{
 "canonical_id": "sf-20161209-1502#paragraf-20-3f",
 "canonical_url": "https://lovspor.no/forskrift/finansforetaksforskriften/paragraf/20-3f/",
 "heading_id": "20-3f",
 "language": "no",
 "links": {
  "parent": "https://lovspor.no/forskrift/finansforetaksforskriften/"
 },
 "provenance": {
  "renderer_version": 8,
  "representation_hash": "a60b3a733ef0fa48bcdcc1b2dcd5213e19bc7f361f80697e3aa6d50949299df1",
  "retrieved_at": "2026-09-09T08:55:12.118049+00:00",
  "source_revision": "66b6b8582583b026c14ff2cd3e61538cd3b487e0",
  "xml_hash": "2ec95fc7f0106437665958d902b0ab6d109f99317e6cd27fb903b64efa13e54c"
 },
 "ref_id": "forskrift/2016-12-09-1502",
 "schema_version": "1",
 "slug": "finansforetaksforskriften",
 "source": {
  "dataset": "gjeldende-sentrale-forskrifter",
  "license": "NLOD 2.0",
  "license_url": "https://data.norge.no/nlod/no/2.0",
  "provider": "Lovdata",
  "statement": "Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form."
 },
 "temporal": {
  "date_in_force": "2017-01-01",
  "last_change_in_force": "2026-09-01",
  "note": "Current corpus state; not an applicability-at-date determination.",
  "status": "current"
 },
 "text": "### § 20-3f. Forhold som krisehåndteringsmyndigheten skal ta i betraktning ved vurderingen av muligheten for å krisehåndtere et foretak eller konsern\n\nNår Finanstilsynet vurderer krisehåndteringsmulighetene for et foretak eller et konsern, skal det ta hensyn til:\n\n1. I hvilken grad foretaket er i stand til å koble hovedforretningsområder og kritiske funksjoner til juridiske enheter,\n2. i hvilken grad juridiske og selskapsmessige strukturer er tilpasset hovedforretningsområder og kritiske funksjoner,\n3. i hvilken grad det finnes ordninger for å sikre tilgang til nødvendig personell, infrastruktur, finansiering, likviditet og kapital for å støtte og opprettholde hovedforretningsområdene og de kritiske funksjonene,\n4. i hvilken grad tjenesteavtaler, inkludert kontraktsmessige ordninger for bruk av IKT-tjenester, er robuste og fullt håndhevbare ved en eventuell krisehåndtering av foretaket,\n5. den digitale operasjonelle motstandsdyktigheten til nettverks- og informasjonssystemene som støtter foretakets kritiske funksjoner og kjernevirksomhetsområder, med hensyn til rapporter om større IKT-hendelser og resultater fra testing i henhold til forordning [(EU) 2022/2554](eu/32022r2554), jf. [DORA-loven § 1](lov/2025-05-27-18/§1),\n6. i hvilken grad foretakets styringsstruktur er egnet til å håndtere og sikre etterlevelse av interne retningslinjer knyttet til tjenestenivåavtaler,\n7. i hvilken grad foretaket har rutiner for å overføre tjenester til tredjeparter levert under tjenestenivåavtaler ved separasjon av kritiske funksjoner eller hovedforretningsområder,\n8. i hvilken grad det finnes beredskapsplaner og tiltak for å sikre kontinuitet i tilgang til betalings- og oppgjørssystemer,\n9. hvor godt ledelsesinformasjonssystemene gjør det mulig for Finanstilsynet å innhente nøyaktig og fullstendig informasjon om kjernevirksomhetsområder og kritiske funksjoner for å legge til rette for raske beslutninger,\n10. ledelsesinformasjonssystemenes evne til å levere nødvendig informasjon for effektiv krisehåndtering av foretaket til enhver tid, selv under raskt skiftende forhold,\n11. i hvilken grad foretaket har testet sine ledelsesinformasjonssystemer under stresscenarier som definert av Finanstilsynet,\n12. i hvilken grad foretaket kan sikre kontinuitet i sine ledelsesinformasjonssystemer både for det berørte foretaket og et eventuelt nytt foretak dersom kritiske funksjoner og hovedforretningsområder skilles ut,\n13. i hvilken grad foretaket har etablert tilstrekkelige prosesser for å gi Finanstilsynet nødvendig informasjon for å identifisere innskytere og beløp dekket av innskuddsgarantiordningene,\n14. når konsernet benytter konserninterne garantier, i hvilken grad disse garantiene gis på markedsvilkår og hvor robuste risikostyringssystemene for disse garantiene er,\n15. når konsernet gjennomfører back-to-back-transaksjoner, i hvilken grad disse skjer på markedsvilkår og hvor robuste risikostyringssystemene for slike praksiser er,\n16. i hvilken grad bruk av konserninterne garantier eller back-to-back-transaksjoner øker smitteeffekten i konsernet,\n17. i hvilken grad konsernets juridiske struktur hindrer bruk av krisehåndteringsverktøy på grunn av antall juridiske enheter, kompleksiteten i konsernstrukturen eller vanskeligheter med å tilpasse forretningsområder til konsernenheter,\n18. mengden og typen av foretakets konvertible gjeld,\n19. når vurderingen gjelder et holdingforetak i konsern med finansiell og ikke-finansiell virksomhet, i hvilken grad krisehåndtering av konsernforetak som er finansforetak eller finansielle foretak kan påvirke den ikke-finansielle delen av konsernet negativt,\n20. eksistensen og robustheten til tjenestenivåavtaler,\n21. om myndigheter i tredjeland har nødvendige krisehåndteringsverktøy for å støtte tiltak fra EØS-myndigheter, og muligheten for koordinert handling mellom EØS og tredjeland,\n22. muligheten for å bruke krisehåndteringsverktøy på en måte som oppfyller krisehåndteringsmålene, gitt tilgjengelige verktøy og foretakets struktur,\n23. i hvilken grad konsernstrukturen gjør det mulig for Finanstilsynet, med mål om å maksimere verdien av konsernet som helhet, å krisehåndtere hele konsernet eller én eller flere konsernselskaper uten å forårsake betydelig direkte eller indirekte negativ effekt på det finansielle systemet, markedstilliten eller økonomien,\n24. hvilke ordninger og midler som kan lette krisehåndtering i tilfeller der konsernet har datterselskaper i ulike jurisdiksjoner,\n25. hvor sannsynlig det er at krisehåndteringsverktøy anvendes på en slik måte at krisehåndteringsmålene nås, gitt mulige konsekvenser for kreditorer, motparter, kunder og ansatte, samt mulige tiltak fra myndigheter i tredjeland,\n26. i hvilken grad det kan foretas en tilstrekkelig vurdering av virkningen av foretakets krisehåndtering på det finansielle systemet og tilliten i finansmarkedene,\n27. i hvilken grad krisehåndteringen av foretaket kan ha betydelig direkte eller indirekte negativ effekt på det finansielle systemet, tilliten i markedet, eller økonomien,\n28. i hvilken grad smitteeffekter til andre foretak eller finansmarkeder kan begrenses gjennom bruk av krisehåndteringsverktøy og -fullmakter,\n29. i hvilken grad krisehåndteringen av foretaket kan få betydelig innvirkning på driften av betalings- og oppgjørssystemer.\n\n> Tilføyd ved forskrift [29 aug 2025 nr. 1755](forskrift/2025-08-29-1755).\n",
 "title": "Forhold som krisehåndteringsmyndigheten skal ta i betraktning ved vurderingen av muligheten for å krisehåndtere et foretak eller konsern",
 "type": "paragraf"
}