Forskriften gjelder for merking og omsetning av fôrvarer både til matproduserende og ikke-matproduserende dyr.
Ved motstrid mellom forordningens bestemmelser og denne bestemmelse, går alltid forordningens bestemmelser foran.
EØS-avtalens vedlegg I, kapittel II nr. 48 (forordning (EF) nr. 767/2009 endret ved
om merking og omsetning av fôrvarer gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel II, protokoll I til avtalen og avtalen for øvrig.
Endret ved forskrifter 1 nov 2011 nr. 1069, 29 aug 2018 nr. 1312, 4 april 2019 nr. 456.
EØS-avtalens vedlegg I kapittel II nr. 50 (forordning (EU) nr. 454/2010) om overgangsordninger om bestemmelser for merking av fôrvarer gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I Kapittel II protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
EØS-avtalens vedlegg I kapittel II nr. 51 (forordning (EU) nr. 68/2013 endret ved forordning (EU) 2017/1017) om fortegnelsen over fôrmidler/fôrmiddelkatalogen gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Tilføyd ved forskrift 2 mai 2012 nr. 396 (i kraft 1 mai 2012), endret ved forskrifter 29 okt 2013 nr. 1275, 2 feb 2018 nr. 157, 29 aug 2018 nr. 1312.
EØS-avtalens vedlegg I, kapittel II, nr. 322 (forordning (EU) 2020/354 endret ved forordning (EU) 2024/2899) om diettfôr gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Tilføyd ved forskrift 18 jan 2021 nr. 132, endret ved forskrift 19 mars 2025 nr. 612.
Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak, jf. matloven § 23, for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften. Mattilsynet kan også fatte enkeltvedtak i henhold til matloven § 24 til § 26.
Endret ved forskrifter 2 mai 2012 nr. 396 (i kraft 1 mai 2012, tidligere § 4), 18 jan 2021 nr. 132 (tidligere § 5).
Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart i henhold til matloven § 28.
Endret ved forskrifter 2 mai 2012 nr. 396 (i kraft 1 mai 2012, tidligere § 5), 18 jan 2021 nr. 132 (tidligere § 6).
Mattilsynet kan i særskilte tilfelle dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.
Endret ved forskrifter 2 mai 2012 nr. 396 (i kraft 1 mai 2012, tidligere § 6), 18 jan 2021 nr. 132 (tidligere § 7).
Denne forskrift trer i kraft 1. mai 2011.
Endret ved forskrifter 2 mai 2012 nr. 396 (i kraft 1 mai 2012, tidligere § 7), 18 jan 2021 nr. 132 (tidligere § 8).
Endret ved forskrifter 1 nov 2011 nr. 1069, 19 okt 2016 nr. 1217, 29 aug 2018 nr. 1312, 4 april 2019 nr. 456.
Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 767/2009. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EU) nr. 568/2010, forordning (EU) nr. 939/2010, forordning (EU) 2017/2279 og forordning (EU) 2018/1903 med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg I, protokoll I til avtalen og avtalen for øvrig.
Forordning (EF) nr. 767/2009 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) nr. 568/2010, forordning (EU) nr. 939/2010, forordning (EU) 2017/2279 og forordning (EU) 2018/1903.
► B Forordning (EF) nr. 767/2009 som endret ved
av 13. juli 2009 om omsetning av og bruk av fôrvarer, endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003 og oppheving av rådsdirektiv 79/373/EØF, kommisjonsdirektiv 80/511/EØF, rådsdirektiv 82/471/EØF, 83/228/EØF, 93/74/EØF, 93/113/EF og 96/25/EF samt kommisjonsbeslutning 2004/217/EF
EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 37 og artikkel 152 nr. 4 bokstav b),
under henvisning til forslag fra Kommisjonen,
under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité,[^1]
etter samråd med Regionkomiteen,
etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251,[^2] og
ut fra følgende betraktninger:
1 EUT C 77 av 31.3.2009, s. 84.
2 Europaparlamentsuttalelse av 5. februar 2009 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 22. juni 2009.
3 EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1.
4 EUT L 268 av 18.10.2003, s. 29.
5 EFT L 92 av 7.4.1990, s. 42.
6 EFT L 86 av 6.4.1979, s. 30.
7 EFT L 237 av 22.9.1993, s. 23.
8 EFT L 125 av 23.5.1996, s. 35.
9 EFT L 213 av 21.7.1982, s. 8.
10 EFT L 126 av 13.5.1983, s. 23.
11 EFT L 126 av 21.5.1980, s. 14.
12 EFT L 334 av 31.12.1993, s. 17.
13 EFT L 270 av 14.12.1970, s. 1.
14 EUT L 35 av 8.2.2005, s. 1.
15 EUT L 165 av 30.4.2004, s. 1.
16 EUT L 67 av 5.3.2004, s. 31.
17 EUT L 62 av 6.3.2008, s. 9.
18 EUT L 63 av 6.3.2002, s. 23.
19 EUT L 157 av 30.4.2004, s. 45.
20 EUT L 140 av 30.5.2002, s. 10.
21 EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Innledende bestemmelser
Formålet med denne forordning, i samsvar med de allmenne prinsippene fastsatt i forordning (EF) nr. 178/2002, er å harmonisere vilkårene for omsetning og bruk av fôrvarer, for å sikre et høyt nivå av fôrtrygghet og dermed et høyt vernenivå for menneskers helse, samt gi tilstrekkelige opplysninger til brukere og forbrukere, samtidig som det sikres at det indre marked fungerer på en effektiv måte.
1. Denne forordning fastsetter regler for omsetning og bruk av fôrvarer både til dyr som er bestemt til næringsmiddelproduksjon og dyr som ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon i Fellesskapet, herunder krav til merking, emballering og presentasjon.
2. Denne forordningen får anvendelse med forbehold for andre fellesskapsbestemmelser på fôrområdet, særlig:
3. Denne forordning får ikke anvendelse på vann, enten det inntas direkte av dyrene eller det er bevisst tilsatt i fôret. Den skal imidlertid få anvendelse på fôr som er beregnet på å bli inntatt sammen med vann.
1 EFT L 147 av 31.5.2001, s. 1.
2 EFT L 273 av 10.10.2002, s. 1. Forordning (EF) nr. 1774/2002 er erstattet av forordning (EF) nr. 1069/2009.
3 EUT L 268 av 18.10.2003, s. 1.
4 EUT L 268 av 18.10.2003, s. 24.
5 EUT L 189 av 20.7.2007, s. 1.
1. I denne forordning får følgende definisjoner anvendelse:
2. Dessuten menes med:
Generelle krav
1. Fôrvarer kan bare bringes i omsetning og brukes dersom:
Kravene fastsatt i artikkel 15 i forordning (EF) nr. 178/2002 får tilsvarende anvendelse på fôr til dyr som ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon.
2. I tillegg til kravene som er fastsatt i nr. 1 i denne artikkelen, skal driftsansvarlige for fôrforetak som bringer fôr i omsetning, sikre at fôret:
Kravene fastsatt i artikkel 16 i forordning (EF) nr. 178/2002, får tilsvarende anvendelse på fôr til dyr som ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon.
3. Fôr skal overholde de tekniske bestemmelsene om urenheter og andre kjemiske bestanddeler fastsatt i vedlegg I til denne forordning.
1. Driftsansvarlige for fôrforetak skal tilsvarende oppfylle forpliktelsene fastsatt i artikkel 18 og 20 i forordning (EF) nr. 178/2002 og artikkel 4 nr. 1 i forordning (EF) nr. 183/2005 når det gjelder fôr til dyr som ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon.
2. Personen som er ansvarlig for merkingen av fôr, skal framlegge for vedkommende myndigheter alle opplysninger som gjelder sammensetning eller påståtte egenskaper hos fôret som denne personen har brakt i omsetning, noe som gjør det mulig å etterprøve om opplysningene som gis på merkingen, er riktige, herunder de nøyaktige vektprosentene av fôrmidler som brukes i fôrblandinger.
3. I tilfelle eventuelle hastesaker i forbindelse med menneskers eller dyrs helse eller i forbindelse med miljøet, og med forbehold for bestemmelsene i direktiv 2004/48/EF, kan vedkommende myndighet gi kjøperen opplysninger som den har tilgang til i henhold til nr. 2 i denne artikkel, forutsatt at den har avveid produsentenes og kjøpernes respektive legitime interesser, og kommet fram til at det er berettiget å utlevere slike opplysninger. Dersom det er relevant, skal vedkommende myndighet kreve at kjøperen undertegner en fortrolighetsklausul som forutsetning for å framlegge slike opplysninger.
1. Fôr skal ikke innholde eller bestå av fôrmidler hvis omsetning eller bruk som fôrvarer er begrenset eller forbudt. Listen over disse materialene er oppført i vedlegg III.
2. Kommisjonen skal endre listen over materialer hvis omsetning eller bruk som fôrvarer er begrenset eller forbudt, samtidig som det tas hensyn til tilgjengelige vitenskapelige data, den teknologiske utviklingen, underretninger i henhold til hurtigvarslingssystemet for næringsmidler og fôr (RASFF) eller resultatene av offentlige kontroller i henhold til forordning (EF) nr. 882/2004.
Disse tiltakene, som har som formål å endre ikke-vesentlige elementer i dette direktiv ved å utfylle det, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll fastsatt i artikkel 28 nr. 4.
I de tilfeller der det av tvingende grunner er nødvendig med hastesaksbehandling, kan Kommisjonen anvende framgangsmåten for behandling av hastesaker omhandlet i artikkel 28 nr. 5, med henblikk på å vedta disse tiltakene.
Omsetning av særlige typer fôrvarer
1. Etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll fastsatt i artikkel 28 nr. 3, kan Kommisjonen vedta retningslinjer for å klargjøre skillet mellom fôrmidler, tilsetningsstoffer i fôrvarer og andre produkter som veterinærpreparater.
2. Kommisjonen kan om nødvendig vedta tiltak for å klargjøre hvorvidt et bestemt produkt utgjør en fôrvare som definert i denne forordning.
Disse tiltakene, som har som formål å endre ikke-vesentlige elementer i dette direktiv ved å utfylle det, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll fastsatt i artikkel 28 nr. 4.
1. Uten av det berører vilkårene for bruk fastsatt i den relevante rettsakten som godkjenner det enkelte tilsetningsstoffet, skal fôrmidler og tilskuddsfôr ikke ha et innhold av tilsetningsstoffer som er 100 ganger høyere enn den relevante grenseverdien for fullfôr eller fem ganger høyere dersom det gjelder koksidiostatika og histomonostatika.
2. Innholdet på 100 ganger mer enn den relevante grenseverdien for fullfôr nevnt i nr. 1, kan bare overskrides dersom sammensetningen av de berørte produktene oppfyller det særlige ernæringsformålet med hensyn til relevant bruksområde i henhold til artikkel 10 i denne forordning. Vilkårene for bruk av denne fôrvaren skal presiseres ytterligere i listen over bruksområder. Virksomheter som står under kontroll av en produsent av slike fôrvarer, som bruker tilsetningsstoffer nevnt i kapittel 2 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 183/2005, skal være godkjente i samsvar med nr. 1 bokstav b) i artikkel 10 i nevnte forordning.
Fôrvarer med særlige ernæringsformål kan bare omsettes som dette dersom bruksområdet er oppført i listen over bruksområder som er fastsatt i samsvar med artikkel 10, og dersom de oppfyller de vesentlige ernæringsmessige egenskaper for de særlige ernæringsformålene som er oppført på denne listen.
1. Kommisjonen kan oppdatere listen over bruksområder fastsatt i direktiv 2008/38/EF ved å tilføye et bruksområde, trekke tilbake et bruksområde eller ved å tilføye, oppheve eller endre vilkårene knyttet til et bestemt bruksområde.
2. Framgangsmåten for å ajourføre listen over bruksområder kan innledes gjennom innlevering av en søknad til Kommisjonen fra en fysisk eller juridisk person med bosted i Fellesskapet, eller av en medlemsstat. En gyldig søknad skal omfatte en saksmappe som viser at den nøyaktige sammensetningen av fôrvaren oppfyller det særlige ernæringsformålet, og at den ikke har noen skadevirkninger på dyrs og menneskers helse, på miljøet eller på dyrs velferd.
3. Kommisjonen skal omgående gjøre søknaden, herunder saksmappen, tilgjengelig for medlemsstatene.
4. Dersom Kommisjonen, på grunnlag av tilgjengelige vitenskapelige og teknologiske opplysninger, har grunn til å tro at bruken av den aktuelle fôrvaren ikke oppfyller det særlige ernæringsformålet eller har skadevirkninger på dyrs og menneskers helse, på miljøet eller på dyrs velferd, skal Kommisjonen, innen tre måneder etter å ha mottatt en gyldig søknad, anmode om en uttalelse fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (heretter kalt «myndigheten»). Myndigheten skal avgi sin uttalelse innen seks måneder etter at anmodningen er mottatt. Denne fristen skal forlenges dersom myndigheten ønsker utfyllende opplysninger fra søkeren.
5. Innen seks måneder etter at en gyldig søknad er mottatt, eller dersom det er relevant, etter å ha mottatt myndighetens uttalelse, skal Kommisjonen vedta en forordning som ajourfører listen over bruksområder dersom vilkårene som er fastsatt i nr. 2, er oppfylt.
Disse tiltakene, som har som formål å endre ikke-vesentlige elementer i dette direktiv ved å utfylle det, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll fastsatt i artikkel 28 nr. 6.
6. Som unntak fra nr. 5, innen seks måneder etter at en gyldig søknad er mottatt, eller dersom det er relevant, etter å ha mottatt myndighetens uttalelse, skal Kommisjonen avslutte framgangsmåten og beslutte å ikke gå videre med ajourføringen, på noe stadium av ajourføringen, dersom den anser at en slik ajourføring ikke er berettiget. Kommisjonen skal gjøre dette etter framgangsmåten med forskriftskomité fastsatt i artikkel 28 nr. 3.
I slike tilfeller skal Kommisjonen når det er relevant informere søkeren og medlemsstatene direkte, og i sitt brev opplyse om årsakene til at den ikke anser at en ajourføring er berettiget.
7. Kommisjonen skal, etter framgangsmåten med forskriftskomité fastsatt i artikkel 28 nr. 3, vedta gjennomføringstiltak angående utarbeiding og framlegging av søknaden.
Merking, presentasjon og emballering
1. Merkingen og presentasjonen av fôrvarer skal ikke villede brukeren, særlig ikke:
2. Fôrmidler eller fôrblandinger som selges i løs vekt eller i uforseglede pakninger eller beholdere i samsvar med artikkel 23 nr. 2, skal ledsages av et dokument som inneholder alle obligatoriske merkingsopplysninger som kreves i henhold til denne forordning.
3. Når fôrvarer tilbys for salg ved hjelp av fjernkommunikasjonsmidler som definert i artikkel 2 i europaparlaments- og rådsdirektiv 97/7/EF av 20. mai 1997 om forbrukervern ved fjernsalgsavtaler,[^1] skal de obligatoriske merkingsopplysningene som kreves gjennom denne forordning, bortsett fra opplyninger nevnt i artikkel 15 bokstav b), d), e) og artikkel 16 nr. 2 bokstav c) eller artikkel 17 nr. 1 bokstav d), framgå av det materialet som brukes til fjernsalg, eller det skal framkomme gjennom andre egnede måter før en fjernsalgsavtale inngås. Opplysningene nevnt i artikkel 15 bokstav b), d), e) og artikkel 16 nr. 2 bokstav c) eller artikkel 17 nr. 1 bokstav d), skal gis senest på det tidspunktet fôret leveres.
4. Merkingsbestemmelser ut over dem som er oppført i dette kapittel, er fastsatt i vedlegg II.
5. I tillegg IV til denne forordning er det fastsatt tillatte toleranser for avvik mellom de verdiene som er angitt i merkingen av sammensetningen av et fôrmiddel eller en fôrblanding, og verdiene som er analysert i offentlige kontroller i samsvar med forordning (EF) nr. 882/2004.
1 EFT L 144 av 4.6.1997, s. 19.
1. Personen som ansvarlig for merkingen, skal sikre at merkingsopplysningene finnes med og at de er korrekte.
2. Personen som er ansvarlig for merkingen, skal være den driftsansvarlige for fôrforetak som først bringer fôrvaren i omsetning, eller når det er relevant, den driftsansvarlige for fôrforetak under hvis navn eller firma fôrvaren omsettes.
3. I det omfang deres virksomhet påvirker merkingen i den virksomheten de kontrollerer, skal driftsansvarlige for fôrforetak sikre at opplysningene som gis ved hjelp av hvilket som helst middel, oppfyller kravene i denne forordning.
4. Driftsansvarlige for fôrforetak som er ansvarlige for salgs- eller distribusjonsvirksomhet som ikke påvirker merkingen, skal opptre med aktsomhet for å bidra til å sikre overholdelse av merkingskravene, særlig ved å unngå å levere fôrvarer, på grunnlag av opplysninger som de besitter og som fagfolk, som de vet eller burde ha visst ikke oppfyller disse kravene.
5. Driftsansvarlige for fôrforetak skal innenfor de virksomhetene som de leder, sikre at de obligatoriske merkingsopplysningene videreformidles gjennom hele næringskjeden, slik at opplysningene kan bli gitt til sluttbrukerne av fôrvarer i samsvar med denne forordningen.
1. Det kan i merkingen og presentasjonen av fôrmidler og fôrblandinger gjøres særlig oppmerksom på at fôret inneholder eller ikke inneholder et bestemt stoff, på en bestemt ernæringsmessig egenskap eller prosess eller på en særlig funksjon knyttet til et av disse elementene, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:
2. Uten å berøre nr. 1 er påstander om optimering av ernæringen og støtte eller vern av de fysiologiske forhold tillatt, med mindre de inneholder en påstand av typen nevnt i nr. 3 bokstav a).
3. Merkingen eller presentasjonen av fôrmidler og fôrblandinger skal ikke hevde at:
4. Spesifikasjoner knyttet til kravene fastsatt i nr. 1 og 2, kan inngå i fellesskapsreglene nevnt i artikkel 25.
1. De obligatoriske merkingsopplysningene skal gjengis i sin helhet på et framtredende sted på emballasjen, beholderen, på en etikett som er festet på denne, eller på det ledsagende dokumentet fastsatt i artikkel 11 nr. 2, de skal være synlige, lett lesbare og ikke kunne slettes, på det offisielle språket eller minst ett av de offisielle språkene i medlemsstaten eller regionene der fôret bringes i omsetning.
2. De obligatoriske merkingsopplysningene skal være lett gjenkjennelige og skal ikke skjules av annen informasjon. De skal vises med en farge, en skrifttype og en størrelse som ikke skjuler eller framhever noen del av opplysningene, med mindre slik variasjon skal gjøre oppmerksom på sikkerhetssetninger.
3. Spesifikasjoner knyttet til kravene fastsatt i nr. 1 og 2, samt presentasjonen av den frivillige merkingen, kan inngå i fellesskapsreglene nevnt i artikkel 25.
Et fôrmiddel eller en fôrblanding skal ikke bringes i omsetning med mindre merkingen inneholder følgende opplysninger:
- for «fullfôr» kan betegnelsen «melkeerstatning som fullfôr» brukes, dersom det passer, - for «tilskuddsfôr» kan følgende betegnelser brukes dersom det passer: «mineralfôr» eller «melkeerstatning som tilskuddsfôr», - for andre kjæledyr enn katter og hunder, kan «fullfôr» eller «tilskuddsfôr» erstattes med «fôrblanding»,
1. I tillegg til kravene som er fastsatt i artikkel 15, skal merkingen av fôrmidler også omfatte:
2. I tillegg til kravene som er fastsatt i artikkel 1, skal merkingen av fôrmidler også omfatte følgende når fôrmidlene også inneholder tilsetningsstoffer:
1. I tillegg til kravene som er fastsatt i artikkel 15, skal merkingen av fôrblandinger også omfatte:
- navn eller firma og adressen til produsenten, eller - godkjenningsnummeret til produsenten som nevnt i artikkel 15 bokstav c) eller et identifikasjonsnummer i samsvar med artikkel 9, 23 eller 24 i forordning (EF) nr. 183/2005; dersom et slikt nummer ikke er tilgjengelig, et identifikasjonsnummer tildelt på anmodning fra produsentene eller den driftsansvarlige for det importerende fôrforetaket, som skal være i samsvar med formatet fastsatt i kapittel II i vedlegg V til forordning (EF) nr. 183/2005,
- «brukes før ...» etterfulgt av datoen som angir en bestemt dag for fôrvarer som er lett bedervelige på grunn av nedbrytingsprosessen, - «best før ...» etterfulgt av datoen som angir en bestemt måned for andre fôrvarer. - Dersom produksjonsdatoen er angitt på etiketten, kan datoen som angir holdbarhetsgrensen angis sammen med teksten « ... (antall dager eller måneder) etter produksjonsdato»,
2. Når det gjelder listen fastsatt i nr. 1 bokstav e), skal følgende krav gjelde:
3. I tilfelle eventuelle hastesaker i forbindelse med menneskers eller dyrs helse eller i forbindelse med miljøet, og med forbehold for direktiv 2004/48/EF, kan vedkommende myndighet gi kjøperen opplysninger som den har tilgang til i henhold til artikkel 5 nr. 2, forutsatt at den har avveid produsentenes og kjøpernes respektive legitime interesser, og kommet fram til at det er berettiget å utlevere slike opplysninger. Dersom det er relevant, skal vedkommende myndighet kreve at kjøperen undertegner en fortrolighetsklausul som forutsetning for å framlegge slike opplysninger.
4. Som fastsatt i nr. 2 bokstav c) skal Kommisjonen opprette en liste over fôrmiddelkategorier som kan angis i stedet for de enkelte fôrmidlene på merkingen av fôr til dyr som ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon, unntatt pelsdyr.
Disse tiltakene, som har som formål å endre ikke-vesentlige elementer i dette direktiv ved å utfylle det, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll fastsatt i artikkel 28 nr. 4.
I tillegg til de generelle obligatoriske merkingskravene fastsatt i artikkel 15, 16 og 17, etter hva som er relevant, skal merkingen av fôr med særlige ernæringsformål også omfatte:
På etiketten til fôr til kjæledyr skal det være angitt et avgiftsfritt telefonnummer eller annen passende kommunikasjonsmåte slik at kjøperen kan få ytterligere opplysninger ut over de obligatoriske opplysningene, om:
1. I tillegg til kravene fastsatt i artikkel 15, 16, 17 og 18, skal fôr som ikke oppfyller kravene i fellesskapslovgivningen fastsatt i vedlegg VIII, som forurensede fôrmidler, være forsynt med de merkingsopplysningene som er fastsatt i nevnte vedlegg.
2. Kommisjonen kan endre vedlegg VIII for å bringe det i samsvar med den rettslige utviklingen mot nye standarder.
Disse tiltakene, som har som formål å endre ikke-vesentlige elementer i dette direktiv ved å utfylle det, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll fastsatt i artikkel 28 nr. 4.
1. Opplysningene nevnt i artikkel 15 bokstav c), d), e) og g), og artikkel 16 nr. 1 bokstav b) skal ikke være påkrevd dersom kjøperen, før hver transaksjon, skriftlig har gitt avkall på disse opplysningene. En transaksjon kan bestå av flere forsendelser.
2. Når det gjelder emballert fôr kan opplysningene nevnt i artikkel 15 bokstav c), d) og e) og artikkel 16 nr. 2 bokstav c) eller artikkel 17 nr. 1 bokstav c), d) og e), angis på emballasjen, utenfor etiketten som nevnt i artikkel 14 nr. 1. I slike tilfeller skal det angis hvor disse opplysningene finnes.
3. Uten at det berører vedlegg I til forordning (EF) nr. 183/2005 skal opplysningene nevnt i artikkel 15 bokstav c), d), e) og g) og artikkel 16 nr. 1 bokstav b) i denne forordning, ikke være obligatoriske for fôrmidler som ikke inneholder tilsetningsstoffer, unntatt konserveringsmidler eller tilsetningsstoffer for ensilasje, og som er produsert og levert av en driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak i samsvar med artikkel 5 nr. 1 i forordning (EF) nr. 183/2005 til en bruker av fôrvarer som er involvert i primærproduksjon til bruk på egen driftsenhet.
4. De obligatoriske angivelsene nevnt i artikkel 17 nr. 1 bokstav f), skal ikke være påkrevd for blandinger av hele korn, frø og frukt.
5. Når det gjelder fôrblandinger sammensatt av høyst tre fôrmidler, skal opplysningene nevnt i artikkel 17 nr. 1 bokstav a) og b), ikke være påkrevd dersom det klart framgår av beskrivelsen hvilke fôrmidler som er brukt.
6. For mengder som ikke overstiger 20 kg fôrmidler eller fôrblandinger beregnet på sluttbrukeren, og som selges i løs vekt, kan opplysningene nevnt i artikkel 15, 16 og 17, gjøres kjent for kjøperen gjennom egnet oppslag på utsalgsstedet. I slike tilfeller skal opplysningene nevnt i artikkel 15 bokstav a) og artikkel 16 nr. 1 eller artikkel 17 nr. 1 bokstav a) og b), etter hva som er relevant, gis til kjøperen senest på eller sammen med fakturaen.
7. For mengder av fôr til kjæledyr som selges i pakninger med flere beholdere, kan de opplysningene som er nevnt i artikkel 15 bokstav b), c), f) og g) og artikkel 17 nr. 1 bokstav b), c), e) og f), gis bare på den ytre emballasjen i stedet for på hver beholder, forutsatt at hele den samlede vekten av pakningen ikke overstiger 10 kg.
8. Som unntak fra bestemmelsene i denne forordning kan medlemsstatene anvende nasjonale bestemmelser for fôr til dyr som holdes for vitenskapelige formål eller som forsøksdyr, forutsatt at dette formålet er klart angitt på etiketten. Medlemsstatene skal gi melding til Kommisjonen om disse bestemmelsene omgående.
1. I tillegg til de obligatoriske merkingskravene, kan merkingen av fôrmidler og fôrblandinger også omfatte frivillige merkingsopplysninger, forutsatt at de allmenne prinsippene fastsatt i denne forordning, overholdes.
2. Ytterligere vilkår for frivilling merking kan inngå i fellesskapsreglene nevnt i artikkel 25.
1. Fôrmidler og fôrblandinger skal utelukkende bringes i omsetning i forseglede pakninger eller beholdere. Pakninger eller beholdere skal forsegles på en slik måte at når pakningen eller beholderen åpnes, blir forseglingen ødelagt og kan ikke gjenbrukes.
2. Som unntak fra nr. 1 kan følgende fôrvarer selges i løs vekt eller i uforseglede pakninger eller beholdere:
Fellesskapsfortegnelse over fôrmidler og fellesskapsregler for god merkingspraksis
1. Fellesskapsfortegnelsen over fôrmidler (heretter kalt «fortegnelsen») skal opprettes som et verktøy for å forbedre merkingen av fôrmidler og fôrblandinger. Fortegnelsen skal tilrettelegge for utveksling av opplysninger om produktegenskaper og skal inneholde en ikke-uttømmende liste over fôrmidler. Den skal for hvert fôrmiddel som er oppført, minst inneholde følgende opplysninger:
2. Den første versjonen av fellesskapsfortegnelsen skal vedtas etter framgangsmåten med rådgivende komité som fastsatt i artikkel 28 nr. 2 innen 21. mars 2010, og oppføringene i fortegnelsen skal bestå av postene oppført i del B i vedlegget til direktiv 96/25/EF og kolonne 2–4 i vedlegget til direktiv 82/471/EØF. Ordlisten skal bestå av nr. IV i del A i vedlegget til direktiv 96/25/EF.
3. Framgangsmåten fastsatt i artikkel 26 får anvendelse på endringer av fortegnelsen.
4. Denne artikkel gjelder uten å berøre sikkerhetskravene fastsatt i artikkel 4.
5. Den driftsansvarlige for fôrforetakets bruk av fortegnelsen skal være frivillig. Betegnelsen på et fôrmiddel oppført i fortegnelsen, kan imidlertid brukes bare under forutsetning av at alle relevante bestemmelser i fortegnelsen er oppfylt.
6. Den personen som for første gang bringer et fôrmiddel som ikke er oppført i fortegnelsen, i omsetning, skal omgående underrette om bruken av det til representantene for de europeiske fôrvaresektorene nevnt i artikkel 26 nr. 1. Representantene for den europeiske fôrvaresektorene skal offentliggjøre et register over slike underretninger på Internett, og ajourføre registeret regelmessig.
1. Kommisjonen skal oppmuntre til utarbeiding av to fellesskapsregelverk for god merkingspraksis (heretter kalt «reglene»), ett for fôr til kjæledyr og ett for fôrblandinger til dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon, som kan omfatte et avsnitt om fôrblandinger til pelsdyr.
2. Reglene har som mål å forbedre kvaliteten på merkingen. De skal særlig omfatte bestemmelser om presentasjon av merkingsopplysninger fastsatt i artikkel 14, om frivillig merking fastsatt i artikkel 22 og om bruk av påstandene fastsatt i artikkel 13.
3. Framgangsmåten fastsatt i artikkel 26, får anvendelse på utarbeidingen av reglene og eventuelle endringer av dem.
4. Den driftsansvarlige for fôrforetakets bruk av reglene skal være frivillig. Bruken av noen av reglene kan imidlertid være angitt på merkingen bare under forutsetning av at alle relevante bestemmelser i slike regler er oppfylt.
1. Utkast til endringer av fellesskapsfortegnelsen og utkast til reglene samt eventuelle endringer av disse skal utarbeides og endres av alle relevante representanter for europeiske fôrvaresektorer:
2. Med forbehold om nr. 3 skal Kommisjonen vedta tiltak i henhold til denne artikkel etter framgangsmåten med rådgivende komité fastsatt i artikkel 28 nr. 2.
3. Endringer i fellesskapsfortegnelsen som fastsetter grenseverdien for kjemiske urenheter som nevnt nr. 1 i vedlegg I, eller nivået av botanisk renhet som nevnt i nr. 2 i vedlegg I eller vanninnholdet som nevnt i nr. 6 i vedlegg I, eller opplysninger som erstatter den obligatoriske angivelsen nevnt i artikkel 16 nr. 1 bokstav b), skal vedtas. Slike tiltak, som har som formål å endre ikke-vesentlige elementer av denne forordning, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll fastsatt i artikkel 28 nr. 4.
4. Tiltak i henhold til denne artikkel skal vedtas bare forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:
5. Fortegnelsen skal kunngjøres i L-serien i Den europeiske unions tidende. Titlene og henvisningene til reglene skal kunngjøres i C-serien i Den europeiske unions tidende.
Alminnelige bestemmelser og sluttbestemmelser
1. Kommisjonen kan endre vedleggene for å tilpasse dem til den vitenskapelige og teknologiske utviklingen.
Disse tiltakene, som har som formål å endre ikke-vesentlige elementer i denne forordning ved blant annet å utfylle det, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll fastsatt i artikkel 28 nr. 4.
2. Andre gjennomføringstiltak som er nødvendige for anvendelsen av denne forordning, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll fastsatt i artikkel 28 nr. 3, med mindre annet uttrykkelig er angitt.
1. Kommisjonen skal bistås av Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen som er nedsatt ved artikkel 58 i forordning (EF) nr. 178/2002 (heretter kalt «komiteen»).
2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 3 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.
3. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.
Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF, skal være tre måneder.
4. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5a nr. 1–4 og artikkel 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.
5. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5a nr. 1, 2, 4 og 6 og artikkel 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.
6. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5a nr. 1–4 og nr. 5 bokstav b) og artikkel 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.
Fristene fastsatt i artikkel 5a nr. 3 bokstav c) og nr. 4 bokstav b) og e) i beslutning 1999/468/EF, skal være henholdsvis to måneder, én måned og to måneder.
I artikkel 16 i forordning (EF) nr. 1831/2003 gjøres følgende endringer:
1. I nr. 1 gjøres følgende endringer:
1. når det er relevant, det godkjenningsnummeret til virksomheten som framstiller eller omsetter tilsetningsstoff til fôrvarer eller premiks i samsvar med artikkel 10 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 183/2005 av 12. januar 2005 om fastsettelse av krav til fôrvarehygiene[^1] eller, etter dersom det er relevant, til artikkel 5 i direktiv 95/69/EF,»
«Når det gjelder fôrblandinger, skal bokstav b), d), e) og g) ikke gjelde for de tilsetningsstoffene som inngår i fôret,»
2. Nr. 3 skal lyde:
3. Nr. 4 skal lyde:
1 EUT L 35 av 8.2.2005, s. 1.
2 EFT L 229 av 1.9.2009, s. 1.
Artikkel 16 i direktiv 70/524/EØF og direktiv 79/373/EØF, 80/511/EØF, 82/471/EØF, 83/228/EØF, 93/74/EØF, 93/113/EF og 96/25/EF samt vedtak 2004/217/EF oppheves med virkning fra 1. september 2010.
Henvisninger til de opphevede direktivene og det opphevede vedtaket skal forstås som henvisninger til denne forordning og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg IX.
Medlemsstatene skal fastsette sanksjoner til bruk ved overtredelse av bestemmelsene i denne forordning, og treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at de får anvendelse. De fastsatte sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.
Medlemsstatene skal gi melding til Kommisjonen om disse bestemmelsene innen 1. september 2010, og om eventuelle senere endringer så snart som mulig.
1. Som unntak fra artikkel 33 annet ledd, kan fôrvarer som er omsatt eller merket i samsvar med direktiv 79/373/EØF, 82/471/EØF, 93/74/EØF og 96/25/EF innen 1. september 2010, likevel omsettes helt til lagrene er tømt.
2. Som unntak fra artikkel 8 nr. 2 kan fôrvaretyper nevnt i denne artikkelen, som allerede er lovlig markedsført innen 1. september 2010, omsettes helt til det er truffet beslutning om søknad om ajourføring av listen over bruksområder nevnt i artikkel 10, forutsatt at en slik søknad er blitt innlevert før 1. september 2010.
3. Som unntak fra nr. 1 i vedlegg I til denne forordning, kan fôrmidler omsettes og brukes helt til den særlige grenseverdien for kjemiske urenheter fra produksjonsprosessen og fra tekniske hjelpestoffer er fastsatt, forutsatt at de minst oppfyller vilkårene fastsatt i nr. 1 i del A avdeling II i vedlegget til direktiv 96/25/EF. Dette unntaket skal imidlertid opphøre å gjelde 1. september 2012.
4. Det kan treffes tiltak for å lette overgangen til anvendelsen av denne forordning. Det kan særlig angis på hvilke vilkår fôrvarer kan merkes i samsvar med denne forordning før den datoen den tas i anvendelse. Disse tiltakene, som har som formål å endre ikke-vesentlige elementer i denne forordning ved blant annet å utfylle den, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll fastsatt i artikkel 28 nr. 4.
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse fra 1. september 2010.
Artikkel 31 og 32 får imidlertid anvendelse fra ikrafttredelsesdatoen for denne forordning.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 13. juli 2009.
| For Europaparlamentet | For Rådet |
|---|---|
| H.-G. PÖTTERING | E. ERLANDSSON |
| President | Formann |
Tekniske bestemmelsene om urenheter, melkeerstatningsfôr, fôrmidler til binding eller denaturering, askeinnhold og vanninnhold som nevnt i artikkel 4
- fôrmidler, - fôrblandinger som inneholder godkjente mineralske bindemidler, - mineralfôr, - fôrblandinger som inneholder over 50 % biprodukter av ris eller sukkerbete, - fôrblandinger beregnet på oppdrettsfisk med et fiskemelinnhold på over 15 %,
forutsatt at innholdet er angitt på etiketten.
- 5 % for mineralfôr som ikke inneholder noen organiske stoffer, - 7 % for melkeerstatningsfôr og andre fôrblandinger som inneholder over 0 % melkeprodukter, - 10 % for mineralfôr som inneholder organiske stoffer, - 14 % for andre fôrmidler.
Alminnelige bestemmelser om merking som nevnt i artikkel 11 nr. 4
1. på tsjekkisk kan betegnelsen «krmiva» erstattes med «produkty ke krmení» når det er relevant, på tysk kan betegnelsen «Einzelfuttermittel» erstattes med «Futtermittel-Ausgangserzeugnis», på gresk kan «πρώτη ύλη ζωoτρoφών» erstattes med «απλή ζωoτρoφή», på italiensk kan «materia prima per mangimi» erstattes med «mangime semplice»,
► M3
1. For fôr til kjæledyr skal følgende uttrykk være tillatt: på bulgarsk «xрана», på spansk «alimento», på tsjekkisk kan «kompletní krmná směs» erstattes med «kompletní krmivo», og «doplňková krmná směs» kan erstattes med «doplňkové krmivo», på engelsk «pet food», på italiensk «alimento», på ungarsk «állateledel», på nederlandsk «samengesteld voeder», på polsk «karma», på slovensk «hrana za hišne živali», på finsk «lemmikkieläinten ruoka», på estisk «lemmikloomatoi», på kroatisk «hrana za kućne ljubimce».
◄ M3
- i gram eller kg eller volumenheter for tilskuddsfôr og fôrmidler per dyr per dag, eller - i prosentdel av dagsrasjonen, eller - per kg fullfôr eller som en prosentdel av fullfôr,
for å sikre at den gjeldende grenseverdien for tilsetningsstoffer i fôrvarer i dagsrasjonen overholdes.
Liste over fôrmidler hvis omsetning eller bruk som fôrvarer er begrenset eller forbudt som nevnt i artikkel 6
Kapittel 1: Forbudte fôrmidler
► M1
◄ M1
► M1
◄ M1
Kapittel 2: Fôrmidler som er underlagt begrensninger
1 EFT L 123 av 24.4.1998, s. 1.
► M1
* EFT L 135 av 30.5.1991, s. 40.
** Termene «avløpsvann» og «spillvann» omfatter ikke prosessvann, dvs. vann fra uavhengige ledninger i næringsmiddel- eller fôrvareindustrien. Når slike ledninger forsynes med vann, kan ikke vannet brukes i fôr med mindre det holder tilstrekkelig hygienisk kvalitet og er rent, som fastsatt i artikkel 4 i rådsdirektiv 98/83/EF av 3. november 1998 om drikkevannets kvalitet (EFT L 330 av 5.12.1998, s. 32). Når det gjelder fiskerinæringen, kan ledningene også forsynes med rent sjøvann som definert i artikkel 2 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 av 29. april 2004 om næringsmiddelhygiene (EUT L 139 av 30.4.2004, s. 1). Prosessvann kan brukes i fôr bare dersom det inneholder fôr- eller næringsmiddelmateriale og er teknisk fritt for rengjøringsmidler, desinfeksjonsmidler eller andre stoffer som ikke er tillatt etter fôrvareregelverket.
*** Termen «fast avfall fra byområder» omfatter ikke kjøkken- og matavfall som definert i forordning (EF) nr. 1774/2002.»
◄ M1
► M2
Tillatte toleranser for merking av sammensetningen av fôrmidler eller fôrblandinger som nevnt i artikkel 11 nr. 5
► M3
| Bestanddel | Angitt innhold av bestanddelen | Toleranse[^1] | | | --- | --- | --- | --- | | | [%] | Under angitt verdi | Over angitt verdi | | råfett | <8 | 1 | 2 | | | 8–24 | 12,5 % | 25 % | | | >24 | 3 | 6 | | råfett, fôr til dyr som ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon | <16 | 2 | 4 | | | 16–24 | 12,5 % | 25 % | | | >24 | 3 | 6 | | råprotein | <8 | 1 | 1 | | | 8–24 | 12,5 % | 12,5 % | | | >24 | 3 | 3 | | råprotein, fôr til dyr som ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon | <16 | 2 | 2 | | | 16–24 | 12,5 % | 12,5 % | | | >24 | 3 | 3 | | råaske | <8 | 2 | 1 | | | 8–32 | 25 % | 12,5 % | | | >32 | 8 | 4 | | råtrevler | <10 | 1,75 | 1,75 | | | 10–20 | 17,5 % | 17,5 % | | | >20 | 3,5 | 3,5 | | sukker | <10 | 1,75 | 3,5 | | | 10–20 | 17,5 % | 35 % | | | >20 | 3,5 | 7 | | stivelse | <10 | 3,5 | 3,5 | | | 10–20 | 35 % | 35 % | | | >20 | 7 | 7 | | kalsium | <1 | 0,3 | 0,6 | | | 1–5 | 30 % | 60 % | | | >5 | 1,5 | 3 | | magnesium | <1 | 0,3 | 0,6 | | | 1–5 | 30 % | 60 % | | | >5 | 1,5 | 3 | | natrium | <1 | 0,3 | 0,6 | | | 1–5 | 30 % | 60 % | | | >5 | 1,5 | 3 | | totalfosfor | <1 | 0,3 | 0,3 | | | 1–5 | 30 % | 30 % | | | >5 | 1,5 | 1,5 | | aske som er uløselig i saltsyre | <1 | ingen fastsatte grenser | 0,3 | | | ►M4<br>1–5<br>◄M4 | | 30% | | | >5 | | 1,5 | | kalium | <1 | 0,2 | 0,4 | | | 1–5 | 20 % | 40 % | | | >5 | 1 | 2 | | vanninnhold | <2 | ingen fastsatte grenser | 0,4 | | | 2 – < 5 | | 20 % | | | 5-12,5 | | 1 | | | >12,5 | | 8 % | | energiinnhold[^2] | | 5 % | 10 % | | proteinverdi[^2] | | 10 % | 20 % |
1 Toleransene er angitt enten som en absolutt prosentverdi (denne verdien må trekkes fra/legges til det angitte innholdet) eller som en relativ verdi merket med «%» etter verdien (denne prosentverdien må anvendes på det angitte innholdet for å beregne akseptabelt avvik).
2 Toleransene får anvendelse dersom det ikke er fastsatt noen toleranse i samsvar med en EU-metode eller en offisiell nasjonal metode i den medlemsstaten der fôrvaren bringes i omsetning, eller i samsvar med en metode som er vedtatt av Den europeiske standardiseringsorganisasjon ( https://standards.cen.eu/dyn/www/f?p=204:32:0::::FSP_ORG_ID,FSP_lange_ID:6308,25&cs=1C252307F473504B6354F4EE56B99E235).
◄ M3
Når det gjelder tilsetningsstoffer i fôrvarer som er oppført som analytiske bestanddeler, gjelder toleransene for den samlede mengden som på merkingen er angitt som garantert mengde ved fôrvarens holdbarhetsgrense.
Dersom det konstateres at innholdet av et tilsetningsstoff i et fôrmiddel eller en fôrblanding er lavere enn det angitte innholdet, gjelder følgende toleranser:[^1]
1. 10 % av det angitte innholdet dersom det angitte innholdet er 1 000 enheter eller mer, 2. 100 enheter dersom det angitte innholdet er mindre enn 1 000 enheter, men minst 500 enheter, 3. 20 % av det angitte innholdet dersom det angitte innholdet er mindre enn 500 enheter, men minst 1 enhet, 4. 0,2 enheter dersom det angitte innholdet er mindre enn 1 enhet, men minst 0,5 enheter, 5. 40 % av det angitte innholdet dersom det angitte innholdet er mindre enn 0,5 enheter.
1 Med 1 enhet i dette nummer menes 1 mg, 1 000 IE, 1 × 109 KDE eller 100 enzymaktivitetsenheter av det aktuelle tilsetningsstoffet per kg fôr, alt etter hva som er relevant.
◄ M2
Den obligatoriske angivelsen for fôrmidler som nevnt i artikkel 16 nr. 1 bokstav b)
| Fôrmidler som består av | Obligatorisk angivelse av | |
|---|---|---|
| 1. | Fôr, herunder grovfôr | Råprotein, dersom > 10 % Kostfiber |
| 2. | Korn | |
| 3. | Produkter og biprodukter av korn | Stivelse, dersom > 20 % |
| Råprotein, dersom > 10 % | ||
| ►M4Råfett◄M4, dersom > 5 % Kostfiber | ||
| 4. | Oljeholdige frø og frukter | |
| 5. | Produkter og biprodukter av oljeholdige frø og frukter | Råprotein, dersom > 10 % |
| ►M4Råfett◄M4, dersom > 5 % | ||
| Kostfiber | ||
| 6. | Frø av belgvekster | |
| 7. | Produkter og biprodukter av frø av belgvekster | Råprotein, dersom > 10 % |
| Kostfiber | ||
| 8. | Rotknoller og rotvekster | |
| 9. | Produkter og biprodukter av rotknoller og rotvekster | Stivelse |
| Kostfiber | ||
| Aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet | ||
| 10. | Produkter og biprodukter fra bearbeiding av sukkerbeter | Kostfiber, dersom > 15 % |
| Totalsukker uttrykt som sukrose | ||
| Aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet | ||
| 11. | Produkter og biprodukter fra bearbeiding av sukkerrør | Kostfiber, dersom > 15 % |
| Totalsukker uttrykt som sukrose | ||
| 12. | Andre frø og frukter samt produkter og biprodukter av disse, unntatt de som er nevnt i 2–7 | Råprotein Kostfiber ►M4Råfett◄M4, dersom > 10 % |
| 13. | Andre planter samt produkter og biprodukter av disse, unntatt de som er nevnt i 8–11 | Råprotein, dersom > 10 % |
| Kostfiber | ||
| 14. | Melkeprodukter og biprodukter av disse | Råprotein |
| Vanninnhold, dersom > 5 % | ||
| Laktose, dersom > 10 % | ||
| 15. | Produkter og biprodukter av landdyr | Råprotein, dersom > 10 % |
| ►M4Råfett◄M4, dersom > 5 % | ||
| Vanninnhold, dersom > 8 % | ||
| 16. | Fisk og andre sjødyr samt produkter og biprodukter av disse | Råprotein, dersom > 10 % |
| ►M4Råfett◄M4, dersom > 5 % | ||
| Vanninnhold, dersom > 8 % | ||
| 17. | Mineraler | Kalsium |
| Natrium | ||
| Fosfor | ||
| Andre relevante mineraler | ||
| 18. | Diverse produkter | Råprotein, dersom > 10 % |
| Kostfiber | ||
| ►M4Råfett◄M4, dersom > 10 % | ||
| Stivelse, dersom > 30 % | ||
| Totalsukker uttrykt som sukrose, dersom > 10 % | ||
| Aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet |
Merkingsopplysninger for fôrmidler og fôrblandinger til dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon
1. Tilsetningsstoffer der det er fastsatt en grenseverdi for minst ett dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon. 2. Tilsetningsstoffer som tilhører kategoriene «avlstekniske tilsetningsstoffer» og «koksidiostatika og histomonostatika». 3. Tilsetningsstoffer der anbefalt høyeste innhold fastsatt i den rettsakten som godkjenner fôrtilsetningsstoffet, er overskredet.
Merkingsopplysningene skal angis i samsvar med den rettsakten som godkjenner det aktuelle fôrtilsetningsstoffet.
Den tilsatte mengden nevnt i første ledd skal uttrykkes som mengden fôrtilsetningsstoff med mindre det i den rettsakten som godkjenner det enkelte fôrtilsetningsstoffet angis et stoff i kolonnen «høyeste/laveste innhold». I sistnevnte tilfelle skal tilsatt mengde uttrykkes som mengden av det stoffet.
| Funksjonsgruppe: | Navn og beskrivelse | Forkortet navn | | --- | --- | --- | | 1h | Stoffer til kontroll med forurensning med radionuklider: stoffer som hemmer opptaket av radionuklider eller fremmer utskillelsen | Radionuklidkontrollstoff | | 1m | Stoffer som reduserer forurensningen av fôr med mykotoksiner: stoffer som kan hindre eller redusere opptak av mykotoksiner, fremme utskillelsen av mykotoksiner eller endre deres virkemåte | Mykotoksinreduserende stoffer | | 1n | Hygieneforbedrende midler: stoffer eller, dersom det er relevant, mikroorganismer som positivt påvirker fôrets hygieniske kvalitet ved å redusere en spesifikk mikrobiologisk forurensning | Hygieneforbedrende midler | | 2b | Aromastoffer: stoffer som, når de tilsettes fôrvarer, forsterker deres lukt eller smak | Aromaer | | 3a | Vitaminer, provitaminer og kjemisk veldefinerte stoffer med tilsvarende virkning | Vitaminer | | 3b | Forbindelser av mikronæringsstoffer | Mikronæringsstoffer | | 3c | Aminosyrer, deres salter og analoger | Aminosyrer | | 3d | Urea og dets derivater | Urea | | 4c | Stoffer med positiv innvirkning på miljøet | Miljøforbedrende stoffer |
►M4
◄M4
| Fôrblandinger | Målarter | Analytiske bestanddeler og innhold | | --- | --- | --- | | Fullfôr | Alle arter<br>Alle arter<br>Alle arter<br>Alle arter<br>Alle arter<br>Alle arter<br>Alle arter<br>Svin og fjørfe<br>Svin og fjørfe | – Råprotein<br>– Råtrevler<br>– Råfett<br>– Råaske<br>– Kalsium<br>– Natrium<br>– Fosfor<br>– Lysin<br>– Metionin | | Tilskuddsfôr – Mineral | Alle arter<br>Alle arter<br>Alle arter<br>Svin og fjørfe<br>Svin og fjørfe<br>Drøvtyggere | – Kalsium<br>– Natrium<br>– Fosfor<br>– Lysin<br>– Metionin<br>– Magnesium | | Annet tilskuddsfôr | Alle arter<br>Alle arter<br>Alle arter<br>Alle arter<br>Alle arter<br>Alle arter<br>Alle arter<br>Svin og fjørfe<br>Svin og fjørfe<br>Drøvtyggere | – Råprotein<br>– Råtrevler<br>– Råfett<br>– Råaske<br>– Calcium ≥ 5 %<br>– Natrium<br>– Fosfor ≥ 2 %<br>– Lysin<br>– Metionin<br>– Magnesium ≥ 0,5 % |
◄ M3
Merkingsopplysninger for fôrmidler og fôrblandinger til dyr som ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon
1. Tilsetningsstoffer der det er fastsatt en grenseverdi for minst ett dyr som ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon. 2. Tilsetningsstoffer som tilhører kategoriene «avlstekniske tilsetningsstoffer» og «koksidiostatika og histomonostatika». 3. Tilsetningsstoffer der anbefalt høyeste innhold fastsatt i den rettsakten som godkjenner fôrtilsetningsstoffet, er overskredet.
Merkingsopplysningene skal angis i samsvar med den rettsakten som godkjenner det aktuelle fôrtilsetningsstoffet.
Den tilsatte mengden nevnt i første ledd skal uttrykkes som mengden fôrtilsetningsstoff med mindre det i den rettsakten som godkjenner det enkelte fôrtilsetningsstoffet angis et stoff i kolonnen «høyeste/laveste innhold». I sistnevnte tilfelle skal tilsatt mengde uttrykkes som mengden av det stoffet.
| Funksjonsgruppe: | Navn og beskrivelse | Forkortet navn | | --- | --- | --- | | 1h | Stoffer til kontroll med forurensning med radionuklider: stoffer som hemmer opptaket av radionuklider eller fremmer utskillelsen | Radionuklidkontrollstoff | | 1m | Stoffer som reduserer forurensningen av fôr med mykotoksiner: stoffer som kan hindre eller redusere opptak av mykotoksiner, fremme utskillelsen av mykotoksiner eller endre deres virkemåte | Mykotoksinreduserende stoffer | | 1n | Hygieneforbedrende midler: stoffer eller, dersom det er relevant, mikroorganismer som positivt påvirker fôrets hygieniske kvalitet ved å redusere en spesifikk mikrobiologisk forurensning | Hygieneforbedrende midler | | 2b | Aromastoffer: stoffer som, når de tilsettes fôrvarer, forsterker deres lukt eller smak | Aromaer | | 3a | Vitaminer, provitaminer og kjemisk veldefinerte stoffer med tilsvarende virkning | Vitaminer | | 3b | Forbindelser av mikronæringsstoffer | Mikronæringsstoffer | | 3c | Aminosyrer, deres salter og analoger | Aminosyrer | | 3d | Urea og dets derivater | Urea | | 4c | Stoffer med positiv innvirkning på miljøet | Miljøforbedrende stoffer |
►M4
◄M4
| Fôrblandinger | Målarter | Analytiske bestanddeler | | --- | --- | --- | | Fullfôr | Katter, hunder og pelsdyr<br>Katter, hunder og pelsdyr<br>Katter, hunder og pelsdyr<br>Katter, hunder og pelsdyr | – Råprotein<br>– Råtrevler<br>– Råfett<br>– Råaske | | Tilskuddsfôr – Mineral | Alle arter<br>Alle arter<br>Alle arter | – Kalsium<br>– Natrium<br>– Fosfor | | Annet tilskuddsfôr | Katter, hunder og pelsdyr<br>Katter, hunder og pelsdyr<br>Katter, hunder og pelsdyr<br>Katter, hunder og pelsdyr | – Råprotein<br>– Råtrevler<br>– Råfett<br>– Råaske |
1 På tysk kan «analytische Bestandteile» erstattes med «Inhaltsstoffe». På svensk kan «Analytiska beståndsdelar» erstattes med «Analyserat innehåll».
2 På tysk kan «analytische Bestandteile» erstattes med «Inhaltsstoffe». På svensk kan «Analytiska beståndsdelar» erstattes med «Analyserat innehåll».
◄ M3
Særlige bestemmelser for merking av fôrvarer som ikke oppfyller krav til sikkerhet og omsetning i henhold til fellesskapsretten som nevnt i artikkel 20 nr. 1
► M3
◄ M3
► M3
◄ M3
Sammenligningstabell
| *Direktiv 79/373/EØF* | *Direktiv 96/25/EØF* | *Andre rettsakter: direktiv 80/511/EØF (1), 82/471/EØF (2), 93/74/EØF (3), 93/113 EF (4) eller vedtak 2004/217/EF (5)* | Denne forordning |
|---|---|---|---|
| – | – | – | Artikkel 1 |
| Artikkel 1 | Artikkel 1 | (2), (4): Artikkel 1<br>(3): Artikkel 4 | Artikkel 2 |
| Artikkel 2 | Artikkel 2 | (2), (3): Artikkel 2 | Artikkel 3 |
| – | – | – | Artikkel 4 nr. 1 |
| Artikkel 3 | Artikkel 3 | (3): Artikkel 1 nr. 2 | Artikkel 4 nr. 2 |
| Artikkel 4 | Artikkel 4 nr. 3 | ||
| – | – | – | Artikkel 5 nr. 1 |
| Artikkel 12 | (3): Artikkel 10 nr. 2 | Artikkel 5 nr. 2 | |
| Artikkel 10a nr. 3 | Artikkel 11 bokstav b) | (2): Artikkel 8 | Artikkel 6 |
| – | – | – | Artikkel 7 |
| – | – | – | Artikkel 8 |
| (3): Artikkel 3 | Artikkel 9 | ||
| (3): Artikkel 6 | Artikkel 10 | ||
| Artikkel 5e | Artikkel 11 nr. 1 | ||
| Artikkel 5 nr. 2 | Artikkel 5 nr. 1 | (2): Artikkel 5 nr. 2 | Artikkel 11 nr. 2 |
| – | – | – | Artikkel 11 nr. 3 |
| Artikkel 5 nr. 6 | Artikkel 4 og artikkel 6 nr. 4 | Artikkel 11 nr. 4 | |
| Artikkel 6 | Artikkel 4 | Artikkel 11 nr. 5 | |
| Artikkel 5 nr. 1 | Artikkel 5 nr. 1 | Artikkel 12 | |
| Artikkel 5e | Artikkel 5 nr. 2 | (3): Artikkel 5 nr. 6 | Artikkel 13 |
| Artikkel 5 nr. 1 og artikkel 11 | Artikkel 5 nr. 1 og artikkel 9 | Artikkel 14 | |
| Artikkel 5 nr. 1 og artikkel 5 nr. 5 bokstav c) | Artikkel 5 nr. 1 | (4): Artikkel 7 nr. 1 avsnitt E og direktiv 70/524/EØF: Artikkel 16 | Artikkel 15 |
| Artikkel 5 nr. 1 bokstav c) og d) og artikkel 7 | Artikkel 16 | ||
| Artikkel 5 nr. 1, artikkel 5c og artikkel 5d | Artikkel 17 nr. 1 | ||
| – | – | – | Artikkel 17 nr. 2 |
| Artikkel 5c nr. 3 | Artikkel 17 nr. 3 | ||
| (3): Artikkel 5 nr. 1, 4, 7 og artikkel 6 bokstav a) | Artikkel 18 | ||
| – | – | – | Artikkel 19 |
| Artikkel 8 | Artikkel 20 | ||
| Artikkel 6 nr. 1 bokstav a) | Artikkel 21 nr. 1 | ||
| Artikkel 5 nr. 5 bokstav d) | Artikkel 21 nr. 2 | ||
| Artikkel 6 nr. 3 bokstav a) | Artikkel 21 nr. 3 | ||
| Artikkel 5 nr. 5 bokstav b) | Artikkel 21 nr. 4 | ||
| Artikkel 5 nr. 5 bokstav a) | Artikkel 21 nr. 5 | ||
| Artikkel 5 nr. 2 | Artikkel 5 nr. 3 og artikkel 6 nr. 1 bokstav b) | Artikkel 21 nr. 6 | |
| – | – | – | Artikkel 21 nr. 7 |
| Artikkel 14 bokstav c) | Artikkel 21 nr. 8 | ||
| Artikkel 5 nr. 3, artikkel 5c nr. 4 og artikkel 5e | Artikkel 5 nr. 2 | Artikkel 22 | |
| Artikkel 4 nr. 1 | (1): Artikkel 1 | Artikkel 23 | |
| – | – | – | Artikkel 24 |
| – | – | – | Artikkel 25 |
| – | – | – | Artikkel 26 |
| Artikkel 10 | Artikkel 11 | Artikkel 27 | |
| Artikkel 13 | Artikkel 13 | (2): Artikkel 13 og 14<br>(3): Artikkel 9 | Artikkel 28 |
| – | – | – | Artikkel 29 |
| – | – | – | Artikkel 30 |
| – | – | – | Artikkel 31 |
| – | – | – | Artikkel 32 |
| – | – | – | Artikkel 33 |
| Vedlegg del A nr. 2, 3 og 4 | Vedlegg del A avsnitt II og IV | Vedlegg I | |
| Vedlegg del A nr. 1 og artikkel 5 nr. 6 | Artikkel 6 nr. 4 | Vedlegg II | |
| (5): Vedlegg | Vedlegg III | ||
| Vedlegg del A nr. 5 og 6 | Vedlegg del A avsnitt VII | Vedlegg IV | |
| Vedlegg del C | Vedlegg V | ||
| Vedlegg del B | Vedlegg VI | ||
| Vedlegg del B | Vedlegg VII |
av 26. mai 2010 om overgangstiltak i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 767/2009 med hensyn til bestemmelsene om merking av fôrvarer
EUROPAKOMMISJONEN HAR –
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 767/2009 av 13. juli 2009 om markedsføring og bruk av fôrvarer,[^1] særlig artikkel 32 nr. 4, og
ut fra følgende betraktninger:
1 EUT L 229 av 1.9.2009, s. 1.
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Som unntak fra artikkel 33 annet ledd i forordning (EF) nr. 767/2009 og uten at det berører rådsdirektiv 79/373/EØF,[^1] 82/471/EØF,[^2] 93/74/EØF[^3] og 96/25/EF,[^4] kan fôrvarer som er merket i samsvar med forordning (EF) nr. 767/2009, markedsføres fra og med den dato denne forordning trer i kraft.
1 EFT L 86 av 6.4.1979, s. 30.
2 EFT L 213 av 21.7.1982, s. 8.
3 EFT L 237 av 22.9.1993, s. 23.
4 EFT L 125 av 23.5.1996, s. 35.
Som unntak fra artikkel 33 annet ledd i forordning (EF) nr. 767/2009 kan fôrvarer som er beregnet på kjæledyr og som er merket i samsvar med direktiv 79/373/EØF og artikkel 16 i rådsdirektiv 70/524/EØF,[^1] markedsføres til og med 31. august 2011. Deretter kan de forbli på markedet til lagrene er tømt.
1 EFT L 270 av 14.12.1970, s. 1.
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 26. mai 2010.
| For Kommisjonen | |
|---|---|
| José Manuel BARROSO | |
| President |
Tilføyd ved forskrift 29 okt 2013 nr. 1275, endret ved forskrift 2 feb 2018 nr. 157.
Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EU) nr. 68/2013 endret ved forordning (EU) 2017/1017 med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I kapittel II.
► B Forordning (EU) nr. 68/2013 Som endret ved
av 16. januar 2013 om fortegnelsen over fôrmidler
EUROPAKOMMISJONEN HAR –
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 767/2009 av 13. juli 2009 om markedsføring og bruk av fôrvarer, endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003 og oppheving av rådsdirektiv 79/373/EØF, kommisjonsdirektiv 80/511/EØF, rådsdirektiv 82/471/EØF, 83/228/EØF, 93/74/EØF, 93/113/EF og 96/25/EF samt kommisjonsvedtak 2004/217/EF,[^1] særlig artikkel 26 nr. 2 og 3, og
ut fra følgende betraktninger:
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Fortegnelsen over fôrmidler nevnt i artikkel 24 i forordning (EF) nr. 767/2009 opprettes som fastsatt i vedlegget til denne forordning.
Forordning (EU) nr. 575/2011 oppheves.
Henvisninger til den opphevede forordningen skal forstås som henvisninger til denne forordning.
Fôrmidler som er merket i samsvar med forordning (EU) nr. 575/2011 før 19. august 2013, kan fortsatt bringes i omsetning og brukes til lagrene er tomme.
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 16. januar 2013.
| For Kommisjonen | |
|---|---|
| José Manuel BARROSO | |
| President |
1 EUT L 229 av 1.9.2009, s. 1.
2 EUT L 159 av 17.6.2011, s. 25.
3 EUT L 77 av 24.3.2010, 2. 17.
► M1
Katalog over fôrmidler
De særlige grenseverdiene for kjemiske urenheter og tekniske hjelpestoffer fastsettes enten i beskrivelsen av behandlingsmetodene i del B, i beskrivelsen av fôrmiddelet i del C eller til slutt i en kategori i del C. Med mindre en særlig grenseverdi er fastsatt i del C, skal grenseverdien som er fastsatt for en gitt behandlingsmetode i del B, anvendes for alle fôrmidler oppført i del C, i den grad beskrivelsen av fôrmiddelet henviser til denne behandlingsmetoden og den aktuelle behandlingsmetoden tilsvarer beskrivelsen i del B.
1. ikke er oppformering av mikroorganismene, og 2. ikke er knyttet til mikroorganismens eller mikroorganismenes funksjon i samsvar med vedlegg I til forordning (EF) nr. 1831/2003.
Forekomsten av mikroorganismer og enhver funksjon som følger av dem, skal ikke angis på fôrmidlene eller på fôrblandinger som inneholder dem.
1. De obligatoriske opplysningene om analytiske bestanddeler i listen over fôrmidler i del C erstatter de obligatoriske opplysningene fastsatt i det relevante avsnittet i vedlegg V til forordning (EF) nr. 767/2009. 2. Dersom det i kolonnen for obligatoriske opplysninger i listen over fôrmidler i del C ikke er angitt analytiske bestanddeler som det er påkrevd å angi i samsvar med det relevante avsnittet i vedlegg V til forordning (EF) nr. 767/2009, er det ikke nødvendig å angi noen av disse bestanddelene på etiketten. Dersom det for aske som er uløselig i saltsyre, ikke er fastsatt noen grenseverdi i listen over fôrmidler i del C, skal innholdet angis dersom det overstiger 2,2 %. 3. Dersom det er fastsatt en eller flere særskilte verdier for vanninnhold i kolonnen «Obligatoriske opplysninger» i listen over fôrmidler i del C, skal disse verdiene anvendes i stedet for verdiene i nr. 6 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 767/2009. Dersom vanninnholdet er under 14 %, er det imidlertid ikke obligatorisk å angi det. Dersom det ikke er fastsatt noen særskilt verdi for vanninnhold i nevnte kolonne, får nr. 6 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 767/2009 anvendelse.
1 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1829/2003 av 22. september 2003 om genmodifiserte næringsmidler og fôr (EUT L 268 av 18.10.2003, s. 1).
2 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1069/2009 av 21. oktober 2009 om fastsettelse av hygieneregler for animalske biprodukter og avledede produkter som ikke er beregnet på konsum, og om oppheving av forordning (EF) nr. 1774/2002 (EUT L 300 av 14.11.2009, s. 1).
3 Kommisjonsforordning (EF) nr. 142/2011 av 25. februar 2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1069/2009 om fastsettelse av hygieneregler for animalske biprodukter og avledede produkter som ikke er beregnet på konsum, og om gjennomføring av rådsdirektiv 97/78/EF med hensyn til visse prøver og produkter som er unntatt fra veterinærkontroll på grensen i henhold til nevnte direktiv (EUT L 54 av 26.2.2011, s. 1).
4 EFT L 147 av 31.5.2001, s. 1.
5 EUT L 35 av 8.2.2005, s. 1.
6 ALARA: As Low As Reasonably Achievable (så lavt nivå som det med rimelighet er mulig å oppnå)
7 EFT L 140 av 30.5.2002, s. 10.
8 EUT L 70 av 16.3.2005, s. 1.
9 EUT L 268 av 18.10.2003, s. 29.
10 Bestemmelsene om kjemiske urenheter og tekniske hjelpestoffer i dette nummer får ikke anvendelse på fôrmidler som er oppført i registeret over fôrmidler nevnt i artikkel 24 nr. 6 i forordning (EF) nr. 767/2009.
11 Som et unntak fra dette kravet er det for behandlingsmetoden «tørking» valgfritt å tilføye den alminnelige betegnelsen eller det alminnelige uttrykket.
| Behandlingsmetode | Definisjon | Alminnelig betegnelse/uttrykk | |
|---|---|---|---|
| 1 | Luftseparering | Atskilling av partikler ved hjelp av en luftstrøm. | Luftseparert |
| 2 | Aspirering | Metode for ved hjelp av en luftstrøm å fjerne støv, fine partikler og andre partikler med svevestoffer fra korn under transport. | Aspirert |
| 3 | Blansjering | Metode som består av varmebehandling av et organisk stoff ved koking eller damping, for å denaturere naturlige enzymer, bløtgjøre vev og fjerne rå aromaer, etterfulgt av nedsenking i kaldt vann for å stanse kokingen. | Blansjert |
| 4 | Bleking | Fjerning av naturlig farge ved hjelp av kjemiske eller fysiske prosesser eller ved hjelp av blekejord. | Bleket |
| 5 | Kjøling | Senking av temperaturen til under omgivelsestemperaturen, men over frysepunktet, for å bedre produktets holdbarhet. | Kjølt |
| 6 | Hakking | Redusering av partikkelstørrelsen ved hjelp av en eller flere kniver. | Hakket |
| 7 | Rensing | Fjerning av fremmedlegemer (f.eks. steiner) eller plantedeler, f.eks. løse stråpartikler, skall eller ugress. | Renset/sortert |
| 8 | Konsentrasjon[^1] | Fjerning av vann og/eller andre bestanddeler. | Konsentrat, konsentrert |
| 9 | Kondensering | Et stoffs overgang fra gass til flytende form. | Kondensert |
| 10 | Koking | Endring av fôrmidlers fysiske og kjemiske egenskaper ved tilførsel av varme. | Kokt |
| 11 | Knusing | Redusering av partikkelstørrelsen ved hjelp av en knuser. | Knust |
| 12 | Krystallisering | Rensing av en løsning ved å omdanne væske til krystaller. Urenheter i væsken bindes vanligvis ikke til krystallenes gitterstruktur. | Krystallisert |
| 13 | Avskalling[^2] | Hel eller delvis fjerning av ytre lag fra korn, frø, frukter, nøtter og annet | Avskallet, delvis avskallet |
| 14 | Skrelling/pilling | Fjerning av skalldeler fra bønner, korn og frø, vanligvis med fysiske metoder. | Skrelt eller pillet[^3] |
| 15 | Avpektinisering | Ekstrahering av pektiner fra et fôrmiddel. | Avpektinisert |
| 16 | Uttørking | Metode for å trekke ut fuktighet. | Uttørket |
| 17 | Avsliming | Metode for å fjerne slimlaget på et produkts overflate. | Avslimet |
| 18 | Avsukring | Hel eller delvis fjerning av mono- og disakkarider fra melasse og andre sukkerholdige stoffer ved hjelp av kjemiske eller fysiske prosesser. | Avsukret, delvis avsukret |
| 19 | Avgifting | Metode for å ødelegge giftstoffer eller redusere konsentrasjonen av dem. | Avgiftet |
| 20 | Destillasjon | Fraksjonering av væsker ved koking og oppsamling av kondensert damp i en separat beholder. | Destillert |
| 21 | Tørking | Kunstig eller naturlig dehydrering. | Naturlig tørket eller kunstig tørket, alt etter hva som er relevant |
| 22 | Ensilering | Oppbevaring av fôrmidler med eller uten tilsetning av konserveringsmidler eller under anaerobe forhold med eller uten tilsetningsstoffer til ensilasje. | Ensilert |
| 23 | Fordamping | Redusering av vanninnhold. | Fordampet |
| 24 | Ekspandering | Varmebehandling der kraftig fordamping av vanninnholdet i et produkt fører til at produktet splittes opp. | Ekspandert eller puffet |
| 25 | Oljeutvinning ved pressing | Fjerning av olje/fett ved pressing. | Ekspeller/kake og olje/fett |
| 26 | Ekstrahering | Fjerning av fett eller olje fra materialer ved hjelp av organisk løsemiddel, eller av sukker eller andre vannløselige bestanddeler ved hjelp av vandig løsemiddel. | Ekstrakt/mel og fett/olje, melasse/pulp og sukker eller andre vannløselige bestanddeler |
| 27 | Ekstrudering | Varmebehandling der rask fordamping av vanninnholdet i et produkt fører til at produktet brytes ned, samtidig med at produktet gis en bestemt form ved at det passerer gjennom en dyse. | Ekstrudert |
| 28 | Gjæring | Metode der mikroorganismer som bakterier, sopp eller gjær enten framstilles eller brukes for å endre materialers kjemiske sammensetning eller egenskaper. | Gjæret |
| 29 | Filtrering | Prosessen med å la en væske passere gjennom et porøst medium eller en membran for å fjerne faste partikler. | Filtrert |
| 30 | Flakframstilling | Valsing av et dampbehandlet produkt for å framstille tynne stykker av materiale. | Flak |
| 31 | Tørr formaling | Fysisk bearbeiding av korn for å redusere partikkelstørrelsen og lette oppdelingen i kornets bestanddeler (dvs. mel, kli og fôrmel). | Mel, kli, fôrmel[^4] eller fôr, alt etter hva som er relevant |
| 32 | Vinterisering | Kjøling av olje for å skille de mer mettede bestanddelene av oljen fra de mer umettede bestanddelene. De mer mettede bestanddelene av oljen stivner ved kjøling, mens de mer umettede bestanddelene er flytende og kan f.eks. dekanteres. Det vinteriserte produktet er den stivnede oljen. | Vinterisert |
| 33 | Fragmentering | Metode for å bryte opp et fôrmiddel i fragmenter. | Fragmentert |
| 34 | Steking | Metode for å varmebehandle fôrmidler i olje eller fett. | Stekt |
| 35 | Gelering | Metode for å danne en gel, som er et fast, gelélignende materiale med egenskaper som kan variere fra bløtt og tyntflytende til hardt og seigt, vanligvis ved hjelp av geleringsmidler. | Gelert |
| 36 | Granulering | Behandling av fôrmidler for å oppnå en bestemt partikkelstørrelse og konsistens. | Granulert |
| 37 | Formaling | Redusering av faste fôrmidlers partikkelstørrelse ved tørr eller våt bearbeiding. | Formalt |
| 38 | Oppvarming | Varmebehandling som foretas under bestemte vilkår, som trykk og fuktighet. | Oppvarmet/varmebehandlet |
| 39 | Hydrogenering | Katalytisk prosess for å mette dobbeltbindinger av oljer/fettstoffer/fettsyrer som utføres ved høy temperatur under hydrogentrykk for å framstille helt eller delvis mettede triglyserider/fettsyrer eller for å framstille polyoler ved å redusere karbonylgrupper av karbohydrater til hydroksylgrupper. | Hydrogenert, delvis hydrogenert |
| 40 | Hydrolyse | Redusering av molekylstørrelsen ved egnet behandling med vann og enten varme/trykk, enzymer eller syre/base. | Hydrolysert |
| 41 | Flytendegjøring | Omdanning av et fast stoff eller en gass til en væske. | Flytendegjort |
| 42 | Maserasjon | Mekanisk redusering av fôrmidlers størrelse, ofte med tilsetning av vann eller andre væsker. | Maserert |
| 43 | Malting | Igangsetting av spiring av korn for å aktivere naturlige enzymer som kan omdanne stivelse til gjærbare karbohydrater og proteiner til aminosyrer og peptider. | Maltet |
| 44 | Smelting | Overgang fra fast til flytende tilstand ved tilføring av varme. | Smeltet |
| 45 | Mikronisering | Metode for å redusere den gjennomsnittlige partikkelstørrelsen i et fast materiale til mikrometerstørrelse. | Mikronisert |
| 46 | Forvelling | Bløtlegging i vann og varmebehandling, slik at stivelsen gelatineres fullstendig, med påfølgende tørkeprosess. | Forvellet («parboiled») |
| 47 | Pasteurisering | Oppvarming til en kritisk temperatur i et nærmere angitt tidsrom for å eliminere skadelige mikroorganismer, etterfulgt av rask nedkjøling. | Pasteurisert |
| 48 | Skrelling | Fjerning av skrell/skall fra frukt og grønnsaker. | Skrelt |
| 49 | Pelletering | Pressing i pelletform. | Pellet, pelletert |
| 50 | Formaling av ris | Fjerning av nesten alt eller deler av kli og kim fra avskallet ris. | Formalt |
| 51 | Pregelatinering | Modifisering av stivelse for å gi den en vesentlig bedre evne til å svelle i kaldt vann. | Pregelatinert[^5] |
| 52 | Pressing[^6] | Fysisk fjerning av væsker som fett, olje, vann eller saft fra faste stoffer. | Ekspeller/kake (oljeholdige materialer)<br>Pulp, pressrester (frukt osv.)<br>Pulp (sukkerbeter) |
| 53 | Raffinering | Hel eller delvis fjerning av urenheter eller uønskede bestanddeler ved fysisk/kjemisk behandling. | Raffinert, delvis raffinert |
| 54 | Risting | Oppvarming av formidler til tørr tilstand for å bedre fordøyeligheten, forsterke fargen og/eller begrense naturlige antinæringsstoffer. | Ristet |
| 55 | Valsing | Redusering av partikkelstørrelsen ved å la materialet, f.eks. korn, passere mellom valser. | Valset |
| 56 | Beskyttelse mot nedbryting i vom | Metode som, enten ved fysisk behandling med bruk av varme, trykk, damp eller en kombinasjon av disse og/eller ved hjelp av aldehyder, lignosulfonat, natriumhydroksid eller organiske syrer (som propionsyre eller garvesyre), beskytter næringsstoffene mot nedbryting i vommen.<br>Fôrmidler som er beskyttet mot nedbryting i vommen med aldehyder, kan inneholde opptil 0,12 % frie aldehyder. | Beskyttet mot nedbryting i vommen ved hjelp av [skriv inn det som passer] |
| 57 | Sikting/sålding | Atskilling av partikler av forskjellig størrelse ved å riste eller helle fôrmidler gjennom en eller flere sikter. | Siktet, såldet |
| 58 | Skumming | Mekanisk utskilling av det flytende øverste laget i en væske, f.eks. melkefett. | Skummet |
| 59 | Skiving | Skjæring av fôrmidler i skiver | Skivet, snittet |
| 60 | Bløtlegging/støpsetting | Fukting og bløtgjøring av fôrmidler, vanligvis frø, for å redusere koketiden, lette fjerningen av frøskall og fremme vannopptaket for å aktivere spiringsprosessen eller redusere konsentrasjonen av naturlig forekommende antinæringsstoffer. | Bløtlagt, støpt |
| 61 | Spraytørking | Redusering av vanninnholdet i en væske ved å omdanne fôrmiddelet til en tåke som det blåses varm luft gjennom, slik at forholdet mellom overflate og vekt økes. | Spraytørket |
| 62 | Damping | Metode for oppvarming og koking ved hjelp av damp under trykk for å øke fordøyeligheten. | Dampet |
| 63 | Tørristing | Oppvarming med tørr varme, vanligvis brukt på oljefrø, f.eks. for å redusere eller fjerne naturlig forekommende antinæringsstoffer. | Tørristet |
| 64 | Ultrafiltrering | Filtrering av væsker gjennom en fin membran som bare små molekyler kan trenge gjennom. | Ultrafiltrert |
| 65 | Avkiming | Metode for hel eller delvis fjerning av kim fra knuste korn. | Avkimet |
| 66 | Infrarød mikronisering | Termisk prosess med infrarød varmebehandling for koking og risting av korn, røtter, frø eller rotknoller, eller deres biprodukter, vanligvis etterfulgt av flakframstilling. | Infrarødmikronisert |
| 67 | Spalting av oljer/fettstoffer og hydrogenerte oljer/fettstoffer | Kjemisk prosess med hydrolyse av fettstoffer/oljer. Fettstoffers/oljers reaksjon med vann, utført ved høy temperatur og høyt trykk, gjør det mulig å framstille råfettsyrer i den hydrofobe fase og glyserolvann (råglyserol) i den hydrofile fase. | Spaltet |
| 68 | Ultralydbehandling | Frigjøring av vannløselige forbindelser ved mekanisk bearbeiding med høyintensiv ultralyd og varme i vann. | Ultralydbehandlet |
| 69 | Mekanisk fjerning av næringsmiddelemballasje | Mekanisk fjerning av innpakningsmateriale | Mekanisk utpakket |
1 I tysk utgave kan «Konzentrieren» eventuelt erstattes med «Eindicken». Tilsvarende alminnelig betegnelse/uttrykk blir da «eingedickt».
2 «Avskalling» kan eventuelt erstattes med «skrelling» eller «pilling». Tilsvarende alminnelig betegnelse/uttrykk blir da «skrelt» eller «pillet».
3 Når det gjelder ris, kalles denne prosessen «avskalling», og den alminnelige betegnelsen er «avskallet».
4 I fransk utgave kan betegnelsen «issues» eventuelt benyttes.
5 I tysk utgave kan uttrykket «aufgeschlossen» og betegnelsen «Quellwasser» (i forbindelse med stivelse) benyttes. I dansk utgave kan uttrykket «kvældning» og betegnelsen «kvældet» (i forbindelse med stivelse) benyttes.
6 I fransk utgave kan «Pressage» eventuelt erstattes med «Extraction mécanique».
| Nummer | Betegnelse | Beskrivelse | Obligatoriske opplysninger | | --- | --- | --- | --- | | 1.1.1 | Bygg | Korn av Hordeum vulgare L. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. | | | 1.1.2 | Bygg, puffet | Produkt framstilt av formalt eller knust bygg ved behandling under fuktige, varme forhold og under trykk. | Stivelse | | 1.1.3 | Bygg, ristet | Produkt fremkommet ved delvis risting av bygg, med svak farge. | Stivelse, dersom > 10 %<br>Råprotein, dersom > 15 % | | 1.1.4 | Byggflak | Produkt framstilt ved damping eller infrarød mikronisering og valsing av avskallet bygg. Kan inneholde en liten andel skalldeler. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. | Stivelse | | 1.1.5 | Byggfiber | Produkt fra framstilling av byggstivelse. Består av deler av endosperm og hovedsakelig av fiber. | Råtrevler<br>Råprotein, dersom > 10 % | | 1.1.6 | Byggskall | Produkt fra framstilling av etanolstivelse etter tørrformaling, sikting og avskalling av byggkorn. | Råtrevler<br>Råprotein, dersom > 10 % | | 1.1.7 | Byggfôrmel | Produkt framkommet ved framstilling av byggryn eller mel av siktet, avskallet bygg. Består hovedsakelig av deler av endosperm og finere skalldeler samt noen sikterester. | Råtrevler<br>Stivelse | | 1.1.8 | Byggprotein | Produkt av bygg framkommet etter utskilling av stivelse og kli. Består hovedsakelig av protein. | Råprotein | | 1.1.9 | Byggproteinfôr | Produkt av bygg framkommet etter utskilling av stivelse. Består hovedsakelig av protein og deler av endosperm. | Vanninnhold, dersom < 45 % eller > 60 %<br>Dersom vanninnhold < 45 %:<br>– Råprotein<br>– Stivelse | | 1.1.10 | Pressaft fra bygg | Produkt av bygg framkommet etter våt ekstrahering av protein og stivelse. | Råprotein | | 1.1.11 | Byggkli | Produkt fra melframstilling av siktede korn av avskallet bygg. Består hovedsakelig av skalldeler og deler av korn der størsteparten av endospermen er fjernet. | Råtrevler | | 1.1.12 | Flytende byggstivelse | Sekundær stivelsesfraksjon fra framstilling av stivelse fra bygg. | Dersom vanninnhold < 50 %:<br>– Stivelse | | 1.1.13 | Sikterester av maltbygg | Produkt fra mekanisk sikting (størrelsesfraksjonering), bestående av små byggkjerner og fraksjoner av byggkjerner som er skilt ut før maltingen. | Råtrevler<br>Råaske, dersom > 2,2 % | | 1.1.14 | Støv av maltbygg og malt | Produkt som består av fraksjoner av byggkjerner og malt skilt ut under framstillingen av malt. | Råtrevler | | 1.1.15 | Skall fra maltbygg | Produkt fra rensing av maltbygg, bestående av skalldeler og støv. | Råtrevler | | 1.1.16 | Byggdrank, fast | Produkt fra framstilling av etanol av bygg. Inneholder den faste delen av biproduktet fra destilleringen. | Vanninnhold, dersom < 65 % eller > 88 %<br>Dersom vanninnhold < 65 %:<br>– Råprotein | | 1.1.17 | Byggdrank, flytende | Produkt fra framstilling av etanol av bygg. Inneholder den løselige delen av biproduktet fra destilleringen. | Vanninnhold, dersom < 45 % eller > 70 %<br>Dersom vanninnhold < 45 %:<br>– Råprotein | | 1.1.18 | Malt[^1] | Produkt av spiret korn som er tørket, formalt og/eller ekstrahert. | | | 1.1.19 | Maltspirer[^1] | Produkt fra spiring av maltkorn og rensing av malt, bestående av spirer, kornstøv, skall og små, knuste maltkorn. Kan være formalt. | | | 1.2.1 | Mais[^2] | Korn av Zea mays L. ssp. mays. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. | | | 1.2.2 | Maisflak[^2] | Produkt framstilt ved damping eller infrarød mikronisering og valsing av avskallet mais. Kan inneholde en liten andel skalldeler. | Stivelse | | 1.2.3 | Maisfôrmel[^2] | Produkt fra framstilling av mel eller gryn av mais. Består hovedsakelig av skalldeler og deler av korn der det er fjernet mindre endosperm enn i maiskli. Kan inneholde deler av maiskim. | Råtrevler<br>Stivelse<br>Råfett, dersom > 5 % | | 1.2.4 | Maiskli[^2] | Produkt fra framstilling av mel eller gryn av mais. Består hovedsakelig av skalldeler og deler av maiskim samt deler av endosperm. | Råtrevler | | 1.2.5 | Maiskolber[^2] | De indre kjernene i maisaks. Produktet kan inneholde små mengder av mais og dekkblader som ikke er blitt fjernet under mekanisk innhøsting. | Råtrevler<br>Stivelse | | 1.2.6 | Sikterester av mais[^2] | Deler av maiskorn skilt ut gjennom sikteprosessen ved produktinnmating. | | | 1.2.7 | Maisfiber[^2] | Produkt fra framstilling av maisstivelse. Består hovedsakelig av fiber. | Vanninnhold, dersom < 50 % eller > 70 %<br>Dersom vanninnhold < 50 %:<br>– Råtrevler | | 1.2.8 | Maisgluten[^2] | Produkt fra framstilling av maisstivelse. Består hovedsakelig av gluten som framkommer ved utskilling av stivelsen. | Vanninnhold, dersom < 70 % eller > 90 %<br>Dersom vanninnhold < 70 %:<br>– Råprotein | | 1.2.9 | Maisglutenfôr[^2] | Produkt framkommet ved framstilling av maisstivelse. Består av kli og pressaft fra mais. Kan også inneholde knust mais og rester fra ekstrahering av olje fra maiskim. Andre stivelsesprodukter og produkter fra foredling eller gjæring av stivelsesprodukter kan være tilsatt. | Vanninnhold, dersom < 40 % eller > 65 %<br>Dersom vanninnhold < 40 %:<br>– Råprotein<br>– Råtrevler<br>– Stivelse | | 1.2.10 | Maiskim[^2] | Produkt fra framstilling av gryn, mel eller stivelse av mais. Består hovedsakelig av maiskim, skalldeler og deler av endosperm. | Vanninnhold, dersom < 40 % eller > 60 %<br>Dersom vanninnhold < 40 %:<br>– Råprotein<br>– Råfett | | 1.2.11 | Maiskimekspeller[^2] | Produkt fra utvinning av olje ved pressing av bearbeidet maiskim, der rester av endosperm og frøskall kan henge igjen. | Råprotein<br>Råfett | | 1.2.12 | Maiskim-mel[^2] | Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering av bearbeidet maiskim. | Råprotein | | 1.2.13 | Rå maiskimolje[^2] | Olje framstilt av maiskim. | Vanninnhold, dersom > 1 % | | 1.2.14 | Mais, puffet[^2] | Produkt framstilt av formalt eller knust mais ved behandling under fuktige, varme forhold og under trykk. | Stivelse | | 1.2.15 | Maisbløtleggingsvann[^2] | Konsentrert flytende fraksjon fra bløtlegging av mais. | Vanninnhold, dersom < 45 % eller > 65 %<br>Dersom vanninnhold < 45 %:<br>– Råprotein | | 1.2.16 | Sukkermaisensilasje[^2] | Biprodukt fra sukkermaisbearbeidingsindustrien, bestående av maiskolber og svøp som er snittet og drenert eller presset. Framstilt ved snitting av kolber, svøp og blader av sukkermais. Inneholder også noen sukkermaiskjerner. | Råtrevler | | 1.2.17 | Knust, avkimet mais[^2] | Produkt framstilt ved fjerning av kimen fra knust mais. Består hovedsakelig av deler av endosperm, kan inneholde noe maiskim og skalldeler. | Råtrevler<br>Stivelse | | 1.2.18 | Maisgryn[^2] | Harde, flintaktige deler av formalt mais med lite eller ingen kli eller kim. | Råtrevler<br>Stivelse | | 1.3.1 | Hirse | Korn av Panicum miliaceum L. | | | 1.4.1 | Havre | Korn av Avena sativa L. og andre dyrkede arter av havre | | | 1.4.2 | Avskallet havre | Avskallede korn av havre. Kan være dampbehandlet. | | | 1.4.3 | Havreflak | Produkt framstilt ved damping eller infrarød mikronisering og valsing av avskallet havre. Kan inneholde en liten andel skalldeler. | Stivelse | | 1.4.4 | Havrefôrmel | Produkt framkommet ved framstilling av havregryn og mel av siktet, avskallet havre. Består hovedsakelig av havrekli og endosperm. | Råtrevler<br>Stivelse | | 1.4.5 | Havrekli | Produkt fra melframstilling av siktede korn av avskallet havre. Består hovedsakelig av skalldeler og deler av korn der størsteparten av endospermen er fjernet. | Råtrevler | | 1.4.6 | Havreskall | Produkt framkommet ved avskalling av havrekorn. | Råtrevler | | 1.4.7 | Havre, puffet | Produkt framstilt av formalt eller knust havre ved behandling under fuktige, varme forhold og under trykk. | Stivelse | | 1.4.8 | Havregryn | Renset og avskallet havre. | Råtrevler<br>Stivelse | | 1.4.9 | Havremel | Produkt framstilt ved formaling av havrekorn. | Råtrevler<br>Stivelse | | 1.4.10 | Fôrmel av avskallet havre | Havreprodukt med høyt innhold av stivelse, etter avskalling. | Råtrevler | | 1.4.11 | Fôrhavre | Produkt framkommet ved framstilling av havregryn og mel av siktet, avskallet havre. Består hovedsakelig av havrekli og endosperm. | Råtrevler | | 1.5.1 | Kinoafrø, ekstrahert | Rensede hele frø av kinoaplanten (Chenopodium quinoa Willd.) der saponinet i frøets ytre lag er fjernet. | | | 1.6.1 | Bruddris | Del av riskjernen fra Oryza sativa L. som er mindre enn tre firedeler av en hel kjerne. Risen kan være forvellet. | Stivelse | | 1.6.2 | Formalt ris | Avskallet ris der nesten alt av kli og kim er helt eller delvis fjernet under formaling. Risen kan være forvellet. | Stivelse | | 1.6.3 | Pregelatinert ris | Produkt framstilt ved pregelatinering av formalt ris eller bruddris. | Stivelse | | 1.6.4 | Ekstrudert ris | Produkt framstilt ved ekstrudering av rismel. | Stivelse | | 1.6.5 | Risflak | Produkt framstilt ved flakframstilling av pregelatinerte riskjerner eller pregelatinert bruddris. | Stivelse | | 1.6.6 | Avskallet ris | Ris (Oryza sativa L.) der bare skallet er fjernet. Kan være forvellet. Ved avskalling og håndtering kan noe av klien gå tapt. | Stivelse<br>Råtrevler | | 1.6.7 | Fôrris, malt | Produkt framstilt ved formaling av fôrris, som enten består av grønne, krittaktige eller umodne korn som er siktet fra ved sliping av avskallet ris, eller av normale avskallede riskorn som er gule eller flekkete. | Stivelse | | 1.6.8 | Rismel | Produkt framstilt ved formaling av slipt ris. Risen kan være forvellet. | Stivelse | | 1.6.9 | Avskallet ris, mel | Produkt framstilt ved formaling av avskallet ris. Risen kan være forvellet. | Stivelse<br>Råtrevler | | 1.6.10 | Riskli | Produkt framkommet ved formaling av ris, bestående i hovedsak av kjernens ytre lag (fruktvegg, frøskall, kjerne, aleuron) med en del av kimen. Risen kan være forvellet eller ekstrudert. | Råtrevler | | 1.6.11 | Riskli med kalsiumkarbonat | Produkt framkommet ved formaling av ris, bestående i hovedsak av kjernens ytre lag (fruktvegg, frøskall, kjerne, aleuron) med en del av kimen. Kan inneholde opptil 23 % kalsiumkarbonat brukt som teknisk hjelpestoff. Risen kan være forvellet. | Råtrevler<br>Kalsiumkarbonat | | 1.6.12 | Avfettet riskli | Riskli fra oljeekstrahering. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. | Råtrevler | | 1.6.13 | Riskliolje | Olje ekstrahert fra stabilisert riskli. | | | 1.6.14 | Risfôrmel | Produkt fra framstilling av rismel og stivelse, framstilt ved tørr- eller våtmaling og sikting. Består hovedsakelig av stivelse, protein, fett og trevler. Risen kan være forvellet. Kan inneholde opptil 0,25 % natrium og opptil 0,25 % sulfat. | Stivelse, dersom > 20 %<br>Råprotein, dersom > 10 %<br>Råfett, dersom > 5 %<br>Råtrevler | | 1.6.15 | Risfôrmel med kalsiumkarbonat | Produkt framkommet ved formaling av ris, bestående i hovedsak av deler av aleuronlaget og endosperm. Kan inneholde opptil 23 % kalsiumkarbonat brukt som teknisk hjelpestoff. Risen kan være forvellet. | Stivelse<br>Råprotein<br>Råfett<br>Råtrevler<br>Kalsiumkarbonat | | 1.6.16 | Ris | Korn av Oryza sativa L. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. | | | 1.6.17 | Riskim | Produkt framkommet ved formaling av ris, bestående i hovedsak av kimen. | Råfett<br>Råprotein | | 1.6.18 | Riskimekspeller | Produktet som er igjen etter at riskimen er knust for å presse ut oljen. | Råprotein<br>Råfett<br>Råtrevler | | 1.6.20 | Risprotein | Produkt fra framstilling av risstivelse ved våtmaling, sikting, separering, konsentrering og tørking. | Råprotein | | 1.6.21 | Flytende fôr av ris | Konsentrert flytende produkt fra våtmaling og sikting av ris. | Stivelse | | 1.6.22 | Ris, puffet | Produkt framstilt ved ekspandering av riskjerner eller bruddris. | Stivelse | | 1.6.23 | Ris, gjæret | Produkt framstilt ved gjæring av ris. | Stivelse | | 1.6.24 | Deformert ris, formalt/krittaktig ris, formalt | Produkt framkommet ved formaling av ris, bestående i hovedsak av deformerte kjerner og/eller krittaktige kjerner og/eller ødelagte kjerner og/eller naturlig fargede kjerner (grønne, røde, gule) og/eller avskallede korn, hele eller knekte. Kan være forvellet. | Stivelse | | 1.6.25 | Umoden ris, formalt | Produkt framkommet ved formaling av ris, bestående i hovedsak av umodne og/eller krittaktige kjerner. | Stivelse | | 1.7.1 | Rug | Korn av Secale cereale L. | | | 1.7.2 | Rugfôrmel | Produkt fra melframstilling av siktet rug. Består hovedsakelig av deler av endosperm og finere skalldeler samt noe kornavfall. | Stivelse<br>Råtrevler | | 1.7.3 | Rugkli, ekstra | Produkt fra melframstilling av siktet rug. Består hovedsakelig av skalldeler og deler av korn der det er fjernet mindre endosperm enn i rugkli. | Stivelse<br>Råtrevler | | 1.7.4 | Rugkli | Produkt fra melframstilling av siktet rug. Varen består hovedsakelig av skalldeler og andre deler av korn der størstedelen av endospermen er fjernet | Stivelse<br>Råtrevler | | 1.8.1 | Sorghum [milo] | Korn/frø av Sorghum bicolor (L.) Moench. | | | 1.8.2 | Hvit sorghum | Korn av særlige sorter av sorghum med hvitt frøskall. | | | 1.8.3 | Sorghumfôr | Tørket produkt som framkommer ved utskilling av sorghumstivelse. Består hovedsakelig av kli. Produktet kan også inneholde tørkede rester av maserasjonsvann og kan være tilsatt kim. | Råprotein | | 1.9.1 | Spelt | Korn av spelt Triticum spelta L., Triticum dicoccum Schrank, Triticum monococcum. | | | 1.9.2 | Speltkli | Produkt fra framstilling av speltmel. Består hovedsakelig av skalldeler og deler av speltkim samt deler av endosperm. | Råtrevler | | 1.9.3 | Speltskall | Produkt framkommet ved avskalling av speltkorn. | Råtrevler | | 1.9.4 | Speltfôrmel | Produkt framkommet ved formaling av siktet, avskallet spelt til speltmel. Består hovedsakelig av deler av endosperm og finere skalldeler samt noen sikterester. | Råtrevler<br>Stivelse | | 1.10.1 | Rughvete | Korn av hybriden Triticum × Secale cereale L. | | | 1.11.1 | Hvete | Korn av Triticum aestivum L., Triticum durum Desf. og andre dyrkede arter av hvete. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. | | | 1.11.2 | Hvetespirer | Produkt fra spiring av malthvete og rensing av malt, som består av spirer, kornstøv, skall og små, knuste malthvetekorn. | | | 1.11.3 | Hvete, pregelatinert | Produkt framstilt av formalt eller knust hvete ved behandling under fuktige, varme forhold og under trykk. | Stivelse | | 1.11.4 | Hvetefôrmel | Produkt fra melframstilling av siktede korn av hvete eller avskallet spelt. Består hovedsakelig av deler av endosperm og finere skalldeler samt noen sikterester. | Råtrevler<br>Stivelse | | 1.11.5 | Hveteflak | Produkt framstilt ved damping eller infrarød mikronisering og valsing av avskallet hvete. Kan inneholde en liten andel skalldeler. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. | Råtrevler<br>Stivelse | | 1.11.6 | Hvetekli, ekstra | Produkt fra melframstilling eller malting av siktede korn av hvete eller avskallet spelt. Består hovedsakelig av skalldeler og deler av korn der det er fjernet mindre endosperm enn i hvetekli. | Råtrevler | | 1.11.7 | Hvetekli[^3] | Produkt fra melframstilling eller malting av siktede korn av hvete eller avskallet spelt. Består hovedsakelig av skalldeler og deler av korn der størsteparten av endospermen er fjernet. | Råtrevler | | 1.11.8 | Maltede gjærede hvetepartikler | Produkt framstilt ved en kombinasjon av malting og gjæring av hvete og hvetekli. Produktet blir deretter tørket og malt. | Stivelse<br>Råtrevler | | 1.11.10 | Hvetefiber | Fiber ekstrahert ved bearbeiding av hvete. Består hovedsakelig av fiber. | Vanninnhold, dersom < 60 % eller > 80 %<br>Dersom vanninnhold < 60 %:<br>– Råtrevler | | 1.11.11 | Hvetekim | Produkt fra tørr formaling, bestående hovedsakelig av hvetekim, valset eller i annen form, der rester av endosperm og skall kan henge igjen. | Råprotein<br>Råfett | | 1.11.12 | Hvetekim, gjæret | Produkt fra gjæring av hvetekim | Råprotein<br>Råfett | | 1.11.13 | Hvetekimekspeller | Produkt fra utvinning av olje ved pressing av hvetekim (Triticum aestivum L., Triticum durum Desf. og andre dyrkede arter av hvete og avskallet spelt (Triticum spelta L., Triticum dicoccum Schrank, Triticum monococcum L.)), der rester av endosperm og frøskall kan henge igjen. | Råprotein | | 1.11.15 | Hveteprotein | Hveteprotein ekstrahert under framstilling av stivelse eller etanol. Kan være delvis hydrolysert. | Råprotein | | 1.11.16 | Hveteglutenfôr | Produkt fra framstilling av hvetestivelse og hvetegluten. Består av kli der kimen kan være delvis fjernet. Pressaft fra hvete, knust hvete og andre stivelsesprodukter og produkter fra foredling eller gjæring av stivelsesprodukter kan være tilsatt. | Vanninnhold, dersom < 45 % eller > 60 %<br>Dersom vanninnhold < 45 %:<br>– Råprotein<br>– Stivelse | | 1.11.18 | Vitalt hvetegluten | Hveteprotein kjennetegnet ved høy viskoelastisitet i hydrert form, med minst 80 % protein (N × 6,25) og høyst 2 % aske i tørrstoffet. | Råprotein | | 1.11.19 | Flytende hvetestivelse | Produkt framkommet ved framstilling av stivelse/glukose og gluten av hvete. | Vanninnhold, dersom < 65 % eller > 85 %<br>Dersom vanninnhold < 65 %:<br>– Stivelse | | 1.11.20 | Proteinholdig hvetestivelse, delvis avsukret | Produkt framkommet ved framstilling av hvetestivelse, bestående hovedsakelig av delvis avsukret stivelse, løselige proteiner og andre løselige deler av endospermen. | Råprotein<br>Stivelse<br>Totalsukker uttrykt som sukrose | | 1.11.21 | Pressaft fra hvete | Produkt av hvete framkommet etter våt ekstrahering av protein og stivelse. Kan være hydrolysert. | Vanninnhold, dersom < 55 % eller > 85 %<br>Dersom vanninnhold < 55 %:<br>– Råprotein | | 1.11.22 | Hvetegjærkonsentrat | Vått biprodukt fra framstilling av alkohol ved gjæring av hvetestivelse. | Vanninnhold, dersom < 60 % eller > 80 %<br>Dersom vanninnhold < 60 %:<br>– Råprotein | | 1.11.23 | Sikterester av malthvete | Produkt fra mekanisk sikting (størrelsesfraksjonering), bestående av små hvetekjerner og fraksjoner av hvetekjerner som er skilt ut før maltingen. | Råtrevler | | 1.11.24 | Støv av malthvete og malt | Produkt som består av fraksjoner av hvetekjerner og malt skilt ut under framstillingen av malt. | Råtrevler | | 1.11.25 | Skall fra malthvete | Produkt fra rensing av malthvete, bestående av skalldeler og støv. | Råtrevler | | 1.12.2 | Mel[^1] | Mel fra formaling av korn. | Stivelse<br>Råtrevler | | 1.12.3 | Proteinkonsentrat fra korn[^1] | Konsentrert og tørket produkt framstilt av korn etter fjerning av stivelse ved gjæring. | Råprotein | | 1.12.4 | Sikterester av korn[^1] | Produkt fra mekanisk sikting (størrelsesfraksjonering), bestående av små korn og deler av kjerner, som kan være gjæret, skilt ut for videre bearbeiding av kornet. Produktet inneholder mer råtrevler (f.eks. skall) enn ufraksjonerte kornslag. | Råtrevler | | 1.12.5 | Kornkim[^1] | Produkt fra tørr formaling og stivelsesframstilling, bestående hovedsakelig av kornkim, valset eller i annen form, der rester av endosperm og skall kan henge igjen. | Råprotein<br>Råfett | | 1.12.6 | Sirup av kornbløtleggingsvann[^1] | Kornprodukt fra fordamping av konsentrat av bløtleggingsvann fra gjæring og destillering av korn brukt til framstilling av kornbrennevin. | Vanninnhold, dersom < 45 % eller > 70 %<br>Dersom vanninnhold < 45 %:<br>– Råprotein | | 1.12.7 | Drank, våt[^1] | Vått produkt som utgjør den faste fraksjonen framkommet ved sentrifugering og/eller filtrering av bløtleggingsvannet fra gjæret og destillert korn brukt til framstilling av kornbrennevin. | Vanninnhold, dersom < 65 % eller > 88 %<br>Dersom vanninnhold < 65 %:<br>– Råprotein | | 1.12.8 | Drank, flytende[^1] | Vått produkt fra framstilling av alkohol ved gjæring og destillering av en blanding av hvete og sukkersirup etter forutgående utskilling av kli og gluten. Kan inneholde døde celler og/eller deler av mikroorganismene brukt i gjæringen. | Vanninnhold, dersom < 65 % eller > 88 %<br>Dersom vanninnhold < 65 %:<br>– Råprotein, dersom > 10 % | | 1.12.9 | Berme og drank[^1] | Produkt fra alkoholframstilling framkommet ved gjæring og destillering av en blanding av korn og/eller andre stivelses- og sukkerholdige produkter. Kan inneholde døde celler og/eller deler av mikroorganismene brukt i gjæringen. Kan inneholde 2 % sulfat. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. | Vanninnhold, dersom < 60 % eller > 80 %<br>Dersom vanninnhold < 60 %:<br>– Råprotein | | 1.12.10 | Drank, tørket | Produkt fra alkoholdestillering, framstilt ved tørking av faste rester av gjæret korn. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. | Råprotein | | 1.12.11 | Berme, mørk,[^1] [Berme og drank][^1] | Produkt fra alkoholdestillering framstilt ved tørking av faste rester av gjæret korn som er tilsatt sirup av drav eller inndampet bløtleggingsvann. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. | Råprotein | | 1.12.12 | Mask[^1] | Produkt fra ølbrygging, bestående av rester av maltet og umaltet korn og andre stivelsesholdige produkter, som kan inneholde humle. Markedsføres vanligvis i våt tilstand, men kan også selges tørket. Kan inneholde opptil 0,3 % dimetylpolysiloksan, kan inneholde opptil 1,5 % enzymer, kan inneholde opptil 1,8 % bentonitt. | Vanninnhold, dersom < 65 % eller > 88 %<br>Dersom vanninnhold < 65 %:<br>– Råprotein | | 1.12.13 | Drank fra whiskyproduksjon[^1] | Fast produkt fra framstilling av maltwhisky. Består av restene etter varmtvannsekstrahering av maltet korn. Markedsføres vanligvis i våt tilstand etter at ekstrakten er fjernet ved bunnfelling. | Vanninnhold, dersom < 65 % eller > 88 %<br>Dersom vanninnhold < 65 %:<br>– Råprotein | | 1.12.14 | Rester fra filtrering av mask | Fast produkt framkommet ved framstilling av øl, maltekstrakt og whisky. Består av restene etter varmtvannsekstrahering av formalt malt som eventuelt er tilsatt andre sukker- eller stivelsesrike produkter. Markedsføres vanligvis i våt tilstand etter at ekstrakten er fjernet ved pressing. | Vanninnhold, dersom < 65 % eller > 88 %<br>Dersom vanninnhold < 65 %:<br>– Råprotein | | 1.12.15 | Drav | Det produktet som er igjen i destillasjonsapparatet etter den første destilleringen i et maltdestilleri. | Råprotein, dersom > 10 % | | 1.12.16 | Sirup av drav | Produkt fra den første destilleringen i et maltdestilleri, framstilt ved inndamping av dravet som er igjen i destillasjonsapparatet. | Vanninnhold, dersom < 45 % eller > 70 %<br>Dersom vanninnhold < 45 %:<br>Råprotein |
1 Kornarten kan føyes til betegnelsen.
2 Merk at på engelsk kan mais benevnes enten som «maize» eller «corn».
3 Dersom det er foretatt en finere formaling av dette produktet, kan ordet «fin» føyes til betegnelsen, eller betegnelsen kan erstattes av en tilsvarende betegnelse.
| Nummer | Betegnelse | Beskrivelse | Obligatoriske opplysninger | | --- | --- | --- | --- | | 2.1.1 | Babassuekspeller | Produkt fra utvinning av olje ved pressing av nøtter fra babassupalmen (sorter av arten Orbignya). | Råprotein<br>Råfett<br>Råtrevler | | 2.2.1 | Dodrefrø | Frø av Camelina sativa L. Crantz. | | | 2.2.2 | Dodreekspeller | Produkt fra utvinning av olje ved pressing av dodrefrø. | Råprotein<br>Råfett<br>Råtrevler | | 2.2.3 | Dodremel | Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering og egnet varmebehandling av dodrefrøekspeller. | Råprotein | | 2.3.1 | Kakaoskall | Frøskall av tørkede, ristede bønner av Theobroma cacao L. | Råtrevler | | 2.3.2 | Kakaobelger | Produkt fra bearbeiding av bønner av Theobroma cacao L. | Råtrevler<br>Råprotein | | 2.3.3 | Mel av delvis avskallede kakaobønner | Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering av tørkede, ristede bønner av Theobroma cacao L., der noe av skallet er fjernet. | Råprotein<br>Råtrevler | | 2.4.1 | Kopraekspeller | Produkt fra utvinning av olje ved pressing av den tørkede kjernen (endospermen) og frøskallet fra frø av kokospalmen, Cocos nucifera L. | Råprotein<br>Råfett<br>Råtrevler | | 2.4.2 | Hydrolysert kopraekspeller | Produkt fra utvinning av olje ved pressing og enzymatisk hydrolysering av den tørkede kjernen (endospermen) og frøskallet fra frø av kokospalmen, Cocos nucifera L. | Råprotein<br>Råfett<br>Råtrevler | | 2.4.3 | Kopramel | Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering av den tørkede kjernen (endospermen) og frøskallet fra frø av kokospalmen, Cocos nucifera L. | Råprotein | | 2.5.1 | Bomullsfrø | Frø av Gossypium ssp., der frøulla er fjernet. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. | | | 2.5.2 | Mel av delvis avskallede bomullsfrø | Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering av bomullsfrø der frøulla og noe av skallet er fjernet. (Høyeste innhold av råtrevler: 22,5 % av tørrstoffet.) Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. | Råprotein<br>Råtrevler | | 2.5.3 | Bomullsfrøekspeller | Produkt fra utvinning av olje ved pressing av bomullsfrø der frøulla er fjernet. | Råprotein<br>Råtrevler<br>Råfett | | 2.6.1 | Ekspeller av delvis avskallede jordnøtter | Produkt fra utvinning av olje ved pressing av delvis avskallede jordnøtter av arten Arachis hypogaea L. og andre arter av slekten Arachis.<br>(Høyeste innhold av råtrevler: 16 % av tørrstoffet.). | Råprotein<br>Råfett<br>Råtrevler | | 2.6.2 | Mel av delvis avskallede jordnøtter | Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering av ekspeller av delvis avskallede jordnøtter (Høyeste innhold av råtrevler: 16 % av tørrstoffet). | Råprotein<br>Råtrevler | | 2.6.3 | Ekspeller av avskallede jordnøtter | Produkt fra utvinning av olje ved pressing av avskallede jordnøtter. | Råprotein<br>Råfett<br>Råtrevler | | 2.6.4 | Mel av avskallede jordnøtter | Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering av ekspeller av avskallede jordnøtter. | Råprotein<br>Råtrevler | | 2.7.1 | Kapokekspeller | Produkt fra utvinning av olje ved pressing av kapokfrø (Ceiba pentadra L. Gaertn.). | Råprotein<br>Råtrevler | | 2.8.1 | Linfrø | Frø av oljelin, Linum usitatissimum L. (botanisk renhet: minst 93 %), som hele, valsede eller formalte linfrø. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. | | | 2.8.2 | Linfrøekspeller | Produkt fra utvinning av olje ved pressing av linfrø. | Råprotein<br>Råfett<br>Råtrevler | | 2.8.3 | Linfrømel | Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering og egnet varmebehandling av linfrøekspeller. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. | Råprotein | | 2.8.4 | Fôr av linfrøekspeller | Produkt fra utvinning av olje ved pressing av linfrø. Under forutsetning av at det er produsert ved et integrert knusings- og raffineringsanlegg, kan produktet inneholde opptil<br>– 1 % av summen av brukt blekejord og filtreringsmidler (f.eks. kiselgur, amorfe silikater og silisiumoksid, fyllosilikater og cellulose- eller trefibrer),<br>– 1,3 % rålecitiner<br>– 2 % nøytralisasjonsmasse | Råprotein<br>Råfett<br>Råtrevler | | 2.8.5 | Fôr av mel av linfrø | Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering og egnet varmebehandling av linfrøekspeller. Under forutsetning av at det er produsert ved et integrert knusings- og raffineringsanlegg, kan produktet inneholde opptil<br>– 1 % av summen av brukt blekejord og filtreringsmidler (f.eks. kiselgur, amorfe silikater og silisiumoksid, fyllosilikater og cellulose- eller trefibrer),<br>– 1,3 % rålecitiner,<br>– 2 % nøytralisasjonsmasse.<br>Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. | Råprotein | | 2.9.1 | Sennepskli | Produkt fra framstilling av sennep (Brassica juncea L.). Består av skalldeler og kornpartikler. | Råtrevler | | 2.9.2 | Sennepsfrømel | Produkt fra ekstrahering av flyktig sennepsolje fra sennepsfrø. | Råprotein | | 2.10.1 | Nigerfrø | Frø av nigerplanten, Guizotia abyssinica (L. F.) Cass. | | | 2.10.2 | Nigerfrøekspeller | Produkt fra utvinning av olje ved pressing av frø av nigerplanten. (Aske som er uløselig i HCl: høyst 3,4 %.) | Råprotein<br>Råfett<br>Råtrevler | | 2.11.1 | Olivenpulp | Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering av pressede oliven, Olea europea L., der så mye som mulig av kjernedelene er fjernet. | Råprotein<br>Råtrevler<br>Råfett | | 2.11.2 | Fôr av avfettet olivenmel | Produkt fra framstilling av olivenolje ved ekstrahering og egnet varmebehandling av olivenpulpekspeller der så mye som mulig av kjernedelene er fjernet. Under forutsetning av at det er produsert ved et integrert knusings- og raffineringsanlegg, kan produktet inneholde opptil<br>– 1 % av summen av brukt blekejord og filtreringsmidler (f.eks. kiselgur, amorfe silikater og silisiumoksid, fyllosilikater og cellulose- eller trefibrer),<br>– 1,3 % rålecitiner<br>– 2 % nøytralisasjonsmasse. | Råprotein<br>Råtrevler | | 2.11.3 | Avfettet olivenmel | Produkt fra framstilling av olivenolje ved ekstrahering og egnet varmebehandling av olivenpulpekspeller der så mye som mulig av kjernedelene er fjernet. | Råprotein<br>Råtrevler | | 2.12.1 | Palmekjerneekspeller | Produkt fra utvinning av olje ved pressing av frø av oljepalmeartene Elaeis guineensis Jacq. og Corozo oleifera (HBK) L. H. Bailey (Elaeis melanococca auct.), der så mye som mulig av det harde skallet er fjernet. | Råprotein<br>Råtrevler<br>Råfett | | 2.12.2 | Palmekjernemel | Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering av palmekjerner der så mye som mulig av det harde skallet er fjernet. | Råprotein<br>Råtrevler | | 2.13.1 | Gresskarfrø og squashfrø | Frø av Cucurbita pepo L. og andre planter av slekten Cucurbita. | | | 2.13.2 | Gresskarfrøekspeller og squashfrøekspeller | Produkt fra utvinning av olje ved pressing av frø av Cucurbita pepo og andre planter av slekten Cucurbita. | Råprotein<br>Råfett | | 2.14.1 | Rapsfrø[^1] | Rapsfrø av Brassica napus L. ssp. oleifera (Metzg.) Sinsk. Indisk sarson Brassica napus L. var. glauca (Roxb.) O.E. Schulz og Brassica rapa ssp. oleifera (Metzg.) Sinsk. Botanisk renhet: minst 94 %. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. | | | 2.14.2 | Rapsfrøekspeller | Produkt fra utvinning av olje ved pressing av rapsfrø. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. | Råprotein<br>Råfett<br>Råtrevler | | 2.14.3 | Rapsfrømel | Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering og egnet varmebehandling av rapsfrøekspeller. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. | Råprotein | | 2.14.4 | Rapsfrø, ekstrudert | Produkt framstilt av hel raps ved behandling under fuktige, varme forhold og under trykk, for å øke gelatineringen av stivelsen. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. | Råprotein<br>Råfett | | 2.14.5 | Proteinkonsentrat av rapsfrø | Produkt fra utvinning av olje ved utskilling av proteinfraksjonen av rapsfrøekspeller eller rapsfrø. | Råprotein | | 2.14.6 | Fôr av rapsfrøekspeller | Produkt fra utvinning av olje ved pressing av rapsfrø. Under forutsetning av at det er produsert ved et integrert knusings- og raffineringsanlegg, kan produktet inneholde opptil<br>– 1 % av summen av brukt blekejord og filtreringsmidler (f.eks. kiselgur, amorfe silikater og silisiumoksid, fyllosilikater og cellulose- eller trefibrer),<br>– 1,3 % rålecitiner,<br>– 2 % nøytralisasjonsmasse.<br>Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. | Råprotein<br>Råfett<br>Råtrevler | | 2.14.7 | Fôr av mel av rapsfrø | Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering og egnet varmebehandling av rapsfrøekspeller. Under forutsetning av at det er produsert ved et integrert knusings- og raffineringsanlegg, kan produktet inneholde opptil<br>– 1 % av summen av brukt blekejord og filtreringsmidler (f.eks. kiselgur, amorfe silikater og silisiumoksid, fyllosilikater og cellulose- eller trefibrer),<br>– 1,3 % rålecitiner,<br>– 2 % nøytralisasjonsmasse.<br>Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. | Råprotein | | 2.15.1 | Saflorfrø | Frø av saflortistel, Carthamus tinctorius L. | | | 2.15.2 | Mel av delvis avskallede saflorfrø | Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering av ekspeller av delvis avskallede frø av saflortistel. | Råprotein<br>Råtrevler | | 2.15.3 | Saflorskall | Produkt framkommet ved avskalling av saflorfrø. | Råtrevler | | 2.16.1 | Sesamfrø | Frø av Sesamum indicum L. | | | 2.17.1 | Sesamfrø, delvis avskallede | Produkt fra utvinning av olje ved delvis fjerning av skallene. | Råprotein<br>Råtrevler | | 2.17.2 | Sesamskall | Produkt framkommet ved avskalling av sesamfrø. | Råtrevler | | 2.17.3 | Sesamfrøekspeller | Produkt fra utvinning av olje ved pressing av frø av sesamplanten. (Aske som er uløselig i HCl: høyst 5 %.) | Råprotein<br>Råtrevler<br>Råfett | | 2.18.1 | Ristet soya/ristede soyabønner | Soyabønner (Glycine max L. Merr.) som har gjennomgått egnet varmebehandling. (Ureaseaktivitet: høyst 0,4 mg N/g × min.) Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. | | | 2.18.2 | Soya(bønne)ekspeller | Produkt fra utvinning av olje ved pressing av soyafrø. | Råprotein<br>Råfett<br>Råtrevler | | 2.18.3 | Soya(bønne)mel | Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering av soyabønner som har gjennomgått egnet varmebehandling. (Ureaseaktivitet: høyst 0,4 mg N/g × min.)<br>Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. | Råprotein<br>Råtrevler<br>dersom > 8 % i tørrstoff | | 2.18.4 | Mel av avskallet soya/avskallede soyabønner | Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering av avskallede soyabønner som har gjennomgått egnet varmebehandling. (Ureaseaktivitet: høyst 0,5 mg N/g × min.) Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. | Råprotein | | 2.18.5 | Soya(bønne)skall | Produkt framkommet ved avskalling av soyabønner. | Råtrevler | | 2.18.6 | Ekstruderte soyabønner | Produkt framstilt av soyabønner ved behandling under fuktige, varme forhold og under trykk, for å øke gelatineringen av stivelsen. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. | Råprotein<br>Råfett | | 2.18.7 | Proteinkonsentrat av soya(bønner) | Produkt framstilt av avskallede, fettekstraherte soyabønner som har gjennomgått en andre ekstrahering eller en enzymatisk behandling for å redusere mengden nitrogenfrie ekstraktstoffer. Kan inneholde inaktiverte enzymer. | Råprotein | | 2.18.8 | Soyabønnepulp [soyabønnemasse] | Produkt framkommet ved ekstrahering av soyabønner med sikte på næringsmiddelframstilling. | Råprotein | | 2.18.9 | Soyabønnemelasse | Produkt framkommet ved bearbeiding av soyabønner. | Råprotein<br>Råfett | | 2.18.10 | Biprodukt fra bearbeiding av soyabønner | Produkter fra bearbeiding av soyabønner med sikte på næringsmiddelframstilling. | Råprotein | | 2.18.11 | Soya(bønner) | Soyabønner (Glycine max L. Merr.) | Ureaseaktivitet dersom > 0,4 mg N/g × min. | | 2.18.12 | Soyabønner, flak | Produkt framstilt ved damping eller infrarød mikronisering og valsing av avskallede soyabønner. (Ureaseaktivitet: høyst 0,4 mg N/g × min.) | Råprotein | | 2.18.13 | Fôr av mel av soyabønner | Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering av soyabønner som har gjennomgått egnet varmebehandling. (Ureaseaktivitet: høyst 0,4 mg N/g × min.) Under forutsetning av at det er produsert ved et integrert knusings- og raffineringsanlegg, kan produktet inneholde opptil<br>– 1 % av summen av brukt blekejord og filtreringsmidler (f.eks. kiselgur, amorfe silikater og silisiumoksid, fyllosilikater og cellulose- eller trefibrer),<br>– 1,3 % rålecitiner,<br>– 1,5 % nøytralisasjonsmasse.<br>Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. | Råprotein<br>Råtrevler<br>dersom > 8 % i tørrstoff | | 2.18.14 | Fôr av mel av soyabønner, avskallede | Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering av avskallede soyabønner som har gjennomgått egnet varmebehandling. (Ureaseaktivitet: høyst 0,5 mg N/g × min.) Under forutsetning av at det er produsert ved et integrert knusings- og raffineringsanlegg, kan produktet inneholde opptil<br>– 1 % av summen av brukt blekejord og filtreringsmidler (f.eks. kiselgur, amorfe silikater og silisiumoksid, fyllosilikater og cellulose- eller trefibrer), | Råprotein | | | | – 1,3 % rålecitiner,<br>– 1,5 % nøytralisasjonsmasse.<br>Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. | | | 2.18.15 | Gjæret protein(konsentrat) av soya(bønner) | Produkt framstilt av avskallede, fettekstraherte soyabønner som har gjennomgått mikrobiell gjæring for å redusere mengden nitrogenfrie ekstraktstoffer. Kan også inneholde døde celler fra mikroorganismene brukt i gjæringen og/eller deler av slike. | Råprotein | | 2.19.1 | Solsikkefrø | Frø av solsikkeplanten Helianthus annuus L. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. | | | 2.19.2 | Solsikkefrøekspeller | Produkt fra utvinning av olje ved pressing av solsikkefrø. | Råprotein<br>Råfett<br>Råtrevler | | 2.19.3 | Solsikkemel | Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering og egnet varmebehandling av solsikkefrøekspeller. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. | Råprotein<br>Råtrevler | | 2.19.4 | Mel av avskallede solsikkefrø | Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering og egnet varmebehandling av ekspeller av solsikkefrø der skallet er helt eller delvis fjernet. Høyeste innhold av råtrevler: 27,5 % av tørrstoffet. | Råprotein<br>Råtrevler | | 2.19.5 | Skall av solsikkefrø | Produkt framkommet ved avskalling av solsikkefrø. | Råtrevler | | 2.19.6 | Fôr av mel av solsikkefrø | Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering og egnet varmebehandling av solsikkefrøekspeller. Under forutsetning av at det er produsert ved et integrert knusings- og raffineringsanlegg, kan produktet inneholde opptil<br>– 1 % av summen av brukt blekejord og filtreringsmidler (f.eks. kiselgur, amorfe silikater og silisiumoksid, fyllosilikater og cellulose- eller trefibrer),<br>– 1,3 % rålecitiner,<br>– 2 % nøytralisasjonsmasse.<br>Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. | Råprotein | | 2.19.7 | Fôr av mel av avskallede solsikkefrø | Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering og egnet varmebehandling av ekspeller av solsikkefrø der skallet er helt eller delvis fjernet. Under forutsetning av at det er produsert ved et integrert knusings- og raffineringsanlegg, kan produktet inneholde opptil<br>– 1 % av summen av brukt blekejord og filtreringsmidler (f.eks. kiselgur, amorfe silikater og silisiumoksid, fyllosilikater og cellulose- eller trefibrer),<br>– 1,3 % rålecitiner,<br>– 2 % nøytralisasjonsmasse.<br>Høyeste innhold av råtrevler: 27,5 % i tørrstoffet.<br>Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. | Råprotein<br>Råtrevler | | 2.19.8 | Fraksjon av solsikkemel med høyt proteininnhold og lavt celluloseinnhold | Produkt fra bearbeiding av solsikkemel, framstilt ved formaling og fraksjonering (sikting og luftseparering) av grovt mel av solsikkefrø, avskallede.<br>Minsteinnhold av råprotein: 45 % med et vanninnhold på 8 %<br>Høyeste innhold av råtrevler: 8 % med et vanninnhold på 8 %<br>Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. | Råprotein<br>Råtrevler | | 2.19.9 | Fraksjon av solsikkemel med høyt celluloseinnhold | Produkt fra bearbeiding av solsikkemel, framstilt ved formaling og fraksjonering (sikting og luftseparering) av grovt mel av solsikkefrø, avskallede.<br>Minsteinnhold av råtrevler: 38 % med et vanninnhold på 8 %<br>Minsteinnhold av råprotein: 17 % med et vanninnhold på 8 %<br>Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. | Råprotein<br>Råtrevler | | 2.20.1 | Vegetabilsk olje og vegetabilsk fett[^2] | Olje og fett fra oljefrø og oljefrukter (unntatt ricinusolje). Kan være avslimet, raffinert og/eller hydrogenert. | Vanninnhold, dersom > 1 % | | 2.20.2 | Brukt vegetabilsk olje fra næringsmiddelindustrien | Vegetabilske oljer som har vært brukt av driftsansvarlige for næringsmiddelforetak i samsvar med forordning (EF) nr. 852/2004 til koking, og som ikke har vært i kontakt med kjøtt, animalsk fett, fisk eller akvatiske dyr. | Vanninnhold, dersom > 1 % | | 2.21.1 | Rålecitiner | Produkt framkommet ved avsliming av råolje fra oljefrø og oljefrukter med vann. Sitronsyre, fosforsyre, natriumhydroksid eller enzymer kan tilsettes under avsliming av råoljen. | | | 2.22.1 | Hampefrø | Kontrollerte frø av sorter av Cannabis sativa L. med et høyeste innhold av tetrahydrocannabinol i samsvar med forordning (EF) nr. 1782/2003. | | | 2.22.2 | Hampekspeller | Produkt fra utvinning av olje ved pressing av hampefrø. | Råprotein<br>Råtrevler | | 2.22.3 | Hampolje | Olje framstilt ved pressing av hampplanter og hampefrø. | Vanninnhold, dersom > 1 % | | 2.23.1 | Valmuefrø | Frø av Papaver somniferum L. | | | 2.23.2 | Valmuemel | Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering av valmuefrøekspeller. | Råprotein |
1 Angivelsen «Lavt glukosinolatinnhold», som definert i Unionens regelverk, kan eventuelt tilføyes. Dette gjelder alle produkter av rapsfrø.
2 Betegnelsen «vegetabilsk olje og fett» kan erstattes med «vegetabilsk olje» eller «vegetabilsk fett», alt etter hva som er relevant. Plantearten og, dersom det er relevant, plantedelen skal føyes til betegnelsen. Det skal angis om oljen og/eller fettet er i rå tilstand eller raffinert.
| Nummer | Betegnelse | Beskrivelse | Obligatoriske opplysninger | | --- | --- | --- | --- | | 3.1.1 | Bønner, ristede | Frø av Phaseolus spp. eller Vigna spp. som har gjennomgått egnet varmebehandling. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. | | | 3.1.2 | Proteinkonsentrat av bønner | Produkt framstilt av bønnefruktvannet som utskilles ved framstilling av stivelse. | Råprotein | | 3.2.1 | Johannesbrødbelger | Tørkede frukter av johannesbrødtreet, Ceratonia siliqua L., med frø. | Råtrevler | | 3.2.3 | Knuste johannesbrødbelger | Produkt framstilt ved knusing av tørkede frukter (belger) av johannesbrødtreet der frøene er fjernet. | Råtrevler | | 3.2.4 | Johannesbrødpulver [johannesbrødmel] | Produkt framstilt ved mikronisering av tørkede frukter (belger) av johannesbrødtreet der frøene er fjernet. | Råtrevler<br>Totalsukker uttrykt som sukrose | | 3.2.5 | Johannesbrødkim | Kim av johannesbrødfrø. | Råprotein | | 3.2.6 | Johannesbrødkimekspeller | Produkt fra utvinning av olje ved pressing av johannesbrødkim. | Råprotein | | 3.2.7 | Johannesbrødfrø | Frø (kjerner) fra johannesbrødbelger, bestående av endosperm, skall og kim. | Råtrevler | | 3.2.8 | Johannesbrødfrøskall | Skall fra johannesbrødfrø, framkommet ved avskalling av frøene fra johannesbrødtreet. | Råtrevler | | 3.3.1 | Kikerter | Frø av Cicer arietinum L. | | | 3.4.1 | Perlebønne | Frø av Ervum ervilia L. | | | 3.5.1 | Bukkehornfrø | Frø av bukkehornkløver (Trigonella foenum-graecum). | | | 3.6.1 | Guarmel | Produkt fra ekstrahering av planteslim fra frø av guarplanten, Cyanopsis tetragonoloba (L.) Taub. | Råprotein | | 3.6.2 | Guarkim-mel | Produkt fra ekstrahering av planteslim fra kimen av guarfrø. | Råprotein | | 3.7.1 | Hestebønner | Frø av Vicia faba L. ssp. faba var. equina Pers. og var. minuta (Alef.) Mansf. | | | 3.7.2 | Hestebønneflak | Produkt framstilt ved damping eller infrarød mikronisering og valsing av avskallede hestebønner. | Stivelse<br>Råprotein | | 3.7.3 | Hestebønneskall | Produkt framkommet ved avskalling av hestebønner, bestående hovedsakelig av ytre skall. | Råtrevler<br>Råprotein | | 3.7.4 | Avskallede hestebønner | Produkt framkommet ved avskalling av hestebønner, bestående hovedsakelig av bønnekjerner. | Råprotein<br>Råtrevler | | 3.7.5 | Hestebønneprotein | Produkt framstilt ved formaling og luftseparering av hestebønner. | Råprotein | | 3.8.1 | Linser | Frø av Lens culinaris a.o. Medik. | | | 3.8.2 | Linseskall | Produkt framkommet ved avskalling av linsefrø. | Råtrevler | | 3.9.1 | Søtlupiner | Frø av Lupinus ssp. med lavt innhold av bitre frø. | | | 3.9.2 | Søtlupiner, avskallede | Avskallede lupinfrø. | Råprotein | | 3.9.3 | Lupinskall | Produkt framkommet ved avskalling av lupinfrø, bestående hovedsakelig av ytre skall. | Råprotein<br>Råtrevler | | 3.9.4 | Lupinpulp | Produkt framkommet ved ekstrahering av lupinbestanddeler. | Råtrevler | | 3.9.5 | Lupinfôrmel | Produkt framkommet ved framstilling av lupinmel. Består hovedsakelig av deler av kimbladene og enkelte skalldeler. | Råprotein<br>Råtrevler | | 3.9.6 | Lupinprotein | Produkt framstilt av lupinfruktvannet som utskilles ved framstilling av stivelse, eller som framkommer etter formaling og luftseparering. | Råprotein | | 3.9.7 | Lupinproteinmel | Produkt fra bearbeiding av lupiner til mel med høyt proteininnhold. | Råprotein | | 3.10.1 | Mungbønner | Bønner av Vigna radiata L. | | | 3.11.1 | Erter | Frø av Pisum spp. Kan være beskyttet mot nedbryting i vom. | | | 3.11.2 | Ertekli | Produkt framkommet ved framstilling av ertemel. Består hovedsakelig av skall fjernet ved avskalling og rensing av erter. | Råtrevler | | 3.11.3 | Erteflak | Produkt framstilt ved damping eller infrarød mikronisering og valsing av avskallede erter. | Stivelse | | 3.11.4 | Ertemel | Produkt framstilt ved formaling av erter. | Råprotein | | 3.11.5 | Erteskall | Produkt framkommet ved framstilling av ertemel. Består hovedsakelig av skall fjernet ved avskalling og rensing av erter samt en mindre mengde endosperm. | Råtrevler | | 3.11.6 | Erter, avskallede | Avskallede erter. | Råprotein<br>Råtrevler | | 3.11.7 | Ertefôrmel | Produkt framkommet ved framstilling av ertemel. Består hovedsakelig av deler av kimbladene og enkelte skalldeler. | Råprotein<br>Råtrevler | | 3.11.8 | Sikterester av erter | Produkt fra mekanisk sikting, bestående av deler av erter som er skilt ut for videre bearbeiding. | Råtrevler | | 3.11.9 | Erteprotein | Produkt framstilt av ertefruktvannet som utskilles ved framstilling av stivelse, eller som framkommer etter formaling og luftseparering. Kan være delvis hydrolysert. | Råprotein | | 3.11.10 | Ertepulp | Produkt fra våt ekstrahering av stivelse og protein fra erter. Består hovedsakelig av indre fibrer og stivelse. | Vanninnhold, dersom < 70 % eller > 85 %<br>Stivelse<br>Råtrevler<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet | | 3.11.11 | Pressaft fra erter | Produkt fra våt ekstrahering av stivelse og protein fra erter. Består hovedsakelig av løselige proteiner og oligosakkarider. | Vanninnhold, dersom < 60 % eller > 85 %<br>Totalsukker uttrykt som sukrose<br>Råprotein | | 3.11.12 | Ertefiber | Produkt framstilt ved ekstrahering etter formaling og sikting av avskallede erter. | Råtrevler | | 3.12.1 | Vikker | Frø av Vicia sativa L. var. sativa og andre sorter. | | | 3.13.1 | Fôrskolm | Frø av Lathyrus sativus L. som har gjennomgått egnet varmebehandling. | Varmebehandlingsmetode | | 3.14.1 | Monanthavikke | Frø av Vicia monanthos Desf. | |
| Nummer | Betegnelse | Beskrivelse | Obligatoriske opplysninger | | --- | --- | --- | --- | | 4.1.1 | Sukkerbete | Rot av Beta vulgaris L. ssp. vulgaris var. altissima Doell. | | | 4.1.2 | Topper og røtter av sukkerbete | Ferskt produkt fra sukkerframstilling, bestående hovedsakelig av rensede deler av sukkerbete med eller uten bladdeler. | Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % av tørrstoffet<br>Vanninnhold, dersom < 50 % | | 4.1.3 | (Bete)sukker [sukrose] | Sukker ekstrahert fra sukkerbeter ved hjelp av vann. | | | 4.1.4 | (Sukker)betemelasse | Sirupsaktig produkt framkommet ved framstilling eller foredling av sukker fra sukkerbeter. Kan inneholde opptil 0,5 % skumdempende midler, 0,5 % avleiringshemmere, 2 % sulfat og 0,25 % sulfitt. | Totalsukker uttrykt som sukrose<br>Vanninnhold, dersom > 28 % | | 4.1.5 | (Sukker)betemelasse, delvis avsukret og/eller uten betain | Produkt fra ytterligere ekstrahering av sukrose og/eller betain fra sukkerbetemelasse ved hjelp av vann. Kan inneholde opptil 2 % sulfat og 0,25 % sulfitt. | Totalsukker uttrykt som sukrose<br>Vanninnhold, dersom > 28 % | | 4.1.6 | Isomaltulosemelasse | Ikke-krystallisert fraksjon fra framstilling av isomaltulose ved enzymatisk omdanning av sukrose fra sukkerbeter. | Vanninnhold, dersom > 40 % | | 4.1.7 | Våt (sukker)betepulp | Produkt fra sukkerframstilling, bestående av snitter av sukkerbete der sukkeret er ekstrahert med vann. Vanninnhold: minst 82 %. Sukkerinnholdet er lavt og synker mot null på grunn av (melkesyre)gjæring. | Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % av tørrstoffet<br>Vanninnhold, dersom < 82 % eller > 92 % | | 4.1.8 | Presset (sukker)betepulp | Produkt fra sukkerframstilling, bestående av mekanisk pressede snitter av sukkerbete der sukkeret er ekstrahert med vann. Høyeste vanninnhold: 82 %. Sukkerinnholdet er lavt og synker mot null på grunn av (melkesyre)gjæring. Kan inneholde opptil 1 % sulfat. | Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % av tørrstoffet<br>Vanninnhold, dersom < 65 % eller > 82 % | | 4.1.9 | Presset (sukker)betepulp, tilsatt melasse | Produkt fra sukkerframstilling, bestående av mekanisk pressede snitter av sukkerbete med tilsatt melasse der sukkeret er ekstrahert med vann. Høyeste vanninnhold: 82 %. Sukkerinnholdet synker på grunn av (melkesyre)gjæring. Kan inneholde opptil 1 % sulfat. | Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % av tørrstoffet<br>Vanninnhold, dersom < 65 % eller > 82 % | | 4.1.10 | Tørket (sukker)betepulp | Produkt fra sukkerframstilling, bestående av mekanisk pressede og tørkede snitter av sukkerbete der sukkeret er ekstrahert med vann. Kan inneholde opptil 2 % sulfat. | Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet<br>Totalsukker uttrykt som sukrose, dersom > 10,5 % | | 4.1.11 | Tørket (sukker)betepulp, tilsatt melasse | Produkt fra sukkerframstilling, bestående av mekanisk pressede og tørkede snitter av sukkerbete med tilsatt melasse der sukkeret er ekstrahert med vann. Kan inneholde opptil 0,5 % skumdempende midler og 2 % sulfat. | Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet<br>Totalsukker uttrykt som sukrose | | 4.1.12 | Sukkersirup | Produkt fra bearbeiding av sukker og/eller melasse. Kan inneholde opptil 0,5 % sulfat og 0,25 % sulfitt. | Totalsukker uttrykt som sukrose<br>Vanninnhold, dersom > 35 % | | 4.1.13 | Biter av (sukker)bete, kokte | Produkt fra framstilling av spiselig sirup av sukkerbete. Kan være presset eller tørket. | Dersom tørket:<br>innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet<br>Dersom presset:<br>innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % av tørrstoffet<br>Vanninnhold, dersom < 50 % | | 4.1.14 | Frukto-oligosakkarider | Produkt fra framstilling av sukker av sukkerbete ved en enzymprosess. | Vanninnhold, dersom > 28 % | | 4.1.15 | (Sukker)betemelasse, betainrik, flytende/tørket[^1] | Produkt framkommet etter ekstrahering av sukker ved hjelp av vann og etter ytterligere filtrering av sukkerbetemelasse. Det framstilte produktet inneholder bestanddelene av melasse og en større mengde naturlig forekommende betain enn vanlig melasse. Kan være tørket.<br>Kan inneholde opptil 0,5 % skumdempende midler, 0,5 % avleiringshemmere, 2 % sulfat og 0,25 % sulfitt. | Betaininnhold<br>Totalsukker uttrykt som sukrose<br>Vanninnhold, dersom > 14 % | | 4.1.16 | Isomaltulose | Isomaltulose som krystallinsk monohydrat. Framstilt ved enzymatisk omdanning av sukrose fra sukkerbeter. | | | 4.2.1 | Rødbetsaft | Saft fra pressede rødbeter (Beta vulgaris convar. crassa var. conditiva) som er konsentrert og pasteurisert for å bevare den særegne grønnsaksaktige smaken og aromaen. | Vanninnhold, dersom < 50 % eller > 60 %<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet | | 4.3.1 | Gulrøtter | Gule eller røde røtter av gulrotplanten, Daucus carota L. | | | 4.3.2 | Gulrotskrell, dampet | Vått produkt fra bearbeiding av gulrøtter, bestående av skrellet som fjernes fra gulrøttene ved dampbehandling. Kan være tilsatt gelatinert gulrotstivelse. Høyeste vanninnhold: 97 %. | Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet<br>Vanninnhold, dersom > 97 % | | 4.3.3 | Gulrotavskrap | Vått produkt framkommet ved mekanisk separering under bearbeiding av gulrøtter og gulrotrester. Kan være varmebehandlet. Høyeste vanninnhold: 97 %. | Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet<br>Vanninnhold, dersom > 97 % | | 4.3.4 | Gulrotflak | Produkt framstilt ved omdanning av gule eller røde gulrøtter til flak som senere tørkes. | | | 4.3.5 | Gulrøtter, tørkede | Tørkede gule eller røde gulrøtter, uansett presentasjon. | Råtrevler | | 4.3.6 | Gulrotfôr, tørket | Produkt bestående av pulp og skall som er tørket. | Råtrevler | | 4.4.1 | Sikorirøtter | Røtter av Cichorium intybus L. | | | 4.4.2 | Topper og røtter av sikori | Ferskt produkt fra bearbeiding av sikori. Består hovedsakelig av rensede biter av sikori og deler av blader. | Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet<br>Vanninnhold, dersom < 50 % | | 4.4.3 | Sikorifrø | Frø av Cichorium intybus L. | | | 4.4.4 | Presset sikoripulp | Produkt fra framstilling av inulin av røtter av Cichorium intybus L., bestående av ekstraherte og mekanisk pressede snitter av sikori. (De løselige) sikorikarbohydratene og vannet er delvis fjernet. Kan inneholde opptil 1 % sulfat og 0,2 % sulfitt. | Råtrevler<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet<br>Vanninnhold, dersom < 65 % eller > 82 % | | 4.4.5 | Tørket sikoripulp | Produkt fra framstilling av inulin av røtter av Cichorium intybus L., bestående av snitter av sikori som er ekstrahert, mekanisk presset og deretter tørket. (De løselige) sikorikarbohydratene er delvis fjernet. Kan inneholde opptil 2 % sulfat og 0,5 % sulfitt. | Råtrevler<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet | | 4.4.6 | Sikorirotmel | Produkt framstilt ved hakking, tørking og formaling av sikorirøtter. Kan inneholde opptil 1 % antiklumpemiddel. | Råtrevler<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet | | 4.4.7 | Sikorimelasse | Produkt framkommet ved bearbeiding av sikori ved framstilling av inulin og oligofruktose. Sikorimelasse består av organisk plantemateriale og mineraler. Kan inneholde opptil 0,5 % skumdempende midler. | Råprotein<br>Råaske<br>Vanninnhold, dersom < 20 % eller > 30 % | | 4.4.8 | Sikorivinasse | Biprodukt fra bearbeiding av sikori framkommet etter utskilling av inulin og oligofruktose og ionebyttereluering. Sikorivinasse består av organisk plantemateriale og mineraler. Kan inneholde opptil 1 % skumdempende midler. | Råprotein<br>Råaske<br>Vanninnhold, dersom < 30 % eller > 40 % | | 4.4.9 | Inulin[^2] | Inulin er et fruktan ekstrahert fra f.eks. røtter av Cichorium intybus L., Inula helenium eller Helianthus tuberosus. Rått inulin kan inneholde opptil 1 % sulfat og opptil 0,5 % sulfitt. | | | 4.4.10 | Oligofruktosesirup | Produkt framstilt ved delvis hydrolyse av inulin fra Cichorium intybus L. Rå oligofruktosesirup kan inneholde opptil 1 % sulfat og 0,5 % sulfitt. | Vanninnhold, dersom < 20 % eller > 30 % | | 4.4.11 | Oligofruktose, tørket | Produkt framstilt ved delvis hydrolyse og etterfølgende tørking av inulin fra Cichorium intybus L. | | | 4.5.1 | Hvitløk, tørket | Hvitt til gulaktig pulver av ren, malt hvitløk, Allium sativum L. | | | 4.6.1 | Maniok [tapioka] [kassava] | Røtter av Manihot esculenta Crantz, uansett presentasjon. | Vanninnhold, dersom < 60 % eller > 70 % | | 4.6.2 | Maniok, tørket [tapioka, tørket] | Tørkede røtter av maniok, uansett presentasjon. | Stivelse<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet | | 4.7.1 | Løkpulp | Vått produkt som skilles ut ved bearbeiding av kepaløk (slekten Allium), og som består av både skall og hele løk. Dersom produktet stammer fra framstilling av løkolje, består det hovedsakelig av kokte løkrester. | Råtrevler<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet | | 4.7.2 | Løk, stekt | Stekte småbiter av skrelt løk. | Råtrevler<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet<br>Råfett | | 4.7.3 | Vannløselige løkrester, tørkede | Tørt produkt fra bearbeiding av fersk løk. Framstilles ved ekstrahering med alkohol og/eller vann, og vann- eller alkoholfraksjonen utskilles og spraytørres. Består hovedsakelig av karbohydrater. | Råtrevler | | 4.8.1 | Poteter | Rotknoller av Solanum tuberosum L. | Vanninnhold, dersom < 72 % eller > 88 % | | 4.8.2 | Poteter, skrelte | Poteter der skrellet er fjernet ved dampbehandling. | Stivelse<br>Råtrevler<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet | | 4.8.3 | Potetskrell, dampet | Vått produkt fra bearbeiding av poteter, bestående av skrellet som fjernes fra potetene ved dampbehandling. Kan være tilsatt gelatinert potetstivelse. Kan være most. | Vanninnhold, dersom > 93 %<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet | | 4.8.4 | Potetbiter, rå | Produkt fra framstilling av potetprodukter til konsum. Potetene kan være skrelt. | Vanninnhold, dersom > 88 %<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet | | 4.8.5 | Potetavskrap | Produkt framstilt ved mekanisk utskilling under bearbeiding av poteter og potetrester. Kan være varmebehandlet. | Vanninnhold, dersom > 93 %<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet | | 4.8.6 | Poteter, moste | Produkt av poteter som er blansjert eller kokt og deretter most. | Stivelse<br>Råtrevler<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet | | 4.8.7 | Potetflak | Produkt framstilt ved rotasjonstørking av vaskede, skrelte eller uskrelte, dampkokte poteter. | Stivelse<br>Råtrevler<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet | | 4.8.8 | Potetpulp | Produkt fra framstilling av potetstivelse, bestående av ekstraherte, malte poteter. | Vanninnhold, dersom < 77 % eller > 88 % | | 4.8.9 | Potetpulp, tørket | Tørket produkt fra framstilling av potetstivelse, bestående av ekstraherte, malte poteter. | | | 4.8.10 | Potetprotein | Produkt fra framstilling av potetstivelse, bestående hovedsakelig av proteinholdige bestanddeler framkommet etter utskilling av stivelsen. | Råprotein | | 4.8.11 | Potetprotein, hydrolysert | Protein framstilt ved kontrollert enzymatisk hydrolyse av potetproteiner. | Råprotein | | 4.8.12 | Potetprotein, gjæret | Produkt framstilt ved gjæring og etterfølgende spraytørking av potetprotein. | Råprotein | | 4.8.13 | Gjæret potetprotein, flytende | Flytende produkt framstilt ved gjæring av potetprotein. | Råprotein | | 4.8.14 | Potetsaft, konsentrert | Konsentrert produkt fra framstilling av potetstivelse, bestående av restene etter delvis fjerning av fiber, proteiner og stivelse fra hel potetpulp og fordamping av en del av vannet. | Vanninnhold, dersom < 50 % eller > 60 %<br>Dersom vanninnhold < 50 %:<br>– Råprotein<br>– Råaske | | 4.8.15 | Potetgranulat | Poteter etter vasking, skrelling, findeling (ved skjæring, flakframstilling e.l.) og tørking. | | | 4.9.1 | Søtpotet | Rotknoller av Ipomoea batatas L., uansett presentasjon. | Vanninnhold, dersom < 57 % eller > 78 % | | 4.10.1 | Jordskokker | Rotknoller av Helianthus tuberosus L., uansett presentasjon. | Vanninnhold, dersom < 75 % eller > 80 % |
1 Uttrykkene skiller seg fra hverandre hovedsakelig med hensyn til vanninnhold og brukes etter hva som er relevant.
2 Plantearten skal føyes til betegnelsen.
| Nummer | Betegnelse | Beskrivelse | Obligatoriske opplysninger | | --- | --- | --- | --- | | 5.1.1 | Eikenøtter | Hele frukter av Quercus robur L., Quercus petraea (Matt.) Liebl., Quercus suber L., eller andre eikearter. | | | 5.1.2 | Eikenøtter, avskallede | Produkt framkommet ved avskalling av eikenøtter. | Råprotein<br>Råtrevler | | 5.2.1 | Mandler | Hele eller knuste frukter av Prunus dulcis, med eller uten skall. | | | 5.2.2 | Mandelskall | Frøskall fra avskallede mandler, mekanisk fjernet fra kjernene og malt. | Råtrevler | | 5.2.3 | Mandelkjerneekspeller | Produkt fra utvinning av olje ved pressing av mandelkjerner. | Råprotein<br>Råtrevler | | 5.3.1 | Anisfrø | Frø av Pimpinella anisum. | | | 5.4.1 | Eplepulp, tørket [pressrester av epler, tørkede] | Produkt fra framstilling av saft av Malus domestica eller fra framstilling av sider. Består hovedsakelig av pulp og skall som er tørket. Kan være avpektinisert. | Råtrevler | | 5.4.2 | Eplepulp, presset [pressrester av epler, pressede] | Vått produkt fra framstilling av eplesaft eller eplesider. Består hovedsakelig av pulp og skall som er presset. Kan være avpektinisert. | Råtrevler | | 5.4.3 | Eplemelasse | Produkt fra framstilling av pektin av eplepulp. Kan være avpektinisert. | Råprotein<br>Råtrevler<br>Råolje og råfett, dersom > 10 % | | 5.5.1 | Sukkerbetefrø | Frø av sukkerbete. | | | 5.6.1 | Bokhvete | Frø av Fagopyrum esculentum. | | | 5.6.2 | Skall og kli av bokhvete | Produkt framkommet ved formaling av bokhvetekorn. | Råtrevler | | 5.6.3 | Fôrmel av bokhvete | Produkt fra melframstilling av siktet bokhvete. Består hovedsakelig av deler av endosperm og finere skalldeler samt noe kornavfall. Kan inneholde høyst 10 % råtrevler. | Råtrevler<br>Stivelse | | 5.7.1 | Rødkålfrø | Frø av Brassica oleracea var. capitata f. Rubra. | | | 5.8.1 | Kanarigressfrø | Frø av Phalaris canariensis. | | | 5.9.1 | Karvefrø | Frø av Carum carvi L. | | | 5.12.1 | Bruddstykker av kastanjer | Produkt fra framstilling av kastanjemel, bestående hovedsakelig av deler av endosperm med finere skalldeler og noen få rester av kastanje (Castanea spp.). | Råprotein<br>Råtrevler | | 5.13.1 | Sitruspulp[^1] | Produkt framstilt ved pressing av sitrusfrukter, Citrus (L.) spp., eller fra framstilling av juice av sitrusfrukter. Kan være avpektinisert. Kan inneholde til sammen opptil 1 % metanol, etanol og 2-propanol på vannfri basis. | Råtrevler | | 5.13.2 | Sitruspulp, tørket[^1] | Produkt fra pressing av sitrusfrukter eller framstilling av juice av sitrusfrukter, som deretter tørkes. Kan være avpektinisert. Kan inneholde til sammen opptil 1 % metanol, etanol og 2-propanol på vannfri basis. | Råtrevler | | 5.14.1 | Rødkløverfrø | Frø av Trifolium pratense L. | | | 5.14.2 | Hvitkløverfrø | Frø av Trifolium repens L. | | | 5.15.1 | Kaffefrøhinner | Produkt fra avskallede frø av kaffetreet, Coffea. | Råtrevler | | 5.16.1 | Kornblomstfrø | Frø av Centaurea cyanus L. | | | 5.17.1 | Agurkfrø | Frø av Cucumis sativus L. | | | 5.18.1 | Sypressfrø | Frø av Cupressus L. | | | 5.19.1 | Dadler | Frukter av Phoenix dactylifera L. Kan være tørket. | | | 5.19.2 | Daddelfrø | Hele frø av Phoenix dactylifera L. | Råtrevler | | 5.20.1 | Fennikelfrø | Frø av Foeniculum vulgare Mill. | | | 5.21.1 | Fikener | Frukter av Ficus carica L. Kan være tørket. | | | 5.22.1 | Fruktkjerner[^2] | Produkt bestående av de indre spiselige frøene av en nøtt eller fruktstein. | | | 5.22.2 | Fruktpulp[^2] | Produkt framkommet ved framstilling av fruktjuice og fruktpuré. Kan være avpektinisert. | Råtrevler | | 5.22.3 | Fruktpulp, tørket[^2] | Produkt framkommet ved framstilling av fruktjuice og fruktpuré, som deretter tørkes. Kan være avpektinisert. | Råtrevler | | 5.23.1 | Matkarse | Frø av Lepidium sativum L. | Råtrevler | | 5.24.1 | Gressfrø | Frø av graminider av familiene Poaceae, Cyperaceae og Juncaceae. | | | 5.25.1 | Druekjerner | Kjerner fra Vitis L., atskilt fra druepulp, der oljen ikke er fjernet. | Råfett<br>Råtrevler | | 5.25.2 | Druekjernemel | Produkt framkommet ved ekstrahering av olje fra druekjerner. | Råtrevler | | 5.25.3 | Druepulp [pressrester av druer] | Druepulp som er tørket hurtig etter utvinning av alkohol og er mest mulig fri for stilker og kjerner. | Råtrevler | | 5.25.4 | Druekjerner, løselige | Produkt fra druekjerner etter framstilling av druejuice. Inneholder hovedsakelig karbohydrater. Kan være konsentrert. | Råtrevler | | 5.26.1 | Hasselnøtter | Hele eller knuste frukter av Corylus (L.) spp., med eller uten skall. | | | 5.26.2 | Hasselnøttekspeller | Produkt fra utvinning av olje ved pressing av hasselnøttkjerner. | Råprotein<br>Råtrevler | | 5.27.1 | Pektin | Pektin framstilles ved vandig ekstrahering av naturlige stammer av et egnet plantemateriale, vanligvis sitrusfrukter eller epler. Det skal ikke brukes andre organiske fellingsmidler enn metanol, etanol og 2-propanol. Kan inneholde til sammen opptil 1 % metanol, etanol og 2-propanol på vannfri basis. Pektin består hovedsakelig av partielle metylestere av polygalakturonsyre og deres ammonium-, natrium-, kalium- og kalsiumsalter. | | | 5.28.1 | Perillafrø | Frø av Perilla frutescens L. og malte produkter av disse. | | | 5.29.1 | Pinjekjerner | Frø av Pinus (L.) spp. | | | 5.30.1 | Pistasienøtt | Frukt av Pistacia vera L. | | | 5.31.1 | Plantagofrø | Frø av Plantago (L.) spp. | | | 5.32.1 | Reddikfrø | Frø av Raphanus sativus L. | | | 5.33.1 | Spinatfrø | Frø av Spinacia oleracea L. | | | 5.34.1 | Tistelfrø | Frø av Carduus marianus L. | | | 5.35.1 | Tomatpulp [pressrester av tomater] | Produkt som framkommer ved pressing av tomater, Solanum lycopersicum L., under framstilling av tomatjuice. Består hovedsakelig av tomatskall og frø. | Råtrevler | | 5.36.1 | Ryllikfrø | Frø av Achillea millefolium L. | | | 5.37.1 | Aprikoskjerneekspeller | Produkt fra utvinning av olje ved pressing av aprikoskjerner (Prunus armeniaca L.). Kan inneholde hydrogencyanid. | Råprotein<br>Råtrevler | | 5.38.1 | Ekspeller av svart karve | Produkt fra utvinning av olje ved pressing av frø fra svart karve (Bunium persicum L.). | Råprotein<br>Råtrevler | | 5.39.1 | Agurkurtfrøekspeller | Produkt fra utvinning av olje ved pressing av frø fra agurkurt (Borago officinalis L.). | Råprotein<br>Råtrevler | | 5.40.1 | Nattlysekspeller | Produkt fra utvinning av olje ved pressing av frø fra nattlys (Oenothera L.). | Råprotein<br>Råtrevler | | 5.41.1 | Granatepleekspeller | Produkt fra utvinning av olje ved pressing av frø fra granatepler (Punica granatum L.). | Råprotein<br>Råtrevler | | 5.42.1 | Valnøttkjerneekspeller | Produkt fra utvinning av olje ved pressing av valnøttkjerner (Juglans regia L.). | Råprotein<br>Råtrevler |
1 Ordet «avpektinisert» skal føyes til betegnelsen når det er relevant.
2 Plantearten skal føyes til betegnelsen.
| Nummer | Betegnelse | Beskrivelse | Obligatoriske opplysninger | | --- | --- | --- | --- | | 6.1.1 | Beteblader | Blader av Beta spp. | | | 6.2.1 | Kornplanter[^1] | Hele planter av kornarter eller deler av slike. Kan være tørket, friske eller ensilert. | | | 6.3.1 | Kornhalm[^1] | Halm av korn. | | | 6.3.2 | Kornhalm, behandlet[^1] [^2] | Produkt framstilt ved egnet behandling av kornhalm. | Natrium, dersom behandlet med NaOH | | 6.4.1 | Kløvermel | Produkt framstilt ved tørking og formaling av kløver Trifolium spp. Kan inneholde inntil 20 % luserne (Medicago sativa L. og Medicago var. Martyn) eller andre fôrvekster dersom de tørkes og formales samtidig med kløveren. | Råprotein<br>Råtrevler<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet | | 6.5.1 | Gressmel[^3] [grøntmel][^3] | Produkt fra tørking og formaling og i noen tilfeller komprimering av fôrvekster. | Råprotein<br>Råtrevler<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet | | 6.6.1 | Høy | Enhver art av gress, tørket. | Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet | | 6.6.2 | Gress, tørket ved høy temperatur | Produkt av gress (uansett art) som er kunstig tørket (uansett form). | Råprotein<br>Fiber<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet | | 6.6.3 | Gress, urter, belgvekster [grøntfôr] | Friske, ensilerte eller tørkede åkervekster bestående av gress, belgvekster eller urter, ofte betegnet som ensilasje, høyensilasje, høy eller grøntfôr. | Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet | | 6.7.1 | Hampmel | Mel av tørkede blader av Cannabis sativa L. | Råprotein | | 6.7.2 | Hampfiber | Produkt framkommet ved bearbeiding av grønn, tørket, fiberholdig hamp. | | | 6.8.1 | Hestebønnehalm | Halm av hestebønne (Vicia faba L. ssp. faba var. equina Pers. og var. minuta (Alef.) Mansf.). | | | 6.9.1 | Linhalm | Halm av lin (Linum usitatissimum L.). | | | 6.10.1 | Luserne [alfalfa] | Planter av Medicago sativa L. og Medicago var. Martyn eller deler av slike. | Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet | | 6.10.2 | Luserne, tørket [alfalfa, tørket] | Luserne, tørket. | Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet | | 6.10.3 | Luserne, tørket ved høy temperatur [alfalfa, tørket ved høy temperatur] | Luserne som er kunstig tørket, uansett form. | Råprotein<br>Råtrevler<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet | | 6.10.4 | Luserne, ekstrudert [alfalfa, ekstrudert] | Alfalfapelleter som er ekstrudert. | | | 6.10.5 | Lusernemel[^4] [alfalfamel][^4] | Produkt framstilt ved tørking og formaling av luserne. Kan inneholde inntil 20 % kløver eller andre fôrvekster dersom de tørkes og formales samtidig med lusernen. | Råprotein<br>Råtrevler<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av tørrstoffet | | 6.10.6 | Pressrester av luserne [pressrester av alfalfa] | Tørket produkt framkommet ved pressing av saften fra luserne. | Råprotein<br>Råtrevler | | 6.10.7 | Proteinkonsentrat av luserne [proteinkonsentrat av alfalfa] | Produkt framkommet ved kunstig tørking av fraksjoner av lusernepressaft etter sentrifugering og varmebehandling for å utfelle protein. | Råprotein<br>Karoten | | 6.10.8 | Pressaft fra luserne | Produkt fra ekstrahering av protein fra lusernesaft. Kan være tørket. | Råprotein | | 6.11.1 | Maisensilasje | Ensilerte planter eller plantedeler av Zea mays L. ssp. mays. | | | 6.12.1 | Ertehalm | Halm av Pisum spp. | | | 6.13.1 | Rapshalm | Halm av Brassica napus L. ssp. oleifera (Metzg.) Sinsk., av indisk sarson Brassica napus L. var. glauca (Roxb.) O.E. Schulz og av raps Brassica rapa ssp. oleifera (Metzg.) | |
1 Plantearten skal føyes til betegnelsen.
2 En angivelse av hvilken behandling som er foretatt, skal føyes til betegnelsen.
3 Fôrvekstarten kan føyes til betegnelsen.
4 Ordet «mel» kan erstattes med «pelleter». Tørkingsmetoden kan føyes til betegnelsen.
| Nummer | Betegnelse | Beskrivelse | Obligatoriske opplysninger | | --- | --- | --- | --- | | 7.1.1 | Alger[^1] | Alger, levende eller bearbeidet, herunder ferske, kjølte eller fryste alger. Kan inneholde opptil 0,1 % skumdempende midler. | Råprotein<br>Råfett<br>Råaske | | 7.1.2 | Tørkede alger[^1] | Produkt framstilt ved tørking av alger. Produktet kan være vasket for å redusere jodinnholdet, og algene er inaktivert. Kan inneholde opptil 0,1 % skumdempende midler. | Råprotein<br>Råfett<br>Råaske | | 7.1.3 | Algemel[^1] | Produkt fra utvinning av olje ved ekstrahering av alger. Algene er inaktivert. Kan inneholde opptil 0,1 % skumdempende midler. | Råprotein<br>Råfett<br>Råaske | | 7.1.4 | Algeolje[^1] | Olje framstilt ved ekstrahering fra alger. Kan inneholde opptil 0,1 % skumdempende midler. | Vanninnhold, dersom > 1 % | | 7.1.5 | Algeekstrakt[^1] [algefraksjon][^1] | Vandig eller alkoholholdig ekstrakt av alger, hovedsakelig bestående av karbohydrater. Kan inneholde opptil 0,1 % skumdempende midler. | | | 7.1.6 | Algemel | Produkt framstilt ved tørking og knusing av makroalger, særlig brunalger. Kan være vasket for å redusere jodinnholdet. Kan inneholde opptil 0,1 % skumdempende midler. | Råaske | | 7.3.1 | Bark[^1] | Renset og tørket bark fra trær eller busker. | Råtrevler | | 7.4.1 | Blomster[^1], tørkede | Alle deler av tørkede blomster av spiselige planter og fraksjoner av disse. | Råtrevler | | 7.5.1 | Brokkoli, tørket | Produkt framstilt ved tørking av planten Brassica oleracea L. etter vasking, findeling (ved skjæring, flakframstilling e.l.) og fjerning av vann. | | | 7.6.1 | Sukkerrørmelasse | Sirupsaktig produkt framkommet ved framstilling eller raffinering av sukker fra Saccharum L.. Kan inneholde opptil 0,5 % skumdempende midler, 0,5 % avleiringshemmere, 3,5 % sulfat og 0,25 % sulfitt. | Totalsukker uttrykt som sukrose<br>Vanninnhold, dersom > 30 % | | 7.6.2 | Sukkerrørmelasse, delvis avsukret | Produkt fra ytterligere ekstrahering av sukrose fra sukkerrørmelasse ved hjelp av vann. | Totalsukker uttrykt som sukrose<br>Vanninnhold, dersom > 28 % | | 7.6.3 | (Rør)sukker [sukrose] | Sukker ekstrahert fra sukkerrør ved hjelp av vann. | | | 7.6.4 | Bagasse | Produkt framkommet ved ekstrahering av sukker fra sukkerrør ved hjelp av vann. Består hovedsakelig av fibrer. | Råtrevler | | 7.7.1 | Blader, tørkede[^1] | Tørkede blader av spiselige planter og fraksjoner av disse. | Råtrevler | | 7.8.1 | Lignocellulose | Produkt framstilt ved mekanisk bearbeiding av ubehandlet, naturlig tørket tre, bestående hovedsakelig av lignocellulose. Den skal tas hensyn til det naturlige innhold av sporstoffer. | Råtrevler | | 7.8.2 | Cellulosepulver | Produkt som framstilles ved nedbryting, utskilling av lignin og ytterligere rensing av cellulose for vegetabilske fibrer av ubehandlet tre, og som endres bare ved mekanisk bearbeiding. NDF («neutral detergent fibre»): minst 87 %. | Råtrevler | | 7.9.1 | Lakrisrot | Rot av Glycyrrhiza L. | | | 7.10.1 | Mynte | Produkt framstilt ved tørking av overjordiske deler av planten Mentha apicata, Mentha piperita eller Mentha viridis (L.), uansett presentasjon. | | | 7.11.1 | Spinat, tørket | Produkt framstilt ved tørking av planten Spinacia oleracea L., uansett presentasjon. | | | 7.12.1 | Yucca schidigera | Finmalt Yucca schidigera Roezl. | Råtrevler | | 7.12.2 | Saft fra Yucca schidigera | Produkt som framkommer ved skjæring og pressing av Yucca schidigera, bestående hovedsakelig av karbohydrater. | | | 7.13.1 | Vegetabilsk karbon [trekull] | Produkt framstilt ved karbonisering av vegetabilsk materiale. | Råtrevler | | 7.14.1 | Tre[^1] | Tre som ikke er kjemisk behandlet, eller fibrer av slikt tre. | Råtrevler | | 7.15.1 | Mel av Solanum glaucophyllum | Produkt framstilt ved tørking og formaling av bladene fra Solanum glaucophyllum. | Råtrevler<br>Vitamin D3 |
1 Plante- eller algearten skal føyes til betegnelsen.
Fôrmidler i dette kapittel skal oppfylle kravene i forordning (EF) nr. 1069/2009 og forordning (EU) nr. 142/2011 og kan være omfattet av restriksjoner i henhold til forordning (EF) nr. 999/2001.
| Nummer | Betegnelse | Beskrivelse | Obligatoriske opplysninger |
|---|---|---|---|
| 8.1.1 | Smør og smørprodukter | Smør og produkter fra framstilling eller bearbeiding av smør (f.eks. myse), med mindre de er oppført særskilt. | Råprotein<br>Råfett<br>Laktose<br>Vanninnhold, dersom > 6 % |
| 8.2.1 | Kjernemelk, kjernemelkpulver[^1] | Produkt fra kjerning av smør av fløte, eller lignende bearbeiding.<br>Kan være konsentrert og/eller tørket.<br>Når det er særskilt tilberedt som fôrmiddel, kan det inneholde<br>– opptil 0,5 % fosfater, f.eks. polyfosfater (f.eks. natriumheksametafosfat) og difosfater (f.eks. tetranatriumpyrofosfat), som brukes til å redusere viskositeten og stabilisere proteiner under bearbeidingen, | Råprotein<br>Råfett<br>Laktose<br>Vanninnhold, dersom > 6 % |
| – opptil 0,3 % uorganiske syrer, dvs. svovelsyre, saltsyre og fosforsyre, som brukes til å justere pH-verdiene i mange stadier av produksjonsprosessen,<br>– opptil 0,5 % alkaliske stoffer, f.eks. natrium, kalium, kalsium og magnesiumhydroksider, som brukes til å justere pH-verdiene i mange stadier av produksjonsprosessen,<br>– opptil 2 % flytfremmende midler, f.eks. silisiumoksid, pentanatriumtrifosfat og trikalsiumfosfat, som brukes til å forbedre pulverets flytegenskaper. | |||
| 8.3.1 | Kasein | Produkt fra skummet melk eller kjernemelk, framstilt ved tørking av kasein utskilt ved hjelp av syre eller løype. | Råprotein<br>Vanninnhold, dersom > 10 % |
| 8.4.1 | Kaseinat | Produkt ekstrahert fra ostemasse eller kasein ved hjelp av nøytraliserende stoffer og tørking. | Råprotein<br>Vanninnhold, dersom > 10 % |
| 8.5.1 | Ost og osteprodukter | Ost og produkter framstilt av ost og av melkebaserte produkter. | Råprotein<br>Råfett |
| 8.6.1 | Råmelk/råmelkpulver[^1] | Den væsken som skilles ut fra melkekjertlene hos melkeproduserende dyr i opptil fem dager etter nedkomst. Kan være konsentrert og/eller tørket. | Råprotein |
| 8.7.1 | Melkebiprodukter | Produkter fra framstilling av melkeprodukter (herunder, men ikke begrenset til, melkeprodukter som ikke lenger kan brukes som næringsmidler, sentrifuge- eller separatorslam, grensemelk, melkemineraler).<br>Når det er særskilt tilberedt som fôrmiddel, kan det inneholde<br>– opptil 0,5 % fosfater, f.eks. polyfosfater (f.eks. natriumheksametafosfat) og difosfater (f.eks. tetranatriumpyrofosfat), som brukes til å redusere viskositeten og stabilisere proteiner under bearbeidingen,<br>– opptil 0,3 % uorganiske syrer, dvs. svovelsyre, saltsyre og fosforsyre, som brukes til å justere pH-verdiene i mange stadier av produksjonsprosessen,<br>– opptil 0,5 % alkaliske stoffer, f.eks. natrium, kalium, kalsium og magnesiumhydroksider, som brukes til å justere pH-verdiene i mange stadier av produksjonsprosessen,<br>– opptil 2 % flytfremmende midler, f.eks. silisiumoksid, pentanatriumtrifosfat og trikalsiumfosfat, som brukes til å forbedre pulverets flytegenskaper. | Fuktighet<br>Råprotein<br>Råfett<br>Totalsukker uttrykt som sukrose |
| 8.8.1 | Gjærede melkeprodukter | Produkter framstilt ved gjæring av melk (f.eks. yoghurt). | Råprotein<br>Råfett |
| 8.9.1 | Laktose | Sukker utskilt fra melk eller myse ved rensing og tørking. | Vanninnhold, dersom > 5 % |
| 8.10.1 | Melk/melkepulver[^1] | Normal jursekresjon fra en eller flere melkinger. Kan være konsentrert og/eller tørket. | Råprotein<br>Råfett<br>Vanninnhold, dersom > 5 % |
| 8.11.1 | Skummetmelk/skummetmelkpulver[^1] | Melk der fettinnholdet er redusert ved separering.<br>Kan være konsentrert og/eller tørket. | Råprotein<br>Vanninnhold, dersom > 5 % |
| 8.12.1 | Melkefett | Produkt fra skumming av melk. | Råfett |
| 8.13.1 | Melkeproteinpulver | Produkt framstilt ved tørking av proteinforbindelser ekstrahert fra melk ved kjemisk eller fysisk behandling. | Råprotein<br>Vanninnhold, dersom > 8 % |
| 8.14.1 | Kondensert og inndampet melk og produkter av dette | Kondensert og inndampet melk og produkter fra framstilling eller bearbeiding av disse produktene. | Råprotein<br>Råfett<br>Vanninnhold, dersom > 5 % |
| 8.15.1 | Melkepermeat/melkepermeatpulver[^1] | Produkt fra den flytende fasen av ultra-, nano- eller mikrofiltrering av melk, der laktosen kan være delvis fjernet.<br>Kan ha gjennomgått omvendt osmose og kan være tørket og/eller konsentrert. | Råaske<br>Råprotein<br>Laktose<br>Vanninnhold, dersom > 8 % |
| 8.16.1 | Melkeretentat/melkeretentatpulver[^1] | Produkt som holdes tilbake av membranen ved ultra-, nano- eller mikrofiltrering av melk.<br>Kan være konsentrert og/eller tørket. | Råprotein<br>Råaske<br>Laktose<br>Vanninnhold, dersom > 8 % |
| 8.17.1 | Myse/mysepulver[^1] | Produkt fra framstilling av ost, kvark eller kasein eller lignende prosesser.<br>Kan være konsentrert og/eller tørket.<br>Når det er særskilt tilberedt som fôrmiddel, kan det inneholde<br>– opptil 0,5 % fosfater, f.eks. polyfosfater (f.eks. natriumheksametafosfat) og difosfater (f.eks. tetranatriumpyrofosfat), som brukes til å redusere viskositeten og stabilisere proteiner under bearbeidingen, | Råprotein<br>Laktose<br>Vanninnhold, dersom > 8 %<br>Råaske |
| – opptil 0,3 % uorganiske syrer, dvs. svovelsyre, saltsyre og fosforsyre, som brukes til å justere pH-verdiene i mange stadier av produksjonsprosessen,<br>– opptil 0,5 % alkaliske stoffer, f.eks. natrium, kalium, kalsium og magnesiumhydroksider, som brukes til å justere pH-verdiene i mange stadier av produksjonsprosessen,<br>– opptil 2 % flytfremmende midler, f.eks. silisiumoksid, pentanatriumtrifosfat og trikalsiumfosfat, som brukes til å forbedre pulverets flytegenskaper. | |||
| 8.18.1 | Laktoseredusert myse/laktoseredusert mysepulver[^1] | Myse der laktosen er delvis fjernet.<br>Kan være konsentrert og/eller tørket.<br>Når det er særskilt tilberedt som fôrmiddel, kan det inneholde<br>– opptil 0,5 % fosfater, f.eks. polyfosfater (f.eks. natriumheksametafosfat) og difosfater (f.eks. tetranatriumpyrofosfat), som brukes til å redusere viskositeten og stabilisere proteiner under bearbeidingen,<br>– opptil 0,3 % uorganiske syrer, dvs. svovelsyre, saltsyre og fosforsyre, som brukes til å justere pH-verdiene i mange stadier av produksjonsprosessen,<br>– opptil 0,5 % alkaliske stoffer, f.eks. natrium, kalium, kalsium og magnesiumhydroksider, som brukes til å justere pH-verdiene i mange stadier av produksjonsprosessen,<br>– opptil 2 % flytfremmende midler, f.eks. silisiumoksid, pentanatriumtrifosfat og trikalsiumfosfat, som brukes til å forbedre pulverets flytegenskaper. | Råprotein<br>Laktose<br>Vanninnhold, dersom > 8 %<br>Råaske |
| 8.19.1 | Myseprotein/myseproteinpulver[^1] | Produkt framstilt ved tørking av proteinforbindelser ekstrahert fra myse ved kjemisk eller fysisk behandling. Kan være konsentrert og/eller tørket.<br>Når det er særskilt tilberedt som fôrmiddel, kan det inneholde<br>– opptil 0,5 % fosfater, f.eks. polyfosfater (f.eks. natriumheksametafosfat) og difosfater (f.eks. tetranatriumpyrofosfat), som brukes til å redusere viskositeten og stabilisere proteiner under bearbeidingen,<br>– opptil 0,3 % uorganiske syrer, dvs. svovelsyre, saltsyre og fosforsyre, som brukes til å justere pH-verdiene i mange stadier av produksjonsprosessen, | Råprotein<br>Vanninnhold, dersom > 8 % |
| – opptil 0,5 % alkaliske stoffer, f.eks. natrium, kalium, kalsium og magnesiumhydroksider, som brukes til å justere pH-verdiene i mange stadier av produksjonsprosessen,<br>– opptil 2 % flytfremmende midler, f.eks. silisiumoksid, pentanatriumtrifosfat og trikalsiumfosfat, som brukes til å forbedre pulverets flytegenskaper. | |||
| 8.20.1 | Demineralisert, laktoseredusert myse/demineralisert, laktoseredusert mysepulver[^1] | Myse der laktosen og mineralene er delvis fjernet.<br>Kan være konsentrert og/eller tørket.<br>Når det er særskilt tilberedt som fôrmiddel, kan det inneholde<br>– opptil 0,5 % fosfater, f.eks. polyfosfater (f.eks. natriumheksametafosfat) og difosfater (f.eks. tetranatriumpyrofosfat), som brukes til å redusere viskositeten og stabilisere proteiner under bearbeidingen,<br>– opptil 0,3 % uorganiske syrer, dvs. svovelsyre, saltsyre og fosforsyre, som brukes til å justere pH-verdiene i mange stadier av produksjonsprosessen,<br>– opptil 0,5 % alkaliske stoffer, f.eks. natrium, kalium, kalsium og magnesiumhydroksider, som brukes til å justere pH-verdiene i mange stadier av produksjonsprosessen,<br>– opptil 2 % flytfremmende midler, f.eks. silisiumoksid, pentanatriumtrifosfat og trikalsiumfosfat, som brukes til å forbedre pulverets flytegenskaper. | Råprotein<br>Laktose<br>Råaske<br>Vanninnhold, dersom > 8 % |
| 8.21.1 | Mysepermeat/mysepermeatpulver[^1] | Produkt fra den flytende fasen av ultra-, nano- eller mikrofiltrering av myse, der laktosen kan være delvis fjernet. Kan ha gjennomgått omvendt osmose og kan være tørket og/eller konsentrert.<br>Når det er særskilt tilberedt som fôrmiddel, kan det inneholde<br>– opptil 0,5 % fosfater, f.eks. polyfosfater (f.eks. natriumheksametafosfat) og difosfater (f.eks. tetranatriumpyrofosfat), som brukes til å redusere viskositeten og stabilisere proteiner under bearbeidingen,<br>– opptil 0,3 % uorganiske syrer, dvs. svovelsyre, saltsyre og fosforsyre, som brukes til å justere pH-verdiene i mange stadier av produksjonsprosessen, | Råaske<br>Råprotein<br>Laktose<br>Vanninnhold, dersom > 8 % |
| – opptil 0,5 % alkaliske stoffer, f.eks. natrium, kalium, kalsium og magnesiumhydroksider, som brukes til å justere pH-verdiene i mange stadier av produksjonsprosessen,<br>– opptil 2 % flytfremmende midler, f.eks. silisiumoksid, pentanatriumtrifosfat og trikalsiumfosfat, som brukes til å forbedre pulverets flytegenskaper. | |||
| 8.22.1 | Myseretentat/myseretentatpulver[^1] | Produkt som holdes tilbake av membranen ved ultra-, nano- eller mikrofiltrering av myse.<br>Kan være konsentrert og/eller tørket.<br>Når det er særskilt tilberedt som fôrmiddel, kan det inneholde<br>– opptil 0,5 % fosfater, f.eks. polyfosfater (f.eks. natriumheksametafosfat) og difosfater (f.eks. tetranatriumpyrofosfat), som brukes til å redusere viskositeten og stabilisere proteiner under bearbeidingen,<br>– opptil 0,3 % uorganiske syrer, dvs. svovelsyre, saltsyre og fosforsyre, som brukes til å justere pH-verdiene i mange stadier av produksjonsprosessen,<br>– opptil 0,5 % alkaliske stoffer, f.eks. natrium, kalium, kalsium og magnesiumhydroksider, som brukes til å justere pH-verdiene i mange stadier av produksjonsprosessen,<br>– opptil 2 % flytfremmende midler, f.eks. silisiumoksid, pentanatriumtrifosfat og trikalsiumfosfat, som brukes til å forbedre pulverets flytegenskaper. | Råprotein<br>Råaske<br>Laktose<br>Vanninnhold, dersom > 8 % |
1 Uttrykkene er ikke synonyme og skiller seg fra hverandre hovedsakelig med hensyn til vanninnhold. Velg egnet betegnelse ut fra sammenhengen.
Fôrmidler i dette kapittel skal oppfylle kravene i forordning (EF) nr. 1069/2009 og forordning (EU) nr. 142/2011 og kan være omfattet av restriksjoner i henhold til forordning (EF) nr. 999/2001.
| Nummer | Betegnelse | Beskrivelse | Obligatoriske opplysninger | | --- | --- | --- | --- | | 9.1.1 | Animalske biprodukter[^1] | Hele varmblodige landdyr eller deler av slike i fersk, fryst, kokt, syrebehandlet eller tørket tilstand. | Råprotein<br>Råfett<br>Vanninnhold, dersom > 8 % | | 9.2.1 | Animalsk fett[^2] | Produkt bestående av fett fra landdyr, herunder virvelløse dyr, uansett livsstadium, unntatt arter som er sykdomsframkallende for mennesker og dyr. Kan inneholde opptil 0,1 % heksan dersom det er ekstrahert med løsemiddel. | Råfett<br>Vanninnhold, dersom > 1 % | | 9.3.1 | Biprodukter av biavl | Honning, bivoks, dronninggelé, propolis og pollen, bearbeidet eller ubearbeidet. | Totalsukker uttrykt som sukrose | | 9.4.1 | Bearbeidet animalsk protein[^2] | Produkt framstilt ved oppvarming, tørking og formaling av hele eller deler av landdyr, herunder virvelløse dyr, uansett livsstadium, unntatt arter som er sykdomsframkallende for mennesker og dyr, der fettet kan være delvis ekstrahert eller fysisk fjernet. Kan inneholde opptil 0,1 % heksan dersom det er ekstrahert med løsemiddel. | Råprotein<br>Råfett<br>Råaske<br>Vanninnhold, dersom > 8 % | | 9.5.1 | Proteiner fra gelatinframstilling[^2] | Tørkede animalske proteiner fra framstilling av gelatin fra råstoffer i samsvar med forordning (EF) nr. 853/2004. | Råprotein<br>Råfett<br>Råaske<br>Vanninnhold, dersom > 8 % | | 9.6.1 | Hydrolysert animalsk protein[^2] | Polypeptider, peptider og aminosyrer, og blandinger av disse, framstilt ved hydrolyse av animalske biprodukter, som kan være konsentrert ved tørking. | Råprotein<br>Vanninnhold, dersom > 8 % | | 9.7.1 | Blodmel[^2] | Produkt framstilt ved varmebehandling av blod fra slaktede varmblodige dyr. | Råprotein<br>Vanninnhold, dersom > 8 % | | 9.8.1 | Blodprodukter[^1] | Produkter framstilt av blod eller bestanddeler av blod fra slaktede varmblodige dyr, herunder tørket, fryst eller flytende plasma, tørket fullblod, tørkede, fryste eller flytende røde blodlegemer eller bestanddeler eller blandinger av disse produktene. | Råprotein<br>Vanninnhold, dersom > 8 % | | 9.9.1 | Kjøkken- og matavfall | Alle matrester som inneholder materiale av animalsk opprinnelse, herunder brukt matolje som kommer fra restauranter, serveringsforetak og kjøkkener, herunder storkjøkkener og husholdningskjøkkener. | Råprotein<br>Råfett<br>Råaske<br>Vanninnhold, dersom > 8 % | | 9.10.1 | Kollagen[^2] | Proteinbasert produkt av bein, huder og skinn samt sener fra dyr. | Råprotein<br>Vanninnhold, dersom > 8 % | | 9.11.1 | Fjørmel | Produkt framstilt ved tørking og formaling av tørkede fjør fra slaktet fjørfe. Kan være hydrolysert. | Råprotein<br>Vanninnhold, dersom > 8 % | | 9.12.1 | Gelatin[^2] | Naturlig, løselig protein, geldannende eller ikke geldannende, som er framkommet ved delvis hydrolyse av kollagen framstilt av bein, huder og skinn samt sener fra dyr. | Råprotein<br>Vanninnhold, dersom > 8 % | | 9.13.1 | Fettgrever[^2] | Produkt fra framstilling av talg, smult og andre fettstoffer av animalsk opprinnelse som er ekstrahert eller fysisk fjernet, i fersk, fryst eller tørket tilstand.<br>Kan inneholde opptil 0,1 % heksan dersom det er ekstrahert med løsemiddel. | Råprotein<br>Råfett<br>Råaske<br>Vanninnhold, dersom > 8 % | | 9.14.1 | Produkter av animalsk opprinnelse[^1] | Tidligere næringsmidler som inneholder animalske produkter, med eller uten behandling, som friske, fryste eller tørkede. | Råprotein<br>Råfett<br>Vanninnhold, dersom > 8 % | | 9.15.1 | Egg | Hele egg av Gallus gallus L., med eller uten skall. | | | 9.15.2 | Eggehvite | Produkt framstilt av egg etter fjerning av skall og plomme, pasteurisert og eventuelt denaturert. | Råprotein<br>Denatureringsmetode dersom det er relevant | | 9.15.3 | Eggprodukter, tørkede | Produkter bestående av pasteuriserte tørkede egg uten skall, eller av en blanding av forskjellige andeler tørket eggehvite og tørket eggeplomme. | Råprotein<br>Råfett<br>Vanninnhold, dersom > 5 % | | 9.15.4 | Eggpulver, sukret | Tørkede hele eller deler av egg. | Råprotein<br>Råfett<br>Vanninnhold, dersom > 5 %<br>Totalsukker uttrykt som sukrose | | 9.15.5 | Eggeskall, tørkede | Produkt framstilt av fjørfeegg etter at plommen og hviten er fjernet. Skallene er tørket. | Råaske | | 9.16.1 | Virvelløse landdyr, levende[^1] | Levende virvelløse landdyr, uansett livsstadium, unntatt arter som har skadevirkninger på planters, dyrs og menneskers helse. | | | 9.16.2 | Virvelløse landdyr, døde[^1] | Døde virvelløse landdyr, uansett livsstadium, unntatt arter som har skadevirkninger på planters, dyrs og mennesker helse, eventuelt behandlet, men ikke bearbeidet som omhandlet i forordning (EF) nr. 1069/2009. | Råprotein<br>Råfett<br>Råaske |
1 Uten at det berører de obligatoriske kravene til handelsdokumenter og hygienesertifikater for animalske biprodukter og avledede produkter som er fastsatt i forordning (EU) nr. 142/2011 (vedlegg VIII kapittel III), skal betegnelsen, dersom katalogen brukes for merking, erstattes med følgende, alt etter hva som er relevant: – dyreart og – del av det animalske produktet (f.eks. lever, kjøtt (bare dersom skjelettmuskulatur)) og/eller – livsstadium (f.eks. larver) og/eller – navn på dyreart som ikke er brukt, i henhold til forbudet mot ombruk innenfor samme art (f.eks. uten fjørfe),
eller utfylles med følgende, alt etter hva som er relevant: – dyreart og/eller – del av det animalske produktet (f.eks. lever, kjøtt (bare dersom skjelettmuskulatur)) og/eller – livsstadium (f.eks. larver) og/eller – navn på dyreart som ikke er brukt i henhold til forbudet mot ombruk innenfor samme art.
2 Uten at det berører de obligatoriske kravene til handelsdokumenter og hygienesertifikater for animalske biprodukter og avledede produkter som er fastsatt i forordning (EU) nr. 142/2011 (vedlegg VIII, kapittel III), skal følgende føyes til betegnelsen dersom katalogen brukes for merking, alt etter hva som er relevant: – bearbeidet dyreart (f.eks. svin, drøvtygger, fjørfe, insekt) og/eller – livsstadium (f.eks. larver) og/eller – bearbeidet materiale (f.eks. bein) og/eller – prosess som er brukt (f.eks. avfettet, raffinert), og/eller – navn på dyreart som ikke er brukt i henhold til forbudet mot ombruk innenfor samme art (f.eks. uten fjørfe).
Fôrmidler i dette kapittel skal oppfylle kravene i forordning (EF) nr. 1069/2009 og forordning (EU) nr. 142/2011 og kan være omfattet av restriksjoner i henhold til forordning (EF) nr. 999/2001.
| Nummer | Betegnelse | Beskrivelse | Obligatoriske opplysninger |
|---|---|---|---|
| 10.1.1 | Virvelløse akvatiske dyr[^1] | Hele eller deler av virvelløse saltvanns- eller ferskvannsdyr, uansett livsstadium, unntatt arter som er sykdomsframkallende for mennesker og dyr, i behandlet eller ubehandlet tilstand, f.eks. ferske, fryste eller tørkede. | Råprotein<br>Råfett<br>Råaske |
| 10.2.1 | Biprodukter av vanndyr[^1] | Produkter fra foretak eller anlegg som bearbeider eller framstiller produkter til konsum, i behandlet eller ubehandlet tilstand, f.eks. ferske, fryste eller tørkede. | Råprotein<br>Råfett<br>Råaske |
| 10.3.1 | Krepsdyrmel[^2] | Produkt framstilt ved oppvarming, pressing og tørking av hele eller deler av krepsdyr, herunder villreker og oppdrettsreker. | Kalsium<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 10.4.1 | Fisk[^2] | Hele eller deler av fisk i fersk, fryst, kokt, syrebehandlet eller tørket tilstand. | Råprotein<br>Vanninnhold, dersom > 8 % |
| 10.4.2 | Fiskemel[^2] | Produkt framstilt ved oppvarming, pressing og tørking av hele eller deler av fisk. Fiskelimvann kan være tilbakeført til produktet før tørking. | Råprotein<br>Råfett<br>Råaske, dersom > 20 %<br>Vanninnhold, dersom > 8 % |
| 10.4.3 | Fiskelimvann | Kondensert produkt fra framstilling av fiskemel, som er utskilt og stabilisert ved syrning eller tørking. | Råprotein<br>Råfett<br>Vanninnhold, dersom > 5 % |
| 10.4.4 | Fiskeprotein, hydrolysert | Proteiner framstilt ved sur hydrolyse av hele eller deler av fisk, som kan være konsentrert ved tørking. | Råprotein<br>Råfett<br>Råaske, dersom > 20 %<br>Vanninnhold, dersom > 8 % |
| 10.4.5 | Fiskebeinmel | Produkt framstilt ved oppvarming, pressing og tørking av deler av fisk. Består hovedsakelig av fiskebein. | Råaske |
| 10.4.6 | Fiskeolje | Olje som er framstilt av fisk eller deler av fisk, og som deretter er sentrifugert for å fjerne vann (kan inneholde nærmere opplysninger om art, f.eks. torskelevertran). | Råfett<br>Vanninnhold, dersom > 1 % |
| 10.4.7 | Fiskeolje, hydrogenert | Olje framstilt ved hydrogenering av fiskeolje. | Vanninnhold, dersom > 1 % |
| 10.4.8 | Fiskeoljestearin [vinterisert fiskeolje] | Fraksjon av fiskeolje med høyt innhold av mettet fett framkommet ved raffinering av rå fiskeolje til raffinert fiskeolje ved hjelp av en vinteriseringsprosess der det mettede fettet stivner og deretter samles inn. | Råfett<br>Vanninnhold, dersom > 1 % |
| 10.5.1 | Krillolje | Olje som er framstilt av kokt og presset plankton/krill og deretter sentrifugert for å fjerne vann. | Vanninnhold, dersom > 1 % |
| 10.5.2 | Proteinkonsentrat av krill, hydrolysert | Produkt framstilt ved enzymatisk hydrolyse av hele eller deler av krill, ofte konsentrert ved tørking. | Råprotein<br>Råfett<br>Råaske, dersom > 20 %<br>Vanninnhold, dersom > 8 % |
| 10.6.1 | Mel av marine leddormer | Produkt framstilt ved oppvarming og tørking av hele eller deler av marine leddormer, herunder Nereis virens M. Sars. | Råfett<br>Aske, dersom > 20 %<br>Vanninnhold, dersom > 8 % |
| 10.7.1 | Mel av marint dyreplankton | Produkt framstilt ved oppvarming, pressing og tørking av marint dyreplankton, f.eks. krill. | Råprotein<br>Råfett<br>Råaske, dersom > 20 %<br>Vanninnhold, dersom > 8 % |
| 10.7.2 | Olje av marint dyreplankton | Olje som er framstilt av kokt og presset marint dyreplankton og deretter sentrifugert for å fjerne vann. | Vanninnhold, dersom > 1 % |
| 10.8.1 | Bløtdyrmel | Produkt framstilt ved oppvarming og tørking av hele eller deler av bløtdyr, herunder blekksprut og muslinger. | Råprotein<br>Råfett<br>Råaske, dersom > 20 %<br>Vanninnhold, dersom > 8 % |
| 10.9.1 | Blekksprutmel | Produkt framstilt ved oppvarming, pressing og tørking av hele eller deler av blekksprut. | Råprotein<br>Råfett<br>Råaske, dersom > 20 %<br>Vanninnhold, dersom > 8 % |
| 10.10.1 | Sjøstjernemel | Produkt framstilt ved oppvarming, pressing og tørking av hele Asteroidea eller deler av Asteroidea. | Råprotein<br>Råfett<br>Råaske, dersom > 20 %<br>Vanninnhold, dersom > 8 % |
1 Arten skal føyes til betegnelsen.
2 Arten skal føyes til betegnelsen når produktet er framstilt av oppdrettsfisk eller oppdrettskrepsdyr, alt etter hva som er relevant.
Fôrmidler i dette kapittel som inneholder animalske produkter, skal oppfylle kravene i forordning (EF) nr. 1069/2009 og forordning (EU) nr. 142/2011 og kan være omfattet av restriksjoner i henhold til forordning (EF) nr. 999/2001.
| Nummer | Betegnelse | Beskrivelse | Obligatoriske opplysninger |
|---|---|---|---|
| 11.1.1 | Kalsiumkarbonat[^1] [kalkstein] | Produkt framstilt ved formaling av kalsiumkarbonatkilder (CaCO3 ), f.eks. kalkstein, eller ved utfelling fra syreløsning.<br>Kan inneholde opptil 0,25 % propylenglykol. Kan inneholde opptil 0,1 % formalingsmiddel. | Kalsium<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.1.2 | Kalkholdige skall av marine skjell | Produkt av naturlig opprinnelse framstilt av skall av marine skjell, formalt eller granulert, f.eks. østers- eller muslingskall. | Kalsium<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.1.3 | Kalsium- og magnesiumkarbonat | Naturlig blanding av kalsiumkarbonat (CaCO3 ) og magnesiumkarbonat (MgCO3 ). Kan inneholde opptil 0,1 % formalingsmiddel. | Kalsium<br>Magnesium<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.1.4 | Maerl | Produkt av naturlig opprinnelse framstilt av malte eller granulerte kalkholdige havalger. | Kalsium<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.1.5 | Lithothamnium | Produkt av naturlig opprinnelse framstilt av malte eller granulerte kalkholdige havalger (Phymatolithon calcareum (Pall.)). | Kalsium<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.1.6 | Kalsiumklorid | Kalsiumklorid (CaCl2 ). Kan inneholde opptil 0,2 % bariumsulfat. | Kalsium<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.1.7 | Kalsiumhydroksid | Kalsiumhydroksid (Ca(OH)2 ).<br>Kan inneholde opptil 0,1 % formalingsmiddel. | Kalsium<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.1.8 | Vannfritt kalsiumsulfat | Vannfritt kalsiumsulfat (CaSO4 ) framstilt ved formaling av vannfritt kalsiumsulfat eller dehydrering av kalsiumsulfatdihydrat. | Kalsium<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.1.9 | Kalsiumsulfathemihydrat | Kalsiumsulfathemihydrat (CaSO4 × ½ H2 O) framstilt ved delvis dehydrering av kalsiumsulfatdihydrat. | Kalsium<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.1.10 | Kalsiumsulfatdihydrat | Kalsiumsulfatdihydrat (CaSO4 × 2H2O ) framstilt ved formaling av kalsiumsulfatdihydrat eller hydrering av kalsiumsulfathemihydrat. | Kalsium<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.1.11 | Kalsiumsalter av organiske syrer[^2] | Kalsiumsalter av spiselige organiske syrer med minst fire karbonatomer. | Kalsium<br>Organisk syre |
| 11.1.12 | Kalsiumoksid | Kalsiumoksid (CaO) framstilt ved brenning av naturlig kalkstein.<br>Kan inneholde opptil 0,1 % formalingsmiddel. | Kalsium<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.1.13 | Kalsiumglukonat | Kalsiumsalt av glukonsyre, vanligvis uttrykt som Ca(C6 H11 O7 )2 og hydratformene av dette. | Kalsium<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.1.15 | Kalsiumsulfat/kalsiumkarbonat | Produkt framkommet ved framstilling av natriumkarbonat. | Kalsium<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.1.16 | Kalsiumpidolat | Kalsium-L-pidolat (C10 H12 CaN2 O6 ). Kan inneholde opptil 5 % glutaminsyre. | Kalsium<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.1.17 | Kalsiumkarbonatmagnesiumoksid | Produkt framstilt ved oppvarming av naturlig kalsium og magnesium som inneholder stoffer som dolomitt. Kan inneholde opptil 0,1 % formalingsmiddel. | Kalsium<br>Magnesium |
| 11.2.1 | Magnesiumoksid | Kalsinert magnesiumoksid (MgO) som inneholder minst 70 % MgO. | Magnesium<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 15 %<br>Innhold av jern som Fe2 O3 , dersom > 5 %. |
| 11.2.2 | Magnesiumsulfatheptahydrat | Magnesiumsulfat (MgSO4 × 7 H2 O). | Magnesium<br>Svovel<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 15 % |
| 11.2.3 | Magnesiumsulfatmonohydrat | Magnesiumsulfat (MgSO4 × H2 O). | Magnesium<br>Svovel<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 15 % |
| 11.2.4 | Vannfritt magnesiumsulfat | Vannfritt magnesiumsulfat (MgSO4 ). | Magnesium<br>Svovel<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 10 % |
| 11.2.5 | Magnesiumpropionat | Magnesiumpropionat (C6 H10 MgO4 ). | Magnesium |
| 11.2.6 | Magnesiumklorid | Magnesiumklorid (MgCl2 )) eller oppløsning framstilt ved naturlig konsentrering av sjøvann etter utfelling av natriumklorid. | Magnesium<br>Klor<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 10 % |
| 11.2.7 | Magnesiumkarbonat | Naturlig magnesiumkarbonat (MgCO3 ). | Magnesium<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 10 % |
| 11.2.8 | Magnesiumhydroksid | Magnesiumhydroksid (Mg(OH)2 ). | Magnesium<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 10 % |
| 11.2.9 | Magnesiumkaliumsulfat | Magnesiumkaliumsulfat (K2 Mg(SO4 )2 × nH2 O, n = 4,6). | Magnesium<br>Kalium<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 10 % |
| 11.2.10 | Magnesiumsalter av organiske syrer[^2] | Magnesiumsalter av spiselige organiske syrer med minst fire karbonatomer. | Magnesium<br>Organisk syre |
| 11.2.11 | Magnesiumglukonat | Magnesiumsalt av glukonsyre, vanligvis uttrykt som Mg(C6 H11 O7 )2 og hydratformene av dette. | Magnesium<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.2.13 | Magnesiumpidolat | Magnesium-L-pidolat (C10 H12 MgN2 O6 ). Kan inneholde opptil 5 % glutaminsyre. | Magnesium<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.3.1 | Dikalsiumfosfat[^3] [^4] [kalsiumhydrogenortofosfat] | Kalsiummonohydrogenfosfat framstilt av bein eller uorganiske kilder (CaHPO4 × nH2 O, n = 0 eller 2)<br>Ca/P > 1,2<br>Kan inneholde opptil 3 % klorid uttrykt som NaC1. | Kalsium<br>Totalfosfor<br>Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 %<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.3.2 | Monodikalsiumfosfat | Produkt bestående av dikalsiumfosfat og monokalsiumfosfat (CaHPO4 × Ca(H2 PO4 )2 × nH2 O, n = 0 eller 1)<br>0,8 < Ca/P < 1,3 | Totalfosfor<br>Kalsium<br>Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.3 | Monokalsiumfosfat [kalsiumtetrahydrogendiortofosfat] | Kalsium-bis-dihydrogenfosfat (Ca(H2 PO4 )2 × nH2 O, n = 0 eller 1)<br>Ca/P > 0,9. | Totalfosfor<br>Kalsium<br>Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.4 | Trikalsiumfosfat[^4] [trikalsiumortofosfat] | Trikalsiumfosfat fra bein eller uorganiske kilder (Ca3 (PO4 )2 × H2 O) eller hydroksylapatitt (Ca5 (PO4 )3 OH)<br>Ca/P > 1,3 | Kalsium<br>Totalfosfor<br>Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 %<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.3.5 | Kalsiummagnesiumfosfat | Kalsiummagnesiumfosfat (Ca3 Mg3 (PO4 )4 ). | Kalsium<br>Magnesium<br>Totalfosfor<br>Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.6 | Defluorinert fosfat | Produkt framstilt av uorganiske kilder, kalsinert og ytterligere varmebehandlet. | Totalfosfor<br>Kalsium<br>Natrium<br>Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 %<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.3.7 | Dikalsiumpyrofosfat, [dikalsiumdifosfat] | Dikalsiumpyrofosfat (Ca2 P2 O7 ). | Totalfosfor<br>Kalsium<br>Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.8 | Magnesiumfosfat | Produkt bestående av mono- og/eller di- og/eller trimagnesiumfosfat. | Totalfosfor<br>Magnesium<br>Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 %<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 10 % |
| 11.3.9 | Natriumkalsiummagnesiumfosfat | Produkt av natriumkalsiummagnesiumfosfat. | Totalfosfor<br>Magnesium<br>Kalsium<br>Natrium<br>Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.10 | Mononatriumfosfat [natriumdihydrogenortofosfat] | Mononatriumfosfat<br>(NaH2 PO4 × nH2 O; n = 0, 1 eller 2) | Totalfosfor<br>Natrium<br>Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.11 | Dinatriumfosfat [dinatriumhydrogenortofosfat] | Dinatriumfosfat (Na2 HPO4 × nH2 O; n = 0, 2, 7 eller 12) | Totalfosfor<br>Natrium<br>Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.12 | Trinatriumfosfat [trinatriumortofosfat] | Trinatriumfosfat (Na3 PO4 × nH2 O; n = 0, 1/2, 1, 6, 8 eller 12) | Totalfosfor<br>Natrium<br>Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.13 | Natriumpyrofosfat [tetranatriumdifosfat] | Natriumpyrofosfat (Na4 P2 O7 × nH2 O; n = 0 eller 10) | Totalfosfor<br>Natrium<br>Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.14 | Monokaliumfosfat [kaliumdihydrogenortofosfat] | Monokaliumfosfat (KH2 PO4 ) | Totalfosfor<br>Kalium<br>Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.15 | Dikaliumfosfat [dikaliumdihydrogenortofosfat] | Dikaliumfosfat (K2 HPO4 × nH2 O; n = 0, 3 eller 6) | Totalfosfor<br>Kalium<br>Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.16 | Kalsiumnatriumfosfat | Kalsiumnatriumfosfat (CaNaPO4 ). | Totalfosfor<br>Kalsium<br>Natrium<br>Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.17 | Monoammoniumfosfat [ammoniumdihydrogenortofosfat] | Monoammoniumfosfat (NH4 H2 PO4 ). | Totalnitrogen<br>Totalfosfor<br>Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.18 | Diammoniumfosfat [diammoniumhydrogenortofosfat] | Diammoniumfosfat ((NH4 )2 HPO4 ). | Totalnitrogen<br>Totalfosfor<br>Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.19 | Natriumtripolyfosfat [pentanatriumtrifosfat] | Natriumtripolyfosfat (Na5 P3 O10 × nH2 O; n = 0 eller 6) | Totalfosfor<br>Natrium<br>Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.20 | Natriummagnesiumfosfat | Natriummagnesiumfosfat (MgNaPO4 ). | Totalfosfor<br>Magnesium<br>Natrium<br>Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.21 | Magnesiumhypofosfitt | Magnesiumhypofosfitt (Mg(H2 PO2 )2 × 6H2 O) | Magnesium<br>Totalfosfor<br>Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.22 | Beinmel, avlimet | Avlimet, sterilisert og formalt bein der fettet er fjernet. | Totalfosfor<br>Kalsium<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 10 % |
| 11.3.23 | Beinaske | Mineralrester fra forbrenning eller forgassing av animalske biprodukter. | Totalfosfor<br>Kalsium<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 10 % |
| 11.3.24 | Kalsiumpolyfosfat | Heterogene blandinger av kalsiumsalter av kondenserte polyfosforsyrer med den generelle formelen H(n+2) PnO(3n+1) , der «n» ikke er mindre enn 2. | Totalfosfor<br>Kalsium<br>Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.25 | Kalsiumdihydrogendifosfat | Monokalsiumdihydrogenpyrofosfat (CaH2 P2 O7 ). | Totalfosfor<br>Kalsium<br>Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.26 | Magnesiumsyrepyrofosfat | Magnesiumsyrepyrofosfat (MgH2 P2 O7 ). Framstilt av renset fosforsyre og renset magnesiumhydroksid eller magnesiumoksid ved fordamping av vann og kondensering av ortofosfat til difosfat. | Totalfosfor<br>Magnesium<br>Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.27 | Dinatriumdihydrogendifosfat | Dinatriumdihydrogendifosfat (Na2 H2 P2 O7 ). | Totalfosfor<br>Kalsium<br>Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.28 | Trinatriumdifosfat | Trinatriummonohydrogendifosfat (vannfritt: Na3 HP2 O7 , monohydrat: Na3 HP2 O7 × nH2 O; n = 0, 1 eller 9) | Totalfosfor<br>Natrium<br>Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.29 | Natriumpolyfosfat, [natriumheksametafosfat] | Heterogene blandinger av natriumsalter av lineære, kondenserte polyfosforsyrer med den generelle formelen H(n+2) PnO(3n+1) , der «n» ikke er mindre enn 2. | Totalfosfor<br>Natrium<br>Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.30 | Trikaliumfosfat | Trikaliumfosfat (K3 PO4 × nH2 O; n = 0, 1, 3, 7 eller 9) | Totalfosfor<br>Kalium<br>Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.31 | Tetrakaliumdifosfat | Tetrakaliumpyrofosfat (K4 P2 O7 × nH2 O; n = 0, 1 eller 3) | Totalfosfor<br>Kalium<br>Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.32 | Pentakaliumtrifosfat | Pentakaliumtripolyfosfat (K5 P3 O10 ). | Totalfosfor<br>Kalium<br>Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.33 | Kaliumpolyfosfat | Heterogene blandinger av kaliumsalter av lineære, kondenserte polyfosforsyrer med den generelle formelen H(n+2) PnO(3n+1) , der «n» ikke er mindre enn 2. | Totalfosfor<br>Kalium<br>Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.3.34 | Kalsiumnatriumpolyfosfat | Kalsiumnatriumpolyfosfat. | Totalfosfor<br>Natrium<br>Kalsium<br>Innhold av fosfor som ikke er løselig i 2 % sitronsyre, dersom > 10 % |
| 11.4.1 | Natriumklorid[^1] | Natriumklorid (NaCl) eller produkt framstilt ved fordamping og krystallisering av saltlake (mettet eller redusert i en annen prosess) (vakuumsalt), fordamping av sjøvann (havsalt, solsalt) eller formaling av steinsalt. | Natrium<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 10 % |
| 11.4.2 | Natriumbikarbonat [natriumhydrogenkarbonat] | Natriumbikarbonat (NaHCO3 ). | Natrium<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 10 % |
| 11.4.3 | Natrium-/ammonium(bi)karbonat [natrium-/ammonium(hydrogen)karbonat] | Produkt framkommet ved framstilling av natriumkarbonat og natriumbikarbonat, med spor av ammoniumbikarbonat (høyst 5 %). | Natrium<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 10 % |
| 11.4.4 | Natriumkarbonat | Natriumkarbonat (Na2 CO3 ). | Natrium<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 10 % |
| 11.4.5 | Natriumsesquikarbonat [trinatriumhydrogendikarbonat] | Natriumsesquikarbonat (Na3 H(CO3 )2 ). | Natrium<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 10 % |
| 11.4.6 | Natriumsulfat | Natriumsulfat (Na2 SO4 ).<br>Kan inneholde opptil 0,3 % metionin. | Natrium<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 10 % |
| 11.4.7 | Natriumsalter av organiske syrer[^2] | Natriumsalter av spiselige organiske syrer med minst fire karbonatomer. | Natrium<br>Organisk syre |
| 11.5.1 | Kaliumklorid | Kaliumklorid (KC1) eller produkt framstilt ved formaling av naturlige kilder til kaliumklorid. | Kalium<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 10 % |
| 11.5.2 | Kaliumsulfat | Kaliumsulfat (K2 SO4 ). | Kalium<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 10 % |
| 11.5.3 | Kaliumkarbonat | Kaliumkarbonat (K2 CO3 ). | Kalium<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 10 % |
| 11.5.4 | Kaliumbikarbonat [kaliumhydrogenkarbonat] | Kaliumbikarbonat (KHCO3 ) | Kalium<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 10 % |
| 11.5.5 | Kaliumsalter av organiske syrer[^2] | Kaliumsalter av spiselige organiske syrer med minst fire karbonatomer. | Kalium<br>Organisk syre |
| 11.5.6 | Kaliumpidolat | Kalium-L-pidolat (C5 H6 KNO3 ). Kan inneholde opptil 5 % glutaminsyre. | Kalium<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 5 % |
| 11.6.1 | Svovelblomst | Pulver framstilt av naturlige mineralavsetninger. Også et produkt fra utvinning av svovel ved oljeraffinering. | Svovel |
| 11.7.1 | Attapulgitt | Naturlig mineral bestående av magnesium, aluminium og silisium. | Magnesium |
| 11.7.2 | Kvarts | Naturlig mineral framstilt ved formaling av kvartskilder.<br>Kan inneholde opptil 0,1 % formalingsmiddel. | |
| 11.7.3 | Cristobalitt | Silisiumdioksid (SiO2 ) framstilt ved rekrystallisering av kvarts.<br>Kan inneholde opptil 0,1 % formalingsmiddel. | |
| 11.8.1 | Ammoniumsulfat | Ammoniumsulfat ((NH4 )2 SO4 ) framstilt ved kjemisk syntese. Kan presenteres i form av en vandig løsning. | Nitrogen uttrykt som råprotein<br>Svovel |
| 11.8.3 | Ammoniumsalter av organiske syrer[^2] | Ammoniumsalter av spiselige organiske syrer med minst fire karbonatomer. | Nitrogen uttrykt som råprotein<br>Organisk syre |
| 11.8.4 | Ammoniumlaktat | Ammoniumlaktat (CH3 CHOHCOONH4 ). Omfatter ammoniumlaktat framstilt ved gjæring med actobacillus delbrueckii ssp. Bulgaricus, Lactococcus lactis ssp., Leuconostoc mesenteroides, Streptococcus thermophilus, Lactobacillus spp. eller Bifidobacterium spp., med et nitrogeninnhold på minst 44 % uttrykt som råprotein.<br>Kan inneholde opptil 2 % fosfor, 2 % kalium, 0,7 % magnesium, 2 % natrium, 2 % sulfater 0,5 % klorider, 5 % sukkerarter og 0,1 % skumdempende silikon. | Nitrogen uttrykt som råprotein<br>Råaske<br>Kalium, dersom > 1,5 %<br>Magnesium, dersom > 1,5 %<br>Natrium, dersom > 1,5 % |
| 11.8.5 | Ammoniumacetat | Ammoniumacetat (CH3 COONH4 ) i vandig løsning med et innhold av ammoniumsulfat på minst 55 %. | Nitrogen uttrykt som råprotein |
| 11.9.1 | Kråseflint [kråseflintstein] | Produkt framstilt ved knusing av naturlig forekommende mineraler i form av grus | Partikkelstørrelse |
| 11.9.2 | Rødstein [kråserødstein] | Produkt framstilt ved knusing og formaling av produkter fra brenning av leire | Partikkelstørrelse<br>Vanninnhold, dersom > 2 % |
1 Kan i stedet betegnes med produktets opprinnelse, eller en slik angivelse kan føyes til betegnelsen.
2 Betegnelsen skal endres eller utfylles, slik at det framgår hvilken organisk syre det dreier seg om.
3 Framstillingsmåten kan angis i betegnelsen.
4 Ordene «fra bein» skal føyes til betegnelsen når det er relevant.
Fôrmidler oppført i dette kapittel som utgjør eller er framstilt av genmodifiserte organismer, eller som er resultat av en gjæringsprosess der genmodifiserte mikroorganismer inngår, skal oppfylle kravene i forordning (EF) nr. 1829/2003 om genmodifiserte næringsmidler og fôrvarer.
| Nummer | Betegnelse | Beskrivelse | Obligatoriske opplysninger | | --- | --- | --- | --- | | 12.1.1 | Produkt av Methylophilus methylotrophus med høyt proteininnhold[^1] [^2] | Gjæringsprodukt framstilt ved dyrking av Methylophilus methylotrophus (stamme NCIMB 10.515) på metanol, der innholdet av råprotein er minst 68 %, og refleksjonstallet er minst 50. | Råprotein<br>Råaske<br>Råfett<br>Propionsyre, dersom > 0,5 % | | 12.1.2 | Produkt av Methylococcus capsulatus (Bath), Alca ligenes acidovorans, Bacillus brevis og Bacillus firmus med høyt proteininnhold[^1] [^2] | Gjæringsprodukt framstilt ved dyrking av Methylococcus capsulatus (Bath) stamme NCIMB 11132), Alcaligenes acidovorans (stamme NCIMB 13287), Bacillus brevis (stamme NCIMB 13288) og Bacillus firmus (stamme NCIMB 13289) på naturgass (ca. 91 % metan, 5 % etan, 2 % propan, 0,5 % isobutan, 0,5 % n-butan), ammoniakk og mineralsalter, der innholdet av råprotein er minst 65 %. | Råprotein<br>Råaske<br>Råfett<br>Propionsyre, dersom > 0,5 % | | 12.1.3 | Produkt av Escherichia coli med høyt proteininnhold[^1] [^2] | Gjæringsbiprodukt fra framstilling av aminosyrer ved dyrking av Escherichia coli K12 på substrater av vegetabilsk eller kjemisk opprinnelse, ammoniakk eller mineralsalter. Kan være hydrolysert. | Råprotein<br>Propionsyre, dersom > 0,5 % | | 12.1.4 | Produkt av Corynebacterium glutamicum med høyt proteininnhold[^1] [^2] | Gjæringsbiprodukt fra framstilling av aminosyrer ved dyrking av Corynebacterium glutamicum på substrater av vegetabilsk eller kjemisk opprinnelse, ammoniakk eller mineralsalter. Kan være hydrolysert. | Råprotein<br>Propionsyre, dersom > 0,5 % | | 12.1.5 | Gjær [ølgjær][^1] [^2] | Alle gjærsorter framstilt[^4] ved dyrking av Saccharomyces cerevisiae, Saccharomyces carlsbergensis, Kluyveromyces lactis, Kluyveromyces fragilis, Torulaspora delbrueckii, Cyberlindnera jadinii,[^3] Saccharomyces uvarum, Saccharomyces ludwigii eller Brettanomyces ssp. på substrater av hovedsakelig vegetabilsk opprinnelse, f.eks. melasse, sukkersirup, alkohol, restprodukter fra destillering, korn og stivelsesprodukter, fruktsaft, myse, melkesyre, sukker, hydrolyserte plantefibrer og næringsstoffer fra gjæring, f.eks. ammoniakk eller mineralsalter. | Vanninnhold, dersom < 75 % eller > 97 %<br>Dersom vanninnhold < 75 %:<br>Råprotein<br>Propionsyre, dersom > 0,5 % | | 12.1.6 | Myceliumensilasje fra framstilling av penicillin[^1] [^2] | Mycelium (nitrogenforbindelser), som er et vått biprodukt fra framstilling av penicillin ved dyrking av Penicillium chrysogenum (ATCC48271) på ulike karbohydratkilder og deres hydrosalter, varmebehandlet og ensilert ved hjelp av Lactobacillus brevis, plantarum, sake, collinoides og Streptococcus lactis for å inaktivere penicillinet, med et innhold av nitrogen uttrykt som råprotein på minst 7 %. | Nitrogen uttrykt som råprotein<br>Råaske<br>Propionsyre, dersom > 0,5 % | | 12.1.7 | Gjær fra biodieselprosess[^1] [^2] | Alle gjærsorter og deler[^6] av disse framstilt av[^4] Yarrowia lipolytica dyrket på vegetabilske oljer og avslimings- og glyserolfraksjoner dannet under produksjon av biodrivstoff. | Vanninnhold, dersom < 75 % eller > 97 %<br>Dersom vanninnhold < 75 %:<br>Råprotein<br>Propionsyre, dersom > 0,5 % | | 12.1.8 | Produkt av Lactobacillus species med høyt proteininnhold[^1] [^2] | Gjæringsprodukt framstilt ved dyrking av Lactobacillus på substrater hovedsakelig av vegetabilsk opprinnelse, f.eks. melasse, sukkersirup, alkohol, restprodukter fra destillering, korn og stivelsesprodukter, fruktsaft, myse, melkesyre, sukker, hydrolyserte plantefibrer og næringsstoffer fra gjæring, f.eks. ammoniakk eller mineralsalter. Produktet kan være tørket. | Råprotein<br>Råaske<br>Propionsyre, dersom > 0,5 % | | 12.1.9 | Produkt av Trichoderma viride med høyt proteininnhold[^1] [^2] | Gjæringsprodukt framstilt ved dyrking av Trichoderma viride på substrater hovedsakelig av vegetabilsk opprinnelse, f.eks. melasse, sukkersirup, alkohol, restprodukter fra destillering, korn og stivelsesprodukter, fruktsaft, myse, melkesyre, sukker, hydrolyserte plantefibrer og næringsstoffer fra gjæring, f.eks. ammoniakk eller mineralsalter. Produktet kan være tørket. | Råprotein<br>Råaske<br>Propionsyre, dersom > 0,5 % | | 12.1.10 | Produkt av Bacillus subtilis med høyt proteininnhold[^1] [^2] | Gjæringsprodukt framstilt ved dyrking av Bacillus subtilis på substrater hovedsakelig av vegetabilsk opprinnelse, f.eks. melasse, sukkersirup, alkohol, restprodukter fra destillering, korn og stivelsesprodukter, fruktsaft, myse, melkesyre, sukker, hydrolyserte plantefibrer og næringsstoffer fra gjæring, f.eks. ammoniakk eller mineralsalter. Produktet kan være tørket. | Råprotein<br>Råaske<br>Propionsyre, dersom > 0,5 % | | 12.1.11 | Produkt av Aspergillus oryzae med høyt proteininnhold[^1] [^2] | Gjæringsprodukt framstilt ved dyrking av Aspergillus oryzae på substrater hovedsakelig av vegetabilsk opprinnelse, f.eks. melasse, sukkersirup, alkohol, restprodukter fra destillering, korn og stivelsesprodukter, fruktsaft, myse, melkesyre, sukker, hydrolyserte plantefibrer og næringsstoffer fra gjæring, f.eks. ammoniakk eller mineralsalter. Produktet kan være tørket. | Råprotein<br>Råaske<br>Propionsyre, dersom > 0,5 % | | 12.1.12 | Gjærprodukter[^1] [^2] | Alle deler[^6] av gjær framstilt ved dyrking av[^4] Saccharomyces cerevisiae, Saccharomyces carlsbergensis, Kluyveromyces lactis, Kluyveromyces fragilis, Torulaspora delbrueckii, Cyberlindnera jadinii,[^3] Saccharomyces uvarum, Saccharomyces ludwigii eller Brettanomyces ssp. på substrater av hovedsakelig vegetabilsk opprinnelse, f.eks. melasse, sukkersirup, alkohol, restprodukter fra destillering, korn og stivelsesprodukter, fruktsaft, myse, melkesyre, sukker, hydrolyserte plantefibrer og næringsstoffer fra gjæring, f.eks. ammoniakk eller mineralsalter. | Vanninnhold, dersom < 75 % eller > 97 %<br>Dersom vanninnhold < 75 %:<br>Råprotein<br>Propionsyre, dersom > 0,5 % | | 12.2.1 | Vinasse [kondensert pressaft fra melasse][^2] [^5] | Biprodukter fra industriell bearbeiding av most/vørter fra mikrobielle gjæringsprosesser som f.eks. framstilling av alkohol, organiske syrer og gjær. Består av den flytende/deigaktige fraksjonen framkommet etter utskilling av den gjærede mosten/vørteren. Kan også inneholde døde celler fra mikroorganismene brukt i gjæringen og/eller deler[^6] av slike. Substratene er hovedsakelig av vegetabilsk opprinnelse, f.eks. melasse, sukkersirup, alkohol, restprodukter fra destillering, korn og stivelsesprodukter, fruktsaft, myse, melkesyre, sukker, hydrolyserte plantefibrer og næringsstoffer fra gjæring, f.eks. ammoniakk eller mineralsalter. | Råprotein<br>Substrat og eventuelt angivelse av produksjonsprosess | | 12.2.2 | Biprodukter fra framstilling av L-glutaminsyre[^2] [^5] | Biprodukter fra framstilling av L-glutaminsyre ved gjæring med Corynebacterium melassecola på et substrat bestående av sukrose, melasse, stivelsesprodukter og deres hydrolysater, ammoniumsalter og andre nitrogenforbindelser. | Råprotein | | 12.2.3 | Biprodukter fra framstilling av L-lysin-monohydroklorid med Brevibacterium lactofermentum[^2] [^5] | Biprodukter fra framstilling av L-lysin-monohydroklorid ved gjæring med Brevibacterium lactofermentum på et substrat bestående av sukrose, melasse, stivelsesprodukter og deres hydrolysater, ammoniumsalter og andre nitrogenforbindelser. | Råprotein | | 12.2.4 | Biprodukter fra framstilling av aminosyrer med Corynbacterium glutamicum[^2] [^5] | Biprodukter fra framstilling av aminosyrer ved gjæring med Corynebacterium glutamicum på et substrat av vegetabilsk eller kjemisk opprinnelse, ammoniakk eller mineralsalter. | Råprotein<br>Råaske | | 12.2.5 | Biprodukter fra framstilling av aminosyrer med Escherichia coli K12[^2] [^5] | Biprodukter fra framstilling av aminosyrer ved gjæring med Escherichia coli K12 på et substrat av vegetabilsk eller kjemisk opprinnelse, ammoniakk eller mineralsalter. | Råprotein<br>Råaske | | 12.2.6 | Biprodukt fra enzymframstilling med Aspergillus niger[^2] [^5] | Biprodukt fra enzymframstilling ved gjæring av Aspergillus niger på hvete og malt | Råprotein | | 12.2.7 | Polyhydroksybutyrat fra gjæring med Ralstonia eutropha[^2] | Produkt som inneholder 3-hydroksybutyrat og 3-hydroksyvalerat som er framstilt ved gjæring med Ralstonia eutropha, og ikke-levedyktig bakterielt proteinmel som gjenstår fra bakteriene og gjæringsmediet som er brukt i framstillingen. | |
1 Produkter framstilt av biomassen av bestemte mikroorganismer dyrket på visse substrater Kan inneholde opptil 0,3 % skumdempende midler, 1,5 % filtrerings-/klaringsmidler og 2,9 % propionsyre.
2 Mikroorganismene brukt i gjæringen er inaktivert, slik at det ikke finnes levedyktige mikroorganismer i fôrmidlene.
3 Dyrking på n-alkaner er forbudt (forordning (EU) nr. 568/2010).
4 Betegnelsen som brukes på gjærstammene, kan avvike fra den vitenskapelig taksonomien. Derfor kan synonymer til de oppførte gjærstammene også brukes.
5 Andre gjæringsbiprodukter. Kan inneholde opptil 0,6 % skumdempende midler, 0,5 % avleiringshemmere og 0,2 % sulfitter.
6 Med deler menes alle løselige og uløselige fraksjoner av gjæren, herunder fra cellemembranen og de innvendige celledelene.
Fôrmidler i dette kapittel som inneholder animalske produkter, skal oppfylle kravene i forordning (EF) nr. 1069/2009 og forordning (EU) nr. 142/2011 og kan være omfattet av restriksjoner i henhold til forordning (EF) nr. 999/2001.
| Nummer | Betegnelse | Beskrivelse | Obligatoriske opplysninger |
|---|---|---|---|
| 13.1.1 | Produkter fra bakeri- og pastaindustrien | Produkter fra framstilling av brød, kjeks, vafler eller pasta. Kan være tørket. | Stivelse<br>Totalsukker uttrykt som sukrose<br>Råfett, dersom > 5 % |
| 13.1.2 | Produkter fra konditorvareindustrien | Produkter fra framstilling av konditorvarer og kaker. Kan være tørket. | Stivelse<br>Totalsukker uttrykt som sukrose<br>Råfett, dersom > 5 % |
| 13.1.3 | Produkter fra framstilling av frokostkorn | Stoffer eller produkter som er beregnet på konsum eller som med rimelighet kan forventes å kunne konsumeres, i bearbeidet, delvis bearbeidet eller ubearbeidet tilstand. Kan være tørket. | Råprotein, dersom > 10 %<br>Råtrevler<br>Råolje/råfett, dersom > 10 %<br>Stivelse, dersom > 30 %<br>Totalsukker uttrykt som sukrose, dersom > 10 % |
| 13.1.4 | Produkter fra sukkervareindustrien | Produkter fra framstilling av sukkervarer, herunder sjokoladevarer. Kan være tørket. | Stivelse<br>Råfett, dersom > 5 %<br>Totalsukker uttrykt som sukrose |
| 13.1.5 | Produkter fra iskremindustrien | Produkter fra framstilling av iskrem. Kan være tørket. | Stivelse<br>Totalsukker uttrykt som sukrose<br>Råfett |
| 13.1.6 | Produkter og biprodukter fra bearbeiding av frisk frukt og friske grønnsaker[^1] | Produkter fra bearbeiding av frisk frukt og friske grønnsaker (herunder skall, hele stykker av frukt/grønnsaker og blandinger av dette). Kan være tørket eller fryst. | Stivelse<br>Råtrevler<br>Råfett, dersom > 5 %<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % |
| 13.1.7 | Produkter fra bearbeiding av planter[^1] | Produkter fra frysing eller tørking av hele planter eller deler av planter. | Råtrevler |
| 13.1.8 | Produkter fra bearbeiding av krydder og smaksingredienser[^1] | Produkter fra frysing eller tørking av krydder og smaksingredienser eller deler av disse. | Råprotein, dersom > 10 %<br>Råtrevler<br>Råolje/råfett, dersom > 10 %<br>Stivelse, dersom > 30 %<br>Totalsukker uttrykt som sukrose, dersom > 10 % |
| 13.1.9 | Produkter fra bearbeiding av urter[^1] | Produkter fra knusing, formaling, frysing eller tørking av urter eller deler av urter. | Råtrevler |
| 13.1.10 | Produkter fra potetbearbeidingsindustrien | Produkter fra bearbeiding av poteter. Kan være tørket eller fryst. | Stivelse<br>Råtrevler<br>Råfett, dersom > 5 %<br>Innhold av aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % |
| 13.1.11 | Produkter og biprodukter fra sausframstilling | Stoffer fra sausframstilling som er beregnet på konsum eller som med rimelighet kan forventes å kunne konsumeres, i bearbeidet, delvis bearbeidet eller ubearbeidet tilstand. Kan være tørket. | Råfett |
| 13.1.12 | Produkter og biprodukter fra snacksindustrien | Produkter og biprodukter fra framstilling av snacks – potetchips, potet- og eller kornbasert snacks (direkte ekstrudert, deigbasert og pelletert) og nøtter. | Råfett |
| 13.1.13 | Produkter fra framstilling av spiseferdige næringsmidler | Produkter framkommet ved framstilling av spiseferdige næringsmidler. Kan være tørket. | Råfett, dersom > 5 % |
| 13.1.14 | Plantebiprodukter fra brennevinsframstilling | Faste produkter fra planter (herunder bær og frø, f.eks. anisfrø) framkommet etter maserasjon av plantene i en alkoholholdig løsning eller etter fordamping og/eller destillering av alkohol ved utvikling av aromaer til brennevinsframstilling. Produktene må destilleres for å fjerne de alkoholholdige restene. | Råprotein, dersom > 10 %<br>Råtrevler<br>Råolje/råfett, dersom > 10 % |
| 13.1.15 | Fôrøl | Produkt fra brygging som ikke kan selges til konsum. | Alkoholinnhold<br>Vanninnhold, dersom < 75 % |
| 13.1.16 | Søte aromatiserte drikker | Produkter fra leskedrikkindustrien fra framstilling av søte aromatiserte leskedrikker eller fra uemballerte, uomsettelige søte aromatiserte leskedrikker.<br>Kan være konsentrert eller tørket. | Totalsukker uttrykt som sukrose<br>Vanninnhold, dersom > 30 % |
| 13.1.17 | Fruktsirup | Produkter fra fruktsirupindustrien fra framstilling av fruktsirup beregnet på konsum. | Totalsukker uttrykt som sukrose<br>Vanninnhold, dersom > 30 % |
| 13.1.18 | Søt aromatisert sirup | Produkter fra industriell framstilling av søt aromatisert sirup eller fra uemballert, uomsettelig sirup.<br>Kan være konsentrert eller tørket. | Totalsukker uttrykt som sukrose<br>Vanninnhold, dersom > 30 % |
| 13.2.1 | Karamellisert sukker | Produkt framstilt ved kontrollert oppvarming av alle typer sukker. | Totalsukker uttrykt som sukrose |
| 13.2.2 | Dekstrose | Dekstrose framkommer etter hydrolyse av stivelse og består av renset, krystallisert glukose med eller uten krystallvann. | |
| 13.2.3 | Fruktose | Fruktose som renset krystallinsk pulver. Framstilt av glukose i glukosesirup ved hjelp av glukoseisomerase og sukroseinvertering. | |
| 13.2.4 | Glukosesirup | Glukosesirup er en renset og konsentrert vandig løsning av næringsgivende sakkarider framstilt ved hydrolyse av stivelse. Kan være tørket. | Vanninnhold, dersom > 30 % |
| 13.2.5 | Glukosemelasse | Produkt fra raffinering av glukosesirup. | Totalsukker uttrykt som sukrose |
| 13.2.6 | Xylose | Sukker ekstrahert fra tre. | |
| 13.2.7 | Laktulose | Halvsyntetisk disakkarid (4-O-D-galaktopyranosyl-D-fruktose) framstilt ved isomerisering av glukose til fruktose. Finnes i varmebehandlet melk og varmebehandlede melkeprodukter. | |
| 13.2.8 | Glukosamin (kitosamin)[^6] | Aminosukker (monosakkarid) som utgjør en del av strukturen i polysakkaridene kitosan og kitin. Framstilt ved hydrolyse av krepsdyrs og andre leddyrs eksoskjelett eller ved gjæring av korn, f.eks. mais eller hvete. | Natrium eller kalium, alt etter hva som er relevant. |
| 13.2.9 | Xylo-oligosakkarid | Kjeder av xylosemolekyler med β1-4-bindinger med polymeriseringsgrad på mellom 2 og 10, framstilt ved enzymatisk hydrolyse av ulike råstoffer med høyt innhold av hemicellulose. | Vanninnhold, dersom > 5 % |
| 13.2.10 | Gluko-oligosakkarid | Produkt framstilt enten ved gjæring eller hydrolyse og/eller fysisk varmebehandling av glukosepolymerer, glukose, sukrose og maltose. | Vanninnhold, dersom > 28 % |
| 13.3.1 | Stivelse[^2] | Stivelse. | Stivelse |
| 13.3.2 | Stivelse,[^2] pregelatinert | Produkt som består av stivelse som er ekspandert ved varmebehandling. | Stivelse |
| 13.3.3 | Stivelsesblanding[^2] | Produkt bestående av naturlig og/eller modifisert næringsmiddelstivelse fra forskjellige botaniske kilder. | Stivelse |
| 13.3.4 | Stivelseshydrolysatkake[^2] | Produkt fra filtrering av stivelseshydrolysevæske som består av følgende: protein, stivelse, polysakkarider, fett, olje og filtreringsmidler (f.eks. kiselgur, trefiber). | Vanninnhold, dersom < 25 % eller > 45 %<br>Dersom vanninnhold < 25 %:<br>– Råfett<br>– Råprotein |
| 13.3.5 | Dekstrin | Dekstrin er delvis syrehydrolysert stivelse. | |
| 13.3.6 | Maltdekstrin | Maltdekstrin er delvis hydrolysert stivelse. | |
| 13.4.1 | Polydekstrose | Tilfeldig forbundet massepolymer av glukose framstilt ved termisk polymerisering av D-glukose. | |
| 13.5.1 | Polyoler | Produkt framstilt ved hydrogenering eller gjæring, bestående av reduserte mono-, di- eller oligosakkarider eller polysakkarider. | |
| 13.5.2 | Isomalt | Sukkeralkohol framstilt av sukrose etter enzymatisk omdanning og hydrogenering. | |
| 13.5.3 | Mannitol | Produkt framstilt ved hydrogenering eller gjæring, bestående av redusert glukose og/eller fruktose. | |
| 13.5.4 | Xylitol | Produkt framstilt ved hydrogenering og gjæring av xylose. | |
| 13.5.5 | Sorbitol | Produkt framstilt ved hydrogenering av glukose. | |
| 13.6.1 | Fettsyrer fra kjemisk raffinering[^3] | Produkt framkommet ved avsyrning av oljer og fettstoffer av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse ved hjelp av base, etterfulgt av syrebehandling og deretter separering av vannfasen, som inneholder frie fettsyrer, oljer eller fettstoffer og naturlige bestanddeler av frø, frukt eller animalsk vev som mono- og diglyserider, rålecitin og fibrer. | Råfett<br>Vanninnhold, dersom > 1 % |
| 13.6.2 | Fettsyrer forestret med glyserol[^4] | Glyserider framstilt ved forestring av fettsyrer med glyserol. Kan inneholde opptil 50 ppm nikkel fra hydrogenering. | Vanninnhold, dersom > 1 %<br>Råfett<br>Nikkel, dersom > 20 ppm |
| 13.6.3 | Mono-, di- og triglyserider av fettsyrer[^4] | Produkt som består av en blanding av mono-, di- og triestere av glyserol med fettsyrer.<br>De kan inneholde små mengder av frie fettsyrer og fri glyserol.<br>Kan inneholde opptil 50 ppm nikkel fra hydrogenering. | Råfett<br>Nikkel, dersom > 20 ppm |
| 13.6.4 | Salter av fettsyrer[^4] | Produkt framstilt ved at fettsyrer med minst fire karbonatomer reagerer med hydroksider, oksider eller salter av kalsium, magnesium, natrium eller kalium.<br>Kan inneholde opptil 50 ppm nikkel fra hydrogenering. | Råfett (etter hydrolyse)<br>Fuktighet<br>Ca eller Na eller K eller Mg (alt etter hva som er relevant)<br>Nikkel, dersom > 20 ppm |
| 13.6.5 | Fettsyredestillater fra fysisk raffinering[^3] | Produkt framkommet ved avsyrning av oljer og fettstoffer av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse ved hjelp av destillering, som inneholder frie fettsyrer, oljer eller fettstoffer og naturlige bestanddeler av frø, frukt eller animalsk vev som mono- og diglyserider, steroler og tokoferoler. | Råfett<br>Vanninnhold, dersom > 1 % |
| 13.6.6 | Råfettsyrer fra spalting[^3] | Produkt framstilt ved spalting av olje/fett. Består per definisjon av råfettsyrer C6 -C24 , alifatiske, lineære, mettede og umettede, samt monokarboksylsyrer. Kan inneholde opptil 50 ppm nikkel fra hydrogenering. | Råfett<br>Vanninnhold, dersom > 1 %<br>Nikkel, dersom > 20 ppm |
| 13.6.7 | Rene, destillerte fettsyrer fra spalting[^3] | Produkt framstilt ved destillering av råfettsyrer fra spalting av olje/fett, eventuelt med hydrogenering. Består per definisjon av rene, destillerte fettsyrer C6 -C24 , alifatiske, lineære, mettede og umettede, samt monokarboksylsyrer.<br>Kan inneholde opptil 50 ppm nikkel fra hydrogenering. | Råfett<br>Vanninnhold, dersom > 1 %<br>Nikkel, dersom > 20 ppm |
| 13.6.8 | Nøytralisasjonsmasse[^3] | Produkt framkommet ved avsyrning av vegetabilske oljer og fettstoffer ved hjelp av vandig hydroksidløsning av kalsium, magnesium, natrium eller kalium, som inneholder salter fra fettsyrer, oljer eller fettstoffer og naturlige bestanddeler av frø, frukt eller animalsk vev som mono- og diglyserider, rålecitin og fibrer. | Vanninnhold, dersom < 40 % og > 50 %<br>Ca eller Na eller K eller Mg, alt etter hva som er relevant |
| 13.6.9 | Mono- og diglyserider av fettsyrer forestret med organiske syrer[^4] [^5] | Mono- og diglyserider av fettsyrer med minst fire karbonatomer forestret med organiske syrer. | Råfett |
| 13.6.10 | Sukroseestere av fettsyrer[^4] | Estere av sakkarose og fettsyrer. | Totalsukker uttrykt som sukrose<br>Råfett |
| 13.6.11 | Sukroseglyserider av fettsyrer[^4] | Blanding av estere av sakkarose og mono- og diglyserider av fettsyrer. | Totalsukker uttrykt som sukrose<br>Råfett |
| 13.6.12 | Palmitoylglukosamin | Organisk lipidforbindelse som finnes i røttene til mange planter, framfor alt de fleste belgvekster. Framstilles ved acylering av D-glukosamin med palmitinsyre. Kan inneholde opptil 0,5 % aceton. | Vanninnhold, dersom > 2 %<br>Råfett |
| 13.6.13 | Salt av laktylater av fettsyrer | Ikke-glyseridester av fettsyrer Produktet kan være et kalsium-, magnesium-, natrium- eller kaliumsalt av fettsyrer forestret med melkesyre. Det kan inneholde saltene av frie fettsyrer og melkesyre. | Råfett<br>Vanninnhold, dersom > 1 %<br>Nikkel, dersom > 20 ppm<br>Ca eller Na eller K eller Mg, alt etter hva som er relevant |
| 13.8.1 | Glyserin, rå<br>[glyserol, rå] | Biprodukt fra<br>– fettbearbeidingsprosess ved spalting av olje/fettstoffer for framstilling av fettsyrer og glyserolvann, etterfulgt av konsentrering av glyserolvann for framstilling av råglyserin eller av transesterifisering (kan inneholde opptil 0,5 % metanol) av naturlige oljer/fettstoffer for framstilling av metylestere av fettsyrer og glyserolvann, etterfulgt av konsentrering av glyserolvann for framstilling av råglyserin,<br>– biodieselproduksjon (metyl- eller etylestere av fettsyrer), framstilt ved transesterifisering av oljer og fettstoffer av vegetabilsk og animalsk opprinnelse uten nærmere angivelse. Det kan fortsatt finnes mineralsalter og organiske salter i glyserinen (opptil 7,5 %).<br>Kan inneholde opptil 0,5 % metanol og opptil 4 % organisk materiale som ikke er glyserol (MONG), bestående av metylestere av fettsyrer, etylestere av fettsyrer, frie fettsyrer og frie glyserider.<br>– forsåpning av oljer/fettstoffer av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse, vanligvis med alkali/jordalkalier, for framstilling av såpe.<br>Kan inneholde opptil 50 ppm nikkel fra hydrogenering. | Glyserol<br>Kalium, dersom > 1,5 %<br>Natrium, dersom > 1,5 %<br>Nikkel, dersom > 20 ppm |
| 13.8.2 | Glyserin<br>[glyserol] | Produkt fra<br>– fettbearbeidingsprosess med a) spalting av olje/fettstoffer etterfulgt av konsentrering av glyserolvann og raffinering ved destillering (se del B, ordliste over behandlingsmetoder, post nr. 20) eller ionebytterprosess eller b) transesterifisering av naturlige oljer/fettstoffer for framstilling av metylestere av fettsyrer og råglyserolvann, etterfulgt av konsentrering av glyserolvann for framstilling av råglyserin og raffinering ved destillering eller ionebytterprosess,<br>– biodieselproduksjon (metyl- eller etylestere av fettsyrer), framstilt ved transesterifisering av oljer og fettstoffer av vegetabilsk og animalsk opprinnelse uten nærmere angivelse, med etterfølgende raffinering av glyserinen. Glyserolinnhold: minst 99 % av tørrstoff, | Glyserol dersom < 99 % i tørrstoff<br>Natrium, dersom > 0,1 %<br>Kalium, dersom > 0,1 %<br>Nikkel, dersom > 20 ppm |
| – forsåpning av oljer/fettstoffer av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse, vanligvis med alkali/jordalkalier, for framstilling av såpe, etterfulgt av raffinering av råglyserol og destillering.<br>Kan inneholde opptil 50 ppm nikkel fra hydrogenering. | |||
| 13.9.1 | Metylsulfonylmetan | Organisk svovelforbindelse ((CH3 )2 SO2 ) framstilt ved kjemisk syntese, som er identisk med den som forekommer naturlig i planter. | Svovel |
| 13.10.1 | Torv | Produkt fra naturlig nedbryting av planter (hovedsakelig torvmose) i anaerobt og oligotroft miljø. | Råtrevler |
| 13.10.2 | Leonarditt | Produkt som er et naturlig forekommende mineralkompleks av fenolhydrokarboner, også kalt humussurt salt, og som kommer fra nedbryting av organisk materiale i løpet av millioner av år. | Råtrevler |
| 13.11.1 | Propylenglykol [1,2-propandiol] [propan-1,2-diol] | Organisk forbindelse (diol eller dobbeltalkohol) med formelen C3 H8 O2 . Viskøs væske med svakt søtlig smak, hygroskopisk og blandbar med vann, aceton og kloroform. Kan inneholde opptil 0,3 % dipropylenglykol. | |
| 13.11.2 | Monoestere av propylenglykol og fettsyrer[^4] | Monoestere av propylenglykol og fettsyrer, alene eller blandet med diestere. | Propylenglykol<br>Råfett |
| 13.12.1 | Hyaluronsyre | Glukosaminglukan (polysakkarid) med repeterende enhet bestående av et aminosukker (N-acetyl-D-glukosamin) og D-glukuronsyre, som finnes i hud, leddvæske og i navlestrengen, framstilt f.eks. av animalsk vev eller ved mikrobiell gjæring. | Natrium eller kalium, alt etter hva som er relevant. |
| 13.12.2 | Kondroitinsulfat | Produkt framstilt ved ekstrahering fra sener, bein og annet animalsk vev som inneholder brusk og mykt bindevev. | Natrium |
| 13.12.3 | Glukonsyre | Glukonsyre (C6 H12 O7 ), en vannløselig organisk syre med pKa-verdi på 3,7 og klar til brun farge. I flytende form har den et minsteinnhold av glukonsyre på 50 %. Framstilt ved mikrobiell gjæring av glukosesirup eller som biprodukt fra framstilling av glukono-delta-lakton av næringsmiddelkvalitet. | Glukonsyre |
1 Arten av frukt, grønnsak, plante, krydder og urt skal føyes til betegnelsen, alt etter hva som er relevant.
2 En angivelse av botanisk opprinnelse skal føyes til betegnelsen.
3 En angivelse av botanisk eller animalsk opprinnelse skal føyes til betegnelsen.
4 Betegnelsen skal endres eller utfylles, slik at det framgår hvilke fettsyrer som er brukt.
5 Betegnelsen skal endres eller utfylles, slik at det framgår hvilken organisk syre det dreier seg om.
6 Ordene «fra animalsk vev» eller «fra gjæring» skal føyes til betegnelsen, alt etter hva som er relevant.
◄ M1
Tilføyd ved forskrift 18 jan 2021 nr. 132, endret ved forskrift 19 mars 2025 nr. 612.
Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EU) 2020/354 endret ved forordning (EU) 2024/2899 med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I kapittel II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Forordning (EU) 2020/354 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) 2024/2899.
►B Forordning (EU) 2020/354 som endret ved
av 4. mars 2020 om utarbeiding av en liste over bruksområder for fôr med særlige ernæringsformål og om oppheving av direktiv 2008/38/EF
EUROPAKOMMISJONEN HAR
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 767/2009 av 13. juli 2009 om omsetning og bruk av fôrvarer, endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003 og oppheving av rådsdirektiv 79/373/EØF, kommisjonsdirektiv 80/511/EØF, rådsdirektiv 82/471/EØF, 83/228/EØF, 93/74/EØF, 93/113/EF og 96/25/EF samt kommisjonsvedtak 2004/217/EF[^1], særlig artikkel 10 nr. 5, og
ut fra følgende betraktninger:
1 EUT L 229 av 1.9.2009, s. 1.
2 Kommisjonsdirektiv 2008/38/EF av 5. mars 2008 om utarbeiding av en liste over bruksområdene for fôrvarer med særlige ernæringsformål (EUT L 62 av 6.3.2008, s. 9).
VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:
Fôr med særlige ernæringsformål som definert i forordning (EF) nr. 767/2009, kan bare bringes i omsetning dersom
Som unntak fra artikkel 1 kan fôr med særlige ernæringsformål som er i samsvar med bestemmelsene i direktiv 2008/38/EF, fortsatt bringes i omsetning, forutsatt at en søknad om en tiltenkt bruk oppført i det direktivet er inngitt til Kommisjonen i samsvar med artikkel 10 i forordning (EF) nr. 767/2009 før 25. mars 2021, og fram til Kommisjonen treffer beslutning om søknaden.
Fôr med særlige ernæringsformål som er merket før 25. mars 2022 i samsvar med reglene som gjaldt før 25. mars 2020, kan fortsatt bringes i omsetning og brukes til de eksisterende lagrene er tømt.
Direktiv 2008/38/EF oppheves.
Denne forordningen trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse fra 25. desember 2020.
Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel 4. mars 2020.
For Kommisjonen
Ursula von der Leyen
President
Alminnelig bestemmelse om fôr med særlige ernæringsformål
1 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoffer i fôrvarer (EUT L 268 av 18.10.2003, s. 29).
2 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/48/EF av 29. april 2004 om håndheving av immaterialrettigheter (EUT L 157 av 30.4.2004, s. 45).
Liste over bruksområder
| Nummer | Særlig ernæringsformål | Grunnleggende ernæringsegenskaper [^GP1] | Dyreart eller dyregruppe | Merkingsopplysninger [^GP2] | Anbefalt bruksperiode | Andre bestemmelser |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | |
| 10 | Støtte av nyrefunksjonen ved kronisk nyresvikt[^1] | Proteiner av høy kvalitet og fosfor ≤ 5 g/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %[^2] og råprotein ≤ 220 g/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %[^2] | Hunder | – Proteinkilde(r)<br>– Kalsium<br>– Fosfor<br>– Kalium<br>– Natrium<br>– Essensielle fettsyrer (dersom tilsatt) | Innledningsvis opptil seks måneder[^3] | 1. Fôret skal bringes i omsetning som fullfôr.<br>2. Anbefalt proteinfordøyelighet: minst 85 %.<br>3. Følgende skal angis på merkingen: «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk og før bruksperioden forlenges.»<br>4. Følgende skal angis i bruksanvisningen: «Vann bør være tilgjengelig til enhver tid.» |
| Redusert fosforopptak ved tilførsel av lantankarbonatoktahydrat | Voksne hunder | – Proteinkilde(r)<br>– Kalsium<br>– Fosfor<br>– Kalium<br>– Natrium<br>– Essensielle fettsyrer (dersom tilsatt)<br>– Lantankarbonatoktahydrat | Innledningsvis opptil seks måneder[^3] | 1. Følgende skal angis på merkingen: «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk og før bruksperioden forlenges.»<br>2. Følgende skal angis i bruksanvisningen: «Vann bør være tilgjengelig til enhver tid.» | ||
| Proteiner av høy kvalitet og fosfor ≤ 6,5 g/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %[^2] og råprotein ≤ 320 g/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %[^2] | Katter | – Proteinkilde(r)<br>– Kalsium<br>– Fosfor<br>– Kalium<br>– Natrium<br>– Essensielle fettsyrer (dersom tilsatt) | Innledningsvis opptil seks måneder[^3] | 1. Fôret skal bringes i omsetning som fullfôr.<br>2. Anbefalt proteinfordøyelighet: minst 85 %.<br>3. Følgende skal angis på merkingen: «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk og før bruksperioden forlenges.»<br>4. Følgende skal angis i bruksanvisningen: «Vann bør være tilgjengelig til enhver tid.» | ||
| Redusert fosforopptak ved tilførsel av lantankarbonatoktahydrat | Voksne katter | – Proteinkilde(r)<br>– Kalsium<br>– Fosfor<br>– Kalium<br>– Natrium | Innledningsvis opptil seks måneder[^3] | 1. Følgende skal angis på merkingen: «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk og før bruksperioden forlenges.»<br>2. Følgende skal angis i bruksanvisningen: «Vann bør være tilgjengelig til enhver tid.» | ||
| – Essensielle fettsyrer (dersom tilsatt)<br>– Lantankarbonatoktahydrat | ||||||
| Høy energitetthet med mer enn 8,8 MJ/kg fôr med et vanninnhold på 12 %.<br>Lettfordøyelige og velsmakende stivelseskilder.<br>Begrenset proteininnhold: ≤ 106 g råprotein/kg fôr med et vanninnhold på 12 %.<br>Natriuminnhold: 2 g/100 kg kroppsvekt per dag.<br>Høyt innhold av eikosapentaensyre og dokosaheksaensyre, sammenlagt ≥ 0,2 g per kg kroppsvekt 0,75 per dag | Dyr av hestefamilien | – Protein- og energikilde(r)<br>– Kalsium<br>– Fosfor<br>– Kalium<br>– Magnesium<br>– Natrium<br>– Sammenlagt innhold av eikosapentaensyre og dokosaheksaensyre | Innledningsvis opptil seks måneder<br>I lang tid eller til problemet er løst | 1. Fôret skal bringes i omsetning som tilskuddsfôr.<br>2. Følgende skal angis på merkingen:<br>– «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk eller før bruksperioden forlenges.»<br>– Tilskuddsfôret bør ikke brukes ved hypernatremi og hyperkloremi.<br>– Tilskuddsfôret bør stå for minst 10 til 20 % av det daglige energiinntaket (ca. 0,05 til 0,1 MJ/kg kroppsvekt 0,75 per dag).<br>3. Rasjonen bør sikre et energiinntak på > 0,62 MJ/kg kroppsvekt 0,75 per dag.<br>4. Rasjonen bør ikke overstige 50 mg kalsium/kg tørrstoff/dag.<br>5. Følgende skal angis i bruksanvisningen: «Vann bør være tilgjengelig til enhver tid.» | ||
| 11 | Reduksjon av dannelse av oksalatsteiner | Lavt innhold av kalsium, lavt innhold av vitamin D og urinalkaliserende egenskaper | Hunder og katter | – Fosfor<br>– Kalsium<br>– Natrium<br>– Magnesium<br>– Kalium<br>– Klorider<br>– Svovel<br>– Vitamin D (totalt)<br>– Hydroksyprolin<br>– Urinalkaliserende stoffer | Opptil seks måneder | Følgende skal angis på merkingen:<br>«Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk.» |
| 12 | Regulering av glukosetilførselen (Diabetes mellitus) | Totalt sukkerinnhold (mono- og disakkarider) ≤ 62 g/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %[^2] | Hunder og katter | – Karbohydratkilde(r)<br>– Eventuell behandling av karbohydrater<br>– Stivelse<br>– Totalt sukkerinnhold<br>– Fruktose (dersom tilsatt)<br>– Essensielle fettsyrer (dersom tilsatt)<br>– Kilde(r) til kortkjedede og mellomlangkjedede fettsyrer (dersom tilsatt) | Innledningsvis opptil seks måneder | 1. Fôret skal bringes i omsetning som fullfôr.<br>2. Følgende skal angis på merkingen:<br>– «Lavt innhold av mono- og disakkarider.»<br>– «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk og før bruksperioden forlenges.» |
| 13 | Reduksjon av intoleranse for bestanddeler og næringsstoffer[^4] | Utvalgt og begrenset antall proteinkilder<br>og/eller<br>kilder til hydrolysert protein<br>og/eller<br>utvalgte karbohydratkilder | Hunder og katter | – Proteinkilder, herunder eventuell behandling (dersom tilsatt).<br>– Karbohydratkilde(r), herunder eventuell behandling (dersom tilsatt).<br>– Essensielle fettsyrer (dersom tilsatt) | Tre til åtte uker: Dersom tegnene på intoleranse forsvinner, kan dette fôret innledningsvis brukes i opptil ett år. | 1. Fôret skal bringes i omsetning som fullfôr.<br>2. Det anbefales å begrense antall hovedproteinkilder til tre.<br>3. Følgende skal angis på merkingen:<br>– Egnet kombinasjon av de vesentlige ernæringsmessige egenskapene, alt etter hva som er relevant.<br>– «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk og før bruksperioden forlenges.» |
| 14 | Reduksjon av dannelse av cystinsteiner | Urinalkaliserende egenskaper og råprotein ≤ 160 g/kg fullfôr med vanninnhold på 12 %[^2]<br>eller<br>Proteiner som er valgt på grunn av sitt begrensede innhold av cystin og cystein (f.eks. kasein, erteprotein, soyaprotein), og råprotein ≤ 220 g/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %[^2] | Hunder | – Svovelaminosyrer (totalt)<br>– Proteinkilder<br>– Natrium<br>– Kalium<br>– Klorider<br>– Urinalkaliserende stoffer (dersom tilsatt) | Innledningsvis opptil seks måneder | 1. Fôret skal bringes i omsetning som fullfôr.<br>2. Følgende skal angis i bruksanvisningen:<br>«Vann bør være tilgjengelig til enhver tid.»<br>3. Følgende skal angis på merkingen:<br>– «Urinalkaliserende egenskaper og lavt proteininnhold» eller «Lavt innhold av utvalgte proteiner», alt etter hva som er relevant.<br>– «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk eller før bruksperioden forlenges.»<br>4. Merknad til veterinæren eller ernæringsfysiologen: Alkaliserende egenskaper betyr at dietten bør settes sammen med sikte på en urin-pH ≥ 7. |
| 15 | Ernæringsmessig gjenoppbygging, rekonvalesens[^5] | Lett fordøyelige bestanddeler med<br>energitetthet ≥ 3 520 kcal og råprotein ≥ 250 g per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %[^2] | Hunder | – Kilder til lett fordøyelige bestanddeler, herunder eventuelt behandlingen av dem<br>– Energiinnhold | Inntil dyret er restituert | 1. Anbefalt apparent fordøyelighet av tørrstoff ≥ 80 % eller av organisk materiale ≥ 85 %.<br>2. Når fôret er særlig beregnet på å tilføres ved hjelp av sonde eller slange, skal følgende angis på emballasjen, beholderen eller etiketten: «Tilføres under tilsyn av veterinær.»<br>3. Det kan angis på merkingen hvilke spesifikke omstendigheter diettfôret er beregnet på.<br>4. Følgende skal angis på merkingen:<br>«Høy energitetthet, høy konsentrasjon av essensielle næringsstoffer og lett fordøyelige bestanddeler.» |
| Lettfordøyelige bestanddeler med energitetthet ≥ 3 520 kcal og råprotein ≥ 270 g per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %[^2] | Katter | |||||
| 16 | Reduksjon av dannelse av uretersteiner | Råprotein ≤ 130 g/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %[^2]<br>eller<br>Råprotein ≤ 220 g/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %[^2] og utvalgte proteinkilder | Hunder | – Proteinkilde(r) | Opptil seks måneder, men hele livet ved uopprettelige forstyrrelser i urinsyrestoffskiftet | 1. Fôret skal bringes i omsetning som fullfôr.<br>2. Proteinkvalitet og innhold av puriner bør tas i betraktning ved valg av proteinkilde. Eksempler på utvalgte proteinkilder av høy kvalitet med lavt innhold av puriner er egg, kasein, soyaproteiner og maisgluten.<br>3. Følgende skal angis i bruksanvisningen: «Vann bør være tilgjengelig til enhver tid.»<br>4. Følgende skal angis på merkingen:<br>– «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk.»<br>– «Lavt proteininnhold» eller «Begrenset innhold av protein og utvalgte proteinkilder», alt etter hva som er relevant. |
| Råprotein ≤ 317 g/kg fullfôr med vanninnhold på 12 %[^2] | Katter | 1. Fôret skal bringes i omsetning som fullfôr.<br>2. Proteinkvalitet og innhold av puriner bør tas i betraktning ved valg av proteinkilde. Eksempler på utvalgte proteinkilder av høy kvalitet med lavt innhold av puriner er egg, kasein, soyaproteiner og maisgluten.<br>3. Følgende skal angis på merkingen:<br>– «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk.»<br>– «Begrenset proteininnhold.»<br>4. Følgende skal angis i bruksanvisningen: «Vann bør være tilgjengelig til enhver tid.» | ||||
| 17 | Oppløsning av struvittsteiner[^6] | Urinundermettende[^7] egenskaper for struvitt<br>og/eller<br>Urinforsurende egenskaper[^8]<br>og<br>Magnesium ≤ 1,8 g/kg fullfôr med vanninnhold på 12 %[^2] | Hunder og katter | – Fosfor<br>– Kalsium<br>– Natrium<br>– Magnesium<br>– Kalium<br>– Klorid<br>– Svovel | Fem til tolv uker | 1. Fôret skal bringes i omsetning som fullfôr.<br>2. Følgende skal angis på merkingen:<br>– «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk og før bruksperioden forlenges.»<br>– «Urinundermettende egenskaper med hensyn til struvitt, og/eller urinforsurende egenskaper.»<br>3. Følgende skal angis i bruksanvisningen: «Vann bør være tilgjengelig til enhver tid.»<br>4. Samsvarserklæring som underbygger diettens undermettende og/eller forsurende egenskaper, skal stilles til rådighet for vedkommende myndigheter på anmodning. |
| 18 | Reduksjon av ny dannelse av struvittsteiner[^6] | Fullfôr med urinundermettende[^7] eller metastabiliserende[^9] egenskaper med hensyn til struvitt<br>og/eller<br>Diett med urinforsurende egenskaper[^8]<br>og | Hunder og katter | – Fosfor<br>– Kalsium<br>– Natrium<br>– Magnesium<br>– Kalium<br>– Klorid<br>– Svovel | Innledningsvis opptil seks måneder | 1. Fôret skal bringes i omsetning som fullfôr.<br>2. Følgende skal angis på merkingen:<br>– «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk og før bruksperioden forlenges.»<br>– «Urinundermettende eller metastabiliserende egenskaper med hensyn til struvitt, og/eller urinforsurende egenskaper.» |
| Magnesium ≤ 1,8 g/kg fullfôr med vanninnhold på 12 %[^2] | 3. Følgende skal angis i bruksanvisningen: «Vann bør være tilgjengelig til enhver tid.»<br>4. Samsvarserklæring som underbygger diettens undermettende eller metastabiliserende og/eller forsurende egenskaper, skal stilles til rådighet for vedkommende myndigheter på anmodning. | |||||
| 19 | Kompensasjon for dårlig fordøyelse[^10] | Lett fordøyelig diett:<br>Apparent fordøyelighet av<br>– fôr med lavt fiberinnhold (råfiber ≤ 44 g per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %[^2]):<br>Råprotein ≥ 85 %<br>Råfett ≥ 90 %<br>eller<br>– fiberberiket fôr (råfiber > 44 g per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %[^2]):<br>Råprotein ≥ 80 %<br>Råfett ≥ 80 % | Hunder og katter | – Kilder til lett fordøyelige bestanddeler, herunder eventuelt behandlingen av dem | Innledningsvis opptil tolv uker, og hele livet ved kronisk pankreassvikt | 1. Fôret skal bringes i omsetning som fullfôr.<br>2. Følgende skal angis på merkingen:<br>– «Lett fordøyelig fôr.»<br>– «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk.» |
| 20 | Reduksjon av opptaksforstyrrelser i tarmen | Lett fordøyelig diett:<br>Apparent fordøyelighet av<br>– fôr med lavt fiberinnhold (råfiber ≤ 44 g per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %[^2]):<br>Råprotein ≥ 85 %<br>Råfett ≥ 90 %<br>eller<br>– fôr med lavt fiberinnhold (råfiber ≤ 44 g per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %[^2]):<br>Råprotein ≥ 80 %<br>Råfett ≥ 80 %<br>Natrium ≥ 1,8 g per kg fullfôr<br>med et vanninnhold på 12 %[^2]<br>og<br>Kalium ≥ 5 g per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %[^2] | Hunder og katter | – Kilder til lett fordøyelige bestanddeler, herunder eventuelt behandlingen av dem<br>– Natrium<br>– Kalium | Opptil tolv uker | Følgende skal angis på merkingen:<br>– «Lett fordøyelig fôr med økt innhold av natrium og kalium.»<br>– «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk.» |
| 21 | Reduksjon av akutte opptaksforstyrrelser i tarmsystemet | Økt innhold av elektrolytter:<br>– Natrium ≥ 1,8 %<br>– Kalium ≥ 0,6 %<br>og<br>Lett fordøyelige karbohydrater:<br>– ≥ 32 % | Hunder og katter | – Natrium<br>– Kalium<br>– Karbohydratkilde(r) | En til sju dager | 1. Fôret skal bringes i omsetning som tilskuddsfôr.<br>2. Følgende skal angis på merkingen:<br>– «I perioder med akutt diaré og i påfølgende rekonvalesensperioder.»<br>– «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk.»<br>3. Når det gjelder fast fôr, bør den anbefalte elektrolyttmengden beregnes på grunnlag av et normalt daglig frivillig inntak av vann. |
| 22 | Støtte av lipidstoffskiftet ved hyperlipidemi | Fett[^11] ≤ 110 g/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %[^12] | Hunder og katter | – Råfett | Innledningsvis opptil to måneder | 1. Fôret skal bringes i omsetning som fullfôr.<br>2. Følgende skal angis på merkingen:<br>– «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk eller før bruksperioden forlenges.»<br>– «Lavt fettinnhold.» |
| 23 | Støtte av leverfunksjonen ved kronisk leversvikt | Moderat proteininnhold:<br>Råprotein ≤ 279 g/kg fullfôr med vanninnhold på 12 %[^2] for hunder<br>Råprotein ≤ 370 g/kg fullfôr med vanninnhold på 12 %[^2] for katter<br>og<br>Utvalgte proteinkilder<br>og<br>Anbefalt fordøyelighet av fôrproteiner ≥ 85 % | Hunder og katter | – Proteinkilde(r)<br>– Kobber (totalt)<br>– Natrium | Innledningsvis opptil fire måneder | 1. Fôret skal bringes i omsetning som fullfôr.<br>2. Eksempler på utvalgte proteinkilder basert på lettfordøyelighet: melkeproteiner (myse, kasein, melk, cottage cheese), andre animalske proteiner (egg, fjørfe) og vegetabilske proteiner (soya).<br>3. Følgende skal angis i bruksanvisningen: «Vann bør være tilgjengelig til enhver tid.»<br>4. Følgende skal angis på merkingen:<br>– «Moderat innhold av utvalgte og lett fordøyelige proteiner.»<br>– «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk.» |
| Lavt innhold av proteiner av høy kvalitet og lett fordøyelige karbohydrater | Dyr av hestefamilien | – Protein- og fiberkilder<br>– Lett fordøyelige karbohydrater, herunder eventuelt behandlingen av dem<br>– Metionin<br>– Kolin<br>– Innhold av n-3-fettsyrer (dersom tilsatt) | Innledningsvis opptil seks måneder | 1. Følgende skal angis på merkingen:<br>– «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk eller før bruksperioden forlenges.»<br>2. Det bør angis hvordan fôret skal gis, f.eks. i mange små rasjoner per dag. | ||
| 24 | Støtte av hjertefunksjonen ved kronisk hjertesvikt | Begrenset natriuminnhold:<br>natrium ≤ 2,6 g per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %[^2] | Hunder og katter | – Magnesium<br>– Kalium<br>– Natrium | Innledningsvis opptil seks måneder | 1. Fôret skal bringes i omsetning som fullfôr.<br>2. Følgende skal angis på merkingen: «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk og før bruksperioden forlenges.» |
| 25 | Reduksjon av overvekt | Omsettelig energi < 3 060 kcal/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %[^13]<br>eller<br>Omsettelig energi < 560 kcal/kg fullfôr med et vanninnhold på 85 %[^13] | Hunder | – Energiinnhold | Til ønsket kroppsvekt er nådd, og etter dette dersom det er nødvendig for å opprettholde den ønskede kroppsvekten | 1. Fôret skal bringes i omsetning som fullfôr.<br>2. For å sikre at minstekravene oppfylles, bør næringsinnholdet i en diett for å redusere overvekt økes tilsvarende for å kompensere for det begrensede daglige energiinntaket[^14]<br>3. Følgende skal angis på merkingen:<br>– «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk.»<br>– «For katter anbefales en overgangsperiode ved begynnelsen av dietten.»<br>– «For å oppnå effektivt vekttap eller opprettholdelse av idealvekt bør det anbefalte daglige energiinntaket ikke overskrides.» |
| Omsettelig energi < 3 190 kcal per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %[^13]<br>eller<br>Omsettelig energi < 580 kcal per kg fullfôr med et vanninnhold på 85 %[^13] | Katter | |||||
| 26 | Støtte av hudfunksjonen ved dermatose og håravfall | Linolsyre ≥ 12,3 g per kg og sammenlagt innhold av eikosapentaensyre og dokosaheksaensyre ≥ 2,9 g per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %[^2] | Hunder og katter | – Linolsyre<br>– Sammenlagt innhold av eikosapentaensyre og dokosaheksaensyre | Innledningsvis opptil to måneder | Følgende skal angis på merkingen:<br>– «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk.»<br>– «Høyt innhold av linolsyre (LA) og sammenlagt innhold av eikosapentaensyre (EPA) og dokosaheksaensyre (DHA).» |
| Linolsyre ≥ 18,5 g per kg og sammenlagt innhold av eikosapentaensyre og dokosaheksaensyre ≥ 0,39 g per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %[^2] | Hunder | |||||
| Linolsyre ≥ 18,5 g per kg og sammenlagt innhold av eikosapentaensyre og dokosaheksaensyre ≥ 0,09 g per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %[^2] | Katter | |||||
| 27 | Støtte av stoffskiftet i leddene ved osteoartritt | Totalt innhold av omega-3-fettsyrer ≥ 29 g per kg og eikosapentaensyre ≥ 3,3 g per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %[^2]<br>og<br>Passende innhold av vitamin E. | Hunder | – Omega-3-fettsyrer (totalt)<br>– Eikosapentaensyre (totalt)<br>– Vitamin E (totalt) | Innledningsvis opptil tre måneder | Følgende skal angis på merkingen:<br>– «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk og før bruksperioden forlenges.» |
| Totalt innhold av omega-3-fettsyrer ≥ 10,6 g per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %[^2] og eikosapentaensyre ≥ 2,5 g per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %[^2]<br>og<br>Økt innhold av metionin og mangan.<br>Passende innhold av vitamin E. | Katter | – Omega-3-fettsyrer (totalt)<br>– Dokosaheksaensyre (totalt)<br>– Metionin (totalt)<br>– Mangan (totalt)<br>– Vitamin E (totalt) | ||||
| 28 | Reduksjon av kobberopphopning i leveren | Begrenset kobberinnhold: kobber ≤ 8,8 mg per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %[^2] | Hunder | Kobber (totalt) | Innledningsvis opptil seks måneder | 1. Fôret skal bringes i omsetning som fullfôr.<br>2. Følgende skal angis på merkingen:<br>– «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk og før bruksperioden forlenges.» |
| 29 | Reduksjon av jodinnhold i fôr ved hypertyreose | Begrenset jodinnhold: jod ≤ 0,26 mg per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %[^2] | Katter | Jod (totalt) | Innledningsvis opptil tre måneder | 1. Fôret skal bringes i omsetning som fullfôr.<br>2. Følgende skal angis på merkingen:<br>– «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk og før bruksperioden forlenges.» |
| 30 | Støtte i stressituasjoner, som vil føre til reduksjon av tilknyttet atferd | 1-3 g trypsinhydrolysert kasein fra kumelk per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %[^2] | Hunder | Trypsinhydrolysert kasein fra kumelk | Innledningsvis opptil to måneder | 1. Fôret skal bringes i omsetning som fullfôr.<br>2. Følgende skal angis på merkingen:<br>– «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk og før bruksperioden forlenges.» |
| 50 | Støtte ved forberedelse av østrus og avl | – Høyt innhold av selen og et minimumsinnhold av vitamin E per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % på 50 mg for griser, 35 mg for kaniner og 88 mg for hunder, katter og mink, samt et minimumsinnhold av vitamin E per dyr per dag på 100 mg for sauer, 300 mg for storfe og 1 100 mg for hester.<br>eller<br>– Høyt innhold av vitamin A og/eller vitamin D og/eller et minimumsinnhold av betakaroten på 300 mg per dyr per dag. | Pattedyr | Navn på og totalmengde av hvert tilsatt sporstoff og vitamin. | – Kyr: to uker før avsluttet drektighet til neste drektighet er bekreftet.<br>– Purker: fra sju dager før til tre dager etter fødsel, og fra sju dager før til tre dager etter paring.<br>– Andre hunnpattedyr: fra siste del av drektigheten til neste drektighet er bekreftet. | 1. Tilførsel i form av bolus er tillatt. En bolus kan inneholde opptil 20 % jern i inert, ikke-biotilgjengelig form for å øke bolusens tetthet.<br>2. Bruksanvisningen for fôret skal sikre at det respektive høyeste tillatte innholdet i fullfôr overholdes.<br>3. Merkingen skal inneholde veiledning om i hvilke situasjoner det er hensiktsmessig å bruke fôret. |
| Tilskuddsfôret kan inneholde selen og vitamin A og D i en konsentrasjon på over 100 ganger det relevante fastsatte høyeste tillatte innholdet i fullfôr. | – Hanndyr: i forplantningsperioder. | |||||
| – Høyt innhold av vitamin A og/eller vitamin D<br>eller<br>– Høyt innhold av selen og/eller sink og/eller et minimumsinnhold av vitamin E på 44 mg per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %.<br>Tilskuddsfôret kan inneholde selen, sink og vitamin A og D i en konsentrasjon på over 100 ganger det relevante fastsatte høyeste tillatte innholdet i fullfôr. | Fugler | Navn på og totalmengde av hvert tilsatt sporstoff og vitamin. | – For hunndyr: i østrus<br>– For hanndyr: i forplantningsperioder | |||
| 51 | Støtte til gjenoppbygging av hover, klover og hud | Høyt sinkinnhold.<br>Tilskuddsfôret kan inneholde sink i en konsentrasjon på over 100 ganger det relevante fastsatte høyeste tillatte innholdet i fullfôr. | Hester, drøvtyggere og griser | – Sink (totalt)<br>– Metionin (totalt)<br>– Biotin (dersom tilsatt) | Opptil åtte uker | 1. Bruksanvisningen for fôret skal sikre at den høyeste tillatte innholdet av sink i fullfôr overholdes.<br>2. Tilførsel i form av bolus er tillatt for drøvtyggere. En bolus kan inneholde opptil 20 % jern i inert, ikke-biotilgjengelig form for å øke bolusens tetthet. |
| 52 | Støtte ved ernæringsmessig ubalanse ved fôromlegging | Minimumstilførsel via diettfôret av<br>– Selen: 0,1 mg/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %<br>og/eller<br>– Sink: 15 mg/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %<br>og/eller<br>– Kobber: 2 mg/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % for sauer og 5 mg/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % for andre arter<br>og/eller<br>– Vitamin A: 2 000 IU/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %<br>og/eller<br>– Vitamin D: 400 IU/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %<br>og/eller<br>– Vitamin E: 35 mg/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % for fjørfe, 10 mg/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % for drøvtyggere, 40 mg/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % for kaniner og 20 mg/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % for griser<br>Tilskuddsfôret kan inneholde selen, sink, kobber og vitamin A og D i en konsentrasjon på over 100 ganger det relevante fastsatte høyeste tillatte innholdet i fullfôr. | Drøvtyggere<br>Griser<br>Kaniner<br>Fjørfe | Navn på og samlet mengde av ernæringsmessige tilsetningsstoffer dersom dette er relevant | To til femten dager | 1. Tilførsel i form av bolus er tillatt for drøvtyggere og griser. En bolus kan inneholde opptil 20 % jern i inert, ikke-biotilgjengelig form for å øke bolusens tetthet.<br>2. Bruksanvisningen for fôret skal sikre at det respektive høyeste tillatte innholdet i fullfôr overholdes.<br>3. Merkingen skal inneholde veiledning om i hvilke situasjoner det er hensiktsmessig å bruke fôret. |
| 53 | Støtte ved avvenning | Minimumstilførsel via diettfôret av<br>– Selen: 0,1 mg/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %<br>og/eller<br>– Sink: 15 mg/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %<br>og/eller<br>– Kobber: 2 mg/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % for sauer og 5 mg/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % for andre arter<br>og/eller<br>– Jod: 0,2 mg/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %<br>og/eller<br>– Mangan: 20 mg/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %<br>og/eller<br>– Vitamin A: 1 500 IU/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %<br>og/eller<br>– Vitamin D: 400 IU/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %<br>og/eller<br>– Vitamin E: 100 mg/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % for sauer og 50 mg/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % for lam, kje og smågriser.<br>Tilskuddsfôret kan inneholde selen, sink, kobber, jod, mangan og vitamin A og D i en konsentrasjon på over 100 ganger det relevante fastsatte høyeste tillatte innholdet i fullfôr. | Pattedyr | Navn på og samlet mengde av ernæringsmessige tilsetningsstoffer dersom dette er relevant | Opptil fire uker rundt avvenningen | 1. Bruksanvisningen for fôret skal sikre at det respektive høyeste tillatte innholdet i fullfôr overholdes.<br>2. Merkingen skal inneholde veiledning om i hvilke situasjoner det er hensiktsmessig å bruke fôret. |
| 54 | Støtte til gjenoppbygging av hud og tilhørende vev | – Minimumstilførsel av sinkforbindelser via diettfôr tilsvarende 20 mg/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %<br>og<br>– Høyt innhold av kobber og/eller jod og/eller selen<br>og/eller<br>vitamin B6 og/eller vitamin E og/eller vitamin A<br>og/eller<br>metionin og/eller cystin og/eller<br>minimumstilførsel på 0,4 mg biotin/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %.<br>Tilskuddsfôret kan inneholde sink, kobber, jod, selen og vitamin A og D i en konsentrasjon på over 100 ganger det relevante fastsatte høyeste tillatte innholdet i fullfôr. | Pattedyr og fjørfe | Navn på og samlet mengde av ernæringsmessige tilsetningsstoffer dersom dette er relevant | – Opptil åtte uker<br>– Tilskuddsfôr med innhold av biotin til drøvtyggere: Opptil seks måneder | 1. Bruksanvisningen for fôret skal sikre at det respektive høyeste tillatte innholdet i fullfôr overholdes.<br>2. Merkingen skal inneholde veiledning om i hvilke situasjoner det er hensiktsmessig å bruke fôret. |
| 55 | Stabilisering av balansen mellom vann og elektrolytter for å støtte den fysiologiske fordøyelsen | – Hovedsakelig elektrolytter: natrium, kalium og klorider<br>– Bufringskapasitet[^19] ved flytende fôr: minst 60 mmol per liter ferdigblandet drikk til fôring<br>– Lett fordøyelige karbohydrater | Kalver, griser, lam, kje og føll | – Natrium<br>– Kalium<br>– Klorider<br>– Karbohydratkilde(r)<br>– Bikarbonater og/eller sitrater (dersom tilsatt) | En til sju dager | 1. Anbefalt mengde elektrolytter per liter ferdigblandet drikk til fôring:<br>Natrium: 1.7 g–3.5 g<br>Kalium: 0.4 g–2 g<br>Klorider: 1 g–2,8 g<br>2. Når det gjelder fast fôr, bør den anbefalte elektrolyttmengden beregnes på grunnlag av et normalt daglig frivillig inntak av vann.<br>3. Følgende skal angis på merkingen:<br>– «Ved risiko for, i perioder med eller ved rekonvalesens etter fordøyelsesforstyrrelser (diaré).»<br>– «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk og før bruksperioden forlenges.»<br>4. Følgende skal angis i bruksanvisningen:<br>– Anbefalt inntak av den ferdigblandede drikken og eventuelt av melk.<br>– Dersom innholdet av bikarbonater og/eller sitrater er over 40 mmol per liter ferdigblandet drikk til fôring av drøvtyggere: «Samtidig fôring med melk bør unngås hos dyr med løypemage.» |
| 56 | Reduksjon av risiko for tetani (hypomagnesemi) | Høyt innhold av magnesium, lett tilgjengelige karbohydrater, moderat innhold av proteiner og lavt innhold av kalium | Drøvtyggere | – Stivelse<br>– Sukker (totalt)<br>– Magnesium<br>– Natrium<br>– Kalium | Tre til ti uker i perioder med rask gressvekst | 1. Tilførsel i form av bolus er tillatt. En bolus kan inneholde opptil 20 % jern i inert, ikke-biotilgjengelig form for å øke bolusens tetthet.<br>2. Bruksanvisningen skal gi veiledning om balansen i dagsrasjonen når det gjelder tilsetning av fiberkilder og kilder til lett tilgjengelig energi.<br>3. Når det gjelder fôr til sauer, skal følgende angis på merkingen: «Særlig beregnet på søyer i laktasjon.» |
| 57 | Reduksjon av risiko for acidose | Lavt innhold av lett gjærbare karbohydrater, og høy bufferkapasitet | Drøvtyggere | – Stivelse<br>– Sukker (totalt) | Opptil to måneder[^15] | 1. Tilførsel i form av bolus er tillatt. En bolus kan inneholde opptil 20 % jern i inert, ikke-biotilgjengelig form for å øke bolusens tetthet.<br>2. Bruksanvisningen skal gi veiledning om balansen i dagsrasjonen når det gjelder tilsetning av fiberkilder og kilder til lett gjærbare karbohydrater.<br>3. Når det gjelder fôr til melkekyr, skal følgende angis på merkingen: «Særlig beregnet på kyr med høy yteevne.»<br>4. Når det gjelder fôr til drøvtyggere beregnet på slakt, skal følgende angis på merkingen: «Særlig beregnet på intensivt fôrede ...[^16].» |
| 58 | Reduksjon av risiko for urinveissteiner | Lavt innhold av fosfor og magnesium, og urinforsurende egenskaper | Drøvtyggere | – Kalsium<br>– Fosfor<br>– Natrium<br>– Magnesium<br>– Kalium<br>– Klorider<br>– Svovel<br>– Urinforsurende stoffer | Opptil seks uker | 1. Følgende skal angis på merkingen: «Særlig beregnet på intensivt fôrede ungdyr.»<br>2. Følgende skal angis i bruksanvisningen: «Vann bør være tilgjengelig til enhver tid.» |
| 59 | Langtidstilførsel av sporstoffer og/eller vitaminer til beitedyr | Høyt innhold av<br>– Sporstoffer<br>og/eller<br>– vitaminer, provitaminer og kjemisk veldefinerte stoffer med tilsvarende virkninger.<br>Tilskuddsfôret kan inneholde tilsetningsstoffer i en konsentrasjon på over 100 ganger det relevante fastsatte høyeste tillatte innholdet i fullfôr. | Drøvtyggere med fungerende vom | – Navn på og samlede mengder av hvert tilsatt sporstoff, vitamin, provitamin og kjemisk veldefinert stoff med tilsvarende virkning.<br>– Mengde som frigis daglig av hvert sporstoff og/eller vitamin, dersom det brukes en bolus.<br>– Maksimal periode med kontinuerlig frigivelse av sporstoffet eller vitaminet dersom det brukes en bolus. | Opptil tolv måneder | 1. Tilførsel i form av bolus er tillatt. En bolus kan inneholde opptil 20 % jern i inert, ikke-biotilgjengelig form for å øke bolusens tetthet.<br>2. Følgende skal angis på merkingen av fôret:<br>– «Samtidig tilførsel av eventuelle tilsetningsstoffer som har et høyeste tillatte innhold og kommer fra andre kilder enn dem som inngår i en bolus, skal unngås.<br>– Før bruk anbefales det å rådføre seg med veterinær eller ernæringsfysiolog om<br>a) balansen av sporstoffer i dagsrasjonen,<br>b) status for sporstoffer i besetningen.» |
| ►M1 | ||||||
| 60 | Reduksjon av risiko for melkefeber og subklinisk hypokalsemi | Lavt kation/anion-forhold<br>For hele rasjonen:<br>– Minimum forsuring via fôr med særlige ernæringsformål: 100 mEq/kg tørrstoff<br>– Mål: Innenfor et intervall fra negative verdier for DCAD[^17] til < 100 (mEq/kg tørrstoff)<br>eller | Melkekyr | – Kalsium<br>– Fosfor<br>– Magnesium<br>– Natrium<br>– Kalium<br>– Klorider<br>– Svovel | Fra tre uker før kalving, til kalving | Følgende skal angis i bruksanvisningen:<br>«Avslutt bruken etter kalving.» |
| Zeolitt (natriumaluminiumsilikat) 250-500 g/dag | Natriumaluminiumsilikat | Fra tre uker før kalving, til kalving | Følgende skal angis i bruksanvisningen:<br>– «Mengden fôr skal begrenses for å sikre at dagsrasjonen på 500 g natriumaluminiumsilikat per dyr ikke overstiges.»<br>– Bruksperioden skal begrenses til to uker.<br>– «Avslutt bruken etter kalving.» | |||
| eller<br>Tilførsel av fôrmidler beskyttet mot nedbryting i vommen som er rike på fytinsyre (> 6 %) og har et kalsiuminnhold < 0,2 %, for å oppnå et minimum på 28 g og høyst 32 g tilgjengelig kalsium per ku per dag.<br>eller | – Kalsium | Fra fire uker før kalving, til kalving | Følgende skal angis i bruksanvisningen:<br>«Avslutt bruken etter kalving.» | |||
| Høyt kalsiuminnhold i form av lett tilgjengelige kalsiumkilder: kalsiumklorid og/eller dikalsiumfosfat og/eller kalsiumkarbonat og/eller kalsiumpropionat og/eller kalsiumformiat og/eller «enhver annen kalsiumkilde med lignende virkning»<br>Kalsium fra en eller flere av disse kildene, med et minimum på 50 g per ku per dag<br>eller | – Kalsium<br>– Kalsiumkilder | Fra første tegn på fødsel til to dager etter fødsel | 1. Tilførsel i form av bolus er tillatt. En bolus kan inneholde opptil 20 % jern i inert, ikke-biotilgjengelig form for å øke bolusens tetthet.<br>2. I bruksanvisningen skal det angis antall ganger fôret skal tilføres, og på hvilket tidspunkt før og etter kalving.<br>3. Følgende skal angis på merkingen: «Det anbefales å rådføre seg med ernæringsekspert før bruk.» | |||
| Kalsiumpidolat i et minimum på 5,5 g per ku per dag<br>eller | – Kalsium<br>– Kalsiumpidolat | Fra første tegn på fødsel til to dager etter fødsel | 1. Tilførsel i form av bolus er tillatt. En bolus kan inneholde opptil 20 % jern i inert, ikke-biotilgjengelig form for å øke bolusens tetthet. | |||
| Mel av Solanum glaucophyllum som muliggjør frigivelse av 38-46 μg 1,25 dihydroksykolekasiferol-glykosid per dag<br>eller | – Mel av Solanum glaucophyllum<br>– Innhold av 1,25 dihydroksykolekasiferol-glykosid<br>– Råtrevler<br>– Magnesium<br>– Råfett<br>– Stivelse<br>– Vitamin D3 (totalt) som kolekalsiferol | Fra to dager før kalving, eller fra første tegn på fødsel, til ti dager etter fødsel | 1. Tilførsel i form av bolus er tillatt. En bolus kan inneholde opptil 20 % jern i inert, ikke-biotilgjengelig form for å øke bolusens tetthet.<br>2. Følgende skal angis på merkingen: «Det anbefales å rådføre seg med ernæringsekspert før bruk.» | |||
| Glykosylert 1,25-dihydroksykolekalsiferol<br>fra ekstrakt av Solanum glaucophyllum<br>som muliggjør daglig frigivelse av 15-80<br>μg glykosylert 1,25 –<br>dihydroksykolekalsiferol per dag | Melkekyr | – Glykosylert 1,25-dihydroksykolekalsi-ferol fra ekstrakt av Solanum glaucophyllum<br>– Vitamin D3 (totalt) som kolekalsiferol | Én oral tilførsel av bolus som inneholder glykosylert 1,25-dihydroksykolekalsiferol fra ekstrakt av Solanum glau-cophyllum i perioden før fødsel (fra 9 dager før kalving til umiddelbart før kalving) | 1. Glykosylert 1,25-dihydroksykolekalsiferol fra ekstrakt av Solanum glaucophyllum skal gis oralt en gang i form av en bolus med daglig tilførsel av:<br>– minst 60 g kalsium per ku i løpet av en uke før kalving og 84 g per ku fram til slutten av den tredje laktasjonsperioden,<br>– minst 18 g magnesium per ku i løpet av en uke før kalving og 26 g per ku fram til slutten av den tredje laktasjonsperioden.<br><br>2. Følgende skal angis på merkingen av fôret:<br>«Bolusen skal gis bare én gang i perioden før fødselen, fra 9 dager før kalving til umiddelbart før kalving.»<br>Kalsium og magnesium skal gis daglig i følgende mengder:<br>– minst 60 g kalsium per ku i løpet av en uke før kalving og 84 g per ku fram til slutten av den tredje laktasjonsperioden,<br>– minst 18 g magnesium per ku i løpet av en uke før kalving og 26 g per ku fram til slutten av den tredje laktasjonsperioden.<br>«Det anbefales å rådføre seg med veterinær eller ernæringsfysiolog før bruk.» | ||
| ◄M1 | ||||||
| 61 | Reduksjon av risikoen for ketose[^18] | – Minimumstilførsel av propan-1,2-diol eller propylenglykol:<br>250 g/dag for melkekyr<br>50 g/dag for søyer eller geiter<br>eller<br>– Minimumstilførsel av propionater (kalsium- eller natriumsalter):<br>110 g/dag for melkekyr<br>22 g/dag for søyer eller geiter<br>eller<br>– Minimum samlet tilførsel av propan-1,2-diol og propionater (natrium- eller kalsiumsalter), så lenge<br>– kombinasjonen av propan-1,2-diol og propionater for melkekyr er slik at propionater +0,44 x propan-1,2-diol > 110 g/dag<br>– kombinasjonen av propan-1,2-diol og propionater for søyer eller geiter er slik at propionater +0,44 x propan-1,2-diol > 22 g/dag | Melkekyr, søyer og geiter | – Propan-1,2-diol, dersom tilsatt<br>– Propionater i form av natrium- eller kalsiumsalter, dersom tilsatt | Mellom tre uker før og seks uker etter kalving for melkekyr<br>Mellom seks uker før og tre uker etter fødsel for søyer og geiter | 1. Tilførsel i form av bolus er tillatt. En bolus kan inneholde opptil 20 % jern i inert, ikke-biotilgjengelig form for å øke bolusens tetthet.<br>2. Følgende skal angis på merkingen: «Når kalsium- eller natriumpropionater tilføres på slutten av drektigheten, må det foretas en evaluering av mineralbalansen med tanke på risikoen for hypokalsemi etter fødsel.» |
| 62 | Reduksjon av stressreaksjoner | – Høyt innhold av magnesium<br>og/eller<br>– Lett fordøyelige bestanddeler | Griser | – Magnesium<br>– Lett fordøyelige bestanddeler, herunder eventuelt behandlingen av dem<br>– Innhold av n-3-fettsyrer (dersom tilsatt) | En til sju dager | Det skal gis veiledning om i hvilken situasjon det er hensiktsmessig å bruke dette fôret. |
| 63 | Reduksjon av risiko for forstoppelse | Bestanddeler som stimulerer tarmpassasjen | Purker | Bestanddeler som stimulerer tarmpassasjen | Ti til fjorten dager før og ti til fjorten dager etter grising | |
| 64 | Kompensasjon for utilstrekkelig tilgang på jern etter fødsel | Høyt innhold av jernforbindelser som er tillatt i funksjonsgruppen «forbindelser av sporstoffer» i kategorien «ernæringsmessige tilsetningsstoffer» som nevnt i vedlegg I til forordning (EF) nr. 1831/2003.<br>Tilskuddsfôret kan inneholde jern i en konsentrasjon på over 100 ganger det relevante høyeste tillatte innholdet i fullfôr. | Spedgriser og kalver | Jern (totalt) | Opptil tre uker etter fødsel | Bruksanvisningen for fôret skal sikre at det høyeste tillatte innholdet av sink i fullfôr overholdes. |
| 65 | Kompensasjon for malabsorpsjon | Lavt innhold av mettede fettsyrer og høyt innhold av fettløselige vitaminer | Fjørfe, unntatt gjess og duer | – Prosentandel av mettede fettsyrer i forhold til det totale innholdet av fettsyrer<br>– Vitamin A (totalt)<br>– Vitamin D (totalt)<br>– Vitamin E (totalt)<br>– Vitamin K (totalt) | I de første to ukene etter klekking | |
| 66 | Reduksjon av risiko for fettleversyndrom | Lavt energiinnhold og høy andel av omsettelig energi fra lipider med et høyt innhold av flerumettede fettsyrer | Verpehøner | – Energiinnhold (beregnet etter EF-metode)<br>– Prosentandel omsettelig energi fra lipider<br>– Innhold av flerumettede fettsyrer | Opptil tolv uker | |
| 67 | Støtte ved forberedelser til og restitusjon etter trening og konkurranse | Høyt innhold av selen og et laveste tillatte innhold på 50 mg vitamin E per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %.<br>Tilskuddsfôret kan inneholde selenforbindelser i en konsentrasjon på over 100 ganger det høyeste tillatte innholdet i fullfôr. | Dyr av hestefamilien | – Vitamin E (totalt)<br>– Selen (totalt) | Opptil åtte uker før trening og konkurranse – opptil fire uker etter trening og konkurranse | Bruksanvisningen for fôret skal sikre at det høyeste tillatte innholdet av sink i fullfôr overholdes. |
| 68 | Kompensasjon for tap av elektrolytter ved kraftig svetting | Må inneholde natriumklorid og bør inneholde kaliumklorid.<br>Lavt innhold av magnesium, kalsium og fosfor<br>Tilsetning av andre elektrolyttsalter er valgfritt. | Dyr av hestefamilien | – Natrium<br>– Klorider<br>– Kalium<br>– Kalsium<br>– Magnesium<br>– Fosfor | En til tre dager etter kraftig svetting. | 1. Det skal gis veiledning om i hvilke situasjoner det er hensiktsmessig å bruke fôret.<br>2. Bruksanvisningen skal inneholde retningslinjer for tilførsel basert på varigheten og intensiteten av aktiviteten som utføres, og sett i forhold til fôrets sammensetning og presentasjon.<br>3. Følgende skal angis på merkingen:<br>– «Vann bør være tilgjengelig til enhver tid.»<br>– Når elektrolytter tilføres på annen måte enn ved at de blandes i vann (f.eks. via fôret eller med sprøyte): «Vann må være tilgjengelig i minst 20 minutter og helst i 1 time etter tilførsel.»<br>4. Dessuten skal det anbefales å overvåke vanninntaket etter dette. Dersom det observeres for lavt vanninntak, bør det søkes råd fra veterinær.<br>5. Valgfritt kan det også gis veiledning om vannmengden (i liter) som skal gis sammen med elektrolytter som tilføres via fôret eller med sprøyte. |
| 69 | Støtte av energistoffskiftet og muskelfunksjonen ved rabdomyolyse | Stivelse og sukker: ikke mer enn 20 % av tilgjengelig energi.<br>Råfett: mer enn 20 % av tilgjengelig energi<br>Minst 2 000 IU/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % | Dyr av hestefamilien | – Stivelse<br>– Sukker<br>– Råfett<br>– Vitamin E (totalt) | Innledningsvis i minst tre måneder | 1. Det skal gis veiledning om i hvilke situasjoner det er hensiktsmessig å bruke dette fôret.<br>2. Bruksanvisningen skal inneholde veiledning om balansert sammensetning av dagsrasjonen og anbefalt daglig inntak.<br>3. Følgende skal angis på merkingen: «Det anbefales å rådføre seg med veterinær før bruk.» |
| 70 | Kompensasjon for kroniske fordøyelsesforstyrrelser i tykktarmen | – Stivelsesinnhold < 1 g per kg kroppsvekt per rasjon (< 0,5 g per kg kroppsvekt per rasjon ved diaré)<br>– Korn som har gjennomgått hydrotermisk behandling, f.eks. ekstrudering, mikronisering, ekspandering eller flakframstilling, for å forbedre fordøyelsen av stivelse i tynntarmen<br>– Ytterligere tilførsel av vannløselige vitaminer og egnede mengder mineraler/elektrolytter<br>– Ytterligere tilførsel av olje dersom det ikke forekommer diaré | Dyr av hestefamilien | – Stivelse<br>– Råfett | I lang tid eller til problemet er løst | 1. Det skal gis veiledning om<br>– i nøyaktig hvilke situasjoner det er hensiktsmessig å bruke fôret, særlig hvorvidt produktet er beregnet på å brukes til dyr med samtidig diaré,<br>– rasjonsstørrelse og fôrinntak.<br>2. I bruksanvisningen skal det, avhengig av oljeinnholdet, vises til potensiell gradvis bruk og anbefales overvåking for diaré.<br>3. Merkingen skal inneholde opplysninger om behandlingen av kornet. |
| 71 | Kompensasjon for kronisk nedsatt tynntarmsfunksjon | – Lett fordøyelige fibre<br>– Kilder til protein av høy kvalitet og lysin > 4,3 % av råprotein<br>– Totalt innhold av sukker og stivelse for å gi maksimalt 0,5 g per kg kroppsvekt per rasjon<br>– Korn som har gjennomgått hydrotermisk behandling, f.eks. ekstrudering, mikronisering, ekspandering eller flakframstilling, for å forbedre fordøyelsen før blindtarmen | Dyr av hestefamilien | – Lett fordøyelige fôrmidler, herunder eventuelt behandlingen av dem<br>– Sukker og stivelse totalt<br>– Proteinkilder | I lang tid eller til problemet er løst | 1. Det skal gis veiledning om<br>– i nøyaktig hvilke situasjoner det er hensiktsmessig å bruke fôret,<br>– rasjonsstørrelse og fôrinntak.<br>2. I bruksanvisningen skal det, avhengig av oljeinnholdet, vises til potensiell gradvis bruk og anbefales overvåking for diaré. |
| 72 | Stabilisering av den fysiologiske fordøyelsen | Fôrtilsetningsstoffer i funksjonsgruppen «tarmflorastabilisatorer» som nevnt i vedlegg I til forordning (EF) nr. 1831/2003 eller, i påvente av fornyet godkjenning som nevnt i artikkel 10 i forordning (EF) nr. 1831/2003, fôrtilsetningsstoffer i gruppen «mikroorganismer». | Dyrearter som tarmflorastabilisatoren eller mikroorganismen er godkjent for | Navn på og tilsatt mengde av tarmflorastabilisatoren eller mikroorganismen | Opptil fire uker | 1. Følgende skal angis på merkingen:<br>«Ved risiko for, i perioder med eller ved rekonvalesens etter fordøyelsesforstyrrelser.»<br>2. Bruksanvisningen for fôret skal sikre at det høyeste tillatte innholdet av tarmflorastabilisatoren eller mikroorganismen i fullfôr overholdes. |
GP1 Ved kontroll av de kvantitative angivelsene gjelder toleransene fastsatt i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 767/2009.
GP2 Disse merkingsopplysningene gjelder i tillegg til de generelle merkingskravene fastsatt i forordning (EF) nr. 767/2009.
1 Produsenten kan eventuelt anbefale bruk også ved midlertidig nyresvikt.
2 Basert på en diett med en energitetthet i tørrstoffet på 4 000 kcal omsettelig energi per kg, beregnet ved bruk av formelen beskrevet i ernæringsretningslinjene fra FEDIAF (http://www.fediaf.org/self-regulation/nutrition.html). Verdiene skal tilpasses dersom energitettheten avviker fra 4 000 kcal omsettelig energi per kg.
3 Dersom fôret er anbefalt ved midlertidig nyresvikt, skal den anbefalte bruksperioden være to til fire uker.
4 For fôr beregnet på en særlig intoleranse kan en henvisning til intoleransen erstatte ordene «bestanddeler og næringsstoffer».
5 For katter kan det tilføyes en henvisning til «leverlipidose hos katt».
6 For katter kan «sykdom i nedre urinveier hos katt (FLUTD» eller «urinveissyndrom hos katt (FUS)» tilføyes.
7 Undermettende egenskaper: urin forbundet med egenskaper som løser opp krystaller og steiner, og/eller egenskaper som forebygger utfelling og vekst av krystaller.
8 Urin-pH ≤ 6,5.
9 Metastabiliserende egenskaper: urin forbundet med egenskaper som forebygger utfelling av krystaller.
10 «Eksokrin pankreassvikt» kan tilføyes.
11 Anbefalt minimum av alle essensielle fettsyrer i henhold til ernæringsretningslinjene fra FEDIAF (http://www.fediaf.org/self-regulation/nutrition.html) skal overholdes i dagsrasjonen.
12 Basert på en diett med en energitetthet i tørrstoffet på 3 500 kcal omsettelig energi per kg, beregnet ved bruk av formelen beskrevet i ernæringsretningslinjene fra FEDIAF (http://www.fediaf.org/self-regulation/nutrition.html). Verdiene skal tilpasses dersom energitettheten avviker fra 3 500 kcal omsettelig energi per kg.
13 Omsettelig energi per kg, beregnet ved bruk av formelen beskrevet i FEDIAFs ernæringsretningslinjer for fullfôr og tilskuddsfôr til katter og hunder (2019).
14 FEDIAFs ernæringsretningslinjer for fullfôr og tilskuddsfôr til katter og hunder (2019).
15 Når det gjelder fôr til melkekyr: «Høyst to måneder fra begynnelsen av laktasjonen».
16 Angi hvilken kategori av drøvtyggere det gjelder.
17 DCAD (mEq/kg tørrstoff) = (Na + K) – (Cl + S).
18 Betegnelsen «ketose» kan erstattes med «acetonemi», og personen med ansvar for merkingen kan også anbefale bruk ved rekonvalesens etter ketose.
19 Beregnet med metoden Strong Ion Difference (SID-verdi): SID er forskjellen mellom summen av konsentrasjonene av sterke kationer og summen av konsentrasjonene av sterke anioner; [SID] = [mmol Na+/l] + [mmol K+/l] + [mmol Ca++/l] + [mmol Mg++/l] – [mmol Cl-/l] – [mmol andre sterke anioner/l].
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.