{
 "canonical_id": "sf-20210301-0622#paragraf-5",
 "canonical_url": "https://lovspor.no/forskrift/forskrift-om-menerstatning-ved-pasientskader/paragraf/5/",
 "heading_id": "5",
 "language": "no",
 "links": {
  "parent": "https://lovspor.no/forskrift/forskrift-om-menerstatning-ved-pasientskader/"
 },
 "provenance": {
  "renderer_version": 8,
  "representation_hash": "fd1dce0c24557bfcf0204cd32845aa7a4fb6985427e2fa8bc3587ea24c78b30f",
  "retrieved_at": "2026-07-30T18:17:57.344275+00:00",
  "source_revision": "a2fba06569b8c38bc6677ec5fa6470367167dad0",
  "xml_hash": "86363608ddbf69ec616a2b651b9cb051ed97793efa03d1a16f6a5ee2b570fa82"
 },
 "ref_id": "forskrift/2021-03-01-622",
 "schema_version": "1",
 "slug": "forskrift-om-menerstatning-ved-pasientskader",
 "source": {
  "dataset": "gjeldende-sentrale-forskrifter",
  "license": "NLOD 2.0",
  "license_url": "https://data.norge.no/nlod/no/2.0",
  "provider": "Lovdata",
  "statement": "Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form."
 },
 "temporal": {
  "date_in_force": "2021-03-15",
  "last_change_in_force": "2026-01-01",
  "note": "Current corpus state; not an applicability-at-date determination.",
  "status": "current"
 },
 "text": "### § 5. Utmåling av menerstatning\n\nMenerstatningen skal som hovedregel utmåles uavhengig av andre skader eller sykdommer (separasjonsprinsippet).\n\nDersom en pasientskade forverrer en tidligere skade eller sykdom i samme kroppsdel eller samme organ, skal menerstatningen for den nye pasientskaden utgjøre differansen mellom menerstatning etter den samlede invaliditetsgraden og menerstatning etter invaliditetsgraden for den tidligere skaden (differanseprinsippet) med mindre utmåling etter separasjonsprinsippet gir en høyere erstatning. Det samme gjelder for skader på parvise organer.\n\nDen årlige menerstatningen fastsettes på grunnlag av folketrygdens grunnbeløp (G) på oppgjørstidspunktet.\n\nÅrlig menerstatning beregnes slik:\n\n| *Gruppe* | *Fastsatt invaliditetsgrad i prosent* | *Årlig menerstatning regnet i prosentandel av G* |\n| --- | --- | --- |\n| 0 | Lavere enn 15 | Ingen erstatning |\n| 1 | 15–24 | 9,33 |\n| 2 | 25–34 | 16 |\n| 3 | 35–44 | 24 |\n| 4 | 45–54 | 33,33 |\n| 5 | 55–64 | 44 |\n| 6 | 65–74 | 56 |\n| 7 | 75–84 | 69,33 |\n| 8 | 85–100 | 84 |\n| 9 | Betydelig større skadefølger enn ved invaliditetsgrad på 100 (overinvaliditet) | 100 |\n\nMenerstatningen ytes for perioden fra skadevirkningstidspunktet til statistisk forventet levealder.\n\nMenerstatningen skal som hovedregel utbetales som et engangsbeløp, jf. [skadeserstatningsloven § 3-9](lov/1969-06-13-26/§3-9). Engangsbeløpet utgjør den årlige menerstatningen ganget med antall statistisk gjenværende leveår fratrukket forventet renteinntekt av beløpet.\n\nDersom erstatningssøkeren tidligere har fått utbetalt menerstatning for en pasientskade, skal menerstatningen for den nye pasientskaden utgjøre differansen mellom menerstatning etter den samlede invaliditetsgraden for pasientskadene og menerstatning etter invaliditetsgraden for den tidligere skaden (differanseprinsippet).\n",
 "title": "Utmåling av menerstatning",
 "type": "paragraf"
}