredittforetaket er ikke i seg selv tilstrekkelig grunn til oppsigelse eller heving fra eiere av fordringer med fortrinnsrett.\n\nLovens krav til at fordringer som inngår i sikkerhetsmassen ikke kan pantsettes eller gjøres til gjenstand for tvangsforfølgning eller motregning gjelder også etter utløpet av fristen i [konkursloven § 117](lov/1984-06-08-58/§117) tredje ledd. Dette er ikke til hinder for at derivatavtaler løper videre slik av avtalt motregning kan foretas mellom partene for kontantstrømmer i samme valuta og med samme forfallstidspunkt i samme sikkerhetsmasse. Dette er heller ikke til hinder for at administrasjonsstyret kan inngå avtale om å erstatte en derivatavtale med en ny avtale, så lenge kravet til stadig beløpsmessig balanse og likviditetskravet oppfylles.\n\nAdministrasjonsstyret kan foreta de disposisjonene som anses nødvendig for å kunne innfri krav med fortrinnsrett i sikkerhetsmassen, herunder å selge aktiva og å utstede nye obligasjoner og derivatavtaler med fortrinnsrett. Styret skal så snart som mulig informere eiere av fordringer med fortrinnsrett om beslutninger som antas å være av vesentlig betydning for disse.\n\nAdministrasjonsstyret kan kun disponere over fordringer som inngår i sikkerhetsmassen med det formål å oppfylle kravet til rettidig betaling.\n\nDersom det anses nødvendig av hensyn til de øvrige kreditorers dekningsmuligheter, kan styret avhende hele sikkerhetsmassen dersom det oppnås et vederlag som minst gir fulldekning til eiere av fordringer med fortrinnsrett.\n\nMed full dekning menes oppgjør av rente- og valutakontrakter til markedsverdi basert på prising av sammenlignbare rente- og valutakontrakter. Full dekning av obligasjonslån innebærer oppgjør av alle påløpte renter og omkostninger samt avtalt fremtidig kontantstrøm (hovedstol og renter) frem til ordinært forfall, neddiskontert med markedsrente for sammenlignbare obligasjoner i den relevante valuta.\n\nAdministrasjonsboet trer uten særskilt vedtagelse inn i skyldnerens derivatkontrakter. Den annen part har ikke rett til å påberope seg insolvensen som opphørsgrunn etter avtalens art.\n\nStørrelsen av fordringer som har fortrinnsrett i sikkerhetsmassen, skal beregnes på den dato administrasjonsstyret innførte betalingsstans. Beregningen av krav skjer ved neddiskontering til nåverdi i henhold til bestemmelsene i niende ledd.\n\n> Endret ved forskrifter [22 juni 2022 nr. 1174](forskrift/2022-06-22-1174) (i kraft 8 juli 2022, se endringsforskriften del III for overgangsbestemmelser), [28 juni 2022 nr. 1209](forskrift/2022-06-28-1209) (i kraft 8 juli 2022).\n\n### § 11-7. Krav til overpantsettelse\n\nKredittforetaket skal til enhver tid ha en overpantsettelse på minimum fem prosent av pålydende verdi av utestående obligasjoner med fortrinnsrett til dekning i sikkerhetsmassen. Dersom kredittforetaket etter vedtektene bare kan gi lån til, eller med garanti fra, den norske stat, norske kommuner eller norske fylkeskommuner, skal kredittforetaket til enhver tid ha en overpantsettelse på minimum to prosent av pålydende verdi av utestående obligasjoner med fortrinnsrett. Finanstilsynet kan fastsette nærmere regler om beregningen.\n\nFor obligasjoner med fortrinnsrett standard der engasjementer med eller garantert av offentlige foretak er den dominerende typen fordringer i sikkerhetsmassen, skal overpantsettelsen være minimum ti prosent.\n\n> Tilføyd ved forskrift [29 mars 2017 nr. 412](forskrift/2017-03-29-412), endret ved forskrift [22 juni 2022 nr. 1174](forskrift/2022-06-22-1174) (i kraft 8 juli 2022, se endringsforskriften del III for overgangsbestemmelser).\n\n### § 11-8. Forlengelse av løpetiden\n\nLøpetiden på en obligasjon med fortrinnsrett standard eller premium kan med samtykke fra Finanstilsynet forlenges i 12 måneder når:\n\n1. det er grunn til å anta at kredittforetaket i nær fremtid må ventes å bli kriserammet, jf. [finansforetaksloven § 20-15](lov/2015-04-10-17/§20-15) andre ledd, og det ikke er rimelig utsikt til at andre tiltak kan forhindre at foretaket blir kriserammet, eller\n2. Finansdepartementet har fattet vedtak etter [finansforetaksloven § 20-15](lov/2015-04-10-17/§20-15) første ledd eller [finansforetaksloven § 20-29](lov/2015-04-10-17/§20-29) første ledd.\n\nForlenget løpetid kan bare benyttes hvis det er rimelig grunn til å anta at forpliktelsene kan dekkes innen 12 måneder.\n\nForlenget løpetid skal ikke endre investorenes prioritetsrekkefølge.\n\nVed beregning av likviditetsbufferkravet etter [finansforetaksloven § 11-12](lov/2015-04-10-17/§11-12) tredje ledd, jf. denne forskrift [§ 11-2](lov/2015-04-10-17/§11-2), kan det tas hensyn til muligheten til å få forlenget løpetiden, jf. første ledd.\n\n> Tilføyd ved forskrift [22 juni 2022 nr. 1174](forskrift/2022-06-22-1174) (i kraft 8 juli 2022, se endringsforskriften del III for overgangsbestemmelser).\n\n### § 11-9. Informasjonsplikt for foretak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett\n\nKredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett, skal offentliggjøre informasjon som setter investorer i stand til å vurdere OMF-programmets profil og risiko. Informasjonen skal offentliggjøres på foretakets nettsider, oppdateres minst hvert kvartal og omfatte minst følgende opplysninger:\n\n1. verdien av sikkerhetsmassen og utestående obligasjoner med fortrinnsrett,\n2. en liste over ISIN-koder for alle utstedte obligasjoner med fortrinnsrett som har et slikt nummer,\n3. den geografiske fordelingen av, og typer fordringer i, sikkerhetsmassen, samt størrelsen på fordringene og metode for verdiberegning,\n4. nærmere opplysninger om markedsrisiko, herunder renterisiko og valutarisiko, og kreditt- og likviditetsrisiko,\n5. forfallstrukturen for fordringene i sikkerhetsmassen og utestående obligasjoner med fortrinnsrett, inkludert en oversikt over kriterier for forlengelse av løpetiden, hvis det er relevant,\n6. nivået av påkrevd og tilgjengelig dekning, og av lovbestemt, kontraktbestemt og frivillig overpantsettelse, og\n7. prosentandelen av lån hvor mislighold er vurdert til å ha skjedd i henhold til kapitalkravsforordningen artikkel 178, og i alle tilfeller der lån er mer en nitti dager over forfallsfrist.\n\n> Tilføyd ved forskrift [22 juni 2022 nr. 1174](forskrift/2022-06-22-1174) (i kraft 8 juli 2022, se endringsforskriften del III for overgangsbestemmelser).\n\n### § 11-10. Informasjonsplikt for foretak som har eierinteresser i foretak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett\n\nFinansforetak som har eierinteresser i kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett, skal offentliggjøre følgende opplysninger spesifisert på hvert enkelt foretak:\n\n1. overføringsgrad for henholdsvis bolighypoteklån og eiendomshypoteklån, det vil si bolighypoteklån og eiendomshypoteklån som eierforetaket har overført til kredittforetaket som andel av summen av henholdsvis bolighypoteklån og eiendomshypoteklån på eierforetakets balanse og overførte lån,\n2. gjennomsnittlig belåningsgrad for henholdsvis bolighypoteklån og eiendomshypoteklån separat for lån på egen balanse og for overførte lån,\n3. overpantsettelsesgrad i sikkerhetsmassen,\n4. tellende sikkerhetsmasses andel av sikkerhetsmasse totalt,\n5. trukket og ubenyttet engasjementsbeløp for henholdsvis likviditetsfasiliteter, garantier og trekkrettigheter overfor kredittforetak,\n6. bokført verdi av henholdsvis obligasjoner med fortrinnsrett, aksjer, fondsobligasjonskapital, ansvarlig lånekapital og annen usikret finansiering i kredittforetaket, og\n7. andre forpliktelser overfor kredittforetak som følge av aksjonæravtaler og lignende.\n\nFor finansforetak som har eierinteresser i kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett der sikkerhetsmassen består av andre typer fordringer enn bolighypoteklån og eiendomshypoteklån, jf. [finansforetaksloven § 11-8](lov/2015-04-10-17/§11-8), gjelder første ledd bokstav c til g.\n\n> Tilføyd ved forskrift [22 juni 2022 nr. 1174](forskrift/2022-06-22-1174) (i kraft 8 juli 2022, se endringsforskriften del III for overgangsbestemmelser).\n\n### Del II. Ansvarlig kapital\n\n> Tilføyd ved forskrift [19 des 2019 nr. 2111](forskrift/2019-12-19-2111) (i kraft 31 des 2019).\n\n### § 11-11. Endringer i ansvarlig kapital og konvertibel gjeld\n\n[Finansforetaksloven § 11-2](lov/2015-04-10-17/§11-2) første ledd annet punktum gjelder tilsvarende for etterstilte gjeldsinstrumenter som kan brukes til å dekke minstekravet etter [finansforetaksloven § 20-9](lov/2015-04-10-17/§20-9) første ledd, det vil si konvertibel gjeld med prioritet som angitt i [finansforetaksloven § 20-32](lov/2015-04-10-17/§20-32) første ledd nr. 4.\n\n[Finansforetaksloven § 11-2](lov/2015-04-10-17/§11-2) annet ledd (krav til samtykke) gjelder ikke ved opptak av annen godkjent kjernekapital, tilleggskapital og gjeldsinstrumenter som kan brukes til å dekke minstekravet etter [finansforetaksloven § 20-9](lov/2015-04-10-17/§20-9) første ledd, med unntak av forsikrings- og pensjonsforetak.\n\nTilbakekjøp og førtidig innfrielse av annen godkjent kjernekapital, tilleggskapital og gjeldsinstrumenter som kan dekke brukes til å minstekravet etter [finansforetaksloven § 20-9](lov/2015-04-10-17/§20-9) første ledd, krever ikke samtykke fra Finanstilsynet forutsatt opptak av ny kapital der den nye kapitalen\n\n1. er av samme eller bedre kvalitet\n2. minst tilsvarer planlagt tilbakekjøpt eller varslet innfridd beløp\n3. tas opp før eksisterende kapital med bindende virkning varsles innfridd\n4. ikke har vilkår som gir en negativ effekt på foretakets mulighet til å opprettholde lønnsomheten.\n\n> Tilføyd ved forskrift [19 des 2019 nr. 2111](forskrift/2019-12-19-2111) (i kraft 31 des 2019), endret ved forskrifter [31 mai 2022 nr. 1009](forskrift/2022-05-31-1009) (i kraft 1 juni 2022, se endringsforskriften III for overgangsbestemmelse), [22 juni 2022 nr. 1174](forskrift/2022-06-22-1174) (i kraft 8 juli 2022, tidligere § 11-8).\n\n### Del III. Verdipapirisering\n\n> Overskrift tilføyd ved forskrift [24 juli 2025 nr. 1556](forskrift/2025-07-24-1556) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 11-12. Gjennomføring av EØS-regler som utfyller forordning (EU) 2017/2402  (verdipapiriseringsforordningen)\n\nFølgende utfyllende forordninger gjelder som norsk forskrift med de tilpasningene som følger av [EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9), protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig:\n\n1. [EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) delegert kommisjonsforordning [(EU) 2019/885](eu/32019r0885) om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning [(EU) 2017/2402](eu/32017r2402) med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer hvilke opplysninger som skal gis til en vedkommende myndighet i en søknad om godkjenning av en tredjepart som vurderer oppfyllelse av STS-kriteriene\n2. [EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) delegert kommisjonsforordning [(EU) 2019/1851](eu/32019r1851) om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning [(EU) 2017/2402](eu/32017r2402) med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for ensartetheten til verdipapiriseringers underliggende eksponeringer, som endret ved:\n\n   1. delegert kommisjonsforordning [(EU) 2024/584](eu/32024r0584).\n3. [EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) delegert kommisjonsforordning [(EU) 2020/1224](eu/32020r1224) om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning [(EU) 2017/2402](eu/32017r2402) med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer hvilke opplysninger initiativtakere, organisatorer og spesialforetak for verdipapirisering skal gjøre tilgjengelig om en verdipapirisering\n4. [EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) kommisjonens gjennomføringsforordning [(EU) 2020/1225](eu/32020r1225) om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for formatet og standardiserte maler som initiativtakere, organisatorer og spesialforetak for verdipapirisering skal bruke for å gjøre opplysninger om en verdipapirisering tilgjengelig\n5. [EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) delegert kommisjonsforordning [(EU) 2020/1226](eu/32020r1226) om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning [(EU) 2017/2402](eu/32017r2402) og om fastsettelse av tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer hvilke opplysninger som skal gis i samsvar med kravene til STS-meldinger, som endret ved:\n\n   1. delegert kommisjonsforordning [(EU) 2022/1301](eu/32022r1301).\n6. [EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) kommisjonens gjennomføringsforordning [(EU) 2020/1227](eu/32020r1227) om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for malene for framlegging av opplysninger i samsvar med kravene til STS-meldinger, som endret ved:\n\n   1. kommisjonens gjennomføringsforordning [(EU) 2022/1929](eu/32022r1929).\n7. [EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) kommisjonens gjennomføringsforordning [(EU) 2020/1228](eu/32020r1228) om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for formatet på søknader om registrering som verdipapiriseringsregister eller om utvidelse av en registrering av et transaksjonsregister i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning [(EU) 2017/2402](eu/32017r2402)\n8. [EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) delegert kommisjonsforordning [(EU) 2020/1229](eu/32020r1229) om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning [(EU) 2017/2402](eu/32017r2402) med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for verdipapiriseringsregistres operasjonelle standarder for innsamling, aggregering og sammenligning av data, tilgang til data og kontroll av dataenes fullstendighet og konsistens\n9. [EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) delegert kommisjonsforordning [(EU) 2020/1230](eu/32020r1230) om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning [(EU) 2017/2402](eu/32017r2402) med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som angir hvilke opplysninger som skal inngå i søknaden om registrering av et verdipapiriseringsregister, og hvilke opplysninger som skal inngå i en forenklet søknad om utvidelse av registreringen av et transaksjonsregister\n10. [EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) delegert kommisjonsforordning [(EU) 2020/1732](eu/32020r1732) av 18. september 2020 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning [(EU) 2017/2402](eu/32017r2402) med hensyn til avgifter som Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet pålegger verdipapiriseringsregistre\n11. [EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) delegert kommisjonsforordning [(EU) 2021/1415](eu/32021r1415) om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning [(EU) 2017/2402](eu/32017r2402) med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for samarbeid, utveksling av opplysninger og underretningsplikt mellom vedkommende myndigheter og ESMA, EBA og EIOPA\n12. [EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) delegert kommisjonsforordning [(EU) 2023/2175](eu/32023r2175) om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning [(EU) 2017/2402](eu/32017r2402) med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som nærmere spesifiserer kravene om tilbakeholdelse av risiko for initiativtakere, organisatorer, opprinnelige långivere og forvaltere\n13. [EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) delegert kommisjonsforordning [(EU) 2024/1700](eu/32024r1700) om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning [(EU) 2017/2402](eu/32017r2402) med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som for enkle, gjennomsiktige og standardiserte tradisjonelle ikke-ABCP-verdipapiriseringer og enkle, gjennomsiktige og standardiserte balanseførte verdipapiriseringer spesifiserer innholdet i, metodene for og presentasjonen av opplysninger om de viktigste negative påvirkningene på bærekraftsfaktorer av eiendelene som finansieres av de underliggende eksponeringene\n14. [EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) delegert kommisjonsforordning [(EU) 2024/920](eu/32024r0920) om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning [(EU) 2017/2402](eu/32017r2402) med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer resultatrelaterte utløsende faktorer og kriteriene for kalibrering av disse utløsende faktorene.\n\n> Tilføyd ved forskrift [24 juli 2025 nr. 1556](forskrift/2025-07-24-1556) (i kraft 1 aug 2025).\n\n## Kapittel 12. Foretaksendringer, avvikling og omdanning\n\n### § 12-1. Overdragelse av forsikringsportefølje fra norsk forsikringsforetak\n\nAvtale om overdragelse av forsikringsportefølje som er tegnet etter reglene om etableringsadgang eller adgang til å yte tjenester som følger av EØS-avtalen krever godkjennelse av departementet også der overdragelsen ikke er av vesentlig omfang.\n\nFør det gis tillatelse til overføring av forsikringsportefølje til forsikringsforetak i annen EØS-stat skal Finanstilsynet innhente bekreftelse fra hjemlandsmyndigheten til det overtakende foretaket på at forsikringsforetaket vil oppfylle solvenskravene etter overdragelsen. Ved overdragelse fra et norsk forsikringsforetaks filial i en annen EØS-stat kan gis, skal Finanstilsynet innhente uttalelse også fra tilsynsmyndigheten i filialstaten.\n\nFinanstilsynet skal innhente samtykke til overdragelsen fra tilsynsmyndigheten i den eller de stater hvor risikoen eller forpliktelsen består. Dersom uttalelse eller samtykke fra tilsynsmyndigheten ikke er mottatt innen tre måneder etter at anmodningen om dette er kommet frem, anses dette som et samtykke.\n\nVed overdragelse til forsikringsforetak etablert utenfor EØS-området skal Finanstilsynet innhente bekreftelse fra tilsynsmyndigheten til overtakende foretak om at overdragelsen ikke er i strid med lovgivningen i denne staten, samt at tilsynsmyndigheten samtykker i overdragelsen.\n\n### § 12-2. Plikter overfor forsikringstakere i porteføljen som overdras\n\nVed overdragelse av forsikringsportefølje mellom forsikringsforetak i EØS, skal overdragende foretak informere de forsikringstakere som omfattes av overdragelsen senest fire uker før overdragelsen gjennomføres. Hvis det ikke er mulig å få kontakt med en forsikringstaker, skal foretaket offentliggjøre tillatelsen til overdragelsen i en avis som er alminnelig lest der risikoen eller forpliktelsen består.\n\nForsikringstakerne har rett til å si opp forsikringsavtalen innen fire uker etter varsel om overdragelsen. Informasjonen fra forsikringsforetaket skal omfatte oppsigelsesfristen, oppgjørsfrist ved oppsigelse, eventuelle forventede endringer i premienivået eller forsikringsytelser og eventuelle andre forhold som kan ha betydning for forsikringstakers vurdering.\n\nDersom informasjonsplikten ikke oppfylles, eller blir oppfylt senere enn fire uker før overdragelsen skal gjennomføres, har forsikringstaker oppsigelsesrett i fire uker etter vedkommende burde kjent til overdragelsen og adgangen til å si opp avtalen.\n\n### § 12-3. Overdragelse av pensjonsordning fra pensjonsforetak i annen EØS-stat til norsk pensjonsforetak\n\nPensjonsforetak kan bare overta pensjonsordning med tilhørende eiendeler og forpliktelser fra pensjonsforetak hjemmehørende i en annen EØS-stat etter tillatelse fra Finanstilsynet.\n\nFør tillatelse kan gis skal Finanstilsynet innhente forhåndssamtykke fra tilsynsmyndighetene i hjemstaten til pensjonsforetaket som ordningen overdras fra.\n\nSøknad om tillatelse skal avslås hvis Finanstilsynet finner at\n\n1. kostnadene ved overdragelsen belastes medlemmer eller pensjonister i de involverte pensjonsforetakene,\n2. pensjonsforetakets virksomhet, finansielle stilling eller ledelsens egnethet ikke er forenlig med den planlagte overtakelsen,\n3. de langsiktige interessene til eksisterende medlemmer og til medlemmer i pensjonsordningen som overdras, ikke er tilstrekkelig beskyttet,\n4. pensjonsforetaket ikke oppfyller kravene til ansvarlig kapital på overdragelsestidspunktet,\n5. eiendelene som skal overdras ikke er tilstrekkelige og hensiktsmessige til å dekke forpliktelser, avsetninger og rettigheter.\n\nFinanstilsynet skal treffe vedtak innen tre måneder etter at det har mottatt fullstendig søknad. Hvis det ikke er fattet vedtak innen nevnte frist, regnes dette som et avslag som kan påklages.\n\nVed overdragelse av pensjonsordning som er underlagt lovgivningen i en annen EØS-stat, kan virksomheten starte syv uker etter at tillatelsen er gitt, eller på et tidligere tidspunkt hvis pensjonsforetaket har mottatt opplysninger om lovgivningen som gjelder for pensjonsordningen.\n\n> Tilføyd ved forskrift [22 juni 2022 nr. 1139](forskrift/2022-06-22-1139) (i kraft 1 jan 2023).\n\n### § 12-4. Krav til søknad\n\nSøknad etter [§ 12-3](forskrift/2016-12-09-1502/§12-3) skal inneholde\n\n1. overdragelsesavtalen mellom pensjonsforetakene,\n2. en beskrivelse av pensjonsordningen som skal overdras,\n3. en beskrivelse av pensjonsforpliktelsene eller avsetningene som skal overdras, andre forpliktelser og rettigheter samt tilhørende eiendeler,\n4. hvilken medlemsstat pensjonsforetaket som ordningen overdras fra er registrert i eller har tillatelse fra, og adressen til foretakets hovedkontor,\n5. navn på arbeidsgiverforetaket og adressen til arbeidsgiverforetakets hovedkontor,\n6. dokumentasjon fra pensjonsforetaket som pensjonsordningen overdras fra om at arbeidsgiverforetaket og et flertall av medlemmene har gitt forhåndsgodkjennelse til overdragelsen etter lovgivningen som gjelder for pensjonsordningen,\n7. opplysninger om relevant lovgivning som gjelder for pensjonsordningen.\n\n> Tilføyd ved forskrift [22 juni 2022 nr. 1139](forskrift/2022-06-22-1139) (i kraft 1 jan 2023).\n\n### § 12-5. Overdragelse av pensjonsordning fra norsk pensjonsforetak til pensjonsforetak i annen EØS-stat\n\nAvtale om overdragelse av pensjonsordning hvor forpliktelsen består i Norge, kan bare inngås hvis arbeidsgiverforetaket og et flertall av medlemmene og et flertall av de forsikrede godkjenner avtalen. Som godkjennelse fra et flertall av medlemmene regnes også godkjennelse fra arbeidstakerrepresentanter som representerer et flertall av medlemmene. Avtale om overdragelse av pensjonsordning hvor forpliktelsen består i annen EØS-stat, skal følge regler om godkjenning der forpliktelsene består.\n\nEtter anmodning fra tilsynsmyndigheten i hjemstaten til det overtakende pensjonsforetaket, skal Finanstilsynet gi forhåndssamtykke til overdragelsen. Slikt forhåndssamtykke kan ikke gis hvis Finanstilsynet finner at\n\n1. de langsiktige interessene til eventuelle gjenværende medlemmer og forsikrede, ikke er tilstrekkelig beskyttet,\n2. medlemmenes eller de forsikredes individuelle rettigheter ikke er de samme etter overdragelsen,\n3. eiendelene som skal overdras ikke er tilstrekkelige og hensiktsmessige til å dekke forpliktelsene som overdras.\n\n> Tilføyd ved forskrift [22 juni 2022 nr. 1139](forskrift/2022-06-22-1139) (i kraft 1 jan 2023).\n\n### § 12-6. Overdragelser av porteføljer av individuelle kontrakter\n\nBestemmelsene i § 12-3 til § 12-5 gjelder tilsvarende for overdragelse av portefølje av individuelle kontrakter utgått fra kollektive pensjonsordninger tegnet etter reglene i [foretakspensjonsloven](lov/2000-03-24-16), [innskuddspensjonsloven](lov/2000-11-24-81) eller [tjenestepensjonsloven](lov/2013-12-13-106) og porteføljer av kontrakter som omfattes av pensjonsforetakets konsesjon.\n\n> Tilføyd ved forskrift [22 juni 2022 nr. 1139](forskrift/2022-06-22-1139) (i kraft 1 jan 2023).\n\n## Kapittel 13. Krav til virksomheten i finansforetak\n\n### § 13-1. Unntak fra krav om risikoutvalg\n\nI finansforetak som i mer enn 12 måneder har hatt en forvaltningskapital lavere enn 20 milliarder kroner kan det samlede styret fungere som foretakets risikoutvalg.\n\nMed mindre Finanstilsynet bestemmer noe annet gjelder krav om risikoutvalg ikke for:\n\n1. finansforetak som er heleid datterforetak i finanskonsern hvor morselskapet har et risikoutvalg som vurderer risiko og kapitalbehov etter [finansforetaksloven § 13-6](lov/2015-04-10-17/§13-6) for gruppen under ett\n2. kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett\n3. finansieringsforetak som ikke har aksjer eller egenkapitalbevis notert på regulert marked, eller utestående obligasjoner eller sertifikater med samlet pålydende på 100 millioner euro eller mer.\n\n### § 13-2. Risikoutvalgets oppgaver\n\nRisikoutvalget skal:\n\n1. forberede styrets vurdering av risiko og samlet kapitalbehov,\n2. ha jevnlig kontakt med risikokontrollfunksjonen og motta relevant rapportering fra foretakets kontrollfunksjoner,\n3. minst årlig gjennomgå foretakets risikopolicyer,\n4. overvåke at foretakets risikopolicyer følges,\n5. vurdere om prisingen av foretakets produkter tar hensyn til foretakets forretningsmodell og risikostrategi.\n\n### § 13-3. Sikring av betalingsmidler i betalingsforetak og e-pengeforetak\n\nBetalingsforetak skal sikre betalingsmidler senest ved slutten av virkedagen dagen etter at midlene ble mottatt.\n\nBetalingsmidler som mottas av e-pengeforetak, og som ikke er knyttet til utstedelse av e-penger, skal sikres i samsvar med første ledd.\n\n### § 13-4. Kontroll av foretakets agenter og filialer\n\nBetalingsforetak, e-pengeforetak og opplysningsfullmektiger skal minst årlig kontrollere, dokumentbasert eller på stedet, at foretakets agenter og filialer i Norge og annen EØS-stat etterlever relevant regelverk.\n\n> Tilføyd ved forskrift [15 feb 2019 nr. 147](forskrift/2019-02-15-147) (i kraft 1 april 2019).\n\n### § 13-5. Organisering av virksomheten i foretak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett\n\nForetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett, kan utkontraktere kjerneoppgaver til morselskap som er kredittinstitusjon. Utkontrakteringen kan bare skje i den grad det er forsvarlig etter [finansforetaksloven § 13-4](lov/2015-04-10-17/§13-4) første ledd første punktum.\n\nStyret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten i samsvar med bestemmelsene i [finansforetaksloven kapittel 13](lov/2015-04-10-17/kap13), og herunder påse at forholdene som nevnt i [finansforetaksloven § 11-7](lov/2015-04-10-17/§11-7) fjerde ledd annet punktum er ivaretatt.\n\n> Tilføyd ved forskrift [22 juni 2022 nr. 1174](forskrift/2022-06-22-1174) (i kraft 8 juli 2022, se endringsforskriften del III for overgangsbestemmelser).\n\n### § 13-6. Retningslinjer for aktivt aksjeeierskap\n\nRetningslinjer for aktivt aksjeeierskap som nevnt i [finansforetaksloven § 13-22](lov/2015-04-10-17/§13-22) skal beskrive følgende:\n\n1. hvordan aktivt eierskap integreres i investeringsstrategien,\n2. hvordan foretakene overvåker selskaper det investeres i på relevante områder,\n3. hvordan foretakene fører dialog med selskapene det investeres i,\n4. utøvelse av stemmerettigheter og andre rettigheter knyttet til aksjene,\n5. samarbeid og kommunikasjon med andre aksjeeiere og interessenter, og\n6. hvordan foretakene håndterer interessekonflikter i relasjon til utøvelsen av eierskap.\n\nLivsforsikringsforetak og pensjonsforetak skal årlig offentliggjøre hvordan retningslinjene etter første ledd er gjennomført, herunder opplyse om stemmegivning, de viktigste avstemningene og bruken av rådgivende stedfortredere.\n\nDersom en forvalter gjennomfører strategien for aktivt aksjeeierskap, herunder stemmegivning på vegne av foretakene nevnt i annet ledd, skal foretakene angi hvor opplysninger er offentliggjort av forvalteren.\n\n> Tilføyd ved forskrift [22 juni 2023 nr. 1074](forskrift/2023-06-22-1074) (i kraft 1 juli 2023, hjemmel satt i kraft 11 aug 2023 ved [res. 11 aug 2023 nr. 1319](forskrift/2023-08-11-1319)).\n\n### § 13-7. Offentliggjøring av investeringsstrategi\n\nRedegjørelsen etter [finansforetaksloven § 13-23](lov/2015-04-10-17/§13-23) første ledd skal vise hvordan hovedelementene i investeringsstrategien er i samsvar med profilen og varigheten av foretakets forpliktelser, særlig langsiktige forpliktelser, og hvordan strategien bidrar til inntjening på mellomlang til lang sikt.\n\nInformasjon om hovedelementene i en avtale om utkontraktering av forvaltningen etter [finansforetaksloven § 13-23](lov/2015-04-10-17/§13-23) annet ledd skal omfatte følgende:\n\n1. hvordan avtalen sikrer at forvalteren tilpasser forvaltningen til profilen og varigheten av pensjonsforetakets og livsforsikringsforetakets forpliktelser, særlig langsiktige forpliktelser,\n2. hvordan avtalen gir forvalteren insitament til å ta investeringsbeslutninger basert på vurderinger av det finansielle og ikke-finansielle resultat på mellomlang til lang sikt hos selskapet det investeres i, og til å engasjere seg i investeringsselskaper for å forbedre deres resultat på mellomlang til lang sikt,\n3. hvordan metoden og tidshorisonten for vurderingen av forvalterens resultater og godtgjørelse for forvalterens tjenester er i samsvar med profilen og varigheten av livsforsikringsforetakets og pensjonsforetakets forpliktelser, særlig langsiktige forpliktelser, og tar hensyn til absolutte langsiktige resultater,\n4. hvordan livsforsikringsforetaket og pensjonsforetaket overvåker transaksjonskostnader som forvalteren påfører porteføljen, og hvordan den definerer og overvåker en tilsiktet omløpshastighet i porteføljen eller et intervall for omløpshastighet, og\n5. varigheten av avtalen med kapitalforvalteren.\n\nDersom avtalen med forvalteren ikke inneholder ett eller flere av elementene som nevnt i annet ledd, skal livsforsikringsforetaket og pensjonsforetaket gi en klar og begrunnet forklaring på hvorfor det er tilfellet.\n\nPensjonsforetak kan inkludere informasjon etter [finansforetaksloven § 13-23](lov/2015-04-10-17/§13-23) første og annet ledd i redegjørelse for kapitalforvaltningsstrategien, jf. [forskrift om pensjonsforetak § 30](forskrift/2016-12-09-1503/§30).\n\n> Tilføyd ved forskrift [22 juni 2023 nr. 1074](forskrift/2023-06-22-1074) (i kraft 1 juli 2023, hjemmel satt i kraft 11 aug 2023 ved [res. 11 aug 2023 nr. 1319](forskrift/2023-08-11-1319)).\n\n## Kapittel 14. Kapital- og soliditetskrav\n\n### Del I. Kapitalkrav for holdingforetak i forsikringskonsern\n\n### § 14-1. Kapitalkrav for holdingforetak i forsikringskonsern\n\nHoldingforetak i forsikringskonsern skal oppfylle et minstekapitalkrav som tilsvarer 45 prosent av kravet beregnet etter [finansforetaksloven § 14-10](lov/2015-04-10-17/§14-10). [Finansforetaksloven § 14-1](lov/2015-04-10-17/§14-1) til [§ 14-6](lov/2015-04-10-17/§14-6) gjelder ikke for holdingforetak i forsikringskonsern.\n\nHoldingforetak i forsikringskonsern skal innen 15. februar hvert år rapportere status for oppfyllelse av kapitalkrav ved utgangen av foregående år til Finanstilsynet. Finanstilsynet kan fastsette nærmere krav til innhold og format for rapporteringen.\n\nFinanstilsynet kan bestemme at første og annet ledd også skal gjelde holdingforetak i finanskonsern som er unntatt fra kapitalkravsregler for banker mv. etter CRR artikkel 15.\n\n> Endret ved forskrift [19 des 2019 nr. 2111](forskrift/2019-12-19-2111) (i kraft 31 des 2019).\n\n### Del II. Kapitalkrav for betalingsforetak og e-pengeforetak\n\n### § 14-2. Ansvarlig kapital i betalingsforetak\n\nEt betalingsforetak skal til enhver tid ha en ansvarlig kapital som minst utgjør det høyeste av:\n\n1. et beløp tilsvarende startkapitalen, jf. [finansforetaksloven § 3-4](lov/2015-04-10-17/§3-4), eller\n2. det høyeste beløp som fremkommer etter beregning i henhold til bokstav a, b eller c i § 14-4 første ledd.\n\nBetalingsforetak med begrenset tillatelse skal ha ansvarlig kapital som angitt i [finansforetaksloven § 3-4](lov/2015-04-10-17/§3-4) annet ledd bokstav a.\n\nForetak som kun yter betalingstjeneste som nevnt i [forskrift om betalingstjenester § 2](forskrift/2019-02-18-135/§2) syvende ledd, fastsatt med hjemmel i [finansavtaleloven § 9a](lov/1999-06-25-46/§9a), skal for denne tjenesten til enhver tid ha ansvarlig kapital som minst utgjør kravet til startkapital, jf. [finansforetaksloven § 3-4](lov/2015-04-10-17/§3-4) annet ledd bokstav b.\n\nMed *ansvarlig kapital* menes kjernekapital og tilleggskapital som nevnt i CRR artikkel 4 nr. 1 punkt 118, jf. CRR andre del, jf. [CRR/CRD IV-forskriften § 2](forskrift/2014-08-22-1097/§2) første ledd. Kjernekapitalen skal bestå av minst 75 prosent ren kjernekapital. Tilleggskapitalen kan maksimalt utgjøre et beløp som tilsvarer en tredjedel av kjernekapitalen.\n\nFinanstilsynet kan fastsette vilkår for oppfyllelse av kapitalkravene når betalingsforetaket inngår i finanskonsern.\n\n> Endret ved forskrifter [15 feb 2019 nr. 147](forskrift/2019-02-15-147) (i kraft 1 april 2019), [15 des 2021 nr. 3607](forskrift/2021-12-15-3607) (i kraft 1 jan 2022).\n\n### § 14-3. Ansvarlig kapital i e-pengeforetak\n\nE-pengeforetak skal til enhver tid ha en ansvarlig kapital som minst utgjør det høyeste av følgende beløp:\n\n1. startkapitalen, jf. [finansforetaksloven § 3-4](lov/2015-04-10-17/§3-4), eller\n2. summen av\n\n   - to prosent av gjennomsnittsverdien for de siste seks måneder av e-pengeforetakets gjeld knyttet til utestående elektroniske penger, og\n   - det høyeste beløp som fremkommer etter beregning i henhold til bokstav a, b eller c i § 14-4 første ledd for eventuell betalingstjenestevirksomhet som foretaket driver og som ikke er knyttet til utstedelsen av e-penger.\n\nMed *ansvarlig kapital* menes kjernekapital og tilleggskapital som nevnt i CRR artikkel 4 nr. 1 punkt 118, jf. CRR andre del, jf. [CRR/CRD IV-forskriften § 2](forskrift/2014-08-22-1097/§2) første ledd. Kjernekapitalen skal bestå av minst 75 prosent ren kjernekapital. Tilleggskapitalen kan maksimalt utgjøre et beløp som tilsvarer en tredjedel av kjernekapitalen.\n\nFinanstilsynet kan fastsette vilkår for oppfyllelse av kapitalkravene når e-pengeforetaket inngår i finanskonsern.\n\n> Endret ved forskrift [15 des 2021 nr. 3607](forskrift/2021-12-15-3607) (i kraft 1 jan 2022).\n\n### § 14-4. Beregning av krav til ansvarlig kapital for betalingsforetak og e-pengeforetak\n\nBetalingsforetak og e-pengeforetak skal til enhver tid inneha en ansvarlig kapital beregnet i samsvar med bokstav a, b eller c nedenfor:\n\n1. Betalingsforetakets eller e-pengeforetakets ansvarlige kapital skal beløpe seg til minst 10 prosent av det foregående års faste kostnader. Finanstilsynet kan tilpasse dette kravet ved vesentlige endringer i et betalingsforetaks eller e-pengeforetaks virksomhet i forhold til foregående år. Når et betalingsforetak eller e-pengeforetak har utøvd sin virksomhet i mindre enn ett år på beregningstidspunktet, skal kravet være at betalingsforetakets eller e-pengeforetakets ansvarlige kapital skal beløpe seg til minst 10 prosent av de tilsvarende faste kostnadene som forespeilet i forretningsplanen, med mindre vedkommende myndigheter krever en justering av nevnte plan.\n2. Betalingsforetakets eller e-pengeforetakets ansvarlige kapital skal beløpe seg til minst summen av følgende poster multiplisert med faktoren k definert i annet ledd, der betalingsvolum (BV) representerer en tolvtedel av det samlede beløpet av betalingstransaksjoner utført av betalingsforetaket i foregående år:\n\n   1. 4,0 prosent av den del av BV som ikke overstiger 5 millioner euro,\n   2. 2,5 prosent av den del av BV over 5 millioner euro som ikke overstiger 10 millioner euro,\n   3. 1 prosent av den del av BV over 10 millioner euro som ikke overstiger 100 millioner euro,\n   4. 0,5 prosent av den del av BV over 100 millioner euro som ikke overstiger 250 millioner euro og\n   5. 0,25 prosent av den del av BV som overstiger 250 millioner euro.\n3. Betalingsforetakets eller e-pengeforetakets ansvarlige kapital skal minst beløpe seg til relevant indikator som definert under bokstav a, multiplisert med den multipliseringsfaktoren som er definert under bokstav b og med faktoren k definert i annet ledd.\n\n   1. Relevant indikator er summen av følgende:\n\n      - renteinntekter,\n      - rentekostnader,\n      - mottatte provisjoner og honorarer, og\n      - andre driftsinntekter.\n\n   Alle postene skal medregnes i summen, sammen med dens positive eller negative fortegn. Inntekter fra ekstraordinære eller irregulære poster kan ikke benyttes til beregning av relevant indikator. Utgifter ved driftsutsetting av tjenester som utføres av tredjemenn, kan redusere relevant indikator dersom utgiftene er pådratt fra et foretak som er underlagt tilsyn i henhold til EØS-regler som svarer til direktiv [2007/64/EF](eu/32007l0064*). Relevant indikator blir beregnet på grunnlag av observasjon over tolv måneder ved avslutningen av forrige regnskapsår. Relevant indikator skal beregnes over forrige regnskapsår. Ansvarlig kapital som er beregnet i overensstemmelse med metode c, skal likevel ikke være mindre enn 80 prosent av gjennomsnittet av de tre forrige regnskapsårene for relevant indikator. Når reviderte tall ikke er tilgjengelig, kan virksomhetsestimater benyttes.\n\n   1. Multipliseringsfaktoren skal være\n\n      1. 10 prosent av den del av relevant indikator som ikke overstiger 2,5 millioner euro,\n      2. 8 prosent av den del av relevant indikator som er over 2,5 millioner euro og ikke overstiger 5 millioner euro,\n      3. 6 prosent av den del av relevant indikator som er over 5 millioner euro og ikke overstiger 25 millioner euro,\n      4. 3 prosent av den del av relevant indikator som er over 25 millioner euro og ikke overstiger 50 millioner euro,\n      5. 1,5 prosent over 50 millioner euro.\n\nFaktoren k som skal benyttes etter første ledd bokstav b og c, skal være\n\n1. 0,5 i de tilfeller der foretaket bare yter de betalingstjenestene som er oppført i [finansavtaleloven § 11](lov/1999-06-25-46/§11) første ledd bokstav d,\n2. 1,0 i de tilfeller der foretaket yter de betalingstjenestene som er oppført i [finansavtaleloven § 11](lov/1999-06-25-46/§11) første ledd bokstav a-c.\n\n> Endret ved forskrift [15 feb 2019 nr. 147](forskrift/2019-02-15-147) (i kraft 1 april 2019).\n\n## Kapittel 15. Godtgjørelsesordninger i finansforetak\n\n### Del I. Godtgjørelsesordninger for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak\n\n### § 15-1. Virkeområde og generelle krav til godtgjørelsesordninger\n\nHoldingforetak i finanskonsern, banker, kredittforetak, finansieringsforetak og verdipapirforetak skal ha en godtgjørelsesordning for alle ansatte som er tilpasset foretakets størrelse og organisering og virksomhetens art, omfang og kompleksitet. Godtgjørelsesordningen skal ha særlige regler for ansatte med vesentlig innvirkning på foretakets risikoprofil. Foretaket skal vurdere å la de særlige reglene gjelde for alle ansatte i foretaket.\n\nForetaket skal offentliggjøre på sine hjemmesider hvordan det oppfyller kravene til godtgjørelsesordning etter [finansforetaksloven kapittel 15](lov/2015-04-10-17/kap15) og forskriften her.\n\nGodtgjørelse omfatter alle godtgjørelser og fordeler til en ansatt, herunder lønn og andre kontantgodtgjørelser, naturalytelser, godtgjørelse i form av aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter, tegningsretter og opsjoner og andre former for godtgjørelse som er knyttet til aksjer eller utviklingen av aksjekursen i foretaket eller i andre foretak innenfor samme konsern. pensjonsordninger og sluttvederlag.\n\nGodtgjørelsesordninger skal oppfylle følgende generelle krav:\n\n1. godtgjørelsesordningen skal være i samsvar med og fremme forsvarlig og effektiv styring av risiko, og motvirke for høy risikotaking\n2. godtgjørelsesordningen skal være i samsvar med foretakets forretningsstrategi, mål og langsiktige interesser, og bidra til å unngå interessekonflikter\n3. styret skal fastsette og regelmessig evaluere prinsippene for godtgjørelsesordningen, og ha ansvar for å overvåke praktiseringen av den\n4. minst én gang i året skal det gjennomføres en uavhengig intern kontroll av om praktiseringen av godtgjørelsesordningen er i tråd med styrets fastsatte prinsipper og retningslinjer\n5. ansatte som utfører kontrollfunksjoner, skal være uavhengig av forretningsområdene de kontrollerer, ha tilstrekkelig myndighet til å utføre sine oppgaver, og godtgjøres i samsvar med måloppnåelse knyttet til deres funksjoner uavhengig av resultatet i forretningsområdet de kontrollerer\n6. godtgjørelsen til øverste ledelse i risikostyrings- og etterlevelsesfunksjonene skal være underlagt direkte tilsyn av godtgjørelsesutvalget, eller av styret dersom et godtgjørelsesutvalg ikke er opprettet\n7. godtgjørelsesordningen skal skille klart mellom kriteriene for å fastsette henholdsvis fast og variabel godtgjørelse, slik at\n\n   1. den faste godtgjørelsen primært fastsettes på bakgrunn av relevant erfaring og avtalte arbeids- og ansvarsoppgaver, og\n   2. den variable godtgjørelsen gjenspeiler bærekraftige og risikotilpassede prestasjoner, samt prestasjoner utover det som kreves for å oppfylle avtalte arbeids- og ansvarsoppgaver.\n\n> Endret ved forskrift [31 mai 2022 nr. 1009](forskrift/2022-05-31-1009) (i kraft 1 juni 2022, se endringsforskriften III for overgangsbestemmelse).\n\n### § 15-2. Ansatte med vesentlig innvirkning på foretakets risikoprofil\n\nSom ansatte med vesentlig innvirkning på foretakets risikoprofil regnes:\n\n1. medlemmer av styret og daglig ledelse\n2. ansatte med lederansvar for foretakets kontrollfunksjoner eller vesentlige forretningsenheter,\n3. ansatte som har rett til en betydelig godtgjørelse i det forutgående regnskapsåret, forutsatt at\n\n   1. samlet godtgjørelse til den ansatte er lik eller høyere enn 500 000 euro, og er lik eller høyere enn gjennomsnittlig godtgjørelse til personer som nevnt i bokstav a, og\n   2. den ansatte utfører arbeid i en vesentlig forretningsenhet og arbeidets art har vesentlig innflytelse på forretningsenhetens risikoprofil.\n\n> Endret ved forskrift [31 mai 2022 nr. 1009](forskrift/2022-05-31-1009) (i kraft 1 juni 2022, se endringsforskriften III for overgangsbestemmelse).\n\n### § 15-3. Godtgjørelsesutvalg\n\nForetak som ikke er mindre og ikke-komplekse etter [CRR/CRD IV-forskriften § 2a](forskrift/2014-08-22-1097/§2a) annet ledd, skal ha et eget godtgjørelsesutvalg. Godtgjørelsesutvalget skal være sammensatt på en slik måte at det skal kunne foreta en sakkyndig og uavhengig vurdering av godtgjørelsesordningene, praktiseringen av disse og incentivene for styring av risiko, kapital og likviditet slike ordninger medfører.\n\nGodtgjørelsesutvalget skal forberede alle beslutninger om godtgjørelse som skal treffes av styret. Leder og medlemmer av godtgjørelsesutvalget skal bestå av medlemmer av styret som ikke deltar i den daglige ledelsen av det aktuelle foretaket. I foretak der ansatte inngår i styret etter [finansforetaksloven § 8-4](lov/2015-04-10-17/§8-4), skal godtgjørelsesutvalget ha én eller flere representanter for de ansatte. Godtgjørelsesutvalget skal ved saksforberedelsen ta hensyn til de langsiktige interessene til aksje- eller egenkapitalbeviseiere, investorer og andre interessenter i foretaket, og til allmenhetens interesser. Finanstilsynet kan tillate ett felles godtgjørelsesutvalg for foretak i samme konsern.\n\n> Endret ved forskrifter [19 des 2019 nr. 2111](forskrift/2019-12-19-2111) (i kraft 31 des 2019), [31 mai 2022 nr. 1009](forskrift/2022-05-31-1009) (i kraft 1 juni 2022, se endringsforskriften III for overgangsbestemmelse).\n\n### § 15-4. Krav til variabel godtgjørelse\n\nFor variabel godtgjørelse til ansatte med vesentlig innvirkning på foretakets risikoprofil gjelder bestemmelsene i paragrafen her i tillegg til og på samme vilkår som de generelle kravene til godtgjørelsesordninger som følger av [§ 15-1](lov/2015-04-10-17/§15-1) fjerde ledd.\n\nFor godtgjørelse som er resultatavhengig, skal den totale godtgjørelsen baseres på en kombinert vurdering av personens finansielle og ikke-finansielle resultater og resultatene for den aktuelle forretningsenheten, samt foretakets totale resultater.\n\nResultatvurderingen etter annet ledd skal baseres på en flerårsperiode som sikrer at vurderingen skjer på grunnlag av resultater over tid, og at faktisk utbetaling av resultatbaserte godtgjørelseselementer fordeles over en periode som tar hensyn til foretakets underliggende konjunktursyklus og forretningsrisikoer.\n\nTotal variabel godtgjørelse skal ikke redusere foretakets evne til å styrke sitt kapitalgrunnlag.\n\nGarantert variabel godtgjørelse skal ikke inngå som en del av foretakets vanlige godtgjørelsesordning. Garantert variabel godtgjørelse kan likevel i særlige tilfelle avtales ved nyansettelser, forutsatt at den garanterte variable godtgjørelsen er begrenset til det første året etter ansettelsen, og at foretaket har et tilstrekkelig solid kapitalgrunnlag.\n\nSammensetningen av fast og variabel godtgjørelse skal være balansert. Den faste delen av godtgjørelsen skal være tilstrekkelig høy til at foretaket kan unnlate å utbetale den variable delen av godtgjørelsen i sin helhet.\n\nFor daglig leder og ansatte med lederansvar for foretakets kontrollfunksjoner eller vesentlige forretningsenheter i en bank skal det fastsettes at variabel godtgjørelse ikke kan utgjøre mer enn halvparten av den faste godtgjørelsen. For øvrig skal den variable godtgjørelsen ikke utgjøre mer enn 100 prosent av den faste godtgjørelsen. Generalforsamlingen eller tilsvarende organ kan likevel beslutte at variabel godtgjørelse kan utgjøre inntil 200 prosent av den faste godtgjørelsen, forutsatt at:\n\n1. styret i foretaket har gitt en begrunnet anbefaling av løsningen og omfanget, herunder skal anbefalingen angi antall personer som vil omfattes, og deres arbeidsområde, samt forventet effekt på krav om et forsvarlig kapitalgrunnlag\n2. generalforsamlingens beslutning er gitt med tilslutning fra minst to tredeler av de stemmene som er representert, men dersom mindre enn 50 prosent av eierne er representert i generalforsamlingen, kreves tilslutning fra 75 prosent av de stemmene som er representert\n3. styret i innkalling til generalforsamling opplyser om at det vil bli anmodet om å treffe vedtak om at variabel godtgjørelse kan utgjøre mer enn 100 prosent av fast godtgjørelse\n4. foretaket snarest mulig informerer Finanstilsynet om styrets anbefaling til generalforsamlingen eller til tilsvarende organ, og legger ved styrets anbefaling samt begrunner hvorfor en høyere andel av variabel godtgjørelse er i samsvar med lov- og forskriftsbestemte kapitalkrav\n5. foretaket snarest mulig informerer Finanstilsynet om generalforsamlingens beslutning, herunder hvilke størrelser på variable godtgjørelser som er bestemt\n6. personer som berøres av styrets anbefaling, ikke direkte eller indirekte kan stemme som aksjonær eller eier når styrets anbefaling behandles i generalforsamlingen eller i tilsvarende organ.\n\nFor inntil 25 prosent av den variable godtgjørelsen som utgjør instrumenter og hvis overføring til den ansatte er utsatt over en periode på minst fem år, kan foretak ved beregningen av forholdet mellom fast og variabel godtgjørelse etter syvende ledd benytte en neddiskonteringsfaktor som fastsettes av Finanstilsynet.\n\nSluttvederlag ved opphør av arbeidsforhold skal tilpasses de resultater som er oppnådd over tid, og utformes slik at manglende resultater eller forsømmelser ikke blir belønnet.\n\nGodtgjørelsesavtaler knyttet til kompensasjon eller utløsning fra arbeidskontrakt i tidligere arbeidsforhold må være i samsvar med foretakets langsiktige interesser, herunder hva gjelder tilbakeholds-, utsettelses-, resultats- og tilbakebetalingsordninger.\n\nMetoden for måling av resultater som legges til grunn for beregningen av variable godtgjørelseselementer, skal justere for alle former for eksisterende og fremtidige risikoer, og det skal tas hensyn til kostnadene til nødvendig kapital og likviditet.\n\nFordelingen av variable godtgjørelseselementer internt i foretaket skal også ta hensyn til alle former for eksisterende eller fremtidige risikoer.\n\nEn vesentlig andel og minst halvparten av variabel godtgjørelse skal bestå av en kombinasjon av aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter utstedt av foretaket eller et annet foretak i konsernet, instrumenter knyttet til aksjeverdi eller andre instrumenter som ikke er kontantinstrumenter, og, hvis mulig, instrumenter som kvalifiserer til annen godkjent kjernekapital eller ansvarlig lånekapital, eller andre instrumenter som fullt ut kan konverteres til ren kjernekapital eller nedskrives og som i hvert enkelt tilfelle avspeiler foretakets kredittverdighet ved fortsatt drift og er egnet til å benyttes som variabel godtgjørelse. Instrumentene skal være omfattet av en tilbakeholdsordning som samordner incentivene med foretakets langsiktige interesser. Dette gjelder uansett om instrumentene er omfattet av en utsettelsesperiode etter fjortende ledd eller ikke.\n\nEn betydelig andel og minst 40 prosent av samlet variabel godtgjørelse skal utsettes utbetalt eller overført med bindende virkning over en periode på minst fire eller fem år. For medlemmer av styret og daglig ledelse i store foretak som nevnt i [CRR/CRD IV-forskriften § 2a](forskrift/2014-08-22-1097/§2a) første ledd, skal utsettelsesperioden etter første punktum være minst fem år. Dersom den variable godtgjørelsen utgjør et særlig stort beløp sett i lys av blant annet foretakets virksomhet og lønnsnivået i foretaket, skal minst 60 prosent av samlet variabel godtgjørelse utsettes. Utsettelsesperioden skal fastsettes ut fra foretakets underliggende forretningssyklus, og virksomhetens art og risiko samt den aktuelle personens arbeidsoppgaver. Variabel godtgjørelse underlagt utsettelsesordninger skal ikke utbetales eller overføres med bindende virkning hyppigere enn årlig og skal være proporsjonalt fordelt over den aktuelle utsettelsesperioden. Utsatt variabel godtgjørelse skal også være omfattet av tilbakeholdsordning som nevnt i trettende ledd annet punktum.\n\nVariabel godtgjørelse, inkludert utsatt variabel godtgjørelse, skal bare utbetales eller overføres med bindende virkning til den ansatte dersom det er forsvarlig ut fra foretakets samlede økonomiske stilling, og berettiget ut fra foretakets, den aktuelle forretningsenhetens og den ansattes resultater. Dersom foretaket har et svakt eller negativt resultat, skal samlet variabel godtgjørelse reduseres vesentlig, sett hen til både nåværende godtgjørelse og reduksjoner i utbetaling av tidligere opptjente beløp blant annet gjennom fradrags- og tilbakebetalingsordninger. Foretakene skal fastsette spesifikke kriterier for fradrag i og tilbakebetaling av opptil 100 prosent av den samlede variable godtgjørelsen. Slike kriterier skal særlig omfatte situasjoner der den ansatte deltok i eller var ansvarlig for adferd som resulterte i et betydelig tap for foretaket, eller hvor den ansatte ellers ikke opptrådte på en egnet og hensiktsmessig måte.\n\nForetakets pensjonsordning skal være i samsvar med foretakets forretningsstrategi, overordnede mål, verdier og langsiktige interesser. Ved opphør av arbeidsforholdet før oppnådd pensjonsalder, skal eventuelle skjønnsmessig fastsatte pensjonsbidrag holdes hos foretaket i form av instrumenter som omhandlet i trettende ledd i en periode på fem år. Når en ansatt med vesentlig innvirkning på foretakets risikoprofil oppnår pensjonsalder, skal eventuell skjønnsmessig fastsatt pensjonsytelse i form av instrumenter som nevnt i trettende ledd først utbetales etter en periode på fem år.\n\nAnsatte med vesentlig innvirkning på foretakets risikoprofil skal ikke ha avtaler eller forsikringer som undergraver den risikoreduserende effekten av godtgjørelsesordningen, eller som sikrer mot bortfall av prestasjonsbetinget godtgjørelse.\n\nVariabel godtgjørelse skal ikke utbetales gjennom eierandeler i tilknyttede selskaper (indre selskap), eller gjennom andre finansielle ordninger eller metoder som innebærer en omgåelse av reglene om godtgjørelse i [finansforetaksloven kapittel 15](lov/2015-04-10-17/kap15) og forskriften her eller av CRR, jf. [CRR/CRD IV-forskriften § 2](forskrift/2014-08-22-1097/§2) første ledd.\n\n> Endret ved forskrifter [19 des 2019 nr. 2111](forskrift/2019-12-19-2111) (i kraft 31 des 2019), [31 mai 2022 nr. 1009](forskrift/2022-05-31-1009) (i kraft 1 juni 2022, se endringsforskriften III for overgangsbestemmelse).\n\n### § 15-5. Delvis unntak fra § 15-4 for visse foretak og grupper av ansatte\n\nBestemmelsene i [§ 15-4](forskrift/2016-12-09-1502/§15-4) syvende ledd annet og tredje punktum gjelder ikke for verdipapirforetak som kun har tillatelse til å yte investeringstjenester som nevnt i [verdipapirhandelloven § 2-1](lov/2007-06-29-75/§2-1) (1) nr. 1, nr. 2, nr. 4, nr. 5, eller en kombinasjon av disse, ikke besitter kundemidler og ikke kan yte den tilknyttede tjenesten oppbevaring og forvaltning av finansielle instrumenter, og holdingselskap som kun eier slike verdipapirforetak.\n\nFor foretak som ikke er et stort foretak etter [CRR/CRD IV-forskriften § 2a](forskrift/2014-08-22-1097/§2a) første ledd og som over en fireårsperiode forut for inneværende regnskapsår på ikke-konsolidert grunnlag har en gjennomsnittlig forvaltningskapital på 5 milliarder euro eller mindre, gjelder ikke [§ 15-4](forskrift/2016-12-09-1502/§15-4) trettende og fjortende ledd, og sekstende ledd annet og tredje punktum.\n\nFinanstilsynet kan i enkeltvedtak senke terskelverdien på 5 milliarder euro som nevnt i annet ledd hvis foretaket ikke er et stort foretak etter [CRR/CRD IV-forskriften § 2a](forskrift/2014-08-22-1097/§2a) første ledd, og det anses som hensiktsmessig ut fra arten, omfanget og kompleksiteten i foretakets virksomhet, interne organisasjon eller forhold ved konsernet foretaket er en del av.\n\nFor ansatte med vesentlig innvirkning foretakets risikoprofil med en årlig variabel godtgjørelse på inntil 20 000 euro og som ikke utgjør mer enn en tredjedel av den ansattes samlede årlige godtgjørelse, gjelder ikke [§ 15-4](forskrift/2016-12-09-1502/§15-4) trettende og fjortende ledd, og sekstende ledd annet og tredje punktum.\n\n> Endret ved forskrift [31 mai 2022 nr. 1009](forskrift/2022-05-31-1009) (i kraft 1 juni 2022, se endringsforskriften III for overgangsbestemmelse).\n\n### § 15-6. Særregler for foretak som mottar statlig støtte\n\nDersom et foretak mottar ekstraordinær statlig støtte, herunder støtte etter [finansforetaksloven § 20-28](lov/2015-04-10-17/§20-28), gjelder følgende krav i tillegg til [§ 15-1](forskrift/2016-12-09-1502/§15-1) og [§ 15-2](forskrift/2016-12-09-1502/§15-2):\n\n1. variabel godtgjørelse skal begrenses til en andel av nettoinntekt når slik godtgjørelse er uforenlig med ivaretakelse av et forsvarlig kapitalgrunnlag og en rettidig avvikling av statlige støttetiltak\n2. Finanstilsynet kan gi foretak pålegg om å justere sin godtgjørelsesordning på en måte som er i samsvar med forsvarlig risikostyring og langsiktig vekst, herunder kan det settes grenser for godtgjørelse til medlemmer av styret og daglig ledelse.\n3. variabel godtgjørelse skal ikke utbetales til medlemmer av styret og daglig ledelse med mindre det kan begrunnes.\n\n> Endret ved forskrift [31 mai 2022 nr. 1009](forskrift/2022-05-31-1009) (i kraft 1 juni 2022, se endringsforskriften III for overgangsbestemmelse).\n\n### § 15-7. Godtgjørelse til ansatte med ansvar for kredittvurderinger\n\n(1) Finansforetak må ikke avlønne ansatte eller evaluere ansattes prestasjoner på en slik måte at evnen til å påse at kundens interesser ivaretas på best måte, svekkes.\n\n(2) Godtgjørelsesordninger til ansatte som foretar kredittvurdering av kunder, og for ledere til slike ansatte, skal være i tråd med følgende prinsipper:\n\n1. Godtgjørelsesordningen skal være forenelig med og fremme en forsvarlig og effektiv risikostyring.\n2. Godtgjørelsesordningen skal ikke oppmuntre til risikotaking som overskrider virksomhetens risikoprofil.\n3. Godtgjørelsesordningen skal være i tråd med foretakets forretningsstrategi, målsettinger, verdier og langsiktige interesser, og den skal omfatte tiltak for å unngå interessekonflikter.\n4. Godtgjørelse kan ikke være avhengig av antall eller andelen av innvilgede lån eller andre salgsmål.\n\n> Tilføyd ved forskrift [28 juni 2023 nr. 1155](forskrift/2023-06-28-1155) (i kraft 1 juli 2023, se endringsforskriften for overgangsregler).\n\n### § 15-8. Godtgjørelse til ansatte som gir rådgivning til forbrukere\n\nGodtgjørelsesordninger til ansatte i finansforetak som gir råd til forbrukere om lån, skal ikke påvirke ansattes evne til å handle i tråd med forbrukerens interesser. Godtgjørelsen skal ikke være avhengig av salgsmål.\n\n> Tilføyd ved forskrift [28 juni 2023 nr. 1155](forskrift/2023-06-28-1155) (i kraft 1 juli 2023, se endringsforskriften for overgangsregler).\n\n### § 15-9. Pålegg og sanksjoner\n\nFinanstilsynet kan gi foretak som nevnt i [§ 15-1](forskrift/2016-12-09-1502/§15-1) første ledd pålegg om utforming, endring og reversering av godtgjørelsesordning. Finanstilsynet kan sette kvantitative grenser for foretakets omfang av variabel godtgjørelse i forhold til foretakets nettoinntekt for å sikre kapitalgrunnlaget i foretaket.\n\nHvis et pålegg fra Finanstilsynet med hjemmel i denne forskriften ikke blir etterkommet, kan tilsynet fastsette at foretaket skal betale en daglig løpende mulkt til forholdet er rettet. Finanstilsynet kan fastsette pålegg om avståelse fra variabel godtgjørelse. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.\n\n> Endret ved forskrifter [31 mai 2022 nr. 1009](forskrift/2022-05-31-1009) (i kraft 1 juni 2022, tidligere § 15-8), [28 juni 2023 nr. 1155](forskrift/2023-06-28-1155) (i kraft 1 juli 2023, tidligere § 15-7).\n\n### Del II. Godtgjørelsesordninger i forsikringsforetak og pensjonsforetak\n\n### § 15-10. Godtgjørelsesordninger i forsikringsforetak\n\nForsikringsforetak skal ha godtgjørelsesordninger som oppfyller kravene i forordning [(EU) 2015/35](eu/32015r0035) om utfylling av Solvens II-direktivet artikkel 258 nr. 1 bokstav l og artikkel 275, jf. [forskrift 25. august 2015 nr. 999 til finansforetaksloven om gjennomføring av Solvens II-direktivet § 53](forskrift/2015-08-25-999/§53) første ledd.\n\n> Endret ved forskrifter [15 des 2021 nr. 3607](forskrift/2021-12-15-3607) (i kraft 1 jan 2022), [28 juni 2023 nr. 1155](forskrift/2023-06-28-1155) (i kraft 1 juli 2023, tidligere § 15-9).\n\n### § 15-11. Godtgjørelsesordninger i pensjonsforetak\n\nMed «godtgjørelse» i bestemmelsen her menes det samme som «lønn og annen godtgjørelse» som angitt i [allmennaksjeloven § 6-16a](lov/1997-06-13-45/§6-16a). [§ 15-2](forskrift/2016-12-09-1502/§15-2) annet ledd annet punktum i forskriften her gjelder tilsvarende.\n\nPensjonsforetak skal ha en godtgjørelsesordning for hele foretaket som skal bidra til å fremme god styring og kontroll med foretakets risikoer. Ordningen skal motvirke for høy risikotaking, bidra til å unngå interessekonflikter og være i tråd med de langsiktige interessene til foretaket og medlemmene i pensjonsordningene.\n\nHvis variabel godtgjørelse benyttes for ledende ansatte og ansatte med arbeidsoppgaver som er av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering, skal sammensetningen av fast og variabel godtgjørelse være balansert og bygge på resultater oppnådd over tid. Den faste delen av godtgjørelsen skal være tilstrekkelig høy til at foretaket kan unnlate å utbetale den variable delen av godtgjørelsen.\n\nGodtgjørelse til ansatte med kontrollansvar skal være uavhengig av resultatet i forretningsområdet de kontrollerer.\n\nGodtgjørelsesordningen skal tilpasses virksomhetens organisering, art, omfang og kompleksitet.\n\nForetaket skal gjennomgå godtgjørelsesordningen minst én gang i året.\n\nForetaket skal regelmessig offentliggjøre relevant informasjon om godtgjørelsesordningen, med mindre annet følger av EØS-forpliktelser som tilsvarer forordning [(EU) 2016/679](eu/32016r0679) [(personvernforordningen)](lov/2018-06-15-38/gdpr).\n\n> Endret ved forskrifter [22 juni 2022 nr. 1139](forskrift/2022-06-22-1139) (i kraft 1 jan 2023), [28 juni 2023 nr. 1155](forskrift/2023-06-28-1155) (i kraft 1 juli 2023, tidligere § 15-10).\n\n### Del III. Godtgjørelse til agenter\n\n> Tilføyd ved forskrift [28 juni 2023 nr. 1155](forskrift/2023-06-28-1155) (i kraft 1 juli 2023).\n\n### § 15-12. Godtgjørelse til finansmeglerforetak og finansagentforetak\n\n(1) Et finansforetaks godtgjørelse til finansmeglerforetak og finansagentforetak skal være i tråd med reglene om god forretningsskikk i [finansforetaksloven § 13-5](lov/2015-04-10-17/§13-5) og [lov 16. desember 2022 nr. 91 om låneformidling § 7-1](lov/2022-12-16-91/§7-1).\n\n(2) Finansforetak må ikke godtgjøre finansmeglerforetak og finansagentforetak eller evaluere deres prestasjoner på en slik måte at evnen til å påse at kundens interesser ivaretas på best måte, svekkes. Finansforetaket skal herunder ikke benytte avlønningsordninger, salgsmål eller andre insentiver som kan påvirke foretakene til å anbefale et bestemt produkt fremfor et annet produkt som er bedre egnet for kunden.\n\n> Tilføyd ved forskrift [28 juni 2023 nr. 1155](forskrift/2023-06-28-1155) (i kraft 1 juli 2023, se endringsforskriften for overgangsregler).\n\n## Kapittel 16. Forholdet til kunder, markedsføring mv.\n\n### Del I. Produktpakker\n\n### § 16-1. Produktpakker\n\nEt finansforetak kan ikke tilby en tjeneste på betingelse av at kunden samtidig skaffer seg en annen tjeneste, eller gi en kunde særlig gunstige vilkår på betingelse av at dette gjøres.\n\nBestemmelsene i første ledd gjelder ikke der det foreligger en tilknytning mellom flere tjenester slik at tilbud av en tjeneste forutsetter samtidig tilbud av en annen tjeneste.\n\nBestemmelsen i første ledd gjelder ikke der særlig gunstige vilkår skyldes at et samlet tilbud av flere tjenester gir kostnadsbesparelser.\n\nFinanstilsynet avgjør i tvilstilfelle om et vilkår er i strid med bestemmelsene her.\n\nFinanstilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne paragrafen.\n\n### Del II. Opplysningsplikter\n\n### § 16-2. Opplysningsplikt ved tilbud om kjøp av sammensatte produkter\n\nBestemmelsene i [forskrift 29. juni 2007 nr. 876](forskrift/2007-06-29-876) til [verdipapirhandelloven kapittel 10](lov/2007-06-29-75/kap10) gjelder tilsvarende for finansforetaks salg av og rådgivning med hensyn til sammensatte produkter, med unntak av § 10-19, § 10-21 til § 10-24 og § 10-31 til § 10-37.\n\nFinansforetak som tilbyr sammensatte produkter skal gi kundene følgende opplysninger:\n\n1. om det sammensatte produktet:\n\n   1. Hvilke indekser eller andre nærmere definerte markedsvariabler som benyttes og hvordan disse beregnes, herunder om de er utbyttejustert og valutasikret, samt hvilken effekt dette vil få på den forventede avkastningen av produktet.\n   2. Den forventede prosentvise fordelingen av det innbetalte beløpet i produktets forskjellige deler, herunder til innskudd, derivater og totale kostnader. Denne fordelingen skal også vise forskjellen mellom beløpet som er tilgjengelig for innskudd i bank eller obligasjon og beløpet som faktisk benyttes til slikt innskudd (nåverdien av obligasjons- eller bankinnskuddet).\n   3. Hvordan avkastningen på produktet henger sammen med indeksene eller markedsvariablene og hvordan avkastningsfaktoren er utformet, herunder hvordan denne påvirkes av fordelingen av det innbetalte beløpet, og om det er satt begrensninger på avkastningen.\n   4. Hvor stor prosentandel av innbetalt beløp kunden med sikkerhet kan innløse ved utløpet av løpetiden.\n   5. Motpartsrisikoen og om innbetalt beløp er dekket av Bankenes sikringsfond.\n2. om pris og totale kostnader\n\n   1. Opplysninger om pris og totale kostnader, herunder tegningskostnader.\n   2. Estimert øvre og nedre grense for pris på produktet i prosent av innbetalt beløp, faktisk rente p.a. på obligasjonen eller bankinnskuddet og differansen mellom obligasjons- eller innskuddsrenten og foretakets faktiske innlånsrente for lån med tilsvarende løpetid.\n   3. At ulike tilbydere vil kunne få ulik pris på derivatdelen i produktet avhengig av hvilken strategisk posisjon de har i markedet.\n   4. Kostnader som kommer i tillegg til kostnadene knyttet til produktet, herunder kostnader til VPS.\n3. om avkastning:\n\n   1. Det skal gis en oversikt over historisk avkastning de siste 5 årene for produktets indeks eller andre nærmere definerte markedsvariabler som benyttes. I beregningen av historisk avkastning skal det korrigeres for eventuelle begrensninger, herunder gjennomsnittsberegning av sluttverdi, som produktet legger på indeksen eller markedsvariablene, slik at avkastningene blir sammenlignbare. Det skal også foretas justering for utbytte og valutakurssvingninger for de indeksene og markedsvariablene der dette er aktuelt og det skal tas hensyn til løpetiden for produktet. Avkastningen skal oppgis som effektiv rente p.a. Dersom produktets avkastning er knyttet til indekser eller markedsvariabler der 5 års historikk ikke er mulig å beregne, skal det opplyses at kravet til 5 års historikk ikke er oppfylt. Historisk avkastning skal fremstilles som følger:\n   2. Historisk avkastning fremstilles i diagrams form. En referansegraf for den samme avkastningen uten de begrensninger produktet legger på avkastningen skal vises i samme diagram.\n   3. Dersom historisk avkastning er basert på konstruerte indekser som ikke gir et relevant bilde av avkastningenes historikk, skal denne ikke gjengis i informasjonsmateriellet.\n   4. Det skal presiseres at historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtidig avkastning.\n   5. Effekten av eventuelle begrensninger i indeksens eller markedsvariabelens avkastning eksempler på positive og negative bevegelser i markedet skal fremgå.\n   6. Det skal oppgis høyeste og laveste mulige avkastning på produktet, samt sannsynligheten for å oppnå denne avkastningen for produkter der dette er aktuelt.\n   7. Det skal oppgis hvilken avkastning en risikofri investering ville gitt i samme periode som produktets løpetid.\n   8. Det skal angis et konfidensintervall for produktets avkastning per anno, hvor produktets avkastning med 70 % sikkerhet vil befinne seg. Intervallet skal angis både uten tegningskostnader og med tilbyders høyeste anslag for tegningskostnader.\n   9. forventet årlig avkastning på produktet uten tegningskostnader, samt forventet årlig avkastning hensyntatt tilbyders høyeste anslag for tegningskostnader. Beregningen skal baseres på rimelige forutsetninger, understøttet av objektive data.\n   10. hvilken avkastning indeksen eller markedsvariabelen må oppnå for at kunden skal få tilbake innbetalt beløp.\n   11. om avbrudd og likviditet:\n   12. i hvilken grad produktet er omsettelig.\n   13. kostnader og mulige tap ved å gå ut av produktet før forfall. Dersom avtalen ved avbrudd ikke gir rett til hele det garanterte beløpet, skal det opplyses hvor stor del av beløpet kunden har rett til å få tilbake.\n4. om lånefinansiering av investering med sikkerhet i sammensatte produkter:\n\n   1. Om institusjonen yter lån, eller medvirker til et låneopptak i en annen institusjon, med helt eller delvis sikkerhet i sammensatte produkter.\n   2. Effektiv rente p.a. på lånet.\n   3. Effektiv rente p.a. på innbetalt beløp inkludert lånekostnader, når det tas hensyn til at bare det garanterte beløpet tilbakebetales.\n   4. Hvilken avkastning produktet må oppnå for at kunden skal få tilbake egenkapitalen. Det skal tas hensyn til alle renter og gebyrer kunden betaler i forbindelse med låneopptaket.\n5. om andre forhold\n\n   1. Relevante skatteregler og at disse kan bli gjenstand for endring under produktets løpetid.\n   2. Selgers særskilte insentivordninger knyttet til formidling av produktet.\n\n### § 16-3. Lenke til Finansportalen\n\nFinansforetak som tilbyr produkter som det informeres om på [Finansportalen.no](https://www.finansportalen.no), skal på alle digitale plattformer ha godt synlige lenker til [Finansportalen.no](https://www.finansportalen.no). Lenkene skal plasseres på forsiden av selskapets hjemmesider og der hvor priser presenteres.\n\nLenken til [Finansportalen.no](https://www.finansportalen.no) skal utformes som følger: «Sammenlign våre priser med andre selskaper på [Finansportalen.no](https://www.finansportalen.no)».\n\n> Endret ved forskrift [4 jan 2018 nr. 9](forskrift/2018-01-04-9) (i kraft 31 mars 2018).\n\n### § 16-4. Opplysninger om forsikringstjenester til Finansportalen\n\nForsikringsforetak som tilbyr standardiserte produkter eller produktkombinasjoner som nevnt i [forsikringsvirksomhetsloven § 7-5](lov/2005-06-10-44/§7-5) første ledd og som tilbys forbrukere i Norge, skal holde produktinformasjon tilgjengelig for Finansportalen. Som produktinformasjon regnes opplysninger om premiene, forsikringsvilkårene samt forhold på forsikringstakerens side som etter premietariffen vil bli lagt vekt på ved beregningen av premiene.\n\nOpplysningene skal holdes tilgjengelig på den måte som fastsettes av Finansportalen.\n\nFinansportalen skal varsle forsikringsforetakene om hvilke standardiserte produkter eller produktkombinasjoner den anser omfattet første ledd. Opplysningene kan ikke kreves gjort tilgjengelig for Finansportalen før to måneder etter at varsel er sendt.\n\n### § 16-5. Opplysninger om sikringsordninger\n\nKredittinstitusjoner skal gi informasjon som nevnt i [finansforetaksloven § 16-5](lov/2015-04-10-17/§16-5) på et standardisert format fastsatt av Bankenes sikringsfond i samsvar med vedlegg 1 til direktiv [2014/49/EU](eu/32014l0049*).\n\nKredittinstitusjoner kan ikke bruke opplysninger om sikringsordninger til reklameformål på en måte som kan påvirke banksystemets stabilitet eller innskyternes tillit.\n\n> Endret ved forskrift [19 des 2018 nr. 2144](forskrift/2018-12-19-2144) (i kraft 1 jan 2019).\n\n### Del III. Tvisteløsningsordning\n\n### § 16-6. Plikt til å være tilknyttet utenrettslig tvisteløsningsordning\n\nBetalingsforetak, e-pengeforetak og opplysningsfullmektiger med tillatelse til å drive virksomhet i Norge skal være tilsluttet en utenrettslig tvisteløsningsordning som nevnt i [finansforetaksloven § 16-3](lov/2015-04-10-17/§16-3).\n\n> Endret ved forskrift [15 feb 2019 nr. 147](forskrift/2019-02-15-147) (i kraft 1 april 2019).\n\n### Del IV. Kontanter\n\n> Tilføyd ved forskrift [17 april 2018 nr. 574](forskrift/2018-04-17-574).\n\n### § 16-7. Løsninger for å møte økt etterspørsel etter kontanter\n\nBanker skal ha løsninger for å kunne oppfylle kravet i [finansforetaksloven § 16-4](lov/2015-04-10-17/§16-4) første ledd også ved økt etterspørsel etter kontanter som følge av svikt i tilgangen til de elektroniske betalingssystemene. Løsningene skal angis og dokumenteres i en særskilt plan.\n\nLøsningene skal tilpasses dokumenterte vurderinger av risiko for økt etterspørsel etter kontanter ved svikt i tilgangen til de elektroniske betalingssystemene. Det kan tas hensyn til risikoreduserende virkninger av elektroniske beredskapsløsninger. Løsningene skal testes regelmessig, og resultatet av testene skal dokumenteres.\n\nPlanen med løsningene skal oppdateres minst annethvert år, eller oftere hvis Finanstilsynet pålegger det, og når det har skjedd endringer som gir grunnlag for endringer i planen.\n\n> Tilføyd ved forskrift [17 april 2018 nr. 574](forskrift/2018-04-17-574) (se endringsforskriften for overgangsbestemmelse).\n\n### § 16-8. Bankers tilbud av kontanttjenester\n\nEnhver bank skal gi bankens kunder mulighet til innskudd og uttak av kontanter, enten i egen regi eller gjennom avtale med andre tilbydere av kontanttjenester.\n\nPlikten til å tilby kontanttjenester omfatter norske foretak med konsesjon som bank, jf. [finansforetaksloven § 2-7](lov/2015-04-10-17/§2-7), norske filialer av utenlandske kredittinstitusjoner som tar imot innskudd i Norge, jf. [finansforetaksloven § 5-2](lov/2015-04-10-17/§5-2), og utenlandske finansforetak som har fått tillatelse av departementet etter [finansforetaksloven § 2-7](lov/2015-04-10-17/§2-7) til å etablere og drive virksomhet gjennom filial i Norge, jf. [finansforetaksloven § 5-6](lov/2015-04-10-17/§5-6).\n\n> Tilføyd ved forskrift [5 april 2022 nr. 531](forskrift/2022-04-05-531) (i kraft 1 okt 2022).\n\n### Del V. Forsikringsdistribusjon\n\n> Tilføyd ved forskrift [22 des 2021 nr. 3872](forskrift/2021-12-22-3872) (i kraft 1 jan 2022).\n\n### § 16-9. Etterutdanning\n\nFinanstilsynet kan godkjenne etterutdanning, jf. [finansforetaksloven § 16-12](lov/2015-04-10-17/§16-12), arrangert av bransjeorganisasjon eller utdanningsinstitusjon. Arrangøren skal gi en beskrivelse av hvordan etterutdanningen skal organiseres og gjennomføres, herunder hvordan arrangøren vil sikre en planmessig etterutdanning i emner som er relevante for forsikringsdistribusjon.\n\nFinanstilsynet kan i særlige tilfeller godkjenne etterutdanning arrangert av forsikringsforetak hvis foretaket kan godtgjøre at det har tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å gjennomføre og vedlikeholde etterutdanningen over tid.\n\n> Tilføyd ved forskrift [22 des 2021 nr. 3872](forskrift/2021-12-22-3872) (i kraft 1 jan 2022), endret ved forskrift [5 april 2022 nr. 531](forskrift/2022-04-05-531) (i kraft 1 okt 2022, tidligere § 16-8).\n\n### § 16-10. Krav til dokumentasjon\n\nForsikringsforetaket må til enhver tid kunne dokumentere at kravene til etterutdanning er oppfylt. Dokumentasjonen skal angi\n\n1. navn på ansatt og stilling i foretaket\n2. arrangør av etterutdanningen\n3. emneområde med kort beskrivelse av kursets innhold\n4. dato for kursdeltakelser og varighet på kursene.\n\n> Tilføyd ved forskrift [22 des 2021 nr. 3872](forskrift/2021-12-22-3872) (i kraft 1 jan 2022), endret ved forskrift [5 april 2022 nr. 531](forskrift/2022-04-05-531) (i kraft 1 okt 2022, tidligere § 16-9).\n\n### § 16-11. Gjennomføring av forordning om produktstyring mv.\n\n[EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) nr. 13eb (forordning [(EU) 2017/2358](eu/32017r2358) om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv [(EU) 2016/97](eu/32016l0097) med hensyn til produkttilsyn- og produktstyringskrav for forsikringsforetak og forsikringsdistributører, som endret ved forordning [(EU) 2018/541](eu/32018r0541) og forordning [(EU) 2021/1257](eu/32021r1257)), gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av [vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9), protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.\n\n> Tilføyd ved forskrift [22 des 2021 nr. 3872](forskrift/2021-12-22-3872) (i kraft 1 feb 2022), endret ved forskrifter [5 april 2022 nr. 531](forskrift/2022-04-05-531) (i kraft 1 okt 2022, tidligere § 16-10), [20 des 2022 nr. 2426](forskrift/2022-12-20-2426) (i kraft 1 jan 2023).\n\n### Del VI. Kvalifikasjonskrav for ansatte i finansforetak\n\n> Tilføyd ved forskrift [28 juni 2023 nr. 1155](forskrift/2023-06-28-1155) (i kraft 1 juli 2023).\n\n### § 16-12. Kvalifikasjonskrav for ansatte\n\n(1) Ansatte i finansforetak som utformer, tilbyr eller bevilger boliglån som definert i [lov 16. desember 2022 nr. 91 om låneformidling § 1-2](lov/2022-12-16-91/§1-2) bokstav a, eller som gir råd om boliglån til forbrukere, skal ha nødvendig kunnskap og kompetanse til å utforme, tilby, bevilge og yte en forsvarlig rådgivning om boliglån. Dersom inngåelse av en avtale om boliglån omfatter en tilleggstjeneste, skal ansatte i tillegg ha kunnskap og kompetanse om tilleggstjenesten.\n\n(2) Foretaket skal ha interne regler for å sikre at kravene til kunnskap og kompetanse til enhver tid er oppfylt. De interne reglene skal identifisere hvilke ansatte og ledelse som omfattes av kravene.\n\n> Tilføyd ved forskrift [28 juni 2023 nr. 1155](forskrift/2023-06-28-1155) (i kraft 1 juli 2023, se endringsforskriften for overgangsregler).\n\n### § 16-13. Minstekrav til kunnskap og kompetanse\n\n(1) I finansforetak skal ansatte som utformer, tilbyr, bevilger eller gir råd om boliglån, samlet sett ha nødvendig kunnskap og kompetanse om:\n\n1. Boliglån og tilleggstjenester som vanligvis tilbys sammen med boliglån.\n2. Lovgivningen som gjelder boliglånsavtaler med forbrukere, og særlig om forbrukervernregler.\n3. Prosessen ved kjøp av bolig.\n4. Verdsettelsesvurderingen av fast eiendom som stilles som sikkerhet for boliglån.\n5. Tinglysning.\n6. Boligmarkedet.\n7. Regler om god forretningsskikk.\n8. Prosedyrene for kredittvurdering av forbrukere, og kompetanse til å foreta kredittvurdering av forbrukere, dersom dette er relevant.\n9. Finans og økonomi, herunder om privatøkonomi.\n\n(2) Denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for styremedlemmer, daglig leder og faktisk leder i finansforetaket.\n\n> Tilføyd ved forskrift [28 juni 2023 nr. 1155](forskrift/2023-06-28-1155) (i kraft 1 juli 2023, se endringsforskriften for overgangsregler).\n\n### § 16-14. Kvalifikasjonskrav\n\n(1) Kvalifikasjonskrav som nevnt i § 16-13 innebærer krav til faglige kvalifikasjoner og yrkeserfaring.\n\n(2) Yrkeserfaring kan ikke alene danne grunnlaget for oppfyllelse av kravet til kunnskap og kompetanse.\n\n> Tilføyd ved forskrift [28 juni 2023 nr. 1155](forskrift/2023-06-28-1155) (i kraft 1 juli 2023, se endringsforskriften for overgangsregler).\n\n### § 16-15. Filial av kredittinstitusjoner med hovedsete i en annen EØS-stat\n\nBestemmelsene i § 16-12 til § 16-13 gjelder tilsvarende for ansatte i filial av kredittinstitusjoner her i riket, etablert i en annen EØS-stat. Bestemmelsen i § 16-13 første ledd gjelder for personene som utgjør filialens ledelse.\n\n> Tilføyd ved forskrift [28 juni 2023 nr. 1155](forskrift/2023-06-28-1155) (i kraft 1 juli 2023, se endringsforskriften for overgangsregler).\n\n### § 16-16. Grensekryssende virksomhet fra annen EØS-stat\n\nBestemmelsen i § 16-12 og § 16-13 første ledd nr. 2, 3, 5 og 6 gjelder tilsvarende for ansatte i kredittinstitusjoner som yter grensekryssende virksomhet fra annen EØS-stat her i riket.\n\n> Tilføyd ved forskrift [28 juni 2023 nr. 1155](forskrift/2023-06-28-1155) (i kraft 1 juli 2023, se endringsforskriften for overgangsregler).\n\n### Del VII. Taushetsplikt og behandling av personopplysninger\n\n> Tilføyd ved forskrift [30 juni 2026 nr. 1445](forskrift/2026-06-30-1445) (i kraft 1 juli 2026).\n\n### § 16-17. Utlevering av opplysninger\n\n(1) Opplysninger som kan utleveres i medhold av [finansforetaksloven § 16-2 fjerde](lov/2015-04-10-17/§16-2/ledd/4) og [femte ledd](lov/2015-04-10-17/§16-2/ledd/5), kan også omfatte opplysninger innhentet gjennom kundetiltak etter [hvitvaskingsloven](lov/2018-06-01-23).\n\n(2) Finansforetak kan også utlevere opplysninger i medhold av [finansforetaksloven § 16-2 fjerde ledd](lov/2015-04-10-17/§16-2/ledd/4) til:\n\n1. tilbyder av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester, som er registrert i medhold av [lov 13. desember 2024 nr. 76 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven)](lov/2024-12-13-76)\n2. utenlandske foretak som yter betalingstjenester med tillatelser tilsvarende [finansforetaksloven kapittel 2](lov/2015-04-10-17/kap2), gitt i annen EU/EØS-stat\n3. Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten og Brønnøysundregistrene.\n\n> Tilføyd ved forskrift [30 juni 2026 nr. 1445](forskrift/2026-06-30-1445) (i kraft 1 juli 2026).\n\n### § 16-18. Samarbeidsordninger for informasjonsdeling\n\nFinansforetak kan behandle opplysninger etter [finansforetaksloven § 16-2 fjerde](lov/2015-04-10-17/§16-2/ledd/4) og [femte ledd](lov/2015-04-10-17/§16-2/ledd/5) gjennom ordninger for informasjonsdeling, herunder samle inn, bearbeide, sammenstille, analysere og lagre opplysninger. [Finansforetaksloven § 9-6](lov/2015-04-10-17/§9-6) og [§ 16-2](lov/2015-04-10-17/§16-2) første til femte ledd og åttende ledd gjelder tilsvarende for ordningen.\n\n> Tilføyd ved forskrift [30 juni 2026 nr. 1445](forskrift/2026-06-30-1445) (i kraft 1 juli 2026).\n\n## Kapittel 17. Finanskonsern og samarbeidsavtaler\n\n### § 17-1. Holdingforetak i forsikringskonsern\n\nHoldingforetak i forsikringskonsern skal regnes som forsikringsforetak etter finansforetaksloven.\n\nMed forsikringskonsern menes et finanskonsern som utelukkende består av forsikringsforetak.\n\nFinanstilsynet kan bestemme at første ledd også skal gjelde holdingforetak i finanskonsern som er unntatt fra kapitalkravsregler for banker mv. etter CRR artikkel 15.\n\n> Endret ved forskrift [19 des 2019 nr. 2111](forskrift/2019-12-19-2111) (i kraft 31 des 2019).\n\n### § 17-2. Eierforetak som morselskap til et finansforetak\n\nMed eierforetak menes i denne bestemmelsen eierforetak som nevnt i [finansforetaksloven § 17-6](lov/2015-04-10-17/§17-6) annet ledd bokstav c.\n\nBegrensningene som følger av [finansforetaksloven § 17-7](lov/2015-04-10-17/§17-7) første ledd gjelder ikke for eierforetak.\n\n[Finansforetaksloven § 17-8](lov/2015-04-10-17/§17-8) gjelder kun mellom eierforetaket og finansforetakene i konsernet.\n\n[Finansforetaksloven § 17-9](lov/2015-04-10-17/§17-9) annet ledd og tredje ledd gjelder bare for eierforetak dersom endringene gjelder finansforetak.\n\nNår morselskapet i finanskonsernet er et eierforetak, gjelder [finansforetaksloven § 17-10](lov/2015-04-10-17/§17-10) første ledd om konsernforetakets navnebruk bare finansforetakene i konsernet.\n\nNår morselskapet i finanskonsernet er et eierforetak, gjelder [finansforetaksloven § 18-3](lov/2015-04-10-17/§18-3) bare transaksjoner der konsernets finansforetak er part.\n\nEierforetak har plikt til å gi de opplysningene som Finanstilsynet finner nødvendig for å gjennomføre et hensiktsmessig og effektivt tilsyn med finansforetakene i konsernet.\n\n### § 17-3. Beregning av terskelverdi for krav til mellomliggende morforetak for datterforetak i tredjelandskonsern\n\nVed vurderingen av om tredjelandets forvaltningskapital innenfor EØS er mer enn 40 milliarder euro etter [finansforetaksloven § 17-8a](lov/2015-04-10-17/§17-8a), skal det tas utgangspunkt i summen av:\n\n1. forvaltningskapitalen til banker, kredittforetak, finansieringsforetak og verdipapirforetak etablert innenfor EØS som inngår i tredjelandskonsernet på konsolidert eller ikke-konsolidert grunnlag\n2. forvaltningskapitalen i tredjelandskonsernets filialer av banker, kredittforetak, finansieringsforetak og verdipapirforetak som har tillatelse til å drive virksomhet innenfor EØS.\n\n> Tilføyd ved forskrift [31 mai 2022 nr. 1009](forskrift/2022-05-31-1009) (i kraft 1 juni 2022).\n\n## Kapittel 18. Virksomhet i finanskonsern, konsolidering mv.\n\n## Kapittel 19. Bankenes sikringsfond\n\n### Del I. EØS-filialer\n\n### § 19-1. EØS-filialers medlemskap i garantiordningen\n\nFør norsk filial av kredittinstitusjon med hovedsete i annen EØS-stat kan bli medlem av innskuddsgarantiordningen, skal Bankenes sikringsfond i samarbeid med hjemstatens sikringsordning avklare hvilke innskudd som er sikret i hjemstatens ordning, og hvilke innskudd som skal være sikret i innskuddsgarantiordningen.\n\nBankenes sikringsfond kan avslå søknad om filialmedlemskap, eller sette særlige vilkår for medlemskapet, dersom soliditetssituasjonen hos søker, eller betydelig usikkerhet med hensyn til utviklingen i denne, tilsier det.\n\nFilialmedlem kan tidligst opptas seks måneder etter at Bankenes sikringsfond har mottatt søknad om slikt medlemskap. Før filialmedlem opptas, skal dette godkjennes av Finanstilsynet.\n\nBestemmelsen i tredje ledd gjelder ikke ved omdanning til filial av datterselskap som er medlem i innskuddsgarantiordningen. De berørte tilsynsmyndigheter og sikringsordninger skal varsles uten opphold når det er klart at omdanning vil finne sted. Finanstilsynet kan gi nærmere regler om videreføring av medlemskap i innskuddsgarantiordningen ved slik omdanning.\n\n> Endret ved forskrift [19 des 2018 nr. 2144](forskrift/2018-12-19-2144) (i kraft 1 jan 2019).\n\n### § 19-2. Avgiftsberegning for filialer\n\nGarantert innskudd i filial beregnes som innskyternes samlede innskudd opp til 2 millioner kroner, med et fradrag tilsvarende den del av innskuddet som skal dekkes under hjemstatens garantiordning.\n\nDefinisjonen av garanterte innskudd i filial i første ledd har ikke betydning for Bankenes sikringsfonds faktiske forpliktelser eller adgang til å dekke innskudd.\n\n### § 19-3. Dekning av innskudd i filialer\n\nBankenes sikringsfond skal dekke tap på innskudd for innskytere i filialen, med fradrag for det som skal dekkes av hjemstatens garantiordning. Det er uten betydning for Bankenes sikringsfonds forpliktelser om eller på hvilket tidspunkt hjemstatens garantiordning dekker sin del. Bankenes sikringsfond har ikke anledning til å dekke tap utover det garanterte beløpet.\n\nSom innskyter i filial her i riket regnes innskyter som selv har foretatt innskudd i, og som har naturlig tilknytning til, filialen. Finanstilsynet kan gi nærmere regler om hvem som skal anses som innskyter. Finanstilsynet avgjør tvilstilfeller.\n\nFilialer skal informere sine innskytere om hvilke typer innskudd som er sikret, hvilket beløp som er sikret, og hvilken sikringsordning som dekker hvilke innskudd eller deler av innskuddet.\n\n### § 19-4. Kontakten med myndigheter og garantiordninger i filialens hjemland\n\nBankenes sikringsfond og hjemstatens sikringsordning skal inngå en avtale der det fremgår hvilke innskudd og hvilke beløp som er sikret i henholdsvis hjemstatens sikringsordning og i Bankenes sikringsfond. Det skal fremgå hvordan motregning av innskudd mot innskyters forfalte forpliktelser overfor filialen skal foretas.\n\nAvtalen skal også sikre at Bankenes sikringsfond gis tilgang til den informasjon som er nødvendig for å kunne beregne sikringsfondets dekningsforpliktelser.\n\nFinanstilsynet og tilsynsmyndighetene i filialens hjemstat skal inngå en avtale som sikrer Finanstilsynet de opplysninger tilsynet trenger for å ivareta sine funksjoner etter denne forskrift, herunder opplysninger om:\n\n1. hjemstatens sikringsordning og filialens innskudd,\n2. filialmedlemmets soliditet,\n3. vesentlige negative utviklingstrekk hos filialmedlemmet og/eller dets filial,\n4. hvordan Finanstilsynet skal varsles før filialmedlemmet settes under offentlig administrasjon, tas under konkursbehandling eller lignende, og\n5. tilstrekkelige opplysninger til å ivareta sine oppgaver i henhold til fjerde ledd.\n\nFinanstilsynet skal videreformidle til Bankenes sikringsfond informasjon fra hjemlandets tilsynsmyndigheter som sikringsfondet har behov for i forbindelse med vurdering av søknad om medlemskap.\n\n### § 19-5. Bidrag ved endringer i virksomheten\n\nHvis et medlem trer ut av innskuddsgarantiordningen og blir medlem av en innskuddsgarantiordning i en annen EØS-stat, skal innskuddsgarantiordningen overføre de bidrag som medlemmet har betalt de siste 12 måneder før uttreden. Første punktum gjelder ikke tilleggsbidrag etter [finansforetaksloven § 19-10](lov/2015-04-10-17/§19-10) annet ledd eller bidrag fra foretak som er blitt ekskludert etter [finansforetaksloven § 19-16](lov/2015-04-10-17/§19-16) tredje ledd.\n\nHvis overgangen gjelder en del av virksomheten, skal overføringen være proporsjonal med de overførte garanterte innskudd.\n\n> Tilføyd ved forskrift [19 des 2018 nr. 2144](forskrift/2018-12-19-2144) (i kraft 1 jan 2019).\n\n### § 19-6. Administrasjons- eller konkurssituasjon hos filialmedlemmet\n\nI en administrasjons- eller konkurssituasjon skal Finanstilsynet sikre at interessene til innskytere i filial her i riket blir ivaretatt.\n\nI en administrasjons- eller konkurssituasjon kan filialen ikke ta i mot innskudd, påta seg nye engasjementer eller øke tidligere engasjementer uten Finanstilsynets godkjenning.\n\nFinanstilsynet skal konsultere hjemlandets tilsynsmyndigheter før Finanstilsynet godkjenner utbetaling til innskyterne\n\n> Endret ved forskrift [19 des 2018 nr. 2144](forskrift/2018-12-19-2144) (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 19-5).\n\n### Del II. Filialer utenfor EØS\n\n> Endret ved forskrift [19 des 2018 nr. 2144](forskrift/2018-12-19-2144) (i kraft 1 jan 2019).\n\n### § 19-7. Garanterte innskudd\n\nFor innskudd mottatt av medlemsforetak med hovedsete her i riket gjennom filial etablert i stat utenfor EØS, er beløpsgrensen for garanterte innskudd et beløp i norske kroner som svarer til 100 000 euro per innskyter per medlemsforetak. Det samme gjelder innskudd som et medlem har mottatt gjennom grensekryssende virksomhet i stat utenfor EØS.\n\n> Endret ved forskrifter [6 jan 2017 nr. 11](forskrift/2017-01-06-11), [19 des 2018 nr. 2144](forskrift/2018-12-19-2144) (i kraft 1 jan 2019).\n\n### Del III. Andre bestemmelser\n\n> Tilføyd ved forskrift [19 des 2018 nr. 2144](forskrift/2018-12-19-2144) (i kraft 1 jan 2019).\n\n### § 19-8. Innskyter\n\nHar flere personer felles innskuddskonto, skal hver av dem regnes som en innskyter, og den enkeltes andel av kreditsaldoen legges til grunn ved anvendelsen av grensene i [finansforetaksloven § 19-4](lov/2015-04-10-17/§19-4) første ledd. Det samme gjelder når flere personer har rett til å disponere midler som omfattes av samme innskuddskonto.\n\nMedlemmer av et partnerskap, forening eller lignende sammenslutning som ikke er en egen juridisk person, skal anses som én innskyter.\n\n> Endret ved forskrift [19 des 2018 nr. 2144](forskrift/2018-12-19-2144) (i kraft 1 jan 2019).\n\n## Kapittel 20. Soliditets- og solvenssvikt i banker, kredittforetak og finanskonsern\n\n> Kapitlet tilføyd ved forskrift [19 des 2018 nr. 2144](forskrift/2018-12-19-2144) (i kraft 1 jan 2019).\n\n### Del I. Alminnelige bestemmelser\n\n> Overskrift endret ved forskrift [29 aug 2025 nr. 1755](forskrift/2025-08-29-1755).\n\n### § 20-1. Virkeområde\n\nDette kapitlet gjelder foretak og virksomhet som er omfattet av [finansforetaksloven kapittel 20](lov/2015-04-10-17/kap20).\n\n> Tilføyd ved forskrift [19 des 2018 nr. 2144](forskrift/2018-12-19-2144) (i kraft 1 jan 2019).\n\n### § 20-2. Gjennomføring av forordninger\n\nMed krisehåndteringsdirektivet [2014/59/EU](eu/32014l0059) menes europaparlaments- og rådsdirektiv [2014/59/EU](eu/32014l0059) av 15. mai 2014 om fastsettelse av en ramme for gjenoppretting og omstrukturering av kredittinstitusjoner og verdipapirforetak og om endring av rådsdirektiv [82/891/EØF](eu/31982l0891), europaparlaments- og rådsdirektiv [2001/24/EF](eu/32001l0024), [2002/47/EF](eu/32002l0047), [2004/25/EF](eu/32004l0025), [2005/56/EF](eu/32005l0056), [2007/36/EF](eu/32007l0036), [2011/35/EU](eu/32011l0035), [2012/30/EU](eu/32012l0030) og [2013/36/EU](eu/32013l0036) og europaparlaments- og rådsforordning [(EU) nr. 1093/2010](eu/32010r1093) og [(EU) nr. 648/2012](eu/32012r0648).\n\nFølgende utfyllende forordninger gjelder som norsk forskrift med de tilpasningene som følger av [EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9), protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig:\n\n1. [EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) forordning [(EU) 2016/778](eu/32016r0778) om utfylling av krisehåndteringsdirektivet [2014/59/EU](eu/32014l0059) med hensyn til under hvilke omstendigheter og på hvilke vilkår betaling av ekstraordinære etterhåndsbidrag kan utsettes helt eller delvis, og om kriteriene for fastsettelse av virksomhet, tjenester og transaksjoner med hensyn til kritiske funksjoner og for fastsettelse av forretningsområder og tilknyttede tjenester med hensyn til hovedforretningsområder.\n2. [EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) forordning [(EU) 2016/1401](eu/32016r1401) om utfylling av krisehåndteringsdirektivet [2014/59/EU](eu/32014l0059) med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for metoder og prinsipper for verdsetting av forpliktelser som følger av derivater.\n3. [EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) forordning [(EU) 2016/1712](eu/32016r1712) om utfylling av krisehåndteringsdirektivet [2014/59/EU](eu/32014l0059) med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer et minstesett av opplysninger om finansielle kontrakter som skal inngå i de detaljerte registrene, og under hvilke omstendigheter kravet bør pålegges.\n4. [EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) forordning [(EU) 2016/911](eu/32016r0911) om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder med hensyn til formen på og innholdet i beskrivelsen av avtaler om gruppeintern finansiell støtte i samsvar med krisehåndteringsdirektivet [2014/59/EU](eu/32014l0059).\n5. [EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) forordning [(EU) 2017/867](eu/32017r0867) om kategorier av avtaler som skal beskyttes i forbindelse med delvis overføring av eiendom i henhold til artikkel 76 i krisehåndteringsdirektivet [2014/59/EU](eu/32014l0059).\n6. [EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) forordning [(EU) 2018/344](eu/32018r0344) om utfylling av krisehåndteringsdirektivet [2014/59/EU](eu/32014l0059) med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer kriteriene for metoden for å vurdere forskjeller i behandlingen i forbindelse med krisehåndtering.\n7. [EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) forordning [(EU) 2018/345](eu/32018r0345) om utfylling av krisehåndteringsdirektivet [2014/59/EU](eu/32014l0059) med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer kriteriene for metoden for å vurdere verdien av institusjoners eller foretaks eiendeler og forpliktelser.\n8. [EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) forordning [(EU) 2021/622](eu/32021r0622) om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for anvendelsen av europaparlaments- og rådsdirektiv [2014/59/EU](eu/32014l0059) med hensyn til ensartede rapporteringsmaler, veiledning og metoder for rapportering av minstekravet til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld.\n9. [EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) forordning [(EU) 2015/63](eu/32015r0063) om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv [2014/59/EU](eu/32014l0059) med hensyn til forhåndsbidrag til ordninger for omstruktureringsfinansiering, som endret ved:\n\n   1. Delegert kommisjonsforordning [(EU) 2016/1434](eu/32016r1434)\n   2. Delegert kommisjonsforordning [(EU) 2023/662](eu/32023r0662)\n   3. Delegert kommisjonsforordning [(EU) 2024/895](eu/32024r0895).\n10. [EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) forordning [(EU) 2016/860](eu/32016r0860) om ytterligere spesifisering av de omstendighetene der utelukkelse fra anvendelsen av nedskrivnings- eller konverteringsfullmaktene er nødvendig i henhold til artikkel 44 nr. 3 i europaparlaments- og rådsdirektiv [2014/59/EU](eu/32014l0059) om fastsettelse av en ramme for gjenoppretting og omstrukturering av kredittinstitusjoner og verdipapirforetak.\n11. [EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) forordning [(EU) 2016/1075](eu/32016r1075) om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv [2014/59/EU](eu/32014l0059) med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som angir innholdet i gjenopprettingsplaner, omstruktureringsplaner og konsernomstruktureringsplaner, de minstekriteriene som vedkommende myndighet skal vurdere i forbindelse med gjenopprettingsplaner og konserngjenopprettingsplaner, vilkårene for konsernintern finansiell støtte, kravene til uavhengige takstmenn, den avtalemessige anerkjennelsen av nedskrivnings- og konverteringsrett, framgangsmåtene og innholdet i forbindelse med meldingskrav og melding om utsettelse samt omstruktureringskollegienes virkemåte i praksis.\n12. [EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) forordning [(EU) 2016/1400](eu/32016r1400) om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv [2014/59/EU](eu/32014l0059) med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som angir minstekravene til en virksomhetsomorganiseringsplan og til innholdet i rapportene om framdriften i gjennomføringen av planen.\n13. [EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) forordning [(EU) 2016/1450](eu/32016r1450) om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv [2014/59/EU](eu/32014l0059) med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer kriteriene for metoden for å fastsette minstekravet til ansvarlig kapital og kvalifiserte forpliktelser.\n14. [EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) forordning [(EU) 2018/1624](eu/32018r1624) om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for framgangsmåter, standardskjemaer og -maler for framlegging av opplysninger i forbindelse med krisehåndteringsplaner for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv [2014/59/EU](eu/32014l0059) og om oppheving av kommisjonens gjennomføringsforordning [(EU) 2016/1066](eu/32016r1066), som endret ved:\n\n    1. Kommisjonens gjennomføringsforordning [(EU) 2022/365](eu/32022r0365)\n15. [EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) forordning [(EU) 2019/348](eu/32019r0348) om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv [2014/59/EU](eu/32014l0059) med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for fastsettelse av kriteriene for å vurdere konsekvensene for finansmarkedene, andre institusjoner og finansieringsvilkårene av at en institusjon blir kriserammet.\n16. [EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) forordning [(EU) 2021/1751](eu/32021r1751) om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for anvendelsen av europaparlaments- og rådsdirektiv [2014/59/EU](eu/32014l0059) med hensyn til ensartede formater og maler for meldinger om konstatering av at det ikke er praktisk mulig å innføre en avtalemessig anerkjennelse av nedskrivnings- og konverteringsfullmakter.\n17. [EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) forordning [(EU) 2021/1340](eu/32021r1340) om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv [2014/59/EU](eu/32014l0059) med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for fastsettelse av innholdet i avtalevilkårene om anerkjennelse av fullmakt til utsettelse under krisehåndtering.\n18. [EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) forordning [(EU) 2021/1118](eu/32021r1118) om utfylling av direktiv [2014/59/EU](eu/32014l0059) med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer metoden som krisehåndteringsmyndighetene skal anvende for å estimere kravet omhandlet i i europaparlaments- og rådsdirektiv [2013/36/EU](eu/32013l0036) og det kombinerte bufferkravet for foretak som er gjenstand for krisehåndtering, på konsolidert grunnlag for konserner som er gjenstand for krisehåndtering, dersom konsernet som er gjenstand for krisehåndtering, ikke er omfattet av disse kravene i nevnte direktiv.\n19. [EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) forordning [(EU) 2021/763](eu/32021r0763) om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for anvendelsen av europaparlaments- og rådsforordning [(EU) nr. 575/2013](eu/32013r0575) og europaparlaments- og rådsdirektiv [2014/59/EU](eu/32014l0059) med hensyn til tilsynsrapportering og offentliggjøring av minstekravet til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld, som endret ved:\n\n    1. Kommisjonens gjennomføringsforordning [(EU) 2024/1618](eu/32024r1618).\n20. [EØS-avtalen vedlegg IX](avtale/avt-1992-05-02-1-v9) forordning [(EU) 2021/1527](eu/32021r1527) om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv [2014/59/EU](eu/32014l0059) med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for den avtalemessige anerkjennelsen av nedskrivnings- og konverteringsrett.\n\nFinanstilsynet kan fastsette forskrifter som tilsvarer reglene i forordninger gitt i medhold av direktiv [2014/59/EU](eu/32014l0059) med nødvendige tilpasninger.\n\n> Tilføyd ved forskrift [19 des 2018 nr. 2144](forskrift/2018-12-19-2144) (i kraft 1 jan 2019), endret ved forskrifter [17 jan 2020 nr. 61](forskrift/2020-01-17-61) (i kraft 23 jan 2020), [22 mai 2023 nr. 720](forskrift/2023-05-22-720), [28 juli 2023 nr. 1294](forskrift/2023-07-28-1294) (i kraft 1 aug 2023), [5 feb 2024 nr. 189](forskrift/2024-02-05-189), [22 juli 2025 nr. 1549](forskrift/2025-07-22-1549) (i kraft 23 juli 2025), [3 sep 2025 nr. 1772](forskrift/2025-09-03-1772) (i kraft 4 sep 2025), [5 des 2025 nr. 2818](forskrift/2025-12-05-2818).\n\n### § 20-3. Taushetsplikt\n\nTaushetsplikt for styremedlemmer og tjenestemenn etter [finanstilsynsloven § 7](lov/1956-12-07-1/§7) og [forvaltningsloven § 13](lov/1967-02-10/§13) er ikke til hinder for at opplysninger kan utleveres til Bankenes sikringsfond, andre EØS-staters krisehåndteringsmyndigheter eller Single Resolution Board i den utstrekning det er nødvendig for å utføre oppgaver pålagt i eller i medhold av lov.\n\nVed utlevering av opplysninger til myndigheter som nevnt i første ledd, skal Finanstilsynet stille følgende vilkår:\n\n1. Opplysningene kan bare brukes til å utføre krisehåndteringsoppgaver som nevnt i [finansforetaksloven kapittel 20](lov/2015-04-10-17/kap20) med tilhørende forskriftsregler.\n2. Opplysningene skal være undergitt taushetsplikt hos mottaker. Opplysningene kan bare formidles videre med samtykke fra Finanstilsynet og bare for de formål samtykket omfatter.\n\nOpplysninger som Finanstilsynet har mottatt fra utenlandske tilsynsmyndigheter eller krisehåndteringsmyndigheter, kan bare formidles videre med samtykke fra vedkommende myndighet og bare for de formål samtykket omfatter.\n\n> Tilføyd ved forskrift [19 des 2018 nr. 2144](forskrift/2018-12-19-2144) (i kraft 1 jan 2019).\n\n### Del II. Beredskap\n\n> Overskrift endret ved forskrift [29 aug 2025 nr. 1755](forskrift/2025-08-29-1755).\n\n### § 20-3a. Tilrettelegging for nedskrivning og konvertering\n\nVilkår som gir hjemmel for nedskrivning eller konvertering i avtaler undergitt loven i stat utenfor EØS som nevnt i [finansforetaksloven § 20-10](lov/2015-04-10-17/§20-10) annet ledd skal sikre at kreditoren eller avtaleparten godtar å være bundet av en eventuell reduksjon i hovedstol eller utestående beløp, eller av konverteringer eller annulleringer som følger av vedtak om nedskrivning og konvertering.\n\nFinanstilsynet kan unnta foretak fra kravet i [finansforetaksloven § 20-10](lov/2015-04-10-17/§20-10) annet ledd når foretakets minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld kun består av et tapsabsorberingsbeløp, forutsatt at minstekravet i sin helhet kan oppfylles med kapital -og gjeldsinstrumenter som ikke omfattes av [finansforetaksloven § 20-10](lov/2015-04-10-17/§20-10) annet ledd.\n\nDersom et foretak anser at det juridisk eller på annen måte i praksis ikke er mulig å ta inn avtalevilkår i samsvar med [finansforetaksloven § 20-10](lov/2015-04-10-17/§20-10) annet ledd og første ledd i paragrafen her, skal foretaket begrunne dette i melding til Finanstilsynet og samtidig spesifisere hvor i kreditorhierarkiet det aktuelle kapital -og gjeldsinstrumentet inngår. Første punktum gjelder kun for usikrede obligasjoner og andre usikrede omsettelige gjeldsinstrumenter med prioritet som nevnt i [finansforetaksloven § 20-32](lov/2015-04-10-17/§20-32) nr. 3. Finanstilsynet kan innen rimelig tid etter mottak av meldingen be om ytterligere opplysninger for å kunne vurdere eventuelle konsekvenser for muligheten til å krisehåndtere foretaket.\n\nForetakets plikt til å oppfylle [finansforetaksloven § 20-10](lov/2015-04-10-17/§20-10) annet ledd suspenderes når melding etter tredje ledd er mottatt hos Finanstilsynet. Hvis Finanstilsynet likevel vurderer at det er mulig å ta inn avtalevilkårene, skal Finanstilsynet kreve dette innen rimelig tid etter mottak av melding etter tredje ledd. Finanstilsynet kan også kreve at foretaket endrer sin praksis for bruk av unntaket i tredje ledd første punktum.\n\nFinanstilsynet skal vurdere muligheten til å krisehåndtere et foretak, herunder etter [finansforetaksloven § 20-37](lov/2015-04-10-17/§20-37), og vurdere behov for pålegg etter [finansforetaksloven § 20-6a](lov/2015-04-10-17/§20-6a) hvis mer enn ti prosent av en gjeldsklasse som omfatter konvertibel gjeld, består av:\n\n1. avtaler eller instrumenter som ikke inneholder kontraktsvilkår som nevnt i [finansforetaksloven § 20-10](lov/2015-04-10-17/§20-10) annet ledd\n2. innskudd og gjeld som er unntatt fra intern oppkapitalisering etter [finansforetaksloven § 20-25](lov/2015-04-10-17/§20-25) første ledd\n3. gjeld som kan unntas fra intern oppkapitalisering etter [finansforetaksloven § 20-25](lov/2015-04-10-17/§20-25) fjerde ledd.\n\nAvtaler eller instrumenter omfattet av [finansforetaksloven § 20-10](lov/2015-04-10-17/§20-10) annet ledd og som ikke oppfyller krav om vilkår som gir hjemmel for nedskriving eller konvertering, eller er unntatt fra krav om slike vilkår, kan ikke benyttes til å oppfylle foretakets minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld.\n\n> Tilføyd ved forskrift [31 mai 2022 nr. 1009](forskrift/2022-05-31-1009) (i kraft 1 juni 2022, se endringsforskriften III for overgangsbestemmelse).\n\n### § 20-3b. Innholdet i gjenopprettingsplaner\n\nGjenopprettingsplaner etter [finansforetaksloven § 20-5](lov/2015-04-10-17/§20-5) skal inneholde:\n\n1. et sammendrag av hovedpunktene i planen og et sammendrag av den samlede gjenopprettingsevnen,\n2. et sammendrag av vesentlige endringer i foretaket siden forrige innsendte gjenopprettingsplan,\n3. en kommunikasjons- og informasjonsplan som beskriver hvordan foretaket har tenkt å håndtere eventuelle negative markedsreaksjoner,\n4. et utvalg kapital- og likviditetstiltak som er nødvendige for å opprettholde eller gjenopprette foretakets levedyktighet og finansielle stilling,\n5. et estimat av tidsrammen for gjennomføring av hver vesentlige del av planen.\n6. en detaljert beskrivelse av alle vesentlige hindringer for effektiv og rask gjennomføring av planen, inkludert en vurdering av konsekvensene for resten av konsernet, kunder og motparter,\n7. identifisering av kritiske funksjoner,\n8. en detaljert beskrivelse av fremgangsmåten for å fastsette verdien av og omsetteligheten til foretakets hovedforretningsområder, virksomheter og eiendeler,\n9. en detaljert beskrivelse av hvordan gjenopprettingsplanlegging er integrert i foretakets selskapsstyringsstruktur, samt retningslinjene og prosedyrene for godkjenning av gjenopprettingsplanen og identifisering av de personene i organisasjonen som er ansvarlige for å utarbeide og gjennomføre planen,\n10. ordninger og tiltak for å bevare eller gjenopprette foretakets ansvarlige kapital,\n11. ordninger og tiltak for å sikre at foretaket har tilstrekkelig tilgang til nødfinansieringskilder, inkludert potensielle likviditetskilder, en vurdering av tilgjengelig sikkerhet og en vurdering av muligheten for å overføre likviditet mellom ulike konsernforetak og forretningsområder, for å sikre at foretaket kan fortsette sin virksomhet og oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller,\n12. ordninger og tiltak for å redusere risiko og gjeldsgrad,\n13. ordninger og tiltak for å omstrukturere forpliktelser,\n14. ordninger og tiltak for å omstrukturere forretningsområder,\n15. ordninger og tiltak som er nødvendige for å opprettholde kontinuerlig tilgang til finansiell infrastruktur,\n16. ordninger og tiltak som er nødvendige for å opprettholde løpende drift av foretakets operative virksomhet, inkludert nettverks- og informasjonssystemer som er etablert og forvaltet i samsvar med forordning [(EU) 2022/2554](eu/32022r2554), jf. [DORA-loven § 1](lov/2025-05-27-18/§1),\n17. forberedende tiltak for å legge til rette for salg av eiendeler eller forretningsområder innen en tidsramme som gjør det mulig å gjenopprette foretakets finansielle soliditet,\n18. andre ledelsestiltak eller -strategier for å gjenopprette finansiell soliditet, og den forventede økonomiske effekten av disse tiltakene eller strategiene,\n19. forberedende tiltak som foretaket har iverksatt eller planlegger å iverksette for å legge til rette for gjennomføringen av gjenopprettingsplanen, inkludert de som er nødvendige for å muliggjøre rettidig rekapitalisering av foretaket, og\n20. et rammeverk av indikatorer som identifiserer tidspunktet for når passende tiltak nevnt i planen kan iverksettes.\n\nFor morforetak i norsk finanskonsern skal gjenopprettingsplanen inneholde informasjon som dekker finanskonsernet og de enkelte konsernforetak, jf. [finansforetaksloven § 20-5 fjerde ledd](lov/2015-04-10-17/§20-5/ledd/4).\n\n> Tilføyd ved forskrift [29 aug 2025 nr. 1755](forskrift/2025-08-29-1755).\n\n### § 20-3c. Indikatorer i gjenopprettingsplanen\n\nForetak og morforetak i finanskonsern skal i sine gjenopprettingsplaner fastsette et sett med indikatorer som angir når relevante tiltak i gjenopprettingsplanen kan iverksettes. Finanstilsynet skal godkjenne indikatorsettene i forbindelse med vurderingen av gjenopprettingsplanen etter [finansforetaksloven § 20-5](lov/2015-04-10-17/§20-5). Indikatorene kan være av kvalitativ eller kvantitativ art avhengig av foretakets finansielle stilling, og skal enkelt kunne overvåkes. Finanstilsynet skal sikre at foretakene har et egnet system for regelmessig overvåkning av indikatorene.\n\nUten hensyn til første ledd kan et foretak\n\n1. treffe tiltak i henhold til sin gjenopprettingsplan i tilfeller der den relevante indikatoren ikke er oppfylt, men der styret anser det som hensiktsmessig ut fra omstendighetene, eller\n2. unnlate å treffe slike tiltak dersom styret anser at det ikke er hensiktsmessig ut fra omstendighetene.\n\nEn beslutning om å iverksette eller unnlate å iverksette tiltak skal meldes til Finanstilsynet uten ugrunnet opphold.\n\n> Tilføyd ved forskrift [29 aug 2025 nr. 1755](forskrift/2025-08-29-1755).\n\n### § 20-3d. Innholdet i krisetiltaksplaner\n\nKrisetiltaksplaner etter [finansforetaksloven § 20-6](lov/2015-04-10-17/§20-6) skal inneholde alternativer for hvordan krisetiltaksverktøy og -fullmakter kan brukes på foretaket. Krisetiltaksplanen skal inneholde følgende punkter, som kvantifiseres når det er hensiktsmessig og mulig:\n\n1. et sammendrag av planens hovedinnhold,\n2. et sammendrag av de vesentligste endringene som har skjedd i foretaket etter at de seneste krisehåndteringsopplysningene ble innrapportert,\n3. en beskrivelse av hvordan kritiske funksjoner og hovedforretningsområder, i den utstrekning som kreves, kan skilles ut juridisk og økonomisk fra øvrige funksjoner for å sikre fortsatt drift og digital operasjonell motstandskraft hvis foretaket blir kriserammet,\n4. en anslått tidsramme for gjennomføringen av hver av planens vesentlige deler,\n5. en nærmere beskrivelse av Finanstilsynets vurdering av muligheter og hindringer for krisehåndtering etter [finansforetaksloven §§ 20-6](lov/2015-04-10-17/§20-6) og [20-6a](lov/2015-04-10-17/§20-6a),\n6. en beskrivelse av alle tiltak som kreves i henhold til [finansforetaksloven § 20-6a tredje ledd](lov/2015-04-10-17/§20-6a/ledd/3) for å håndtere eller fjerne hindringer for krisehåndtering som er påvist ved vurderingen som er utført i henhold til [finansforetaksloven § 20-6](lov/2015-04-10-17/§20-6),\n7. en beskrivelse av fremgangsmåten for å fastsette verdien av og muligheten for å selge foretakets kritiske funksjoner, hovedforretningsområder og eiendeler,\n8. en nærmere beskrivelse av ordninger som skal sikre at opplysningene som kan kreves i henhold til [finansforetaksloven § 20-6 tredje ledd](lov/2015-04-10-17/§20-6/ledd/3), til enhver tid er oppdaterte og tilgjengelige for Finanstilsynet,\n9. en redegjørelse fra Finanstilsynet for hvordan krisetiltakene kan finansieres uten at følgende legges til grunn:\n\n   1. ekstraordinær finansiell støtte fra det offentlige, utenom bruk av krisetiltaksfondet,\n   2. likviditetsstøtte fra sentralbanken i en krisesituasjon, eller\n   3. likviditetsstøtte fra sentralbanken på grunnlag av vilkår som avviker fra standardvilkår når det gjelder sikkerhet, løpetid og rentesatser,\n10. en nærmere beskrivelse av de ulike krisehåndteringsstrategiene som kan brukes i forbindelse med de ulike mulige scenariene og gjeldende tidsfrister,\n11. en beskrivelse av kritiske innbyrdes avhengigheter,\n12. en beskrivelse av mulighetene for å opprettholde tilgangen til betalings- og oppgjørstjenester og annen infrastruktur, og en vurdering av muligheten til å overføre kundenes posisjoner,\n13. en analyse av planens innvirkning på foretakets ansatte, herunder en vurdering av eventuelle tilknyttede kostnader, og en beskrivelse av planlagte prosedyrer for at de ansatte blir hørt under krisehåndteringsprosessen,\n14. en plan for kommunikasjon med mediene og offentligheten,\n15. minstekravet til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld i henhold til [finansforetaksloven § 20-9](lov/2015-04-10-17/§20-9) og eventuelt en frist for å nå dette kravet,\n16. når det er relevant, minstekravet til ansvarlig kapital og avtalefestede interne tapsdekningsinstrumenter fastsatt etter [§§ 20-7](forskrift/2016-12-09-1502/§20-7) og [20-7a](forskrift/2016-12-09-1502/§20-7a) i forskriften her og eventuelt en frist for å nå dette nivået,\n17. en beskrivelse av aktiviteter og systemer som er avgjørende for å opprettholde foretakets operative prosesser, inkludert nettverks- og informasjonssystemer som nevnt i [DORA-forordningen](eu/32022r2554), jf. [DORA-loven § 1](lov/2025-05-27-18/§1),\n18. eventuelle uttalelser fra foretaket om krisetiltaksplanen.\n\n> Tilføyd ved forskrift [29 aug 2025 nr. 1755](forskrift/2025-08-29-1755).\n\n### § 20-3e. Informasjon som krisehåndteringsmyndigheter kan be om fra foretak til bruk for utarbeidelse og vedlikehold av krisetiltaksplaner\n\nKrisehåndteringsmyndigheter kan be foretak om å gi følgende informasjon for å utarbeide og vedlikeholde krisetiltaksplaner for foretaket, og der hvor det er relevant, det konsernet det er en del av og konsernets juridiske enheter:\n\n1. en detaljert beskrivelse av konsernets organisasjonsstruktur, inkludert en liste over alle juridiske enheter,\n2. informasjon om de direkte eierne og prosentandelen av stemmeberettigede og ikke-stemmeberettigede rettigheter for hver juridiske enhet,\n3. lokasjon, jurisdiksjon for registrering, lisensiering og nøkkelpersonell knyttet til hver juridiske enhet i konsernet,\n4. en oversikt over foretakets kritiske funksjoner og hovedforretningsområder, herunder vesentlige eiendeler og forpliktelser knyttet til slike funksjoner og forretningsområder, for hver juridiske enhet i konsernet,\n5. en detaljert beskrivelse av foretakets og alle konsernets juridiske enheters forpliktelser, minst delt opp etter typer og beløp for kortsiktig og langsiktig gjeld, sikrede, usikrede og etterstilte forpliktelser,\n6. en detaljert beskrivelse av om de forpliktelsene som er gjenstand for nedskrivning eller konvertering,\n7. en beskrivelse av prosessene som trengs for å fastslå hvem foretaket har stilt sikkerhet for, hvem som innehar sikkerheten og i hvilken jurisdiksjon sikkerheten befinner seg i,\n8. en beskrivelse av foretakets og konsernets juridiske enheters ikke-balanseførte eksponeringer, herunder en oversikt per kritiske funksjon og hovedforretningsområder,\n9. informasjon om foretakets vesentlige sikringsforretninger, herunder per juridiske enhet i konsernet,\n10. informasjon om foretakets største eller mest kritiske motparter, samt en analyse av virkningen av en eventuell krise hos disse motpartene på foretakets finansielle situasjon,\n11. oversikt over hvert system hvor foretaket gjennomfører et vesentlig antall eller verdi av handler, herunder en oversikt per juridisk enhet, kritiske funksjoner og hovedforretningsområder i konsernet,\n12. oversikt over hvert betalings-, oppgjørs- eller avregningssystem som foretaket er direkte eller indirekte medlem av, inkludert en kartlegging til juridiske enheter, kritiske funksjoner og hovedforretningsområder i konsernet,\n13. en detaljert oversikt og beskrivelse av ledelsesinformasjonssystemene, inkludert systemer for risikostyring, regnskap og finansiell og regulatorisk rapportering med kartlegging til juridiske enheter, kritiske funksjoner og hovedforretningsområder i konsernet,\n14. identifikasjon av eierne av systemene nevnt i punkt 13, tjenestenivåavtaler knyttet til disse samt programvare, systemer og lisenser, herunder per juridisk enhet, kritiske funksjoner og hovedforretningsområder i konsernet, og identifikasjon av kritiske IKT-tjenesteleverandører som definert i forordning [(EU) 2022/2554](eu/32022r2554), jf. [DORA-loven § 1](lov/2025-05-27-18/§1),\n15. resultatene av foretakenes testing av digital operasjonell motstandsdyktighet i henhold til forordning [(EU) 2022/2554](eu/32022r2554), jf. [DORA-loven § 1](lov/2025-05-27-18/§1),\n16. identifikasjon og kartlegging av juridiske enheter og forbindelser og avhengigheter mellom dem, som for eksempel:\n\n    1. felles eller delt personale, fasiliteter og systemer\n    2. kapital-, finansierings- eller likviditetsordninger\n    3. eksisterende eller betingede kreditteksponeringer\n    4. kryssgarantiavtaler, krysspantordninger, kryssmisligholdsbestemmelser og krysskonsern-nettingavtaler\n    5. risikooverføringer og back-to-back-handelsordninger; tjenestenivåavtaler,\n17. tilsynsmyndighet og krisehåndteringsmyndighet for hver juridiske enhet i konsernet,\n18. medlemmet av ledelsen som er ansvarlig for å gi informasjonen som er nødvendig for å utarbeide foretakets krisehåndteringsplan, samt de som er ansvarlige for ulike juridiske enheter, kritiske funksjoner og hovedforretningsområder i konsernet,\n19. en beskrivelse av ordningene foretaket har etablert for å sikre at Finanstilsynet ved en eventuell krisehåndtering har all nødvendig informasjon for å bruke krisehåndteringsverktøy og -fullmakter,\n20. alle med tredjeparter som foretaket og andre selskap i konsernet har inngått, hvor oppsigelse kan utløses av en beslutning om å ta i bruk et krisehåndteringsverktøy, og hvor konsekvensene av oppsigelsen kan påvirke bruken av verktøyet,\n21. en beskrivelse av mulige likviditetskilder for å støtte krisehåndtering,\n22. informasjon om beheftede eiendeler, likvide eiendeler, ikke-balanseførte poster, sikringsstrategier og regnskapsføringspraksis.\n\n> Tilføyd ved forskrift [29 aug 2025 nr. 1755](forskrift/2025-08-29-1755).\n\n### § 20-3f. Forhold som krisehåndteringsmyndigheten skal ta i betraktning ved vurderingen av muligheten for å krisehåndtere et foretak eller konsern\n\nNår Finanstilsynet vurderer krisehåndteringsmulighetene for et foretak eller et konsern, skal det ta hensyn til:\n\n1. I hvilken grad foretaket er i stand til å koble hovedforretningsområder og kritiske funksjoner til juridiske enheter,\n2. i hvilken grad juridiske og selskapsmessige strukturer er tilpasset hovedforretningsområder og kritiske funksjoner,\n3. i hvilken grad det finnes ordninger for å sikre tilgang til nødvendig personell, infrastruktur, finansiering, likviditet og kapital for å støtte og opprettholde hovedforretningsområdene og de kritiske funksjonene,\n4. i hvilken grad tjenesteavtaler, inkludert kontraktsmessige ordninger for bruk av IKT-tjenester, er robuste og fullt håndhevbare ved en eventuell krisehåndtering av foretaket,\n5. den digitale operasjonelle motstandsdyktigheten til nettverks- og informasjonssystemene som støtter foretakets kritiske funksjoner og kjernevirksomhetsområder, med hensyn til rapporter om større IKT-hendelser og resultater fra testing i henhold til forordning [(EU) 2022/2554](eu/32022r2554), jf. [DORA-loven § 1](lov/2025-05-27-18/§1),\n6. i hvilken grad foretakets styringsstruktur er egnet til å håndtere og sikre etterlevelse av interne retningslinjer knyttet til tjenestenivåavtaler,\n7. i hvilken grad foretaket har rutiner for å overføre tjenester til tredjeparter levert under tjenestenivåavtaler ved separasjon av kritiske funksjoner eller hovedforretningsområder,\n8. i hvilken grad det finnes beredskapsplaner og tiltak for å sikre kontinuitet i tilgang til betalings- og oppgjørssystemer,\n9. hvor godt ledelsesinformasjonssystemene gjør det mulig for Finanstilsynet å innhente nøyaktig og fullstendig informasjon om kjernevirksomhetsområder og kritiske funksjoner for å legge til rette for raske beslutninger,\n10. ledelsesinformasjonssystemenes evne til å levere nødvendig informasjon for effektiv krisehåndtering av foretaket til enhver tid, selv under raskt skiftende forhold,\n11. i hvilken grad foretaket har testet sine ledelsesinformasjonssystemer under stresscenarier som definert av Finanstilsynet,\n12. i hvilken grad foretaket kan sikre kontinuitet i sine ledelsesinformasjonssystemer både for det berørte foretaket og et eventuelt nytt foretak dersom kritiske funksjoner og hovedforretningsområder skilles ut,\n13. i hvilken grad foretaket har etablert tilstrekkelige prosesser for å gi Finanstilsynet nødvendig informasjon for å identifisere innskytere og beløp dekket av innskuddsgarantiordningene,\n14. når konsernet benytter konserninterne garantier, i hvilken grad disse garantiene gis på markedsvilkår og hvor robuste risikostyringssystemene for disse garantiene er,\n15. når konsernet gjennomfører back-to-back-transaksjoner, i hvilken grad disse skjer på markedsvilkår og hvor robuste risikostyringssystemene for slike praksiser er,\n16. i hvilken grad bruk av konserninterne garantier eller back-to-back-transaksjoner øker smitteeffekten i konsernet,\n17. i hvilken grad konsernets juridiske struktur hindrer bruk av krisehåndteringsverktøy på grunn av antall juridiske enheter, kompleksiteten i konsernstrukturen eller vanskeligheter med å tilpasse forretningsområder til konsernenheter,\n18. mengden og typen av foretakets konvertible gjeld,\n19. når vurderingen gjelder et holdingforetak i konsern med finansiell og ikke-finansiell virksomhet, i hvilken grad krisehåndtering av konsernforetak som er finansforetak eller finansielle foretak kan påvirke den ikke-finansielle delen av konsernet negativt,\n20. eksistensen og robustheten til tjenestenivåavtaler,\n21. om myndigheter i tredjeland har nødvendige krisehåndteringsverktøy for å støtte tiltak fra EØS-myndigheter, og muligheten for koordinert handling mellom EØS og tredjeland,\n22. muligheten for å bruke krisehåndteringsverktøy på en måte som oppfyller krisehåndteringsmålene, gitt tilgjengelige verktøy og foretakets struktur,\n23. i hvilken grad konsernstrukturen gjør det mulig for Finanstilsynet, med mål om å maksimere verdien av konsernet som helhet, å krisehåndtere hele konsernet eller én eller flere konsernselskaper uten å forårsake betydelig direkte eller indirekte negativ effekt på det finansielle systemet, markedstilliten eller økonomien,\n24. hvilke ordninger og midler som kan lette krisehåndtering i tilfeller der konsernet har datterselskaper i ulike jurisdiksjoner,\n25. hvor sannsynlig det er at krisehåndteringsverktøy anvendes på en slik måte at krisehåndteringsmålene nås, gitt mulige konsekvenser for kreditorer, motparter, kunder og ansatte, samt mulige tiltak fra myndigheter i tredjeland,\n26. i hvilken grad det kan foretas en tilstrekkelig vurdering av virkningen av foretakets krisehåndtering på det finansielle systemet og tilliten i finansmarkedene,\n27. i hvilken grad krisehåndteringen av foretaket kan ha betydelig direkte eller indirekte negativ effekt på det finansielle systemet, tilliten i markedet, eller økonomien,\n28. i hvilken grad smitteeffekter til andre foretak eller finansmarkeder kan begrenses gjennom bruk av krisehåndteringsverktøy og -fullmakter,\n29. i hvilken grad krisehåndteringen av foretaket kan få betydelig innvirkning på driften av betalings- og oppgjørssystemer.\n\n> Tilføyd ved forskrift [29 aug 2025 nr. 1755](forskrift/2025-08-29-1755).\n\n### § 20-3g. Fritak fra krav til gjenopprettings- og krisetiltaksplanlegging\n\nForetak som er tilknyttet et sentralt organ og helt eller delvis er unntatt fra visse nasjonale tilsynskrav i medhold av [CRR](eu/32013r0575) artikkel 10, jf. [CRR/CRD-forskriften § 2 første ledd](forskrift/2014-08-22-1097/§2/ledd/1), kan av Finanstilsynet fritas fra kravet til å utarbeide gjenopprettingsplan etter [§ 20-5](lov/2015-04-10-17/§20-5) og kravet om at det skal utarbeides krisetiltaksplan etter [finansforetaksloven § 20-6](lov/2015-04-10-17/§20-6). Når det gis fritak etter første punktum, skal kravene til gjenopprettings- og krisetiltaksplaner etter [finansforetaksloven §§ 20-5](lov/2015-04-10-17/§20-5) og [20-6](lov/2015-04-10-17/§20-6) og forskriften her gjelde på konsolidert basis for det sentrale organet og tilknyttede foretak.\n\nForetak som er medlemmer av en institusjonell beskyttelsesordning som nevnt i [CRR](eu/32013r0575) artikkel 113 nr. 7, jf. [CRR/CRD-forskriften § 2 første ledd](forskrift/2014-08-22-1097/§2/ledd/1), kan av Finanstilsynet fritas fra kravet til å utarbeide gjenopprettingsplan etter [finansforetaksloven § 20-5](lov/2015-04-10-17/§20-5). Når det gis fritak etter første punktum, må den institusjonelle beskyttelsesordningen oppfylle kravet i [finansforetaksloven § 20-5](lov/2015-04-10-17/§20-5) og forskriften her til gjenopprettingsplaner i samarbeid med hver av sine medlemmer som er fritatt.\n\nVed fritak etter første eller annet ledd, skal henvisninger til et konsern i lov- eller forskriftsregler om gjenopprettings- eller krisetiltaksplaner forstås som å omfatte et sentralt organ og tilknyttede foretak som nevnt i [CRR](eu/32013r0575) artikkel 10, jf. [CRR/CRD-forskriften § 2 første ledd](forskrift/2014-08-22-1097/§2/ledd/1), og deres datterforetak. Tilsvarende skal henvisninger til et morforetak eller foretak underlagt konsolidert tilsyn etter [finanstilsynsloven § 1-2 nr. 2](lov/2024-06-21-41/§1-2/nummer/2) forstås som å omfatte et sentralt organ.\n\nForetak som utgjør en vesentlig del av det finansielle systemet kan ikke fritas etter første eller annet ledd, og skal alltid utarbeide egne gjenopprettingsplaner og være gjenstand for individuell krisetiltaksplanlegging etter [finansforetaksloven §§ 20-5](lov/2015-04-10-17/§20-5) og [20-6](lov/2015-04-10-17/§20-6) og forskriften her. Med foretak som utgjør en vesentlig del av det finansielle systemet, menes enten\n\n1. foretak hvis samlet verdi av eiendeler overstiger et beløp i norske kroner som tilsvarer 30 milliarder euro, eller\n2. foretak hvis totale eiendeler utgjør mer enn 20 prosent av brutto nasjonalprodukt i Norge, med mindre samlet verdi av eiendeler er mindre enn et beløp i norske kroner som tilsvarer 5 milliarder euro.\n\n> Tilføyd ved forskrift [29 aug 2025 nr. 1755](forskrift/2025-08-29-1755).\n\n### § 20-3h. Avtaler om konsernintern støtte\n\nEn avtale om konsernintern støtte etter [finansforetaksloven § 20-8](lov/2015-04-10-17/§20-8) kan\n\n1. omfatte ett eller flere av konsernets datterforetak og inneholde bestemmelser om finansiell støtte fra morforetaket til datterforetak, fra datterforetak til morforetaket, mellom de av konsernets datterforetak som er part i avtalen, eller en kombinasjon av disse foretakene,\n2. inneholde bestemmelser om finansiell støtte i form av lån, garantier, sikkerhetsstillelse eller en kombinasjon av disse formene for støtte i forbindelse med én eller flere transaksjoner, herunder mellom støttemottakeren og en tredjepart.\n\nDersom et konsernforetak i samsvar med vilkårene i avtalen om konsernintern støtte samtykker i å gi finansiell støtte til et annet konsernforetak, kan avtalen inneholde en tilsvarende klausul om finansiell støtte fra konsernforetaket som mottar støtten, til konsernforetaket som gir støtten.\n\nEn avtale om konsernintern støtte skal fastsette prinsipper for beregning av vederlag for hver transaksjon som gjennomføres i henhold til den. Prinsippene skal inneholde et krav om at vederlaget skal fastsettes på det tidspunkt når den finansielle støtten gis. I tillegg skal avtalen oppfylle følgende krav:\n\n1. alle parter skal inngå avtalen frivillig,\n2. når avtalen inngås, skal alle parter ivareta sine egne interesser, og de kan ta hensyn til eventuelle direkte eller indirekte fordeler en part kan få som følge av tildelingen av den finansielle støtten,\n3. alle parter som gir finansiell støtte, skal ha full tilgang til relevante opplysninger fra enhver part som mottar finansiell støtte før vederlaget for tildelingen av finansiell støtte fastsettes og før en eventuell beslutning om å gi finansiell støtte treffes,\n4. når vederlaget for tildelingen av finansiell støtte fastsettes, kan det tas hensyn til opplysninger som innehas av støttegiveren i kraft av at denne og støttemottakeren er del av samme konsern, og som markedet ikke har tilgang til, og\n5. prinsippene for beregning av vederlaget som skal betales for tildeling av finansiell støtte kan fastsettes uten hensyn til en eventuelt midlertidig innvirkning på markedsprisene som følge av hendelser utenfor konsernet.\n\nEn avtale om konsernintern finansiell støtte kan bare inngås så lenge ingen av partenes tilsynsmyndigheter mener at vilkårene for tidlig inngripen etter [finansforetaksloven §§ 20-11](lov/2015-04-10-17/§20-11) til [20-14](lov/2015-04-10-17/§20-14) er oppfylt på tidspunktet for avtaleinngåelsen, jf. [finansforetaksloven § 20-8 første ledd annet punktum](lov/2015-04-10-17/§20-8/ledd/1/setning/2).\n\nEn avtale om konsernintern finansiell støtte er ikke en forutsetning for\n\n1. å gi konsernintern finansiell støtte til et konsernforetak som opplever finansielle vanskeligheter, dersom foretaket beslutter å gjøre dette, i enkelttilfeller og i samsvar med konsernets retningslinjer, forutsatt at det ikke utgjør en risiko for konsernet som helhet, eller\n2. å utøve virksomhet.\n\n> Tilføyd ved forskrift [29 aug 2025 nr. 1755](forskrift/2025-08-29-1755).\n\n### § 20-3i. Meldeplikter i forbindelse med konsernintern finansiell støtte\n\nForetakets melding til Finanstilsynet etter [finansforetaksloven § 20-8 femte ledd tredje punktum](lov/2015-04-10-17/§20-8/ledd/5/setning/3) skal også sendes til Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA), og til konsolidert tilsynsmyndighet for konsernet samt til tilsynsmyndigheten for den konsernenheten som skal motta støtte hvis dette er en annen tilsynsmyndighet enn Finanstilsynet. Meldingen skal inneholde styrets begrunnede vedtak og andre relevante opplysninger om den foreslåtte støtten, herunder en kopi av konsernstøtteavtalen.\n\nFinanstilsynets vedtak etter [finansforetaksloven § 20-8 femte ledd tredje punktum](lov/2015-04-10-17/§20-8/ledd/5/setning/3) om støtten skal godkjennes, forbys eller begrenses skal på tilsvarende måte også sendes til EBA, og til konsolidert tilsynsmyndighet for konsernet samt til tilsynsmyndigheten for den konsernenheten som skal motta støtte hvis dette er en annen tilsynsmyndighet enn Finanstilsynet.\n\nEn kopi av styrets endelige vedtak om å yte støtte skal oversendes til Finanstilsynet og EBA, og til konsolidert tilsynsmyndighet for konsernet samt til tilsynsmyndigheten for den konsernenheten som skal motta støtte hvis dette er en annen tilsynsmyndighet enn Finanstilsynet.\n\n> Tilføyd ved forskrift [29 aug 2025 nr. 1755](forskrift/2025-08-29-1755).\n\n### § 20-4. Minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld\n\nMinstekravet til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld som nevnt i [finansforetaksloven § 20-9](lov/2015-04-10-17/§20-9) skal beregnes etter en risikovektet og en uvektet metode. Det risikovektede minstekravet skal være summen av tapsabsorberingsbeløp og rekapitaliseringsbeløp etter risikovektet metode. Det uvektede minstekravet skal være summen av tapsabsorberingsbeløp og rekapitaliseringsbeløp etter uvektet metode. Minstekravet skal være oppfylt etter både risikovektet og uvektet metode.\n\nEn krisehåndteringsenhet som er del av et konsern med forvaltningskapital høyere enn 100 milliarder euro (europeiske systemkritiske krisehåndteringsenheter), skal minst ha et risikovektet minstekrav på 13,5 prosent, og et uvektet minstekrav på fem prosent.\n\nFinanstilsynet kan bestemme at krav etter annet ledd også skal gjelde for krisehåndteringsenheter i konsern med forvaltningskapital mindre enn 100 milliarder euro, hvor det med rimelig grad av sannsynlighet kan medføre en systemrisiko hvis enheten blir kriserammet (nasjonalt systemkritiske krisehåndteringsenheter).\n\nFinanstilsynet skal vurdere om minstekravet for et foretak som etter krisetiltaksplanen skal avvikles, skal begrenses til kun å bestå av et tapsabsorberingsbeløp etter [§ 20-5](forskrift/2016-12-09-1502/§20-5). I vurderingen skal Finanstilsynet ta hensyn til virkningen på finansiell stabilitet og risikoen for smitte til det øvrige finansielle systemet.\n\n> Tilføyd ved forskrift [19 des 2018 nr. 2144](forskrift/2018-12-19-2144) (i kraft 1 jan 2019), endret ved forskrift [31 mai 2022 nr. 1009](forskrift/2022-05-31-1009) (i kraft 1 juni 2022).\n\n### § 20-5. Tapsabsorberingsbeløp\n\nTapsabsorberingsbeløpet etter risikovektet metode skal fastsettes som en prosentsats lik summen av minstekravene til ansvarlig kapital etter [finansforetaksloven § 14-1](lov/2015-04-10-17/§14-1), og skal oppfylles med et beløp som tilsvarer prosentsatsen multiplisert med risikovektet beregningsgrunnlag.\n\nTapsabsorberingsbeløpet etter uvektet metode skal fastsettes som en prosentsats lik minstekravet til uvektet kjernekapitaldekning etter CRR artikkel 92 nr. 1 bokstav d, jf. [CRR/CRD IV-forskriften § 2](forskrift/2014-08-22-1097/§2) første ledd, og skal oppfylles med et beløp som tilsvarer prosentsatsen multiplisert med eksponeringsmålet for uvektet kjernekapitalandel.\n\nDersom foretaket har eierandeler i kredittforetak som omfattes av [finansforetaksloven § 11-7](lov/2015-04-10-17/§11-7), jf. [finansforetaksloven § 20-9](lov/2015-04-10-17/§20-9) fjerde ledd, skal beregningsgrunnlag og eksponeringsmål for beregning av tapsabsorberingsbeløp justeres for dette.\n\n> Tilføyd ved forskrift [19 des 2018 nr. 2144](forskrift/2018-12-19-2144) (i kraft 1 jan 2019), endret ved forskrifter [19 des 2019 nr. 2111](forskrift/2019-12-19-2111) (i kraft 31 des 2019), [31 mai 2022 nr. 1009](forskrift/2022-05-31-1009) (i kraft 1 juni 2022).\n\n### § 20-6. Rekapitaliseringsbeløp\n\nRekapitaliseringsbeløpet skal fastsettes på grunnlag av behov identifisert i krisetiltaksplanen for de foretak som etter krisetiltaksplanen skal krisehåndteres.\n\nRekapitaliseringsbeløpet etter risikovektet metode skal fastsettes som en prosentsats lik summen av minstekravene til ansvarlig kapital etter [finansforetaksloven § 14-1](lov/2015-04-10-17/§14-1), og skal oppfylles med et beløp som tilsvarer prosentsatsen multiplisert med risikovektet beregningsgrunnlag.\n\nRekapitaliseringsbeløpet etter uvektet metode skal fastsettes som en prosentsats lik minstekravet til uvektet kjernekapitaldekning etter CRR artikkel 92 nr. 1 bokstav d, jf. [CRR/CRD IV-forskriften § 2](forskrift/2014-08-22-1097/§2) første ledd, og skal oppfylles med et beløp som tilsvarer prosentsatsen multiplisert med eksponeringsmålet for uvektet kjernekapitalandel.\n\nVed fastsettelse av rekapitaliseringsbeløp etter første ledd skal Finanstilsynet ta utgangspunkt i oppdaterte beregningsgrunnlag og eksponeringsmål justert for eventuelle krisetiltak som fastsatt i krisetiltaksplanen for foretaket, og justere den delen av rekapitaliseringsbeløpet som gjelder pålegg etter [finansforetaksloven § 14-6](lov/2015-04-10-17/§14-6) tredje ledd bokstav b, slik at det samsvarer med pålegget etter [finansforetaksloven § 13-6](lov/2015-04-10-17/§13-6) syvende ledd slik dette vil være etter krisehåndteringen.\n\nFinanstilsynet kan, dersom det er nødvendig for å sikre at foretaket etter en krisehåndtering opprettholder tilstrekkelig tillit i markedene i en periode på inntil ett år, fastsette et høyere risikovektet rekapitaliseringsbeløp enn det som følger av annet ledd. Tillegget for å opprettholde tillit i markedene skal tilsvare det kombinerte bufferkravet som skal gjelde etter anvendelse av krisetiltakene fratrukket kravet til motsyklisk buffer.\n\nTillegget for å opprettholde tillit i markedene etter femte ledd kan settes lavere eller høyere dersom dette etter gjennomføring av krisetiltakene er tilstrekkelig eller nødvendig for å opprettholde tilstrekkelig tillit i markedene og å sikre ivaretakelse av foretakets kritiske økonomiske funksjoner og tilgang til markedsfinansiering, uten forutgående ekstraordinære offentlige støttetiltak med unntak av bruk av midler fra krisetiltaksfondet etter [finansforetaksloven § 20-52](lov/2015-04-10-17/§20-52).\n\nDersom foretaket har eierandeler i kredittforetak som omfattes av [finansforetaksloven § 11-7](lov/2015-04-10-17/§11-7), jf. [finansforetaksloven § 20-9](lov/2015-04-10-17/§20-9) fjerde ledd, skal beregningsgrunnlag og eksponeringsmål for beregning av rekapitaliseringsbeløp justeres for dette.\n\n> Tilføyd ved forskrift [19 des 2018 nr. 2144](forskrift/2018-12-19-2144) (i kraft 1 jan 2019), endret ved forskrifter [19 des 2019 nr. 2111](forskrift/2019-12-19-2111) (i kraft 31 des 2019), [31 mai 2022 nr. 1009](forskrift/2022-05-31-1009) (i kraft 1 juni 2022).\n\n### § 20-7. Krav om ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (prioritet)\n\nRekapitaliseringsbeløpet skal dekkes av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld som nevnt i [finansforetaksloven § 20-25](lov/2015-04-10-17/§20-25) og [§ 20-7a](forskrift/2016-12-09-1502/§20-7a) i forskriften her. Finanstilsynet kan fastsette et minstekrav til etterstillelse slik at summen av tapsabsorberingsbeløp og rekapitaliseringsbeløp helt eller delvis skal dekkes av ansvarlig kapital og etterstilt konvertibel gjeld, dvs. konvertibel gjeld med prioritet som angitt i [finansforetaksloven § 20-32](lov/2015-04-10-17/§20-32) første ledd nr. 4.\n\nFor datterforetak av norske finansforetak, der det er fastsatt at morforetaket eller annen enhet i konsernet skal være krisehåndteringsenhet, skal kravet i første ledd oppfylles i tillegg til at ansvarlig kapital og konvertibel gjeld som oppfyller vilkårene i [finansforetaksloven § 20-25a](lov/2015-04-10-17/§20-25a) og [§ 20-7b](forskrift/2016-12-09-1502/§20-7b) i forskriften her, skal være utstedt direkte eller indirekte til konsernets krisehåndteringsenhet.\n\nKrav til etterstillelse etter første ledd skal fastsettes slik at foretaket står overfor et samlet etterstillelseskrav på minst åtte prosent av samlet gjeld og ansvarlig kapital. Ren kjernekapital som brukes for å oppfylle det kombinerte bufferkravet, kan telles med til dekning av foretakets samlede etterstillelseskrav.\n\nFor globalt systemviktige foretak og europeiske eller nasjonalt systemkritiske krisehåndteringsenheter som Finanstilsynet er krisehåndteringsmyndighet for, kan Finanstilsynet fastsette et lavere krav til etterstillelse enn det som følger av tredje ledd, dersom hensynet til at foretakets eiere og kreditorer ville ha kommet bedre ut enn ved en avvikling, ivaretas fullt ut. Kravet til etterstillelse kan ikke settes lavere enn det som følger av et samlet etterstillelseskrav på (1-(X1/X2)) x 8 prosent, der X1 er 3,5 prosent av samlet risikovektet engasjementsbeløp, og X2 er 18 prosent av samlet risikovektet engasjementsbeløp og summen av det kombinerte kapitalbufferkravet.\n\nFor globalt systemviktige foretak og europeiske eller nasjonalt systemkritiske krisehåndteringsenheter som Finanstilsynet er krisehåndteringsmyndighet for, kan Finanstilsynet fastsette et høyere krav til etterstillelse enn det som følger av tredje ledd. Kravet til etterstillelse kan ikke overstige det som følger av et samlet etterstillelseskrav på:\n\n1. åtte prosent av samlet gjeld og ansvarlig kapital eller\n2. resultatet av A x 2 + B x 2 + C, der A og B er minstekravene til ansvarlig kapital etter [finansforetaksloven § 14-1](lov/2015-04-10-17/§14-1) første ledd og C er det kombinerte kapitalbufferkravet.\n\nDer åtte prosent av samlet gjeld og ansvarlig kapital utgjør mer enn 27 prosent av samlet risikovektet engasjementsbeløp, skal krav til etterstillelse for europeiske systemkritiske krisehåndteringsenheter ikke overstige 27 prosent av samlet risikovektet engasjementsbeløp, gitt at bruk av krisetiltaksfondet ikke vil være et alternativ under krisehåndtering.\n\nKrav etter femte ledd skal bygge på en vurdering av om:\n\n1. det foreligger vesentlig hindringer for krisehåndtering og i hvilken grad disse kan avhjelpes gjennom andre tiltak,\n2. en gjennomføring av krisehåndteringsstrategien er vanskelig i lys av foretakets størrelse, kompleksitet, virksomhetsrisiko, juridiske organisering eller eierstruktur, og om\n3. minstekrav i [finansforetaksloven § 13-6](lov/2015-04-10-17/§13-6) syvende ledd reflekterer at krisehåndteringsenheten er blant de 20 prosent av foretak som krisehåndteringsmyndigheten fastsetter minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld for, som utgjør størst risiko.\n\nFor øvrige foretak kan Finanstilsynet fastsette krav til etterstillelse etter reglene i femte ledd hvis det antas å være nødvendig for å hindre at eiere eller kreditorer kommer dårligere ut av en krisehåndtering enn ved en avvikling under offentlig administrasjon, jf. [finansforetaksloven § 20-38](lov/2015-04-10-17/§20-38).\n\nFør Finanstilsynet fastsetter høyere krav for øvrige foretak eller for mer enn 30 prosent av globalt systemviktige foretak og europeiske eller nasjonalt systemkritiske krisehåndteringsenheter som Finanstilsynet er krisehåndteringsmyndighet for, skal det tas hensyn til:\n\n1. markedsdybden for krisehåndteringsenhetens ansvarlig kapitalinstrumenter og etterstilt konvertibel gjeld, prisingen av denne og tiden det vil ta for foretaket å oppfylle et vedtak om høyere krav,\n2. beholdning av konvertibel gjeld som oppfyller kravene i artikkel 72a i CRR, og har gjenværende løpetid under ett år på tidspunktet for vedtak om høyere krav,\n3. tilgangen til og beholdningen av instrumenter som oppfyller kravene i artikkel 72a i CRR, unntatt artikkel 72b nr. 2 bokstav (d),\n4. om forpliktelser som er unntatt intern oppkapitalisering etter [finansforetaksloven § 20-25](lov/2015-04-10-17/§20-25) første og annet ledd, er betydelig. De unntatte forpliktelsene i første punktum må under normal insolvensbehandling ha samme eller lavere prioritet enn foretakets ansvarlige kapital og konvertibel gjeld. Dersom unntatte forpliktelser ikke overstiger fem prosent av foretakets ansvarlige kapital og konvertibel gjeld, skal beløpet ikke regnes som betydelig,\n5. krisehåndteringsenhetens forretnings- og finansieringsmodell, risikoprofil og stabilitet, i tillegg til dens evne til å bidra til økonomien, og\n6. innvirkningen eventuelle restruktureringskostnader vil ha på foretakets rekapitalisering.\n\n> Tilføyd ved forskrift [19 des 2018 nr. 2144](forskrift/2018-12-19-2144) (i kraft 1 jan 2019), endret ved forskrift [31 mai 2022 nr. 1009](forskrift/2022-05-31-1009) (i kraft 1 juni 2022).\n\n### § 20-7a. Konvertibel gjeld\n\nKonvertibel gjeld som skal dekke minstekravet etter [§ 20-9](forskrift/2016-12-09-1502/§20-9) første ledd skal oppfylle vilkårene angitt i CRR artikkel 72a, 72b med unntak av nr. 2 bokstav d og artikkel 72c.\n\nFinanstilsynet kan gi tillatelse til at gjeld som oppfyller vilkårene i CRR artikkel 72b nr. 3 og nr. 4, kan kvalifisere som konvertibel gjeld.\n\nForpliktelser som oppstår fra gjeldsinstrumenter med innebygde derivater som oppfyller vilkårene i første ledd med unntak av CRR artikkel 72a (2) bokstav l, kan medregnes forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:\n\n1. hovedstolen til forpliktelsen som oppstår fra gjeldsinstrumentet er kjent ved utstedelse, er konstant eller økende, og påvirkes ikke av egenskaper ved det innebygde derivatet. Forpliktelsen kan minst verdsettes daglig ved referanse til et aktivt og likvid marked for tilsvarende instrumenter uten kredittrisiko, i samsvar med CRR artikkel 104 og 105.\n2. gjeldsinstrumentet har avtalevilkår som angir at verdien av krav i tilfelle insolvens eller krisehåndtering av utsteder er konstant eller økende, og overstiger ikke opprinnelig innbetalt beløp for forpliktelsen.\n3. forpliktelsen skal ikke omfattes av motregningsavtaler, og verdsettelsen skal ikke foretas etter [finansforetaksloven § 20-16](lov/2015-04-10-17/§20-16)\n\nGjeld som utstedes av datterforetak til aksjeeier som ikke er en del av krisehåndteringskonsernet, og datterforetaket er en del av samme krisehåndteringskonsern som krisehåndteringsenheten, skal kvalifisere forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:\n\n1. gjelden er utstedt i samsvar med [§ 20-7b](forskrift/2016-12-09-1502/§20-7b) i forskriften her,\n2. nedskrivning og konvertering av gjeld vil ikke vil påvirke krisehåndteringsenhetens kontroll over datterselskapet, og\n3. gjelden overstiger ikke:\n\n   1. summen av gjeld utstedt av foretak innen samme krisehåndteringskonsern og ansvarlig kapital utstedt etter [finansforetaksloven § 20-25](lov/2015-04-10-17/§20-25) bokstav a og b fratrukket\n   2. beløp fastsatt i samsvar med [finansforetaksforskriften § 20-9](forskrift/2016-12-09-1502/§20-9) andre ledd.\n\n> Tilføyd ved forskrift [31 mai 2022 nr. 1009](forskrift/2022-05-31-1009) (i kraft 1 juni 2022), endret ved forskrift [29 aug 2025 nr. 1755](forskrift/2025-08-29-1755).\n\n### § 20-7b. Konvertibel gjeld for datterforetak\n\nDatterforetak kan oppfylle minstekrav etter [finansforetaksloven § 20-25a](lov/2015-04-10-17/§20-25a), jf. [finansforetaksloven § 20-9](lov/2015-04-10-17/§20-9), med gjeld som:\n\n1. er utstedt til og kjøpt av konsernets krisehåndteringsenhet direkte eller indirekte via andre enheter i samme konsern, eller som er utstedt til og ervervet av en eksisterende aksjonær som ikke er del av konsernet, forutsatt at intern oppkapitalisering ikke vil påvirke krisehåndteringsenhetens kontroll over datterforetaket,\n2. oppfyller kravene som angitt i kapitalkravsforordningen artikkel 72a, unntatt artikkel 72a nr. 2 bokstav b, c, k, l og m og artikkel 72b nr. 3 til 5,\n3. har prioritet som angitt i [finansforetaksloven § 20-32](lov/2015-04-10-17/§20-32) første ledd nr. 4,\n4. kan være gjenstand for intern oppkapitalisering i samsvar med krisehåndteringsstrategien for konsernet,\n5. er ervervet uten direkte eller indirekte finansiering fra det relevante datterforetaket,\n6. har avtalevilkår som hverken eksplisitt eller indirekte gir kreditor rett til å kreve at datterforetaket innløser, tilbakebetaler eller kjøper tilbake gjelden før forfall, annet enn som ledd i insolvensbehandling eller oppløsning av datterforetaket, og der datterforetaket heller ikke gir uttrykk for at gjelden vil bli førtidig innløst, tilbakebetalt eller kjøpt tilbake,\n7. etter avtalevilkårene ikke gir innehaver rett til å kreve førtidig betaling av renter eller hovedstol, annet enn som ledd i insolvensbehandling eller oppløsning av datterforetaket, og\n8. er gjenstand for renteberegning som ikke påvirkes av datterforetakets eller morforetakets kredittvurdering.\n\n> Tilføyd ved forskrift [31 mai 2022 nr. 1009](forskrift/2022-05-31-1009) (i kraft 1 juni 2022).\n\n### § 20-7c. Minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld for datterforetak som ikke er krisehåndteringsenhet\n\nForetak som nevnt i [finansforetaksloven § 20-1 første ledd bokstav a](lov/2015-04-10-17/§20-1/ledd/1/bokstav/a) og som er datterforetak av en krisehåndteringsenhet, men ikke selv er krisehåndteringsenhet, skal til enhver tid oppfylle et minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld som nevnt i [finansforetaksloven § 20-9 første ledd](lov/2015-04-10-17/§20-9/ledd/1) fastsatt av Finanstilsynet. Minstekravet skal fastsettes samtidig med krisetiltaksplanen etter [finansforetaksloven § 20-6](lov/2015-04-10-17/§20-6), og skal oppfylles med ansvarlig kapital og konvertibel gjeld som angitt i [finansforetaksloven § 20-25a](lov/2015-04-10-17/§20-25a) og [§ 20-7b](forskrift/2016-12-09-1502/§20-7b) i forskriften her.\n\nFinanstilsynet kan gi unntak fra kravet i første ledd dersom\n\n1. både datterforetaket og krisehåndteringsenheten er etablert i samme medlemsstat og medlemmer av samme krisehåndteringskonsern,\n2. krisehåndteringsenheten oppfyller kravene minstekravet til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld i første ledd,\n3. det ikke er vesentlige praktiske eller juridiske hindre for en umiddelbar overføring av ansvarlig kapital eller tilbakebetaling av gjeld fra krisehåndteringsenheten til datterforetaket,\n4. krisehåndteringsenheten kan dokumentere for Finanstilsynet at datterforetaket er underlagt forsvarlig styring, og har garantert, med Finanstilsynets samtykke, for datterforetakets forpliktelser, eller at risikoen i datterforetaket er uten betydning,\n5. krisehåndteringsenhetens rutiner for måling, vurdering og kontroll av risiko også dekker datterforetaket, og\n6. krisehåndteringsenheten kontrollerer mer enn 50 prosent av stemmerettighetene i datterforetaket, eller har rett til å utpeke eller avsette et flertall av medlemmene i datterforetakets styre.\n\nAnnet ledd gjelder tilsvarende dersom vilkårene i annet ledd bokstav a, c og d er oppfylt av morforetaket og datterforetaket, og morforetaket oppfyller minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld på konsolidert nivå.\n\nFinanstilsynet kan også beslutte at foretak som er datterforetak av en krisehåndteringsenhet, men ikke selv er krisehåndteringsenhet, skal oppfylle minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld på individuelt nivå.\n\nNår vilkårene i annet ledd bokstav a og b er oppfylt, kan Finanstilsynet tillate at kravet for datterforetaket helt eller delvis oppfylles med en garanti fra krisehåndteringsenheten som oppfyller følgende vilkår:\n\n1. garantien stilles for et beløp som minst tilsvarer beløpet for det kravet som garantien erstatter,\n2. garantien utløses når datterforetaket ikke kan innfri sin gjeld eller andre forpliktelser etter hvert som de forfaller, eller når datterforetaket oppfyller vilkårene for nedskriving og konvertering i [finansforetaksloven § 20-14](lov/2015-04-10-17/§20-14), alt etter hva som inntreffer først,\n3. minst halvparten av garantibeløpet sikres gjennom en avtale om finansiell sikkerhetsstillelse, jf. [lov om finansiell sikkerhetsstillelse § 2 første ledd bokstav a](lov/2004-03-26-17/§2/ledd/1/bokstav/a),\n4. sikkerheten som stilles for garantien, oppfyller kravene i [CRR](eu/32013r0575) artikkel 197, jf. [CRR/CRD-forskriften § 2 første ledd](forskrift/2014-08-22-1097/§2/ledd/1), som etter passende konservative avkortinger er tilstrekkelig til å dekke beløpet som det stilles sikkerhet for, jf. bokstav c,\n5. sikkerheten som stilles for garantien er uten heftelser og benyttes ikke som sikkerhet for andre garantier,\n6. sikkerheten har en effektiv løpetid som oppfyller samme løpetidsvilkår som i [CRR](eu/32013r0575) artikkel 72c nr. 1, jf. [CRR/CRD-forskriften § 2 første ledd](forskrift/2014-08-22-1097/§2/ledd/1),\n7. det er ingen juridiske, regulatoriske eller operasjonelle hindringer for å overføre sikkerheten fra krisehåndteringsenheten til det aktuelle datterforetaket, heller ikke hvis krisetiltak brukes overfor krisehåndteringsenheten.\n\nVed anvendelse av femte ledd bokstav g skal krisehåndteringsenheten, på anmodning fra Finanstilsynet, sørge for en uavhengig skriftlig og begrunnet juridisk betenkning eller på annen tilfredsstillende måte vise at det ikke finnes juridiske, regulatoriske eller operasjonelle hindringer for å overføre sikkerhet fra krisehåndteringsenheten til det berørte datterforetaket.\n\n> Tilføyd ved forskrift [31 mai 2022 nr. 1009](forskrift/2022-05-31-1009) (i kraft 1 juni 2022), endret ved forskrift [29 aug 2025 nr. 1755](forskrift/2025-08-29-1755).\n\n### § 20-7ca. Minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld for globalt systemviktige foretak\n\nNår mer enn ett foretak i et konsern som på konsolidert nivå er utpekt som et globalt systemviktig foretak er krisehåndteringsenheter, skal krisehåndteringsmyndigheten for krisehåndteringsenhetene, krisehåndteringsmyndigheten for konsernet hvis det er en annen myndighet og krisehåndteringsmyndighetene for datterforetak i en krisehåndteringsgruppe som ikke selv er krisehåndteringsenheter drøfte og, hvis det er hensiktsmessig og i tråd med det globalt systemviktige foretakets krisehåndteringsstrategi, i fellesskap ta en beslutning om bruken av [CRR](eu/32013r0575) artikkel 72e, jf. [CRR/CRD-forskriften § 2](forskrift/2014-08-22-1097/§2), og eventuelle justeringer for å redusere eller fjerne differansen mellom:\n\n1. summen av beløpene beregnet etter tredje ledd bokstav a og [CRR](eu/32013r0575) artikkel 12a, jf. [CRR/CRD-forskriften § 2](forskrift/2014-08-22-1097/§2), for individuelle krisehåndteringsenheter, og\n2. summen av beløpene beregnet etter tredje ledd bokstav b og [CRR](eu/32013r0575) artikkel 12a, jf. [CRR/CRD-forskriften § 2](forskrift/2014-08-22-1097/§2).\n\nJusteringer etter første ledd kan gjøres for å håndtere forskjeller i beregningen av det samlede risikovektede beregningsgrunnlaget mellom de relevante medlemsstatene ved å justere nivået på kravet, men kan ikke brukes for å fjerne forskjeller som skyldes eksponeringer mellom krisehåndteringsgrupper. Summen av beløpet beregnet etter første ledd bokstav a kan ikke være lavere enn summen av beløpet beregnet etter første ledd bokstav b.\n\nTil bruk for justeringer etter første ledd skal de relevante krisehåndteringsmyndighetene beregne tilleggskrav til minstekravet til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld for det globalt systemviktige foretaket etter [finansforetaksloven § 20-9](lov/2015-04-10-17/§20-9):\n\n1. for hver krisehåndteringsenhet, og\n2. for morforetaket innenfor EØS-området som om det var den eneste krisehåndteringsenheten i det globalt systemviktige foretaket.\n\n> Tilføyd ved forskrift [29 aug 2025 nr. 1755](forskrift/2025-08-29-1755).\n\n### § 20-7d. Beregning av maksimalt disponeringsbeløp ved brudd på et risikovektet minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld i § 20-4 eller § 20-7\n\nVed manglende oppfyllelse av risikovektet krav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld i [§ 20-4](forskrift/2016-12-09-1502/§20-4) eller [§ 20-7](forskrift/2016-12-09-1502/§20-7), kan Finanstilsynet kun treffe beslutning som nevnt i [finansforetaksloven § 20-9a](lov/2015-04-10-17/§20-9a) annet ledd dersom:\n\n1. foretaket oppfyller det kombinerte kapitalbufferkravet, eller\n2. foretaket ikke oppfyller det kombinerte kapitalbufferkravet og den manglende oppfyllelsen av risikovektet krav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld overstiger den manglende oppfyllelsen av det kombinerte kapitalbufferkravet.\n\nForetakene skal beregne maksimalt disponeringsbeløp som nevnt i [finansforetaksloven § 20-9a](lov/2015-04-10-17/§20-9a) annet ledd. Maksimalt disponeringsbeløp er summen av delårsresultat og årsresultat som ikke er inkludert i ren kjernekapital, fratrukket utbetalinger som nevnt i [finansforetaksloven § 20-9a](lov/2015-04-10-17/§20-9a) annet ledd og påregnelig betalbar skatt gitt at resultatene holdes tilbake, multiplisert med en faktor.\n\nFaktoren etter annet ledd skal fastsettes ut fra hvilken andel ren kjernekapital som ikke er benyttet til å oppfylle risikovektet minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld i [§ 20-4](forskrift/2016-12-09-1502/§20-4), utgjør i prosent av det kombinerte bufferkravet. Ved brudd på krav til etterstillelse i [§ 20-7](forskrift/2016-12-09-1502/§20-7) fastsettes faktoren ut fra hvilken andel ren kjernekapital som ikke er benyttet til å oppfylle krav til etterstillelse utenom kapitalbufferkravet, dvs. som overstiger A x 2 + B x 2, jf. [§ 20-7](forskrift/2016-12-09-1502/§20-7) femte ledd, utgjør i prosent av kombinert bufferkrav. Faktoren skal være:\n\n1. 0 når andelen er fra 0 inntil 25 prosent,\n2. 0,2 når andelen er fra 25 inntil 50 prosent,\n3. 0,4 når andelen er fra 50 inntil 75 prosent, og\n4. 0,6 når andelen er fra 75 inntil 100 prosent.\n\n> Tilføyd ved forskrift [31 mai 2022 nr. 1009](forskrift/2022-05-31-1009) (i kraft 1 juni 2022).\n\n### § 20-8. Innehav av konvertibel gjeld\n\nFinanstilsynet kan fastsette nærmere regler om grenser for og behandling av et foretaks innehav av konvertibel gjeld som er utstedt av foretaket selv eller andre foretak.\n\n> Tilføyd ved forskrift [19 des 2018 nr. 2144](forskrift/2018-12-19-2144) (i kraft 1 jan 2019).\n\n### § 20-9. Offentliggjøring av informasjon\n\nForetak som har fått fastsatt et minstekrav etter [§ 20-4](forskrift/2016-12-09-1502/§20-4) til [§ 20-6](forskrift/2016-12-09-1502/§20-6), eller [§ 20-7](forskrift/2016-12-09-1502/§20-7) andre ledd, og hvor krisetiltaksplanen angir at foretaket skal krisehåndteres skal minst årlig offentliggjøre informasjon om kravene og om kapitalen og gjelden som dekker kravene, herunder om løpetidsprofil og prioritetsrekkefølge.\n\nFinanstilsynet kan fastsette nærmere regler om hyppighet og format for offentliggjøringen av informasjon.\n\n> Tilføyd ved forskrift [19 des 2018 nr. 2144](forskrift/2018-12-19-2144) (i kraft 1 jan 2019), endret ved forskrift [31 mai 2022 nr. 1009](forskrift/2022-05-31-1009) (i kraft 1 juni 2022).\n\n### Del III: Tidlig inngripen\n\n> Tilføyd ved forskrift [29 aug 2025 nr. 1755](forskrift/2025-08-29-1755).\n\n### Del IV: Krisehåndtering og krisetiltak\n\n> Tilføyd ved forskrift [29 aug 2025 nr. 1755](forskrift/2025-08-29-1755).\n\n### § 20-10. Nedskrivning og konvertering av aksjer og andre eierinstrumenter utstedt ved nedskrivning og konvertering\n\n[Finansforetaksloven §§ 20-24](lov/2015-04-10-17/§20-24) til [20-26](lov/2015-04-10-17/§20-26) gjelder tilsvarende for aksjer og andre eierinstrumenter som har blitt utstedt eller overført i forbindelse med:\n\n1. konvertering av gjeldsinstrumenter til aksjer eller andre eierinstrumenter i henhold til gjeldsinstrumentets opprinnelige avtalevilkår, utløst av en hendelse som inntraff før eller samtidig med at Finanstilsynet traff vedtak om krisehåndtering av foretaket, eller\n2. nedskrivning og konvertering av ansvarlig kapital etter [§ 20-14](lov/2015-04-10-17/§20-14).\n\n> Tilføyd ved forskrift [29 aug 2025 nr. 1755](forskrift/2025-08-29-1755).\n\n### § 20-11. Nedskrivning og konvertering av delvis redusert hovedstol\n\nDersom hovedstolen av et instrument er blitt delvis redusert i tråd med avtalevilkår om reduksjon av hovedstolen som følge av hendelser knyttet til foretakets finansielle stilling, solvens eller graden av ansvarlig kapital, skal Finanstilsynet ved nedskrivning eller konvertering etter [finansforetaksloven §§ 20-24](lov/2015-04-10-17/§20-24) til [20-26](lov/2015-04-10-17/§20-26) ta utgangspunkt i restbeløpet.\n\n> Tilføyd ved forskrift [29 aug 2025 nr. 1755](forskrift/2025-08-29-1755).\n\n### § 20-12. Eierbeføyelser mv. ved overføring av aksjer eller andre eierinstrumenter før eierprøving er fullført\n\nDersom eierprøving etter [finansforetaksloven §§ 6-1](lov/2015-04-10-17/§6-1) til [6-5](lov/2015-04-10-17/§6-5) ikke er fullført før den datoen aksjer eller andre eierinstrumenter skal overføres i forbindelse med overdragelse av virksomhet etter [finansforetaksloven § 20-21](lov/2015-04-10-17/§20-21), gjelder følgende:\n\n1. overføringen av aksjer eller andre eierinstrumenter til erververen skal ha umiddelbar rettsvirkning,\n2. i vurderingsperioden og en eventuell avhendingsperiode etter bokstav f skal erververens stemmerett knyttet til slike aksjer eller andre eierinstrumenter suspenderes og i sin helhet tildeles Finanstilsynet, jf. [finansforetaksloven § 20-14 femte ledd](lov/2015-04-10-17/§20-14/ledd/5), men uten at Finanstilsynet er forpliktet til å utøve stemmerettene eller på noen måte skal stå til ansvar for å utøve eller avstå fra å utøve stemmerettene,\n3. i vurderingsperioden og en eventuell avhendingsperiode etter bokstav f får sanksjoner og andre tiltak for overtredelser av krav til erverv eller avhending av kvalifiserte eierandeler, ikke anvendelse på overføringen av aksjer eller andre eierinstrumenter,\n4. når eierprøvingen er fullført, skal erververen umiddelbart få skriftlig melding om hvorvidt overføring av aksjer eller andre eierinstrumenter til erververen er godkjent eller ikke,\n5. godkjenner Finanstilsynet overføringen av aksjer eller andre eierinstrumenter til erververen, skal stemmerettene knyttet til slike aksjer eller andre eierinstrumenter anses som tildelt erververen umiddelbart etter at erververen har mottatt melding om en slik godkjenning,\n6. dersom overføringen av aksjer eller andre eierinstrumenter til erververen ikke godkjennes, gjelder følgende:\n\n   1. stemmeretter knyttet til slike aksjer eller andre eierinstrumenter, jf. bokstav b, skal fortsatt ha full virkning,\n   2. Finanstilsynet kan kreve at erververen avhender slike aksjer eller andre eierinstrumenter i løpet av en avhendingsperiode som fastsettes av Finanstilsynet hvor gjeldende markedsvilkår er hensyntatt, og\n   3. dersom erververen ikke fullfører avhendingen i løpet av avhendingsperioden, kan Finanstilsynet ilegge kjøperen sanksjoner og treffe andre tiltak for overtredelser av kravene til erverv eller avhending av kvalifiserte eierandeler i tråd med [finansforetaksloven kapittel 22](lov/2015-04-10-17/kap22).\n\n> Tilføyd ved forskrift [29 aug 2025 nr. 1755](forskrift/2025-08-29-1755).\n\n### § 20-13. Beregning av terskelverdier for bruk av statlige støttetiltak og krisetiltaksfondet\n\nHvis det vedtas bruk av krisetiltak overfor en krisehåndteringsenhet, eller i særlige tilfeller som et unntak fra krisetiltaksplanen overfor et foretak som ikke er en krisehåndteringsenhet, skal beløpet som reduseres, nedskrives eller konverteres etter [finansforetaksloven § 20-14](lov/2015-04-10-17/§20-14) og [§§ 20-24](lov/2015-04-10-17/§20-24) til [20-26](lov/2015-04-10-17/§20-26) i foretaket, inngå i beregningen av om terskelverdiene i [finansforetaksloven §§ 20-28 første ledd bokstav b](lov/2015-04-10-17/§20-28/ledd/1/bokstav/b) eller [20-52 fjerde ledd](lov/2015-04-10-17/§20-52/ledd/4) er oppfylt for det aktuelle foretaket.\n\n> Tilføyd ved forskrift [29 aug 2025 nr. 1755](forskrift/2025-08-29-1755).\n\n### Del V: Statlige tiltak\n\n> Tilføyd ved forskrift [29 aug 2025 nr. 1755](forskrift/2025-08-29-1755).\n\n### Del VI: Avvikling under offentlig administrasjon\n\n> Tilføyd ved forskrift [31 mai 2022 nr. 1009](forskrift/2022-05-31-1009) (i kraft 1 juni 2022), endret ved forskrift [29 aug 2025 nr. 1755](forskrift/2025-08-29-1755) (tidligere del IIIA).\n\n### § 20-14. Administrasjonsstyrets inntreden i avtaler om elektroniske signatur og eID\n\nVed avvikling under offentlig administrasjon av foretak som tilbyr sine kunder elektronisk signatur og eID, trer administrasjonsstyret uten særskilt vedtakelse inn i avtaler om elektroniske signaturer og eID. Automatisk inntreden etter første punktum omfatter de avtaler som er nødvendige for å videreføre allerede utstedte elektroniske signaturer og eID tilbudt av banken under avvikling. Dette gjelder likevel ikke dersom administrasjonsstyret senest fire uker etter dagen for vedtaket om avvikling under offentlig administrasjon erklærer at det ikke vil tre inn i avtalene. Erklæring etter tredje punktum kan tidligst meddeles tre uker etter dagen for vedtaket om avvikling under offentlig administrasjon.\n\nAdministrasjonsstyret skal sørge for å opprettholde nødvendige funksjoner som sikrer kundenes bruk av elektronisk signaturer og eID i samsvar med kundenes inngåtte avtale om elektronisk signaturer og eID, frem til administrasjonsstyret eventuelt erklærer at det ikke vil tre inn i avtalene etter første ledd tredje punktum.\n\nAdministrasjonsstyret og Bankenes sikringsfond skal om nødvendig inngå nødvendige avtaler om opprettholdelse av lovpålagte funksjoner knyttet til utstedte elektroniske signaturer og eID etter avvikling av administrasjonsboet.\n\n> Tilføyd ved forskrift [31 mai 2022 nr. 1009](forskrift/2022-05-31-1009) (i kraft 1 juni 2022), endret ved forskrift [29 aug 2025 nr. 1755](forskrift/2025-08-29-1755) (tidligere § 20-10a).\n\n### Del VIA: Rekkefølgen for dekning av fordringer (prioritetsregler)\n\n> Tilføyd ved forskrift [29 aug 2025 nr. 1755](forskrift/2025-08-29-1755).\n\n### Del VII: Kontraktsinngrep og tilleggsbeføyelser\n\n> Tilføyd ved forskrift [31 mai 2022 nr. 1009](forskrift/2022-05-31-1009) (i kraft 1 juni 2022), endret ved forskrift [29 aug 2025 nr. 1755](forskrift/2025-08-29-1755) (tidligere del IIA).\n\n### § 20-15. Suspensjon av betalings- og leveringsforpliktelser\n\nFinanstilsynet kan pålegge suspensjon etter [finansforetaksloven § 20-35](lov/2015-04-10-17/§20-35) første ledd første punktum dersom:\n\n1. foretaket er eller ventes å bli kriserammet, jf. [finansforetaksloven § 20-15](lov/2015-04-10-17/§20-15) annet ledd\n2. det ikke er rimelig utsikt til at private tiltak kan forhindre at foretaket blir kriserammet\n3. det anses som nødvendig å gi pålegg om suspensjon for å unngå ytterligere forverring av foretakets økonomiske situasjon\n4. pålegg om suspensjon er nødvendig for enten å kunne vurdere om allmenne interesser er til stede etter [finansforetaksloven § 20-15](lov/2015-04-10-17/§20-15) første ledd bokstav c, eller for å kunne velge hensiktsmessige krisetiltak etter [finansforetaksloven § 20-19](lov/2015-04-10-17/§20-19).\n\nBetalings- eller leveringsforpliktelser med opprinnelig oppfyllelsesfrist i løpet av suspensjonsperioden skal oppfylles umiddelbart etter at suspensjonen har utløpt etter [finansforetaksloven § 20-36](lov/2015-04-10-17/§20-36) første ledd tredje punktum.\n\nFinanstilsynet skal straks offentliggjøre vedtaket om suspensjon, herunder fastsatte vilkår og vedtakets varighet.\n\n> Tilføyd ved forskrift [31 mai 2022 nr. 1009](forskrift/2022-05-31-1009) (i kraft 1 juni 2022), endret ved forskrift [29 aug 2025 nr. 1755](forskrift/2025-08-29-1755) (tidligere § 20-9a).\n\n### § 20-16. Avtalevilkår om anerkjennelse av suspensjonsadgang mv.\n\nVilkår om anerkjennelse av Finanstilsynets suspensjonsadgang som nevnt i [finansforetaksloven § 20-35](lov/2015-04-10-17/§20-35) femte og sjette ledd og [§ 20-36](lov/2015-04-10-17/§20-36) femte og sjette ledd, skal også sikre at avtaleparten godtar seg bundet av endringer og begrensninger i kontraktsforholdet som følger av [finansforetaksloven § 20-34](lov/2015-04-10-17/§20-34).\n\n> Tilføyd ved forskrift [31 mai 2022 nr. 1009](forskrift/2022-05-31-1009) (i kraft 1 juni 2022), endret ved forskrift [29 aug 2025 nr. 1755](forskrift/2025-08-29-1755) (tidligere § 20-9b).\n\n### § 20-17. Utøvelse av hevingsretten ved suspensjonens utløp\n\nNår Finanstilsynet har suspendert hevingsretter etter [finansforetaksloven § 20-36](lov/2015-04-10-17/§20-36) første eller annet ledd og det ikke er gitt bekreftelse i henhold til [finansforetaksloven § 20-36 fjerde ledd annet punktum](lov/2015-04-10-17/§20-36/ledd/4/setning/2), kan hevingsrettigheter utøves ved utløpet av suspensjonsperioden på følgende måte, med mindre annet følger av [finansforetaksloven § 20-34](lov/2015-04-10-17/§20-34) annet til fjerde ledd:\n\n1. hvis rettighetene og forpliktelsene som er omfattet av kontrakten har blitt overført til et annet foretak, kan en motpart utøve hevingsretten i henhold til vilkårene i kontrakten kun ved et pågående eller etterfølgende mislighold fra mottakerens side som gir hevingsrett,\n2. hvis rettighetene og forpliktelsene som er omfattet av kontrakten forblir hos foretaket som krisehåndteres og kontrakten ikke har vært omfattet av intern oppkapitalisering etter [finansforetaksloven § 20-24](lov/2015-04-10-17/§20-24), kan en motpart utøve hevingsretten i henhold til vilkårene i kontrakten ved suspensjonens utløp.\n\n> Tilføyd ved forskrift [29 aug 2025 nr. 1755](forskrift/2025-08-29-1755).\n\n### Del VIII: Vern for eiere, kreditorer og motparter\n\n> Tilføyd ved forskrift [29 aug 2025 nr. 1755](forskrift/2025-08-29-1755).\n\n### Del IX: Finanskonsern og foretak med grenseoverskridende virksomhet\n\n> Tilføyd ved forskrift [29 aug 2025 nr. 1755](forskrift/2025-08-29-1755).\n\n### Del X: Krisetiltaksfond\n\n> Endret ved forskrift [29 aug 2025 nr. 1755](forskrift/2025-08-29-1755) (tidligere del III).\n\n### § 20-18. Risikojustering av bidrag til krisetiltaksfondet\n\nVed risikojustering av bidrag til krisetiltaksfondet etter [finansforetaksloven § 20-51](lov/2015-04-10-17/§20-51) tredje ledd, skal Finanstilsynet benytte tilleggsindikatorer som angitt i EØS-regler som svarer til forordning [(EU) 2015/63](eu/32015r0063*) artikkel 6 nr. 5.\n\nHenvisninger til beløp i euro skal forstås som henvisninger til et tilsvarende beløp i norske kroner.\n\n> Tilføyd ved forskrift [19 des 2018 nr. 2144](forskrift/2018-12-19-2144) (i kraft 1 jan 2019), endret ved forskrift [29 aug 2025 nr. 1755](forskrift/2025-08-29-1755) (tidligere § 20-10).\n\n### § 20-18a. Finansiering av bistand fra Bankenes sikringsfond til Finanstilsynet\n\nFor å dekke kostnader ved bistand som Bankenes sikringsfond yter til Finanstilsynet etter [finansforetaksloven § 20-3 tredje ledd](lov/2015-04-10-17/§20-3/ledd/3), skal 2 promille av det samlede årlige bidraget til krisetiltaksfondet etter [finansforetaksloven § 20-51 første ledd](lov/2015-04-10-17/§20-51/ledd/1) skilles ut og settes på en særskilt konto før bidraget tilføres fondet. Slike kostnader kan belastes kontoen etter nærmere avtale mellom Finanstilsynet og Bankenes sikringsfond.\n\nDersom innestående på kontoen som nevnt i første ledd overstiger 5 millioner kroner ved årsslutt, skal overskytende beløp overføres til krisetiltaksfondet.\n\nDersom krisetiltaksfondet er lavere enn minstekravet i [finansforetaksloven § 20-50 første ledd](lov/2015-04-10-17/§20-50/ledd/1), skal avsetning etter første ledd stanses inntil minstekravet igjen er oppfylt.\n\n> Tilføyd ved forskrift [25 juni 2026 nr. 1370](forskrift/2026-06-25-1370) (i kraft 1 juli 2026).\n\n### § 20-19. Innholdet i finansieringsplaner\n\nEn finansieringsplan etter [finansforetaksloven § 20-53 annet ledd](lov/2015-04-10-17/§20-53/ledd/2) skal omfatte\n\n1. en verdivurdering foretatt i samsvar med [finansforetaksloven § 20-16](lov/2015-04-10-17/§20-16) for de berørte konsernforetakene,\n2. de tapene som skal anerkjennes av hvert berørte konsernforetak på det tidspunktet krisetiltakene anvendes,\n3. for hvert berørt konsernforetak, de tapene som vil bli påført hver klasse av aksjeeiere og kreditorer,\n4. ethvert bidrag som innskuddsgarantiordninger vil bli pålagt å gi i samsvar med [finansforetaksloven § 20-54](lov/2015-04-10-17/§20-54),\n5. det samlede bidraget fra finansieringsordningene for krisehåndtering, jf. [finansforetaksloven § 20-53 annet ledd](lov/2015-04-10-17/§20-53/ledd/2), og bidragets formål og form,\n6. grunnlaget for å beregne det beløpet som hver av de nasjonale finansieringsordningene i de medlemsstatene der berørte konsernforetak er etablert, skal gi til finansieringen av krisehåndteringen av konsernet for å bygge opp det samlede bidraget som nevnt i bokstav e,\n7. det beløpet som hvert berørte konsernforetaks nasjonale finansieringsordning skal gi til finansieringen av konsernkrisehåndteringen, og disse bidragenes form,\n8. det beløpet som finansieringsordningene i medlemsstatene der de berørte konsernforetakene er etablert vil låne fra kredittinstitusjoner, finansielle foretak og andre tredjeparter, jf. [finansforetaksloven § 20-50 fjerde ledd](lov/2015-04-10-17/§20-50/ledd/4),\n9. en tidsramme for bruken av finansieringsordningene for krisehåndtering i de EØS-statene der de berørte konsernforetakene er etablert, som bør kunne utvides dersom det er hensiktsmessig.\n\nMed mindre annet er avtalt i finansieringsplanen, skal grunnlaget for fordeling av bidragene nevnt i første ledd bokstav e være forenlig med prinsippene i krisetiltaksplanen, jf. [finansforetaksloven § 20-6 første ledd bokstav d](lov/2015-04-10-17/§20-6/ledd/1/bokstav/d).\n\nMed mindre annet er avtalt i finansieringsplanen, skal grunnlaget for beregning av bidrag fra hver nasjonale finansieringsordning for krisehåndtering særlig ta hensyn til:\n\n1. andelen av konsernets risikovektede eiendeler som innehas av foretak nevnt i [finansforetaksloven § 20-1 første ledd](lov/2015-04-10-17/§20-1/ledd/1), som er etablert i finansieringsordningens hjemstat,\n2. andelen av konsernets eiendeler som innehas av foretak nevnt i [finansforetaksloven § 20-1 første ledd](lov/2015-04-10-17/§20-1/ledd/1), som er etablert i finansieringsordningens hjemstat,\n3. andelen av tapet som har ført til behovet for krisehåndtering av konsernet, og som oppstod i konsernforetak som er under tilsyn av vedkommende myndigheter i medlemsstaten for den aktuelle finansieringsordningen, og\n4. andelen av midlene i konsernfinansieringsordningen som i henhold til finansieringsplanen forventes å bli brukt direkte til fordel for konsernforetak som er etablert i medlemsstaten for den aktuelle finansieringsordningen.\n5. En konsernfinansieringsordning kan inngå avtaler om lån eller andre former for støtte fra kredittinstitusjoner, finansielle foretak eller andre tredjeparter.\n\nKrisetiltaksfondet kan garantere for lån som en konsernfinansieringsordning har inngått avtale om i medhold av [finansforetaksloven § 20-50 fjerde ledd](lov/2015-04-10-17/§20-50/ledd/4) og fjerde ledd i paragrafen her.\n\nDersom bruken av en konsernfinansieringsordning genererer inntekter eller fordeler, skal disse fordeles på de nasjonale finansieringsordningene i samsvar med deres bidrag til finansieringen av krisehåndteringen i samsvar med [finansforetaksloven § 20-53 annet ledd](lov/2015-04-10-17/§20-53/ledd/2).\n\n> Tilføyd ved forskrift [29 aug 2025 nr. 1755](forskrift/2025-08-29-1755).\n\n### § 20-20. Lån mellom finansieringsordninger for krisehåndtering innenfor EØS\n\nFinanstilsynet kan på vegne av krisetiltaksfondet anmode om lån fra finansieringsordninger for krisehåndtering i andre EØS-stater, hvis\n\n1. beløpene som innkreves etter [finansforetaksloven § 20-51 første ledd første punktum](lov/2015-04-10-17/§20-51/ledd/1/setning/1) ikke er tilstrekkelige til å dekke tap, kostnader eller andre utgifter som påløper gjennom bruken av finansieringsordningen,\n2. ekstraordinære tilleggsbidrag fastsatt etter [finansforetaksloven § 20-51 annet ledd](lov/2015-04-10-17/§20-51/ledd/2) ikke umiddelbart er tilgjengelige, og\n3. alternative finansieringsordninger etter [finansforetaksloven § 20-50 fjerde ledd](lov/2015-04-10-17/§20-50/ledd/4) ikke umiddelbart er tilgjengelige på rimelige vilkår.\n\nKrisetiltaksfondet kan yte lån til finansieringsordninger i andre EØS-stater som anmoder om lån i henhold til vilkårene i første ledd.\n\nVed anmodninger etter annet ledd bestemmer Finanstilsynet, etter godkjenning fra departementet, om krisetiltaksfondet skal yte lån til den aktuelle finansieringsordningen som har bedt om lånet. Beslutningen skal treffes så raskt som mulig.\n\nRentesats, nedbetalingsplan og andre vilkår for lånene skal avtales mellom den låntakende finansieringsordningen og de øvrige finansieringsordningene som har valgt å delta. Alle de deltakende finansieringsordningenes lån skal ha samme rentesats, nedbetalingsplan og andre vilkår, med mindre alle deltakende finansieringsordninger avtaler noe annet.\n\nBeløpet som lånes ut fra hver deltakende finansieringsordning, skal være proporsjonalt med andelen de garanterte innskuddene i den aktuelle medlemsstaten utgjør av størrelsen på de totale garanterte innskuddene i alle medlemsstatene til de deltakende finansieringsordningene. Bidragssatsene som følger av første punktum kan fravikes hvis alle deltakende finansieringsordninger samtykker til det.\n\nEt utestående lån til en finansieringsordning for krisehåndtering i en annen EØS-stat etter paragrafen her, skal behandles som en eiendel som tilhører krisetiltaksfondet, og kan medregnes i krisetiltaksfondets målnivå dersom dette er fastsatt.\n\n> Tilføyd ved forskrift [29 aug 2025 nr. 1755](forskrift/2025-08-29-1755).\n\n### Del XI. Overgangsbestemmelser\n\n> Endret ved forskrift [29 aug 2025 nr. 1755](forskrift/2025-08-29-1755) (tidligere del IV).\n\n### § 20-21. Overgangsbestemmelser\n\nKravet om lavere prioritet som nevnt i [§ 20-7](forskrift/2016-12-09-1502/§20-7) første ledd skal være oppfylt innen 1. januar 2024. Frem til denne datoen skal Finanstilsynet følge opp foretakenes planer for utstedelse av instrumenter som tilfredsstiller kravet, herunder fastsette mellomliggende nivåer for oppfyllelse av kravet per 1. januar 2022 som skal sikre lineær oppbygging mot sluttkravet.\n\nFinanstilsynet kan utsette fristen i første ledd første ledd for individuelle foretak på grunnlag av foretakets muligheter for å utstede instrumenter som tilfredsstiller kravet i [§ 20-7](forskrift/2016-12-09-1502/§20-7) første ledd, tidspunktet for første vedtak om foretakets minstekrav etter [§ 20-4](forskrift/2016-12-09-1502/§20-4) til [§ 20-6](forskrift/2016-12-09-1502/§20-6), og andre forhold som tilsier at tilsier at foretaket bør få utsatt frist.\n\nFor foretak med mindre enn fem milliarder kroner i forvaltningskapital, samt for verdipapirforetak, skal kravet om gjenopprettingsplan etter finansforetaksloven [§ 20-5](forskrift/2016-12-09-1502/§20-5) være oppfylt innen 1. januar 2020.\n\n> Tilføyd ved forskrift [19 des 2018 nr. 2144](forskrift/2018-12-19-2144) (i kraft 1 jan 2019), endret ved forskrifter [31 mai 2022 nr. 1009](forskrift/2022-05-31-1009) (i kraft 1 juni 2022), [29 aug 2025 nr. 1755](forskrift/2025-08-29-1755) (tidligere § 20-11).\n\n## Kapittel 20A. Garantiordninger for forsikringsvirksomhet\n\n> Endret ved forskrift [19 des 2018 nr. 2144](forskrift/2018-12-19-2144) (i kraft 1 jan 2019, tidligere kapittel 20).\n\n### § 20A-1. Garantiordningen for skadeforsikring\n\nGarantiordningen dekker bare krav som gjelder en forsikret risiko som består her i riket.\n\nEn forsikret risiko anses for å bestå her i riket ved:\n\n1. forsikring av fast eiendom eller fast eiendom med innbo som er dekket av samme avtale, når eiendommen ligger her i riket,\n2. forsikring av transportmidler, når transportmidlet er registrert her i riket,\n3. forsikring som dekker risikoer i forbindelse med reiser eller ferier, dersom forsikringen er tegnet her i riket og avtalen har en varighet på maksimalt fire måneder, eller\n4. annen forsikring enn forsikring som nevnt i bokstav a, b og c, når forsikringen dekker forsikringstaker eller sikret som har sitt vanlige bosted her i riket eller, dersom forsikringstaker eller sikret er en juridisk person, når den virksomhet som avtalen gjelder befinner seg her i riket.\n\nGarantiordningen dekker ikke:\n\n1. kredittforsikring,\n2. livsforsikringer som kan tilbys av skadeforsikringsforetak etter tillatelse fra Finanstilsynet,\n3. energiforsikringer,\n4. luftfartsforsikringer,\n5. sjøforsikring, unntatt når forsikringen gjelder skip som ikke er registreringspliktige jf. [lov 24. juni 1994 nr. 39](lov/1994-06-24-39) om sjøfarten (sjøloven) [§ 11](lov/1994-06-24-39/§11) annet ledd, eller fiskefartøyer opp til og med 50 bruttotonn som er registrert i Skipsregisteret, jf. [sjøloven § 11](lov/1994-06-24-39/§11) første ledd første punktum,\n6. næringslivsforsikringer, når forsikringen gjelder foretak som ved avtaleinngåelsen eller senere fornyelser oppfyller minst to av følgende vilkår\n\n   - har flere enn 250 ansatte,\n   - har en omsetning på minst 100 millioner kroner i følge siste årsoppgjør, eller\n   - har eiendeler i følge siste balanse på minst 50 millioner kroner,\n7. forsikringskrav som er reassurert i forsikringsforetak som har tillatelse som egenforsikringsforetak etter [finansforetaksloven § 2-12](lov/2015-04-10-17/§2-12) tredje ledd når forsikringsavtalen er inngått av en som tilhører den krets som egenforsikringsforetaket er opprettet for,\n8. forsikringskrav fra offentlige organer.\n\nGarantiordningen dekker likevel ansvarsforsikring tegnet for å oppfylle pålegg gitt i eller i medhold av lov (tvungen ansvarsforsikring).\n\nGarantiordningen skal ikke dekke mer enn 90 prosent av hvert enkelt krav. Krav etter forsikringer som gjelder bolig og tvungen ansvarsforsikring skal likevel dekkes med 100 prosent.\n\nGarantiordningen skal ikke dekke forsikringskrav utover 20 millioner kroner for hvert krav for hver sikret for hvert skadetilfelle, jf. [lov 16. juni 1989 nr. 69](lov/1989-06-16-69) om forsikringsavtaler [§ 1-2](lov/1989-06-16-69/§1-2) bokstav c første punktum.\n\n> Endret ved forskrifter [19 des 2018 nr. 2144](forskrift/2018-12-19-2144) (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 20-1), [15 des 2021 nr. 3607](forskrift/2021-12-15-3607) (i kraft 1 jan 2022).\n\n### § 20A-2. Medlemskap i garantiordningen for skadeforsikring\n\nFølgende foretak skal ikke være medlem av garantiordningen:\n\n1. Forsikringsforetak som er unntatt fra forsikringsvirksomhetslovens og finansforetakslovens bestemmelser,\n2. gjensidige foretak som har rett til og årlig foretar etter avregning overfor forsikringstakerne, og\n3. foretak som ikke dekker risiko som faller innenfor garantiordningens dekningsområde.\n\nForetak skal likevel være medlem av garantiordningen hvis de dekker ansvarsforsikring tegnet for å oppfylle pålegg gitt i eller i medhold av lov (tvungen ansvarsforsikring).\n\nNorsk filial av skadeforsikringsforetak med hovedsete i annen EØS-stat er unntatt fra plikten til medlemskap dersom foretaket er medlem av en garantiordning for skadeforsikring hjemlandet og filialen dokumenterer at ordningen i tilnærmet samme utstrekning dekker forsikringer som faller inn under den norske garantiordningen.\n\n> Endret ved forskrift [19 des 2018 nr. 2144](forskrift/2018-12-19-2144) (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 20-2).\n\n### § 20A-3. Medlemmenes opplysningsplikt overfor forsikringstaker\n\nFinanstilsynet gir regler om opplysningsplikt for medlemmene av garantiordningen om hvilken garantiordning som gjelder for virksomheten og om hvilken garanti for forsikringsforpliktelsene ordningen gir.\n\n> Endret ved forskrift [19 des 2018 nr. 2144](forskrift/2018-12-19-2144) (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 20-3).\n\n### § 20A-4. Medlemmenes ansvar overfor garantiordningen\n\nI beregningsgrunnlaget for medlemmenes ansvar overfor garantiordningen skal det gjøres fradrag for premieinntekter fra energiforsikringer, luftfartsforsikringer, sjøforsikringer unntatt kystkasko og forsikret risiko som ikke består her i riket.\n\nHvert medlem skal på egen passivapost i balanseregnskapet avsette 1 prosent årlig av beregningsgrunnlaget inntil medlemmets maksimale ansvar er dekket.\n\nFor senere år skal det avsettes manglende beløp, eller avsetningen eventuelt reduseres, slik at den samlede avsetning til enhver tid tilsvarer medlemmets maksimale ansvar.\n\nEtter innkalling av midler gir Finanstilsynet regler om gjenoppretting av volumet.\n\nAvkastning av de avsatte midler skal tilfalle foretaket.\n\nAnnet til femte ledd gjelder ikke for filial av forsikringsforetak med hovedsete i annen EØS-stat.\n\n> Endret ved forskrift [19 des 2018 nr. 2144](forskrift/2018-12-19-2144) (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 20-4).\n\n### § 20A-5. Utbetaling fra garantiordningen\n\nGarantiordningens styre kan basere sitt vedtak om utbetaling på at forsikringskravet er godkjent av administrasjonsstyret. Dersom et forsikringskrav bestrides av administrasjonsstyret, kan den som fremsetter kravet henvises til å reise sak mot forsikringsselskapet eller boet.\n\nGarantiordningens styre kan avtale at administrasjonsstyret skal foreta utbetalinger på garantiordningens vegne. Innbetalinger fra garantiordningen til administrasjonsboet for videreformidling til dekningsberettigede inngår ikke i administrasjonsboets formuesmasse.\n\nGarantiordningen dekker ikke rentekrav. Dette gjelder likevel ikke rentekrav knyttet til forsikring som gjelder bolig og tvungen ansvarsforsikring.\n\nStyret kan fastsette terminer for utbetaling. Ved utbetaling fra garantiordningen kan styret beslutte først å dekke inntil 5 millioner kroner, inkludert renter, av hvert krav for hver sikret for hvert skadetilfelle. Dersom styret finner det nødvendig kan det beslutte å bare dekke deler av et krav (avkortning). I vurderingen av om krav skal avkortes og i hvilket omfang tas det hensyn til den dekningsberettigede, type forsikring og forholdene for øvrig.\n\nVedtak om utbetaling fra garantiordningen kan påklages til Finansdepartementet.\n\n> Endret ved forskrift [19 des 2018 nr. 2144](forskrift/2018-12-19-2144) (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 20-5).\n\n### § 20A-6. Garantiordningens styre og dets arbeid\n\nFinanstilsynet er styresekretariat for garantiordningen.\n\nFinanstilsynet kan sammenkalle styret når det finner det nødvendig. Finanstilsynet skal sammenkalle styret når det er grunn til å frykte for at et medlem av garantiordningen ikke vil være i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter forsikringskontraktene.\n\nFor å sikre garantiordningens likviditet, kan styret etablere en rammekreditt.\n\nDersom innbetalingene fra medlemmene ikke er tilstrekkelig til å dekke garantiordningens ansvar, kan styret ta opp likviditetslån for å dekke ansvaret.\n\nGarantiordningen skal utarbeide årsregnskap og årsmelding. Disse skal være gjenstand for revisjon.\n\nLov 19. mai 2006 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) får anvendelse for garantiordningens virksomhet.\n\nLov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) [kapittel II](lov/1967-02-10/kapii), [§ 13](lov/1967-02-10/§13) til [§ 13f](lov/1967-02-10/§13f), [§ 18](lov/1967-02-10/§18) til [§ 21](lov/1967-02-10/§21) og [§ 35](lov/1967-02-10/§35) gjelder for garantiordningens virksomhet. I forhold til vedtak om utbetaling fra garantiordningen gjelder § 23 – § 25 og § 27, samt kapittel VI så langt de passer.\n\n> Endret ved forskrift [19 des 2018 nr. 2144](forskrift/2018-12-19-2144) (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 20-6).\n\n### § 20A-7. Filialers medlemskap og samordning med garantiordninger i foretakets hjemland\n\nNorsk filial av forsikringsforetak med hovedsete i annen EØS-stat skal årlig rapportere til Finanstilsynet brutto opptjent premie knyttet til forsikringer som dekkes av garantiordningen.\n\nDersom en slik filial også er medlem av en garantiordning i hjemstaten, skal den norske garantiordningen, hvis mulig, inngå en avtale med hjemstatens garantiordning om følgende:\n\n1. hvilke krav som skal dekkes av henholdsvis den norske garantiordningen og hjemstatens garantiordning,\n2. at garantiordningen sikres informasjon fra hjemstatens garantiordning som er nødvendig for å kunne beregne den norske garantiordningens dekningsforpliktelser i situasjoner der slike forpliktelser utløses,\n\nI en administrasjons- eller konkurssituasjon skal Finanstilsynet sikre at interessene til forsikringstakerne i filial her i riket blir ivaretatt.\n\nI en administrasjons- eller konkurssituasjon kan filialen ikke tegne nye eller fornye forsikringer uten Finanstilsynets tillatelse.\n\nFinanstilsynet skal konsultere hjemlandets tilsynsmyndigheter før Finanstilsynet godkjenner utbetaling til forsikringstakerne\n\n> Endret ved forskrift [19 des 2018 nr. 2144](forskrift/2018-12-19-2144) (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 20-7).\n\n### § 20A-8. Dekning av krav mot det danske forsikringsselskapet Alpha Insurance A/S, dets konkursbo\n\n(1) Krav etter [lov 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring (yrkesskadeforsikringsloven)](lov/1989-06-16-65) tegnet av norske arbeidsgivere direkte (ved grensekryssende virksomhet) i det danske forsikringsselskapet Alpha Insurance A/S, skal dekkes av garantiordningen på samme vilkår som krav som dekkes av garantiordningen etter [§ 20A-1](forskrift/2016-12-09-1502/§20A-1).\n\n(2) Utbetalinger fra garantiordningen i henhold til første ledd skal belastes statskassen, ikke garantiordningens medlemmer. Staten trer ved utbetaling inn i de skadelidtes krav mot Alpha Insurance A/S, dets konkursbo.\n\n(3) Statskassen skal også dekke garantiordningens administrative kostnader knyttet til behandling og utbetaling av krav etter første ledd.\n\n> Tilføyd ved forskrift [21 des 2023 nr. 2243](forskrift/2023-12-21-2243) (i kraft 1 jan 2024).\n\n## Kapittel 21. Soliditetssvikt og offentlig administrasjon\n\n### § 21-1. Offentlig administrasjon av filial av bank med hovedsete i fremmed stat\n\nNår en bank med hovedsete i fremmed stat og med filial i Norge ikke dekker sine forpliktelser i Norge etter hvert som de forfaller, samtidig som banken dekker sine forpliktelser etter hvert som de forfaller i hjemlandet, eller de tiltak som er iverksatt fra hjemstatens myndigheter overfor banken med sikte på å sikre fortsatt drift ikke har effekt for filialen i Norge, kan Finansdepartementet treffe vedtak om at filialen settes under offentlig administrasjon. Vedtak om offentlig administrasjon omfatter alle bankens eiendeler og forpliktelser i Norge.\n\nVedtak om offentlig administrasjon av filial av bank med hovedsete i annen EØS-stat kan treffes når Finansdepartementet anser det som et nødvendig og forholdsmessig tiltak for å sikre at sentrale hensyn etter EØS-regler som svarer til direktiv [2001/24/EF](eu/32001l0024) blir overholdt.\n\nBestemmelsene i [finansforetaksloven § 21-7](lov/2015-04-10-17/§21-7), [§ 21-11](lov/2015-04-10-17/§21-11) første ledd tredje og fjerde punktum, tredje og fjerde ledd og [§ 21-12](lov/2015-04-10-17/§21-12) til [§ 21-20](lov/2015-04-10-17/§21-20) gjelder tilsvarende for offentlig administrasjon av filial i Norge av bank med hovedsete i fremmed stat.\n\nI vedtaket om offentlig administrasjon kan det gis nærmere bestemmelser om lovens anvendelse på filialen.\n\nAdministrasjonsstyret kan inngå avtale med hjemstatens myndigheter eller med bankens representanter i hjemstaten om gjennomføringen av administrasjonsbehandlingen av filialen i Norge med sikte på å ivareta de sentrale hensyn og bestemmelser i direktiv [2001/24/EF](eu/32001l0024). Avtalen skal godkjennes av Finanstilsynet.\n\n[Konkursloven § 87](lov/1984-06-08-58/§87) om sikkerhetsstillelse for bostyrer gjelder tilsvarende for administrasjonsstyrets medlemmer.\n\nFinanstilsynet kan gi nærmere regler om gjennomføringen av administrasjonen.\n\n## Kapittel 21a. Lovvalg ved reorganisering eller avvikling av forsikringsforetak, kredittinstitusjoner og visse verdipapirforetak\n\n> Kapitlet tilføyd ved forskrift [19 des 2019 nr. 2002](forskrift/2019-12-19-2002) (i kraft 1 jan 2020), endret ved forskrift [22 nov 2022 nr. 2008](forskrift/2022-11-22-2008) (i kraft 1 jan 2023).\n\n### § 21a-1. Virkeområde\n\nDette kapittelet gjelder for:\n\n1. kredittinstitusjoner og verdipapirforetak som omsetter finansielle instrumenter for egen regning eller gir fulltegningsgarantier ved emisjon og tilbud om kjøp av finansielle instrumenter (kredittinstitusjoner), og\n2. forsikringsforetak.\n\nHvis det iverksettes krisetiltak etter regler som gjennomfører direktiv [2014/59/EU](eu/32014l0059) gjelder kapittelet også for holdingforetak eller annet morselskap i finanskonsern som omfatter bank, kredittforetak og verdipapirforetak som nevnt i første ledd bokstav a, og som ikke er forsikringskonsern.\n\n> Tilføyd ved forskrift [19 des 2019 nr. 2002](forskrift/2019-12-19-2002) (i kraft 1 jan 2020), endret ved forskrift [22 nov 2022 nr. 2008](forskrift/2022-11-22-2008) (i kraft 1 jan 2023).\n\n### § 21a-2. Definisjoner\n\nI dette kapittelet menes med:\n\n1. *reorganiseringstiltak:* tiltak fattet av offentlig myndighet med formål å bevare eller sikre soliditeten til en kredittinstitusjon, et verdipapirforetak eller et forsikringsforetak når vedtaket får eller kan få virkning for eksisterende rettigheter for andre enn foretaket selv.\n2. *avviklingstiltak:* felles prosedyrer for frivillig og tvungen avvikling av en kredittinstitusjon eller et forsikringsforetak som innledes og overvåkes av forvaltnings- eller rettsmyndighetene i en medlemsstat med formål å realisere eiendeler under tilsyn av disse myndighetene, også når disse felles prosedyrene avsluttes ved akkord eller andre tilsvarende tiltak.\n\n> Tilføyd ved forskrift [19 des 2019 nr. 2002](forskrift/2019-12-19-2002) (i kraft 1 jan 2020), endret ved forskrift [22 nov 2022 nr. 2008](forskrift/2022-11-22-2008) (i kraft 1 jan 2023).\n\n### § 21a-3. Lovvalg ved reorganiseringstiltak\n\nBare forvaltningsmyndighetene eller rettsmyndighetene i hjemstaten skal ha myndighet til å treffe vedtak om ett eller flere reorganiseringstiltak i en kredittinstitusjon eller et forsikringsforetak, herunder i filialer etablert i andre medlemsstater.\n\nReorganiseringstiltakene skal anvendes i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og prosedyrer i hjemstaten, med mindre annet er fastsatt i dette kapittelet.\n\nReorganiseringstiltak skal få virkning i hele EØS-området fra det tidspunkt de får virkning i medlemsstaten der de er vedtatt.\n\n> Tilføyd ved forskrift [19 des 2019 nr. 2002](forskrift/2019-12-19-2002) (i kraft 1 jan 2020), endret ved forskrift [22 nov 2022 nr. 2008](forskrift/2022-11-22-2008) (i kraft 1 jan 2023).\n\n### § 21a-4. Lovvalg ved avviklingstiltak\n\nEn kredittinstitusjon eller et forsikringsforetak skal avvikles i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og prosedyrer i hjemstaten, med mindre annet er fastsatt i dette kapittelet.\n\nLovgivningen i hjemstaten skal særlig legges til grunn for:\n\n1. hvilke eiendeler som inngår i boet, og hvordan eiendeler som er ervervet av kredittinstitusjonen eller forsikringsforetaket etter at vedtak om avvikling er fattet, skal behandles,\n2. avviklingsstyrets og kredittinstitusjonens eller forsikringsforetakets respektive fullmakter,\n3. vilkårene for å kreve motregning,\n4. virkningene av avviklingstiltak for løpende avtaler der kredittinstitusjonen eller forsikringsforetaket er part,\n5. virkningene av avviklingstiltak for individuelle søksmål anlagt av kreditorer, med unntak for pågående rettssaker som omtalt i [§ 21a-15](forskrift/2016-12-09-1502/§21a-15),\n6. hvilke fordringer som skal anmeldes i boet, og behandlingen av fordringer som er oppstått etter vedtak om avvikling er fattet,\n7. reglene for fordringers anmeldelse, kontroll og godkjenning,\n8. reglene for fordeling av provenyet etter realisering av eiendeler, fordringens prioritet og rettighetene til kreditorer som i henhold til en tinglig rett eller ved motregning har fått delvis dekning etter at vedtak om avvikling er fattet,\n9. vilkårene for og virkninger av avslutningen av avviklingstiltak, særlig ved akkord,\n10. kreditorenes rettigheter etter avslutningen av avviklingstiltak,\n11. hvem som skal bære kostnadene og utgiftene ved avviklingstiltak,\n12. reglene for ugyldighet, omstøtelse eller manglende tvangskraft for rettshandler som er til skade for alle kreditorer.\n\n> Tilføyd ved forskrift [19 des 2019 nr. 2002](forskrift/2019-12-19-2002) (i kraft 1 jan 2020), endret ved forskrift [22 nov 2022 nr. 2008](forskrift/2022-11-22-2008) (i kraft 1 jan 2023).\n\n### § 21a-5. Virkninger for visse avtaler og rettigheter\n\nVirkningene av reorganiserings- eller avviklingstiltak for\n\n1. arbeidsavtaler og arbeidsforhold skal utelukkende reguleres av den medlemsstats lovgivning som gjelder for arbeidsavtalen,\n2. en avtale som gir bruksrett eller rett til å erverve fast eiendom, skal utelukkende reguleres av lovgivningen i den medlemsstat på hvis territorium den faste eiendommen befinner seg. Denne lovgivningen avgjør om en eiendel er løsøre eller fast eiendom,\n3. rettigheter med hensyn til fast eiendom, et skip eller et luftfartøy som er registreringspliktig i et offentlig register, skal utelukkende reguleres av lovgivningen i den medlemsstat under hvis myndighet registeret føres.\n\n> Tilføyd ved forskrift [19 des 2019 nr. 2002](forskrift/2019-12-19-2002) (i kraft 1 jan 2020).\n\n### § 21a-6. Tredjemanns tinglige rettigheter\n\nReorganiserings- eller avviklingstiltak skal ikke påvirke fordringshaveres eller tredjemanns tinglige rettigheter til materielle eller immaterielle eiendeler, løsøre eller fast eiendom – både bestemte eiendeler og løsørekomplekser – som tilhører kredittinstitusjonen eller forsikringsforetaket, og som på tidspunktet for vedtaket befinner seg på en annen medlemsstats territorium.\n\nRettighetene nevnt i første ledd er særlig\n\n1. retten til å realisere eller få realisert eiendelen og få dekning fra provenyet eller avkastningen av eiendelen, særlig med grunnlag i håndpant eller underpant,\n2. eneretten til å inndrive en fordring, særlig ved pant i fordringen eller overdragelse av fordringen til sikkerhet,\n3. retten til å kreve eiendelen tilbake og/eller kreve tilbakebetaling fra enhver som er i besittelse av den eller benytter den mot rettighetshavers vilje,\n4. den tinglige rett til avkastningen av eiendelen.\n\nRett til å oppnå en tinglig rettighet etter første ledd, som er innført i et offentlig register, med tvangskraft overfor tredjemann, skal likestilles med en tinglig rett.\n\nFørste ledd er ikke til hinder for søksmål om ugyldighet, omstøtelse eller manglende tvangskraft som er til skade for kreditorfellesskapet.\n\n> Tilføyd ved forskrift [19 des 2019 nr. 2002](forskrift/2019-12-19-2002) (i kraft 1 jan 2020), endret ved forskrift [22 nov 2022 nr. 2008](forskrift/2022-11-22-2008) (i kraft 1 jan 2023).\n\n### § 21a-7. Eiendomsforbehold\n\nReorganiseringstiltak eller avviklingstiltak overfor en kredittinstitusjon eller et forsikringsforetak som kjøper en eiendel, berører ikke selgers rettigheter når de bygger på eiendomsforbehold når eiendelen på tidspunktet for vedtaket befinner seg på en annen medlemsstats territorium.\n\nReorganiserings- eller avviklingstiltak overfor en kredittinstitusjon eller et forsikringsforetak som selger en eiendel skal, etter at denne er levert, ikke danne grunnlag for heving eller annullering av salget, og skal ikke være til hinder for at kjøperen overtar eiendomsretten til den solgte eiendelen når eiendelen på tidspunktet for vedtaket befinner seg på en annen medlemsstats territorium.\n\nFørste og annet ledd er ikke til hinder for søksmål om ugyldighet, omstøtelse eller manglende tvangskraft som er til skade for kreditorfellesskapet.\n\n> Tilføyd ved forskrift [19 des 2019 nr. 2002](forskrift/2019-12-19-2002) (i kraft 1 jan 2020), endret ved forskrift [22 nov 2022 nr. 2008](forskrift/2022-11-22-2008) (i kraft 1 jan 2023).\n\n### § 21a-8. Motregning\n\nReorganiserings- eller avviklingstiltak overfor en kredittinstitusjon eller et forsikringsforetak berører ikke kreditors rett til å motregne sine fordringer når lovgivningen som gjelder for kredittinstitusjonens eller forsikringsforetakets fordringer tillater slik motregning.\n\nFørste ledd er ikke til hinder for søksmål om ugyldighet, omstøtelse eller manglende tvangskraft som er til skade for kreditorfellesskapet.\n\n> Tilføyd ved forskrift [19 des 2019 nr. 2002](forskrift/2019-12-19-2002) (i kraft 1 jan 2020), endret ved forskrift [22 nov 2022 nr. 2008](forskrift/2022-11-22-2008) (i kraft 1 jan 2023).\n\n### § 21a-9. Loven på stedet\n\nHåndheving av eiendomsretten til instrumenter eller andre rettigheter til slike instrumenter hvis eksistens eller omsettelighet forutsetter innføring i et register, på en konto eller i en verdipapirsentral som administreres eller befinner seg i en medlemsstat, skal reguleres av lovgivningen i den medlemsstat der dette registeret, kontoen eller verdipapirsentralen administreres eller befinner seg.\n\n> Tilføyd ved forskrift [19 des 2019 nr. 2002](forskrift/2019-12-19-2002) (i kraft 1 jan 2020).\n\n### § 21a-10. Avregningsavtaler\n\nMed forbehold for [finansforetaksloven § 20-5](lov/2015-04-10-17/§20-5) femte ledd, [§ 20-6](lov/2015-04-10-17/§20-6) sjette ledd, [§ 20-34](lov/2015-04-10-17/§20-34), [§ 20-36](lov/2015-04-10-17/§20-36) skal avregningsavtaler utelukkende reguleres av lovgivningen som gjelder for slike avtaler.\n\n> Tilføyd ved forskrift [19 des 2019 nr. 2002](forskrift/2019-12-19-2002) (i kraft 1 jan 2020).\n\n### § 21a-11. Gjenkjøpsavtaler\n\nMed forbehold for [§ 21a-9](forskrift/2016-12-09-1502/§21a-9) og [finansforetaksloven § 20-5](lov/2015-04-10-17/§20-5) femte ledd, [§ 20-6](lov/2015-04-10-17/§20-6) sjette ledd, [§ 20-34](lov/2015-04-10-17/§20-34) og [§ 20-36](lov/2015-04-10-17/§20-36) skal gjenkjøpsavtaler utelukkende reguleres av lovgivningen som gjelder for slike avtaler.\n\n> Tilføyd ved forskrift [19 des 2019 nr. 2002](forskrift/2019-12-19-2002) (i kraft 1 jan 2020).\n\n### § 21a-12. Regulerte markeder\n\nMed forbehold for [§ 21a-9](forskrift/2016-12-09-1502/§21a-9) skal transaksjoner som foretas innenfor rammen av et regulert marked, utelukkende reguleres av lovgivningen som gjelder for slike transaksjoner.\n\n> Tilføyd ved forskrift [19 des 2019 nr. 2002](forskrift/2019-12-19-2002) (i kraft 1 jan 2020).\n\n### § 21a-13. Skadelige rettshandler\n\n§ 21 a-4 får ikke anvendelse på reglene om ugyldighet, omstøtelse eller manglende tvangskraft for rettshandler som er til skade for kreditorene sett under ett, når den som får fordel av rettshandlene fremlegger bevis for at\n\n- rettshandelen hører inn under lovgivningen i en annen medlemsstat enn hjemstaten, og\n- denne lovgivningen ikke gir noen mulighet for å angripe den aktuelle rettshandelen.\n\nNår reorganiseringstiltak som er vedtatt av en rettsmyndighet omfatter regler for ugyldighet, omstøtelse eller manglende tvangskraft for rettshandler som er til skade for kreditorene sett under ett, og som er inngått før tiltaket er vedtatt, gjelder [§ 21a-3](forskrift/2016-12-09-1502/§21a-3) annet ledd ikke i tilfeller som nevnt i første ledd.\n\n> Tilføyd ved forskrift [19 des 2019 nr. 2002](forskrift/2019-12-19-2002) (i kraft 1 jan 2020).\n\n### § 21a-14. Vern av tredjemann\n\nNår en kredittinstitusjon eller et forsikringsforetak, ved en rettshandel inngått etter vedtakelsen av et reorganiserings- eller avviklingstiltak, mot vederlag avhender\n\n- fast eiendom,\n- et skip eller et luftfartøy som er registreringspliktig i et offentlig register, eller\n- instrumenter eller rettigheter til slike instrumenter hvis eksistens eller omsettelighet forutsetter innføring i et register, på en konto eller i en verdipapirsentral som administreres eller befinner seg i en medlemsstat,\n\nreguleres gyldigheten av denne rettshandelen av lovgivningen i den medlemsstat på hvis territorium den faste eiendommen befinner seg, eller under hvis myndighet registeret, kontoen eller verdipapirsentralen administreres.\n\n> Tilføyd ved forskrift [19 des 2019 nr. 2002](forskrift/2019-12-19-2002) (i kraft 1 jan 2020), endret ved forskrift [22 nov 2022 nr. 2008](forskrift/2022-11-22-2008) (i kraft 1 jan 2023).\n\n### § 21a-15. Pågående rettssaker\n\nVirkningene av reorganiserings- eller avviklingstiltak for en pågående rettssak om en eiendel eller en rettighet som kredittinstitusjonen eller forsikringsforetaket ikke lenger råder over, skal utelukkende reguleres av lovgivningen i den medlemsstat der rettssaken pågår.\n\n> Tilføyd ved forskrift [19 des 2019 nr. 2002](forskrift/2019-12-19-2002) (i kraft 1 jan 2020), endret ved forskrift [22 nov 2022 nr. 2008](forskrift/2022-11-22-2008) (i kraft 1 jan 2023).\n\n## Kapittel 22. Straff. Sanksjoner\n\n## Kapittel 23. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser\n\n> Overskriften endret ved forskrift [16 des 2016 nr. 1662](forskrift/2016-12-16-1662) (i kraft 1 jan 2017).\n\n### § 23-1. Ikrafttredelse\n\nForskriften trer i kraft 1. januar 2017.\n\n### § 23-2. (Opphevet)\n\n> Tilføyd ved forskrift [16 des 2016 nr. 1662](forskrift/2016-12-16-1662) (i kraft 1 jan 2017), opphevet ved forskrift [31 mai 2022 nr. 1009](forskrift/2022-05-31-1009) (i kraft 1 juni 2022).\n",
 "title": "Forskrift om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksforskriften)",
 "type": "forskrift"
}