Forskrift om arbeidsgiveres plikt til å yde sykepleie m.v. og om arbeidsgiveres ansvar ved ulykker på Svalbard.

I

1. Med hjemmel i §§ 31 og 32 i bergverksordningen for Spitsbergen (Svalbard) av 7. august 1925 fastsettes regler for arbeidsgiveres plikt til å yde sykepleie m.v. og for arbeidsgiveres ansvar ved ulykker på Svalbard.
2. Disse regler trer i kraft fra den tid Sosialdepartementet bestemmer.

II

§ 1

Arbeidsgiveren er pliktig til under sykdom – herunder innbefattet epidemiske og smittsomme sykdommer som efter norsk lovgivning er gjenstand for det offentliges særlige forsorg, tuberkulose og sinnssykdom – å yde arbeiderne fri læge, medisin og forbindingssaker.

§ 2

Fri lægehjelp blir å yde så lenge sykdommen varer for så vidt ikke § 6 kommer til anvendelse.

§ 3

Medfører sykdommen hel arbeidsudyktighet, plikter arbeidsgiveren derhos å yde dagpenger med kr 3,00 pr virkedag samt fri kost og fritt losji.

Er arbeideren familieforsørger, plikter arbeidsgiveren dessuten å yte følgende beløp pr virkedag i familiepenger:

1. for første forsørgede kr 6,67
2. for annen forsørgede kr 2,-
3. for hver av de øvrige forsørgede kr 1,-.

§ 4

Arbeidsgiverens plikter efter foranstående paragrafer inntrer først fra den tid arbeideren har meldt sin sykdom, og av lægen er sykmeldt. Dagpenger utbetales ikke for de 3 første dager regnet fra den dag vedkommende blev sykmeldt.

§ 5

Nødvendiggjør sykdommen kur og pleie på sykehus, isolasjon, desinfeksjon eller forvaring under bevoktning skal arbeidsgiveren også yde dette.

§ 6

Arbeidsgiverens forpliktelser i henhold til foranstående paragrafer bortfaller såfremt den syke efter lægens bestemmelser kan bli sendt til sin bopel i hjemlandet eller hvis han ingen fast bopel har, til sin hjemstavnskommune. Arbeidsgiveren skal i så fall sørge for og bekoste hjemsendelse helt fram. Arbeidsgiveren kan i følgende tilfelle søke sine utgifter refundert hos den syke:

1. Såfremt denne var lidende av sykdommen allerede ved avreisen til Svalbard.
2. Hvis den syke ikke retter sig efter lægens bestemmelser eller utviser grov skjødesløshet med hensyn til sin helbred.
3. Hvis sykdommen er pådratt med forsett, ved beruselse eller ved forsettlig overtredelse av arbeidsreglement o.l.

§ 7

De ovenfor under §§ 1 – 6 nevnte bestemmelser gjelder også ved sykdom forårsaket ved ulykke.

§ 8

Ved ulykke med varig invaliditet tilfølge plikter arbeidsgiveren med en sum en gang for alle å betale tilskadekomne, ved hel invaliditet kr 10.000,- for så vidt han er gift eller har forsørgelsesbyrde, men kr 7.500,- for så vidt han er ugift. Ved lavere invaliditet betales et forholdsmessig mindre beløp. Hvor invaliditetsgraden er under 20%, er den arbeidsgiveren uvedkommende.

Invaliditetsgraden blir å fastsette efter endt sykebehandling. Er denne ikke avsluttet ett år efter ulykkens inntreff, blir invaliditetsgraden å fastsette på basis av tilstanden på årsdagen efter ulykken.

§ 9

Arbeidsgiveren er ved dødsfall, når dette er en følge av ulykken og senest er inntrådt innen ett år regnet fra den dag ulykken inntraff, forpliktet til en gang for alle å betale avdødes efterlatte kr 7.500,-. Fra denne sum blir dog å trekke hvad avdøde i årets løp måtte være utbetalt i invalideerstatning. Erstatning tilkommer kun avdødes hustru, barn og pleiebarn under 15 år når avdøde kan regnes som deres forsørger. Om erstatning skal ydes, avgjøres i tvilstilfelle av Sosialdepartementet.

§ 10

Avgjørelsen av i hvilken utstrekning sykdom eller ulykke medfører arbeidsudyktighet og invaliditet, avgjøres av vedkommende bedrifts- eller selskapslæge, og for invaliditetens vedkommende eventuelt av den behandlende læge på den skadedes hjemsted.

Lægens avgjørelse for så vidt angår invaliditet kan i tilfelle innbringes til nærmere prøvelse av Sosialdepartementet som treffer sin avgjørelse efter innhentet uttalelse fra R.F.A.

§ 11

Arbeideren er med den i § 6 nevnte begrensning erstatningsberettiget ved alle ulykker som rammer ham under hans virksomhet i vedkommende bedrift, herunder innbefattet ulykker som inntreffer under overfarten fra og til hjemlandet så vel på selskapets egne båter som på båter leiet av selskapet.

§ 12

Kongen kan foreta tilføielser og endringer i disse regler. Hvor forholdene gjør det påkrevet kan departementet derhos dispensere fra ovenstående bestemmelser i §§ 1-5.

Merknad:

*De endringer som ble besluttet foretatt i §§ 9 og 3 ved hhv kgl.res. 29. november 1935 og kronprinsreg.res. 14. oktober 1955, er innarbeidet i teksten. Se forøvrig kgl.res. 11. oktober 1929.*

Se også kgl.res. 6. mars 1981.