1.
Generelt.
1.1.
Innretningen skal være slik konstruert at den kan tåle de vær- og vindforhold som kan forventes i de områder som innretningen skal operere. Innretningen skal være sterk nok til å motstå den ugunstigste kombinasjon som kan forekomme samtidig av maksimale stedlige miljøbelastninger og funksjonsbelastninger.
1.2.
Ved dimensjonering av bærende konstruksjoner skal det som minimum benyttes samtidige miljølaster med årlig sannsynlighet på 10-2 for bølger og vind og årlig sannsynlighet på 10-1 for strøm. Som alternativ til lastkombinasjon med gitt sannsynlighet kan det brukes respons med samme sannsynlighet.
2.
Beregninger.
2.1.
Det skal foretas en beregning av innretningen, herunder skrog, dekk, legger, opplagring for legger, løfte- og låsemekanisme for legger, dekkshus og andre hovedstyrkedeler.
2.2.
Beregningene skal utføres etter de til enhver tid gjeldende designkriterier og beregningsmetoder fastsatt i reglene til MOU-klasseinstitusjon. Beregningene skal ivareta følgende:
2.2.1.
Beregningene skal utføres for aktuelle lastetilstander med den minst gunstige kombinasjonen av maksimale stedlige miljøbelastninger og funksjonsbelastninger.
2.2.2.
Ved dimensjonering av bærende konstruksjoner skal motstand mot knekking være den samme for permanente laster, funksjonelle laster, miljølaster og deformasjonslaster, eller kombinasjoner av disse lastene.
2.2.3.
Løftemaskineriet for oppjekkbar innretning skal være slik dimensjonert at det kan løfte 50 % over normalbelastning. Låsesystemet for leggene skal kunne holde 3 ganger normalbelastning. Med normalbelastning menes maksimal oppjekket vekt, med tyngdepunkt som gir størst aksialkraft i et bein. Pre-lastkondisjonen inngår ikke i begrepet.
2.2.4.
For nedsenkbar og oppjekkbar innretning skal det foretas en beregning som viser at innretningen har en sikkerhet på 1,5 mot kantring (forholdet mellom stabiliserende/kantrende moment). Ved beregning av det kantrende moment skal det tas hensyn til den mest ugunstige kombinasjon av stedlige miljøbelastninger og funksjonsbelastninger. Momentene skal beregnes om den høyest belastede kant av leggenes fundament.
2.2.5.
Ved valg av stålmaterialer til skrog og legger skal det hvor nødvendig tas hensyn til de temperaturforhold som kan forekomme. I konstruksjoner utsatt for særlig påkjenning (f.eks. legger o.l.) skal det benyttes stål som har god motstandsdyktighet mot sprøbrudd og som er sertifisert av anerkjent klasseinstitusjon.
2.2.6.
Hvor utmatning kan forekomme på grunn av varierende belastning skal dette tas hensyn til ved konstruksjon og beregningene.
2.2.7.
Vibrasjon forårsaket av vind, bølger, fremdriftsmaskineri o.l. og som kan føre til skader på innretning eller legger,skal undersøkes og om mulig unngås.
2.2.8.
Innretningen skal være beregnet for de krefter som kan påregnes fra fendere og andre fortøyningspunkter.
2.2.9.
Det skal foretas beregninger over den maksimums bølgehøyde og tilhørende bølgeperiode eller tilsvarende kriterier som innretningen er beregnet til å kunne tåle under nedjekking, korte (under 12 timer mellom steder hvor det er mulig og trygt å jekke opp innretningen) og lange slep, og under hvilke maksimumsforhold oppjekking senest må ta til for å unngå skade på innretningen. Det skal foretas tilsvarende beregninger for nedsenkbare og halvt nedsenkbare innretninger for å fastsette de maksimumsforhold innretningen kan slepes/forseiles under før nedsenking må foretas.
Praktiske opplysninger om de begrensninger disse beregninger fastsetter skal inntas i driftsinstruksen for bruk om bord. Hvor det er mulig i praksis å iverksette tiltak for å redusere fare for skade på innretningen under slep/forseiling, f.eks. ved å forandre hastigheten og/eller kurs, senking av legger o.l., skal praktiske opplysninger i denne forbindelse inntas i driftsinstruksen.
2.2.10.
Alle dekk for last skal beregnes for en bestemt maksimum dekksbelastning i tonn pr. m2 i tillegg til belastninger fra konstant statiske belastninger. Driftsinstruksen skal inneholde praktiske opplysninger om de maksimale tillatte dekksbelastninger.
3.
Meteorologiske data (M-data) og data over innretningens egenskaper (P-data).
3.1.
Alle innretninger skal ha utstyr og instrumentering ombord for å kunne innsamle følgende M-data:
3.2.
Sjøfartsdirektoratet kan pålegge rederiet å innsende M-data til Det norske meteorologiske institutt.
3.3.
For innretninger av en ny konstruksjon (design), kan Sjøfartsdirektoratet kreve at rederiet innsamler erfaringsdata om innretningens egenskaper og bevegelser (P-data).
4.
Konstruksjon og kontroll.
4.1.
Til sveising av hovedstyrkedeler skal det bare benyttes sveisere som er sertifisert i henhold til NS-E1-287 del 1 eller tilsvarende standard.
4.2.
Det skal foretas 100 % sveisekontroll ved hjelp av røntgen, ultralyd, magnaflux e.l. av alle viktige knutepunkter og andre viktige forbindelsessteder og sveisekonstruksjoner. For øvrig skal det foretas sveisekontroll i en slik utstrekning at man er forvisset om at arbeidet er tilfredsstillende utført.
4.3.
Overganger og forbindelsespunkter samt øvrige viktige detaljer skal utformes slik at spenningskonsentrasjoner forhindres i størst mulig grad.
4.4.
Plater i hovedstyrkedeler som belastes i tykkelsesretninger skal undersøkes med ultralyd etter innsveising for å kontrollere at utrivningsbrudd ikke har funnet sted.
4.5.
Det skal være en god flukting av konstruksjonsdeler på hver side av tverrgående element.
5.
Løftearrangement for oppjekkbare innretninger.
5.1.
Løftearrangementet på oppjekkbare innretninger skal være slik konstruert at den relative posisjon mellom legger og innretning kan kontrolleres selv ved brudd på krafttilførselen til jekkesystemet eller en av løfteinnretningene på en legg.
5.2.
Løftearrangementet skal være slik dimensjonert at det er mulig å forhåndsbelaste (preload) hver av leggene med en belastning som er større enn den som vil opptre under alle vær- og driftsforhold i oppjekket tilstand.
5.3
Oppjekkbare innretninger skal ha spudcans som er passende for bunnforholdene på lokasjonen.
6.
Drenering fra dekk.
Innretningens dekk skal være slik konstruert at vann lett renner vekk.
7.
Sikring av overbygg og utstyr ved krengning
7.1.
Innretningens overbygg og fastmonterte utstyr skal være konstruert og festet slik at det vil kunne tåle en krengning som tilsvarer den ugunstigste krengevinkel i en hvilken som helst retning som innretningen kan få etter skade som definert i stabilitetsforskriftens § 21.[^1]
7.2.
Innretningen skal være slik konstruert at alt utstyr som kan blokkere rømningsveier, eller bety fare for de ombordværende ved forskyving eller krengning, kan sikres på en forsvarlig måte for å tåle minimum ovennevnte krengevinkel.
Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 402 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007), 19 des 2017 nr. 2322 (i kraft 1 jan 2018).
1 Se forskrift av 20. desember 1991 nr. 878 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger.
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.