§ 4. Hvem som kan foreta mekling

Følgende personer kan godkjennes som mekler:

  1. fagperson tilsatt ved offentlig godkjent familievernkontor
  2. prest i Den norske kirke eller godkjent vigsler i annet trossamfunn
  3. fagperson tilsatt i offentlig helse- og sosialinstans eller ved pedagogisk-psykologisk tjenestekontor
  4. ved behov kan det gis meklingsbevilling til privatpraktiserende psykolog, psykiater eller advokat.

På Svalbard kan det også gis meklingsbevilling til andre personer som finnes egnet.

Mekler må ha gode kunnskaper om voksnes og barns reaksjoner i og etter samlivsbrudd. Mekler bør være godt orientert om faglige og juridiske spørsmål som er relevante i forhold til saksfeltet, så som barne- og familiepsykologi, relevant forskning, meklingsmetodikk, lover og forskrifter mv. Innen denne rammen bestemmer Barne-, ungdoms- og familieetaten hvilken opplæring som anses påkrevet.

Endret ved forskrift 6 des 2007 nr. 1422 (i kraft 1 jan 2008), 18 des 2020 nr. 3030 (i kraft 1 jan 2021).

Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.

Kilde
Lovdata (gjeldende regelverk)
Referanse
forskrift/2006-12-18-1478
Hentet
2026-07-30T18:17:57.344275+00:00
Kilderevisjon
a2fba06569b8
Innholdshash (XML)
fbbf9d40e63475247f8d283b1a25751a21ec5ba8d75b074ff61cadde3637eb73
Rendererversjon
8
I kraft
2007-01-01
Siste endring i kraft
2021-01-01