Forskrift om krav til kjøretøy.

Forskriften omhandler tekniske krav til og godkjenning av kjøretøy, herunder deler og utstyr. Den erstatter forskrift av 31. desember 1969 nr. 1 om kjøretøy (kjøretøyforskriftene) og utfyllende bestemmelser gitt med hjemmel i kjøretøyforskriftene, inntatt i Vegdirektoratets håndbok «Bestemmelser om kjøretøy», for så vidt gjelder tekniske krav og godkjenning.

I forskriften er fastsatt vektbegrensning for motorsykkel på 400 kg og 150 kg for sidevogn til motorsykkel. Forøvrig er det ikke foretatt vesentlige realitetsendringer i forhold til tidligere regelverk.

Forskriften med bilag kan skaffes ved henvendelse til forlaget «Last og buss A/S», Waldemar Thranes gt 86 C, 0175 Oslo. Tlf. 2237 3449.

Forskriften er bare kunngjort summarisk i Lovtidend. Her er bare inntatt kapittel 1 med generelle bestemmelser.

Kap. 1. Generelle bestemmelser.

§ 1-1. Definisjoner.

1. I denne forskrift forstås med:

Kjøretøy: Innretning som er bestemt til å kjøres på bakken uten skinner.
Motorvogn: Kjøretøy som blir drevet frem med motor.
Bil: Motorvogn som hovedsaklig er innrettet for transport av personer eller gods, som har 4 eller flere hjul – eller 3 hjul og egenvekt 400 kg eller mer – og som har en konstruktiv hastighet på 30 km/t eller mer.

Som bil regnes også motorvogn som hovedsaklig er innrettet for å trekke annet kjøretøy og som har en konstruktiv hastighet på 30 km/t eller mer.

Bil deles inn i følgende grupper:

1. Personbil: Bil som hovedsaklig er innrettet for transport av personer og som er registrert for høyst 8 personer foruten forer.

Til personbil henregnes også bil som hovedsaklig er innrettet for transport av gods, har tillatt totalvekt mindre enn 3 500 kg og som bak førersetet er utstyrt med fast setearrangement eller fester, beslag, brønn m.v. for slikt. Se forøvrig 1-2. 2. Buss: Bil som hovedsaklig er innrettet for transport av personer og som er registrert for mer enn 8 personer foruten fører. 3. Varebil: Bil som hovedsaklig er innrettet for transport av gods, har tillatt totalvekt mindre enn 3 500 kg og som bak førersetet ikke er utstyrt med fast setearrangement eller fester, beslag, brønn m.v. for slikt. Se forøvrig 1-2.

Varebil deles i to klasser:

- Varebil klasse 2: Varebil som har tillatt totalvekt over 2 200 kg eller høyde over 1,15 m mellom gulv og fast tak i minst halvparten av godsrommets lengde. Varebil med åpent lasteplan («pick-up») anses som varebil klasse 2. Varebil i klasse 2 må dessuten ha fastmontert beskyttelsesvegg fra gulv til tak, og vegg til vegg mellom fører-/passasjerrom og godsrom/lasteplan. - Varebil klasse 1: Varebil som ikke er varebil klasse 2. 4. Lastebil: Bil som hovedsaklig er innrettet for transport av gods, har tillatt totalvekt 3 500 kg eller mer og ikke har mer enn en seterad. 5. Kombinert bil: Bil som hovedsaklig er innrettet for transport av personer og gods og som har minst en seterad bak førersetet og har hel, fast vegg mellom førerrom/passasjerrom og godsrom/lasteplan.

For at en bil skal kunne defineres som kombinert bil må i alle tilfelle følgende forutsetninger være til stede (se forøvrig § 1-3):

- Varerommets lengde, målt fra forreste kant (bakkant av beskyttelsesvegg) til bakre begrensning av godsrom/lasteplan, skal være minst 170 cm og dessuten utgjøre minst 40 % av bilens innvendige lengde målt fra forkant av frontvindu til bakre begrensning av godsrom/lasteplan. Dessuten skal det være mulig ha et kasseformet kolli i varerommet med høyde 1,05 m, bredde 0,60 m og lengde lik 50 % av varerommets lengde. - Største nyttelast, fratrukket vekt av fører og de passasjerer bilen er godkjent for (75 kg regnes for hver), skal være minst 400 kg og dessuten være minst halvparten av bilens tillatte nyttelast. 6. Trekkbil: Bil som hovedsaklig er innrettet for å trekke annet kjøretøy.

Motorsykkel: Motorvogn som hovedsaklig er innrettet for transport av personer eller gods og som har to hjul på linje i kjøreretningen – eller som har 3 hjul og egenvekt mindre enn 400 kg – og har en konstruktiv hastighet på 30 km/t eller mer. Som motorsykkel regnes også tohjuls motorsykkel med sidevogn.

Motorsykkel inndeles i følgende grupper:

1. Moped: motorsykkel som har motor med slagvolum ikke over 50 cm3, ytelse ikke over 1,84 kW ECE og som har en konstruktiv hastighet ikke over 50 km/t. 2. Lett motorsykkel: Motorsykkel som har motor med slagvolum over 50 cm3 og/eller ytelse over 1,84 kW ECE, og/eller som er konstruert for en hastighet over 50 km/t, men som har slagvolum ikke over 100 cm3, ytelse ikke over 5,15 kW ECE og som har en konstruktiv hastighet ikke over 80 km/t. 3. Tung motorsykkel: Motorsykkel som har motor med slagvolum over 100 cm3, og/eller ytelse over 5,15 kW ECE og/eller har en konstruktiv hastighet over 80 km/t.

Beltebil: Motorvogn som hovedsaklig er innrettet for transport av personer eller gods og/eller til å trekke annet kjøretøy og som har belter og eventuelt styreski/styrehjul og som har egenvekt 400 kg eller mer, og som har en konstruktiv hastighet på 30 km/t eller mer
Beltemotorsykkel: Motorvogn som hovedsaklig er innrettet for transport av personer eller gods og/eller til å trekke annet kjøretøy og som har belter og eventuelt styreski/styrehjul og som har egenvekt mindre enn 400 kg, og som har en konstruktiv hastighet på 30 km/t eller mer.
Traktor: Motorvogn som hovedsaklig er konstruert for å trekke annet kjøretøy og trekke, skyve, bære og drive forskjellig arbeidsredskap og som har hjul og/eller belter. Se forøvrig 1-4.
Motorredskap: Motorvogn som hovedsaklig er innrettet for å utføre bestemte arbeider, har fast monterte redskaper eller maskiner og som har hjul og/eller belter, eventuelt med styreski/ styrehjul. Se forøvrig 1-4.

Som motorredskap regnes også motorvogn som hovedsaklig er innrettet for transport av personer eller gods eller til å trekke annet kjøretøy og som har hjul og/eller belter, eventuelt med styreski/styrehjul og har konstruktiv hastighet mindre enn 30 km t.

Som motorredskap regnes også motorvogn som er bestemt til å føres av gående person. Som motorredskap regnes dessuten kombinasjoner av slik motorvogn og tilhenger eller tilhengerredskap.

Tilhenger: Kjøretøy som hovedsaklig er innrettet for transport av personer eller gods og til å trekkes av motorvogn. Som tilhenger regnes også campingtilhenger.

Tilhenger inndeles i følgende grupper:

1. Påhengsvogn: Tilhenger med en eller flere aksler som er slik konstruert at vertikale krefter kan overføres til tilhengerkoplingen på den trekkende motorvogn. 2. Slepvogn: Tilhenger med to eller flere aksler som er slik konstruert at vertikale krefter – bortsett fra kreftene p.g.a. tilhengerdragets vekt – ikke kan overføres til tilhengerkoplingen på den trekkende motorvogn. 3. Semitraler: Tilhenger med en eller flere aksler og som er slik konstruert at en vesentlig del av tilhengerens vekt bæres av en svingskive montert på den trekkende motorvogn.

Tilhengerredskap: Kjøretøy som er innrettet til å trekkes av motorvogn og som ikke anses som tilhenger. Som tilhengerredskap regnes også flyttbar arbeidsbrakke.

Tilhengerredskap inndeles i følgende grupper:

1. Påhengsredskap: Tilhengerredskap med en eller flere aksler som er slik konstruert at vertikale krefter kan overføres til tilhengerkoplingen på den trekkende motorvogn. 2. Slepredskap: Tilhengerredskap med to eller flere aksler som er slik konstruert at vertikale krefter – bortsett fra kreftene p.g.a. tilhengerdragets vekt – ikke kan overføres til tilhengerkoplingen på den trekkende motorvogn.

Vogntog: Motorvogn med ett eller flere kjøretøy tilkoplet.
Sykkel: Kjøretøy som drives frem ved trå- eller veivanordning, unntatt kjøretøy som bare er beregnet for lek.

2. I denne forskrift forstås videre med:

Bredde: Kjøretøyets største utvendige bredde, speil ikke med regnet.

Følgende skal ikke regnes med i bredde dersom denne ellers overstige 2,5 m + 0,050 m (2,550):

Påbudte retningslys

Tollforseglingssnor (wire med plaststrømpe) og festekramper for samme som kreves for TIR-godkjenning av kjøretøyet. Unntak for tollforseglingssnor og kramper for denne, gjelder kun der hvor tollforseglingssnor må strekkes utenfor sidelemstolper. Krampene på hver side av sidelemstolper må ikke stikke utenfor mer enn høyst nødvendig for å kunne tre tollforseglingssnoren gjennom krampene.

Lengde: Kjøretøyets største utvendige lengde fra forreste til bakerste punkt.
Egenvekt: Vekten av kjøretøyet i fullt driftsferdig stand med permanent montert utstyr, smøreolje, vann og fulle drivstofftanker samt eventuelt reservehjul, verktøy m.v
Totalvekt: Vekten av kjøretøyet med personer og gods.

1. Største totalvekt: Den maksimale totalvekt kjøretøyet er konstruert og garantert for av fabrikanten eller godkjent for av godkjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave. 2. Tillatt totalvekt: Den maksimale totalvekt kjøretøyet er registrert for eller tillatt for når kjøretøyet ikke er registreringspliktig. 3. Aktuell totalvekt: Den totalvekt kjøretøyet har i øyeblikket.

Vogntogvekt: Den samlede totalvekt av et vogntog.

1. Største vogntogvekt: Den maksimale vogntogvekt en motorvogn er konstruert og garantert for av fabrikanten, eller godkjent for av godkjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave. 2. Tillatt vogntogvekt: Den maksimale vogntogvekt en motorvogn er registrert for, eller tillatt for når motorvognen ikke er registreringspliktig. 3. Aktuell vogntogvekt: Den vogntogvekt vogntoget har i øyeblikket.

Nyttelast: Den vekt som fremkommer som differansen mellom totalvekt og summen av kjøretøyets egenvekt og vekten av eventuell fører (75 kg).

1. Største nyttelast: Differansen mellom største totalvekt og summen av kjøretøyets egenvekt og vekten av eventuell fører (75 kg). 2. Tillatt nyttelast: Differansen mellom tillatt totalvekt og summen av kjøretøyets egenvekt og vekten av eventuell fører (75 kg).

Aksellast: Den samlede tyngde som overføres til vegen fra alle hjul med senter på en linje som er vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse gjennom hele dets bredde.

Som aksellast regnes også den vekt som overføres fra to eller flere aksler dersom avstanden mellom de aksler som ligger lengst fra hverandre er mindre enn 1,2 m.

1. Største aksellast: Den maksimale aksellast kjøretøyet er konstruert og garantert for av fabrikanten eller godkjent for av godkjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave. 2. Tillatt aksellast: Den maksimale aksellast kjøretøyet er registrert for eller tillatt for når kjøretøyet ikke er registreringspliktig. 3. Aktuell aksellast: Den aksellast kjøretøyet har i øyeblikket.

Boggi: Kombinasjon av hjul med senter på to linjer (aksler) som står vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse med innbyrdes avstand på 1,2 m eller mer og som er slik konstruert at den vekten som belaster kombinasjonen fordeles mellom akslene. Som boggi regnes også akselkombinasjon som nevnt der den ene akselen kan avlastes helt eller delvis ved spesiell innretning.
Boggilast: Den samlede tyngde som overføres til vegen fra en boggi med akselavstand 1,2 m eller mer, men ikke over 1,80 m.

1. Største boggilast: Den maksimale boggilast kjøretøyet er konstruert og garantert for av fabrikanten eller godkjent for av godkjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave. 2. Tillatt boggilast: Den maksimale boggilast kjøretøyet er registrert for eller tillatt for når kjøretøyet ikke er registreringspliktig. 3. Aktuell boggilast: Den boggilast kjøretøyet har i øyeblikket.

Trippelboggi: Kombinasjon av hjul med senter på tre linjer (aksler) som står vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse og som er slik konstruert at den vekten som belaster kombinasjonen fordeles mellom akslene. Som trippelboggi regnes også akselkombinasjon som nevnt der en eller to aksler kan avlastes helt eller delvis ved spesiell innretning.
Trippelboggilast: Den samlede tyngde som overføres til vegen fra trippelboggi med innbyrdes avstand mellom akslene ikke over 1,80 m.

1. Største trippelboggilast: Den maksimale trippelboggilast kjøretøyet er konstruert og garantert for av fabrikanten eller godkjent for av godkjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave. 2. Tillatt trippelboggilast: Den maksimale trippelboggilast kjøretøyet er registrert for, eller tillatt for når kjøretøyet ikke er registreringspliktig. 3. Aktuell trippelboggilast: Den trippelboggilast kjøretøyet har i øyeblikket.

Konstruktiv hastighet: Den hastighet kjøretøyet er konstruert for av fabrikanten og som bare ved vesentlig konstruktiv forandring kan endres.

3. Nr. 1-2 trer i kraft 1. januar 1971, se dog nr. 4 – 9.

4. Underinndelingen av varebil i to klasser, jfr. nr. 1 C c, trer i kraft 1. januar 1981. Se dog nr. 5-7.

Kravet om fastmontert beskyttelsesvegg trer i kraft 1. mars 1986.

5. Nr. 1 C e to siste ledd trer i kraft 1. januar 1984. For annen bil enn kombinert bil, slik kombinert bil ble definert før 1. januar 1984, som ombygges 1. januar 1984 eller senere, trer disse bestemmelsene i kraft 1. januar 1984, uansett når bilen er registrert.

6. Motorytelse og målemetode angitt i kW EC, jfr nr. 1 D a-c, trer i kraft 1. januar 1986. For motorsykler registrert fr 1. januar 1986 gjelder respektive 2,5 og 7 hk (DIN).

7. Bestemmelsene i nr 1 E og F om konstruktiv hastighet 30 km/t eller mer på beltebil og beltemotorsykkel og i nr. 1 H annet ledd om belter på motorredskap trer i kraft 1. august 1986.

8. Bestemmelsene i nr. 2 J og K gjelder fra 15. mai 1984,

9. Bestemmelsene i nr. 2 E og L gjelder fra denne forskrifts ikrafttredelse

§ 1-2. Nærmere bestemmelser om definisjon av varebil.

1. For at bil skal kunne klassifiseres som varebil, må den i tillegg til de som er nevnt i § 1-1, oppfylle følgende krav

Godsrommets lengde skal være minst 1 m og dessuten minst 50 % av avstanden fra innvendig forkant av frontvindu til bakre begrensning av godsrom/lasteplan. Lengden skal måles fra et vertikalt plan lagt vinkelrett på bilens lengdeakse gjennom bakre punkt på beskyttelsesveggen i halve veggens høyde, uansett veggens form og plassering. Avstanden måles horisontalt fra dette plan til innerkant av bakdør eller bakvegg. Det skal ikke måles til/fra eventuelle vinduer eller i utsparinger i beskyttelsesvegg eller bakdør.
Lukket varerom skal ha minst en dør.
Største nyttelast fratrukket vekt av fører og vekt av de passasjerer som bilen er godkjent for (vekt av hver person settes til 75 kg), skal være minst 150 kg og dessuten minst halvparten av bilens tillatte nyttelast.
Varebil med tillatt totalvekt 2 200 kg eller mindre klassifiseres som varebil klasse 2 dersom det er mulig å plassere et kasseformet kolli i godsrommet med høyde 1,15 m, bredde 0,75 m og lengde lik halvparten av godsrommets lengde. Kolliet skal ha vinkelrette hjørner, og forutsettes plassert parallelt med bilens lengdeakse. Kassens høydemål forutsettes plassert parallelt med bilens høydemål. Kolliet tenkes oppbygd inne i godsrommet.

2. Bestemmelsene i nr. 1 trer i kraft 1. mars 1972. Se dog unntakene nedenfor.

Nr. 1.1 første punktum trer i kraft 1. juli 1978
Nr. 1.4 trer i kraft 1. september 1981. Bestemmelsene gjelder også for motorvogner som omregistreres til varebil fra annen kjøretøygruppe etter denne dato.
Nr. 1.1, unntatt første punktum, trer i kraft 1. januar 1987. Bestemmelsene gjelder også for motorvogner som omregistreres til varebil fra annen kjøretøygruppe etter denne dato.

§ 1-3. Nærmere bestemmelser om definisjon av kombinert bil.

1. For at en bil skal kunne klassifiseres som kombinert bil, må den i tillegg til det som er nevnt i § 1-1 oppfylle følgende krav:

Som seterad skal forstås sete(r) som strekker seg over hele bilens bredde.
Godsrommets lengde skal være minst 170 cm og dessuten være minst 40 % av avstanden fra innvendig forkant av frontvindu til bakre begrensning av godsrom/lasteplan. Lengden skal måles fra et vertikalt plan lagt vinkelrett på bilens lengdeakse gjennom bakre punkt på beskyttelsesveggen i halve veggens høyde, uansett veggens form og plassering. Avstanden måles horisontalt fra dette plan til innerkant av bakdør eller bakvegg. Det skal ikke måles til/fra eventuelle vinduer eller i utsparinger i beskyttelsesvegg eller bakdør.
Dessuten skal det være mulig å plassere et kasseformet kolli i godsrommet med høyde 1,05 m, bredde 0,60 m og lengde lik 50 % av godsrommets lengde. Kolliet tenkes oppbygd inne i godsrommet. Kolliet skal ha vinkelrette hjørner, og forutsettes plassert parallelt med bilens lengdeakse. Kassens høydemål forutsettes plassert parallelt med bilens høydemål.
Største nyttelast fratrukket vekt av fører og vekt av de passasjerer som bilen er godkjent for (vekt av hver person settes til 75 kg), skal være minst 400 kg og dessuten være minst halvparten av bilens tillatte nyttelast.

2. Bestemmelsene i nr. 1 trer i kraft 28. juni 1972. Se dog unntakene nedenfor.

Nr. 1.4 første og annet punktum trer i kraft 1. januar 1984. Bestemmelsene gjelder også for motorvogn som omregistreres fra annen kjøretøygruppe til kombinert bil etter denne dato.
Nr. 1.1 og 1.2 trer i kraft 1. februar 1986. Bestemmelsene gjelder også for motorvogn som omregistreres fra annen kjøretøygruppe til kombinert bil etter denne dato.
Nr. 1.3 to siste punktum trer i kraft 1. august 1986. Bestemmelsene gjelder ogå for motorvogn som omregistreres fra annen kjøretøygruppe til kombinert bil etter denne dato.
Typegodkjenninger av kombinerte biler som er gitt før 15. januar 1986 gjelder bare for biler som registreres første gang i Norge før 1. januar 1987.

§ 1-4. Nærmere bestemmelser om definisjon av traktor og motorredskap.

1. Grunnkonstruksjon: Med traktors/motorredskaps grunnkonstruksjon forstås den utforming kjøretøyet har i henhold til § 1 nr. 1 G og H, uten at det tas hensyn til at slikt utstyr som gravemaskin, lasteapparat, veghøvel, kran o.l, gjerne festet til en hjelperamme, er påmontert.

2. Kjøretøy som i grunnkonstruksjonen er traktor, skal henføres til gruppen traktor uansett det utstyr den i øyeblikket har og om utstyret er festet ved hjelp av hurtigkopling eller det er mer fast montert.

Dette vil i praksis si at kjøretøyet i grunnkonstruksjonen hovedsakelig må være konstruert for å trekke annet kjøretøy (tilhenger eller tilhengerredskap) og trekke, skyve bære og drive forskjellig arbeidsredskap og ha hjul og/eller belter. Vesentlige forutsetninger for at et kjøretøy skal klassifiseres som traktor er altså at det er utstyrt med tilhengerfeste og hydraulikk for landbruksredskap eller at slikt utstyr kan monteres uten vesentlig konstruktive endringer (f.eks. når kjøretøyet har orginal hydraulikkpumpe og arbeidssylindre innebyget for 3-punkts oppheng).

3. Kjøretøy som i grunnkonstruksjonen er motorredskap skal henføres til gruppen motorredskap.

Kjøretøy som er utstyrt for å utføre bestemte arbeider, skal anses som motorredskap – selv om det i grunnkonstruksjonen ligner en traktor når kraftuttak, trepunktsoppheng eller arbeidssylindre for slikt utstyr fra fabrikantens side ikke er montert (industritraktor). Motorredskap kan imidlertid ha kraftuttak og tilhengerfeste såfremt kjøretøyet fortsatt hovedsakelig er innrettet for å utføre bestemte arbeider, jfr. definisjonen av motorredskap. Kjøretøy (traktor) som er omkonstruert ved at manøvreringsinnretninger m.v for styring og drift er snudd slik at kjøreretningen er motsatt i forhold til et ordinært kjøretøy, og kjøretøyet dessuten er innrettet for å utføre bestemte arbeider (f.eks. innrettet som gaffeltruck, hjullaster e.l.) skal også henføres til gruppen motorredskap.

4. Bestemmelsene i denne paragraf trer i kraft 1. september 1977.

§ 1-5. Forskriftens virkeområde.

1. Denne forskrift gjelder for kjøretøy, deler og utstyr som ikke omfattes av forskrift av 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften).

2. For kjøretøy som omfattes av denne forskrift om som ombygges til annen kategori 1. januar 1995 eller senere skal likevel de definisjoner og klassifiseringsregler gjelde som gjelder etter kjøretøyforskriften på ombyggingstidspunktet.

3. Forskriften gjelder ikke for sykkel.

4. Med unntak av kap. 21, 22 og 24 gjelder forskriften ikke for motorredskap som føres av gående person.

5. Endringer i denne forskrift forsåvidt gjelder skjerpende, tilbakevisende krav, vil bli inntatt som vedlegg til kjøretøyforskriften.

§ 1-6. Forholdet til tidligere bestemmelser.

Når det i denne forskrift eller ved endring i denne forskrift iverksettes nye og strengere bestemmelser, skal tidligere bestemmelser på området fortsette å gjelde for kjøretøy registrert første gang i Norge eller tatt i bruk uten registreringsplikt i Norge før ikrafttredelsesdato, med mindre noe annet er spesielt fastsatt.

§ 1-7. Forholdet til nye bestemmelser.

Når det i denne forskrift er fastsatt at en bestemmelse trer i kraft en viss dato, skal dette likevel ikke være til hinder for at bestemmelsen frivillig følges straks, med mindre noe annet fremgår av sammenhengen.

§ 1-8. Ombygging av kjøretøy.

1. når et kjøretøy ombygges til annen kjøretøygruppe, skal kjøretøyet tilfredstille de krav som gjelder for den nye gruppe.

2. Med mindre annet fremgår, skal de kravene gjelde som gjaldt på det tidspunkt kjøretøyet ble registert første gang i Norge.

3. når et kjøretøy ombygges til annen kjøretøygruppe, skal, med mindre annet fremgår, de definisjoner og klassifiseringsregler gjelde som gjelder på tidspunktet for omregistreringen.

§ 1-9. Tilpasning i forbindelse med EØS-avtalen

1. Når det i denne forskrift brukes betegnelser som eksempelvis «mindre enn 3.500 kg», så skal det med virkning fra EØS-avtalens ikrafttredelse bety «3.500 kg eller mindre». Når det brukes betegnelser som «7.500 kg eller mer» så skal det fra samme dato bety «over 7.500 kg». Dette skal likevel ikke få virkning for godkjenninger, registreringer, klassifiseringer eller andre vedtak gjort før EØS-avtalens ikrafttredelse.

2. Når en bil som i henhold til denne forskrift er å anse som kombinert bil, og som har tillatt totalvekt 3.500 kg eller mindre og som er innrettet for høyst 8 passasjerer foruten føreren, og som er klassifisert som personbil (M1) i henhold til EØF-typegodkjenning eller nasjonal godkjenning i en EØS-stat, så skal de tekniske krav for personbil i det følgende legges til grunn.

3. Med jord- eller skogbrukstraktor forstås traktor som er utstyrt med luftfylte dekk, har minst to aksler og har konstruktiv hastighet mellom 6 og 30 km/t. Ved beregning av konstruktiv hastighet skal Rdir 74/152/EØF, endret ved Rdir 82/890/EØF og Kdir 88/412/EØF legges til grunn.

EØF-typegodkjenning for jord- eller skogbrukstraktor utstedt i henhold til Rdir 74/150/EØF, som endret ved Rdir 79/694/EØF, Rdir 82/890/EØF og Rdir 88/297/EØF, skal godtas.

§ 1-10. Generelt om ikrafttredelse.

Når det i denne forskrift er fastsatt at en bestemmelse trer i kraft en viss dato, skal det innebære at bestemmelsen skal gjelde for kjøretøy registrert første gang i Norge eller tatt i bruk uten registreringsplikt i Norge på denne dato eller senere, med mindre noe annet fremgår av sammenhengen.

§ 1-11. Ikrafttredelse av denne forskrift.

Denne forskrift gjelder fra 1. april 1990.

Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.

Kilde: Lovdata (gjeldende regelverk)
Referanse: forskrift/1990-01-25-91
Hentet: 2026-09-09T08:55:12.118049+00:00
Kilderevisjon: be45335fc9a4
Innholdshash (XML): 7eba131d2e6d0b9a1e066d50b67b35009b707fd2327e8acaa4ab4011e556d87c
Rendererversjon: 8
I kraft: 1990-04-01
Siste endring i kraft: 1995-02-24