§ 6-1. Rangering av søkere ved opptak til 1 ½-2-årige masterprogram etter § 3 og § 7 i forskrift om krav til mastergrad

(1) Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall plasser, skal søkerne rangeres. Kvalifiserte søkere rangeres etter et vektet karaktergjennomsnitt for emnene som inngår i beregningsgrunnlaget. Dersom søkere har flere beregningsgrunnlag, skal poengberegningen som gir høyest rangering benyttes. Søkere med høy poengsum rangeres foran søkere med lav poengsum, jf. § 5.

(2) Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, må rangeres i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en individuell skjønnsmessig vurdering. For å få tilbud om opptak kreves det likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som får tilbud om opptak etter rangering på grunnlag av poengberegning.

(3) For masterprogram hvor det er ønskelig med en bredere vurdering av søkernes bakgrunn, kan det ved rangering gis tilleggspoeng for annen høyere utdanning, relevant praksis, motivasjonssøknad, intervju og/eller egne arbeider. Bruk av tilleggspoeng skal fremgå av programbeskrivelsen.

(4) Ved poenglikhet skal det først vurderes om det er mulig å ta opp alle med lik poengsum. Deretter rangeres søkerne etter ett av følgende kriterier:

  1. Loddtrekning
  2. Underrepresentert kjønn.

Endret ved forskrift 25 feb 2019 nr. 148.

Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.

Kilde
Lovdata (gjeldende regelverk)
Referanse
forskrift/2014-02-12-130
Hentet
2026-07-30T18:17:57.344275+00:00
Kilderevisjon
a2fba06569b8
Innholdshash (XML)
b30029e9d6801f4d1f16544b4ec366d4e6e3f9176f1cfe9b05dbc783d876e098
Rendererversjon
8
I kraft
2014-02-12
Siste endring i kraft
2025-07-07