Forskriften gjelder for norske skip og flyttbare innretninger. Forskriften gjelder ikke for skip med største lengde under 24 meter som brukes utenfor næringsvirksomhet eller som kun følger forskrift om fartøy under 24 m som fører 12 eller færre passasjerer.
Endret ved forskrifter 14 jan 2020 nr. 66 (i kraft 1 feb 2020), 25 mai 2022 nr. 944 (i kraft 1 juli 2022).
Største lengde er lengden av skipet eller den flyttbare innretningen målt fra forkant av forreste del av skroget til akterkant av akterste del av skroget.
Konstruksjoner som utgjør en del av skipet eller den flyttbare innretningen, og som påvirker dets design, kapasiteter eller egenskaper, skal inngå som en del av skroget.
Uavhengig av materialbruk og innfestingsmetode skal følgende regnes med:
Endret ved forskrift 25 mai 2022 nr. 944 (i kraft 1 juli 2022).
Skip med største lengde 15 meter og mer og flyttbare innretninger skal ha målebrev i tråd med § 4 til § 15.
Målebrevet skal være tilgjengelig om bord.
Endret ved forskrifter 25 mai 2022 nr. 944 (i kraft 1 juli 2022), 23 juni 2026 nr. 1321.
Den internasjonale konvensjon om måling av skip, 1969 (1969-konvensjonen), Bilag I Regler for fastsettelse av skipets brutto- og nettotonnasje, gjelder som forskrift.
For skip med lengde (L) under 24 meter skal bruttotonnasjen beregnes etter 1969-konvensjonen og multipliseres med 0,92. Nettotonnasjen er 40 prosent av bruttotonnasjen. Tonnasjene avrundes ned til nærmeste hele tall.
Annet ledd gjelder tilsvarende for flyttbare innretninger.
Endret ved forskrifter 20 des 2017 nr. 2379 (i kraft 1 jan 2018), 25 mai 2022 nr. 944 (i kraft 1 juli 2022).
Skip med lengde (L) under 24 meter som er kjølstrukket 30. desember 1954 eller senere, men før 18. juli 1982, kan ha målebrev etter overenskomst om et ensartet system for drektighetsmåling, 1947 (1947-konvensjonen). Skip med lengde (L) under 24 meter som er kjølstrukket før 30. desember 1954, kan ha målebrev etter måleregler som gjaldt før 1947-konvensjonen trådte i kraft.
Skipet må måles på nytt etter § 4 andre ledd dersom det endres eller bygges om slik at bruttotonnasjen etter 1947-konvensjonen økes eller reduseres med mer enn 1 prosent.
For målebrev utstedt etter første ledd kan det gjøres rettelser i målebrevet når navn, hjemsted, fartøytype, dypgang eller største lengde endres.
Rederiet kan uavhengig av endring eller ombygging utarbeide tonnasjeberegninger etter § 4 andre ledd og be om utstedelse av nytt målebrev.
Endret ved forskrifter 25 mai 2022 nr. 944 (i kraft 1 juli 2022), 23 juni 2026 nr. 1321.
Skip som er kjølstrukket før 18. juli 1994, kan ha sikkerhetstonnasje ført inn i anmerkningsrubrikken i internasjonalt målebrev (1969). Sikkerhetstonnasjen slettes dersom skipet endres, bygges om eller øker dypgangen slik at tonnasjene endres med mer enn 1 prosent.
Sikkerhetstonnasjen skal være fastsatt etter 1947-konvensjonen eller etter måleregler som gjaldt før 1947-konvensjonen trådte i kraft.
For oljetankskip kan rederiet etter IMO-resolusjon A.747(18) kreve at følgende føres inn i anmerkningsrubrikken i internasjonalt målebrev (1969):
For lukeløse containerskip kan rederiet etter IMO-resolusjon MSC.234(82) kreve at en redusert bruttotonnasje føres inn i anmerkningsrubrikken i internasjonalt målebrev (1969).
Den reduserte bruttotonnasjen som er ført inn i anmerkningsrubrikken etter denne bestemmelsen, skal bare brukes ved beregning av tonnasjebaserte avgifter.
Tonnasjeberegninger skal utføres i et elektronisk program som er godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Beregningene skal gjøres på grunnlag av tegninger og være basert på alminnelige geometriske volumberegningsprinsipper. Alle volumberegninger for det enkelte skip skal være utført i samme program. Volumberegningene skal følge prinsippene i 1969-konvensjonen med de anbefalingene og fortolkningene som følger av IMO-rundskriv TM.5/Circ.5 og IMO-resolusjon MSC.234(82).
Ved beregning av skrogvolum skal det tas hensyn til endeseksjonene (skjæringspunkt dekk/stev). Antall seksjonsarealer i skrogbeskrivelsen for øvrig skal ikke være mindre enn de 11 konstruksjonsspantene i standard linjetegning med tillegg av 4 konstruksjonsspant mellom konstruksjonsspant nr. 0 og 1, nr. 1 og 2, nr. 8 og 9, og mellom nr. 9 og 10.
I volumberegningene skal det tas hensyn til diskontinuiteter og krumme flater. Alle volumer skal beregnes uten fratrekk for styrkedeler (permeabilitet 1,0).
Alle programberegnede volumer skal presenteres både tabellarisk og grafisk. Alle inngangsdata skal legges ved beregningene. Minimumskravet til grafisk presentasjon er at seksjonene skal plottes i tverrskipsplanet, isometrisk og som profilplott. I tillegg skal seksjonsarealkurven (SAK) for skroget plottes. Arealer og volumer skal angis på kurven.
Lasterom skal defineres og presenteres rom for rom med lengde, spantereferanse og en klar angivelse av romtype og bruk.
Overbygg skal defineres og presenteres dekk for dekk, og sammenhengende deler skal presenteres som en enhet. Den totale lengden av overbygg og sammenhengende deler skal være angitt i tillegg til volumet. Enkeltdeler og totalvolumet for overbygg skal ha en klar angivelse av type og beliggenhet.
Ved endring eller ombygging er det ikke krav om å benytte godkjent program dersom volumene enkelt kan verifiseres ved hjelp av en forenklet beregningsmetode.
Søknad om målebrev skal sendes på fastsatt skjema til Sjøfartsdirektoratet.
Ved nybygging skal rederiet søke om målebrev før skipet eller den flyttbare innretningen settes i fart.
Ved endring eller ombygging skal rederiet søke om å få utstedt nytt målebrev i henhold til § 12.
Endret ved forskrift 23 juni 2026 nr. 1321.
Følgende dokumentasjon skal legges ved søknaden om målebrev:
Ved innflagging skal kopi av det utenlandske målebrevet legges ved søknad om målebrev.
Endret ved forskrift 23 juni 2026 nr. 1321.
Før målebrevet kan utstedes, skal skipet eller den flyttbare innretningen være merket etter reglene om merking av skip og flyttbare innretninger.
Endret ved forskrift 23 juni 2026 nr. 1321.
Det utstedes følgende målebrev:
Det skal utstedes nytt målebrev når
Som erstatning for et tapt målebrev som er utstedt etter 1947-konvensjonen, kan rederiet be om kopi av målingsbevis i stedet for norsk innenriks målebrev (1982).
Dersom skipet eller den flyttbare innretningen har et fysisk målebrev når nytt målebrev utstedes, skal det fysiske målebrevet returneres.
Endret ved forskrift 23 juni 2026 nr. 1321.
Utenlandsk målebrev skal ha tonnasjer etter 1969-konvensjonen for å kunne brukes som grunnlag for registrering i norsk skipsregister.
Norsk målebrev utstedes på grunnlag av beregningene for det utenlandske målebrevet eller nye beregninger. Skipet beholder sikkerhetstonnasjen dersom den var ført inn i anmerkningsrubrikken i internasjonalt målebrev (1969) utstedt av den forrige flaggstaten.
Utenlandsk målebrev er gyldig i tre måneder etter at skipet er registrert i norsk skipsregister. Rederiet må sørge for at norsk målebrev kan utstedes innen gyldighetsperiodens utløp på grunnlag av tonnasjeberegninger som er nevnt i annet ledd.
Dersom skipet eller den flyttbare innretningen har et fysisk målebrev, skal dette returneres dersom retten til å føre norsk flagg opphører ved utflagging eller på annen måte. Etter forlis eller kondemnering skal det fysiske målebrevet returneres hvis det er i behold.
Endret ved forskrift 23 juni 2026 nr. 1321.
Når det refereres til bruttotonnasje i andre forskrifter, menes bruttotonnasjen som er angitt i målebrevet. For skip som har sikkerhetstonnasje ført inn i anmerkningsrubrikken i internasjonalt målebrev (1969), legges sikkerhetstonnasjen til grunn, hvis ikke annet følger av den enkelte forskriften.
Forskriften trer i kraft 1. juli 2015. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 18. desember 2009 nr. 1694 om måling av skip.
(1969-konvensjonen)
Uoffisiell oversettelse, slik Sjøfartsdirektoratet forstår konvensjonen
Endret ved forskrift 26 juni 2025 nr. 1372.
Internasjonal konvensjon om måling av fartøyer, 1969
De kontraherende regjeringer, som ønsker å fastsette ensartede prinsipper og regler for beregning og fastsettelse av tonnasje for fartøyer som anvendes i utenriksfart, som mener at dette målet best kan nås ved å utarbeide en konvensjon, er blitt enige om følgende:
De kontraherende regjeringer forplikter seg til å sette i verk bestemmelsene i denne konvensjonen og dens bilag, som utgjør en integrerende del av denne konvensjonen. Enhver henvisning til denne konvensjonen innebærer samtidig en henvisning til bilagene.
Hvor annet ikke er uttrykkelig bestemt i denne konvensjonen, gjelder følgende:
1. fartøyer registrert i land hvis regjeringer er kontraherende regjeringer; 2. fartøyer registrert i territorier som denne konvensjonen er utvidet til under artikkel 20; og 3. uregistrerte fartøyer som fører flagget til en stat hvis regjering er en kontraherende regjering.
1. nye fartøyer; 2. eksisterende fartøyer som undergår endringer eller ombygninger som Administrasjonen mener vil forårsake en vesentlig endring i fartøyets hittil gjeldende bruttotonnasje; 3. eksisterende fartøyer på eiers anmodning; og 4. alle eksisterende fartøyer tolv år etter ikrafttredelsesdatoen til konvensjonen, bortsett fra at slike fartøyer, unntatt de fartøyer som er nevnt under (b) og (c) i dette punktet, skal beholde sine da gjeldende tonnasjer når relevante bestemmelser etter andre eksisterende internasjonale konvensjoner anvendes på dem.
1. krigsfartøyer; og 2. fartøyer med lengde under 24 meter (79 fot).
1. de store nordamerikanske innsjøer og St. Lawrence-elven så langt øst som til en rett linje trukket fra Cap des Rosiers til West Point, Anticosti, og på nordsiden av Anticosti til meridianen for 63° V; 2. Det kaspiske hav; eller 3. elvene La Plata, Parana og elvene i Uruguay så langt øst som til en rett linje trukket mellom Punta Rasa (Cabo San Antonio), Argentina og Punta del Este, Uruguay.
Beregningen og fastsettelsen av brutto- og nettotonnasjene skal utføres av Administrasjonen som imidlertid kan overlate slik beregning og fastsettelse av tonnasjer til personer eller organisasjoner som den har anerkjent. I ethvert tilfelle skal vedkommende administrasjon påta seg det fulle ansvar for beregningen og fastsettelsen av brutto- og nettotonnasjene.
Målebrev som er utstedt på vegne av en kontraherende regjering i samsvar med denne konvensjonen, skal godtas av de andre kontraherende regjeringer og skal med hensyn til alt som omfattes av denne konvensjonen, anses for å ha samme verdi som målebrev utstedt av disse regjeringer.
1. at fartøyet er i besittelse av et gyldig internasjonalt målebrev (1969), og 2. at fartøyets viktigste data tilsvarer det som er angitt i målebrevet.
Særrettighetene etter denne konvensjonen kan ikke kreves for et fartøy med mindre det har et gyldig målebrev i henhold til konvensjonen.
1. fartøyer som denne konvensjonen ikke gjelder for, 2. fartøyer som denne konvensjonen gjelder for med hensyn til forhold som det ikke uttrykkelig er gitt bestemmelser om i konvensjonen.
De kontraherende regjeringer forplikter seg til å meddele til og deponere hos Organisasjonen:
1. å underskrive uten forbehold om godtakelse, 2. å underskrive med forbehold om godtakelse etterfulgt av godtakelse, eller 3. å tiltre.
1. På anmodning av en kontraherende regjering skal enhver endring som den har foreslått i denne konvensjonen, gjøres kjent av Organisasjonen for alle kontraherende regjeringer til overveielse med henblikk på enstemmig godtakelse. 2. Enhver slik endring skal tre i kraft tolv måneder etter den dato da alle kontraherende regjeringer har godtatt den, med mindre en tidligere dato blir avtalt. En kontraherende regjering som ikke underretter Organisasjonen om sin godtakelse eller forkastelse av endringen innen tjuefire måneder fra den dag da Organisasjonen først gjorde den kjent, skal anses for å ha godtatt endringen.
1. På anmodning av en kontraherende regjering vil enhver endring som den har foreslått i denne konvensjonen, bli behandlet i Organisasjonen. Hvis den vedtas av et flertall på to tredjedeler av dem som er til stede og stemmer i Organisasjonens sjøsikkerhetskomité, skal denne endringen bli gjort kjent for alle medlemmer av Organisasjonen og alle kontraherende regjeringer minst seks måneder før den blir tatt opp til behandling i Organisasjonens generalforsamling. 2. Hvis endringen vedtas av et flertall på to tredjedeler av dem som er til stede og stemmer i Generalforsamlingen, skal Organisasjonen gjøre endringen kjent for alle kontraherende regjeringer for deres godtakelse. 3. En slik endring skal tre i kraft tolv måneder etter den dato da den er godtatt av to tredjedeler av de kontraherende regjeringer. Endringen skal tre i kraft for alle kontraherende regjeringer, unntatt for dem som før den trer i kraft, avgir en erklæring om at de ikke godtar endringen. 4. Generalforsamlingen kan, ved to tredjedels flertall av dem som er til stede og stemmer, innbefattet to tredjedeler av de regjeringer som er representert i Sjøsikkerhetskomiteen og som er til stede og stemmer i Generalforsamlingen, bestemme på det tidspunktet da en endring vedtas, at den er så viktig at enhver kontraherende regjering som avgir en erklæring i henhold til punkt 3 (c) og som ikke godtar endringen innen tolv måneder etter at den trer i kraft, skal opphøre å være medlem av denne konvensjonen ved utløpet av dette tidsrom. Denne bestemmelse tas med forbehold av forutgående godtakelse fra to tredjedeler av de kontraherende regjeringer. 5. Intet i dette punkt skal hindre den kontraherende regjering som først foreslo handling i henhold til dette punkt om en endring i denne konvensjonen, når som helst å bruke slike alternative fremgangsmåter som den anser for ønskelige i samsvar med punktene 2 eller 4 i denne artikkel.
1. På anmodning av en kontraherende regjering og med tilslutning fra minst en tredjedel av de kontraherende regjeringer vil en konferanse av regjeringer bli kalt sammen av Organisasjonen for å behandle endringer i denne konvensjonen. 2. Hver endring som er vedtatt av en slik konferanse ved to tredjedels flertall av de kontraherende regjeringer som er til stede og stemmer, skal gjøres kjent av Organisasjonen for alle kontraherende regjeringer for deres godtakelse. 3. En slik endring skal tre i kraft tolv måneder etter den dag da den er godtatt av to tredjedeler av de kontraherende regjeringer. Endringen skal tre i kraft for alle kontraherende regjeringer, unntatt for dem som før den trer i kraft, avgir en erklæring om at de ikke godtar endringen. 4. Ved to tredjedels flertall av dem som er til stede og stemmer, kan en konferanse som er sammenkalt i henhold til punkt 4 (a) bestemme på det tidspunktet da en endring vedtas, at den er så viktig at enhver kontraherende regjering som avgir en erklæring i henhold til punkt 4 (c) og som ikke godtar endringen innen tolv måneder etter at den trer i kraft, skal opphøre å være medlem av denne konvensjonen ved utløpet av dette tidsrom.
2. Denne konvensjonen skal fra den dato meldingen er mottatt, eller fra enhver annen dato som måtte være angitt i meldingen, gjøres gjeldende for det territorium som er nevnt i den.
2. Denne konvensjonen skal ikke lenger gjelde for et territorium som er nevnt i en slik melding etter ett år, eller et slikt lengre tidsrom som måtte være angitt i meldingen, regnet fra den dato da Organisasjonen mottok meldingen.
Denne konvensjonen er utferdiget i ett eksemplar på det engelske og franske språk, med lik gyldighet for hver tekst. Offisielle oversettelser til det russiske og spanske språk skal bli utarbeidet og deponert sammen med den underskrevne original.
Til bekreftelse av dette har de undertegnede, som er behørig bemyndiget til det av sine respektive regjeringer, undertegnet denne konvensjonen.
Utferdiget i London denne tjuetredje dag i juni 1969.
Regler for fastsettelse av fartøyets brutto- og nettotonnasje.
Alminnelige bestemmelser
Definisjoner av uttrykk benyttet i bilagene
1. Øverste dekk
Det øverste dekket er det aller øverste fullstendige dekket som er utsatt for vær og sjø og som har permanente værtette lukningsmidler til alle åpninger i ubeskyttede deler av dekket, samt under hvilket alle åpninger i skipssidene er forsynt med permanente vanntette lukningsmidler. I fartøyer som har et øverste dekk med trinn, tas som øverste dekk den laveste linje av det værutsatte dekket og forlengelsen av denne linjen parallelt med øverste del av dekket.
2. Dybde i risset
3. Bredde
Bredden er fartøyets største bredde målt midtskips på spant for fartøyer med hud av stål eller annet metall og målt utvendig på hud for fartøyer der huden er av ethvert annet materiale.
4. Lukkede rom
Lukkede rom er alle rom som er avgrenset av fartøyets skrog, av faste eller flyttbare skillevegger eller skott, av dekk eller dekninger bortsett fra faste eller flyttbare soltak. Ingen avbrytelse i et dekk, heller ikke noen åpning i fartøyets skrog, i et dekk eller i et roms overdekning, eller i et roms skillevegger eller skott, eller mangelen av en skillevegg eller skott, skal frita et rom fra å bli tatt med i det lukkede rom.
5. Utelatte rom
Uten hensyn til bestemmelsene i punkt 4 i denne regelen, skal rom nevnt i punktene 5 (a) til og med 5 (e) benevnes utelatte rom og skal ikke tas med i volumet av lukkede rom. Dog skal ethvert slikt rom behandles som et lukket rom når det oppfyller minst én av følgende tre betingelser:
1. 1. Et rom i en oppbygning innenfor en endeåpning som strekker seg fra dekk til dekk, bortsett fra en øvre karmplate som ikke må være mer enn 25 millimeter (én tomme) dypere enn de tilstøtende dekksbjelker, der slik åpning skal ha en bredde lik eller større enn 90 prosent av dekksbredden ved endeåpningen. Denne bestemmelsen skal anvendes således at det fra lukkede rom bare utelates rommet mellom den faktiske endeåpningen og en linje trukket parallell med denne i en avstand lik halvparten av dekksbredden ved åpningen (fig. 1 i Appendiks 1). 2. Skulle vidden av rommet på grunn av ett eller annet arrangement, bortsett fra en konvergering av den ytre platekledning, bli mindre enn 90 prosent av dekksbredden ved åpningen, skal bare rommet mellom endeåpningen og en linje trukket parallell med denne gjennom punktet der tverrskipsvidden av rommet blir lik eller mindre enn 90 prosent av dekksbredden, utelates fra volumet av lukkede rom (fig. 2, 3 og 4 i Appendiks 1). 3. Når et mellomrom som er fullstendig åpent, bortsett fra skansekledning eller åpent rekkverk, skiller to rom der det ene eller begge er tillatt utelatt i henhold til punktene 5 (a) (i) og/eller 5 (a) (ii) i denne regelen, skal slik utelatelse være betinget av at avstanden mellom de to rommene ikke er mindre enn den minste halve dekksbredde i mellomrommet (fig. 5 og 6 i Appendiks 1). 2. Et rom under et tak/dekk åpent for sjø og vær som på de værutsatte sider ikke har annen forbindelse med skroget enn nødvendige bærestøtter. Et slikt rom kan være forsynt med åpent rekkverk, skansekledning og en øvre karmplate eller ste festet ved skipssiden såfremt avstanden mellom toppen av rekkverket eller skansekledningen og karmplaten ikke er mindre enn 0,75 meter (2,5 fot) eller en tredjedel av rommets høyde, eller hva som er størst (fig. 7 i Appendiks 1). 3. Et, i en oppbygning som strekker seg fra borde til borde, beliggende rom like inn for sideåpninger, anbrakt like overfor hverandre, med høyde ikke mindre enn 0,75 meter (2,5 fot) eller en tredjedel av oppbygningens høyde, etter hva som er størst. Hvis åpningen i en slik oppbygning kun er anbrakt i en side, skal den utelatte del av det lukkede roms volum være begrenset innover fra åpningen til høyst halvdelen av dekksbredden på stedet (fig. 8 i Appendiks 1), 4. Et rom i en oppbygning like under en udekket åpning i dekket over, såfremt åpningen er utsatt for været. Den utelatte delen av det lukkede rommet skal være begrenset til åpningens areal (fig. 9 i Appendiks 1). 5. En recess i det ytre skottet av en oppbygning som er utsatt for været, og der åpningen strekker seg fra dekk til dekk uten lukningsmidler, såfremt den indre vidden ikke overstiger vidden ved åpningen og recessens utstrekning inn i oppbygningen ikke er større enn to ganger åpningens vidde (fig. 10 i Appendiks 1).
6. Passasjerer
En passasjer er enhver person med unntak av:
7. Lasterom
Lasterom som skal tas med i beregningen av et fartøys nettotonnasje, skal være lukkede rom bestemt til og skikket for føring av gods som skal losses fra fartøyet, forutsatt at rommene er tatt med ved beregningen av fartøyets bruttotonnasje. Slike lasterom skal være permanent merket med bokstavene CC (cargo compartment) på et godt synlig sted. Bokstavene skal være minst 100 millimeter (4 tommer) høye.
8. Værtett
Værtett betyr at det under hvilke som helst forhold på sjøen ikke vil trenge vann inn i fartøyet.
Bruttotonnasje
Et fartøys bruttotonnasje (GT) skal beregnes og fastsettes etter følgende formel:
der:
Nettotonnasje
$$NT \qquad = \qquad K_2 V_c \left( \frac{4d}{3D} \right)^2 + K_3 \left( N_1 + \frac{N_2}{10}\right)$$
der:
1. faktoren \(\left( \frac{4d}{3D} \right)^2\) ikke skal være større enn 1, 2. uttrykket \(K_2 V_c \left( \frac{4d}{3D} \right)^2\) ikke skal være mindre enn 0,25GT, og 3. NT ikke skal være mindre enn 0,30 GT, og der:
- Vc = lasterommets totale volum målt i kubikkmeter, - K2 = 0,2 + 0,02 log10 Vc (eller som angitt i tabellen i Appendiks 2), - \(K_3=1,25\frac{GT+10000}{10000}\) - D = dybde i risset midtskips som definert i regel 2 (2) og målt i meter, - d = dypgående midtskips som definert i punkt 2 i denne regelen, og målt i meter, - N1 = antall passasjerer i lugarer med ikke flere enn 8 køyer, - N2 = antall øvrige passasjerer, - N1 + N2 = største antall passasjerer fartøyet har tillatelse til å føre i henhold til dets passasjersertifikat. Når N1 + N2 er mindre enn 13, skal N1 og N2 settes til , - GT = fartøyets bruttotonnasje beregnet og fastsatt i samsvar med bestemmelsene i regel 3.
1. for fartøyer for hvilke den gjeldende internasjonale konvensjon om lastelinjer skal anvendes, det dypgående som svarer til sommerlastelinjen (ikke trelastelinjer) fastsatt i samsvar med nevnte konvensjon, 2. for passasjerfartøyer, det dypgående som svarer til den dypeste oppdelingslastelinje fastsatt i samsvar med den gjeldende internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, eller annen internasjonal avtale når anvendelig, 3. for fartøyer for hvilke Den internasjonale konvensjon om lastelinjer ikke gjelder, men som har fått fastsatt en lastelinje ifølge nasjonale regler, det dypgående som svarer til den etter slike regler fastsatte sommerlastelinje, 4. for fartøyer som ikke har fått fastsatt noen lastelinje, men hvis dypgående er begrenset ifølge nasjonale regler, det største tillatte dypgående, 5. for andre fartøyer, 75 prosent av dybden i risset midtskips som definert i regel 2 (2).
Endret ved forskrift 25 mai 2022 nr. 944 (i kraft 1 juli 2022).
Forandring av nettotonnasje
1. hvis fartøyet blir overført til en annen stats flagg, eller 2. hvis fartøyet gjennomgår endringer eller ombygninger som av Administrasjonen anses å være vesentlige, for eksempel fjerning av en overbygning som vil medføre en endring av den fastsatte lastelinje, eller 3. for passasjerfartøyer som fører et stort antall dekkspassasjerer i spesiell fart, som for eksempel transport av pilgrimmer.
Beregning av volum
Måling og beregning
Figurer nevnt i regel 2(5)
I de følgende figurer er:
De skraverte områdene tas med som lukkede rom.
B = dekkets bredde i åpningen.
I fartøyer med avrundede dekkshjørner skal bredden måles som angitt i Figur 11.
Koeffisientene K1 og K2 nevnt i regel 3 og 4(1)
V eller Vc = volum i kubikkmeter
| V eller Vc | K1 eller K2 | V eller Vc | K1 eller K2 | V eller Vc | K1 eller K2 | V eller Vc | K1 eller K2 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 10 | 0,2200 | 45 000 | 0,2931 | 330 000 | 0,3104 | 670 000 | 0,3165 |
| 20 | 0,2260 | 50 000 | 02940 | 340 000 | 0,3106 | 680 000 | 0,3167 |
| 30 | 0,2295 | 55 000 | 02948 | 350 000 | 0,3109 | 690 000 | 02168 |
| 40 | 0,2320 | 60 000 | 0,2956 | 360 000 | 0,3111 | 700 000 | 0,3169 |
| 50 | 0,2340 | 65 000 | 02963 | 370 000 | 02114 | 710 000 | 0,3170 |
| 60 | 0,2356 | 70 000 | 02969 | 380 000 | 02116 | 720 000 | 0,3171 |
| 70 | 0,2369 | 75 000 | 0,2975 | 390 000 | 0,3118 | 730 000 | 0,3173 |
| 80 | 0,2381 | 80 000 | 0,2981 | 400 000 | 02120 | 740 000 | 0,3174 |
| 90 | 0,2391 | 85 000 | 0,2986 | 410 000 | 0,3123 | 750 000 | 0,3175 |
| 100 | 0,2400 | 90 000 | 0,2991 | 420 000 | 0,3125 | 760 000 | 0,3176 |
| 200 | 0,2460 | 95 000 | 0,2996 | 430 000 | 02127 | 770 000 | 02177 |
| 300 | 0,2495 | 100 000 | 0,3000 | 440 000 | 02129 | 780 000 | 0,3178 |
| 400 | 0,2520 | 110 000 | 02008 | 450 000 | 02131 | 790 000 | 0,3180 |
| 500 | 0,2540 | 120 000 | 0,3016 | 460 000 | 0,3133 | 800 000 | 02181 |
| 600 | 0,2556 | 130 000 | 0,3023 | 470 000 | 0,3134 | 810 000 | 0,3182 |
| 700 | 0,2569 | 140 000 | 0,3029 | 480 000 | 0,3136 | 820 000 | 02183 |
| 800 | 0,2581 | 150 000 | 0,3035 | 490 000 | 0,3138 | 830 000 | 0,3184 |
| 900 | 0,2591 | 160 000 | 02041 | 500 000 | 0,3140 | 840 000 | 0,3185 |
| 1 000 | OL600 | 170 000 | 0,3046 | 510 000 | 02142 | 850 000 | 0,3186 |
| 2 000 | 02660 | 180 000 | 02051 | 520 000 | 0,3143 | 860 000 | 02187 |
| 3 000 | 0,2695 | 190 000 | 02056 | 530 000 | 02145 | 870 000 | 0,3188 |
| 4 000 | 0,2720 | 200 000 | 0,3060 | 540 000 | 0,3146 | 880 000 | 0,3189 |
| 5 000 | 0,2740 | 210 000 | 0,3064 | 550 000 | 0,3148 | 890 000 | 02190 |
| 6 000 | 0,2756 | 220 000 | 0,3068 | 560 000 | 0,3150 | 900 000 | 0,3191 |
| 7 000 | 0,2769 | 230 000 | 0,3072 | 570 000 | 0,3151 | 910 000 | 0,3192 |
| 8 000 | 02781 | 240 000 | 0,3076 | 580 000 | 0,3153 | 920 000 | 0,3193 |
| 9 000 | 02791 | 250 000 | 02080 | 590 000 | 02154 | 930 000 | 02194 |
| 10 000 | 0,2800 | 260 000 | 0,3083 | 600 000 | 0,3156 | 940 000 | 0,3195 |
| 15 000 | 0,2835 | 270 000 | 0,3086 | 610 000 | 0,3157 | 950 000 | 0,3196 |
| 20 000 | 0,2860 | 280 000 | 0,3089 | 620 000 | 0,3158 | 960 000 | 02196 |
| 25 000 | 0,2880 | 290 000 | 0,3092 | 630 000 | 0,3160 | 970 000 | 0,3197 |
| 30 000 | 0,2895 | 300 000 | 0,3095 | 640 000 | 02161 | 980 000 | 0,3198 |
| 35 000 | 0,2909 | 310 000 | 02098 | 650 000 | 0,3163 | 990 000 | 02199 |
| 40 000 | 0,2920 | 320 000 | 0,3101 | 660 000 | 0,3164 | 1 000 000 | 0,3200 |
For mellomliggende verdier av V eller Vc finnes koeffisientene K1 eller K2 ved lineær interpolasjon.
Sertifikat
Mønsterformularet i konvensjonen er utelatt her, se eksempel på det offisielle norske «Internasjonalt målebrev (1969)».
For å lese «Internasjonalt målebrev (1969)» se her: (pdf)
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.