Forskrift om hvem som er luftfartsmyndighet etter luftfartsloven.

I

Luftfartstilsynet skal være luftfartsmyndighet etter luftfartsloven.

Luftfartstilsynet og Luftfartsverket har hjemmel til å treffe vedtak om dispensasjon etter § 9-1, pålegge et luftfartøy å lande etter § 9-3, treffe vedtak om tilbakeholdsrett mv. etter § 13-2 første ledd og annet ledd nr. 1 og til å treffe vedtak om statistikk og lignende etter § 13-4. Vilkårene for Luftfartsverkets myndighet etter § 9-1 fremgår av delegeringsvedtak av 5. januar 2001 nr. 9.

Forskrifter der Luftfartsverket er gitt myndighet med hjemmel i luftfartsloven, skal med hjemmel i § 15-3 endres slik at Luftfartstilsynet blir myndighet. Det gjøres unntak for forskrifter gitt med hjemmel i annet ledd der både Luftfartstilsynet og Luftfartsverket er gitt myndighet.

Den myndighet som Havarikommisjonen for sivil luftfart, politiet m.fl. er tillagt som «luftfartsmyndighet»/«vedkommende myndighet» etter luftfartsloven forblir uendret.

Endret ved forskrift 5 jan 2001 nr. 15 (i kraft 10 feb 2001), 5 des 2001 nr. 1343 (i kraft 1 jan 2002).

II

Forskriften trer i kraft 1. januar 2000.

Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.

Kilde
Lovdata (gjeldende regelverk)
Referanse
forskrift/1999-12-10-1272
Hentet
2026-04-29T11:20:30.048320+00:00
Kilderevisjon
3d499af6bbf5
Innholdshash (XML)
af26cf660de38dec57ff018f291c7fd3b01beb875066ef732526e8b2fad8c792
Rendererversjon
8
I kraft
2000-01-01
Siste endring i kraft
2002-01-01