{
 "canonical_id": "sf-20101217-1706",
 "canonical_url": "https://lovspor.no/forskrift/forskrift-om-krav-til-spesialisthelsetjenester-betegnelsen-universitetssykehus-m-m/",
 "language": "no",
 "links": {
  "parent": null
 },
 "provenance": {
  "renderer_version": 8,
  "representation_hash": "54d52fd02f12db3faf6a26ef336bcd4c099423527cb100d11a3a7f4a45beb887",
  "retrieved_at": "2026-07-30T18:17:57.344275+00:00",
  "source_revision": "a2fba06569b8c38bc6677ec5fa6470367167dad0",
  "xml_hash": "bb544580036859a284712b70d85dc2f5d321b122f745f5f471886a6bd09b8f1f"
 },
 "ref_id": "forskrift/2010-12-17-1706",
 "schema_version": "1",
 "slug": "forskrift-om-krav-til-spesialisthelsetjenester-betegnelsen-universitetssykehus-m-m",
 "source": {
  "dataset": "gjeldende-sentrale-forskrifter",
  "license": "NLOD 2.0",
  "license_url": "https://data.norge.no/nlod/no/2.0",
  "provider": "Lovdata",
  "statement": "Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form."
 },
 "temporal": {
  "date_in_force": "2011-01-01",
  "last_change_in_force": "2019-01-01",
  "note": "Current corpus state; not an applicability-at-date determination.",
  "status": "current"
 },
 "text": "\n# Forskrift om krav til spesialisthelsetjenester, godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten og bruk av betegnelsen universitetssykehus\n\n## Kapittel 1. Virkeområde\n\n### § 1-1. Virkeområde\n\nForskriften gjelder krav til tjenester som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven, godkjenning av bruk av betegnelsen universitetssykehus og godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.\n\n> Endret ved [forskrift 3 des 2018 nr. 1844](forskrift/2018-12-03-1844) (i kraft 1 jan 2019).\n\n## Kapittel 2. (Opphevet)\n\n> [Kapittel](forskrift/2010-12-17-1706/kap2) 2 opphevet ved [forskrift 3 des 2018 nr. 1844](forskrift/2018-12-03-1844) (i kraft 1 jan 2019).\n\n### § 2-1. (Opphevet)\n\n> Endret ved [forskrift 5 juni 2015 nr. 614](forskrift/2015-06-05-614), opphevet ved [forskrift 3 des 2018 nr. 1844](forskrift/2018-12-03-1844) (i kraft 1 jan 2019).\n\n### § 2-2. (Opphevet)\n\n> Opphevet ved [forskrift 3 des 2018 nr. 1844](forskrift/2018-12-03-1844) (i kraft 1 jan 2019).\n\n### § 2-3. (Opphevet)\n\n> Opphevet ved [forskrift 3 des 2018 nr. 1844](forskrift/2018-12-03-1844) (i kraft 1 jan 2019).\n\n### § 2-4. (Opphevet)\n\n> Opphevet ved [forskrift 3 des 2018 nr. 1844](forskrift/2018-12-03-1844) (i kraft 1 jan 2019).\n\n### § 2-5. (Opphevet)\n\n> Endret ved [forskrift 5 juni 2015 nr. 614](forskrift/2015-06-05-614), opphevet ved [forskrift 3 des 2018 nr. 1844](forskrift/2018-12-03-1844) (i kraft 1 jan 2019).\n\n## Kapittel 3. Godkjenning av bruk av betegnelsen universitetssykehus\n\n### § 3-1. Krav om godkjenning\n\nDet regionale helseforetaket må søke Helse- og omsorgsdepartementet om godkjenning for å kunne benytte betegnelsen universitetssykehus for helseforetak og/eller sykehus.\n\nVed organisatoriske endringer av vesentlig betydning for bruk av betegnelsen universitetssykehus må det søkes om ny godkjenning.\n\n### § 3-2. Vilkår for å få godkjenning til å kunne benytte betegnelsen universitetssykehus\n\nFølgende vilkår må være oppfylt for å få godkjenning til å kunne benytte betegnelsen universitetssykehus:\n\nHelseforetaket og/eller sykehuset må samarbeide med ett eller flere universitet(er) som uteksaminerer medisinere og annet helsepersonell ved at\n\n1. det bidrar vesentlig i forskningsbasert utdanning i medisin og annen helsefaglig utdanning\n2. kandidatene har det vesentlige av sin praktiske og teoretiske undervisning ved sykehuset\n3. det bidrar vesentlig i doktorgradsutdanningen i de fleste kliniske fag innen medisin og andre helsefaglige disipliner\n4. det kan dokumenteres at det utføres biomedisinsk og helsefaglig grunnforskning, translasjonsforskning og klinisk forskning innenfor de fleste kliniske fagområder og\n5. det kan dokumenteres forskningsaktivitet av høy internasjonal kvalitet og bredde.\n\n### § 3-3. Vurdering og anbefaling fra samarbeidsorganet og Kunnskapsdepartementet\n\nSamarbeidsorganet, som er etablert mellom det regionale helseforetaket og universitetet (universitetene), skal gi sin vurdering av søknader om godkjenning til å kunne benytte betegnelsen universitetssykehus. Vilkårene slik disse er definert i [§ 3-2](forskrift/2010-12-17-1706/§3-2) skal legges til grunn ved vurderingen.\n\nSaken sendes Kunnskapsdepartementet som skal avgi uttalelse før Helse- og omsorgsdepartementet treffer vedtak i saken.\n\n## Kapittel 4. Godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten\n\n### § 4-1. Godkjenning og avvikling av nasjonale tjenester\n\nDe regionale helseforetakene skal søke departementet om godkjenning av nasjonale tjenester.\n\nDepartementet kan beslutte avvikling av godkjente nasjonale tjenester dersom ett eller flere vilkår som lå til grunn for godkjenningen ikke lenger er tilfredsstilt eller det ikke lenger er behov for å opprettholde den nasjonale tjenesten.\n\n### § 4-2. Nasjonale- og flerregionale behandlingstjenester\n\nEn nasjonal behandlingstjeneste skal kun etableres ved ett helseforetak i landet.\n\nEn flerregional behandlingstjeneste skal kun etableres ved to helseforetak.\n\n### § 4-3. Vilkår for godkjenning av nasjonale- og flerregionale behandlingstjenester\n\nFor å få godkjenning som en nasjonal eller flerregionale behandlingstjeneste må sentralisering av behandlingen vurderes å gi:\n\n- Helsemessige tilleggsgevinster i form av bedre prognose og livskvalitet.\n- Økt kvalitet og kompetanse.\n- Bedre nasjonal kostnadseffektivitet.\n\nVed vurderingen skal det legges vekt på kompetanse og infrastruktur.\n\n### § 4-4. Oppgaver for nasjonale og flerregionale behandlingstjenester\n\nNasjonale og flerregionale behandlingstjenester skal ivareta følgende oppgaver:\n\n- Yte helsehjelp til alle pasienter som har behov for den aktuelle høyspesialiserte behandlingen.\n- Overvåke og formidle behandlingsresultater.\n- Delta i forskning og etablering av forskernettverk.\n- Bidra i relevant undervisning.\n- Sørge for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helse- og omsorgstjenesten, andre tjenesteytere og brukere.\n- Iverksette tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale og flerregionale behandlingstjenester.\n- Bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis.\n- Etablere faglige referansegrupper.\n- Rapportere årlig til departementet eller til det organ som departementet bestemmer.\n\n> Endret ved [forskrift 17 jan 2013 nr. 61](forskrift/2013-01-17-61).\n\n### § 4-5. Vilkår for å få godkjenning som nasjonal kompetansetjeneste\n\nFor å få godkjenning som nasjonal kompetansetjeneste må sentralisering av oppbygging av kompetanse innenfor et fagområde vurderes å gi:\n\n- Økt kvalitet i en helhetlig behandlingsforløp innenfor rimelig tid.\n- Økt nasjonal kompetanse.\n- Bedre nasjonal kostnadseffektivitet.\n\nVed vurderingen skal det legges vekt på kompetanse og infrastruktur.\n\n### § 4-6. Oppgaver for nasjonale kompetansetjenester\n\nNasjonale kompetansetjenester skal ivareta følgende oppgaver innenfor sitt ansvarsområde:\n\n- Bygge opp og formidle kompetanse.\n- Overvåke og formidle behandlingsresultater.\n- Delta i forskning og etablering av forskernettverk.\n- Bidra i relevant undervisning.\n- Sørge for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helse- og omsorgstjenesten, andre tjenesteytere og brukere.\n- Iverksette tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale kompetansetjenester.\n- Bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis.\n- Etablere faglige referansegrupper.\n- Rapportere årlig til departementet eller til det organ som departementet bestemmer.\n\n> Endret ved [forskrift 17 jan 2013 nr. 61](forskrift/2013-01-17-61).\n\n## Kapittel 5. Krav til tjenester og ikraftsetting\n\n> [Kapittel](forskrift/2010-12-17-1706/kap5) 5 endret ved [forskrift 3 des 2018 nr. 1844](forskrift/2018-12-03-1844) (i kraft 1 jan 2019).\n\n### § 5-1. Krav til sykehus som driver medisinsk laboratorie- eller røntgenvirksomhet\n\nMed medisinsk laboratorievirksomhet menes medisinsk virksomhet som analyserer og diagnostiserer prøver og som gir undersøkelser og behandling som krever spesialistkompetanse innen det relevante medisinske laboratoriefag. Med medisinsk røntgenvirksomhet menes medisinsk virksomhet som gir pasienter undersøkelse, diagnostikk og behandling som krever spesialistkompetanse i medisinsk radiologi.\n\nSykehus som driver medisinsk laboratorie- eller røntgenvirksomhet skal gi råd og veiledning til rekvirenten om nytte av ulike undersøkelser og delta i befolkningsundersøkelser som er satt i gang av sentrale helsemyndigheter.\n\nStatlig finansierte sykehus som driver medisinsk laboratorie- og røntgenvirksomhet skal også delta i forebyggende arbeid og avgi uttalelse i spørsmål som gjelder hygiene eller infeksjonsmedisin på anmodning fra lokale eller sentrale helsemyndigheter.\n\n> Tilføyd ved [forskrift 3 des 2018 nr. 1844](forskrift/2018-12-03-1844) (i kraft 1 jan 2019).\n\n### § 5-2. Pålegg\n\nDepartementet kan ved enkeltvedtak pålegge sykehus som før 1. juli 2013 var omfattet av legefordelingsordningen, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 4-2, å ha eller avvikle en eller flere tjenester som nevnt i denne forskriftens [§ 4-2](forskrift/2010-12-17-1706/§4-2).\n\n> Tilføyd ved [forskrift 3 des 2018 nr. 1844](forskrift/2018-12-03-1844) (i kraft 1 jan 2019).\n\n### § 5-3. Ikraftsetting\n\nForskriften trer i kraft 1. januar 2011.\n\nSamtidig oppheves [forskrift 18. desember 2001 nr. 1539](forskrift/2001-12-18-1539) om godkjenning av sykehus og om landsfunksjoner og nasjonale medisinske kompetansesenterfunksjoner ved sykehus.\n\n> Endret ved [forskrift 3 des 2018 nr. 1844](forskrift/2018-12-03-1844) (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 5-1).\n",
 "title": "Forskrift om krav til spesialisthelsetjenester, godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten og bruk av betegnelsen universitetssykehus",
 "type": "forskrift"
}