{
 "canonical_id": "sf-20130628-0844",
 "canonical_url": "https://lovspor.no/forskrift/forskrift-om-kvalitet-på-fisk-og-fiskevarer/",
 "language": "no",
 "links": {
  "parent": null
 },
 "provenance": {
  "renderer_version": 8,
  "representation_hash": "ac28d78dbd527aea4b8235d57efc226adb66303844b2238453ba946a11fc7c11",
  "retrieved_at": "2026-07-30T18:17:57.344275+00:00",
  "source_revision": "a2fba06569b8c38bc6677ec5fa6470367167dad0",
  "xml_hash": "25b8c61d09c4e8511645f4acb7d053c8c834b00bcca9b4345bb3302609ebe3c2"
 },
 "ref_id": "forskrift/2013-06-28-844",
 "schema_version": "1",
 "slug": "forskrift-om-kvalitet-på-fisk-og-fiskevarer",
 "source": {
  "dataset": "gjeldende-sentrale-forskrifter",
  "license": "NLOD 2.0",
  "license_url": "https://data.norge.no/nlod/no/2.0",
  "provider": "Lovdata",
  "statement": "Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form."
 },
 "temporal": {
  "date_in_force": "2013-09-01",
  "last_change_in_force": "2023-02-27",
  "note": "Current corpus state; not an applicability-at-date determination.",
  "status": "current"
 },
 "text": "\n# Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer\n\n## Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner\n\n### § 1. Formål\n\nFormålet med forskriften er å fremme god kvalitet på fisk og fiskevarer til forbruker, og bidra til markedsadgang for norsk fisk og norske fiskevarer i utlandet.\n\n### § 2. Virkeområde\n\nForskriften gjelder fisk og fiskevarer som skal omsettes til humant konsum.\n\nForskriften omfatter alle ledd i produksjonskjeden, fra og med fangst og oppdrett til og med omsetning til forbruker.\n\n### § 3. Definisjoner\n\nI denne forskriften menes med:\n\n1. *Buktært fisk*: fisk hvor nedbrytingsaktivitet i mage/tarm har pågått så lenge etter død/avliving at fiskemuskel/-filet er blitt skadet,\n2. *Fisk*: enhver art av fisk, krepsdyr, bløtdyr og pigghuder eller deler av disse,\n3. *Fiskevarer*: produkter som hovedsakelig består av fisk,\n4. *Fullsaltet fisk*: fisk som etter salteprosessen er saltmettet, dvs. at vannfasen i muskelen er mettet med salt (26,4 g salt/100 g vannfase),\n5. *Klippfisk*: saltfisk som er tørket,\n6. *Krepsdyr*: krabbe, kreps, reker, hummer og andre akvatiske dyr som tilhører underrekken *Crustacea*,\n7. *Saltfilet*: fullsaltet fisk av arter omtalt i [§ 20](forskrift/2013-06-28-844/§20) hvor fiskesidene er fraskåret ryggbeinet, og hvor finner med bein er fjernet,\n8. *Saltfisk*: fullsaltet fisk av arter omtalt i [§ 20](forskrift/2013-06-28-844/§20) som er blodtømt, sløyd, hodekappet, vasket og flekket (slik at ca. to tredjedeler av ryggbeinet er fjernet),\n9. *Selvdød fisk*: fisk som er død i sjø eller i ferskvann, men ikke fisk som dør som direkte konsekvens av fangstmetoden,\n10. *Tørrfisk*: fisk (rund, rotskjær eller filet) av arter omtalt i [§ 25](forskrift/2013-06-28-844/§25) som er framstilt ved naturtørking eller industriell tørking, uten tilsetning av salt eller andre tilsetningsstoffer.\n\n> Endret ved [forskrift 6 okt 2017 nr. 1630](forskrift/2017-10-06-1630).\n\n## Kapittel II. Levende fisk\n\n### § 4. Fangst, sleping, transport og lagring\n\nFangst, sleping, transport og lagring av levende fisk skal være tilpasset og utføres slik at fisken ikke kvalitetsforringes, herunder får sårskader eller presskader. Ved rekefiske skal tråltid avpasses etter forekomstene slik at rekene kommer levende om bord.\n\n## Kapittel III. Om håndtering av fisk\n\n### § 5. Utstyrskrav\n\nFartøy som driver fangst av fisk, skal være utstyrt slik at skader på fisk under fangst, håndtering om bord og lossing unngås.\n\nFartøy som driver fangst av fisk som er påbudt bløgget, skal, avhengig av bløggemetoden som anvendes, ha utstyr som ivaretar best mulig utblødning.\n\n### § 6. Oppbevaring etter opptak og under ilandføring\n\nVed oppbevaring om bord skal hvert fiskeslag holdes adskilt.\n\nFangster av forskjellig kvalitet eller fangstdato skal oppbevares atskilt og med synlig informasjon om fangstdato. Kravet gjelder ikke råstoff til produksjon av fiskemel, fiskeolje, fiskeproteinhydrolysat, tran eller andre marine ingredienser.\n\nVed kjøling i vann skal vann- og eventuell ismengde tilpasses, slik at unødig press og kvalitetsforringelse unngås.\n\n### § 7. Bløgging\n\nFisken skal tømmes for blod (bløgges) i takt med opptak.\n\nFisk som er død på redskap, skal også bløgges og holdes adskilt fra levendefanget fisk.\n\nFølgende arter er unntatt fra krav om bløgging: Brisling, hestmakrell, kolmule, lodde, makrell, polartorsk, sil, sild, strømsild, vassild, øyepål, pigghå, skate, breiflabb, uer, skolest og ål.\n\nUnntatt fra krav om bløgging er også:\n\n1. direktehåvet, notfanget sei under 58 cm for salting eller henging\n2. direktehåvet, notfanget sei under 58 cm for frysing til filet eller for frysing som sløyd hodekappet. Dette råstoffet skal oppfylle kvalitetskravene i [§ 13](forskrift/2013-06-28-844/§13)\n3. fisk bestemt til tradisjonelle produksjoner, hvor det er dokumentert at unnlatelse av bløgging av fisken er en del av en kontrollert prosess som bidrar til produktets særegenhet og kvalitet\n4. blåkveite under 2 kg som fryses inn umiddelbart, og senest fire timer etter opptak.\n\nI tillegg til unntakene i tredje og fjerde ledd, kan Mattilsynet gi fritak for bløgging for oppdrettet fisk som slaktes på grunn av uforutsette hendelser, herunder tiltak knyttet til sykdomsutbrudd og algeforekomst.\n\nBløgging skal gjennomføres slik at det ikke unødig skjæres i muskelhinner som naturlig beskytter fiskens kvalitet.\n\nFisk som har blodfylte årer i buk eller som etter skylling er rød av blod i nakke og buksnitt, anses ikke som bløgget.\n\n> Endret ved [forskrifter 12 mars 2014 nr. 365](forskrift/2014-03-12-365), [6 okt 2017 nr. 1630](forskrift/2017-10-06-1630).\n\n### § 7a. Unntak for notsei som skal eksporteres\n\nNotfanget sei som skal eksporteres til tredjeland er unntatt fra krav om bløgging i [§ 7](forskrift/2013-06-28-844/§7) og krav om sløying i [§ 8](forskrift/2013-06-28-844/§8).\n\n> Tilføyd ved forskrift [27 feb 2023 nr. 266](forskrift/2023-02-27-266).\n\n### § 8. Sløying, rensing, skylling og hodekapping\n\nFisk som skal bløgges etter [§ 7](forskrift/2013-06-28-844/§7), skal sløyes snarest mulig etter utblødning, slik at kvaliteten ikke forringes.\n\nSei som er unntatt fra krav om bløgging i [§ 7](forskrift/2013-06-28-844/§7) fjerde ledd bokstav a) og b) skal likevel sløyes.\n\nSløying skal gjennomføres slik at fiskens kvalitet ikke reduseres ved snitt i muskulatur, tarm eller galleblære.\n\nDersom fisken hodekappes, skal dette skje med et rent snitt som ikke skader fiskens muskulatur eller på annen måte forringer kvaliteten.\n\nFisk med mye åte skal sløyes før tegn til buktæring oppstår.\n\nUnntatt fra kravet om sløying er:\n\n1. fisk som skal brukes i produksjon av fiskemel, fiskeolje, fiskeproteinhydrolysat, tran og andre marine ingredienser,\n2. oppdrettet laksefisk, forutsatt at det foretas en prøvesløying av et representativt utvalg fra det aktuelle partiet for å sikre at fisken ikke har indre kvalitetsfeil.\n\nFisk som er unntatt fra krav om sløying, kan innfryses rund på landanlegg og på fartøy som har fryseutstyr om bord. Pigghå og skate tillates likevel ikke fryst usløyd.\n\n### § 9. Føring av råstoff mellom fartøy\n\nVed føring av råstoff fra fangstfartøy til annet fartøy skal det tas hensyn til fiskens egenskaper og anvendelse slik at fiskens kvalitet ikke forringes, herunder får sårskader eller presskader.\n\n## Kapittel IV. Kvalitetskrav til råstoff\n\n### § 10. Fersk fisk og ferske fiskevarer\n\nRåstoffet skal oppfylle følgende krav:\n\n1. fisken skal være i tiltakende eller fast dødsstivhet. Konsistensen skal være bøyelig, elastisk eller fast og hard. Laksefisk kan være i avtagende dødsstivhet såfremt den oppfyller kravene i bokstavene b) til f),\n2. lukt og smak skal være frisk og karakteristisk som for nyfanget eller nyslaktet fisk av arten, uten avvikende lukt eller smak eller spor av lukt eller smak fra nedbrytningsprodukter,\n3. tegn på mangelfull utblødning som røde nakker eller blodfylte årer eller tegn på sein sløying med påvisning av tærte eller gallefargede buker skal ikke forekomme,\n4. overflater, snittflater og fiskekjøtt skal ha sin naturlige farge og glans som for nyfanget eller nyslaktet fisk av arten uten spor av misfarge,\n5. slimhuden skal være klar, gjennomskinnelig. Gjeller skal være røde (friske), øynene klare og utstående. Fisk med grå øyne pga. katarakt er å anse som fersk dersom de øvrige kravene er oppfylt,\n6. i magre fiskearter, silde- eller makrellarter skal 100 gram kjøtt, i gjennomsnitt av undersøkte prøver, ikke inneholde mer enn 3 milligram trimetylamin-nitrogen, og ingen enkeltprøve over 5 milligram,\n7. rogn og melke skal ikke være misfarget,\n8. rå rogn som skal omsettes til forbruker som kjølt vare, skal ha hel rognsekk. Rogn, lever og melke må ikke komme i direkte kontakt med isen under kjøling/lagring.\n\n### § 11. Tørrfisk og fullsaltet fisk\n\nRåstoffet skal oppfylle følgende krav:\n\n1. fisken skal ikke være bløt og deformert,\n2. lukten av nedbrytningsprodukter kan være moderat,\n3. slimhuden skal ikke være misfarget gul,\n4. fisken skal ikke være buktært,\n5. kjøtt langs ryggbein skal ikke ha rosa eller rød misfarge,\n6. 100 gram fiskekjøtt skal i gjennomsnitt av undersøkte prøver ikke inneholde mer enn 10 milligram trimetylamin-nitrogen og ingen enkeltprøve over 15 milligram.\n\nFor lange og brosme oppbevart om bord før produksjon av tørrfisk til framstilling av lutefisk, gjelder ikke kravene i første ledd bokstavene e) og f).\n\nRåstoff til saltfilet og fullsaltet sild, makrell og brisling skal oppfylle kravene i [§ 13](forskrift/2013-06-28-844/§13).\n\n> Endret ved [forskrift 6 okt 2017 nr. 1630](forskrift/2017-10-06-1630).\n\n### § 12. Råstoff til produksjon av fiskemel, fiskeproteinhydrolysat, fiskeolje, tran og andre marine ingredienser til humant konsum\n\nTil framstilling av fiskemel, fiskeproteinhydrolysat, fiskeolje og andre marine ingredienser til humant konsum kan all fisk og alle fiskevarer som forskriften gjelder for, brukes. Dette omfatter også hele fisk og restråstoff som oppstår etter bearbeiding og foredling av fiskevarer, såfremt de fortsatt er egnet til humant konsum.\n\nTil framstilling av tran kan bare lever av torsk, sei eller hyse, eventuelt i blanding, brukes. Lever som er gått i oppløsning, skal ikke brukes til framstilling av tran.\n\nRåstoff som omfattes av [§ 14](forskrift/2013-06-28-844/§14) første ledd bokstavene c) til j) kan likevel anvendes som råstoff til produksjon av fiskemel, fiskeproteinhydrolysat, fiskeolje og andre marine ingredienser til humant konsum.\n\nFor råstoff som er forurenset som beskrevet i [§ 14](forskrift/2013-06-28-844/§14) første ledd bokstav i), må det dokumenteres at disse stoffene ikke vil være til stede i sluttproduktet.\n\n### § 13. Råstoff til annen anvendelse, herunder frysing\n\nRåstoff til andre anvendelser enn angitt i [§ 10](forskrift/2013-06-28-844/§10), [§ 11](forskrift/2013-06-28-844/§11) og [§ 12](forskrift/2013-06-28-844/§12) skal oppfylle følgende krav:\n\n1. fiskekjøttet skal være fast og elastisk uten tegn til varig merke etter fingeravtrykk,\n2. lukt og smak skal være frisk og karakteristisk for arten uten spor av fremmed lukt eller smak som følge av nedbrytningsprosesser eller harskning,\n3. overflater og snittflater skal ikke være misfarget, gule eller brune. Bukene skal ikke være gallefarget, tærte pga. oppløste innvoller eller ha blodfylte årer. Slimhuden kan være matt eller sammenklumpet, men ikke misfarget gul eller brun. Kjøttfargen skal være karakteristisk for arten uten misfarge,\n4. råstoff skal oppfylle samme krav til innhold av trimetylamin-nitrogen som ferske varer, jf. [§ 10](forskrift/2013-06-28-844/§10) første ledd bokstav f,\n5. sild, makrell og brisling skal være buksterk. Sild til særskilte produksjoner kan ha åte dersom denne ikke forringer kvaliteten på produktet,\n6. råstoff til dobbelfrysing skal oppfylle de samme kravene som råstoff til fersk anvendelse, og være innfrosset innen akseptabel tid etter opptak slik at kvaliteten ikke er forringet.\n\n### § 14. Fisk og fiskevarer som ikke kan omsettes til humant konsum\n\nFisk og fiskevarer skal ikke omsettes til humant konsum hvis de:\n\n1. er selvdøde,\n2. er harske,\n3. er fryse- eller tørkebrent, dvs. fisk og fiskevarer som har uopprettelige merker etter frysing eller tørking,\n4. er buktært eller har betydelige lever- og/eller galleflekker,\n5. er oppdrettet og hvor feil nevnt i [§ 17](forskrift/2013-06-28-844/§17) første ledd ikke kan rettes,\n6. er oppdrettet og har tydelig kjønnsdrakt,\n7. er blodsprengt eller oppløst i fiskekjøttet eller har avvikende lukt,\n8. har påviselig rødmidd, svartmidd eller brunmidd eller er betydelig jordslått,\n9. er forurenset av stoffer i konsentrasjoner som gir fisk og fiskevaren unormale sensoriske egenskaper,\n10. har høyere verdier av trimetylamin-nitrogen enn angitt i [§ 11](forskrift/2013-06-28-844/§11) første ledd bokstav f. Unntatt er ferdigvarer som har gjennomgått en modningsprosess (er fermenterte), er fullsaltet eller tørket (raket fisk, saltfisk, saltsild, klippfisk og tørrfisk mv.),\n11. har indre organer med tydelige tegn på sykdomsforandringer som kan ses med det blotte øyet, herunder indre blødninger, granulomer (utvekst/arrdannelse som følge av immunsykdom/infeksjon) eller byller,\n12. har omfattende ytre sykdomsforandringer, herunder store sår eller byller.\n\n## Kapittel V. Særlige bestemmelser om fisk og fiskevarer til forbruker i Norge\n\n### § 15. Fisk og fiskevarer til forbruker i Norge\n\nFisk og fiskevarer som omsettes til forbruker i Norge, skal omsettes på en slik måte at varene ikke unødvendig kvalitetsforringes.\n\nFerske fisk og fiskevarer som omsettes til forbruker i Norge, skal minst oppfylle kravene til råstoff i [§ 13](forskrift/2013-06-28-844/§13), og skal ved forsendelse fra første ledd i produksjonskjeden oppfylle kravene til råstoff i [§ 10](forskrift/2013-06-28-844/§10).\n\nDet skal ikke være tydelig isdannelse eller uttørking på frosne fisk og fiskevarer som omsettes til forbruker.\n\n## Kapittel VI. Særlige bestemmelser om oppdrettet fisk\n\n### § 16. Forebygging av fôrrester i mage og tarm før opptak\n\nOppdrettet fisk skal før opptak ha vært uten tilgang til fôr i så lang tid at fôrrester ikke kan påvises i mage eller tarm.\n\n### § 17. Sortering, feilretting og bruk til ulike formål\n\nOppdrettet fisk skal sorteres innenlands slik at fisk med sår, misdannelser, grove behandlingsfeil eller indre kvalitetsfeil ikke omsettes til humant konsum.\n\nFisk med slike feil som nevnt i første ledd, kan likevel omsettes direkte til virksomheter innenlands som har nødvendig utstyr og hvor feilretting før omsetning til humant konsum skal foretas, eller direkte til virksomheter innenlands for produksjon av fiskemel, fiskeproteinhydrolysat, fiskeolje, tran og andre marine ingredienser til humant konsum.\n\nVed innenlands transport av fisk med feil som nevnt i første ledd, skal emballasjen merkes tydelig «Kun for tilvirkning innenlands».\n\n> Endret ved [forskrift 24 april 2019 nr. 538](forskrift/2019-04-24-538).\n\n## Kapittel VII. Særlige bestemmelser om krepsdyr\n\n### § 18. Fangst/fangstbehandling\n\nVed fangst skal selvdød krabbe og blautkrabbe, vasskrabbe og tomkrabbe fjernes, og ikke omsettes til humant konsum.\n\n### § 19. Krav ved koking av krepsdyr\n\nDet må ikke kokes større mengder krepsdyr om gangen enn det som kan håndteres før kvalitetsforringelse inntreffer.\n\nHummer, krabbe og sjøkreps skal kokes umiddelbart etter avliving. Kongekrabbe skal kokes etter avlivning før kvalitetsforringelse inntreffer.\n\n## Kapittel VIII. Særlige bestemmelser om salt\n\n> Overskriften endret ved [forskrift 6 okt 2017 nr. 1630](forskrift/2017-10-06-1630).\n\n### § 20. Varebetegnelser\n\nSaltfisk, klippfisk og saltfilet kan bare tilvirkes av følgende arter som alle tilhører torskefamilien (familien *Gadidae*):\n\n| *Norsk navn* | *Engelsk navn* | *Latinsk navn* |\n| --- | --- | --- |\n| Torsk | Cod | *Gadus morhua* |\n| Stillehavstorsk | Pacific cod | *Gadus macrocephalus* |\n| Polartorsk | Polar cod | *Boreogadus saida* |\n| Grønlandstorsk | Greenland cod | *Gadus ogac* |\n| Sei | Saithe | *Gadus virens* (ss. *Pollachius virens*) |\n| Lange | Ling | *Molva molva* |\n| Blålange | Blue ling | *Molva dypterygia* |\n| Brosme | Tusk | *Brosme brosme* |\n| Skjellbrosme (ss. bustebrosme) | Forkbeard | *Phycis blennoides* |\n| Hyse | Haddock | *Gadus aeglefinus* (ss. *Melanogrammus aeglefinus*) |\n\nBetegnelsen saltfisk, klippfisk og saltfilet kan ikke brukes for tilvirking av saltet og tørket fisk av andre arter.\n\n> Endret ved [forskrift 6 okt 2017 nr. 1630](forskrift/2017-10-06-1630).\n\n### § 21. Flekking og vasking av fisk\n\nFisken skal vaskes slik at all slimhud fjernes.\n\nEtter vasking skal fisken flekkes ved at ca. 2/3 av ryggbeinet fjernes.\n\nFlekkingen skal utføres slik at nakkeblod og blodstubb fjernes. Flekkingen skal være så dyp at gjenstående ryggvirvler ligger fritt. Fisken skal flekkes helt ut for å unngå rundspor. Etter flekking skal fisken vaskes slik at alle urenheter, blod og slintrer fjernes.\n\nSei og hyse som i rå tilstand er under 58 cm (totalmål) kan flekkes uten fjerning av ryggbeinet. Ryggbeinet skal så vidt mulig kløyves på langs.\n\n> Endret ved [forskrift 6 okt 2017 nr. 1630](forskrift/2017-10-06-1630).\n\n### § 22. Salting og modning\n\nUansett saltingsmetode skal hele fisken eller fiskevaren saltes jevnt og tilstrekkelig for å oppnå fullsaltet vare. Fisk og fiskevarer som har vært fryst, skal ikke bringes i salt før den/de er gjennomtint. Det skal ikke finnes råflekker på ferdig produkt.\n\nFisk og fiskevarer skal saltes og modnes under kontrollerte betingelser for å fremme fiskens naturlige modningsprosess.\n\n### § 23. Krav til fisk som er fullsaltet\n\nFør pakking skal fisk være saltmoden med karakteristisk utseende, konsistens og smak for varen. Løssalt skal være fjernet før pakking og veiing.\n\n> Endret ved [forskrift 6 okt 2017 nr. 1630](forskrift/2017-10-06-1630).\n\n### § 24. Krav til salt\n\nSalt til produksjon av fisk og fiskevarer skal oppfylle følgende krav:\n\n1. saltet skal ha et rent utseende og ikke inneholde tydelige, fargede partikler eller fremmede krystaller. Det skal være fritt for avvikende lukt og ha en tydelig ren saltsmak,\n2. jerninnholdet skal ikke overstige 10 mg/kg salt,\n3. kopperinnholdet skal ikke overstige 0,1 mg/kg salt.\n\n> Endret ved [forskrift 6 okt 2017 nr. 1630](forskrift/2017-10-06-1630).\n\n## Kapittel IX. Særlige bestemmelser om tørrfisk\n\n### § 25. Produktbetegnelse\n\nTørrfisk skal bare tilvirkes av torsk, hyse, sei, lange, blålange eller brosme.\n\nMattilsynet kan gi tillatelse til at betegnelsen tørrfisk også brukes for andre fiskeslag som er egnet som råstoff til slike produkter.\n\n### § 26. Behandling før henging\n\nFisk kan fryses for seinere tining og tørking så framt den oppfyller kravene til råstoff i [§ 11](forskrift/2013-06-28-844/§11).\n\nFisk over 60 cm skal ikke tørkes med hode. Slintrer, lever, blodlevringer, galleblære og andre innvollsrester og urenheter skal fjernes fra fisken. Fisken skal skylles grundig i drikkevann eller rent vann. Fisk med utpreget rist (skjell), slik som hyse og sei, skal behandles atskilt og skal ikke skylles, sperres eller transporteres sammen med annen fisk.\n\n> Endret ved forskrift [27 feb 2023 nr. 266](forskrift/2023-02-27-266).\n\n### § 27. Transport til og behandling ved hjell/hesjer\n\nFisk skal ved transport til, behandling ved, og henging på hjell/hesjer, oppbevares og håndteres på en slik måte at fisken ikke kvalitetsforringes, herunder påføres klebeflekker.\n\n## Kapittel X. Krav til emballasje og merking av fisk og fiskevarer\n\n### § 28. Generelle krav til emballasje\n\nEmballasjen skal være framstilt av materialer med tilstrekkelig mekanisk styrke, ha glatt overflate og slik utforming at den effektivt beskytter varen og sikrer dens kvalitet under normale transport- og oppbevaringsforhold.\n\n### § 29. Merking av fisk og fiskevarer\n\nFisk og fiskevarer skal, i tillegg til bestemmelsene i dette kapittelet, merkes i samsvar med gjeldende forskrifter om merking av næringsmidler.\n\nMerkeplikten i [§ 34](forskrift/2013-06-28-844/§34) gjelder ikke for skjell, pigghuder og sjøsnegler som omsettes levende.\n\nMerkeplikten i [§ 32](forskrift/2013-06-28-844/§32) – § 35 gjelder ikke ved omsetning av små mengder fisk og fiskevarer fra fisker og oppdretter direkte til sluttforbruker.\n\nMerkekravene i [§ 31](forskrift/2013-06-28-844/§31) gjelder også for fisk og fiskevarer som skal eksporteres. Merkekravene i [§ 32](forskrift/2013-06-28-844/§32) – § 35 gjelder ved omsetning i Norge.\n\n> Endret ved [forskrift 19 des 2014 nr. 1842](forskrift/2014-12-19-1842) (i kraft 1 jan 2015).\n\n### § 30. Merkingens plassering\n\nOpplysningene i [§ 31](forskrift/2013-06-28-844/§31) må i alle omsetningsledd være merket på pakningen eller på etikett festet til pakningen.\n\nVed salg til sluttforbruker skal opplysningene i [§ 32](forskrift/2013-06-28-844/§32) – § 35 være merket på pakningen eller etikett festet til pakningen. For fisk og fiskevarer som ikke er ferdigpakket skal disse opplysningene gis skriftlig på skilt, oppslag eller lignende. I leddene før salg til sluttforbruker skal opplysningene være kjøper i hende senest samtidig med vareleveransen.\n\n> Endret ved [forskrift 19 des 2014 nr. 1842](forskrift/2014-12-19-1842) (i kraft 1 jan 2015).\n\n### § 31. Merking av engrosemballert råstoff og halvfabrikata\n\nFisk og fiskevarer skal merkes med:\n\n1. Varebetegnelse, som skal inneholde fiskeart\n2. Nettovekt\n3. Temperaturkrav under transport og lagring. Merking med temperaturkrav gjelder ikke helkonserves\n4. Dypfryste varer skal merkes med dato for første gangs innfrysing angitt som dag, måned og år. Slik merking vil dekke opplysningsplikten med hensyn på holdbarhet.\n\nEngrosemballasjen for hel og sløyd oppdrettsfisk skal også merkes med lokalitetsnummeret hvor oppdrettsfisken er produsert.\n\nMerkingen skal være være på norsk eller engelsk. Merkingen skal også være på et språk som kan forstås av den som skal motta produktet.\n\n> Endret ved [forskrifter 19 des 2014 nr. 1842](forskrift/2014-12-19-1842) (i kraft 1 jan 2015), [6 okt 2017 nr. 1630](forskrift/2017-10-06-1630).\n\n### § 32. Fiskeart\n\nFor fisk og fiskevarer som er omfattet av vedlegg I del A, skal den aksepterte betegnelsen på arten angis. Listen over aksepterte betegnelser i vedlegg II, skal benyttes. I tidligere omsetningsledd enn ved omsetning til sluttforbruker skal det vitenskapelige/latinske navnet angis i tillegg.\n\nMattilsynet kan endre listen over aksepterte betegnelser.\n\nMattilsynet kan gi tillatelse til midlertidig bruk av betegnelser for fiskearter som ikke framgår av listen. Mattilsynet vil ved revisjon av listen inkludere en akseptert betegnelse.\n\n### § 33. Produksjonsmetode\n\nFisk og fiskevarer som er omfattet av vedlegg I del A, skal merkes med en av de følgende beskrivelsene av type produksjon:\n\n1. fisket i havet, eller\n2. fisket i ferskvann, eller\n3. oppdrettet.\n\nFor arter som er fisket i havet, kan beskrivelse av produksjonsmetode utelates, dersom det er åpenbart ut fra angivelsen av betegnelse og fangstområde, at arten er fisket i havet. Beskrivelsen skal ikke utelates dersom det er tvil om produksjonsmetoden.\n\nDersom en blanding av arter omsettes, skal beskrivelse av produksjonsmetode oppgis for hver art.\n\nVed omsetning av en blanding av samme art fra ulike typer produksjon, skal produksjonsmetoden for hvert enkelt vareparti oppgis.\n\n### § 34. Fangst- eller slaktedato\n\nFersk fisk og ferske fiskevarer som er omfattet av vedlegg I del A, og som er fisket i havet eller ferskvann, skal ved omsetning være merket med fangstdato.\n\nFersk fisk og ferske fiskevarer som er omfattet av vedlegg I del A, og som stammer fra oppdrettsvirksomhet, skal ved omsetning være merket med slaktedato.\n\n### § 35. Fangstområde eller opprinnelsesland\n\nFisk og fiskevarer som er omfattet av vedlegg I del A, skal merkes med en av følgende beskrivelser:\n\n1. fisk og fiskevarer fisket i havet, skal merkes med fangstområde i henhold til vedlegg I del B,\n2. fisk og fiskevarer fisket i ferskvann, skal merkes med det landet hvor produktet er fisket,\n3. fisk og fiskevarer fra oppdrett, skal merkes med det landet hvor fisken gjennomgikk det siste utviklingsstadiet.\n\nDersom en blanding av arter omsettes, skal opplysningene om fangstområde eller opprinnelsesland oppgis for hver art.\n\nVed omsetning av en blanding av samme art som har opprinnelse fra flere fangstområder eller land, skal minimum opprinnelseslandet eller det fangstområdet hvor størstedelen av varepartiet stammer fra oppgis, sammen med opplysningen om at fiskevarene stammer fra forskjellige land eller fangstområder.\n\n## Kapittel XI. Særlige bestemmelser for handel med Brasil\n\n### § 36. (Opphevet)\n\n> Opphevet ved [forskrift 18 juni 2020 nr. 1547](forskrift/2020-06-18-1547) (i kraft 15 juli 2020).\n\n## Kapittel XII. Administrative bestemmelser og straff\n\n### § 37. (Opphevet)\n\n> Opphevet ved [forskrift 18 juni 2020 nr. 1547](forskrift/2020-06-18-1547) (i kraft 15 juli 2020).\n\n### § 38. Tilsyn og vedtak\n\nMattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelsene i denne forskriften, jf. [matloven § 23](lov/2003-12-19-124/§23).\n\nFor hvitfisksektoren i Nordland, Troms og Finnmark skal Norges Råfisklag føre tilsyn med [§ 5](forskrift/2013-06-28-844/§5), [§ 6](forskrift/2013-06-28-844/§6), [§ 7](forskrift/2013-06-28-844/§7) og [§ 8](forskrift/2013-06-28-844/§8) i denne forskriften i henhold til retningslinje gitt av Mattilsynet, jf. [lov 21. juni 2013 nr. 75](lov/2013-06-21-75) om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova) [§ 16](lov/2013-06-21-75/§16).\n\n> Endret ved [forskrift 19 des 2014 nr. 1842](forskrift/2014-12-19-1842) (i kraft 1 jan 2015).\n\n### § 39. Dispensasjon\n\nMattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke strider mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.\n\n### § 40. Straff\n\nForsettlig eller uaktsom overtredelse av forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er straffbart i henhold til [matloven § 28](lov/2003-12-19-124/§28).\n\n### § 41. Ikrafttredelse og oppheving av andre forskrifter\n\nForskriften trer i kraft 1. september 2013.\n\nSamtidig oppheves kvalitetsforskrift 14. juni 1996 nr. 667 for fisk og fiskevarer og [forskrift 1. juli 2009 nr. 967](forskrift/2009-07-01-967) om merkekrav for fiskeprodukter.\n\n## Vedlegg I\n\n### A. Beskrivelse av hvilke varer som er omfattet av merkekrav for fisk og fiskevarer:\n\n| *Pos. nr. i tolltariffen*[^1] | *Varebeskrivelse* |\n| --- | --- |\n| 03.01 | Fisk, levende. |\n| 03.02 | Fisk, fersk eller kjølt, unntatt fiskefileter og annet fiskekjøtt som hører under posisjon 03.04. |\n| 03.03 | Fisk, fryst, unntatt fiskefileter og annet fiskekjøtt som hører under posisjon 03.04. |\n| 03.04 | Fiskefileter og annet fiskekjøtt (også opphakket), ferskt, kjølt eller fryst. |\n| 03.05 | Fisk, tørket, saltet eller i saltlake; røykt fisk, også varmrøykt; mel og pelleter av fisk, egnet til menneskeføde. |\n| 03.06 | Krepsdyr, med eller uten skall, levende, ferske, kjølte, fryste, tørkede, saltede eller i saltlake; krepsdyr med skall, dampkokt eller kokt i vann, også kjølte, fryste, tørkede, saltede eller i saltlake; mel og pelleter av krepsdyr, egnet til menneskeføde. |\n| 03.07 | Bløtdyr, med eller uten skall, levende, ferske, kjølte, fryste, tørkede, saltede eller i saltlake; virvelløse dyr som lever i vann, andre enn krepsdyr og bløtdyr, levende, ferske, kjølte, fryste, tørkede, saltede eller i saltlake; mel og pelleter av virvelløse dyr som lever i vann, andre enn krepsdyr, egnet til menneskeføde. |\n\n1 Tabellen tar utgangspunkt i posisjonsnumrene i den norske tolltariffen kapittel 3. Gjeldende tolltariff er i likhet med EUs kombinerte nomenklatur basert på 2007-versjonen av HS-nomenklaturen.\n\n### B. Fangstområde for arter fisket i havet:\n\n| *Navn som skal benyttes for å beskrive fangstområde* | *FAO-område* |\n| --- | --- |\n| Nordvestlig Atlanterhavet | 21 |\n| Nordøstlige Atlanterhavet | 27 |\n| Østersjøen | 27.IIId |\n| Sentralvestlige Atlanterhavet | 31 |\n| Sentraløstlige Atlanterhavet | 34 |\n| Sørvestlige Atlanterhavet | 41 |\n| Sørøstlige Atlanterhavet | 47 |\n| Middelhavet | 37.1, 37.2 og 37.3 |\n| Svartehavet | 37.4 |\n| Det Indiske Hav | 51 og 57 |\n| Stillehavet | 61, 67, 71, 77, 81 og 87 |\n| Antarktis | 48, 58 og 88 |\n\n## Vedlegg II\n\n### Liste over betegnelser og arter til bruk i merking\n\n| *Norsk navn* | *Latinsk navn* |\n| --- | --- |\n| Abbor | *Perca fluviatilis* |\n| Akkar | *Todarodes sagittatus* |\n| Alaskapollock | *Theragra chalcogramma* |\n| Alaskatorsk | *Gadus macrocephalus* |\n| Amerikansk hummer | *Homarus americanus* |\n| Ansjos | *Engraulis encrasicolus* |\n| Antarktisk krill | *Euphausia superba* |\n| Berggylte | *Labrus bergylta* |\n| Blå marlin | *Makaira nigricans* |\n| Blåhai | *Prionace glauca* |\n| Blåkveite | *Reinhardtius hippoglossoides* |\n| Blålange | *Molva dypterygia* |\n| Blåskjell | *Mytilus edulis* |\n| Blåsteinbit | *Anarhichas denticulatus* |\n| Breiflabb | *Lophius piscatorius* |\n| Brisling | *Sprattus sprattus* |\n| Brosme | *Brosme brosme* |\n| Brudefisk | *Centroberyx affinis* |\n| Brugde | *Cetorhinus maximus* |\n| Chilensk blåskjell | *Mytilus chilensis* |\n| Dypvannshå | *Centroscymnus coelolepis* |\n| Ferskvannskreps | *Astacus astacus* |\n| Fjesing | *Trachinus draco* |\n| Gapeflyndre | *Hippoglossoides platessoides* |\n| Gjedde | *Esox lucius* |\n| Gjørs | *Stizostedion lucioperca* |\n| Glassvar | *Lepidorhombus whiffiagonis* |\n| Grønnskjell | *Perna canaliculus* |\n| Gulfinnet tunfisk | *Thunnus albacares* |\n| Gyllen havkaruss | *Sparus aurata* |\n| Haneskjell | *Chlamys islandica* |\n| Harpeskjell | *Chlamys opercularis* |\n| Harr | *Thymallus thymallus* |\n| Havabbor (Sea Bass) | *Dicentrarchus labrax* |\n| Havbrasme | *Brama brama* |\n| Havkaruss (Sea Bream) | *Spondyliosoma cantharus* |\n| Hjerteskjell | *Cardium edule* |\n| Hummer | *Homarus gammarus* |\n| Hvitfotreke | *Penaeus vannamei* |\n| Hvitting | *Merlangius merlangus* |\n| Hyse, kolje | *Melanogrammus aeglefinus* |\n| Hå | *Deania calceus* |\n| Hå | *Etmopterus spinax* |\n| Hå | *Galeorhinus galeus* |\n| Hå | *Scyliorhinus canicula* |\n| Håbrann | *Lamna nasus* |\n| Hågjel | *Galeus melastomus* |\n| Håkjerring | *Somniosus microcephalus* |\n| Isgalt | *Macrourus berglax* |\n| Kamskjell | *Pecten maximus* |\n| Karpe | *Cyprinus carpio* |\n| Knurr | *Eutrigla* (= *Trigla*) *gurnardus* |\n| Kolmule | *Micromesistius poutassou* |\n| Kongekrabbe | *Paralithodes camtschaticus* |\n| Kongemakrell | *Scomberomorus maculatus* |\n| Kongereke | *Penaeus kerathurus* |\n| Kongesnegl | *Buccinum undatum* |\n| Kråkebolle | *Strongylocentrotus Droebachiensis* |\n| Kuskjell | *Cyprina islandica* |\n| Kveite | *Hippoglossus hippoglossus* |\n| Laks | *Salmo salar* |\n| Laksestørje | *Lampris guttatus* |\n| Lange | *Molva molva* |\n| Langfinnet tunfisk | *Thunnus alalunga* |\n| Lodde | *Mallotus villosus* |\n| Lomre | *Microstomus kitt* |\n| Lyr | *Pollachius pollachius* |\n| Lysing | *Merluccius merluccius* |\n| Makrell | *Scomber scombrus* |\n| Makrellstørje | *Thunnus thynnus* |\n| Mort | *Rutilus rutilus* |\n| Mulle | *Mullus surmuletus* |\n| Niltilapia | *Oreochromis niloticus* |\n| Oskjell | *Modiolus modiolus* |\n| Pagell | *Pagellus acarne* |\n| Pagell | *Pagellus bogaraveo* |\n| Pagell | *Pagellus erythrinus* |\n| Pangasius | *Pangasius hypophthalmus* |\n| Pigghå | *Squalus acanthias* |\n| Piggvar | *Psetta maxima* |\n| Polartorsk | *Boreogadus saida* |\n| Portugisisk østers | *Crassostrea angulata* |\n| Ramsays isfisk | *Patagonotothen ramsayi* |\n| Regnbueørret | *Oncorhynchus mykiss* |\n| Reker | *Pandalus borealis* |\n| Rognkjeks | *Cyclopterus lumpus* |\n| Rød snapper | *Lutjanus campechanus* |\n| Rødmulle | *Mullus barbatus* |\n| Rødspette | *Pleuronectes platessa* |\n| Røye | *Salvelinus alpinus* |\n| Sandflyndre | *Limanda limanda* |\n| Sandskjell | *Spisula solidissima* |\n| Sanktpetersfisk | *Zeus faber* |\n| Sardin | *Sardina pilchardus* |\n| Sei | *Pollachius virens* |\n| Sik | *Coregonus lavaretus* |\n| Sild | *Clupea harengus* |\n| Sjøkreps | *Nephrops norvegicus* |\n| Skate | *Bathyraja spinicauda* |\n| Skate | *Dipturus* (*Raja*) *oxyrinchus* |\n| Skate | *Raja montagui* |\n| Skate | *Rajella* (*Raja*) *fyllae* |\n| Skjeggbrosme | *Urophycis tenuis* |\n| Skjellbrosme | *Phycis phycis* |\n| Skrubbe | *Platichthys flesus* |\n| Slettvar | *Scopthalamus rhombos* |\n| Smørflyndre | *Glyptocephalus cynoglossus* |\n| Snabeluer | *Sebastes mentella* |\n| Spansk makrell | *Scomber colias* |\n| Stamsild | *Alosa fallax* |\n| Steinbit | *Anarhichas lupus* |\n| Steinbit | *Anarhichas minor* |\n| Stillehavsøsters | *Crassostrea giga* |\n| Storøyd tunfisk | *Thunnus obesus* |\n| Strandreke | *Palaemon serratus* |\n| Strandsnegl | *Littorina littoria* |\n| Stripet havabbor | *Morone saxatilis* |\n| Stripet pelamide | *Sarda sarda* |\n| Strømsild | *Argentina sphyraena* |\n| Sverdfisk | *Xiphias gladius* |\n| Sølvlaks | *Oncorhynchus kisutch* |\n| Sørlig laksestørje | *Lampris immaculatus* |\n| Taggmakrell | *Trachurus trachurus* |\n| Tannbrasme | *Dentex dentex* |\n| Tannfisk | *Dissostichus elegonoides* |\n| Tannfisk | *Dissostichus mawsoni* |\n| Taskekrabbe | *Cancer pagurus* |\n| Tiarmet blekksprut | *Illex illecebrosus* |\n| Tiarmet blekksprut | *Loliginidae, Ommastrephidae* |\n| Tiarmet blekksprut | *Loligo forbesi* |\n| Tigerreke | *Penaeus kerathurus* |\n| Tigerreke | *Penaeus monodon* |\n| Torsk | *Gadus morhua* |\n| Tunge | *Solea solea* |\n| Vanlig papegøyefisk | *Sparisoma cretense* |\n| Vanlig uer | *Sebastes marinus* |\n| Vassild | *Argentina silus* |\n| Ørret | *Salmo trutta* |\n| Østers | *Ostrea edulis* |\n| Ål | *Anguilla anguilla* |\n",
 "title": "Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer",
 "type": "forskrift"
}