§ 3. Definisjoner

I forskriften her forstås med:

1. elsertifikat: et bevis utstedt av staten for at det er produsert en megawattime (MWh) fornybar elektrisk energi i henhold til lov om elsertifikater og denne forskriften.
2. elsertifikatberettiget: innehaveren av et produksjonsanlegg som har rett til elsertifikater dersom vilkårene i kapittel 2 i lov om elsertifikater og denne forskriften er oppfylt.
3. elsertifikatplikt: plikt til per 1. april hvert år å inneha et visst antall sertifikater for annullering i henhold til lov om elsertifikater og denne forskriften.
4. fornybarandel: den delen av innmatet energi i et anlegg som er fornybar energi og dermed grunnlag for tildeling av elsertifikater.
5. produksjonsanlegg: en innretning for produksjon av elektrisk energi.
6. registeransvarlig: den enhet som er utpekt som ansvarlig for å utstede elsertifikater, samt utvikle og drive et elektronisk register for elsertifikater.
7. tildelingsfaktor: den delen av et anleggs totale produksjon av elektrisk energi som kvalifiserer for rett til elsertifikater.
8. avregningsansvarlig: den som i henhold til energiloven § 4-3 er utpekt som avregningsansvarlig.
9. netto produksjon: med netto produksjon menes brutto produksjon i et kraftverk, referert til generatorklemme eller tilsvarende, minus forbruk i eventuelt hjelpeutstyr i forbindelse med produksjon av elektrisk energi, tap i hovedtransformatoren relatert til produksjonen i kraftverket og energi fra eventuell hjelpegenerator.

Uttrykk som ikke er definert i denne forskriften skal forstås på samme måte som i lov om elsertifikater.

Endret ved forskrift 17 des 2015 nr. 1695 (i kraft 1 jan 2016).