Forskrift om definisjon av marin gassolje i svalbardmiljøloven § 82a

§ 1. Formål

Denne forskriften har til formål å gi en definisjon av marin gassolje som er tillatt for petroleumsbasert drivstoff i bruk eller om bord på skip som anløper territorialfarvannet ved Svalbard, ved å angi en øvre grense for viskositet, tetthet og stivnepunkt.

§ 2. Definisjon av marin gassolje

Med marin gassolje (MGO) som er tillatt etter svalbardmiljøloven § 82a, menes drivstoff som har

  1. kinematisk viskositet ved 40 °C ≤ 6,000 cSt
  2. tetthet ved 15 °C ≤ 890,0 kg/m3 og
  3. stivnepunkt vintergrad ≤ –6 °C eller
  4. stivnepunkt sommergrad ≤ 0 °C

eller er angitt som DMA, DMX, DMZ, DFA, eller DFZ og karakterisert som Marine Distillate fuels i standarden ISO 8217:2017. Drivstoff karakterisert som DMB, DFB eller Marine Residual Fuels i ISO 8217:2017 er forbudt å bruke eller ha om bord. Gasser og andre drivstoff som møter kravene til viskositet, tetthet og stivnepunkt i første ledd, er tillatt.

§ 3. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2022.

Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.

Kilde
Lovdata (gjeldende regelverk)
Referanse
forskrift/2021-12-13-3514
Hentet
2026-07-30T18:17:57.344275+00:00
Kilderevisjon
a2fba06569b8
Innholdshash (XML)
dadf7e03ec89064ffa971594338f27a82bf2d29a3654306331d10eb90dcc80bb
Rendererversjon
8
I kraft
2022-01-01