EØS-avtalen vedlegg XIII.V nr. 56z (forordning (EU) 2017/352 av 15. februar 2017) om opprettelse av rammer for levering av havnetjenester og felles regler om økonomisk innsyn i havner gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII.V, protokoll 10 til avtalen og avtalen for øvrig.
EØS-avtalen vedlegg XIII kapittel V nr. 56z (forordning (EU) 2020/697 av 25. mai 2020) om endring av forordning (EU) 2017/352 for å gi havneadministrasjonen eller vedkommende myndighet fleksibilitet med hensyn til innkreving av havneinfrastrukturvederlag i forbindelse med covid-19-utbruddet gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII kapittel V, protokoll 10 til avtalen og avtalen for øvrig.
Endret ved forskrift 14 aug 2020 nr. 1680.
Forordningen gjelder for de norske havnene som til enhver tid inngår i det trans-europeiske transportnettet (TEN-T-nettverket).
Havner i TEN-T-nettverket som ikke oppfyller kriteriet i artikkel 20 nr. 2 bokstav b) i forordning (EU) nr. 1315/2013, kan begrense antallet tjenesteleverandører av en eller flere av de omfattede havnetjenestene, jf. artikkel 6 nr. 7 i havneforordningen.
Enhver med rettmessig klageinteresse som mener at havneadministrasjonen eller leverandører av havnetjenester har overtrådt artiklene 3, 4, 5, 6, 12, 13 eller 15 i forordningen, kan klage til Kystverket.
Klage må fremsettes innen rimelig tid.
Kystverket kan avvise klager fra leverandører av havnetjenester dersom Kystverket finner at vedkommendes interesser kan ivaretas tilstrekkelig gjennom muligheten til å bringe saken inn for Klagenemnda for Offentlige Anskaffelser.
Kystverket fører tilsyn med at bestemmelsene i havneforordningen blir overholdt.
Forskriften trer i kraft 1. juli 2019.
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.