Forskrifter om anerkjennelse av nordiske farskapsavgjørelser.

§ 1.

Rettskraftig dom om farskap til barn avsagt av dansk, finsk, islandsk eller svensk domstol gjelder også i Norge. Med dom likestilles her rettsforlik.

§ 2.

Når farskapet til et barn er fastsatt i Danmark, Finland, Island eller Sverige på annen måte enn ved dom, gjelder fastsettingen også i Norge.

§ 3.

Dom eller fastsetting som nevnt i §§ 1 og 2 gjelder likevel ikke i Norge når:

1. dommen eller fastsettingen er i strid med en dom som gjelder i Norge og som er avsagt i et søksmål som ble reist før det andre søksmålet ble reist eller før fastsettingen skjedde,
2. dommen eller fastsettingen er i strid med en annen farskapsfastsetting som gjelder i Norge, forutsatt at fastsettingen skjedde før søksmålet ble reist eller før den andre fastsettingen skjedde.
3. søksmål om farskapet til barnet er reist i Norge eller et annet land, forutsatt at søksmålet kan lede til en dom som vil gjelde i Norge og det ble reist før det andre søksmålet ble reist eller før fastsettingen skjedde, eller
4. anerkjennelse ville virke åpenbart støtende på norsk rettsorden.

§ 4.

Blir det reist søksmål for norsk domstol om farskapet til et barn, og søksmål om farskapet allerede er reist for en domstol i Danmark, Finland, Island eller Sverige, skal søksmålet i Norge avvises eller stanses til det foreligger rettskraftig avgjørelse i det andre landet.

§ 5.

Forskriften her tar til å gjelde 1. januar 1982.

Den gjelder også for dommer som er avsagt og farskapsfastsettinger som har skjedd før forskriften trådte i kraft, forutsatt at dommen eller fastsettingen ikke er i strid med en annen dansk, finsk, islandsk eller svensk dom eller fastsetting fra før forskriften trådte i kraft.