§ 2. (definisjoner)

I denne forskrift menes med

1. nukleært materiale: plutonium, anriket uran, naturlig uran, utarmet uran, isotopen uran-233, thorium, samt ethvert materiale som inneholder ett eller flere av disse stoffer. Plutonium med mer enn 80% plutonium-238 regnes også som nukleært materiale dersom det ikke er innoperert i pasienter som ledd i medisinsk behandling. Malmer regnes ikke som nukleært materiale.
2. flerbruksvarer: utstyr og ikke-nukleært materiale til bruk ved fremstilling, behandling og bruk av nukleært materiale, slik dette defineres i vedlegg II til Tilleggsprotokollen til Norges avtale om sikkerhetskontroll med Det internasjonale atomenergibyrået, IAEA.
3. anriket uran: uran der innholdet av isotopen uran-235 er høyere enn i naturlig uran.
4. naturlig uran: uran der innholdet av isotopen uran-235 er slik uran finnes i naturen (ca. 0,72%).
5. utarmet uran: uran der innholdet av isotopen uran-235 er mindre enn i naturlig uran.
6. besitte: fremstille, eie, lagre, behandle eller for øvrig inneha eller anbringe.
7. omsette: importere, selge, donere, kjøpe eller eksportere.
8. sikkerhetskontroll: den kontroll og de pålegg som fremmede stater eller internasjonale organisasjoner har avtalemessig rett til for å sikre at nukleært materiale og flerbruksvarer under norsk jurisdiksjon bare brukes til fredelige og ikke-eksplosive formål.
9. intern sikkerhetskontroll: de tiltak og den kontroll som foretas fra norsk side for å muliggjøre og lette sikkerhetskontrollen.
10. kontrollorgan: Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet eller den institusjon som Direktoratet utpeker til å gjennomføre intern sikkerhetskontroll.
11. innehaver: en fysisk eller juridisk person som besitter eller omsetter nukleært materiale og flerbruksvarer.
12. ikke-nukleære formål: bruk i virksomhet som ikke omfattes av atomenergiloven.

Endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2067 (i kraft 1 jan 2019).