Forskrift om erstatning ved atomulykker.

§ 1.

En stat som har ratifisert Wienkonvensjonen 21. mai 1963 om erstatningsansvar ved atomulykke og fellesprotokollen 21. september 1988 om anvendelse av Wienkonvensjonen og Pariskonvensjonen, likestilles med en konvensjonsstat i forhold til bestemmelsene i atomenergiloven kapittel III og forskriften her.

§ 2.

Hong Kong likestilles med en konvensjonsstat i forhold til bestemmelsene i atomenergiloven kapittel III og forskriften her.

§ 3.

Ved atomulykke som skjer i en ikke-konvensjonsstat, skal atomenergiloven kapittel III gjelde for atomskade som oppstår her i riket eller i annen konvensjonsstat, og innehaveren av et atomanlegg her i riket ellers er ansvarlig etter bestemmelsene i atomenergiloven kapittel III.

§ 4.

Sendes atomsubstans fra et atomanlegg her i riket til et atomanlegg i en stat som ikke er tilsluttet tilleggskonvensjonen, kan det avtales at mottakeren skal være ansvarlig for skade voldt ved en ulykke bare dersom ulykken utelukkende skjer i en stat som ikke er tilsluttet tilleggskonvensjonen.

Sendes atomsubstans fra atomanlegg i en stat som ikke er tilsluttet tilleggskonvensjonen til et atomanlegg her i riket, skal det avtales at innehaveren av anlegget her i riket skal være ansvarlig for skade forvoldt ved ulykker som ikke utelukkende finner sted i en stat som ikke har tiltrådt tilleggskonvensjonen.

Med tilleggskonvensjonen forstås den konvensjon som er definert i atomenergiloven § 1 (k).

§ 5.

Forskriften trer i kraft 1. januar 2002.