§ 2. Virkeområde

Forskriften gjelder for avgifter som innkreves som vederlag for lufthavntjenester. Den gjelder ikke:

  1. for avgifter som omfattes av forskrift 19. desember 2014 nr. 1847 om avgifter på flysikringstjenester,
  2. for vederlag som kreves inn for tjenester som omfattes av forskrift 3. november 2000 nr. 1096 om lufthavnrelaterte tjenester,
  3. for vederlag som kreves for tjenester som ytes til personer med redusert mobilitet som nevnt i forskrift 16. juli 2013 nr. 919 om universell utforming av lufthavner, og om funksjonshemmedes og bevegelseshemmedes rettigheter ved lufttransport.

Som lufthavntjenester regnes ikke tjenester der vederlaget blir fastsatt i avtale, jf. § 39.

Forskriften gjelder for tjenester som ytes på alle Avinors lufthavner, inkludert Svalbard lufthavn, Longyear. Forskriften gjelder ikke for tjenester som ytes på lufthavner der Avinor AS har satt bort driften til andre basert på kontrakt når driften ikke inngår i samfinansieringen omtalt i § 14 første ledd.

Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.

Kilde
Lovdata (gjeldende regelverk)
Referanse
forskrift/2019-12-20-2137
Hentet
2026-07-30T18:17:57.344275+00:00
Kilderevisjon
a2fba06569b8
Innholdshash (XML)
fe10634b0b2697250c84d11cd50f1aefcd88cd502be2fd429aebc171a4bd5e6a
Rendererversjon
8
I kraft
2020-01-01
Siste endring i kraft
2025-01-01