{
 "canonical_id": "sf-20200309-0720",
 "canonical_url": "https://lovspor.no/forskrift/forskrift-om-offentlig-kontroll-animalsk-produksjon-forordning-2019-624-og-forordning-2019-627/",
 "language": "no",
 "links": {
  "parent": null
 },
 "provenance": {
  "renderer_version": 8,
  "representation_hash": "c1a5c54a78804798dbdd875fecc0b67d0259ad919946c1abba2052db2ce24914",
  "retrieved_at": "2026-10-25T20:11:20.947123+00:00",
  "source_revision": "c1fe4e9fe5d79ad65b85b05dada972039923c7c2",
  "xml_hash": "df38aff0c47410b3f8700451f3b0fad5c7b082cc6d07f7e34a91842b19d52f91"
 },
 "ref_id": "forskrift/2020-03-09-720",
 "schema_version": "1",
 "slug": "forskrift-om-offentlig-kontroll-animalsk-produksjon-forordning-2019-624-og-forordning-2019-627",
 "source": {
  "dataset": "gjeldende-sentrale-forskrifter",
  "license": "NLOD 2.0",
  "license_url": "https://data.norge.no/nlod/no/2.0",
  "provider": "Lovdata",
  "statement": "Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form."
 },
 "temporal": {
  "date_in_force": "2020-04-07",
  "last_change_in_force": "2026-05-04",
  "note": "Current corpus state; not an applicability-at-date determination.",
  "status": "current"
 },
 "text": "\n# Forskrift om offentlig kontroll – animalsk produksjon, forordning (EU) 2019/624 og forordning (EU) 2019/627\n\n## Kapittel I. Virkeområde\n\n### § 1. Virkeområde\n\nDenne forskriften gjelder gjennomføring av offentlig kontroll med produkter av animalsk opprinnelse til konsum for å sikre etterlevelse av regelverket for næringsmiddelhygiene.\n\nVed konflikt mellom forordningenes bestemmelser og denne bestemmelse, går alltid forordningens bestemmelser foran.\n\n## Kapittel II. Gjennomføring av forordninger\n\n### § 2. Gjennomføring av forordning (EU) 2019/627 om fastsettelse av ensartede praktiske ordninger for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet til konsum\n\n[EØS-avtalens vedlegg I kapittel I](avtale/avt-1992-05-02-1-v1/kapI) del 1.1 nr. 11bk, [kapittel I](avtale/avt-1992-05-02-1-v1/kapI) del 1.2 nr. 134, [kapittel I](avtale/avt-1992-05-02-1-v1/kapI) del 6.2 nr. 53, [kapittel II](avtale/avt-1992-05-02-1-v1/kapII) nr. 31k, [kapittel II](avtale/avt-1992-05-02-1-v1/kapII) nr. 31qk og [vedlegg II kapittel XII](avtale/avt-1992-05-02-1-v2/kapXII) nr. 164k (forordning [(EU) 2019/627](eu/32019r0627) som endret ved forordning [(EU) 2020/2108](eu/32020r2108), forordning [(EU) 2021/1709](eu/32021r1709), forordning [(EU) 2022/2503](eu/32022r2503), forordning [(EU) 2025/1447](eu/32025r1447) og forordning [(EU) 2025/2241](eu/32025r2241)) om fastsettelse av ensartede praktiske ordninger for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet til konsum gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av [vedlegg I](avtale/avt-1992-05-02-1-v1) og [II](avtale/avt-1992-05-02-1-v2), protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.\n\n> Endret ved forskrifter [29 des 2020 nr. 3190](forskrift/2020-12-29-3190) (i kraft 1 jan 2021), [2 mai 2022 nr. 847](forskrift/2022-05-02-847), [4 mars 2024 nr. 387](forskrift/2024-03-04-387), [23 mars 2026 nr. 452](forskrift/2026-03-23-452), [4 mai 2026 nr. 747](forskrift/2026-05-04-747).\n\n### § 3. Gjennomføring av forordning (EU) 2019/624 om særlige regler for offentlig kontroll med produksjon av kjøtt og for produksjons- og gjenutleggingsområder for levende toskallede bløtdyr\n\n[EØS-avtalens vedlegg I kapittel I](avtale/avt-1992-05-02-1-v1/kapI) del 1.1 nr. 11by (forordning [(EU) 2019/624](eu/32019r0624) som endret ved forordning [(EU) 2021/1422](eu/32021r1422) og forordning [(EU) 2025/687](eu/32025r0687)) om særlige regler for gjennomføring av offentlig kontroll med produksjon av kjøtt og for produksjons- og gjenutleggingsområder for levende toskallede bløtdyr gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.\n\n> Endret ved [forskrifter 19 mai 2020 nr. 1074](forskrift/2020-05-19-1074), [1 mai 2022 nr. 739](forskrift/2022-05-01-739) (i kraft 2 mai 2022), [22 sep 2025 nr. 1910](forskrift/2025-09-22-1910).\n\n### § 4. Gjennomføring av forordning (EU) 2015/1375 om fastsettelse av særlige regler om offentlig kontroll av trikiner i kjøtt\n\n[EØS-avtalens vedlegg I kapittel I](avtale/avt-1992-05-02-1-v1/kapI) del 6.2 nr. 54 (forordning [(EU) 2015/1375](eu/32015r1375), som endret ved forordning [(EU) 2020/1478](eu/32020r1478), forordning [(EU) 2021/519](eu/32021r0519), forordning [(EU) 2022/1418](eu/32022r1418), forordning [(EU) 2023/2156](eu/32023r2156) og forordning [(EU) 2025/506](eu/32025r0506)), om fastsettelse av særlige regler for offentlig kontroll av trikiner i kjøtt (trikinkontrollforordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.\n\n> Endret ved forskrifter [24 juni 2021 nr. 2224](forskrift/2021-06-24-2224), [30 sep 2021 nr. 2945](forskrift/2021-09-30-2945), [3 feb 2023 nr. 154](forskrift/2023-02-03-154), [18 mars 2024 nr. 481](forskrift/2024-03-18-481), [27 okt 2025 nr. 2163](forskrift/2025-10-27-2163).\n\n## Kapittel III. (Opphevet)\n\n> Opphevet ved forskrift [9 des 2024 nr. 3133](forskrift/2024-12-09-3133) (i kraft 1 jan 2025).\n\n### § 5. (Opphevet)\n\n> Opphevet ved forskrift [9 des 2024 nr. 3133](forskrift/2024-12-09-3133) (i kraft 1 jan 2025).\n\n### § 6. (Opphevet)\n\n> Opphevet ved forskrift [9 des 2024 nr. 3133](forskrift/2024-12-09-3133) (i kraft 1 jan 2025).\n\n### § 7. (Opphevet)\n\n> Opphevet ved forskrift [9 des 2024 nr. 3133](forskrift/2024-12-09-3133) (i kraft 1 jan 2025).\n\n### § 8. (Opphevet)\n\n> Opphevet ved forskrift [9 des 2024 nr. 3133](forskrift/2024-12-09-3133) (i kraft 1 jan 2025).\n\n## Kapittel IV. Administrative bestemmelser\n\n### § 8a. Overgangsbestemmelse\n\nGodkjent ferskt kjøtt fra tamrein og vilt som før 1. januar 2025 har blitt merket med det nasjonale stempelmerket, kan omsettes i Norge med dette merket frem til 1. januar 2026.\n\nProdukter av godkjent kjøtt fra tamrein og vilt, kan omsettes i Norge merket med et nasjonalt identifikasjonsmerke, i stedet for med det ovale identifikasjonsmerket, frem til 1. januar 2026.\n\nDet nasjonale stempelmerket skal være kvadratisk med fem cm lange sider. Bokstavene skal være minst 0,8 cm høye og tallene minst 1 cm høye. Stempelet skal være lett leselig og skal inneholde følgende opplysninger:\n\n1. Øverst i firkanten skal NORGE angis med store bokstaver\n2. I midten av firkanten skal virksomhetens godkjenningsnummer angis.\n3. Nederst i firkanten skal N angis.\n\nDet nasjonale identifikasjonsmerket skal være firkantet og skal inneholde opplysningene nevnt i tredje ledd bokstav a til c. Størrelsen på merket kan avvike fra kravene i tredje ledd.\n\n> Tilføyd ved forskrift [9 des 2024 nr. 3133](forskrift/2024-12-09-3133) (i kraft 1 jan 2025).\n\n### § 9. Tilsyn og vedtak\n\nMattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i denne forskriften, jf. [matloven § 23](lov/2003-12-19-124/§23), [§ 24](lov/2003-12-19-124/§24), [§ 25](lov/2003-12-19-124/§25) og [§ 26](lov/2003-12-19-124/§26) og [dyrevelferdsloven § 30](lov/2009-06-19-97/§30), [§ 32](lov/2009-06-19-97/§32), [§ 33](lov/2009-06-19-97/§33), [§ 34](lov/2009-06-19-97/§34), og [§ 35](lov/2009-06-19-97/§35).\n\n### § 10. Straff\n\nOvertredelse av bestemmelser gitt i kapittel III i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart i henhold til [matloven § 28](lov/2003-12-19-124/§28) og [dyrevelferdsloven § 37](lov/2009-06-19-97/§37).\n\n### § 11. Dispensasjon\n\nMattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i [kapittel III](forskrift/2020-03-09-720/kapiii), forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.\n\n### § 12. Ikrafttredelse\n\nForskriften trer i kraft fra den blir kunngjort i Norsk Lovtidend. Samtidig oppheves [forskrift 22. desember 2008 nr. 1622](forskrift/2008-12-22-1622) om særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum (animaliekontrollforskriften).\n\n## Forordninger\n\nFor å gjøre det lett å finne frem til ordlyden i de forordningene som blir gjennomført, gjengir vi dem i dette avsnittet. Teksten nedenfor er kun til informasjon, og er ikke en del av forskriften.\n\n### Konsolidert forordning [(EU) 2019/627](eu/32019r0627) om fastsettelse av ensartede praktiske ordninger for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet til konsum\n\n> Endret ved forskrifter [29 des 2020 nr. 3190](forskrift/2020-12-29-3190) (i kraft 1 jan 2021), [2 mai 2022 nr. 847](forskrift/2022-05-02-847), [4 mars 2024 nr. 387](forskrift/2024-03-04-387), [23 mars 2026 nr. 452](forskrift/2026-03-23-452), [4 mai 2026 nr. 747](forskrift/2026-05-04-747).\n\nNedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning [(EU) 2019/627](eu/32019r0627) som endret ved forordning [(EU) 2020/2108](eu/32020r2108), forordning [(EU) 2021/1709](eu/32021r1709), forordning [(EU) 2022/2503](eu/32022r2503), forordning [(EU) 2025/1447](eu/32025r1447) og forordning [(EU) 2025/2241](eu/32025r2241) med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I og II, protokoll 1.\n\n- ►**B** Kommisjonens forordning [(EU) 2019/627](eu/32019r0627) av 15. mars 2019\n- ►EØS tilpasning som følge av [EØS-avtalen vedlegg I](avtale/avt-1992-05-02-1-v1) med de endringer som er gjennomført ved EØS-komiteens beslutning nr. [3/2020](eu/22020d0003). For [EØS-avtalens](lov/1992-11-27-109/eøsl) formål skal de nedenfor nevnte bestemmelser gjelde med følgende tilpasninger:\n\n  1. I vedlegg II tilføyes følgende til nr. 1 bokstav a): ’IS’ og ’NO’,\n  2. I vedlegg II tilføyes følgende til nr. 1 bokstav c): ’EFTA’,\n  3. Vedlegg VI kapittel I bokstav A får ikke anvendelse for EFTA-statene.\n- ►**M1** Kommisjonens forordning [(EU) 2020/2108](eu/32020r2108) av 16. desember 2020\n- ►**M2** Kommisjonens forordning [(EU) 2021/1709](eu/32021r1709) av 23. september 2021\n- ►**M3** Kommisjonens forordning [(EU) 2022/2503](eu/32022r2503) av 19. desember 2022\n- ►**M4** Kommisjonens forordning [(EU) 2025/1447](eu/32025r1447) av 18. juli 2025\n- ►**M5** Kommisjonens forordning [(EU) 2025/2241](eu/32025r2241) av 5. november 2025\n\n### Kommisjonens gjennomføringsforordning [(EU) 2019/627](eu/32019r0627*)\n\nav 15. mars 2019\nom fastsettelse av ensartede praktiske ordninger for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*), og om endring av kommisjonsforordning [(EF) nr. 2074/2005](eu/32005r2074) når det gjelder offentlig kontroll\n\nEUROPAKOMMISJONEN HAR\n\nunder henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,\n\nunder henvisning til europaparlaments- og rådsforordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*) av 15. mars 2017 om offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet som gjennomføres for å sikre anvendelsen av næringsmiddel- og fôrvareregelverket samt regler for dyrs helse og velferd, plantehelse og plantevernmidler, om endring av europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 999/2001](eu/32001r0999), (EF) [nr. 396/2005](eu/32005r0396), (EF) [nr. 1069/2009](eu/32009r1069), (EF) [nr. 1107/2009](eu/32009r1107), (EU) [nr. 1151/2012](eu/32012r1151*), (EU) [nr. 652/2014](eu/32014r0652), (EU) [2016/429](eu/32016r0429*) og (EU) [2016/2031](eu/32016r2031), rådsforordning [(EF) nr. 1/2005](eu/32005r0001*) og (EF) [nr. 1099/2009](eu/32009r1099) samt rådsdirektiv [98/58/EF](eu/31998l0058), [1999/74/EF](eu/31999l0074), [2007/43/EF](eu/32007l0043), [2008/119/EF](eu/32008l0119) og [2008/120/EF](eu/32008*0120) og om oppheving av europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 854/2004](eu/32004r0854*) og (EF) [nr. 882/2004](eu/32004r0882*), rådsdirektiv [89/608/EØF](eu/31989l0608), [89/662/EØF](eu/31989l0662*), [90/425/EØF](eu/31990l0425), [91/496/EØF](eu/31991l0496*), [96/23/EF](eu/31996l0023), [96/93/EF](eu/31996*0093) og [97/78/EF](eu/31997l0078) og rådsvedtak [92/438/EØF](eu/31992d0438) (forordningen om offentlig kontroll)[^1], særlig artikkel 18 nr. 8, og\n\nut fra følgende betraktninger:\n\n1. I forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*) fastsettes regler for offentlig kontroll og andre offentlige tiltak som vedkommende myndigheter i medlemsstatene gjennomfører for å verifisere at Unionens regelverk overholdes, blant annet på området næringsmiddeltrygghet i alle ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon. Særlig fastsetter forordningen offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum. Dessuten opphever den europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 854/2004](eu/32004r0854*)[^2] med virkning fra 14 .desember 2019. Nevnte forordning inneholder i dag særlige regler for offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum, herunder krav til ensartede praktiske ordninger for gjennomføringen av kontrollen.\n2. Reglene fastsatt i denne forordning bør sikre at kravene opprettholdes for å sikre verifisering av at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak overholder reglene for trygg håndtering av produkter av animalsk opprinnelse, særlig bestemmelsene i\n\n   - rådsdirektiv [96/23/EF](eu/31996l0023)[^3] om kontrolltiltak som skal iverksettes med hensyn til visse stoffer og deres restmengder,\n   - europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 999/2001](eu/32001r0999)[^4] om kontroll av overførbar spongiform encefalopati,\n   - rådsdirektiv [2002/99/EF](eu/32002l0099)[^5] om dyrehelseregler for produkter av animalsk opprinnelse,\n   - europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 178/2002](eu/32002r0178)[^6] om allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket,\n   - europaparlaments- og rådsdirektiv [2003/99/EF](eu/32003l0099)[^7] om overvåking av zoonoser og visse zoonotiske smittestoffer,\n   - kommisjonsvedtak [2003/467/EF](eu/32003d0467)[^8] om kontroll av tuberkulose, brucellose og enzootisk bovin leukose,\n   - europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 2160/2003](eu/32003r2160)[^9] om bekjempelse av salmonella,\n   - europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 852/2004](eu/32004r0852*)[^10] om næringsmiddelhygiene,\n   - europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*)[^11] om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse,\n   - rådsforordning [(EF) nr. 1/2005](eu/32005r0001*)[^12] om vern av dyr under transport og tilknyttet virksomhet,\n   - kommisjonsforordning [(EF) nr. 2073/2005](eu/32005r2073*)[^13] om mikrobiologiske kriterier for næringsmidler,\n   - kommisjonsforordning [(EF) nr. 1881/2006](eu/32006r1881)[^14] og (EF) [nr. 124/2009](eu/32009r0124)[^15] om grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler,\n   - rådsdirektiv [2007/43/EF](eu/32007l0043)[^16] om vern av kyllinger,\n   - europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 1069/2009](eu/32009r1069)[^17] om hygieneregler for animalske biprodukter,\n   - rådsforordning [(EF) nr. 1099/2009](eu/32009r1099)[^18] om vern av dyr på tidspunktet for avliving,\n   - europaparlaments- og rådsdirektiv [2010/63/EU](eu/32010l0063)[^19] om vern av dyr som brukes til vitenskapelige formål,\n   - Kommisjonens gjennomføringsforordning [(EU) nr. 636/2014](eu/32014r0636)[^20] om handel med uflådd viltlevende storvilt,\n   - Kommisjonens gjennomføringsforordning [(EU) 2015/1375](eu/32015r1375)[^21] om offentlig kontroll av trikiner og\n   - europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 2016/429](eu/32016r0429*)[^22] om dyrehelseregler.\n3. De praktiske ordningene for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse bør vurderes der et minstenivå for offentlig kontroll er nødvendig for å håndtere kjente ensartede farer og risikoer som kan være forbundet med produkter av animalsk opprinnelse, og de bør omfatte alle sider som er av betydning for å verne menneskers helse, og når det er relevant, dyrs helse og velferd. Ordningene bør baseres på de nyeste relevante opplysninger som er tilgjengelige, og vitenskapelig dokumentasjon i uttalelser fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA).\n4. Den 31. august 2011 vedtok EFSA en vitenskapelig uttalelse om farer for menneskers helse som skal omfattes av inspeksjon av kjøtt (svin)[^23]. Det ble tatt hensyn til anbefalingene i denne uttalelsen i kravene til inspeksjon av svinekjøtt som er fastsatt i forordning [(EF) nr. 854/2004](eu/32004r0854*), og anbefalingene bør videreføres i kravene som fastsettes i denne forordning.\n5. Den 23. mai 2012 vedtok EFSA en vitenskapelig uttalelse om farer for menneskers helse som skal omfattes av inspeksjon av kjøtt (fjørfe)[^24]. I denne uttalelsen pekes det på *Campylobacter* spp. og *Salmonella* spp. som de viktigste farene som bør omfattes av inspeksjon av fjørfekjøtt ved hjelp av et integrert system for å sikre næringsmiddeltrygghet, som kan oppnås gjennom bedre opplysninger om næringsmiddelkjeden og risikobasert innsats.\n6. Den 6. juni 2013 vedtok EFSA en vitenskapelig uttalelse om farer for menneskers helse som skal omfattes av inspeksjon av kjøtt (storfe)[^25]. I denne uttalelsen pekes det på *Salmonella* spp. og sykdomsframkallende verocytotoksinproduserende *Escherichia coli* (*E. Coli)*) som de mest relevante farene ved inspeksjon av storfekjøtt. Det anbefales å utelate palpering og innsnitt ved kontroll post mortem av dyr som slaktes på vanlig måte, ettersom det kan redusere spredning og krysskontaminering med biologiske farer med høy prioritet. Palpering og innsnitt ved kontroll post morten som er nødvendig for å undersøke forekomsten av tuberkulose og cysticerkose av *Taenia saginata* (bendelorm), bør imidlertid videreføres.\n7. Den 6. juni 2013 vedtok EFSA også en vitenskapelig uttalelse om farer for menneskers helse som skal omfattes av inspeksjon av kjøtt fra sauer og geiter[^26]. I denne uttalelsen pekes det på sykdomsframkallende verocytotoksinproduserende *E. coli* som den meste relevante faren ved inspeksjon av kjøtt fra sauer og geiter. Det anbefales også så langt det er mulig å utelate palpering og innsnitt ved kontroll post mortem av sauer og geiter som slaktes på vanlig måte. Palpering og innsnitt for å overvåke tuberkulose og fasciolose bør imidlertid videreføres for eldre dyr av hensyn til overvåkingen av dyrs og menneskers helse.\n8. Den 6. juni 2013 vedtok EFSA også en vitenskapelig uttalelse om farer for menneskers helse som skal omfattes av inspeksjon av kjøtt (enhovede dyr)[^27]. I denne uttalelsen anbefales bare visuell undersøkelse av enhovede dyr, som kan ha en betydelig positiv virkning på den mikrobiologiske statusen for kjøtt fra skrotter av enhovede dyr. Det vurderes som usannsynlig at denne inspeksjonen vil kunne påvirke den samlede overvåkingen av dyresykdommer.\n9. Den 6. juni 2013 vedtok EFSA også en vitenskapelig uttalelse om inspeksjon av kjøtt fra oppdrettsvilt. I denne uttalelsen anbefales det å utelate palpering og innsnitt med mindre det avdekkes anomalier, samtidig som det understrekes at slik utelatelse kan få følger for den samlede overvåkingen av tuberkulose.\n10. Det bør tas hensyn til anbefalingene i disse uttalelsene fra EFSA når det fastsettes ensartede praktiske ordninger for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum. De mulige virkningene på handelen med tredjestater bør også tas i betraktning. Samtidig bør det sikres en smidig overgang fra de gjeldende krav fastsatt i forordning [(EF) nr. 854/2004](eu/32004r0854*).\n11. Disse praktiske ordningene bør få anvendelse på offentlig kontroll av produkter med animalsk opprinnelse fastsatt i artikkel 18 i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*) og i delegert kommisjonsforordning [(EU) 2019/624](eu/32019r0624)[^28]. Disse praktiske ordningene for gjennomføringen av offentlig kontroll bør være ensartede og lette anvendelsen av kravene til et minstenivå for offentlig kontroll, idet det tas hensyn til små foretaks størrelse som fastsatt i artikkel 16 i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*), ved å bruke en terskelverdi på en måte som ikke medfører forskjellsbehandling.\n12. Ettersom slakteriers og viltbehandlingsanleggs struktur varierer mellom medlemsstatene, bør en terskelverdi være basert på antall dyr som slaktes eller behandles, eller på dokumentasjon på at terskelverdien utgjør en begrenset, fast prosentdel av kjøttet som bringes i omsetning. I artikkel 17 nr. 6 i forordning [(EF) nr. 1099/2009](eu/32009r1099) defineres dyreenheter og fastsettes omregningstall for å angi antallet dyr av en bestemt art i slike dyreenheter. Disse bestemmelsene bør brukes til å fastsette terskelverdier og så langt det er mulig harmonisere unntak fra visse krav på grunnlag av slakteriets størrelse.\n13. Særlige krav til vedkommende myndigheters revisjon bør også opprettholdes for å sikre ensartet praktisk verifisering av at Unionens krav til produkter av animalsk opprinnelse er overholdt. Revisjon er særlig viktig for verifisering av allmenne og særlige hygienekrav og anvendelse av framgangsmåter på grunnlag av risikoanalyse og kritiske styringspunkter (HACCP).\n14. Verifisering av at kravene til identifikasjonsmerking i avsnitt I i vedlegg II til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*) som i dag er fastsatt i forordning [(EF) nr. 854/2004](eu/32004r0854*), er oppfylt, bør opprettholdes for at dyrene skal kunne spores.\n15. Kontroll ante mortem og post mortem er avgjørende for å verifisere at kravene til menneskers og dyrs helse og til dyrevelferd er oppfylt. For å sikre minst samme nivå av vern av menneskers og dyrs helse og dyrevelferd som fastsatt i forordning [(EF) nr. 854/2004](eu/32004r0854*) og rettferdig handel på et åpent marked, er det nødvendig å fastsette ensartede praktiske krav til slik kontroll, herunder i tilfeller der offentlig kontroll gjennomføres under den offentlige veterinærens ansvar. Når det gjelder offentlig kontroll av ferskt kjøtt, bør denne kontrollen utfylles med egnet dokumentkontroll, kontroll av sikker sluttbehandling av spesifisert risikomateriale som definert i artikkel 3 nr. 1 bokstav g) i forordning [(EF) nr. 999/2001](eu/32001r0999) og andre animalske biprodukter samt laboratorieundersøkelser dersom det er relevant.\n16. Det er viktig å avdekke tilfeller der det er mistanke om eller er påvist manglende overholdelse, der vedkommende myndigheter skal treffe tiltak med hensyn til visse produkter av animalsk opprinnelse. Manglende overholdelse av god hygienepraksis bør også føre til korrigerende tiltak fra vedkommende myndigheter.\n17. Stempelmerket som er definert i artikkel 3 nr. 51 i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*), omfatter kjøtt av visse arter og bekrefter at kjøttet er egnet til konsum. Tekniske krav til stempelmerket og praktiske ordninger for anvendelsen av merket bør fastsettes på en bestemt og ensartet måte for å angi om kjøttet er egnet til konsum og for å hindre handelsforstyrrelse.\n18. I kommisjonsforordning [(EF) nr. 2074/2005](eu/32005r2074)[^29] fastsettes blant annet gjennomføringstiltak for organiseringen av offentlig kontroll i henhold til forordning [(EF) nr. 854/2004](eu/32004r0854*) med hensyn til anerkjente analysemetoder for marine biotoksiner i levende muslinger, analysemetoder for rå melk og varmebehandlet melk, offentlig kontroll av fiskerivarer og inspeksjon av kjøtt. Alle gjennomføringstiltak for organiseringen av offentlig kontroll bør slås sammen i denne forordningen og omfatte gjennomføringstiltakene fra forordning [(EF) nr. 2074/2005](eu/32005r2074). De bør utgå fra forordning [(EF) nr. 2074/2005](eu/32005r2074).\n19. De gjeldende vilkårene for klassifisering og overvåking av klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområder for levende muslinger har vist seg å være effektive og sikre et høyt nivå av forbrukervern. De bør derfor opprettholdes.\n20. En referansemetode for analyse av *E. coli* i levende muslinger, som i dag er fastsatt i forordning [(EF) nr. 854/2004](eu/32004r0854*), bør opprettholdes.\n21. Grenseverdiene for marine biotoksiner er fastsatt i forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*). Særlig fastsettes det i avsnitt VII kapittel V nr. 2 i vedlegg III til nevnte forordning at levende muslinger ikke skal inneholde marine biotoksiner i samlede mengder (målt i hele kroppen eller i enhver del som spises for seg) som overstiger grenseverdiene fastsatt i nevnte kapittel.\n22. Det bør fastsettes særlige krav til gjennomføringen av offentlig kontroll og samme minstehyppighet for slik offentlig kontroll av rå melk og melkeprodukter for å sikre et høyt nivå av forbrukervern og rettferdig konkurranse mellom driftsansvarlige for næringsmiddelforetak.\n23. Det bør fastsettes særlige krav til gjennomføringen av offentlig kontroll og samme minstehyppighet for slik offentlig kontroll av fiskerivarer for å sikre et høyt nivå av forbrukervern og rettferdig konkurranse mellom driftsansvarlige for næringsmiddelforetak. Denne kontrollen bør omfatte minst regelmessig kontroll av hygieneforholdene ved landing og første salg, regelmessig inspeksjon av fartøyer og virksomheter, herunder fiskeauksjonshaller og engrosmarkeder, og kontroll av lagrings- og transportforhold. Det bør også fastsettes særlige krav til kontroll av fartøyer.\n24. Denne kontrollen bør også omfatte praktiske ordninger for organoleptiske undersøkelser, ferskhetsindikatorer, kontroll av histamin, restmengder og forurensende stoffer samt mikrobiologiske undersøkelser. Det bør legges særlig vekt på kontroll av parasitter og på giftige fiskerivarer. Fiskerivarer som ikke oppfyller disse hygienekravene, bør erklæres uegnet til konsum.\n25. Det bør også fastsettes særlige krav om offentlig kontroll av fiskerivarer som er fanget av fartøyer som fører en medlemsstats flagg, og som innføres til Unionen etter å ha blitt omlastet i en tredjestat med eller uten lagring.\n26. Det er økende interesse for produksjon og omsetning av krypdyrkjøtt. For å sikre at krypdyrkjøttet er trygt, er det relevant å innføre særlig offentlig kontroll ved slakting i tillegg til de gjeldende hygienereglene som er fastsatt i forordning [(EF) nr. 852/2004](eu/32004r0852*), og kontrollen av trikiner som er fastsatt i gjennomføringsforordning [(EU) 2015/1375](eu/32015r1375).\n27. Forordning [(EF) nr. 2074/2005](eu/32005r2074) bør derfor endres.\n28. Ettersom forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*) opphever forordning [(EU) nr. 854/2004](eu/32004r0854*) med virkning fra 14. desember 2019, bør denne forordning også få anvendelse fra nevnte dato.\n29. Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôr.\n\n1 EUT L 95 av 7.4.2017, s. 1.\n\n2 Europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 854/2004](eu/32004r0854*) av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum (EUT L 139 av 30.4.2004, s. 206).\n\n3 Rådsdirektiv [96/23/EF](eu/31996l0023) av 29. april 1996 om kontrolltiltak som skal iverksettes med hensyn til visse stoffer og deres restmengder i levende dyr og animalske produkter, og om oppheving av direktiv [85/358/EØF](eu/31985l0358) og [86/469/EØF](eu/31986l0469*) samt vedtak [89/187/EØF](eu/31989d0187) og [91/664/EØF](eu/31991d0664) (EFT L 125 av 23.5.1996, s. 10).\n\n4 Europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 999/2001](eu/32001r0999) av 22. mai 2001 om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse typer overførbar spongiform encefalopati (EFT L 147 av 31.5.2001, s. 1).\n\n5 Rådsdirektiv [2002/99/EF](eu/32002l0099) av 16. desember 2002 om fastsettelse av dyrehelseregler for produksjon, bearbeiding, distribusjon og innførsel av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum (EFT L 18 av 23.1.2003, s. 11).\n\n6 Europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 178/2002](eu/32002r0178) av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet (EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1).\n\n7 Europaparlaments- og rådsdirektiv [2003/99/EF](eu/32003l0099) av 17. november 2003 om overvåking av zoonoser og visse zoonotiske smittestoffer, om endring av rådsvedtak [90/424/EØF](eu/31990d0424*) og om oppheving av rådsdirektiv [92/117/EØF](eu/31992l0117) (EUT L 325 av 12.12.2003, s. 31).\n\n8 Kommisjonsvedtak [2003/467/EF](eu/32003d0467) av 23. juni 2003 om fastsetjing av status for storfebuskapar i visse medlemsstatar eller regionar i medlemsstatar som offisielt frie for tuberkulose, brucellose og enzootisk bovin leukose (EUT L 156 av 25.6.2003, s. 74).\n\n9 Europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 2160/2003](eu/32003r2160) av 17. november 2003 om bekjempelse av salmonella og andre spesifiserte zoonotiske smittestoffer som overføres gjennom næringsmidler (EUT L 325 av 12.12.2003, s. 1).\n\n10 Europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 852/2004](eu/32004r0852*) av 29. april 2004 om næringsmiddelhygiene (EUT L 139 av 30.4.2004, s. 1).\n\n11 Europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*) av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (EUT L 139 av 30.4.2004, s. 55).\n\n12 Rådsforordning [(EF) nr. 1/2005](eu/32005r0001*) av 22. desember 2004 om vern av dyr under transport og tilknyttet virksomhet, og om endring av direktiv [64/432/EØF](eu/31964l0432*) og [93/119/EF](eu/31993l0119) og forordning [(EF) nr. 1255/97](eu/31997r1255) (EUT L 3 av 5.1.2005, s. 1).\n\n13 Kommisjonsforordning [(EF) nr. 2073/2005](eu/32005r2073*) av 15. november 2005 om mikrobiologiske kriterier for næringsmidler (EUT L 338 av 22.12.2005, s. 1).\n\n14 Kommisjonsforordning [(EF) nr. 1881/2006](eu/32006r1881) av 19. desember 2006 om fastsettelse av grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler (EUT L 364 av 20.12.2006, s. 5).\n\n15 Kommisjonsforordning [(EF) nr. 124/2009](eu/32009r0124) av 10. februar 2009 om fastsettelse av grenseverdier for forekomst av koksidiostatika eller histomonostatika i næringsmidler som følge av uunngåelig overføring av disse stoffene til fôr til dyr utenfor målgruppen (EUT L 40 av 11.2.2009, s. 7).\n\n16 Rådsdirektiv [2007/43/EF](eu/32007l0043) av 28. juni 2007 om fastsettelse av minsteregler for vern av slaktekyllinger (EUT L 182 av 12.7.2007, s. 19).\n\n17 Europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 1069/2009](eu/32009r1069) av 21. oktober 2009 om fastsettelse av hygieneregler for animalske biprodukter og avledede produkter som ikke er beregnet på konsum, og om oppheving av forordning [(EF) nr. 1774/2002](eu/32002r1774*) (forordningen om animalske biprodukter) (EUT L 300 av 14.11.2009, s. 1).\n\n18 Rådsforordning [(EF) nr. 1099/2009](eu/32009r1099) av 24. september 2009 om vern av dyr på tidspunktet for avliving (EUT L 303 av 18.11.2009, s. 1).\n\n19 Europaparlaments- og rådsdirektiv [2010/63/EU](eu/32010l0063) av 22. september 2010 om vern av dyr som brukes til vitenskapelige formål (EUT L 276 av 20.10.2010, s. 33).\n\n20 Kommisjonens gjennomføringsforordning [(EU) nr. 636/2014](eu/32014r0636) av 13. juni 2014 om en sertifikatmodell for handel med uflådd viltlevende storvilt (EUT L 175 av 14.6.2014, s. 16).\n\n21 Kommisjonens gjennomføringsforordning [(EU) nr. 2015/1375](eu/32015r1375) av 10. august 2015 om fastsettelse av særlige regler for offentlig kontroll av trikiner i kjøtt (EUT L 212 av 11.8.2015, s. 7).\n\n22 Europaparlaments- og rådsforordning [(EU) 2016/429](eu/32016r0429*) av 9. mars 2016 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet («dyrehelseregelverket») (EUT L 84 av 31.3.2016, s. 1).\n\n23 *EFSA Journal* 2011;9(10):2351.\n\n24 *EFSA Journal* 2012;10(6):2741.\n\n25 *EFSA Journal* 2013;11(6):3266.\n\n26 *EFSA Journal* 2013;11(6):3265.\n\n27 *EFSA Journal* 2013;11(6):3263.\n\n28 Delegert kommisjonsforordning [(EU) 2019/624](eu/32019r0624) av 8. februar 2019 om særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av kjøttproduksjon og for produksjons- og gjenutleggingsområder for levende muslinger i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*) (EUT L 131 av 17.5.2019, s. 1).\n\n29 Kommisjonsforordning [(EF) nr. 2074/2005](eu/32005r2074) av 5. desember 2005 om gjennomføringstiltak for visse produkter i henhold til europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*) og for organiseringen av offentlig kontroll i henhold til europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 854/2004](eu/32004r0854*) og europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 882/2004](eu/32004r0882*), om unntak fra europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 852/2004](eu/32004r0852*) og om endring av forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*) og (EF) [nr. 854/2004](eu/32004r0854*) (EUT L 338 av 22.12.2005, s. 27).\n\nVEDTATT DENNE FORORDNING:\n\n### Avdeling I\n\nFormål, virkeområde og definisjoner\n\n### Artikkel 1. Formål og virkeområde\n\nVed denne forordning fastsettes ensartede praktiske ordninger for gjennomføringen av offentlig kontroll og offentlige tiltak i forbindelse med produksjon av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum. Vedkommende myndigheter skal gjennomføre denne offentlige kontrollen og disse offentlige tiltakene og samtidig ta hensyn til kravene i artikkel 18 nr. 2, 3 og 5 i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*) og delegert forordning [(EU) 2019/624](eu/32019r0624).\n\nDe særlige reglene omfatter følgende:\n\n1. Særlige krav til og samme minstehyppighet for offentlig kontroll av alle produkter av animalsk opprinnelse når det gjelder revisjon og identifikasjonsmerking.\n2. Særlige krav til og samme minstehyppighet for offentlig kontroll av ferskt kjøtt, herunder særlige krav til revisjon og særlige oppgaver som gjelder kontroll av ferskt kjøtt.\n3. Tiltak som skal treffes dersom ferskt kjøtt ikke oppfyller Unionens krav til vern av menneskers og dyrs helse og dyrevelferd.\n4. Tekniske krav og praktiske ordninger som gjelder helsestempelet nevnt i artikkel 5 i forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*).\n5. Særlige krav til og samme minstehyppighet for offentlig kontroll av melk, råmelk, melkeprodukter og råmelkbaserte produkter.\n6. Vilkår for klassifisering og overvåking av klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområder for levende muslinger, herunder beslutninger som må treffes etter overvåking av klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområder.\n7. Særlige krav til og samme minstehyppighet for offentlig kontroll av fiskerivarer.\n\n### Artikkel 2. Definisjoner\n\nI denne forordning menes med\n\n1. «ferskt kjøtt» ferskt kjøtt som definert i nr. 1.10 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n2. «råmelk» råmelk som definert i avsnitt IX nr. 1 i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n3. «melkeprodukter» melkeprodukter som definert i nr. 7.2 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n4. «råmelkbaserte produkter» råmelkbaserte produkter som definert i avsnitt IX nr. 2 i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n5. «produksjonsområde» et produksjonsområde som definert i nr. 2.5 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n6. «gjenutleggingsområde» et gjenutleggingsområde som definert i nr. 2.6 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n7. «muslinger» muslinger som definert i nr. 2.1 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n8. «fiskerivarer» fiskerivarer som definert i nr. 3.1 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n9. «virksomhet» en virksomhet som definert i artikkel 2 nr. 1 bokstav c) i forordning [(EF) nr. 852/2004](eu/32004r0852*),\n10. «driftsansvarlig for næringsmiddelforetak» en driftsansvarlig for næringsmiddelforetak som definert i artikkel 3 nr. 3 i europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 178/2002](eu/32002r0178)[^30],\n11. «mikrobiologisk kriterium» et mikrobiologisk kriterium som definert i artikkel 2 bokstav b) i forordning [(EF) nr. 2073/2005](eu/32005r2073*),\n12. «slakteri» et slakteri som definert i nr. 1.16 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n13. «sporbarhet» sporbarhet som definert i artikkel 3 nr. 15 i forordning [(EF) nr. 178/2002](eu/32002r0178),\n14. «spesifisert risikomateriale» spesifisert risikomateriale som definert i artikkel 3 nr. 1 bokstav g) i forordning [(EF) nr. 999/2001](eu/32001r0999),\n15. «forurensning» forurensning som definert i artikkel 2 nr. 1 bokstav f) i forordning [(EF) nr. 852/2004](eu/32004r0852*),\n16. «opprinnelsesenhet» en opprinnelsesenhet som definert i artikkel 2 nr. 2 i delegert forordning [(EU) 2019/624](eu/32019r0624),\n17. «primærproduksjon» primærproduksjon som definert i artikkel 3 nr. 17 i forordning [(EF) nr. 178/2002](eu/32002r0178),\n18. «tamme hov- og klovdyr» tamme hov- og klovdyr som definert i nr. 1.2 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n19. «viltbehandlingsanlegg» et viltbehandlingsanlegg som definert i nr. 1.18 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n20. «viltlevende storvilt» viltlevende storvilt som definert i nr. 1.8 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n21. «flokk» en flokk som definert i artikkel 2 nr. 3 bokstav b) i forordning [(EF) nr. 2160/2003](eu/32003r2160),\n22. «haredyr» haredyr som definert i nr. 1.4 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n23. «skrott» en skrott som definert i nr. 9.1 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n24. «slakteavfall» slakteavfall som definert i nr. 1.11 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n25. «slakteri med lav kapasitet» et slakteri med lav kapasitet som definert i artikkel 2 nr. 17 i delegert forordning [(EU) 2019/624](eu/32019r0624),\n26. «viltbehandlingsanlegg med lav kapasitet» et viltbehandlingsanlegg med lav kapasitet som definert i artikkel 2 nr. 18 i delegert forordning [(EU) 2019/624](eu/32019r0624),\n27. «dyreenhet» en dyreenhet som definert i artikkel 17 nr. 6 i forordning [(EF) nr. 1099/2009](eu/32009r1099),\n28. «viltlevende småvilt» viltlevende småvilt som definert i nr. 1.7 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n29. «fjørfe» fjørfe som definert i nr. 1.3 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n30. «nedskjæringsanlegg» et nedskjæringsanlegg som definert i nr. 1.17 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n31. «indre organer» indre organer som definert i nr. 1.12 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n32. «kjøtt» kjøtt som definert i nr. 1.1 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n33. «oppdrettsvilt» oppdrettsvilt som definert i nr. 1.6 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n34. «viltlevende vilt» viltlevende vilt som definert i nr. 1.5 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n35. «driftsenhet for melkeproduksjon» en driftsenhet for melkeproduksjon som definert i nr. 4.2 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n36. «rå melk» rå melk som definert i nr. 4.1 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n37. «rensesentral» en rensesentral som definert i nr. 2.8 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n38. «marine biotoksiner» marine biotoksiner som definert i nr. 2.2 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n39. «ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon» ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon som definert i artikkel 3 nr. 16 i forordning [(EF) nr. 178/2002](eu/32002r0178),\n40. «ekspedisjonssentral» en ekspedisjonssentral som definert i nr. 2.7 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n41. «bringe i omsetning» bringe i omsetning som definert i artikkel 3 nr. 8 i forordning [(EF) nr. 178/2002](eu/32002r0178),\n42. «fabrikkskip» et fabrikkskip som definert i nr. 3.2 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n43. «frysefartøy» et frysefartøy som definert i nr. 3.3 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n44. «krypdyr» krypdyr som definert i artikkel 2 nr. 15 i delegert kommisjonsforordning [(EU) 2019/625](eu/32019r0625)[^31],\n45. «krypdyrkjøtt» krypdyrkjøtt som definert i artikkel 2 nr. 16 i delegert forordning [(EU) 2019/625](eu/32019r0625),\n46. «ferske fiskerivarer» ferske fiskerivarer som definert i nr. 3.5 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n47. «bearbeidede fiskerivarer» bearbeidede fiskerivarer som definert i nr. 3.6 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n48. «foredlede fiskerivarer» foredlede fiskerivarer som definert i nr. 7.4 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*).\n\n30 Europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 178/2002](eu/32002r0178) av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet (EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1).\n\n31 Delegert kommisjonsforordning [(EU) 2019/625](eu/32019r0625) av 4. mars 2019 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning [(EU) nr. 2017/625](eu/32017r0625*) med hensyn til krav ved innførsel til Unionen av forsendelser av visse dyr og varer beregnet på konsum (EUT L 131 av 17.5.2019, s. 18).\n\n### Avdeling II\n\nSærlige krav til gjennomføringen av offentlig kontroll og samme minstehyppighet for offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse\n\n### Kapittel I\n\nSærlige krav til vedkommende myndigheters revisjon i virksomheter som håndterer produkter av animalsk opprinnelse\n\n###### Artikkel 3\n\nKrav som omfattes av revisjon\n\n1\\. Ved revisjon av god hygienepraksis i virksomheter skal vedkommende myndigheter verifisere at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som håndterer produkter av animalsk opprinnelse, kontinuerlig og korrekt følger framgangsmåtene minst på følgende punkter:\n\n1. Utforming og vedlikehold av lokaler og utstyr.\n2. Hygiene før, under og etter produksjon.\n3. Personlig hygiene.\n4. Opplæring i hygiene og arbeidsrutiner.\n5. Skadedyrbekjempelse.\n6. Vannkvalitet.\n7. Kontroll av temperatur.\n8. Kontroll av dyr eller næringsmidler som kommer inn til og går ut fra virksomheten, samt all medfølgende dokumentasjon.\n\n2\\. Ved revisjon av framgangsmåter på grunnlag av risikoanalyse og kritiske styringspunkter (HACCP), som fastsatt i artikkel 5 i forordning [(EF) nr. 852/2004](eu/32004r0852*), skal vedkommende myndigheter verifisere at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som håndterer produkter av animalsk opprinnelse, følger disse framgangsmåtene kontinuerlig og korrekt.\n\n3\\. Særlig skal det fastslås om framgangsmåtene så langt som mulig garanterer at produkter av animalsk opprinnelse\n\n1. er i samsvar med artikkel 3 i forordning [(EF) nr. 2073/2005](eu/32005r2073*) når det gjelder mikrobiologiske kriterier,\n2. er i samsvar med Unionens regelverk for\n\n   - overvåking av restmengder av kjemiske stoffer, i samsvar med rådsdirektiv [96/23/EF](eu/31996l0023) og kommisjonsvedtak [97/747/EF](eu/31997d0747)[^32],\n   - øvre grenseverdier for restmengder av farmakologisk virksomme stoffer, i samsvar med kommisjonsforordning [(EU) nr. 37/2010](eu/32010r0037*)[^33] og Kommisjonens gjennomføringsforordning [(EU) 2018/470](eu/32018r0470)[^34],\n   - forbudte og ikke-tillatte stoffer, i samsvar med kommisjonsforordning [(EU) nr. 37/2010](eu/32010r0037*), rådsdirektiv [96/22/EF](eu/31996l0022)[^35] og kommisjonsvedtak [2005/34/EF](eu/32005d0034)[^36],\n   - forurensende stoffer, i samsvar med forordning [(EF) nr. 1881/2006](eu/32006r1881) og (EF) [nr. 124/2009](eu/32009r0124) som fastsetter grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler,\n   - rester av pesticider, i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 396/2005](eu/32005r0396)[^37],\n3. ikke inneholder fysiske farer som for eksempel fremmedlegemer.\n\n4\\. Dersom en driftsansvarlig for næringsmiddelforetak bruker framgangsmåter som er angitt i retningslinjene for anvendelsen av HACCP-baserte prinsipper, i samsvar med artikkel 5 nr. 5 i forordning [(EF) nr. 852/2004](eu/32004r0852*), skal revisjonen omfatte riktig bruk av disse retningslinjene.\n\n5\\. Når revisjonsoppgavene utføres, skal vedkommende myndigheter særlig\n\n1. fastslå om personalet og personalets aktiviteter i virksomheten i alle ledd i produksjonsprosessen oppfyller kravene til hygienepraksis og HACCP som er fastsatt i artikkel 3 i forordning [(EF) nr. 2073/2005](eu/32005r2073*), artikkel 4 og 5 i forordning [(EF) nr. 852/2004](eu/32004r0852*) og artikkel 3 nr. 1 i forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*); for å utfylle revisjonen kan vedkommende myndigheter kontrollere gjennomføringen av arbeidet for å forsikre seg om at personalet har tilstrekkelige ferdigheter,\n2. verifisere relevante journaler hos den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket,\n3. ta prøver til laboratorieanalyse når det er nødvendig,\n4. dokumentere de elementene som det er tatt hensyn til, og resultatene av revisjonen.\n\n32 Kommisjonsvedtak [97/747/EF](eu/31997d0747) av 27. oktober 1997 om fastsettelse av omfang og hyppighet av prøvetakingen omhandlet i rådsdirektiv [96/23/EF](eu/31996l0023) med sikte på overvåking av visse stoffer og deres restmengder i levende dyr og animalske produkter (EFT L 303 av 6.11.1997, s. 12).\n\n33 Kommisjonsforordning [(EU) nr. 37/2010](eu/32010r0037*) av 22. desember 2009 om farmakologisk virksomme stoffer og deres klassifisering med hensyn til grenseverdier for restmengder i næringsmidler av animalsk opprinnelse (EUT L 15 av 20.1.2010, s. 1).\n\n34 Kommisjonens gjennomføringsforordning [(EU) 2018/470](eu/32018r0470) av 21. mars 2018 om nærmere regler for den øvre grenseverdien for restmengder som skal tas i betraktning ved kontroll av næringsmidler fra dyr som er blitt behandlet i EU i henhold til artikkel 11 i direktiv [2001/82/EF](eu/32001l0082) (EUT L 79 av 22.3.2018, s. 16).\n\n35 Rådsdirektiv [96/22/EF](eu/31996l0022) av 29. april 1996 om forbud mot bruk av visse stoffer med hormonell eller tyreostatisk virkning samt beta-agonister innenfor husdyrhold og om oppheving av direktiv [81/602/EØF](eu/31981l0602), [88/146/EØF](eu/31988l0146) og [88/299/EØF](eu/31988l0299*) (EFT L 125 av 23.5.1996, s. 3).\n\n36 Kommisjonsvedtak [2005/34/EF](eu/32005d0034) av 11. januar 2005 om fastsettelse av harmoniserte standarder for analyse av visse restmengder i produkter av animalsk opprinnelse importert fra tredjestater (EUT L 16 av 20.1.2005, s. 61).\n\n37 Europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 396/2005/EF](eu/32005r0396) av 23. februar 2005 om grenseverdier for rester av pesticider i eller på næringsmidler og fôrvarer av vegetabilsk og animalsk opprinnelse, og om endring av rådsdirektiv [91/414/EØF](eu/31991l0414*) (EUT L 70 av 16.3.2005, s. 1).\n\n###### Artikkel 4\n\nArt og hyppighet av revisjon\n\n1\\. Arten og hyppigheten av revisjonsoppgavene for den enkelte virksomhet skal stå i forhold til anslått risiko. For dette formål skal vedkommende myndigheter regelmessig vurdere\n\n1. helserisikoen for mennesker og, når det er relevant, helserisikoen for dyr,\n2. når det gjelder slakterier, sider ved dyrs velferd,\n3. den typen foredling som utføres, og den mengden som foredles,\n4. opplysninger om hvorvidt den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket har overholdt næringsmiddelregelverket tidligere.\n\n2\\. Dersom driftsansvarlige for næringsmiddelforetak i næringsmiddelkjeden treffer ytterligere tiltak for å garantere næringsmiddeltrygghet ved å ta i bruk integrerte systemer, egne kontrollsystemer eller sertifisering fra en uavhengig tredjemanns side, eller andre midler, og dersom disse tiltakene er dokumentert, og dyrene som omfattes av disse ordningene, tydelig kan identifiseres, kan vedkommende myndigheter ta hensyn til disse tiltakene når de utfører revisjon for å gjennomgå god hygienepraksis og de HACCP-baserte framgangsmåtene.\n\n### Kapittel II\n\nSærlige krav til identifikasjonsmerking\n\n###### Artikkel 5\n\nDet skal verifiseres at kravene i forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*) vedrørende anvendelse av identifikasjonsmerker, er oppfylt i alle virksomheter som er godkjent i samsvar med nevnte forordning, i tillegg skal det verifiseres at andre krav om sporbarhet er oppfylt i samsvar med artikkel 18 i forordning [(EF) nr. 178/2002](eu/32002r0178).\n\n### Kapittel III\n\nVitenskapelig og teknologisk utvikling\n\n###### Artikkel 6\n\nMedlemsstatene skal underrette Kommisjonen og andre medlemsstater om den vitenskapelige og teknologiske utviklingen, som nevnt i artikkel 16 nr. 2 bokstav b) i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*), med sikte på vurdering og ytterligere tiltak dersom det er relevant.\n\n### Avdeling III\n\nSærlige krav til gjennomføring av offentlig kontroll og samme minstehyppighet for offentlig kontroll av ferskt kjøtt\n\n### Kapittel I\n\nRevisjon\n\n###### Artikkel 7\n\nTilleggskrav til revisjon i virksomheter som håndterer fersk kjøtt\n\n1\\. I tillegg til kravene til revisjon som er fastsatt i artikkel 3 og 4, skal vedkommende myndigheter når de utfører revisjon i virksomheter som håndterer ferskt kjøtt, verifisere at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak alltid følger sine egne framgangsmåter for innsamling, transport, lagring og håndtering av ferskt kjøtt og bruk eller sluttbehandling av animalske biprodukter, herunder spesifisert risikomateriale, som de har ansvar for.\n\n2\\. ►**M4** Ved revisjon i slakterier eller viltbehandlingsanlegg skal vedkommende myndigheter verifisere vurderingen av opplysningene om næringsmiddelkjeden, i samsvar med avsnitt III i vedlegg II til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853). ◄**M4**\n\n3\\. Ved revisjon av HACCP-baserte framgangsmåter skal vedkommende myndigheter kontrollere at det er tatt behørig hensyn til framgangsmåtene som er fastsatt i avsnitt II i vedlegg II til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*), og at de driftsansvarlige for næringsmiddelforetak så langt det er mulig følger framgangsmåter som garanterer at ferskt kjøtt\n\n1. ikke har patologiske anomalier eller endringer,\n2. ikke har\n\n   1. fekal forurensning eller\n   2. annen forurensning som anses å utgjøre en uakseptabel risiko for menneskers helse,\n3. oppfyller de mikrobiologiske kriteriene i artikkel 3 i forordning [(EF) nr. 2073/2005](eu/32005r2073*),\n4. ikke inneholder spesifisert risikomateriale, i samsvar med kravene i forordning [(EF) nr. 999/2001](eu/32001r0999).\n\n### Kapittel II\n\nOffentlig kontroll av ferskt kjøtt\n\n###### Artikkel 8\n\nRevisjonsresultatenes relevans\n\nVed offentlig kontroll i samsvar med dette kapittel skal den offentlige veterinæren ta hensyn til resultatene av revisjon som er utført i samsvar med kapittel I. Dersom det er relevant, skal den offentlige veterinæren målrette den offentlige kontrollen mot mangler som er avdekket ved tidligere revisjon.\n\n###### Avsnitt 1\n\nDokumentkontroll\n\n###### Artikkel 9\n\n►**M4** **Vedkommende myndigheters forpliktelser med hensyn til annen dokumentkontroll enn kontroll av opplysningene om næringsmiddelkjeden nevnt i artikkel 10 nr. 1**◄**M4**\n\n1\\. ►**M4** Vedkommende myndigheter skal underrette den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som er opprinnelsesenhet, om hvilke elementer av opplysningene om næringsmiddelkjeden som minst skal gis til den driftsansvarlige for slakteriet eller viltbehandlingsanlegget, i samsvar med avsnitt III i vedlegg II til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853). ◄**M4**\n\n2\\. ►**M4** Vedkommende myndigheter skal gjennomføre den nødvendige dokumentkontrollen for å verifisere at\n\n1. opplysningene om næringsmiddelkjeden utveksles konsekvent og effektivt mellom den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som oppdrettet eller holdt dyrene før avsendelse, og den driftsansvarlige for slakteriet eller viltbehandlingsanlegget,\n2. opplysningene om næringsmiddelkjeden er gyldige og pålitelige,\n3. relevante opplysninger om nødvendig meldes tilbake til opprinnelsesenheten i samsvar med artikkel 39 nr. 5.◄**M4**\n\n3\\. ►**M4** Dersom dyrene sendes til slakting i en annen medlemsstat, skal vedkommende myndigheter på opprinnelsesenheten og på slaktestedet samarbeide for å sikre at opplysningene om næringsmiddelkjeden fra den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som er opprinnelsesenhet, er lett tilgjengelige for den driftsansvarlige for slakteriet eller viltbehandlingsanlegget som mottar dem. ◄**M4**\n\n###### Artikkel 10\n\nDen offentlig veterinærens forpliktelser med hensyn til dokumentkontroll\n\n1\\. ►**M4** Den offentlige veterinæren skal verifisere resultatene av kontrollen og vurderingene av opplysningene om næringsmiddelkjeden som den driftsansvarlige for slakteriet eller viltbehandlingsanlegget har gitt i samsvar med avsnitt III i vedlegg II til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853). Den offentlige veterinæren skal ta hensyn til disse kontrollene og vurderingene ved kontroll ante mortem og post mortem, sammen med andre relevante opplysninger i journalene fra dyrenes opprinnelsesenhet. ◄**M4**\n\n2\\. Ved kontroll ante mortem og post mortem skal den offentlige veterinæren ta hensyn til offisielle sertifikater som er fastsatt ►**M3** i samsvar med artikkel 31 i Kommisjonens gjennomføringsforordning [(EU) 2020/2235](eu/32020r2235)[^38] ◄**M3**, og eventuelle erklæringer fra veterinærer som gjennomfører offentlig kontroll eller annen kontroll på primærproduksjonsnivå.\n\n3\\. Ved nødslakting av tamme hov- og klovdyr utenfor slakteriet skal den offentlige veterinæren ved slakteriet undersøke sertifikatene som er fastsatt ►**M3** i samsvar med artikkel 32 i gjennomføringsforordning [(EU) 2020/2235](eu/32020r2235) ◄**M3** og utstedt av den offentlige veterinæren som gjennomførte kontroll ante mortem i samsvar med avsnitt I kapittel VI nr. 6 i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*), og andre relevante opplysninger fra den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket.\n\n4\\. Når det gjelder viltlevende storvilt, skal den offentlige veterinæren ved viltbehandlingsanlegget undersøke og ta hensyn til erklæringen som følger dyrekroppen og er utstedt av en utdannet person i samsvar med avsnitt IV [kapittel II](forskrift/2020-03-09-720/kapii) nr. 4 bokstav a) i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*).\n\n►**M3**\n\n38 Kommisjonens gjennomføringsforordning [(EU) 2020/2235](eu/32020r2235) av 16. desember 2020 om fastsettelse av regler for anvendelsen av europaparlaments- og rådsforordning [(EU) 2016/429](eu/32016r0429) og [(EU) 2017/625](eu/32017r0625) med hensyn til maler for helsesertifikater, maler for offisielle sertifikater og maler for kombinerte helsesertifikater / offisielle sertifikater til bruk ved innførsel til Unionen og forflytning i Unionen av forsendelser av visse kategorier av dyr og varer samt offisiell utstedelse av slike sertifikater, og om oppheving av forordning [(EF) nr. 599/2004](eu/32004r0599), gjennomføringsforordning [(EU) nr. 636/2014](eu/32014r0636) og [(EU) 2019/628](eu/32019r0628), direktiv [98/68/EF](eu/31998l0068) og vedtak [2000/572/EF](eu/32000d0572), [2003/779/EF](eu/32003d0779) og [2007/240/EF](eu/32007d0240) (EUT L 442 av 30.12.2020, s. 1). ◄**M3**\n\n###### Avsnitt 2\n\nKontroll ante mortem\n\n###### Artikkel 11\n\nKrav til kontroll ante mortem på slakteriet\n\n1\\. Alle dyr skal gjennomgå kontroll ante mortem før slakting. Kontrollen kan imidlertid begrenses til et representativt utvalg av fugler fra hver flokk og et representativt utvalg av haredyr fra hver opprinnelsesenhet for haredyr.\n\n2\\. Kontroll ante mortem skal finne sted senest 24 timer etter dyrenes ankomst til slakteriet og mindre enn 24 timer før slakting. Den offentlige veterinæren kan når som helst kreve ytterligere kontroll ante mortem.\n\n3\\. Kontroll ante mortem skal fastslå om det aktuelle dyret som blir undersøkt, viser noe tegn på\n\n1. at dyrets helse og velferd er brakt i fare,\n2. forhold, anomalier eller sykdom som gjør det ferske kjøttet uegnet til konsum, eller som kan ha negativ virkning på dyrehelsen, idet det særlig fokuseres på å påvise zoonoser og sykdommer som det er fastsatt dyrehelseregler for i forordning [(EU) 2016/429](eu/32016r0429*),\n3. bruk av forbudte eller ikke-tillatte stoffer, misbruk av veterinærpreparater eller forekomst av restmengder av kjemiske stoffer eller forurensende stoffer.\n\n4\\. Kontroll ante mortem skal omfatte verifisering av at de driftsansvarlige for næringsmiddelforetak har oppfylt sine forpliktelser til å sikre at dyrenes hud, skinn eller pels er rengjort, slik at det ikke er noen uakseptabel risiko for forurensning av det ferske kjøttet under slakting.\n\n5\\. Den offentlige veterinæren skal foreta en klinisk undersøkelse av alle dyr som den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket eller en offentlig kontrolltekniker har satt til side for at de skal gjennomgå en grundigere kontroll ante mortem.\n\n6\\. Dersom kontrollen ante mortem gjennomføres på opprinnelsesenheten i samsvar med artikkel 5 i delegert forordning [(EU) 2019/624](eu/32019r0624), skal den offentlige veterinæren ved slakteriet gjennomføre kontroll ante mortem bare når, og i den grad, det er fastsatt.\n\n###### Avsnitt 3\n\nKontroll post mortem\n\n###### Artikkel 12\n\nKrav til kontroll post mortem\n\n1\\. Med forbehold for unntaket som er nevnt i avsnitt IV [kapittel II](forskrift/2020-03-09-720/kapii) nr. 4 i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*), skal skrotter og tilhørende slakteavfall gjennomgå kontroll post mortem\n\n1. umiddelbart etter slakting eller\n2. snarest mulig etter ankomst til viltbehandlingsanlegget.\n\n2\\. Vedkommende myndigheter kan kreve at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket sørger for særlige tekniske innretninger og tilstrekkelig plass til å kontrollere slakteavfallet.\n\n3\\. Vedkommende myndigheter skal\n\n1. kontrollere alle utvendige overflater, herunder i kroppshuler på skrotter, samt slakteavfall,\n2. særlig fokusere på å påvise zoonoser og dyresykdommer som det er fastsatt dyrehelseregler for i forordning [(EU) 2016/429](eu/32016r0429*).\n\n4\\. Hastigheten på slaktelinjen og antallet kontrollpersonale som er til stede, skal være slik at det kan foretas korrekt undersøkelse.\n\n###### Artikkel 13\n\nUnntak med hensyn til tidspunktet for kontroll post mortem\n\n1\\. Som unntak fra artikkel 12 nr. 1 kan vedkommende myndigheter dersom verken den offentlige veterinæren eller den offentlige kontrollteknikeren er til stede i viltbehandlingsanlegget eller på slakteriet under slaktingen og slaktebehandlingen, tillate at kontrollen post mortem utsettes med høyst 24 timer etter slakting eller ankomst til viltbehandlingsanlegget, forutsatt at\n\n1. de berørte dyrene slaktes i et slakteri med lav kapasitet eller behandles i et viltbehandlingsanlegg med lav kapasitet som slakter eller behandler\n\n   1. færre enn 1 000 dyreenheter per år eller\n   2. færre enn 150 000 fjørfe, haredyr og viltlevende småvilt per år,\n2. det finnes tilstrekkelige innretninger i virksomheten til å lagre ferskt kjøtt og slakteavfall, slik at det kan undersøkes,\n3. kontrollen post mortem foretas av den offentlige veterinæren.\n\n2\\. Vedkommende myndigheter kan øke terskelverdiene som er fastsatt i nr. 1 bokstav a) i) og ii), dersom de sikrer at unntaket anvendes på de minste slakteriene og viltbehandlingsanleggene som faller inn under definisjonen av slakteri med lav kapasitet eller viltbehandlingsanlegg med lav kapasitet, og forutsatt at den samlede årlige produksjonen for disse virksomhetene ikke overstiger 5 % av den samlede mengden ferskt kjøtt som produseres i en medlemsstat\n\n1. for de berørte artene,\n2. for alle tamme hov- og klovdyr under ett,\n3. for alt fjørfe under etter eller\n4. for alle fugler og haredyr under ett.\n\nI slike tilfeller skal vedkommende myndigheter melde fra om dette unntaket og dokumentasjonen som underbygger det, etter framgangsmåten fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) [2015/1535](eu/32015l1535)[^39].\n\n3\\. Med hensyn til nr. 1 bokstav a) i) skal omregningstallene som er fastsatt i artikkel 17 nr. 6 i forordning [(EF) nr. 1099/2009](eu/32009r1099), brukes. Når det gjelder sauer og geiter og små dyr av *Cervidae*-familien (<100 kg levende vekt), skal imidlertid et omregningstall på 0,05 dyreenheter brukes, og når det gjelder annet storvilt, skal et omregningstall på 0,2 dyreenheter brukes.\n\n39 Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) [2015/1535](eu/32015l1535) av 9. september 2015 om en informasjonsprosedyre for tekniske forskrifter og regler for informasjonssamfunnstjenester (EUT L 241 av 17.9.2015, s. 1).\n\n###### Artikkel 14\n\nKrav om ytterligere undersøkelser ved kontroll post mortem\n\n1\\. Ytterligere undersøkelser, for eksempel palpering av og innsnitt i deler av skrotten og slakteavfallet, og laboratorieundersøkelser skal foretas dersom det er nødvendig for å\n\n1. stille en endelig diagnose av en mistenkt fare eller\n2. påvise forekomst av\n\n   1. en dyresykdom som det er fastsatt dyrehelseregler for i forordning [(EU) 2016/429](eu/32016r0429*),\n   2. restmengder av kjemiske stoffer eller forurensende stoffer som nevnt i direktiv [96/23/EF](eu/31996l0023) og vedtak [97/747/EF](eu/31997d0747), særlig\n\n      - restmengder av kjemiske stoffer utover de grenseverdiene som er fastsatt i forordning [(EU) nr. 37/2010](eu/32010r0037*) og (EF) [nr. 396/2005](eu/32005r0396),\n      - forurensende stoffer utover de øvre grenseverdiene som er fastsatt i forordning [(EF) nr. 1881/2006](eu/32006r1881) og (EF) [nr. 124/2009](eu/32009r0124), eller\n      - restmengder av stoffer som er forbudt eller ikke er tillatt i samsvar med forordning [(EU) nr. 37/2010](eu/32010r0037*) eller direktiv [96/22/EF](eu/31996l0022),\n   3. manglende oppfyllelse av de mikrobiologiske kriteriene som er nevnt i artikkel 3 nr. 1 bokstav b) i forordning [(EF) nr. 2073/2005](eu/32005r2073*), eller mulig forekomst av andre mikrobiologiske farer som kan gjøre det ferske kjøttet uegnet til konsum,\n   4. andre faktorer som kan gjøre det påkrevd å erklære det ferske kjøttet uegnet til konsum eller innføre restriksjoner på bruken av det.\n\n2\\. Ved kontrollen post mortem skal det tas forholdsregler for å sikre at ferskt kjøtt ved for eksempel palpering, nedskjæring eller innsnitt forurenses minst mulig.\n\n###### Artikkel 15\n\nKrav til kontroll post mortem av enhovede husdyr, storfe eldre enn åtte måneder, tamsvin eldre enn fem uker og viltlevende storvilt\n\n1\\. Kravene i denne artikkel får anvendelse i tillegg til kravene i artikkel 12 og 14.\n\n2\\. Den offentlige veterinæren skal kreve at skrotter av enhovede husdyr, storfe eldre enn åtte måneder og tamsvin eldre enn fem uker skal deles i halve skrotter langs virvelsøylen og gjennomgå kontroll post mortem.\n\n3\\. Dersom det er nødvendig for kontrollen post mortem, kan den offentlige veterinæren kreve at hoder eller skrotter deles på langs. For å ta hensyn til særlige spisevaner, den teknologiske utvikling eller særlige helsemessige forhold, kan den offentlige veterinæren imidlertid tillate at skrotter av enhovede husdyr, storfe eldre enn åtte måneder og tamsvin eldre enn fem uker, gjennomgår kontroll post mortem uten å deles i to.\n\n4\\. I slakterier med lav kapasitet eller viltbehandlingsanlegg med lav kapasitet som behandler færre enn 1 000 dyreenheter per år, kan den offentlige veterinæren av helsemessige årsaker tillate at voksne enhovede husdyr, voksent storfe og voksent viltlevende storvilt nedskjæres til kvarte skrotter før kontroll post mortem.\n\n###### Artikkel 16\n\nTilleggskrav til kontroll post mortem ved nødslakting\n\nVed nødslakting skal skrotten gjennomgå kontroll post mortem så snart som mulig i samsvar med artikkel 12, 13, 14 og 15 før den erklæres egnet til konsum.\n\n###### Artikkel 17\n\nPraktiske ordninger for kontroll post mortem av tamdyr av storfe, tamsauer og tamgeiter, enhovede husdyr og tamsvin\n\nDersom kontrollen post mortem gjennomføres av en offentlig veterinær, under den offentlige veterinærens tilsyn eller, dersom det foreligger tilstrekkelige garantier, under den offentlige veterinærens ansvar i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav c) i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*) og artikkel 7 i delegert forordning [(EU) 2019/624](eu/32019r0624), skal vedkommende myndigheter sikre at de praktiske ordningene som er fastsatt i artikkel 18-24 nedenfor overholdes for tamdyr av storfe, tamsauer og tamgeiter, enhovede husdyr og tamsvin i tillegg til kravene fastsatt i artikkel 12, 14 og 15.\n\n###### Artikkel 18\n\nUngt storfe\n\n1\\. Skrotter og slakteavfall av følgende storfe skal gjennomgå kontroll post mortem som fastsatt i nr. 2:\n\n1. Dyr yngre enn åtte måneder.\n2. ►**M4** Dyr yngre enn 20 måneder dersom de i hele sitt liv er holdt uten tilgang til beitemark i en offisielt tuberkulosefri medlemsstat eller sone i denne som er oppført i del I i vedlegg II til Kommisjonens gjennomføringsforordning [(EU) 2021/620](eu/32021r0620) [^\\*]. ◄**M4**\n\n2\\. Kontrollen post mortem skal omfatte minst en visuell undersøkelse av følgende:\n\n1. Hodet og svelget. Medlemsstatene kan imidlertid for å sikre overvåkingen av status som offisielt fri for tuberkulose, sammen med palpering og undersøkelse av de retrofaryngeale lymfeknutene (*Lnn. retropharyngiales*), beslutte å foreta ytterligere undersøkelser. Undersøkelse av munnen og svelgporten.\n2. Lungene, luftrøret og spiserøret. Palpering av lungene. Palpering og undersøkelse av de bronkiale og mediastinale lymfeknutene *(Lnn. bifucationes, eparteriales* og *mediastinales*).\n3. Hjertesekken og hjertet.\n4. Mellomgulvet.\n5. Leveren og leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene *(Lnn. portales)*.\n6. Mage-tarm-kanalen, mesenteriet og magens og mesenteriets lymfeknuter *(Lnn. gastrici, mesenterici, craniales* og *caudales*).\n7. Milten.\n8. Nyrene.\n9. Brysthinnen og bukhinnen.\n10. Navleregionen og leddene hos unge dyr.\n\n3\\. ►**M4** Dersom det er tegn på mulig risiko for menneskers og dyrs helse eller for dyrevelferd i samsvar med artikkel 24, skal den offentlige veterinæren gjennomføre de av følgende framgangsmåter for kontroll post mortem som er relevante på grunnlag av tegn på mulig risiko, i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav c) i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625) og artikkel 7 og 8 i forordning [(EU) 2019/624](eu/32019r0624), ved hjelp av innsnitt i og palpering av skrotten og slaktebiproduktet: ◄**M4**\n\n1. Innsnitt i de retrofaryngeale lymfeknutene (*Lnn. retropharyngiales)*. Palpering av tungen.\n2. Innsnitt i de bronkiale og mediastinale lymfeknutene (*Lnn. bifurcationes, eparteriales* og *mediastinales*). Luftrøret og hovedbronkiene åpnes på langs. Det skal gjøres innsnitt i lungenes nederste tredel gjennom de store bronkiene. Disse innsnittene er ikke nødvendige dersom lungene ikke er beregnet på konsum.\n3. Lengdesnitt i hjertet for å åpne hjertekamrene og gjennomskjære skilleveggen.\n4. Innsnitt i magens og mesenteriets lymfeknuter.\n5. Palpering av milten.\n6. Innsnitt i nyrene og nyrenes lymfeknuter (*Lnn. renales*).\n7. Palpering av navleregionen og leddene. Det skal gjøres innsnitt i navleregionen, og leddene skal åpnes. Leddvæsken skal undersøkes.\n\n\\* ►**M4** Kommisjonens gjennomføringsforordning [(EU) 2021/620](eu/32021r0620) av 15. april 2021 om fastsettelse av regler for anvendelsen av europaparlaments- og rådsforordning [(EU) 2016/429](eu/32016r0429) med hensyn til godkjenning av sykdomsfri status og ikke-vaksinert status for visse medlemsstater eller for soner eller segmenter i disse medlemsstatene med hensyn til visse listeførte sykdommer og godkjenning av utryddelsesprogrammer for disse listeførte sykdommene (EUT L 131 av 16.4.2021, s. 78, ELI: [https://data.europa.eu/eli/reg_impl/2021/620/oj](https://data.europa.eu/eli/reg_impl/2021/620/oj)).◄**M4**\n\n###### Artikkel 19\n\nAnnet storfe\n\n1\\. Skrotter og slakteavfall av annet storfe enn dem som er nevnt i artikkel 18 nr. 1, skal gjennomgå følgende framgangsmåter for kontroll post mortem:\n\n1. Visuell undersøkelse av hodet og svelget. Innsnitt i og undersøkelse av de retrofaryngeale lymfeknutene (*Lnn. retropharyngiales)*. Undersøkelse av de ytre tyggemusklene der det skal gjøres to innsnitt parallelt med mandibelen, og de indre tyggemusklene (indre vingemuskler) der det skal gjøres innsnitt langs ett plan. Tungen skal løsnes slik at det kan foretas en detaljert visuell undersøkelse av munnen og svelget.\n2. Undersøkelse av lungene, luftrøret og spiserøret. Visuell undersøkelse og palpering av lungene. Innsnitt i og undersøkelse av de bronkiale og mediastinale lymfeknutene *(Lnn. bifucationes, eparteriales* og *mediastinales*).\n3. Visuell undersøkelse av hjertesekken og hjertet, idet det legges et lengdesnitt slik at hjertekamrene åpnes og skilleveggen gjennomskjæres.\n4. Visuell undersøkelse av mellomgulvet.\n5. Visuell undersøkelse av leveren samt leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene (*Lnn. portales*).\n6. ►**M5** En visuell undersøkelse av mage-tarm-kanalen, mesenteriet og magens og mesenteriets lymfeknuter (*Lnn. gastrici, mesenterici, craniales* og *caudales*). ◄**M5**\n7. Visuell undersøkelse av milten.\n8. Visuell undersøkelse av nyrene.\n9. Visuell undersøkelse av brysthinnen og bukhinnen.\n10. Visuell undersøkelse av kjønnsorganene (unntatt penis dersom den allerede er kassert).\n11. Visuell undersøkelse av juret og jurets lymfeknuter (*Lnn. supramammarii*).\n\n2\\. ►**M4** Dersom det er tegn på mulig risiko for menneskers og dyrs helse eller for dyrevelferd i samsvar med artikkel 24, skal den offentlige veterinæren gjennomføre de av følgende framgangsmåter for kontroll post mortem som er relevante på grunnlag av tegn på mulig risiko, i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav c) i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625) og artikkel 7 og 8 i forordning [(EU) 2019/624](eu/32019r0624), ved hjelp av innsnitt i og palpering av skrotten og slaktebiproduktet: ◄**M4**\n\n1. Innsnitt i og undersøkelse av de mandibulære og parotideale lymfeknutene (*Lnn. mandibulares* og *parotidei*). Palpering av tungen og svelgporten.\n2. ►**M2** ◄**M2** Luftrøret og hovedbronkiene åpnes på langs. Det skal gjøres innsnitt i lungenes nederste tredel gjennom de store bronkiene. Disse innsnittene er ikke nødvendige dersom lungene ikke er beregnet på konsum.\n3. Palpering av leveren samt leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene (*Lnn. portales)*. Innsnitt på leverens bakside og ved basis av lobus caudatus for å undersøke gallegangene.\n4. Innsnitt i magens og mesenteriets lymfeknuter.\n5. Palpering av milten.\n6. Innsnitt i nyrene og nyrenes lymfeknuter (*Lnn. renales*).\n7. Palpering av og innsnitt i juret og jurets lymfeknuter (*Lnn. supramammarii)*) hos kuer. Hver halvdel av juret skal åpnes ved et langt og dypt innsnitt inn til melkesisternene (*sinus lactiferes*), og det skal foretas innsnitt i jurets lymfeknuter, med mindre juret ikke er beregnet på konsum.\n\n###### Artikkel 20\n\n►M5 Unge tamsauer og -geiter ◄M5\n\n1\\. ►**M5** Skrotter og slaktebiprodukter av sauer og geiter som ikke har frambrutte blivende fortenner, eller av sauer og geiter som er yngre enn tolv måneder, skal gjennomgå følgende framgangsmåter for kontroll post mortem: ◄**M5**\n\n1. Visuell undersøkelse av hodet, herunder svelget, munnen, tungen og de parotideale og retrofaryngeale lymfeknutene. Disse undersøkelsene er ikke nødvendige dersom vedkommende myndigheter kan garantere at hodet, herunder tungen og hjernen, ikke er beregnet på konsum.\n2. Visuell undersøkelse av lungene, luftrøret og spiserøret og de bronkiale og mediastinale lymfeknutene *(Lnn. bifucationes, eparteriales* og *mediastinales*).\n3. Visuell undersøkelse av hjertesekken og hjertet.\n4. Visuell undersøkelse av mellomgulvet.\n5. Visuell undersøkelse av leveren samt leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene (*Lnn. portales*).\n6. Visuell undersøkelse av mage-tarm-kanalen, mesenteriet samt magens og mesenteriets lymfeknuter (*Lnn. gastrici, mesenterici, craniales* og *caudales*).\n7. Visuell undersøkelse av milten.\n8. Visuell undersøkelse av nyrene.\n9. Visuell undersøkelse av brysthinnen og bukhinnen.\n10. Visuell undersøkelse av navleregionen og leddene.\n\n2\\. ►**M4** Dersom det er tegn på mulig risiko for menneskers og dyrs helse eller for dyrevelferd i samsvar med artikkel 24, skal den offentlige veterinæren gjennomføre de av følgende framgangsmåter for kontroll post mortem som er relevante på grunnlag av tegn på mulig risiko, i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav c) i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625) og artikkel 7 og 8 i forordning [(EU) 2019/624](eu/32019r0624), ved hjelp av innsnitt i og palpering av skrotten og slaktebiproduktet: ◄**M4**\n\n1. Palpering av svelget, munnen, tungen og de de parotideale lymfeknutene. Med mindre annet er fastsatt i dyrehelsereglene er disse undersøkelsene ikke nødvendige dersom vedkommende myndigheter kan garantere at hodet, herunder tungen og hjernen, ikke er beregnet på konsum.\n2. Palpering av lungene. Innsnitt i lungene, luftrøret, spiserøret og de bronkiale og mediastinale lymfeknutene.\n3. Innsnitt i hjertet.\n4. Palpering av leveren og leverens lymfeknuter. Innsnitt på leverens bakside for å undersøke gallegangene.\n5. Palpering av milten.\n6. Innsnitt i nyrene og nyrenes lymfeknuter (*Lnn. renales*).\n7. Palpering av navleregionen og leddene. Det skal gjøres innsnitt i navleregionen, og leddene skal åpnes. Leddvæsken skal undersøkes.\n\n###### Artikkel 21\n\nAndre tamsauer og tamgeiter\n\n1\\. ►**M5** Skrotter og slaktebiprodukter av sauer og geiter som har frambrutte blivende fortenner, eller av sauer og geiter som er tolv måneder eller eldre, skal gjennomgå følgende framgangsmåter for kontroll post mortem: ◄**M5**\n\n1. Visuell undersøkelse av hodet, herunder svelget, munnen, tungen og de parotideale lymfeknutene samt palpering av de retrofaryngeale lymfeknutene. Disse undersøkelsene er ikke nødvendige dersom vedkommende myndigheter kan garantere at hodet, herunder tungen og hjernen, ikke er beregnet på konsum.\n2. Visuell undersøkelse av lungene, luftrøret og spiserøret. Palpering av lungene og de bronkiale og mediastinale lymfeknutene (*Lnn. bifurcationes, eparteriales* and *mediastinales*).\n3. Visuell undersøkelse av hjertesekken og hjertet.\n4. Visuell undersøkelse av mellomgulvet.\n5. Visuell undersøkelse av leveren samt leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene (*Lnn. portales)*. Palpering av leveren og leverens lymfeknuter. Innsnitt på leverens bakside for å undersøke gallegangene.\n6. Visuell undersøkelse av mage-tarm-kanalen, mesenteriet samt magens og mesenteriets lymfeknuter (*Lnn. gastrici, mesenterici, craniales* og *caudales*).\n7. Visuell undersøkelse av milten.\n8. Visuell undersøkelse av nyrene.\n9. Visuell undersøkelse av brysthinnen og bukhinnen.\n10. Visuell undersøkelse av kjønnsorganene (unntatt penis dersom den allerede er kassert).\n11. Visuell undersøkelse av juret og jurets lymfeknuter.\n\n2\\. ►**M4** Dersom det er tegn på mulig risiko for menneskers og dyrs helse eller for dyrevelferd i samsvar med artikkel 24, skal den offentlige veterinæren gjennomføre de av følgende framgangsmåter for kontroll post mortem som er relevante på grunnlag av tegn på mulig risiko, i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav c) i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625) og artikkel 7 og 8 i forordning [(EU) 2019/624](eu/32019r0624), ved hjelp av innsnitt i og palpering av skrotten og slaktebiproduktet: ◄**M4**\n\n1. Palpering av svelget, munnen, tungen og de de parotideale lymfeknutene. Med mindre annet er fastsatt i dyrehelsereglene er disse undersøkelsene ikke nødvendige dersom vedkommende myndigheter kan garantere at hodet, herunder tungen og hjernen, ikke er beregnet på konsum.\n2. ►**M5** Innsnitt i lungene, luftrøret og de bronkiale og mediastinale lymfeknutene. ◄**M5**\n3. Innsnitt i hjertet.\n4. Palpering av milten.\n5. Innsnitt i nyrene og nyrenes lymfeknuter (*Lnn. renales*).\n\n###### Artikkel 22\n\nEnhovede husdyr\n\n1\\. Skrotter og slakteavfall av enhovede husdyr skal gjennomgå følgende framgangsmåter for kontroll post mortem:\n\n1. Visuell undersøkelse av hodet, og av svelget etter at tungen er løsnet. Tungen skal løsnes slik at det kan foretas en detaljert visuell undersøkelse av munnen og svelget, og den skal deretter undersøkes visuelt.\n2. Visuell undersøkelse av lungene, luftrøret og spiserøret og de bronkiale og mediastinale lymfeknutene *(Lnn. bifucationes, eparteriales* og *mediastinales*).\n3. Visuell undersøkelse av hjertesekken og hjertet.\n4. Visuell undersøkelse av mellomgulvet.\n5. Visuell undersøkelse av leveren samt leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene (*Lnn. portales*).\n6. Visuell undersøkelse av mage-tarm-kanalen, mesenteriet samt magens og mesenteriets lymfeknuter (*Lnn. gastrici, mesenterici, craniales* og *caudales*).\n7. Visuell undersøkelse av milten.\n8. Visuell undersøkelse av nyrene.\n9. Visuell undersøkelse av brysthinnen og bukhinnen.\n10. Visuell undersøkelse av kjønnsorganene hos hingster (unntatt penis dersom den allerede er kassert) og hos hopper.\n11. Visuell undersøkelse av juret og jurets lymfeknuter (*Lnn. supramammarii*).\n12. Visuell undersøkelse av navleregionen og leddene hos unge dyr.\n13. Grå hester skal undersøkes for melanose og melanosarkomer ved å undersøke skuldermusklene og skuldrenes lymfeknuter (*Lnn. subrhomboidei*) under bogbladsbrusken etter at det ene skulderfestet er løsnet. Nyrene skal frilegges.\n\n2\\. ►**M4** Dersom det er tegn på mulig risiko for menneskers og dyrs helse eller for dyrevelferd i samsvar med artikkel 24, skal den offentlige veterinæren gjennomføre de av følgende framgangsmåter for kontroll post mortem som er relevante på grunnlag av tegn på mulig risiko, i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav c) i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625) og artikkel 7 og 8 i forordning [(EU) 2019/624](eu/32019r0624), ved hjelp av innsnitt i og palpering av skrotten og slaktebiproduktet: ◄**M4**\n\n1. Palpering av og innsnitt i de mandibulære, retrofaryngeale og parotideale lymfeknutene (*Lnn. mandibulares retropharyngiales* og *parotidei*). Palpering av tungen.\n2. Palpering av lungene. Palpering av og innsnitt i de bronkiale og mediastinale lymfeknutene. Luftrøret og hovedbronkiene skal åpnes på langs, og det skal gjøres innsnitt i lungenes nederste tredel gjennom de store bronkiene, men disse innsnittene er ikke nødvendige dersom lungene ikke er beregnet på konsum.\n3. Lengdesnitt i hjertet for å åpne hjertekamrene og gjennomskjære skilleveggen.\n4. Palpering av og innsnitt i leveren samt leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene (*Lnn. portales*).\n5. Innsnitt i magens og mesenteriets lymfeknuter.\n6. Palpering av milten.\n7. Palpering av nyrene og innsnitt i nyrene og nyrenes lymfeknuter (*Lnn. renales*).\n8. Innsnitt i jurets lymfeknuter.\n9. Palpering av navleregionen og leddene hos unge dyr. I tvilstilfeller skal det gjøres innsnitt i navleregionen, og leddene skal åpnes. Leddvæsken skal undersøkes.\n10. Innsnitt gjennom hele nyren hos grå hester.\n\n###### Artikkel 23\n\nTamsvin\n\n1\\. Skrotter og slakteavfall av tamsvin skal gjennomgå følgende framgangsmåter for kontroll post mortem:\n\n1. Visuell undersøkelse av hodet og svelget.\n2. Visuell undersøkelse av munnen, svelget og tungen.\n3. Visuell undersøkelse av lungene, luftrøret og spiserøret.\n4. Visuell undersøkelse av hjertesekken og hjertet.\n5. Visuell undersøkelse av mellomgulvet.\n6. Visuell undersøkelse av leveren samt leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene (*Lnn. portales*). Visuell undersøkelse av mage-tarm-kanalen, mesenteriet, magens og mesenteriets lymfeknuter ( (*Lnn. gastrici, mesenterici, craniales* og *caudales*).\n7. Visuell undersøkelse av milten. Visuell undersøkelse av nyrene. Visuell undersøkelse av brysthinnen og bukhinnen.\n8. Visuell undersøkelse av kjønnsorganene (unntatt penis dersom den allerede er kassert).\n9. Visuell undersøkelse av juret og jurets lymfeknuter (*Lnn. supramammarii*).\n10. Visuell undersøkelse av navleregionen og leddene hos unge dyr.\n\n2\\. ►**M4** Dersom det er tegn på mulig risiko for menneskers og dyrs helse eller for dyrevelferd i samsvar med artikkel 24, skal den offentlige veterinæren gjennomføre de av følgende framgangsmåter for kontroll post mortem som er relevante på grunnlag av tegn på mulig risiko, i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav c) i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625) og artikkel 7 og 8 i forordning [(EU) 2019/624](eu/32019r0624), ved hjelp av innsnitt i og palpering av skrotten og slaktebiproduktet: ◄**M4**\n\n1. Innsnitt i og undersøkelse av de mandibulære lymfeknutene *(Lnn. mandibulares)*.\n2. Palpering av lungene og de bronkiale og mediastinale lymfeknutene *(Lnn. bifucationes, eparteriales* og *mediastinales*). Luftrøret og hovedbronkiene skal åpnes på langs, og det skal gjøres innsnitt i lungenes nederste tredel gjennom de store bronkiene, men disse innsnittene er ikke nødvendige dersom lungene ikke er beregnet på konsum.\n3. Lengdesnitt i hjertet for å åpne hjertekamrene og gjennomskjære skilleveggen.\n4. Palpering av leveren og leverens lymfeknuter.\n5. Palpering av og om nødvendig innsnitt i magens og mesenteriets lymfeknuter.\n6. Palpering av milten.\n7. Innsnitt i nyrene og nyrenes lymfeknuter (*Lnn. renales*).\n8. Innsnitt i jurets lymfeknuter.\n9. Palpering av navleregionen og leddene hos unge dyr og om nødvendig innsnitt i navleregionen og åpning av leddene.\n\n###### Artikkel 24\n\nTegn på mulig risiko for menneskers eller dyrs helse eller for dyrevelferden for tamdyr av storfe, tamsauer og tamgeiter, enhovede husdyr og tamsvin\n\n►**M2** De ytterligere framgangsmåtene for kontroll post mortem som er nevnt i artikkel 18 nr. 3, artikkel 19 nr. 2, artikkel 20 nr. 2, artikkel 21 nr. 2, artikkel 22 nr. 2 og artikkel 23 nr. 2 skal gjennomføres ved å foreta innsnitt i og palpering av skrotten og slakteavfallet dersom den offentlige veterinæren finner at ett av følgende tyder på mulig risiko for menneskers eller dyrs helse eller for dyrevelferden: ◄**M2**\n\n1. Kontroll og analyse av dokumentkontrollen foretatt i samsvar med artikkel 9 og 10.\n2. Resultatene av kontrollen ante mortem foretatt i samsvar med artikkel 11.\n3. Resultatene av verifiseringen av at relevante bestemmelser om dyrevelferd overholdes, foretatt i samsvar med artikkel 38.\n4. Resultatene av kontrollen post mortem foretatt i samsvar med artikkel 12-24.\n5. Ytterligere epidemiologiske opplysninger eller andre opplysninger fra dyrenes opprinnelsesenhet.\n\n###### Artikkel 25\n\nPraktiske ordninger for kontroll post mortem av fjørfe\n\n1\\. Alt fjørfe skal gjennomgå kontroll post mortem der slakteripersonale kan bistå i samsvar med artikkel 18 nr. 3 i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*). Den offentlige veterinæren eller offentlige kontrollteknikeren skal i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav c) i nevnte forordning personlig foreta følgende kontroll:\n\n1. Daglig undersøkelse av indre organer og kroppshuler på et representativt utvalg av fjørfe fra hver flokk.\n2. En detaljert undersøkelse av stikkprøver fra hver flokk av deler av fugler eller hele fugler som er erklært uegnet til konsum etter kontroll post mortem.\n3. Ytterligere nødvendige undersøkelser når det er grunn til mistanke om at kjøttet fra det aktuelle fjørfeet kan være uegnet til konsum.\n\n2\\. Som unntak fra nr. 1 kan vedkommende myndigheter beslutte at bare et representativt utvalg av fjørfe fra hver flokk skal gjennomgå kontroll post mortem dersom\n\n1. driftsansvarlige for næringsmiddelforetak har et system som etter den offentlige veterinærens bedømmelse gjør det mulig å oppdage og skille ut fugler med anomalier, forurensning eller defekter,\n2. slakteriet i lang tid har oppfylt kravene når det gjelder\n\n   1. allmenne og særlige krav i samsvar med artikkel 4 i forordning [(EF) nr. 852/2004](eu/32004r0852*), herunder de gjeldende mikrobiologiske kriteriene nevnt i nr. 1.28 og 2.1.5 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 2073/2005](eu/32005r2073*),\n   2. framgangsmåter basert på HACCP-prinsippene i samsvar med artikkel 5 i forordning [(EF) nr. 852/2004](eu/32004r0852*) og\n   3. særlige hygieneregler i samsvar med artikkel 5 og avsnitt II i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n3. det ved kontrollen ante mortem eller verifiseringen av opplysningene om næringsmiddelkjeden ikke er funnet anomalier som kan være tegn på et alvorlig problem for menneskers eller dyrs helse, og som kan tyde på at det er behov for å treffe tiltakene angitt i artikkel 40-44.\n\n3\\. Når det gjelder fjørfe som er oppdrettet til produksjon av «foie gras», og fjørfe som kommer fra opprinnelsesenheten, men hvor indre organer ikke er tatt ut, i samsvar med avsnitt II kapittel VI nr. 8 og 9 i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*), skal kontroll post mortem gjennomføres på nedskjæringsanlegget dit slike skrotter transporteres direkte fra opprinnelsesenheten.\n\n###### Artikkel 26\n\nPraktiske ordninger for kontroll post mortem av oppdrettsharedyr\n\nDe praktiske ordningene for kontroll post mortem av fjørfe i samsvar med artikkel 25 får anvendelse på oppdrettsharedyr. Bestemmelsene i artikkel 25 som får anvendelse på en enkelt fjørfeflokk, får anvendelse på oppdrettsharedyr som slaktes på samme dag og kommer fra en enkelt opprinnelsesenhet.\n\n###### Artikkel 27\n\nPraktiske ordninger for kontroll post mortem av oppdrettsvilt\n\n1\\. Følgende framgangsmåter for kontroll post mortem får anvendelse på oppdrettsvilt:\n\n1. Når det gjelder små dyr av *Cervidae*-familien (<100 kg), framgangsmåtene for kontroll post mortem for sauer som er fastsatt i artikkel 21. Når det gjelder reinsdyr, skal imidlertid framgangsmåtene for kontroll post mortem av sauer som er fastsatt i artikkel 20, brukes, og tungen kan brukes til konsum uten at hodet undersøkes.\n2. Når det gjelder vilt av *Suidae*-familien, framgangsmåtene for kontroll post mortem av tamsvin som er fastsatt i artikkel 23.\n3. ►**M2** Når det gjelder øvrig vilt av hov- og klovdyr som ikke er omfattet av bokstav a) og b), framgangsmåtene for kontroll post mortem av storfe som er fastsatt i artikkel 19. ◄**M2**\n4. Når det gjelder strutsefugler, framgangsmåtene for kontroll post mortem av fjørfe som er fastsatt i artikkel 25 nr. 1.\n\n2\\. ►**M4** Dersom dyrene er blitt slaktet utenfor slakteriet, skal den offentlige veterinæren på slakteriet eller viltbehandlingsanlegget verifisere sertifikatet. ◄**M4**\n\n###### Artikkel 28\n\nPraktiske ordninger for kontroll post mortem av viltlevende vilt\n\n1\\. Den offentlige veterinæren skal verifisere at et hygienesertifikat som er i samsvar med malen angitt i vedlegget til forordning [(EU) nr. 636/2014](eu/32014r0636), eller erklæringen(e) i samsvar med avsnitt IV [kapittel II](forskrift/2020-03-09-720/kapii) nr. 8 bokstav b) i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*), følger uflådd viltlevende storvilt som transporteres til viltbehandlingsanlegget fra en annen medlemsstats territorium. Den offentlige veterinæren skal ta hensyn til innholdet i sertifikatet eller erklæringen(e).\n\n2\\. Under kontroll post mortem skal den offentlige veterinæren foreta\n\n1. en visuell undersøkelse av skrotten, kroppshulen og når det er relevant, organer for å\n\n   1. fastslå eventuelle anomalier som ikke stammer fra jakten; for dette formål kan diagnosen stilles på grunnlag av opplysninger som den kompetente jegeren har framlagt om dyrets atferd før avliving,\n   2. kontrollere at dyret ikke har dødd av andre årsaker enn jakt,\n2. undersøkelse av om det forekommer organoleptiske anomalier,\n3. palpering av og innsnitt i organer, dersom det er relevant,\n4. dersom det er begrunnet mistanke om forekomst av restmengder eller forurensende stoffer, en analyse ved prøvetaking av restmengder som ikke stammer fra jakten, herunder miljøforurensende stoffer; dersom det foretas en mer omfattende undersøkelse på grunn av slik mistanke, skal veterinæren vente til denne undersøkelsen er avsluttet før det foretas en vurdering av alt det viltlevende viltet som er avlivet under den samme jakten, eller de delene som antas å vise de samme anomaliene,\n5. undersøkelse av om det er kjennetegn som tyder på at kjøttet utgjør en helserisiko, herunder\n\n   1. unormal atferd eller forstyrrelse i det levende dyrets allmenntilstand som jegeren har gjort oppmerksom på,\n   2. allmenn forekomst av svulster eller abscesser i forskjellige indre organer eller muskler,\n   3. leddbetennelse, betennelse i testiklene, patologiske endringer i leveren eller milten, betennelse i tarmen eller navleregionen,\n   4. forekomst av fremmedlegemer som ikke stammer fra jakten, i kroppshulen, magen, tarmen eller urinen, når bryst- eller bukhinnen er misfarget (når de aktuelle indre organer er tilgjengelige),\n   5. forekomst av parasitter,\n   6. betydelig gassdannelse i mage-tarm-kanalen med misfarging av indre organer (når de aktuelle indre organer er tilgjengelige),\n   7. betydelige anomalier med hensyn til farge, konsistens eller lukt i muskulatur eller organer,\n   8. gamle åpne brudd,\n   9. avmagring og/eller allmenne eller lokale ødemer,\n   10. mulig oppstått sammenvoksing av organer med bryst- eller bukhinnen,\n   11. andre tydelige og omfattende endringer som for eksempel forråtnelse.\n\n3\\. Når den offentlige veterinæren krever det, skal virvelsøylen og hodet deles på langs.\n\n4\\. Når det gjelder hele stykker av småvilt der indre organer ikke er tatt ut umiddelbart etter avliving, skal den offentlige veterinæren foreta kontroll post mortem av et representativt utvalg av dyr med samme opprinnelse. Dersom undersøkelsen avdekker en sykdom som kan overføres til mennesker, eller noen av de kjennetegnene som er oppført i nr. 2 bokstav e), skal den offentlige veterinæren foreta ytterligere kontroll av hele partiet for å fastslå om partiet skal erklæres uegnet til konsum, eller om hver skrott skal undersøkes for seg.\n\n5\\. Den offentlige veterinæren kan foreta slike ytterligere innsnitt i og undersøkelser av de aktuelle delene av dyrene som er nødvendige for å stille en endelig diagnose. Dersom de praktiske ordningene i nr. 2 ikke gir grunnlag for en vurdering, skal det foretas ytterligere undersøkelser på et laboratorium.\n\n6\\. I tillegg til de tilfellene som er nevnt i artikkel 45, skal kjøtt som ved kontroll post mortem framviser noen av de kjennetegnene som er oppført i nr. 2 bokstav e), erklæres uegnet til konsum.\n\n###### Avsnitt 4\n\nOffentlig kontroll av særlige farer og laboratorieundersøkelser\n\n###### Artikkel 29\n\nPraktiske ordninger for offentlig kontroll som gjelder overførbar spongiform encefalopati (TSE)\n\n1\\. I tillegg til kravene i forordning [(EF) nr. 999/2001](eu/32001r0999) om offentlig kontroll som skal gjennomføres i forbindelse med TSE, skal den offentlige veterinæren også kontrollere fjerningen, atskillelsen og, når det er relevant, merkingen av spesifisert risikomateriale i samsvar med reglene fastsatt i artikkel 8 nr. 1 i nevnte forordning og i artikkel 12 i forordning [(EF) nr. 1069/2009](eu/32009r1069) om animalske biprodukter.\n\n2\\. Den offentlige veterinæren skal sikre at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket treffer alle nødvendige tiltak for å unngå at kjøttet forurenses av spesifisert risikomateriale under slakting, herunder bedøving. Dette omfatter fjerning av spesifisert risikomateriale.\n\n###### Artikkel 30\n\nPraktiske ordninger for offentlig kontroll som gjelder cysticerkose ved kontroll post mortem av tamdyr av storfe og dyr av *Suidae*-familien\n\n1\\. Framgangsmåtene for kontroll post mortem som er beskrevet i artikkel 18, 19 og 23, skal være minstekrav til undersøkelse som gjelder cysticerkose hos tamdyr av storfe og dyr av *Suidae*-familien (tamsvin, oppdrettsvilt og viltlevende vilt). Når det gjelder storfe nevnt i artikkel 19, kan vedkommende myndigheter beslutte at innsnitt i tyggemusklene ved kontroll post mortem ikke er obligatorisk dersom\n\n1. det brukes en særlig serologisk prøve,\n2. dyrene er oppdrettet på en opprinnelsesenhet som er erklært offisielt fri for cysticerkose, eller\n3. prevalensen i kildepopulasjonen eller i en veldefinert delpopulasjon med 95 % sikkerhet er dokumentert å være under én per én million, eller det ikke er påvist noen tilfeller hos slaktedyr de siste fem årene (eller de siste to årene dersom dette underbygges og berettiges i vedkommende myndigheters risikoanalyse) basert på data fra rapportene som er fastsatt i samsvar med artikkel 9 nr. 1 i direktiv [2003/99/EF](eu/32003l0099).\n\n2\\. Kjøtt infisert med tinter, skal erklæres uegnet til konsum. Dersom dyret ikke er allment infisert med tinter, kan imidlertid de delene som ikke er infisert, erklæres egnet til konsum etter å ha gjennomgått en kuldebehandling.\n\n###### Artikkel 31\n\nPraktiske ordninger for offentlig kontroll som gjelder trikiner ved kontroll post mortem\n\n1\\. Skrotter av dyr av *Suidae*-familien, enhovede dyr og andre arter som er mottakelige for trikiner, skal undersøkes for trikiner i samsvar med forordning [(EU) 2015/1375](eu/32015r1375), med mindre ett av unntakene fastsatt i artikkel 3 i nevnte forordning får anvendelse.\n\n2\\. Kjøtt fra dyr som er infisert med trikiner, skal erklæres uegnet til konsum.\n\n###### Artikkel 32\n\nPraktiske ordninger for offentlig kontroll som gjelder snive ved kontroll post mortem av enhovede dyr\n\n1\\. Ferskt kjøtt fra enhovede dyr skal bringes i omsetning bare dersom det er produsert av enhovede dyr som i minst 90 dager før slaktedatoen er blitt holdt i en medlemsstat eller en tredjestat eller region i denne som har tillatelse til å innføre enhovede dyr til Unionen.\n\n2\\. Når det gjelder enhovede dyr fra en medlemsstat eller en tredjestat eller region i denne som ikke oppfyller Verdens dyrehelseorganisasjons kriterier for et land fritt for snive, skal enhovede dyr kontrolleres for snive ved en grundig undersøkelse av slimhinner fra luftrøret, strupehodet, nesehulen og bihulene og deres forgreininger, etter at hodet er delt etter medianplanet og neseskilleveggen er tatt ut.\n\n3\\. Kjøtt produsert av enhovede dyr med påvist snive skal erklæres uegnet til konsum.\n\n###### Artikkel 33\n\nPraktiske ordninger for offentlig kontroll som gjelder tuberkulose ved kontroll post mortem\n\n1\\. ►**M4** Dersom dyr har reagert positivt eller med tvilsomt resultat på en tuberkulinprøve, eller det er andre grunner til mistanke om infeksjon, skal de slaktes eller håndteres atskilt fra andre dyr, og det skal tas forholdsregler for å unngå risikoen for å forurense andre skrotter, slaktelinjen og personalet som er til stede på slakteriet eller viltbehandlingsanlegget. ◄**M4**\n\n2\\. Alt kjøtt fra dyr der det ved kontroll post mortem er konstatert lokale skader som ligner på tuberkuloseskader i flere organer eller flere deler av skrotten, skal erklæres uegnet til konsum. Dersom det er konstatert tuberkuloseskader i lymfeknutene til bare ett organ eller én del av skrotten, skal imidlertid bare det aktuelle organet eller den aktuelle delen av skrotten og de tilhørende lymfeknutene, erklæres uegnet til konsum.\n\n###### Artikkel 34\n\nPraktiske ordninger for offentlig kontroll som gjelder brucellose ved kontroll post mortem\n\n1\\. ►**M4** Dersom dyr har reagert positivt eller med tvilsomt resultat på en brucelloseprøve, eller det er andre grunner til mistanke om infeksjon, skal de slaktes eller håndteres atskilt fra andre dyr, og det skal tas forholdsregler for å unngå risikoen for å forurense andre skrotter, slaktelinjen og personalet som er til stede på slakteriet eller viltbehandlingsanlegget. ◄**M4**\n\n2\\. Kjøtt fra dyr der det ved kontroll post mortem er konstatert skader som tyder på akutt brucellose, skal erklæres uegnet til konsum. Når det gjelder dyr som reagerer positivt eller med tvilsomt resultat på en brucelloseprøve, skal jur, kjønnsorganer og blod erklæres uegnet til konsum selv om det ikke er konstatert slike skader.\n\n###### Artikkel 35\n\nPraktiske ordninger for offentlig kontroll som gjelder salmonella\n\n1\\. Vedkommende myndigheter skal verifisere at driftsledere for næringsmiddelforetak på riktig måte gjennomfører nr. 2.1.3, 2.1.4 og 2.1.5 i kapittel 2 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 2073/2005](eu/32005r2073*) ved å iverksette følgende tiltak:\n\n1. Foreta offisiell prøvetaking ved bruk av samme metoder og prøvetakingsområde som driftsledere for næringsmiddelforetak. På hvert slakteri skal det tas minst 49 stikkprøver[^40] hvert år. På grunnlag av en risikovurdering kan antall prøver reduseres på små slakterier.\n2. Innhente alle opplysninger om samlet antall prøver og antall salmonellapositive prøver som er tatt av driftsledere for næringsmiddelforetak i samsvar med artikkel 5 i forordning [(EF) nr. 2073/2005](eu/32005r2073*) innenfor rammen av nr. 2.1.3, 2.1.4 og 2.1.5 i kapittel 2 i vedlegg I til nevnte forordning.\n3. Innhente alle opplysninger om samlet antall prøver og antall salmonellapositive prøver som er tatt som en del av nasjonale kontrollprogrammer i medlemsstater eller regioner i medlemsstatene som det er gitt særlige garantier for i samsvar med artikkel 8 i forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*) med hensyn til produksjon av kjøtt fra drøvtyggere, hestedyr, svin og fjørfe.\n\n2\\. Dersom en driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak ved flere tilfeller ikke har oppfylt hygienekriteriet for prosessen, skal vedkommende myndigheter kreve at den driftsansvarlige framlegger en handlingsplan, og de skal nøye overvåke resultatet av denne.\n\n3\\. Det samlede antall prøver og antall salmonellapositive prøver, idet det skilles mellom prøver tatt i henhold til nr. 1 bokstav a), b) og c), skal rapporteres i samsvar med artikkel 9 nr. 1 i direktiv [2003/99/EF](eu/32003l0099).\n\n40 Dersom alle er negative, er det 95 % statistisk sikkerhet for at prevalensen er lavere enn 6 %.\n\n###### Artikkel 36\n\nPraktiske ordninger for offentlig kontroll som gjelder campylobacter\n\n1\\. Vedkommende myndigheter skal verifisere at driftsledere for næringsmiddelforetak på riktig måte gjennomfører nr. 2.1.9 (hygienekriterium for prosessen for campylobacter i skrotter av broilere) i kapittel 2 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 2073/2005](eu/32005r2073*) ved å iverksette følgende tiltak:\n\n1. Foreta offisiell prøvetaking ved bruk av samme metoder og prøvetakingsområde som driftsledere for næringsmiddelforetak. På hvert slakteri skal det tas minst 49 stikkprøver hvert år. På grunnlag av en risikovurdering kan antall prøver reduseres på små slakterier.\n2. Innhente alle opplysninger om samlet antall prøver og antall campylobacterprøver med mer enn 1 000 KDE/g som er tatt av driftsledere for næringsmiddelforetak i samsvar med artikkel 5 i forordning [(EF) nr. 2073/2005](eu/32005r2073*) innenfor rammen av nr. 2.1.9 i kapittel 2 i vedlegg I til nevnte forordning.\n\n2\\. Dersom en driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak ved flere tilfeller ikke har oppfylt hygienekriteriet for prosessen, skal vedkommende myndigheter kreve at den driftsansvarlige framlegger en handlingsplan, og de skal nøye overvåke resultatet av denne.\n\n3\\. Det samlede antall prøver og antall campylobacterprøver med mer enn 1 000 KDE/g, idet det skilles mellom prøver tatt i henhold til nr. 1 bokstav a) og b), skal rapporteres i samsvar med artikkel 9 nr. 1 i direktiv [2003/99/EF](eu/32003l0099).\n\n###### Artikkel 37\n\nSærlige krav til laboratorieundersøkelser\n\n1\\. Når det foretas laboratorieundersøkelser i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav d) ii) og iv) i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*), skal den offentlige veterinæren i forbindelse med prøvetaking sikre at prøvene identifiseres på en egnet måte samt håndteres og sendes til det aktuelle laboratoriet innenfor rammen av\n\n1. overvåking av og kontroll med zoonoser og zoonotiske smittestoffer,\n2. det årlige programmet for overvåking av TSE i samsvar med artikkel 6 i forordning [(EF) nr. 999/2001](eu/32001r0999),\n3. påvisning av farmakologisk virksomme stoffer eller produkter som enten er forbudt eller ikke er tillatt, og kontroll som gjelder regulerte farmakologisk virksomme stoffer, pesticider, tilsetningsstoffer i fôrvarer og forurensende stoffer som overstiger Unionens gjeldende grenseverdier, særlig innenfor rammen av de nasjonale planene for påvisning av restmengder eller stoffer som er nevnt i artikkel 110 nr. 2 i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*) og i artikkel 5 i direktiv [96/23/EF](eu/31996l0023),\n4. påvisning av sykdommer som det er fastsatt dyrehelseregler for i forordning [(EU) 2016/429](eu/32016r0429*).\n\n2\\. Den offentlige veterinæren skal sikre at eventuelle ytterligere laboratorieundersøkelser som anses som nødvendige for å oppfylle forpliktelsene i henhold til artikkel 18 nr. 2 i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*), foretas etter behov.\n\n###### Avsnitt 5\n\nOffentlig kontroll av dyrevelferd\n\n###### Artikkel 38\n\nOffentlig kontroll av dyrevelferd ved transport og slakting\n\nDen offentlige veterinæren skal verifisere at reglene for vern av dyr under transport i samsvar med forordning [(EF) nr. 1/2005](eu/32005r0001*) og på tidspunktet for slakting i samsvar med forordning [(EF) nr. 1099/2009](eu/32009r1099) samt nasjonale regler for dyrevelferd overholdes.\n\n### Kapittel III\n\nUnderretning om kontrollresultater og tiltak som vedkommende myndigheter skal treffe i spesifikke tilfeller av manglende overholdelse av kravene til ferskt kjøtt og dyrevelferd\n\n###### Artikkel 39\n\nTiltak som gjelder underretning om resultatene av offentlig kontroll\n\n1\\. Den offentlige veterinæren skal registrere og vurdere resultatene av den offentlige kontrollen som gjennomføres i samsvar med artikkel 7-38.\n\n2\\. Den offentlige veterinæren skal treffe følgende tiltak dersom undersøkelsene avdekker forekomst av en sykdom eller en tilstand som kan påvirke menneskers eller dyrs helse eller svekke dyrevelferden:\n\n1. ►**M4** Den offentlige veterinæren skal underrette den driftsansvarlige for slakteriet eller viltbehandlingsanlegget. ◄**M4**\n2. Dersom problemet nevnt i dette nummer oppstod under primærproduksjon og gjelder menneskers helse, dyrs helse, dyrevelferd eller restmengder av veterinærpreparater, ikke-tillatte eller forbudte stoffer, rester av pesticider, tilsetningsstoffer i fôrvarer eller forurensende stoffer, skal den offentlige veterinæren underrette\n\n   1. veterinæren som har tilsyn med opprinnelsesenheten,\n   2. den offentlige veterinæren som gjennomførte kontrollen ante mortem på opprinnelsesenheten dersom det er en annen enn i punkt i),\n   3. den driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som har ansvar for opprinnelsesenheten (forutsatt at disse opplysningene ikke berører etterfølgende rettergang), og\n   4. vedkommende myndigheter som er ansvarlige for overvåkingen av opprinnelsesenheten eller jaktområdet.\n3. Dersom de aktuelle dyrene ble oppdrettet i et annet land, skal den offentlige veterinæren sikre at vedkommende myndigheter i landet underrettes.\n\n3\\. ►**M4** Vedkommende myndigheter skal registrere resultatene av offentlig kontroll i relevante databaser, i det minste dersom innsamling av slike opplysninger er påkrevd i henhold til artikkel 4 i direktiv [2003/99/EF](eu/32003l0099), artikkel 3 og 4 i Kommisjonens gjennomføringsforordning [(EU) 2020/2002](eu/32002r2020)[^41] og vedlegg III til direktiv [2007/43/EF](eu/32007l0043). ◄**M4**\n\n4\\. Dersom den offentlige veterinæren ved kontroll ante mortem eller post mortem eller ved annen offentlig kontroll får mistanke om forekomst av en sykdom som det er fastsatt dyrehelseregler for i forordning [(EU) 2016/429](eu/32016r0429*), skal han/hun underrette vedkommende myndigheter. Den offentlige veterinæren og vedkommende myndigheter skal innenfor sine respektive ansvarsområder treffe alle tiltak og ta alle forholdsregler som er nødvendige for å hindre mulig spredning av sykdomsagensen.\n\n5\\. Den offentlige veterinæren kan bruke dokumentmalen i vedlegg I til å underrette opprinnelsesenheten der dyrene ble holdt før slakting, om de relevante resultatene av kontroll ante mortem og post mortem.\n\n6\\. Dersom dyrene ble holdt på en opprinnelsesenhet i en annen medlemsstat, skal vedkommende myndigheter i medlemsstaten der dyrene ble slaktet, underrette vedkommende myndigheter i opprinnelsesstaten om de relevante resultatene av kontroll ante mortem og post mortem. De skal bruke dokumentmalen i vedlegg I på det offisielle språket i begge de berørte medlemsstatene eller på et språk som de to medlemsstatene har blitt enige om.\n\n41 ►**M4** Kommisjonens gjennomføringsforordning [(EU) 2020/2002](eu/32002r2020) av 7. desember 2020 om fastsettelse av regler for anvendelsen av europaparlaments- og rådsforordning [(EU) 2016/429](eu/32016r0429) med hensyn til melding om og rapportering av listeførte sykdommer i Unionen, med hensyn til formater og framgangsmåter for framlegging og rapportering av Unionens overvåkingsprogrammer og utryddelsesprogrammer og for søknad om anerkjennelse av sykdomsfri status og med hensyn til det databaserte informasjonssystemet (EUT L 412 av 8.12.2020, s. 1, ELI: [https://data.europa.eu/eli/reg_impl/2020/2002/oj](https://data.europa.eu/eli/reg_impl/2020/2002/oj)).◄**M4**\n\n###### Artikkel 40\n\nTiltak i tilfeller av manglende overholdelse av krav til opplysninger om næringsmiddelkjeden\n\n1\\. Den offentlige veterinæren skal sikre at dyr ikke slaktes med mindre den driftsansvarlige for slakteriet har mottatt, kontrollert og vurdert relevante opplysninger om næringsmiddelkjeden i samsvar med artikkel 9 nr. 2 bokstav a) og b).\n\n2\\. Som unntak fra nr. 1 kan den offentlige veterinæren tillate at dyr slaktes på slakteriet selv om ikke alle relevante opplysninger om næringsmiddelkjeden foreligger. I slike tilfeller skal opplysningene framlegges før kjøttet erklæres egnet til konsum, og skrotter og tilhørende slakteavfall skal oppbevares atskilt fra annet kjøtt i påvente av nevnte erklæring.\n\n3\\. Dersom det ikke foreligger relevante opplysninger om næringsmiddelkjeden innen 24 timer etter dyrets ankomst til slakteriet, skal den offentlige veterinæren erklære alt kjøtt fra dyret uegnet til konsum. Dersom dyret ennå ikke er blitt slaktet, skal det avlives atskilt fra andre dyr, idet det tas nødvendige forholdsregler for å verne dyrs og menneskers helse.\n\n4\\. ►**M4** Den offentlige veterinæren skal også sikre at dyr ikke slaktes med mindre han eller hun har verifisert de relevante opplysningene om næringsmiddelkjeden i samsvar med artikkel 9 nr. 2 bokstav b), når det gjelder\n\n1. dyr som er blitt nødslaktet utenfor slakteriet, i samsvar med avsnitt I kapittel VI i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853),\n2. annen slakting enn nødslakting på opprinnelsesenheten av annet tamstorfe enn bison, sau, geit og svin samt enhovede husdyr i samsvar med avsnitt I kapittel VIa i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853),\n3. slakting på opprinnelsesenheten av oppdrettede strutsefugler og oppdrettsvilt av partåede hovdyr i samsvar med avsnitt III nr. 3 i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853) og av bison i samsvar med avsnitt III nr. 4 i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853). ◄**M4**\n\n###### Artikkel 41\n\nTiltak i tilfeller av manglende overholdelse av krav registrert i opplysninger om næringsmiddelkjeden\n\n1\\. Den offentlige veterinæren skal verifisere at den driftsansvarlige for slakteriet ikke tar imot dyr til slakting dersom opplysningene om næringsmiddelkjeden eller journaler, dokumentasjon eller andre opplysninger som følger dyrene, viser at\n\n1. dyrene kommer fra en opprinnelsesenhet eller et område som er underlagt forbud mot forflytning av dyr eller andre restriksjoner av hensyn til dyrs eller menneskers helse,\n2. reglene for bruk av veterinærpreparater ikke er overholdt, dyrene er behandlet med stoffer som er forbudt eller ikke er tillatt, eller de lovfestede grenseverdiene for restmengder av kjemiske stoffer eller forurensende stoffer ikke er overholdt,\n3. det foreligger andre forhold som kan ha negativ virkning på menneskers og dyrs helse.\n\n2\\. Dersom dyrene allerede befinner seg på slakteriet, skal de avlives atskilt og erklæres uegnet til konsum, idet det tas forholdsregler for å verne dyrs og menneskers helse. Dersom den offentlige veterinæren finner det nødvendig, skal det foretas offentlig kontroll på opprinnelsesenheten.\n\n###### Artikkel 42\n\nTiltak i tilfeller av villedende opplysninger om næringsmiddelkjeden\n\n1\\. Vedkommende myndigheter skal treffe hensiktsmessige tiltak dersom de oppdager at journaler, dokumentasjon eller andre opplysninger som følger dyrene, ikke samsvarer med de faktiske forholdene på opprinnelsesenheten eller dyrenes faktiske tilstand, eller bevisst har til formål å villede den offentlige veterinæren.\n\n2\\. ►**M4** Vedkommende myndigheter skal treffe tiltak overfor den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som har ansvaret for dyrenes opprinnelsesenhet, eller overfor andre involverte personer, herunder den driftsansvarlige for slakteriet eller viltbehandlingsanlegget. ◄**M4** Disse tiltakene kan særlig bestå i ekstra kontroll. Den driftsansvarlige som har ansvaret for dyrenes opprinnelsesenhet, eller andre involverte personer, skal bære kostnadene ved slik ekstra kontroll.\n\n###### Artikkel 43\n\nTiltak i tilfeller av manglende overholdelse av krav til levende dyr\n\n1\\. Den offentlige veterinæren skal verifisere at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket oppfyller sin plikt i henhold til avsnitt I [kapittel IV](forskrift/2020-03-09-720/kapiv) nr. 3 i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*) til å sikre at dyr som tas imot til slakting til konsum, er korrekt identifisert. Den offentlige veterinæren skal sikre at dyr avlives atskilt og erklæres uegnet til konsum dersom dyrenes identitet ikke kan fastslås. Dersom den offentlige veterinæren finner det nødvendig, skal det foretas offentlig kontroll på opprinnelsesenheten.\n\n2\\. Den offentlige veterinæren skal sikre at dyr som er i en slik tilstand at det foreligger en uakseptabel risiko for forurensning av kjøttet under slakting, som fastsatt i artikkel 11 nr. 4, ikke slaktes til konsum med mindre de rengjøres på forhånd.\n\n3\\. Den offentlige veterinæren skal sikre at dyr som lider av en sykdom eller en tilstand som kan overføres til dyr eller mennesker som håndterer eller spiser kjøttet, og i sin alminnelighet dyr som viser kliniske tegn på systemiske sykdommer eller avmagring, eller en annen tilstand som gjør kjøttet uegnet til konsum, ikke slaktes til konsum. Slike dyr skal avlives atskilt under forhold som sikrer at andre dyr eller skrotter ikke kan forurenses, og skal erklæres uegnet til konsum.\n\n4\\. Den offentlige veterinæren skal utsette slaktingen for dyr som mistenkes for å lide av en sykdom eller en tilstand som kan ha negativ virkning på menneskers eller dyrs helse. Den offentlige veterinæren skal gjennomføre en grundig kontroll ante mortem av slike dyr slik at det kan stilles en diagnose. Den offentlige veterinæren kan dessuten beslutte at det skal tas stikkprøver og foretas laboratorieundersøkelser i tillegg til kontroll post mortem. Dersom det er nødvendig for å unngå at annet kjøtt forurenses, skal dyrene slaktes atskilt eller når ordinær slakting er avsluttet, idet det tas alle nødvendige forholdsregler.\n\n5\\. Den offentlige veterinæren skal sikre at dyr som kan inneholde restmengder av forbudte eller ikke-tillatte farmakologisk virksomme stoffer eller restmengder av tillatte farmakologisk virksomme stoffer, pesticider eller forurensende stoffer utover de grenseverdiene som er fastsatt i henhold til Unionens regelverk, behandles i samsvar med artikkel 16-19 i direktiv [96/23/EF](eu/31996l0023).\n\n6\\. Den offentlige veterinæren skal fastsette vilkårene for behandling av dyr innenfor rammen av en særlig plan for utryddelse eller bekjempelse av en bestemt sykdom som brucellose eller tuberkulose, eller zoonotiske smittestoffer som salmonella, under hans/hennes direkte tilsyn. Vedkommende myndigheter skal fastsette vilkårene for slakting av slike dyr. Disse vilkårene skal ha som mål å redusere forurensning av andre dyr og kjøtt fra andre dyr mest mulig.\n\nDyr som innleveres til et slakteri til slakting, skal som en alminnelig regel slaktes der. Under ganske særlige omstendigheter, som for eksempel ved alvorlig sammenbrudd i slaktelokalene, kan den offentlige veterinæren imidlertid tillate at dyrene flyttes til et annet slakteri.\n\nDersom det påvises manglende overholdelse som kan medføre risiko for dyrs eller menneskers helse eller for dyrevelferd, ved kontroll ante mortem på opprinnelsesenheten, skal den offentlige veterinæren ikke tillate at dyrene transporteres til slakteriet, og de relevante tiltakene som gjelder underretning om kontrollresultater i samsvar med artikkel 39 nr. 2 bokstav b) i) og iii), får anvendelse.\n\n###### Artikkel 44\n\nTiltak i tilfeller av manglende overholdelse av krav til dyrevelferd\n\n1\\. ►**M2** Dersom reglene for vern av dyr på tidspunktet for slakting eller avliving som er fastsatt i artikkel 3–9, artikkel 14–17 og artikkel 19 i forordning (EF) nr. 1099/2009, ikke overholdes, skal den offentlige veterinæren verifisere at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket umiddelbart treffer de nødvendige korrigerende tiltakene og hindrer at dette skjer igjen. ◄**M2**\n\n2\\. Den offentlige veterinæren skal ha en proporsjonal og progressiv holdning til tvangstiltak, som strekker seg fra å gi enkle instrukser til å beslutte å sette ned tempoet eller stanse produksjonen, avhengig av problemets art og hvor alvorlig det er.\n\n3\\. Når det er hensiktsmessig, skal den offentlige veterinæren underrette andre vedkommende myndigheter om dyrevelferdsproblemer.\n\n4\\. Dersom den offentlige veterinæren oppdager at reglene for vern av dyr under transport som er fastsatt i forordning [(EF) nr. 1/2005](eu/32005r0001*), ikke overholdes, skal han/hun treffe nødvendige tiltak i samsvar med Unionens relevante regelverk.\n\n5\\. Dersom en offentlig kontrolltekniker gjennomfører kontroll av dyrevelferd og denne kontrollen avdekker at reglene for vern av dyr ikke overholdes, skal han/hun umiddelbart underrette den offentlige veterinæren. Dersom det er nødvendig i nødsfall, skal han/hun treffe de nødvendige tiltakene nevnt i nr. 1-4, inntil den offentlige veterinæren kommer.\n\n###### Artikkel 45\n\nTiltak i tilfeller av manglende overholdelse av krav til ferskt kjøtt\n\nDen offentlige veterinæren skal erklære ferskt kjøtt uegnet til konsum dersom det\n\n1. stammer fra dyr som ikke har gjennomgått kontroll ante mortem i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav a) eller b) i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*), unntatt viltlevende vilt og eierløse reinsdyr nevnt i artikkel 12 nr. 1 bokstav b) i delegert forordning [(EU) 2019/624](eu/32019r0624),\n2. stammer fra dyr hvis slakteavfall ikke har gjennomgått kontroll post mortem i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav c) i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*), unntatt når det gjelder de indre organene av viltlevende storvilt som ikke trenger å følge skrotten til viltbehandlingsanlegget i samsvar med avsnitt IV [kapittel II](forskrift/2020-03-09-720/kapii) nr. 4 i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n3. stammer fra dyr som er døde før slakting, er dødfødte, ufødte eller slaktet før de er sju dager gamle,\n4. stammer fra renskjæring av stikksår,\n5. ►**M4** stammer fra dyr med dyresykdommer som er omfattet av dyrehelseregler fastsatt i eller vedtatt på grunnlag av del III, avdeling II eller artikkel 259 i forordning [(EU) 2016/429](eu/32016r0429), særlig dyr med en sykdom som det er fastsatt dyrehelseregler for i delegert kommisjonsforordning [(EU) 2020/687](eu/32020r0687)[^\\*], med mindre det er framstilt i samsvar med de særlige kravene fastsatt i forordning [(EU) 2016/429](eu/32016r0429) og delegert forordning [(EU) 2020/687](eu/32020r0687). Dette unntaket får ikke anvendelse dersom annet er fastsatt i kravene til offentlig kontroll av tuberkulose og brucellose fastsatt i artikkel 33 og 34 i denne forordningen, ◄**M4**\n6. stammer fra dyr med en allment utbredt sykdom som allment utbredt sepsis, pyemi, toksemi eller viremi,\n7. ikke oppfyller kriteriene for næringsmiddeltrygghet angitt i kapittel 1 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 2073/2005](eu/32005r2073*) for å avgjøre om næringsmidler kan bringes i omsetning,\n8. viser tegn på forekomst av parasitter, med mindre annet er fastsatt i kravene til offentlig kontroll som gjelder cysticerkose, nevnt i artikkel 30,\n9. inneholder restmengder av kjemiske stoffer eller forurensende stoffer utover de grenseverdiene som er fastsatt i forordning [(EU) nr. 37/2010](eu/32010r0037*), (EF) [nr. 396/2005](eu/32005r0396), (EF) [nr. 1881/2006](eu/32006r1881) og (EF) [nr. 124/2009](eu/32009r0124), eller restmengder av stoffer som er forbudt eller ikke er tillatt i henhold til forordning [(EU) nr. 37/2010](eu/32010r0037*) eller direktiv [96/22/EF](eu/31996l0022),\n10. består av lever og nyrer fra dyr som er eldre enn to år, og som kommer fra regioner der gjennomføringen av planer som er godkjent i samsvar med artikkel 5 i direktiv [96/23/EF](eu/31996l0023), har avdekket allmenn forekomst av tungmetaller i miljøet,\n11. er blitt ulovlig behandlet med dekontaminerende stoffer,\n\n    ►**M3**\n12. er blitt ulovlig behandlet med ioniserende stråling eller ultrafiolett stråling, ◄**M3**\n13. inneholder fremmedlegemer unntatt, for viltlevende vilt, materiell som har vært brukt til å felle dyret,\n14. overstiger det høyeste tillatte nivået for radioaktivitet fastsatt i Unionens regelverk, eller dersom Unionen mangler regelverk på dette området, i nasjonal regler,\n15. viser patologiske eller organoleptiske endringer, særlig en framtredende kjønnslukt eller utilstrekkelig avblødning (unntatt viltlevende vilt),\n16. stammer fra avmagrede dyr,\n17. inneholder spesifisert risikomateriale med mindre det er tillatt å fjerne det i en annen virksomhet i samsvar med nr. 4.3 i vedlegg V til forordning [(EF) nr. 999/2001](eu/32001r0999) og det ferske kjøttet fortsatt er under vedkommende myndigheters tilsyn,\n18. viser tilsøling, fekal forurensning eller annen forurensning,\n19. inneholder blod som kan utgjøre en helserisiko for mennesker eller dyr på grunn av helsetilstanden hos dyret det stammer fra, eller forurensning som oppstår under slakting,\n20. etter den offentlige veterinærens mening, etter at han/hun har undersøkt alle relevante opplysninger, kan utgjøre en helserisiko for mennesker eller dyr, eller det av en eller annen grunn ikke er egnet til konsum,\n21. medfører særlige farer i samsvar med artikkel 29-36.\n\n\\* ►**M4** Delegert kommisjonsforordning [(EU) 2020/687](eu/32020r0687) av 17. desember 2019 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning [(EU) 2016/429](eu/32016r0429) med hensyn til regler for forebygging og bekjempelse av visse listeførte sykdommer (EUT L 174 av 3.6.2020, s. 64, ELI: [https://data.europa.eu/eli/reg/2020/687/oj](https://data.europa.eu/eli/reg/2020/687/oj)). ◄**M4**\n\n###### Artikkel 46\n\nTiltak i tilfeller av manglende overholdelse av krav til god hygienepraksis\n\n1\\. Vedkommende myndigheter kan pålegge den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket å treffe korrigerende tiltak umiddelbart, herunder redusere slaktehastigheten, dersom den offentlige representanten som er til stede, anser det som nødvendig i følgende tilfeller:\n\n1. Dersom det påvises forurensning på skrottens utvendige overflater eller i skrottens kroppshuler og den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket ikke treffer egnede tiltak for å rette opp forholdet.\n2. Dersom vedkommende myndigheter mener at god hygienepraksis er i fare.\n\n2\\. I slike tilfeller skal vedkommende myndigheter øke kontrollintensiteten til de finner det godtgjort at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket har gjenvunnet kontroll over prosessen.\n\n### Kapittel IV\n\nRestriksjoner\n\n###### Artikkel 47\n\nRestriksjoner for visse typer ferskt kjøtt\n\nDen offentlige veterinæren kan fastsette krav til bruk av ferskt kjøtt fra dyr\n\n1. som er nødslaktet utenfor slakteriet, eller\n2. som stammer fra flokker hvis kjøtt gjennomgår en behandling i samsvar med del E i vedlegg II til forordning [(EF) nr. 2160/2003](eu/32003r2160) før det bringes i omsetning.\n\n### Kapittel V\n\nStempelmerking av kjøtt som er egnet til konsum etter kontroll ante mortem og post mortem\n\n###### Artikkel 48\n\nTekniske krav til stempelmerket og praktiske ordninger for påføring av det\n\n1\\. Den offentlige veterinæren skal føre tilsyn med stempelmerkingen og de merkene som brukes.\n\n2\\. Den offentlige veterinæren skal særlig sikre at\n\n1. ►**M2** stempelmerket påføres bare tamme hov- og klovdyr og oppdrettsvilt av pattedyr, unntatt haredyr, som har gjennomgått kontroll ante mortem og post mortem, og viltlevende storvilt som har gjennomgått kontroll post mortem, i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav a), b) og c) i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625), dersom det ikke er noen grunn til å erklære kjøttet uegnet til konsum. Stempelmerket kan imidlertid påføres før resultatene av eventuell undersøkelse for trikinose og/eller TSE-analyse foreligger, i samsvar med bestemmelsene fastsatt i henholdsvis artikkel 4 nr. 3 i gjennomføringsforordning (EU) 2015/1375 og i kapittel A i vedlegg III til forordning (EF) nr. 999/2001, avsnitt I nr. 6.2 og 6.3 og avsnitt II nr. 7.2 og 7.3. ◄**M2**\n2. ►**M4** stempelmerket påføres skrottens utvendige overflate i form av merking med blekk eller brennmerke på en slik måte at hver del har et stempelmerke dersom skrotten på slakteriet eller viltbehandlingsanlegget deles i halve eller kvarte skrotter, eller dersom halve skrotter deles i tre deler. ◄**M4**\n\n3\\. Vedkommende myndigheter skal sikre at de praktiske ordningene for stempelmerket anvendes i samsvar med vedlegg II.\n\n►**M4** Kravene til stempelmerkets form i vedlegg II til denne forordningen kan erstattes av kravene til et særskilt stempelmerke fastsatt på grunnlag av artikkel 67 andre ledd bokstav a), artikkel 71 nr. 3 eller 4 eller artikkel 259 i forordning [(EU) 2016/429](eu/32016r0429). ◄**M4**\n\n4\\. Vedkommende myndigheter skal sikre at kjøtt fra viltlevende vilt som ikke er flådd, ikke påføres stempelmerket før det er blitt flådd i et viltbehandlingsanlegg, har gjennomgått kontroll post mortem og er blitt erklært egnet til konsum.\n\n### Avdeling IV\n\nSærlige krav til og samme minstehyppighet for offentlig kontroll av rå melk, råmelk, melkeprodukter og råmelkbaserte produkter når det er nødvendig for å håndtere kjente allmenne farer og risikoer\n\n### Artikkel 49. Kontroll av driftsenheter for melke- og råmelksproduksjon\n\n1\\. Den offentlige veterinæren skal verifisere at hygienekravene til produksjon av rå melk og råmelk i samsvar med avsnitt IX kapittel I del I i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*) er oppfylt. Særlig skal den offentlige veterinæren verifisere\n\n1. dyrenes helsetilstand,\n2. at det ikke er brukt forbudte eller ikke-tillatte farmakologisk virksomme stoffer, og\n3. at mulig forekomst av restmengder av tillatte farmakologisk virksomme stoffer, pesticider eller forurensende stoffer ikke overstiger grenseverdiene fastsatt i forordning [(EU) nr. 37/2010](eu/32010r0037*), (EF) [nr. 396/2005](eu/32005r0396) eller (EF) [nr. 1881/2006](eu/32006r1881).\n\n2\\. Den offentlige kontrollen som er nevnt i nr. 1, kan finne sted i forbindelse med den veterinærkontrollen som utføres i henhold til unionsbestemmelser om dyrs eller menneskers helse eller dyrevelferd.\n\n3\\. Dersom det er grunn til å mistenke at hygienekravene som er nevnt i nr. 1, ikke oppfylles, skal den offentlige veterinæren kontrollere dyrenes allmenne helsetilstand.\n\n4\\. Vedkommende myndigheter skal gjennomføre offentlige kontroll av driftsenheter for melke- og råmelksproduksjon for å verifisere at hygienekravene fastsatt i avsnitt IX kapittel I del II i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*) er oppfylt. Denne offentlige kontrollen kan omfatte inspeksjon og tilsyn med den kontrollen som bransjeorganisasjoner foretar. Dersom det påvises at hygienen er utilstrekkelig, skal vedkommende myndigheter verifisere at det treffes hensiktsmessige tiltak for å rette opp forholdet.\n\n### Artikkel 50. Kontroll av melk og råmelk\n\n1\\. Når det gjelder rå melk og råmelk, skal vedkommende myndigheter overvåke den kontrollen som foretas i samsvar med avsnitt IX kapittel I del III i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*). Når prøvetaking anvendes, skal vedkommende myndigheter bruke analysemetodene angitt i vedlegg III til denne forordning for å kontrollere at grenseverdiene for rå melk og råmelk fastsatt i avsnitt IX kapittel I del III i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*) er overholdt.\n\n2\\. Dersom den driftsansvarlige for produksjonsenheten ikke har rettet opp forholdet innen tre måneder etter at vedkommende myndigheter første gang ble underrettet om at kriteriene for kimtall og/eller somatisk celletall for rå melk og råmelk ikke er blitt overholdt, skal vedkommende myndigheter verifisere at\n\n1. levering av rå melk og råmelk fra produksjonsenheten midlertidig innstilles, eller\n2. rå melk og råmelk underkastes de kravene til behandling og bruk som er nødvendige for å verne menneskers helse i samsvar med en særlig tillatelse eller alminnelige instrukser fra vedkommende myndigheter.\n\nVedkommende myndigheter skal opprettholde denne midlertidige innstillingen eller disse kravene inntil den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket har godtgjort at den rå melken og råmelken igjen oppfyller kravene.\n\n3\\. Vedkommende myndigheter skal bruke analysemetodene angitt i vedlegg III til denne forordning for å verifisere at melkeproduktene pasteuriseres på korrekt måte i samsvar med avsnitt IX [kapittel II](forskrift/2020-03-09-720/kapii) del II i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*).\n\n### Avdeling V\n\nSærlige krav til offentlig kontroll av levende muslinger fra klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområder\n\n►**M3**\n\n### Artikkel 51. Unntak fra virkeområdet\n\nDenne avdelingen får anvendelse på levende muslinger, levende pigghuder, levende sekkedyr og levende sjøsnegler. Denne avdelingen får ikke anvendelse på levende sjøsnegler som ikke er næringsfiltrerende og levende pigghuder som ikke er næringsfiltrerende. ◄**M3**\n\n### Artikkel 52. Klassifisering av produksjons- og gjenutleggingsområder for levende muslinger\n\n1\\. Vedkommende myndigheter skal fastsette beliggenheten og grensene til de produksjons- og gjenutleggingsområdene som de klassifiserer i samsvar med artikkel 18 nr. 6 i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*). De kan, når det er hensiktsmessig, gjøre dette i samarbeid med den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket.\n\n2\\. Vedkommende myndigheter skal klassifisere de produksjons- og gjenutleggingsområdene der det er tillatt å høste levende muslinger, som klasse A-, klasse B- og klasse C-områder avhengig av det fekale forurensningsnivået. De kan, når det er hensiktsmessig, gjøre dette i samarbeid med den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket.\n\n3\\. For å klassifisere produksjons- og gjenutleggingsområdene skal vedkommende myndigheter fastsette en undersøkelsesperiode der det skal tas prøver fra hvert produksjons- og gjenutleggingsområde for å fastsette samsvar med standardene nevnt i artikkel 53, 54 og 55.\n\n### Kapittel I\n\nSærlige krav til klassifisering av produksjons- og gjenutleggingsområder for levende muslinger\n\n###### Artikkel 53\n\nKrav til klasse A-områder\n\n1\\. Vedkommende myndigheter kan klassifisere områder der det kan høstes levende muslinger til direkte konsum, som klasse A-områder.\n\n2\\. Levende muslinger fra disse områdene som bringes i omsetning, skal oppfylle helsestandardene for levende muslinger angitt i avsnitt VII kapittel V i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*).\n\n3\\. I undersøkelsesperioden skal 80 % av prøvene fra levende muslinger fra klasse A-områder høyst inneholde 230 *E. coli* per 100 g kjøtt og kappevann.\n\n4\\. I de resterende 20 % av prøvene skal grensen på 700 *E. coli* per 100 g kjøtt og kappevann ikke overskrides.\n\n5\\. Ved evaluering av resultatene fra den fastsatte undersøkelsesperioden for opprettholdelse av et klasse A-område kan vedkommende myndigheter, basert på en risikovurdering på grunnlag av en undersøkelse, beslutte å se bort fra et unormalt resultat som overskrider grenseverdien på 700 *E. coli* per 100 g kjøtt og kappevæske.\n\n###### Artikkel 54\n\nKrav til klasse B-områder\n\n1\\. Vedkommende myndighet kan klassifisere områder der det kan høstes levende muslinger, men der disse ikke kan omsettes til konsum før de har blitt behandlet i en rensesentral eller etter at de har blitt gjenutlagt for å oppfylle helsestandardene nevnt i artikkel 53, som klasse B-områder.\n\n2\\. I 90 % av prøvene fra levende muslinger fra klasse B-områder skal grensen på 4 600 *E. coli* per 100 g kjøtt og kappevann ikke overskrides.\n\n3\\. I de resterende 10 % av prøvene skal grensen på 46 000 *E. coli* per 100 g kjøtt og kappevann ikke overskrides.\n\n###### Artikkel 55\n\nKrav til klasse C-områder\n\n1\\. Vedkommende myndigheter kan klassifisere områder hvor det kan høstes levende muslinger, men hvor disse ikke kan omsettes før de har blitt gjenutlagt i et langt tidsrom for å oppfylle helsestandardene nevnt i artikkel 53, som klasse C-områder.\n\n2\\. Levende muslinger fra disse områdene skal ikke overskride 46 000 *E. coli* per 100 g kjøtt og kappevann.\n\n###### Artikkel 56\n\nKrav til hygieneundersøkelser\n\n1\\. Før vedkommende myndigheter klassifiserer et produksjons- eller gjenutleggingsområde skal de foreta en hygieneundersøkelse som omfatter\n\n1. en oversikt over de kildene til forurensning fra mennesker eller dyr som det er sannsynlig vil kunne forurense produksjonsområdet,\n2. en undersøkelse av de mengdene av organiske forurensende stoffer som slippes ut til forskjellige årstider avhengig av de sesongbestemte svingningene i tettheten av mennesker og dyr i nedbørfeltet, nedbørmengder, spillvannsrensing osv.,\n3. bestemmelse av de karakteristiske trekkene ved de forurensende stoffenes sirkulasjon ved hjelp av strømmønstre, batymetri (topografi under vann) og tidevannssyklus i produksjonsområdet.\n\n2\\. Vedkommende myndigheter skal foreta en hygieneundersøkelse som oppfyller kravene angitt i nr. 1 i alle klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområder, med mindre en slik undersøkelse er foretatt tidligere.\n\n3\\. I forbindelse med gjennomføringen av denne undersøkelsen kan vedkommende myndigheter bistås av andre offentlige organer eller driftsansvarlige for næringsmiddelforetak på vilkår som vedkommende myndigheter har fastsatt.\n\n###### Artikkel 57\n\nOvervåkingsprogram\n\nVedkommende myndigheter skal opprette et overvåkingsprogram for produksjonsområder for levende muslinger som er basert på en gjennomgåelse av hygieneundersøkelsen nevnt i artikkel 56. Antallet prøver, den geografiske fordelingen av prøvetakingspunktene og prøvetakingsfrekvensen for programmet skal sikre at analyseresultatene er representative for det aktuelle området.\n\n###### Artikkel 58\n\nVedkommende myndigheter skal fastsette en framgangsmåte som sikrer at hygieneundersøkelsen nevnt i artikkel 56 og overvåkingsprogrammet nevnt i artikkel 57 er representative for det aktuelle området.\n\n### Kapittel II\n\nVilkår for overvåking av klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområder for levende muslinger\n\n###### Artikkel 59\n\nTilsyn med klassifiserte gjenutleggings- og produksjonsområder\n\nVedkommende myndigheter skal føre regelmessig tilsyn med produksjons- og gjenutleggingsområder som er klassifisert i samsvar med artikkel 18 nr. 6 i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*), for å kontrollere\n\n1. at det ikke gis villedende opplysninger med hensyn til de levende muslingenes opprinnelse, det stedet de kommer fra, og bestemmelsessted,\n2. den mikrobiologiske kvaliteten på de levende muslingene i forbindelse med de klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområdene,\n3. mulig forekomst av toksinproduserende plankton i vannet i produksjons- og gjenutleggingsområdene, og av marine biotoksiner i levende muslinger,\n4. eventuell forekomst av forurensende kjemiske stoffer i levende muslinger.\n\n###### Artikkel 60\n\nAnerkjente metoder for påvisning av marine biotoksiner i levende muslinger\n\n1\\. Vedkommende myndigheter skal bruke analysemetodene fastsatt i vedlegg V til å kontrollere at grenseverdiene fastsatt i avsnitt VII kapittel V nr. 2 i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*) blir overholdt, og når det er relevant, til å verifisere at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak oppfyller kravene. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal bruke disse metodene når det er relevant.\n\n2\\. I samsvar med artikkel 4 i direktiv [2010/63/EU](eu/32010l0063) skal en vitenskapelig tilfredsstillende metode eller prøvetakingsstrategi, som ikke innebærer bruk av levende dyr, om mulig brukes i stedet for en framgangsmåte som definert i artikkel 3 nr. 1 i nevnte direktiv.\n\n3\\. Når det benyttes biologiske metoder, skal de metodene som innebærer bruk av dyr med den laveste følsomheten, som forårsaker minst smerte, og som innebærer bruk av færrest mulig dyr, tas i betraktning, i samsvar med artikkel 4 i direktiv [2010/63/EU](eu/32010l0063).\n\n###### Artikkel 61\n\nPrøvetakingsplaner\n\n1\\. For å gjennomføre kontrollene fastsatt i artikkel 59 bokstav b), c) og d) skal vedkommende myndigheter utarbeide prøvetakingsplaner der det fastsettes at det skal foretas slik kontroll med jevne mellomrom, eller fra sak til sak dersom innhøstingsperiodene ikke er regelmessige. Den geografiske fordelingen av prøvetakingspunktene og prøvetakingsfrekvensen skal sikre at analyseresultatene er representative for det aktuelle klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområdet.\n\n2\\. I prøvetakingsplanene for å kontrollere den mikrobiologiske kvaliteten på levende muslinger skal det særlig tas hensyn til\n\n1. sannsynlig variasjon i fekal forurensning,\n2. parametrene nevnt i artikkel 56 nr. 1.\n\n3\\. I prøvetakingsplanene for å kontrollere om det forekommer toksinproduserende plankton i vannet i klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområder og for marine biotoksiner i levende muslinger, skal det særlig tas hensyn til mulige variasjoner i forekomsten av plankton som inneholder marine biotoksiner. Prøvetakingen skal omfatte\n\n1. periodisk prøvetaking for å påvise endringer i sammensetningen av plankton som inneholder toksiner, og den geografiske fordelingen av disse; resultater som gir grunn til mistanke om en opphoping av toksiner i skjellmat fra levende muslinger, skal følges opp med intensiv prøvetaking,\n2. periodisk giftighetsprøving av de levende muslingene fra det berørte området som er mest mottakelige for forurensning.\n\n4\\. Prøvetakingsfrekvensen for analyse av toksiner i levende muslinger skal være én gang i uken i innhøstingsperiodene, unntatt i følgende tilfeller:\n\n1. Prøvetakingsfrekvensen kan reduseres i bestemte klassifiserte produksjons- eller gjenutleggingsområder eller for bestemte typer levende muslinger dersom en risikovurdering av forekomsten av toksiner eller planteplankton tyder på en svært lav risiko for toksiske hendelser.\n2. Prøvetakingsfrekvensen skal økes dersom en slik vurdering tyder på at prøvetaking én gang i uken ikke er tilstrekkelig.\n\n5\\. Risikovurderingen nevnt i nr. 4 skal gjennomgås regelmessig for å vurdere risikoen for forekomst av toksiner i levende muslinger fra disse områdene.\n\n6\\. Dersom det foreligger opplysninger om opphoping av toksiner for en gruppe av arter som vokser i samme klassifiserte produksjons- eller gjenutleggingsområde, kan den arten med høyest forekomst brukes som indikatorart. Alle arter i gruppen kan dermed utnyttes dersom toksininnholdet i indikatorarten ligger under de lovfestede grenseverdiene. Dersom toksininnholdet i indikatorarten ligger over de lovfestede grenseverdiene, kan innhøsting av de øvrige artene tillates bare dersom ytterligere analyse av de øvrige artene viser at toksininnholdet ligger under grenseverdiene.\n\n7\\. Når det gjelder overvåking av plankton, skal prøvene være representative for vannsøylen i det klassifiserte produksjons- eller gjenutleggingsområdet og gi opplysninger om forekomsten av toksiske arter og om populasjonsutviklingen. Dersom det påvises endringer i toksiske populasjoner som kan føre til opphoping av toksiner, skal prøvetakingsfrekvensen for levende muslinger økes, eller områdene skal stenges av forsiktighetshensyn inntil resultatene av toksinanalysene foreligger.\n\n8\\. Prøvetakingsplanene for å kontrollere om det forekommer forurensende kjemiske stoffer, skal gjøre det mulig å oppdage om grenseverdiene fastsatt i forordning [(EF) nr. 1881/2006](eu/32006r1881), er overskredet.\n\n### Kapittel III\n\nForvaltning av klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområder etter tilsyn\n\n###### Artikkel 62\n\nBeslutninger etter tilsyn\n\n1\\. Dersom resultatene av tilsynet fastsatt i artikkel 59 viser at helsestandardene for levende muslinger ikke er overholdt, eller at det på annen måte er en risiko for menneskers helse, skal vedkommende myndigheter stenge det aktuelle produksjons- eller gjenutleggingsområdet for å hindre innhøsting av levende muslinger. De kan imidlertid omklassifisere et produksjons- eller gjenutleggingsområde til klasse B eller C dersom det oppfyller de relevante kriteriene angitt i artikkel 54 og 55 og ikke innebærer noen annen risiko for menneskers helse.\n\n2\\. Dersom resultatene av mikrobiologisk overvåking viser at helsestandardene for levende muslinger nevnt i artikkel 53 ikke er oppfylt, kan vedkommende myndigheter på grunnlag av en risikovurdering, og bare midlertidig og i engangstilfeller, tillate fortsatt innhøsting uten stenging eller omklassifisering, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:\n\n1. Det aktuelle klassifiserte produksjonsområdet og alle godkjente virksomheter som mottar levende muslinger fra området, er underlagt samme vedkommende myndigheters offentlige kontroll.\n2. De aktuelle levende muslingene er omfattet av hensiktsmessige begrensende tiltak, for eksempel rensing, gjenutlegging eller foredling.\n\n3\\. Det medfølgende registreringsdokumentet som er nevnt i avsnitt VII kapittel I i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*), skal inneholde alle opplysninger om anvendelsen av nr. 2.\n\n4\\. Vedkommende myndigheter skal fastsette vilkårene for anvendelse av nr. 2 for å sikre at kriteriene fastsatt i artikkel 53 fortsatt er oppfylt for det aktuelle produksjonsområdet.\n\n###### Artikkel 63\n\nGjenåpning av produksjonsområder\n\n1\\. Vedkommende myndigheter kan gjenåpne et stengt produksjons- eller gjenutleggingsområde bare dersom helsestandardene for levende muslinger igjen oppfyller de relevante kravene i avsnitt VII kapittel V i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*) og ikke innebærer noen annen risiko for menneskers helse.\n\n2\\. Dersom vedkommende myndigheter har stengt et produksjons- eller gjenutleggingsområde på grunn av forekomst av plankton eller toksininnhold i levende muslinger som overstiger den lovfestede grenseverdien for marine biotoksiner fastsatt i avsnitt VII kapittel V nr. 2 i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*), kan de gjenåpne området bare dersom minst to påfølgende prøver tatt med minst 48 timers mellomrom, gir resultater som ligger under den lovfestede grenseverdien.\n\n3\\. Vedkommende myndigheter kan ta hensyn til opplysninger om utviklingen av planteplankton når de treffer en beslutning om hvorvidt de skal åpne et produksjons- eller gjenutleggingsområde.\n\n4\\. Dersom det foreligger pålitelige data om giftighetsdynamikken i et gitt område, og forutsatt at det foreligger opplysninger av nyere dato som tyder på en nedgang i giftigheten, kan vedkommende myndigheter beslutte å gjenåpne et område selv om det foreligger resultater under den lovfestede grenseverdien fastsatt i avsnitt VII kapittel V nr. 2 i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*) bare fra én prøvetaking.\n\n###### Artikkel 64\n\nKontrollsystem\n\n1\\. Vedkommende myndigheter skal opprette et kontrollsystem som sikrer at produkter av animalsk opprinnelse som er helseskadelige for mennesker, ikke bringes i omsetning. Kontrollsystemet skal omfatte laboratorieundersøkelser for å verifisere at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak oppfyller kravene til sluttproduktet, herunder levende muslinger og andre produkter som kommer fra dem, i alle ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon.\n\n2\\. Dette kontrollsystemet skal, når det er relevant, verifisere at innholdet av marine biotoksiner og forurensende stoffer ikke overstiger trygghetsgrensene, og at den mikrobiologiske kvaliteten på muslingene ikke innebærer noen fare for menneskers helse.\n\n###### Artikkel 65\n\nVedkommende myndigheters beslutning\n\n1\\. Vedkommende myndigheter skal handle raskt dersom et produksjonsområde skal stenges eller omklassifiseres eller kan gjenåpnes, eller dersom levende muslinger er omfattet av anvendelsen av tiltakene fastsatt i artikkel 62 nr. 2.\n\n2\\. Når vedkommende myndigheter skal treffe beslutning om hvorvidt produksjonsområder skal klassifiseres, omklassifiseres, åpnes eller stenges i samsvar med artikkel 52, 62 og 63, kan de ta hensyn til resultatene av kontroll som driftsansvarlige for næringsmiddelforetak eller organisasjoner som representerer driftsansvarlige for næringsmiddelforetak, har gjennomført, bare dersom laboratoriet som har utført analysen, er utpekt av vedkommende myndigheter, og prøvetakingen og analysen er utført i samsvar med en protokoll som vedkommende myndigheter og de berørte driftsansvarlige for næringsmiddelforetak eller den berørte organisasjonen er blitt enige om.\n\n### Kapittel IV\n\nAndre krav\n\n###### Artikkel 66\n\nRegistrering og utveksling av opplysninger\n\nVedkommende myndigheter skal\n\n1. opprette og ajourføre en liste over klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområder der det er tillatt å høste levende muslinger i samsvar med kravene i artikkel 52, med opplysninger om beliggenhet og grenser samt hvilken klasse områdene er klassifisert i; denne listen skal meddeles de partene som er berørt av denne forordning, herunder produsenter og de ansvarlige for driften av rense- og ekspedisjonssentraler,\n2. umiddelbart underrette de berørte partene, herunder produsenter og ansvarlige for driften av rense- og ekspedisjonssentraler, om endringer i et produksjonsområdes beliggenhet, grenser eller klassifisering, om midlertidig eller endelig stenging av området, eller om anvendelse av tiltakene som er nevnt i artikkel 60 nr. 2.\n\n### Avdeling VI\n\nSærlige krav til og samme minstehyppighet for offentlig kontroll av fiskerivarer\n\n### Artikkel 67. Offentlig kontroll av produksjon og omsetning\n\nOffentlig kontroll av produksjon og omsetning av fiskerivarer skal omfatte verifisering av at kravene angitt i avsnitt VIII i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*) er oppfylt, særlig\n\n1. regelmessig kontroll av hygieneforholdene ved landing og første salg,\n2. regelmessig inspeksjon av fartøyer og virksomheter på land, herunder fiskeauksjonshaller og engrosmarkeder, særlig for å kontrollere\n\n   1. om vilkårene for godkjenning fremdeles er oppfylt,\n   2. om fiskerivarene håndteres korrekt,\n   3. om hygiene- og temperaturkravene er oppfylt,\n   4. om virksomhetene, herunder fartøyer og fartøyenes anlegg og utstyr, er rene, samt personalets hygiene,\n3. kontroll av lagrings- og transportforhold.\n\n### Artikkel 68. Sted for den offentlige kontrollen\n\n1\\. Vedkommende myndigheter skal gjennomføre offentlig kontroll av fartøyer når disse anløper en havn i en medlemsstat. Denne kontrollen skal gjelde alle fartøyer som ilandfører fiskerivarer i havner i Unionen, uansett flagg.\n\n2\\. Flaggstatens vedkommende myndigheter kan gjennomføre offentlig kontroll av fartøyer som fører statens flagg, mens fartøyet er til sjøs eller når det ligger i havn i en annen medlemsstat eller i en tredjestat.\n\n### Artikkel 69. Godkjenning av fabrikkskip, frysefartøyer eller kjølefartøyer\n\n1\\. Ved inspeksjon av et fabrikkskip, frysefartøy eller kjølefartøy som fører en medlemsstats flagg, med det formål å godkjenne fartøyet, skal vedkommende myndigheter i flaggstaten, gjennomføre offentlig kontroll i samsvar med artikkel 148 i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*), særlig tidsfristene nevnt i artikkel 148 nr. 4. Om nødvendig kan de inspisere fartøyet mens det er til sjøs eller når det ligger i havn i en annen medlemsstat eller i en tredjestat.\n\n2\\. Dersom vedkommende myndigheter i flaggstaten, har gitt fartøyet betinget godkjenning i samsvar med artikkel 148 i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*), kan de tillate at vedkommende myndigheter i en annen medlemsstat eller i en tredjestat foretar oppfølgingskontroll med sikte på å gi full godkjenning, forlenger en betinget godkjenning eller gjennomgår godkjenningen på nytt, forutsatt at staten, dersom det dreier seg om en tredjestat, er oppført på en liste over tredjestater som det er tillatt å importere fiskerivarer fra, i samsvar med artikkel 127 i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*). Om nødvendig kan vedkommende myndigheter inspisere fartøyet mens det er til sjøs, eller når det ligger i havn i en annen medlemsstat eller i en tredjestat.\n\n3\\. Dersom vedkommende myndigheter i en medlemsstat gir vedkommende myndigheter i en annen medlemsstat eller i en tredjestat tillatelse til å gjennomføre kontroll på deres vegne i samsvar med denne artikkel, skal de to vedkommende myndigheter avtale vilkårene for slik kontroll. Disse vilkårene skal særlig sikre at vedkommende myndigheter i flaggstaten så snart som mulig mottar rapporter om resultatene av kontrollen og om eventuell mistanke om manglende overholdelse slik at de kan treffe nødvendige tiltak.\n\n### Artikkel 70. Offentlig kontroll av fiskerivarer\n\nOffentlig kontroll av fiskerivarer skal omfatte minst de praktiske ordningene som er fastsatt i vedlegg VI når det gjelder\n\n1. organoleptiske undersøkelser,\n2. ferskhetsindikatorer,\n3. histamin,\n4. restmengder og forurensende stoffer,\n5. mikrobiologiske undersøkelser,\n6. parasitter,\n7. giftige fiskerivarer.\n\n### Artikkel 71. Beslutninger etter kontroll\n\nVedkommende myndigheter skal erklære fiskerivarer uegnet til konsum dersom\n\n►**M3**\n\n1. offentlig kontroll gjennomført i samsvar med artikkel 70 viser at de ikke oppfyller organoleptiske, kjemiske, fysiske eller mikrobiologiske krav eller krav som gjelder parasitter, som fastsatt i avsnitt VIII i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853) eller forordning [(EF) nr. 2073/2005](eu/32005r2073), ◄**M3**\n2. de i de spiselige delene inneholder forurensende stoffer eller restmengder utover de grenseverdiene som er fastsatt i forordning [(EU) nr. 37/2010](eu/32010r0037*), (EF) [nr. 396/2005](eu/32005r0396), (EF) [nr. 1881/2006](eu/32006r1881), eller restmengder av stoffer som er forbudt eller ikke er tillatt i samsvar med forordning [(EU) nr. 37/2010](eu/32010r0037*) eller direktiv [96/22/EF](eu/31996l0022), eller ikke overholder andre relevante rettsakter i Unionens regelverk om farmakologisk virksomme stoffer,\n3. de kommer fra\n\n   1. giftig fisk,\n   2. fiskerivarer som ikke oppfyller kravene som gjelder marine biotoksiner,\n   3. levende muslinger, pigghuder, kappedyr eller sjøsnegler som inneholder marine biotoksiner i en mengde som samlet overskrider grenseverdiene nevnt i forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*), eller\n4. vedkommende myndigheter mener at de kan utgjøre en helserisiko for mennesker eller dyr eller av andre grunner ikke er egnet til konsum.\n\n### Artikkel 72. Krav om offentlig kontroll av fiskerivarer som er fanget av fartøyer som fører en medlemsstats flagg, og som innføres til Unionen etter å ha blitt omlastet i tredjestater med eller uten lagring\n\n1\\. Fiskerivarer beregnet på konsum som er fanget av fartøyer som fører en medlemsstats flagg, og som, med eller uten lagring, er blitt losset i tredjestater som er oppført på en liste som fastsatt i artikkel 126 nr. 2 bokstav a) i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*) før de innføres til Unionen med et annet transportmiddel, skal følges av et hygienesertifikat som er utstedt av vedkommende myndigheter i den aktuelle tredjestaten og utfylt i samsvar med ►**M3**hygienesertifikatmalen fastsatt i kapittel 29 i vedlegg III til gjennomføringsforordning [(EU) 2020/2235](eu/32020r2235). ◄**M3**.\n\n2\\. Dersom fiskerivarene nevnt i nr. 1 losses og transporteres til et lagringsanlegg som ligger i tredjestaten nevnt i samme nummer, skal lagringsanlegget være oppført på en liste som fastsatt i artikkel 5 i delegert forordning [(EU) 2019/625](eu/32019r0625).\n\n3\\. Dersom fiskerivarene nevnt i nr. 1 lastes i et fartøy som fører en tredjestats flagg, skal denne tredjestaten og fartøyet være oppført på en liste som fastsatt i henholdsvis artikkel 3 i delegert forordning [(EU) 2019/625](eu/32019r0625) og artikkel 5 i delegert forordning [(EU) 2019/625](eu/32019r0625).\n\n4\\. Containerfartøyer som brukes til å transportere fiskerivarer i containere, er unntatt fra dette kravet.\n\n### Avdeling VII\n\nSærlige krav til gjennomføring av offentlig kontroll og samme minstehyppighet for offentlig kontroll av krypdyrkjøtt\n\n### Artikkel 73. Kontroll ante mortem og post mortem av krypdyr\n\nArtikkel 11 får anvendelse på kontroll ante mortem av krypdyr.\n\nArtikkel 12, 13 og 14 får anvendelse på kontroll post mortem av krypdyr. Ved anvendelse av artikkel 13 bokstav a) i) vurderes et krypdyr som 0,5 dyreenheter.\n\n### Avdeling VIII\n\nSluttbestemmelser\n\n### Artikkel 74. Endring av forordning (EF) nr. 2074/2005\n\nI forordning [(EF) nr. 2074/2005](eu/32005r2074) gjøres følgende endringer:\n\n1. Artikkel 5, 6b og 6c utgår.\n2. I vedlegg I utgår avsnitt II og tillegget.\n3. I vedlegg II utgår avsnitt II.\n4. Vedlegg III og V utgår.\n5. Vedlegg VIa utgår.\n6. Vedlegg VIb og tillegget til dette vedlegget utgår.\n\n### Artikkel 75. Ikrafttredelse og anvendelse\n\nDenne forordning trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i *Den europeiske unions tidende*.\n\nDen får anvendelse fra 14. desember 2019.\n\nDenne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.\n\nUtferdiget i Brussel 15. mars 2019.\n\n|  |  |\n| --- | --- |\n|  | For Kommisjonen |\n|  |  |\n|  | Jean-Claude JUNCKER |\n|  |  |\n|  | President |\n\n### Vedlegg I\n\nDokumentmal for underretning av opprinnelsesenheten i samsvar med artikkel 39 nr. 5\n\n|  |  |  |\n| --- | --- | --- |\n| 1. *Opplysninger om identifikasjon* |  |  |\n|  | 1.1. Opprinnelsesenhet (eier eller driftsansvarlig) |  |\n|  |  | Navn/nummer |\n|  |  | Fullstendig adresse |\n|  |  | Telefonnummer |\n|  |  | Eventuelt e-postadresse |\n|  | 1.2. Identifikasjonsnumre for .......... [angi nærmere]<br>eller vedlegg en oversikt |  |\n|  |  | Antall dyr i alt (etter art) |\n|  |  | Eventuelle identifikasjonsproblemer |\n|  | 1.3. Identifikasjonsnummer for besetning/flokk/bur<br>(dersom det er relevant) |  |\n|  | 1.4. Dyreart |  |\n|  | 1.5. Helsesertifikatets referansenummer (dersom det er relevant) |  |\n| 2. *Funn ante mortem* |  |  |\n|  | 2.1. Dyrevelferd |  |\n|  |  | Antall dyr som er berørt |\n|  |  | Type/klasse/alder |\n|  |  | Merknader |\n|  | 2.2. Dyr ble levert skitne |  |\n|  | 2.3. Kliniske funn (sykdom) |  |\n|  |  | Antall dyr som er berørt |\n|  |  | Type/klasse/alder |\n|  |  | Merknader |\n|  |  | Kontrolldato |\n|  | 2.4. Laboratorieresultater[^42] |  |\n| 3. *Funn post mortem* |  |  |\n|  | 3.1. Makroskopiske funn |  |\n|  |  | Antall dyr som er berørt |\n|  |  | Type/klasse/alder |\n|  |  | Berørt organ eller sted på dyret (dyrene) |\n|  |  | Slaktedato |\n|  | 3.2. Sykdom (koder kan benyttes)[^43] |  |\n|  |  | Antall dyr som er berørt |\n|  |  | Type/klasse/alder |\n|  |  | Berørt organ eller sted på dyret (dyrene) |\n|  |  | Skrott som helt eller delvis er erklært uegnet til konsum (oppgi årsak) |\n|  |  | Slaktedato |\n|  | 3.3. Laboratorieresultater[^44] |  |\n|  | 3.4. Andre resultater |  |\n|  | 3.5. Funn som gjelder dyrevelferd |  |\n| 4. *Tilleggsopplysninger* |  |  |\n| 5. ►**M4** *Slakteriets eller viltbehandlingsanleggets kontaktopplysninger (godkjenningsnummer)* ◄**M4** |  |  |\n|  |  | Navn |\n|  |  | Fullstendig adresse |\n|  |  | Telefonnummer |\n|  |  | Eventuelt e-postadresse |\n| 6. *Offentlig veterinær (med store bokstaver)* |  |  |\n|  |  | Underskrift og stempel |\n| 7. *Dato* |  |  |\n| 8. *Antall sider vedlagt dette skjemaet:* |  |  |\n\n42 Mikrobiologiske, kjemiske, serologiske osv. (resultatene vedlegges).\n\n43 Vedkommende myndigheter kan innføre følgende koder: Kode A for sykdommer på OIE-listen, kode B100 og B200 for spørsmål knyttet til dyrevelferd og C100-C290 for beslutninger om kjøtt. Kodesystemet kan om nødvendig inneholde underinndelinger (f.eks. C141 for en mild, allment utbredt sykdom, C142 for en mer alvorlig sykdom osv.). Dersom koder benyttes, skal de være umiddelbart tilgjengelige for den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket, sammen med en passende forklaring om hva de betyr.\n\n44 Mikrobiologiske, kjemiske, serologiske osv. (resultatene vedlegges).\n\n### Vedlegg II\n\nPraktiske ordninger for stempelmerket i samsvar med artikkel 48\n\n1\\. Stempelmerket skal være et ovalt merke som er minst 6,5 cm bredt og 4,5 cm høyt, og skal ha følgende opplysninger med lett leselige bokstaver:\n\n► **M1**\n\n1. Navnet på den staten der virksomheten ligger, enten skrevet helt ut med blokkbokstaver eller i form av en kode på to bokstaver i samsvar med den relevante ISO-koden. Kodene for medlemsstatene[^\\*] er imidlertid BE, BG, CZ, DK, DE, EE, IE, GR, ES, FR, HR, IT, CY, LV, LT, LU, HU, MT, NL, AT, PL, PT, RO, SI, SK, FI, SE, UK(NI), ►**M4** IS og NO ◄**M4**. ◄ **M1**\n\n►**M4**\n\n1. Slakteriets eller viltbehandlingsanleggets godkjenningsnummer.\n2. Forkortelsen EC, EU, EL, UE, EE, AE, ES eller EÚ [^\\*\\*] ► EFTA ◄ (når merket påføres i en virksomhet som ligger i Unionen). Disse forkortelsene skal ikke angis på merker som påføres kjøtt som importeres til Unionen fra slakterier eller viltbehandlingsanlegg utenfor Unionen. ◄**M4**\n\n2\\. Bokstavene skal være minst 0,8 cm høye og tallene minst 1 cm høye. Merkets størrelse og tall og bokstaver kan være mindre ved stempelmerking av lam, kje og smågris.\n\n3\\. Blekket som brukes til stempelmerking, skal være godkjent i samsvar med unionsreglene for bruk av fargestoffer i næringsmidler.\n\n4\\. Stempelmerket kan dessuten inneholde en opplysning om hvilken offentlig veterinær som utførte undersøkelsen av kjøttet.\n\n► **M1**\n\n\\* I overensstemmelse med avtalen om Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irlands uttreden av Den Europeiske Union og Det Europeiske Atomenergifellesskap, særlig artikkel 5 (4), i protokollen om Irland/Nord-Irland sammenholdt med vedlegg 2 til nevnte protokoll, omfatter henvisninger til medlemsstater i dette vedlegget Det forente kongerike for så vidt angår Nord-Irland.\n\n\\*\\* ►**M4** Stempelmerkene på kjøtt som er egnet til konsum etter kontroll ante mortem og post mortem, kan fram til og med 31. desember 2028 fortsatt inneholde forkortelsene CE, EC, EF, EG, EK, EO, EY, ES, EÜ, EB, EZ, KE eller WE fastsatt i nr. 1 bokstav c) i vedlegg II til gjennomføringsforordning [(EU) 2019/627](eu/32019r0627), med den ordlyden som gjaldt før endringene innført ved denne forordningen (kommisjonens forordning [(EU) 2025/1447](eu/32025r1447)). ◄**M4**\n\n◄ **M1**\n\n### Vedlegg III\n\nAnalysemetoder for rå melk og varmebehandlet kumelk i samsvar med artikkel 50\n\n### Kapittel I\n\nBestemmelse av kimtall og somatisk celletall\n\nA.\n\nVed verifisering av at kriteriene som er fastsatt i avsnitt IX kapittel I del III i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*), er oppfylt, skal følgende standarder anvendes som referansemetoder:\n\n1. EN ISO 4833-1 for kimtall ved 30 °C.\n2. EN ISO 13366-1 for det somatiske celletallet.\n\nB.\n\nBruk av alternative analysemetoder godtas\n\n1. for kimtall ved 30 °C dersom metodene er validert på grunnlag av referansemetoden nevnt i del A nr. 1 i samsvar med protokollen fastsatt i standarden EN ISO 16140-2, utfylt med standarden EN ISO 16297 når det gjelder kimtall i rå melk;\n\n   særlig skal omregningsforholdet mellom en alternativ metode og referansemetoden nevnt i del A nr. 1 fastsettes i samsvar med standarden EN ISO 21187,\n2. for somatisk celletall dersom metodene er validert på grunnlag av referansemetoden nevnt i del A nr. 2 i samsvar med protokollen fastsatt i standarden ISO 8196-3, og gjennomføres i samsvar med standarden EN ISO 13366-2 eller andre lignende internasjonalt anerkjente protokoller.\n\n### Kapittel II\n\nBestemmelse av alkalisk fosfataseaktivitet i kumelk\n\nA.\n\nStandarden EN ISO 11816-1 skal anvendes som referansemetode når alkalisk fosfataseaktivitet i pasteurisert kumelk skal bestemmes.\n\nB.\n\nAlkalisk fosfataseaktivitet i pasteurisert kumelk uttrykkes i millienheter enzymaktivitet per liter (mU/l). En enhet alkalisk fosfataseaktivitet er den mengden alkalisk fosfataseenzym som katalyserer omdanningen av én mikromol substrat per minutt.\n\nC.\n\nDet antas at en alkalisk fosfataseprøve gir et negativt resultat dersom den målte aktiviteten i kumelk ikke overstiger 350 mU/l.\n\nD.\n\nBruken av alternative analysemetoder kan godtas dersom de er validert på grunnlag av referansemetodene nevnt i del A i samsvar med regler for god laboratoriepraksis og internasjonalt anerkjente protokoller.\n\n### Vedlegg IV\n\nReferansemetode for analyse av e. coli i levende muslinger med sikte på klassifisering av produksjons- og gjenutleggingsområder i samsvar med artikkel 52 nr. 2\n\nReferansemetoden for analyse av E. coli i levende muslinger skal være påvisnings- og MPN-prøven angitt i ISO 16649-3. Alternative metoder kan benyttes dersom de er validert på grunnlag av denne referansemetoden i samsvar med kriteriene i ISO 16140.\n\n### Vedlegg V\n\nAnerkjente metoder for påvisning av marine biotoksiner i samsvar med artikkel 60\n\n### ►M2 Kapittel I\n\nMetode for å påvise paralyserende skjellgift (PSP)\n\nA.\n\nInnholdet av paralyserende skjellgift (PSP) i muslinger (hele kroppen eller enhver del som spises for seg) skal bestemmes ved bruk av metoden beskrevet i standard EN 14526[^\\*] eller enhver annen internasjonalt anerkjent validert metode som ikke medfører bruk av levende dyr.\n\nB.\n\nDe ovennevnte metodene skal bestemme minst følgende forbindelser:\n\n1. Toksinene karbamat STX, NeoSTX, gonyautoksin 1 og 4 (GTX1- og GTX4-isomerer bestemt sammen) og go-nyautoksin 2 og 3 (GTX2- og GTX3-isomerer bestemt sammen).\n2. Toksinene N-sulfokarbamoyl (B1), gonyautoksin-6 (B2), N-sulfokarbamoyl-gonyautoksin 1 og 2 (C1- og C2-isomerer bestemt sammen), N-sulfokarbamoyl-gonyautoksin 3 og 4 (C3- og C4-isomerer bestemt sammen).\n3. Toksinene dekarbamoyl dcSTX, dcNeoSTX, dekarbamoylgonyautoksin-2 og -3 (isomerer bestemt sammen).\n\nB.1\n\nDersom det påvises nye analoger av de ovennevnte toksinene som det er fastsatt en toksisitetsekvivalensfaktor (TEF) for, skal de inngå i analysen.\n\nB.2\n\nDen samlede toksisiteten vil bli uttrykt i μg STX 2HCL-ekvivalenter/kg, og skal beregnes ved hjelp av TEF-verdiene som anbefalt i den nyeste EFSA-uttalelsen eller FAO OMS-rapporten, etter forslag fra Det europeiske referanselabora-torium for marine biotoksiner og dets nettverk av nasjonale referanselaboratorier, og etter godkjenning fra Europakom-misjonen. TEF-verdiene som brukes, vil bli offentliggjort på nettstedet til Det europeiske referanselaboratorium for marine biotoksiner[^\\*\\*].\n\nC.\n\nDersom resultatene bestrides, skal metoden beskrevet i standard EN 14526 som nevnt i del A være referansemetoden.\n\n\\* Bestemmelse av toksiner i saksitoksin-gruppen i skjell – HPLC med prekolonnederivatisering med peroksid- eller pe-riodat-oksidasjon.\n\n\\*\\*[http://www.aecosan.msssi.gob.es/en/CRLMB/web/home.html](https://www.aecosan.msssi.gob.es/en/CRLMB/web/home.html)\n\n◄**M2**\n\n### Kapittel II\n\nMetode for å påvise hukommelsestap-toksin\n\nA.\n\nInnholdet av hukommelsestap-toksin (ASP) i de spiselige delene av muslinger (hele kroppen eller enhver del som kan spises for seg) skal bestemmes ved bruk av høytrykksvæskekromatografi med UV-påvisning (HPLC/UV) eller en annen internasjonalt anerkjent metode.\n\nB.\n\nFor screeningformål kan imidlertid AOAC Official Method 2006.02, som offentliggjort i *AOAC International Journal* 90, 1011–1027 (ASP-enzymmerket antistoffprøve (ELISA)), eller en annen internasjonalt anerkjent metode brukes.\n\nC.\n\nDersom resultatene bestrides, skal HPLC/UV-metoden være referansemetoden.\n\n### Kapittel III\n\nMetoder for å påvise lipofile toksiner\n\nA.\n\nReferansemetoden for å påvise marine toksiner som er nevnt i avsnitt VII kapittel V nr. 2 bokstav c), d) og e) i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*), skal være EU-referanselaboratoriets metode med væskekromatografi-massespektrometri/massespektrometri (EURL LC-MS/MS). Denne metoden skal bestemme minst følgende forbindelser:\n\n1. Toksiner i gruppen okadasyre: OA, DTX1 og DTX2, herunder deres estere (DTX3).\n2. ►**M2** ◄**M2**\n3. Toksiner i gruppen yessotoksiner: YTX, 45 OH YTX, Homo YTX og 45 OH Homo YTX.\n4. Toksiner i gruppen azaspirsyrer: AZA 1, AZA 2 og AZA 3.\n\nDersom det påvises nye analoger av ovennevnte toksiner som det er fastsatt en toksisitetsekvivalensfaktor (TEF) for, skal de inngå i analysen.\n\nSamlet toksisitetsekvivalens skal beregnes ved bruk av TEF som anbefalt av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) i *EFSA Journal* (2008) 589, s. 1-62, eller eventuelle ajourførte råd fra EFSA.\n\nB.\n\nAndre metoder enn de som er nevnt i del A, f.eks. LC-MS-metoden, HPLC med egnet påvisning, immunologiske analyser og funksjonelle analyser som fosfatasehemmingsprøver, kan brukes som alternative eller supplerende metoder til LC-MS/MS-metoden fra EURL, forutsatt at\n\n1. de enten alene eller samlet kan påvise minst de analoge stoffene nevnt i del A; om nødvendig skal mer egnede kriterier fastsettes,\n2. de oppfyller ytelseskriteriene fastsatt av EURL LC-MS/MS-metoden; Disse metodene skal valideres ved flere laboratorier og ha oppnådd tilfredsstillende resultater i en anerkjent egnethetsprøving. EU-referanselaboratoriet for marine biotoksiner skal støtte aktiviteter i forbindelse med validering av teknikken ved flere laboratorier med sikte på å oppnå formell standardisering,\n3. bruken av dem sikrer et likeverdig vern av folkehelsen.\n\n### Kapittel IV\n\nPåvisning av nye eller framvoksende marine toksiner\n\nKjemiske metoder, alternative metoder med egnet påvisning eller biologisk analyse med mus kan brukes ved periodisk kontroll av produksjonsområder og gjenutleggingsområder med henblikk på å påvise nye eller framvoksende marine toksiner innenfor rammen av nasjonale kontrollprogrammer utarbeidet av medlemsstatene.\n\n### Vedlegg VI\n\nPraktiske ordninger for offentlig kontroll av fiskerivarer i samsvar med artikkel 70\n\n### Kapittel I\n\nAlminnelige bestemmelser\n\n###### A. Organoleptiske undersøkelser\n\nDet skal foretas organoleptisk stikkprøvekontroll i alle ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon. Ett av målene med kontrollen er å verifisere at ferskhetskriteriene fastsatt i samsvar med denne forordning, er oppfylt. Dette omfatter særlig å verifisere, i alle ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon, at fiskerivarenes ferskhet minst oppfyller minstekravene som er fastsatt i samsvar med rådsforordning [(EF) nr. 2406/96](eu/31996r2406)[^45].\n\n45 Rådsforordning [(EF) nr. 2406/96](eu/31996r2406) av 26. november 1996 om fastsettelse av felles markedsføringsstandarder for visse fiskerivarer (EFT L 334 av 23.12.1996, s. 1).\n\n###### B. Ferskhetsindikatorer\n\nDersom den organoleptiske undersøkelsen reiser tvil om fiskerivarenes ferskhet, kan det tas prøver til laboratorieundersøkelser for å bestemme innholdet av totalt flyktig basisk nitrogen (TVB-N) og trimetylaminnitrogen (TMA-N) i samsvar med de tekniske ordningene i [kapittel II](forskrift/2020-03-09-720/kapii).\n\n►**M3**\n\nDersom den organoleptiske undersøkelsen reiser tvil om at tidligere fryst fisk markedsføres som fersk, kan det tas prøver for å verifisere dette gjennom laboratorieundersøkelser som hydroksyacyl-CoA dehydrogenase-test (HADH), vevsprøve, spektroskopi med ultrafiolett/synlig/nær infrarødt lys (UV-VIS/NIR) og hyperspektral avbildning. ◄**M3**\n\nVedkommende myndigheter skal bruke kriteriene fastsatt i denne forordning.\n\nDersom den organoleptiske undersøkelsen gir grunn til mistanke om andre forhold som kan ha virkning på menneskers helse, skal det tas hensiktsmessige prøver med sikte på verifisering.\n\n###### C. Histamin\n\nDet skal foretas stikkprøvekontroll av histamininnholdet for å verifisere at de tillatte grenseverdiene fastsatt i forordning [(EF) nr. 2073/2005](eu/32005r2073*), er overholdt.\n\n###### D. Restmengder og forurensende stoffer\n\nDet skal fastsettes overvåkingsordninger i samsvar med direktiv [96/23/EF](eu/31996l0023) og vedtak [97/747/EF](eu/31997d0747) for å kontrollere at EUs regelverk overholdes når det gjelder\n\n- øvre grenseverdier for restmengder av farmakologisk virksomme stoffer, i samsvar med forordning [(EU) nr. 37/2010](eu/32010r0037*) og (EU) [2018/470](eu/32018r0470),\n- forbudte og ikke-tillatte stoffer, i samsvar med forordning [(EU) nr. 37/2010](eu/32010r0037*), direktiv [96/22/EF](eu/31996l0022) og vedtak [2005/34/EF](eu/32005d0034),\n- forurensende stoffer, i samsvar med forordning [(EF) nr. 1881/2006](eu/32006r1881) som fastsetter grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler, og\n- rester av pesticider, i samsvar med forordning [(EF) nr. 396/2005](eu/32005r0396).\n\n►**M2**\n\nFor villfangede fiskerivarer skal det fastsettes overvåkningsordninger for å kontrollere at EUs regelverk for forurensende stoffer overholdes, i samsvar med forordning [(EF) nr. 1881/2006](eu/32006r1881) om fastsettelse av grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler.\n\n◄**M2**\n\n###### E. Mikrobiologiske undersøkelser\n\nOm nødvendig skal det gjennomføres mikrobiologiske undersøkelser i samsvar med de relevante reglene og kriteriene fastsatt i forordning [(EF) nr. 2073/2005](eu/32005r2073*).\n\n###### F. Parasitter\n\nDet skal foretas risikobasert prøvetaking for å verifisere at avsnitt VIII kapittel III del D i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*) og avsnitt I i vedlegg II til forordning [(EF) nr. 2074/2005](eu/32005r2074) er overholdt.\n\n###### G. Giftige fiskerivarer\n\nDet skal foretas kontroll for å sikre følgende:\n\n1. Fiskerivarer som kommer fra giftig fisk av følgende familier, omsettes ikke: *Tetraodontidae*, *Molidae*, *Diodontidae* og *Canthigasteridae*.\n2. Ferske, tilberedte, fryste og bearbeidede fiskerivarer som tilhører familien *Gempylidae*, særlig *Ruvettus pretiosus* og *Lepidocybium flavobrunneum*, kan bare omsettes innpakket eller emballert og merkes med relevante forbrukeropplysninger om tilberedning samt om risikoen ved forekomst av stoffer som kan forårsake forstyrrelser i mage-tarm-kanalen. Det vitenskapelige navnet på fiskerivarene og det vanlige navnet angis på etiketten.\n3. Fiskerivarer som inneholder biotoksiner, f.eks. ciguatera eller andre toksiner som er farlige for menneskers helse, bringes ikke i omsetning. Fiskerivarer fra levende muslinger, sekkedyr, pigghuder og sjøsnegler kan imidlertid bringes i omsetning dersom de er framstilt i samsvar med avsnitt VII i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*) og oppfyller standardene fastsatt i kapittel V nr. 2 i samme avsnitt.\n\n### Kapittel II\n\nKontroll av totalt flyktig basisk nitrogen (TVBN)\n\n###### A. Grenseverdier for TVBN for visse kategorier fiskerivarer og analysemetoder som skal benyttes\n\n1. Ubearbeidede fiskerivarer skal anses som uegnet til konsum dersom den organoleptiske vurderingen reiser tvil om fiskerivarens ferskhet og den kjemiske kontrollen viser at følgende grenseverdier for TVBN er overskredet:\n\n   1. 25 mg nitrogen/100 g kjøtt for artene nevnt i del B nr. 1 i dette kapittel.\n   2. 30 mg nitrogen/100 g kjøtt for artene nevnt i del B nr. 2 i dette kapittel.\n   3. 35 mg nitrogen/100 g kjøtt for artene nevnt i del B nr. 3 i dette kapittel.\n   4. 60 mg nitrogen/100 g hel fiskerivare som brukes direkte i framstillingen av fiskeolje til konsum som nevnt i avsnitt VIII [kapittel IV](forskrift/2020-03-09-720/kapiv) del B nr. 1 annet ledd i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*). Når råvarene etterkommer nr. 1 første ledd bokstav a), b) og c), kan imidlertid medlemsstatene fastsette høyere grenseverdier for visse arter, i påvente av at det fastsettes særlig unionsregelverk.\n\n   Den referansemetoden som skal benyttes ved kontroll av grenseverdier for TVBN, innebærer destillasjon av en ekstrakt som er deproteinisert av perklorsyre, som beskrevet i del C nedenfor.\n2. Destillasjonen nevnt i nr. 1 skal foretas ved hjelp av et apparat som er i samsvar med diagrammet i del D nedenfor.\n3. Følgende rutinemetoder kan brukes til å kontrollere grenseverdien for TVBN:\n\n   1. Mikrodiffusjonsmetoden beskrevet av Conway og Byrne (1933).\n   2. Metoden for direkte destillasjon beskrevet av Antonacopoulos (1968).\n   3. Destillasjon av en ekstrakt som er deproteinisert av trikloreddiksyre (Codex Alimentarius-komiteen for fisk og fiskevarer (1968)).\n4. Prøven skal bestå av ca. 100 gram kjøtt, tatt fra minst tre forskjellige steder og blandet ved oppmaling.\n\n   Medlemsstatene skal anbefale offentlige laboratorier å bruke ovennevnte metoder rutinemessig. I tvilstilfeller eller dersom resultatene av en analyse utført med en av rutinemetodene bestrides, er det bare referansemetoden som kan brukes til å kontrollere resultatene.\n\n###### B. Artskategorier som det er fastsatt en TVBN-grenseverdi for\n\nTVBN-grenseverdier er fastsatt for følgende artskategorier:\n\n1. *Sebastes spp*., *Helicolenus dactylopterus*, *Sebastichthys capensis*.\n2. Arter tilhørende familien *Pleuronectidae* (unntatt kveite: *Hippoglossus spp*.).\n3. *Salmo salar*, arter tilhørende familien *Merlucciidae*, arter tilhørende familien Gadidae.\n\n###### C. Referansemetode for å bestemme mengden TVBN i fisk og fiskevarer\n\n1. Formål og virkeområde\n\n   Denne metoden beskriver en referansemetode for å bestemme mengden TVBN i fisk og fiskevarer. Metoden anvendes ved mengder TVBN fra 5 mg/100 g til minst 100 mg/100.\n2. Definisjoner\n\n   Med «mengde TVBN» menes nitrogeninnholdet i flyktige nitrogenbaser som bestemt ved den beskrevne referansemetoden.\n\n   Med «løsning» menes en vandig løsning med følgende kjennetegn:\n\n   1. Perklorsyreløsning = 6 g/100 ml.\n   2. Natriumhydroksidløsning = 20 g/100 ml.\n   3. Standardløsning av saltsyre 0,05 mol/l (0,05 N). Ved bruk av et automatisk destillasjonsapparat skal titreringen utføres med en standardløsning av saltsyre på 0,01 mol/l (0,01 N).\n   4. Borsyreløsning = 3 g/100 ml.\n   5. Silikon som skumdempende middel.\n   6. Fenolftaleinløsning = 1 g/100 ml 95 % etanol.\n   7. Indikatorløsning (Tashiro Mixed Indicator): 2 g metylrødt og 1 g metylenblått løses i 1 000 ml 95 % etanol.\n3. Kort beskrivelse\n\n   Flyktige nitrogenbaser ekstraheres fra en prøve ved hjelp av en 0,6 mol/l perklorsyreløsning. Etter alkalisering gjennomgår ekstrakten vanndampdestillasjon, og de flyktige basekomponentene absorberes ved hjelp av en syremottaker. Mengden TVBN bestemmes ved titrering av de absorberte basene. Mengden angis i mg/100 g.\n4. Kjemikalier\n\n   Med mindre annet er angitt, skal det brukes analyserene kjemikalier. Vannet som brukes, skal enten være destillert eller demineralisert, og skal minst ha samme renhet.\n5. Følgende instrumenter og tilbehør skal brukes:\n\n   1. Kjøttkvern som gir en tilstrekkelig homogen fiskedeig.\n   2. Høyhastighetsblander med en hastighet på mellom 8 000 og 45 000 omdreininger per minutt.\n   3. Foldefilter, diameter 150 mm, til hurtigfiltrering.\n   4. Byrette, 5 ml, med 0,01 ml gradering.\n   5. Apparat til vanndampdestillasjon. Apparatet skal kunne innstilles på forskjellige dampmengder og produsere en konstant mengde damp i et visst tidsrom. Det skal være innrettet slik at de frie basene som dannes ved tilsetting av alkaliske stoffer, ikke kan slippe bort.\n6. Utførelse av referansemetoden\n\n   Under arbeidet med perklorsyre, som er sterkt etsende, skal det utvises nødvendig forsiktighet og tas egnede forholdsregler. Prøvene skal tilberedes i samsvar med beskrivelsene nedenfor snarest mulig etter at de ankommer laboratoriet:\n\n   1. Tilberedning av prøven\n\n      Analyseprøven males omhyggelig i kjøttkvernen beskrevet i nr. 5 bokstav a). 10 g ± 0,1 g av den oppmalte prøven veies i en egnet beholder. Dette blandes med 90,0 ml av perklorsyreløsningen, homogeniseres i to minutter i blanderen beskrevet i nr. 5 bokstav b) og filtreres.\n\n      Den framstilte ekstrakten kan oppbevares i minst sju dager ved en temperatur på ca. 2–6 °C.\n   2. Vanndampdestillasjon\n\n      50,0 ml av ekstrakten framstilt i samsvar med bokstav a) has i apparatet for vanndampdestillasjon beskrevet i nr. 5 bokstav e). For at det senere skal kunne la seg gjøre å kontrollere at ekstrakten er tilstrekkelig alkalisk, tilsettes noen dråper fenolftaleinløsning. Etter å ha tilsatt noen få dråper silikonbasert skumdempende middel, tilsettes ekstrakten 6,5 ml av natriumhydroksidløsningen, og vanndampdestillasjonen settes i gang umiddelbart.\n\n      Vanndampdestillasjonen reguleres slik at det produseres ca. 100 ml destillat i løpet av ti minutter. Destillasjonsavløpsrøret nedsenkes i en beholder med 100 ml av borsyreløsningen som er tilsatt tre til fem dråper av indikatorløsningen. Etter nøyaktig ti minutter avsluttes destillasjonen. Destillasjonsavløpsrøret tas opp av beholderen og skylles med vann. De flyktige basene i mottakerløsningen bestemmes ved titrering med standardløsningen av saltsyre.\n\n      Endepunktets pH-verdi skal være 5,0 ± 0,1.\n   3. Titrering\n\n      Det skal foretas dobbeltbestemmelse. Metoden er korrekt utført dersom forskjellen mellom de to bestemmelsene ikke er større enn 2 mg/100 g.\n   4. Blindprøve\n\n      Blindprøven utføres som beskrevet i bokstav b). I stedet for ekstrakten brukes 50,0 ml av perklorsyreløsningen.\n7. Beregning av mengde TVBN\n\n   Etter at mottakerløsningen er titrert med saltsyren, beregnes mengden TVBN etter følgende ligning:\n\n   der\n\n   |  |  |  |\n   | --- | --- | --- |\n   | V1 | = | volumet i ml av 0,01 mol standardløsning av saltsyre for prøven, |\n   | V0 | = | volumet i ml av 0,01 mol standardløsning av saltsyre for blindprøven, |\n   | M | = | prøvens vekt i g. |\n\nDessuten gjelder følgende:\n\n1. Dobbeltbestemmelse. Metoden er korrekt utført dersom forskjellen mellom de to bestemmelsene ikke er større enn 2 mg/100 g.\n2. Kontroll av utstyret. Utstyret kontrolleres ved destillasjon av en NH4 Cl-løsning tilsvarende 50 mg TVBN/100 g.\n3. Standardavvik. Standardavvik for repeterbarhet Sr = 1,20 mg/100 g og standardavvik for reproduserbarhet SR = 2,50 mg/100 g beregnes.\n\n###### D. Dampdestillasjonsapparat for TVBN\n\n### Konsolidert forordning [(EU) 2015/1375](eu/32015r1375) om trikinkontroll\n\n> Endret ved forskrifter [24 juni 2021 nr. 2224](forskrift/2021-06-24-2224), [30 sep 2021 nr. 2945](forskrift/2021-09-30-2945), [3 feb 2023 nr. 154](forskrift/2023-02-03-154), [18 mars 2024 nr. 481](forskrift/2024-03-18-481), [27 okt 2025 nr. 2138](forskrift/2025-10-27-2138).\n\nNedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning [(EU) 2015/1375](eu/32015r1375) (som endret ved forordning [(EU) 2020/1478](eu/32020r1478), forordning [(EU) 2021/519](eu/32021r0519), forordning [(EU) 2022/1418](eu/32022r1418), forordning [(EU) 2023/2156](eu/32023r2156) og forordning [(EU) 2025/506](eu/32025r0506)) med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I, protokoll 1.\n\n- ►**B** Kommisjonens gjennomføringsforordning [(EU) 2015/1375](eu/32015r1375) av 10. august 2015\n- ►**M1** Kommisjonens gjennomføringsforordning [(EU) 2020/1478](eu/32020r1478) av 14. oktober 2020\n- ►**M2** Kommisjonens gjennomføringsforordning [(EU) 2021/519](eu/32021r0519) av 24. mars 2021\n- ►**M3** Kommisjonens gjennomføringsforordning [(EU) 2022/1418](eu/32022r1418) om endringer i trikinforordningen\n- ►**M4** Kommisjonens gjennomføringsforordning [(EU) 2023/2156](eu/32023r2156) om endringer i trikinforordningen\n- ►**M5** Kommisjonenes gjennomføringsforordning [(EU) 2025/506](eu/32025r0506) om endringer i trikinforordningen\n\n### KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING [(EU) 2015/1375](eu/32015r1375)\n\nav 10. august 2015\nom fastsettelse av særlige regler for offentlig kontroll av trikiner i kjøtt\n(kodifisering)\n\nEUROPAKOMMISJONEN HAR –\n\nunder henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,\n\nunder henvisning til europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 854/2004](eu/32004r0854*) av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum[^1], særlig artikkel 18 nr. 9 og 10, og\n\nut fra følgende betraktninger:\n\n1. Kommisjonsforordning [(EF) nr. 2075/2005/EF](eu/32005r2075)[^2] er blitt betydelig endret flere ganger[^3]. Av klarhetshensyn og av praktiske årsaker bør nevnte forordning kodifiseres.\n2. Ved europaparlaments- og rådsforordning [(EF) No 853/2004](eu/32004r0853*)[^4], forordning [(EF) nr. 854/2004](eu/32004r0854*) og europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 882/2004](eu/32004r0882*)[^5] fastsettes de hygieneregler og -krav som gjelder for næringsmidler av animalsk opprinnelse, samt den offentlige kontroll som kreves.\n3. I tillegg til disse reglene bør det fastsettes nærmere bestemmelser om trikiner. Kjøtt fra tamsvin, villsvin, hester og andre dyrearter kan være infestert med rundmark av slekten *Trichinella*. Konsum av kjøtt som er infestert med trikiner, kan forårsake alvorlig sykdom hos mennesker. Det bør treffes tiltak for å hindre sykdom hos mennesker forårsaket av konsum av kjøtt som er infestert med trikiner.\n4. Denne forordning bør fastsette regler for prøvetaking fra skrotter av arter som er mottakelige for trikininfeksjon, med henblikk på å bestemme status for driftsenheter og delområder, samt vilkår for import av kjøtt til Unionen. Den bør også fastsatte referansemetoder og likeverdige metoder for påvisning av trikiner i prøver fra skrotter.\n5. For å lette driften av nedskjæringsanleggene bør bestemmelsen om at skrotter av tamsvin på visse vilkår kan nedskjæres i påvente av resultatene av trikinundersøkelsen, også gjelde for hester på de samme vilkårene.\n6. Vitenskapskomiteen for veterinære tiltak knyttet til vern av menneskers helse vedtok 22. november 2001 en uttalelse om trikinose, epidemiologi, påvisningsmetoder og svineproduksjon fri for trikiner. Vitenskapsgruppen for biologiske farer (BIOHAZ) under Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet vedtok 1. desember 2004 en uttalelse om egnetheten ved og nærmere opplysninger om frysebehandlingsmetoder med sikte på å tillate konsum av kjøtt som er infestert med trikiner eller cysticerker. Den 9. og 10. mars 2005 vedtok BIOHAZ en uttalelse om risikovurdering av en revidert inspeksjon av slaktedyr i områder med lav prevalens av trikiner.\n7. Den 3. oktober 2011 vedtok Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) en vitenskapelig uttalelse om farer for folkehelsen som skal omfattes av inspeksjon av kjøtt (svin)[^6]. I nevnte uttalelse fastslo EFSA at trikiner utgjør en mellomstor risiko for folkehelsen i forbindelse med konsum av svinekjøtt, og konkluderte med at når det gjelder inspeksjonsmetoder for biologiske farer, vil den eneste måten å sikre effektiv kontroll av de viktigste farene på, være en sikkerhetskontroll av svineskrotter, med en rekke forebyggende tiltak og kontroller som utføres på en integrert måte både på driftsenhetene og slakteriene.\n8. EFSA identifiserte visse epidemiologiske indikatorer i forbindelse med trikiner. Avhengig av formålet og den epidemiologiske situasjonen i staten kan indikatorene anvendes på nasjonalt eller regionalt plan eller på slakteriet eller driftsenheten.\n9. EFSA erkjenner at trikiner forekommer sporadisk i Unionen, først og fremst hos frittgående svin og hobbybesetninger av svin. EFSA fastslo også at typen produksjonssystem er den viktigste enkeltstående risikofaktoren med hensyn til trikininfeksjon. Videre viser tilgjengelige opplysninger at risikoen for trikininfeksjon hos svin som holdes under offisielt anerkjente kontrollerte oppstallingsforhold, er ubetydelig.\n10. En status som ubetydelig risiko for en stat eller region anerkjennes ikke lenger i internasjonal sammenheng av Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE). I stedet er en slik anerkjennelse knyttet til delområder som består av en eller flere driftsenheter som anvender særlige kontrollerte oppstallingsforhold.\n11. For å styrke kontrollsystemet i samsvar med de faktiske risikoene for folkehelsen, bør de risikoreduserende tiltakene for trikiner, herunder importvilkår, på slakterier og vilkårene for bestemmelse av trikininfeksjonsstatus for stater, regioner eller driftsenheter fastsettes idet det tas hensyn til bl.a. internasjonale standarder.\n12. I 2011 meldte Belgia og Danmark en ubetydelig trikinrisiko for sitt territorium i samsvar med forordning [(EF) nr. 2075/2005](eu/32005r2075). En slik status som ubetydelig risiko for en stat eller region er imidlertid ikke lenger anerkjent. Ikke desto mindre bør driftsenheter og delområder i Belgia og Danmark som oppfyller vilkårene for kontrollerte oppstallingsforhold 1. juni 2014, få tillatelse til å anvende unntaket for slike driftsenheter og delområder uten ytterligere vilkår, så som ytterligere krav om senere offisiell anerkjennelse fra vedkommende myndighet.\n13. Det bør fastsettes at den driftsansvarlige skal sikre at døde dyr samles inn, identifiseres og transporteres uten unødig opphold, i samsvar med artikkel 21 og 22 i europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 1069/2009](eu/32009r1069)[^7] og vedlegg VIII til kommisjonsforordning [(EU) nr. 142/2011](eu/32011r0142)[^8].\n14. Antall tilfeller (importerte og stedegne) av trikiner hos mennesker, herunder epidemiologiske data, skal rapporteres i samsvar med kommisjonsvedtak [2000/96/EF](eu/32000d0096)[^9].\n15. En offentlig veterinær bør i de helsesertifikatene som er fastsatt i rådsdirektiv [64/432/EØF](eu/31964l0432*)[^10] for handel med svin innenfor Unionen og i kommisjonsforordning [(EU) nr. 206/2010](eu/32010r0206*)[^11] for import av tamsvin til Unionen fra tredjestater, angi at opprinnelsesenheten er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold, slik at medlemsstatene kan bruke de relevante metodene for trikinundersøkelse ved slakting og ikke risikere mottakerenhetens status med hensyn til avls- og produksjonsdyr av svin.\n16. For å sikre korrekt anvendelse av denne forordning bør tredjestater som eksporterer tamsvin eller kjøtt fra disse, oppføres i de relevante rettsaktene om importvilkår dersom de anvender unntakene fra prøvetaking for å påvise trikiner hos tamsvin, og dersom deres driftsenheter og delområder er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold.\n17. Hygieneattestasjonen av trikinundersøkelsen bør inngå i de veterinærattestene som følger ferskt kjøtt i samsvar med forordning [(EU) nr. 206/2010](eu/32010r0206*), bearbeidet kjøtt i samsvar med kommisjonsvedtak [2000/572/EF](eu/32000d0572)[^12] og kjøttprodukter i samsvar med kommisjonsvedtak [2007/777/EF](eu/32007d0777*)[^13].\n18. Ulike laboratoriemetoder er godkjent for påvisning av trikiner i ferskt kjøtt. Magnetrørermetoden for undersøkelse av samleprøver anbefales som en pålitelig metode til rutinebruk. Prøvestørrelsen ved analyse for parasitter bør økes dersom prøven ikke kan tas fra stedet der parasittene typisk finnes, og dersom dyrets type eller art medfører høyere risiko for infestasjon. Ved trikinoskopisk undersøkelse er det ikke mulig å påvise ikke-innkapslede trikinarter som angriper husdyr, viltlevende dyr og mennesker, og denne typen undersøkelse er derfor ikke lenger egnet som påvisningsmetode. Andre metoder, f.eks. serologiske prøver, kan være nyttige til overvåking når prøvene er validert av et EU-referanselaboratorium utpekt av Kommisjonen. Serologiske prøver er ikke egnet til å påvise trikininfestasjon hos enkeltdyr beregnet på konsum.\n19. Private foretak har begynt å produsere ny apparatur for påvisning av trikiner som bygger på en fordøyelsesmetode som er likeverdig med referansemetoden. I tråd med denne utviklingen ble retningslinjer for validering av ny apparatur for trikinundersøkelse med fordøyelsesmetoden enstemmig anbefalt på møtet i Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen 16. desember 2008.\n20. I samsvar med nevnte retningslinjer validerte EUs referanselaboratorium for parasitter i 2010 en ny apparaturmetode for undersøkelse av trikiner hos tamsvin under kode nr. EURLP_D_001/2011[^14].\n21. Frysebehandling av kjøtt kan på nærmere angitte vilkår drepe eventuelle parasitter, men visse trikinarter som forekommer hos vilt og hester, er resistente når frysebehandlingen gjennomføres ved de anbefalte kombinasjonene av tid og temperatur.\n22. Regelmessig overvåking av tamsvin, villsvin, hester og rever eller andre indikatordyr er et viktig verktøy for å vurdere endringer i sykdomsprevalensen. Resultatene av denne overvåkingen bør framlegges i en årlig rapport i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv [2003/99/EF](eu/32003l0099)[^15].\n23. Etter denne forordning kan kjøtt fra tamsvin normalt ikke forlate slakteriet før resultatene av trikinundersøkelsen er oversendt til den offentlige veterinæren. Det bør imidlertid gis mulighet til, på visse strenge vilkår, å påføre stempelmerket og frigi kjøttet for transport før resultatene foreligger. I så fall er det avgjørende at vedkommende myndighet verifiserer at full sporbarhet av det frigitte kjøttet er sikret til enhver tid.\n24. Forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*) får ikke anvendelse på viltlevende vilt eller kjøtt fra viltlevende vilt som leveres direkte til sluttforbrukeren eller til lokale detaljister som leverer direkte til sluttforbrukeren. Det bør derfor være medlemsstatenes ansvar å vedta nasjonale tiltak for å redusere risikoen for at trikininfestert kjøtt fra villsvin når sluttforbrukeren.\n25. Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôr –\n\n1 EUT L 139 av 30.4.2004, s. 206.\n\n2 Kommisjonsforordning [(EF) nr. 2075/2005](eu/32005r2075) av 5. desember 2005 om fastsettelse av særlige regler for offentlig kontroll av trikiner i kjøtt (EUT L 338 av 22.12.2005, s. 60).\n\n3 Se vedlegg V.\n\n4 Europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*) av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (EUT L 139 av 30.4.2004, s. 55).\n\n5 Europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 882/2004](eu/32004r0882*) av 29. april 2004 om offentlig kontroll for å sikre at fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes (EUT L 165 av 30.4.2004, s. 1).\n\n6 EFSA Journal 2011; 9(10):2351[198 s.], offentliggjort 3. oktober 2011.\n\n7 Europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 1069/2009](eu/32009r1069) av 21. oktober 2009 om fastsettelse av hygieneregler for animalske biprodukter og avledede produkter som ikke er beregnet på konsum, og om oppheving av forordning [(EF) nr. 1774/2002](eu/32002r1774*) (forordningen om animalske biprodukter) (EUT L 300 av 14.11.2009, s. 1).\n\n8 Kommisjonsforordning [(EU) nr. 142/2011](eu/32011r0142) av 25. februar 2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 1069/2009](eu/32009r1069) om fastsettelse av hygieneregler for animalske biprodukter og avledede produkter som ikke er beregnet på konsum, og om gjennomføring av rådsdirektiv [97/78/EF](eu/31997l0078) med hensyn til visse prøver og produkter som er unntatt fra veterinærkontroll på grensen i henhold til nevnte direktiv (EUT L 54 av 26.2.2011, s. 1).\n\n9 Kommisjonsvedtak [2000/96/EF](eu/32000d0096) av 22. desember 1999 om smittsomme sykdommer som gradvis skal omfattes av fellesskapsnettet i henhold til europaparlaments- og rådsvedtak nr. [2119/98/EF](eu/31998d2119) (EFT L 28 av 3.2.2000, s. 50).\n\n10 Rådsdirektiv [64/432/EØF](eu/31964l0432*) av 26. juni 1964 om dyrehelseproblemer ved handel med storfe og svin innenfor Fellesskapet (EFT 121 av 29.7.1964, s. 1977).\n\n11 Kommisjonsforordning [(EU) nr. 206/2010](eu/32010r0206*) av 12. mars 2010 om fastsettelse av lister over tredjestater, territorier eller deler av slike som er godkjent med hensyn til innføring til Den europeiske union av visse dyr og ferskt kjøtt, og om krav til veterinærsertifikater (EUT L 73 av 20.3.2010, s. 1).\n\n12 Kommisjonsvedtak [2000/572/EF](eu/32000d0572) av 8. september 2000 om fastsettelse av krav til dyrehelse og hygiene samt utstedelse av veterinærattest ved import av bearbeidet kjøtt til Fellesskapet fra tredjestater (EFT L 240 av 23.9.2000, s. 19).\n\n13 Kommisjonsvedtak [2007/777/EF](eu/32007d0777*) av 29. november 2007 om fastsettelse av krav til dyrehelse og hygiene samt sertifikatmodeller for import fra tredjestater av visse kjøttprodukter og behandlede mager, blærer og tarmer beregnet på konsum og om oppheving av vedtak [2005/432/EF](eu/32005d0432) (EUT L 312 av 30.11.2007, s. 49).\n\n14[http://www.iss.it/crlp/index.php](https://www.iss.it/crlp/index.php)\n\n15 Europaparlaments- og rådsdirektiv [2003/99/EF](eu/32003l0099) av 17. november 2003 om overvåking av zoonoser og visse zoonotiske smittestoffer, om endring av rådsvedtak [90/424/EØF](eu/31990d0424*) og om oppheving av rådsdirektiv [92/117/EØF](eu/31992l0117) (EUT L 325 av 12.12.2003, s. 31).\n\nVEDTATT DENNE FORORDNING:\n\n### Kapittel I\n\nAlminnelige bestemmelser\n\n### Artikkel 1. Definisjoner\n\nI denne forordning menes med:\n\n1. «trikin» en rundmark som tilhører arter av slekten *Trichinella*,\n2. «kontrollerte oppstallingsforhold» en type husdyrhold der svin til enhver tid holdes under fôrings- og oppstallingsforhold som kontrolleres av den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket,\n3. «delområde» en gruppe driftsenheter som anvender kontrollerte oppstallingsforhold. Alle driftsenheter som anvender kontrollerte oppstallingsforhold i en medlemsstat, kan anses som ett delområde.\n\n### Kapittel II\n\nForpliktelser for vedkommende myndigheter og driftsansvarlige for næringsmiddelforetak\n\n### Artikkel 2. Prøvetaking fra skrotter\n\n1\\. Som en del av kontrollen post mortem skal det tas prøver fra skrotter av tamsvin på slakterier som følger:\n\n1. Alle skrotter av avlspurker og -råner eller minst 10% av skrottene av de dyrene som hvert år sendes til slakting fra hver driftsenhet som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold, skal undersøkes for trikiner.\n2. Alle skrotter fra driftsenheter som ikke er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold, skal systematisk undersøkes for trikiner.\n\nDet skal tas en prøve fra hver skrott, og prøven skal undersøkes for trikiner i et laboratorium som er utpekt av vedkommende myndighet, ved hjelp av en av følgende påvisningsmetoder:\n\n1. referansemetoden for påvisning beskrevet i vedlegg I kapittel I eller\n2. en likeverdig påvisningsmetode beskrevet i vedlegg I [kapittel II](forskrift/2020-03-09-720/kapii).\n\n2\\. ►**M2** Det skal systematisk tas prøver fra skrotter av enhovede dyr, villsvin og andre arter av produksjonsdyr og viltlevende dyr som er mottakelige for trikininfestasjon, på slakterier eller i viltbehandlingsanlegg som en del av kontrollen post mortem.\n◄**M2**\n\nDet skal tas en prøve fra hver skrott, og prøven skal undersøkes i samsvar med vedlegg I og III i et laboratorium som er utpekt av vedkommende myndighet.\n\n3\\. ►**M2** I påvente av resultatene av trikinundersøkelsen og forutsatt at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket garanterer full sporbarhet, kan skrotter av tamsvin og enhovede dyr deles i høyst seks deler på et slakteri eller i et nedskjæringsanlegg i de samme lokalene.\n\n◄**M2**\n\n►**M1**\n\n– – –\n\n◄**M1**\n\n### Artikkel 3. Unntak\n\n1\\. Som unntak fra artikkel 2 nr. 1 skal kjøtt fra tamsvin som har gjennomgått frysebehandling i samsvar med vedlegg II under tilsyn av vedkommende myndighet, unntas fra trikinundersøkelsen.\n\n2\\. Som unntak fra artikkel 2 nr. 1 skal skrotter og kjøtt fra tamsvin som ikke er avvente, og som er yngre enn fem uker, unntas fra trikinundersøkelsen.\n\n3\\. Som unntak fra artikkel 2 nr. 1 kan skrotter og kjøtt fra tamsvin unntas fra trikinundersøkelsen når dyrene kommer fra en driftsenhet eller et delområde som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold i samsvar med vedlegg IV, dersom\n\n1. det i de siste tre årene ikke er påvist stedegne trikininfestasjoner i medlemsstaten hos tamsvin som holdes i driftsenheter som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold, og det i dette tidsrommet kontinuerlig er blitt gjennomført undersøkelser i samsvar med artikkel 2, eller\n2. historiske data fra kontinuerlige undersøkelser av bestanden av slaktede svin viser med et konfidensnivå på minst 95% at prevalensen av trikiner ikke overstiger én per million i denne bestanden, eller\n3. driftsenhetene som anvender kontrollerte oppstallingsforhold, ligger i Belgia eller Danmark.\n\n►**M4**\n\n4\\. Dersom en medlemsstat benytter seg av unntaket fastsatt i nr. 3 i denne artikkelen, skal den berørte medlemsstaten underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene i Den faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôr. Kommisjonen skal på sitt nettsted offentliggjøre listen over medlemsstater som benytter seg av dette unntaket.\n\nDersom en medlemsstat unnlater å framlegge, i samsvar med [artikkel 9 nr. 1 andre ledd i direktiv 2003/99/EF](eu/32003l0099/a9/nummer/1/ledd/2), data om trikinundersøkelsen omhandlet i kapittel II i vedlegg IV til denne forordningen, opphører unntaket fastsatt i nr. 3 i denne artikkelen å gjelde for denne medlemsstaten.\n\n◄**M4**\n\n►**M1**\n\n5\\. Som unntak fra [artikkel 2](eu/32015r1375/a2) nr. 3 og etter godkjenning fra vedkommende myndighet\n\n1. kan skrotter deles opp i et nedskjæringsanlegg som er tilknyttet eller atskilt fra slakteriet, forutsatt at\n\n   1. dette er godkjent av vedkommende myndighet,\n   2. en skrott eller deler av denne ikke har mer enn ett nedskjæringsanlegg som bestemmelsessted,\n   3. nedskjæringsanlegget ligger på medlemsstatens territorium, og\n   4. alle deler erklæres uegnet til konsum dersom resultatet er positivt.\n2. kan skrotter av tamsvin deles i flere deler i et nedskjæringsanlegg i de samme lokalene som eller tilknyttet slakteriet, forutsatt at\n\n   1. dette er godkjent av vedkommende myndighet,\n      ►**M3**\n   2. nedskjæring eller utbeining før temperaturen nevnt i avsnitt I kapittel V nr. 2 bokstav b) i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 er nådd, utføres i samsvar med avsnitt I kapittel V nr. 4 i vedlegg III til nevnte forordning,\n      ◄**M3**\n   3. alle deler erklæres uegnet til konsum dersom resultatet er positivt.\n\n◄**M1**\n\n### Artikkel 4. Trikinundersøkelse og påføring av stempelmerke\n\n►**M1**\n\n1\\. Skrotter som nevnt i [artikkel 2](eu/32015r1375/a2) eller deler av disse, unntatt de som er nevnt i [artikkel 3](eu/32015r1375/a3) nr. 5, kan ikke forlate lokalene før resultatet av trikinundersøkelsen foreligger og prøven er negativ.\n\n◄**M1**\n\nTilsvarende kan andre deler av et dyr beregnet på konsum eller fôr som inneholder tverrstripet muskelvev, ikke forlate lokalene før resultatet av trikinundersøkelsen foreligger og prøven er negativ.\n\n2\\. Avfall fra dyr og animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum og ikke inneholder tverrstripet muskulatur, kan forlate lokalene før resultatet av trikinundersøkelsen foreligger.\n\nVedkommende myndighet kan imidlertid kreve en trikinundersøkelse eller en forutgående behandling av animalske biprodukter før det gis tillatelse til at de forlater lokalene.\n\n►**M1**\n\n3\\. Dersom det finnes en framgangsmåte på slakteriet som sikrer at ingen deler av skrotter som undersøkes, forlater lokalene før resultatet av trikinundersøkelsen foreligger og prøven er negativ, og framgangsmåten er formelt godkjent av vedkommende myndighet, eller dersom unntaket fastsatt i [artikkel 3](eu/32017r0625/a3) nr. 5 får anvendelse, kan stempelmerket nevnt i [artikkel 18](eu/32017r0625/a18) nr. 4 i [forordning (EU) 2017/625](eu/32017r0625) påføres før resultatet av trikinundersøkelsen foreligger.\n\n◄**M1**\n\n### Artikkel 5. Opplæring\n\nVedkommende myndighet skal påse at alt personale som arbeider med undersøkelse av prøver for påvisning av trikiner, har riktig opplæring og deltar i\n\n1. et program for kvalitetskontroll av undersøkelsene som brukes til å påvise trikiner, og\n2. en regelmessig vurdering av framgangsmåtene for prøvetaking, registrering og analyse som brukes i laboratoriet.\n\n### Artikkel 6. Påvisningsmetoder\n\n1\\. Påvisningsmetodene beskrevet i vedlegg I kapittel I og II skal brukes til å undersøke prøvene nevnt i artikkel 2 dersom de gir grunn til å mistenke trikininfestasjon.\n\n2\\. Alle positive prøver skal sendes til det nasjonale referanselaboratoriet eller EU-referanselaboratoriet for bestemmelse av den aktuelle trikinarten.\n\n### Artikkel 7. Beredskapsplaner\n\nVedkommende myndigheter i medlemsstatene skal utarbeide en beredskapsplan med en oversikt over alle tiltak som skal treffes dersom prøvene nevnt i artikkel 2 gir positivt resultat for trikiner. Planen skal inneholde opplysninger om følgende:\n\n1. sporbarhet for infesterte skrotter og deler av disse som inneholder muskelvev,\n2. tiltak for håndtering av infesterte skrotter og deler av disse,\n3. undersøkelse av infestasjonskilden og eventuell spredning blant viltlevende dyr,\n4. tiltak som skal treffes på detaljist- eller forbrukernivå,\n5. tiltak som skal treffes dersom infesterte skrotter ikke kan identifiseres på slakteriet,\n6. bestemmelse av de aktuelle trikinartene.\n\n### Artikkel 8. Offisiell anerkjennelse av driftsenheter som anvender kontrollerte oppstallingsforhold\n\n1\\. For formålene i denne forordning kan vedkommende myndighet offisielt anerkjenne en driftsenhet eller et delområde som anvender kontrollerte oppstallingsforhold, dersom kravene fastsatt i vedlegg IV er oppfylt.\n\n2\\. Driftsenheter eller delområder i Belgia eller Danmark som 1. juni 2014 anvender kontrollerte oppstallingsforhold i samsvar med artikkel 3 nr. 3 bokstav c), anses å være offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold som angitt i vedlegg IV.\n\n### Artikkel 9. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetaks plikt til å underrette\n\nDriftsansvarlige for næringsmiddelforetak med ansvar for driftsenheter som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold, skal underrette vedkommende myndighet dersom et av kravene fastsatt i vedlegg IV ikke lenger er oppfylt, eller dersom det har oppstått andre endringer som kan påvirke disse driftsenhetenes trikinstatus.\n\n### Artikkel 10. Kontroll av driftsenheter som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold\n\nVedkommende myndighet skal påse at det regelmessig foretas kontroller av driftsenheter som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold.\n\nHyppigheten av kontrollene skal være basert på en risikovurdering, idet det tas hensyn til sykdomshistorie og prevalens, tidligere observasjoner, geografisk område, lokale mottakelige viltlevende dyr, dyreholdspraksis, veterinærkontroll og oppdretternes overholdelse av regelverket.\n\nVedkommende myndighet skal kontrollere at tamsvin som kommer fra disse driftsenhetene, undersøkes i samsvar med artikkel 2 nr. 1.\n\n### Artikkel 11. Overvåkingsprogrammer\n\nVedkommende myndighet kan gjennomføre et overvåkingsprogram som omfatter bestanden av tamsvin fra en driftsenhet eller et delområde som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold, for å kontrollere at trikiner ikke forekommer i bestanden.\n\nPrøvingshyppigheten, antall dyr som det skal foretas prøving av, og prøvetakingsplanen skal fastsettes i overvåkingsprogrammet. For dette formål skal det tas kjøttprøver som skal undersøkes for forekomst av trikinparasitter i samsvar med vedlegg I kapittel I eller II.\n\nOvervåkingsprogrammet kan omfatte serologiske metoder som et tilleggsverktøy så snart EU-referanselaboratoriet har validert en egnet metode.\n\n### Artikkel 12. Tilbakekalling av offisiell anerkjennelse av driftsenheter for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold\n\n1\\. Dersom resultatene av kontrollene som er foretatt i samsvar med artikkel 10, viser at kravene i vedlegg IV ikke lenger er oppfylt, skal vedkommende myndighet umiddelbart tilbakekalle driftsenhetens offisielle anerkjennelse.\n\n2\\. Dersom prøver fra tamsvin fra en driftsenhet som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold, gir positivt resultat for trikiner, skal vedkommende myndighet umiddelbart\n\n1. tilbakekalle driftsenhetens offisielle anerkjennelse,\n2. undersøke alle tamsvin på driftsenheten på slaktetidspunktet,\n3. spore og foreta prøving av alle avlsdyr som er kommet til driftsenheten, og så langt det er mulig, alle dyr som har forlatt driftsenheten i løpet av minst de siste seks månedene før det positive resultatet. For dette formål skal det tas kjøttprøver som skal undersøkes for forekomst av trikinparasitter ved hjelp av påvisningsmetodene fastsatt i vedlegg I kapittel I og II,\n4. ved behov og så langt det er mulig, undersøke spredningen av parasittinfestasjon forårsaket av distribusjon av kjøtt fra tamsvin som er slaktet i tidsrommet før det positive resultatet,\n5. underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene,\n6. ved behov iverksette en epidemiologisk undersøkelse for å klarlegge årsaken til infestasjonen,\n7. treffe hensiktsmessige tiltak dersom en infestert skrott ikke kan identifiseres på slakteriet, herunder\n\n   1. øke størrelsen på hver kjøttprøve som tas for undersøkelse av skrottene under mistanke, eller\n   2. erklære skrottene uegnet til konsum,\n   3. treffe hensiktsmessige tiltak med sikte på å destruere skrotter under mistanke eller deler av disse samt skrotter som reagerer positivt på prøver.\n\n3\\. Etter at en anerkjennelse er tilbakekalt, kan driftsenhetene på nytt bli offisielt anerkjent når de identifiserte problemene er løst og vedkommende myndighet anser at kravene fastsatt i vedlegg IV er oppfylt på en tilfredsstillende måte.\n\n4\\. Dersom det ved inspeksjon påvises manglende overholdelse av artikkel 9 eller tas prøver med positivt resultat på en driftsenhet i et delområde, bør den berørte driftsenheten fjernes fra delområdet inntil kravene igjen overholdes.\n\n### Kapittel III\n\nImport\n\n### Artikkel 13. Hygienekrav ved import\n\n1\\. Kjøtt som inneholder tverrstripet muskulatur av dyrearter som kan være bærere av trikiner, kan bare importeres til Unionen dersom det før eksporten er undersøkt for trikiner i samsvar med vilkår som tilsvarer vilkårene fastsatt i artikkel 2 eller 3, i den tredjestaten der dyrene ble slaktet.\n\n►**M1**\n\n2\\. Bare tredjeland oppført i vedlegg VII kan anvende unntakene fastsatt i [artikkel 3](eu/32015r1375/a3) nr. 2 og 3, etter å ha underrettet Kommisjonen om anvendelsen av disse unntakene.\n\n◄**M1**\n\n### Artikkel 14\n\n►**M1**\n\n– – –\n\n◄**M1**\n\n### Kapittel IV\n\nOppheving og sluttbestemmelser\n\n### Artikkel 15. Oppheving\n\nForordning [(EF) nr. 2075/2005](eu/32005r2075) oppheves.\n\nHenvisninger til den opphevede forordningen skal forstås som henvisninger til denne forordning og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg IV.\n\n### Artikkel 16. Ikrafttredelse\n\nDenne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i *Den europeiske unions tidende*.\n\nDenne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.\n\nUtferdiget i Brussel, 10. august 2015.\n\n|  |  |\n| --- | --- |\n|  | For Kommisjonen |\n|  |  |\n|  | Jean-Claude JUNCKER |\n|  |  |\n|  | President |\n\n### Vedlegg I\n\nPåvisningsmetoder\n\n►**M1**\n\n### Kapittel I\n\nReferansemetode for påvisning\n\n►**M5**\n\n1. Referansemetoden for påvisning ved undersøkelse av prøver for trikiner skal være ISO 18743:2015/Amd1:2023.\n2. Følgende regler gjelder kun for undersøkelse av kjøtt fra tamsvin:\n\n   1. Fra hele skrotter av tamsvin, bortsett fra avlspurker og -råner, skal det tas en prøve på minst 1 g fra en av hovedmusklene i mellomgulvet ved overgangen til den senete delen. Det kan brukes en særlig trikintang forutsatt at en nøyaktighet på 1,00–1,15 g kan garanteres.\n\n      Fra hele skrotter av avlspurker og -råner skal det tas en større prøve på minst 2 g fra en av hovedmusklene i mellomgulvet ved overgangen til den senete delen.\n\n      I mangel av hovedmuskler fra mellomgulvet skal det tas en prøve på 2 g fra mellomgulvets ribbeinsdel eller brystbeinsdel eller fra tygge-, tunge- eller bukmuskulaturen hos tamsvin, bortsett fra avlspurker og -råner, og en prøve på 4 g fra de samme vevene fra avlspurker og -råner.\n   2. Fra stykningsdeler av kjøtt skal det tas en fettfattig prøve på minst 5 g fra den tverrstripede muskulaturen så nært bein eller sener som mulig. En prøve av samme størrelse skal tas fra kjøtt som ikke er beregnet på å bli grundig gjennomvarmet eller behandlet på andre måter etter slakting.\n\n◄**M5**\n\n◄**M1**\n\n### Kapittel II\n\nLikeverdige metoder\n\n###### A. Mekanisk støttet fordøyelsesmetode for undersøkelse av samleprøver/bunnfellingsmetode\n\n###### 1. Apparatur og reagenser\n\n1. Kniv eller saks til prøvetaking.\n2. Bakker inndelt i 50 kvadrater som hvert kan romme prøver på ca. 2 g kjøtt, eller andre hjelpemidler som gir likeverdig garanti med hensyn til prøvenes sporbarhet.\n3. Kjøttkvern eller elektrisk blander.\n4. En Stomacher laboratorieblander, modell 3 500 Thermo.\n5. Plastposer som passer til Stomacher-blanderen.\n6. 2-liters koniske skilletrakter, helst med sikkerhetskraner av teflon.\n7. Stativer, ringer og klemmer.\n8. Siler med ytre diameter på 11 cm og netting i rustfritt stål eller messing med maskevidde på 180 µm.\n9. Trakter med indre diameter på minst 12 cm, der silene skal settes inn.\n10. Målesylindrer på 100 ml.\n    ►**M3**\n11. Et termometer med en nøyaktighet på 0,5 °C innenfor området 20–70 °C.\n    ◄**M3**\n12. En vibrator, f.eks. en barbermaskin der hodet er fjernet.\n13. Et relé som slår seg av og på med intervaller på ett minutt.\n14. Et trikinoskop med horisontalt bord eller et stereomikroskop med en lyskilde med gjennomfallende lys nedenfra og justerbar lysstyrke.\n\n►**M5**\n\n1. Petriskåler med en diameter på ca. 90 mm, inndelt i kvadrater på ca. 1 cm, eller tilsvarende utstyr for larvetelling i samsvar med nr. 6.14 i ISO 18743:2015/Amd1:2023.\n\n◄**M5**\n\n1. 17,5 % saltsyre.\n   ►**M3**\n2. Pepsin med følgende styrke:\n\n   - i pulver- eller granulatform: 1:10 000 NF (US National Formulary), som tilsvarer 1:12 500 BP (British Pharmacopoeia) og 2 000 FIP (Fédération internationale de pharmacie), eller\n   - i flytende form: stabilisert pepsinløsning med minst 660 enheter/ml i henhold til Den europeiske farmakopé.\n\n   ►**M5**\n\n   Andre pepsinaktivitetsnivåer kan også brukes, forutsatt at endelig aktivitet i fordøyelsesvæsken tilsvarer en aktivitet på 10 g med en styrke på 1:10 000 NF i samsvar med nr. 5.3 i ISO 18743:2015/Amd1:2023.\n   ◄**M5**\n   ◄**M3**\n3. Et antall 10-liters bøtter som skal brukes når det foretas dekontaminering, f.eks. formalinbehandling, av apparaturen og av den resterende fordøyelsesvæsken i tilfelle positiv reaksjon.\n   ►**M3**\n4. Kalibrert vekt til veiing av prøver og/eller pepsin (nøyaktighet ± 0,1 g).\n   ◄**M3**\n\n►**M3**\n\n###### 2. Prøvetaking og mengde som skal fordøyes\n\n►**M5**\n\nSom fastsatt i nr. 4.2 i ISO 18743:2015/Amd1:2023 (se også vedlegg A og B til nevnte standard for nærmere opplysninger).\n\n◄**M5**\n\n◄**M3**\n\n###### 3. Framgangsmåte\n\nI.*Maling*\n\nNår kjøttprøvene males i en kjøttkvern på forhånd, blir fordøyelseskvaliteten bedre. Dersom det brukes en elektrisk blander, må den kjøres tre til fire ganger i ca. et sekund hver gang.\n\nII.*Fordøyelsesmetode*\n\nDenne metoden kan omfatte komplette samleprøver (100 g prøver samtidig) eller samleprøver på mindre enn 100 g.\n\n1. Komplette samleprøver (100 prøver samtidig):\n\n   1. En dobbel plastpose plasseres i Stomacher 3 500-blanderen, og temperaturen stilles til 40–41 °C.\n   2. 1,5 l vann, forvarmet til 40–41 °C, helles i den innerste plastposen.\n   3. Vannet i Stomacher-blanderen tilsettes 25 ml 17,5 % saltsyre.\n   4. Det tilsettes 100 prøver som veier ca. 1 g hver (ved 25–30 °C), og som er tatt fra hver av enkeltprøvene i samsvar med nr. 2.\n   5. Til slutt tilsettes 6 g pepsin eller 18 ml pepsinløsning. Denne rekkefølgen må følges nøye for å unngå at pepsinet brytes ned.\n   6. Innholdet i posen behandles i Stomacher-blanderen i 25 minutter.\n   7. Plastposen tas ut av Stomacher-blanderen, og fordøyelsesvæsken filtreres gjennom silen og ned i et 3-liters begerglass.\n   8. Plastposen skylles med ca. 100 ml vann, som deretter brukes til å skylle silen, og som til slutt tilsettes til filtratet i begerglasset.\n   9. Opptil 15 enkeltprøver kan tilsettes til en samleprøve på i alt 100 prøver og undersøkes sammen med dem.\n2. Mindre samleprøver (under 100 prøver)\n\n   1. En dobbel plastpose plasseres i Stomacher 3 500-blanderen, og temperaturen stilles til 40–41 °C.\n   2. En fordøyelsesvæske framstilles ved å blande ca. 1,5 l vann og 25 ml 17,5 % saltsyre. Det tilsettes 6 g pepsin, og væsken blandes ved en temperatur på 40–41 °C. Denne rekkefølgen må følges nøye for å unngå at pepsinet brytes ned.\n   3. Av fordøyelsesvæsken måles det opp en mengde som tilsvarer 15 ml per gram prøve (til 30 prøver kreves det f.eks. en mengde på 30 × 15 ml = 450 ml), og den helles over i den innerste plastposen sammen med kjøttprøvene som veier ca. 1 g (ved 25–30 C), og som er tatt fra hver av enkeltprøvene i samsvar med nr. 2.\n   4. Vann med en temperatur på ca. 41 °C helles i den ytre plastposen, slik at den samlede væskemengden i de to plastposene blir 1,5 l. Innholdet i posen behandles i Stomacher-blanderen i 25 minutter.\n   5. Plastposen tas ut av Stomacher-blanderen, og fordøyelsesvæsken filtreres gjennom silen og ned i et 3-liters begerglass.\n   6. Plastposen skylles med ca. 100 ml vann (ved 25–30 °C), som deretter brukes til å skylle silen og til slutt tilsettes til filtratet i begerglasset.\n\n►**M3**\n\nIII.*Påvisning av larver ved bunnfelling*\n\n- Fordøyelsesvæsken tilsettes is (300-400 g flakis, skjellis eller knust is), slik at væskemengden blir ca. 2 l. Fordøyelsesvæsken røres til isen har smeltet. Ved mindre samleprøver (se avsnitt II bokstav b)) reduseres ismengden tilsvarende.\n- Den avkjølte fordøyelsesvæsken helles over i en 2-liters skilletrakt, utstyrt med en vibrator i en ekstra klemme.\n- Væsken settes til bunnfelling i 30 minutter, mens bunnfellingstrakten vibreres i intervaller, dvs. ett minutts vibrasjon fulgt av ett minutts pause.\n- Etter 30 minutter tappes en prøve på 60 ml av bunnfallet hurtig over i en målesylinder på 100 ml (etter bruk skylles trakten med et rengjøringsmiddel).\n- La prøven på 60 ml stå i minst 10 minutter, og deretter suges supernatanten opp, slik at det blir igjen 15 ml som skal undersøkes for forekomst av larver.\n- Til oppsuging kan det brukes en engangssprøyte utstyrt med et plastrør. Røret skal ha en slik lengde at 15 ml blir værende igjen i målesylinderen når flensen på sprøyten hviler på kanten av sylinderen.\n- De resterende 15 ml helles over i en petriskål eller tilsvarende utstyr for larvetelling og undersøkes med trikinoskop eller stereomikroskop.\n- Målesylinderen skylles med 5–10 ml springvann, og dette skyllevannet tilsettes i prøven.\n- Fordøyelsesvæskene skal undersøkes så snart de er ferdige. Undersøkelsen skal ikke under noen omstendigheter utsettes til neste dag.\n\nDersom fordøyelsesvæskene er uklare, skal de klares på følgende måte:\n\n- Den endelige prøven på 60 ml helles over i en målesylinder, der den hviler i 10 minutter. Deretter suges 45 ml av supernatanten opp, og de resterende 15 ml fylles opp til 45 ml med springvann.\n- Etter nok en bunnfellingsperiode på 10 minutter suges 30 ml av supernatanten opp, og de resterende 15 ml helles over i en petriskål eller tilsvarende utstyr for larvetelling og undersøkes med trikinoskop eller stereomikroskop.\n- Målesylinderen skylles med 10 ml springvann, og dette skyllevannet tilsettes i prøven i petriskålen eller tilsvarende utstyr for larvetelling og undersøkes med trikinoskop eller stereomikroskop.\n\nIV.*Positive eller usikre resultater*\n\n►**M5**\n\nDersom resultatet av undersøkelsen av en samleprøve er positivt eller usikkert, skal det tas en ytterligere prøve på 20 g fra hvert svin, som fastsatt i nr. 4.2 i ISO 18743:2015/Amd1:2023 (se også vedlegg A og B til nevnte standard for nærmere opplysninger). Prøvene på 20 g fra fem svin undersøkes samlet ved hjelp av metoden beskrevet i dette kapittelet. På denne måten undersøkes prøver fra 20 grupper, hver på fem svin. Dersom det påvises trikiner i en samleprøve fra fem svin, tas en ytterligere prøve på 20 g fra hvert dyr i gruppen, og hver prøve undersøkes enkeltvis ved hjelp av metoden beskrevet i dette kapittelet. Parasittprøver skal oppbevares i 70–90 % etanol (sluttkonsentrasjon) med henblikk på konservering og artsbestemmelse ved EU-referanselaboratoriet eller det nasjonale referanselaboratoriet. Dekontamineringsprosedyren er beskrevet nærmere i nr. 12 i ISO 18743:2015/Amd1:2023.\n\n◄**M5**\n\n◄**M3**\n\n###### B. Mekanisk støttet fordøyelsesmetode for undersøkelse av samleprøver/filtreringsteknikk\n\n###### 1. Apparatur og reagenser\n\nSom fastsatt i avsnitt A nr. 1.\n\nTilleggsutstyr:\n\n1. En 1-liters Gelman-trakt med filterholder (diameter 45 mm).\n2. Filterskiver som består av en rund netting i rustfritt stål med en maskevidde på 35 µm (skivens diameter: 45 mm), to 1 mm tykke gummiringer (ytre diameter: 45 mm, indre diameter: 38 mm), nettingen plasseres mellom de to gummiringene og festes ved hjelp av et tokomponentlim som egner seg for de to materialene.\n3. En 3-liters erlenmeyerkolbe med et siderør til oppsuging.\n4. En vannstrålepumpe.\n5. Plastposer som rommer minst 80 ml.\n6. Utstyr til forsegling av plastposene.\n7. Rennilase, styrke 1:150 000 Soxhlet-enheter per gram.\n\n►**M3**\n\n###### 2. Prøvetaking\n\n►**M5**\n\nSom fastsatt i nr. 4.2 i ISO 18743:2015/Amd1:2023 (se også vedlegg A og B til nevnte standard for nærmere opplysninger).\n\n◄**M5**\n\n◄**M3**\n\n###### 3. Framgangsmåte\n\nI.*Maling*\n\nNår kjøttprøvene males i en kjøttkvern på forhånd, blir fordøyelseskvaliteten bedre. Dersom det brukes en elektrisk blander, må den kjøres tre til fire ganger i ca. et sekund hver gang.\n\nII.*Fordøyelsesmetode*\n\nDenne metoden kan omfatte komplette samleprøver (100 g prøver samtidig) eller samleprøver på mindre enn 100 g.\n\n1. Komplette samleprøver (100 prøver samtidig)\n\n   Se avsnitt A nr. 3 II bokstav a).\n2. Mindre samleprøver (under 100 prøver)\n\n   Se avsnitt A nr. 3 II bokstav b).\n\nIII.*Påvisning av larver ved filtrering*\n\n1. Fordøyelsesvæsken tilsettes is (300–400 g flakis, skjellis eller knust is), slik at væskemengden blir ca. 2 l. Ved mindre samleprøver reduseres ismengden tilsvarende.\n2. Fordøyelsesvæsken røres til isen har smeltet. La den avkjølte fordøyelsesvæsken stå i ro i minst tre minutter, slik at larvene kan rulle seg sammen.\n3. Gelman-trakten, utstyrt med filterholder og filterskive, monteres på erlenmeyerkolben, som koples til en vannstrålepumpe.\n4. Fordøyelsesvæsken helles over i Gelman-trakten og filtreres. Når filtreringen nærmer seg slutten, kan vannstrålepumpen brukes til å suge med, for å få væsken til å passere lettere gjennom filteret. Sugingen må stanses rett før filteret blir tørt, dvs. når det er 2–5 ml væske igjen i trakten.\n5. Når all fordøyelsesvæsken er filtrert, tas filterskiven ut og legges i en plastpose på 80 ml sammen med 15–20 ml rennilaseløsning. Rennilaseløsningen lages ved å tilsette 2 g rennilase til 100 ml springvann.\n6. Plastposen forsegles to ganger og plasseres i Stomacher-blanderen mellom den indre og den ytre posen.\n7. Stomacher-blanderen skal arbeide i tre minutter, enten det dreier seg om en komplett eller en mindre samleprøve.\n   ►**M3**\n8. Etter tre minutter tas plastposen med filterskiven og rennilaseløsningen ut av Stomacher-blanderen og åpnes med en saks. Væskeinnholdet helles over i en petriskål eller tilsvarende utstyr for larvetelling. Posen skylles med 5–10 ml vann, som deretter tilsettes i petriskålen eller tilsvarende utstyr for larvetelling og undersøkes med trikinoskop eller stereomikroskop.\n   ◄**M3**\n9. Fordøyelsesvæskene skal undersøkes så snart de er ferdige. Undersøkelsen skal ikke under noen omstendigheter utsettes til neste dag.\n\n   |  |  |\n   | --- | --- |\n   | *Merk:* | Det må aldri brukes filterskiver som ikke er helt rene. Urene skiver må aldri få lov til å tørke ut. Filterskiver kan rengjøres ved å legge dem i rennilaseløsning over natten. Før bruk skal de vaskes i frisk rennilaseløsning ved hjelp av Stomacher-blanderen. |\n\n►**M3**\n\nIV.*Positive eller usikre resultater*\n\nSom fastsatt i del A nr. 3 avsnitt IV.\n\n◄**M3**\n\n###### C. Automatisk fordøyelsesmetode for undersøkelse av samleprøver på opptil 35 g\n\n###### 1. Apparatur og reagenser\n\n1. Kniv eller saks til prøvetaking.\n2. Bakker inndelt i 50 kvadrater som hvert kan romme prøver på ca. 2 g kjøtt, eller andre hjelpemidler som gir likeverdig garanti med hensyn til prøvenes sporbarhet.\n3. En Trichomatic 35®-blander med filtreringsinnsats.\n4. Saltsyre 8,5 ± 0,5 % vekt.\n5. Membranfiltre av gjennomsiktig polykarbonat med diameter på 50 mm og porestørrelse på 14 μm.\n   ►**M3**\n6. Pepsin med følgende styrke:\n\n   - i pulver- eller granulatform: 1:10 000 NF (US National Formulary), som tilsvarer 1:12 500 BP (British Pharmacopoeia) og 2 000 FIP (Fédération internationale de pharmacie), eller\n   - i flytende form: stabilisert pepsinløsning med minst 660 enheter/ml i henhold til Den europeiske farmakopé.\n\n   ►**M5**\n\n   Andre pepsinaktivitetsnivåer kan også brukes, forutsatt at endelig aktivitet i fordøyelsesvæsken tilsvarer en aktivitet på 10 g med en styrke på 1:10 000 NF i samsvar med nr. 5.3 i ISO 18743:2015/Amd1:2023.\n   ◄**M5**\n   ◄**M3**\n   ►**M3**\n7. Kalibrert vekt til veiing av prøver og/eller pepsin (nøyaktighet ± 0,1 g)\n   ◄**M3**\n8. En pinsett med flat spiss.\n9. Et antall objektglass med en sidelengde på minst 5 cm, eller et antall petriskåler med diameter på minst 6 cm, der undersiden er inndelt i kvadrater på 10 × 10 mm ved hjelp av et spisst redskap.\n10. Et (stereo)mikroskop med gjennomfallende lys (forstørrelse 15–60 ganger) eller et trikinoskop med horisontalt bord.\n11. En bøtte til oppsamling av flytende avfall.\n12. Et antall 10-liters bøtter som skal brukes når det foretas dekontaminering, f.eks. formalinbehandling, av apparaturen og av den resterende fordøyelsesvæsken i tilfelle positiv reaksjon.\n    ►**M3**\n13. Et termometer med en nøyaktighet på 0,5 °C innenfor området 20–70 °C.\n    ◄**M3**\n\n►**M3**\n\n###### 2. Prøvetaking\n\n►**M5**\n\nSom fastsatt i nr. 4.2 i ISO 18743:2015/Amd1:2023 (se også vedlegg A og B til nevnte standard for nærmere opplysninger).\n\n◄**M5**\n\n◄**M3**\n\n###### 3. Framgangsmåte\n\nI.*Fordøyelsesmetode*\n\n1. Blanderen med filtreringsinnsatsen settes opp, og avfallsrøret koples til og føres fram til avfallsbøtten.\n2. Når blanderen slås på, begynner oppvarmingen.\n3. Før start åpnes og lukkes bunnventilen, som er plassert under reaksjonskammeret.\n4. Det tilsettes opptil 35 prøver som veier ca. 1 g hver (ved 25–30 °C), og som er tatt fra hver av enkeltprøvene i samsvar med nr. 2. Store stykker av sener og bindevev må fjernes, ettersom de kan føre til at membranfilteret tetter seg.\n5. Hell i vann opp til kanten av et væskekammer (på ca. 400 ml) som er koplet til blanderen.\n6. Hell ca. 30 ml saltsyre (8,5 %) opp til kanten av det mindre væskekammeret som er koplet til blanderen.\n7. Plasser et membranfilter under grovfilteret i filterholderen i filtreringsinnsatsen.\n8. Til slutt tilsettes 7 g pepsin eller 21 ml pepsinløsning. Denne rekkefølgen må følges nøye for å unngå at pepsinet brytes ned.\n9. Steng lokkene til reaksjons- og væskekamrene.\n10. Velg fordøyelsestid. Velg kort fordøyelsestid (5 minutter) for svin i vanlig slaktealder og utvidet fordøyelsestid (8 minutter) for andre prøver.\n11. Når det trykkes på startknappen på blanderen, starter prosessen med blanding og fordøyelse automatisk, etterfulgt av filtrering. Etter 10-13 minutter er prosessen ferdig og stanser automatisk.\n12. Lokket til reaksjonskammeret åpnes etter at det er kontrollert at kammeret er tømt. Dersom det er skum eller rester av fordøyelsesvæske i kammeret, gjentas prosessen i samsvar med avsnitt V.\n\nII.*Påvisning av larver*\n\n1. Ta av filterholderen, og overfør membranfilteret til et objektglass eller en petriskål.\n2. Membranfilteret undersøkes ved hjelp av et (stereo)mikroskop eller et trikinoskop.\n\nIII.*Rengjøring av utstyret*\n\n1. Dersom resultatet er positivt, fylles reaksjonskammeret i blanderen to tredels fullt med kokende vann. Vanlig springvann helles i det tilkoplede væskekammeret til den nedre nivåføleren er dekket. Det automatiske rengjøringsprogrammet gjennomføres. Dekontaminer filterholderen og øvrig utstyr, f.eks. med formalin.\n2. Ved arbeidsdagens slutt fylles væskekammeret i blanderen med vann, og det kjøres et standardprogram.\n\nIV.*Bruk av membranfiltre*\n\nHvert membranfilter av polykarbonat kan brukes høyst fem ganger. Filteret skal snus før det brukes neste gang. Dessuten skal filteret hver gang det har vært brukt, undersøkes for eventuelle skader som kan gjøre det uegnet til ytterligere bruk.\n\nV.*Metode som skal brukes når fordøyelsen er ufullstendig og filtreringen ikke kan gjennomføres*\n\nNår den automatiske prosessen i blanderen er gjennomført i samsvar med avsnitt I, åpnes lokket til reaksjonskammeret, og det kontrolleres om det er skum eller væske igjen i kammeret. Dersom dette er tilfellet, utføres følgende punkter:\n\n1. Steng bunnventilen under reaksjonskammeret.\n2. Ta av filterholderen, og overfør membranfilteret til et objektglass eller en petriskål.\n3. Legg et nytt membranfilter i filterholderen, og sett filterholderen på plass.\n4. Fyll vann i væskekammeret i blanderen til den nedre nivåføleren er dekket.\n5. Kjør det automatiske rengjøringsprogrammet.\n6. Når rengjøringsprogrammet er ferdig, åpnes lokket til reaksjonskammeret, og det kontrolleres om det finnes væske igjen i kammeret.\n7. Dersom kammeret er tomt, tas filterholderen av, og membranfilteret overføres ved hjelp av en pinsett til et objektglass eller en petriskål.\n8. De to membranfiltrene undersøkes i samsvar med avsnitt II. Dersom filtrene ikke kan undersøkes, gjentas hele fordøyelsesprosessen med utvidet fordøyelsestid i samsvar med avsnitt I.\n\n►**M3**\n\nVI.*Positive eller usikre resultater*\n\nSom fastsatt i del A nr. 3 avsnitt IV.\n\n◄**M3**\n\n###### D. Magnetrørermetode for undersøkelse av samlet fordøyelsesprøve ved filtreringsteknikk og påvisning av larver ved en lateksagglutinasjonstest\n\nDenne metoden anses likeverdig bare ved undersøkelse av kjøtt fra tamsvin.\n\n###### 1. Apparatur og reagenser\n\n1. Kniv eller saks og pinsett til prøvetaking.\n2. Bakker inndelt i 50 kvadrater som hvert kan romme prøver på ca. 2 g kjøtt, eller andre hjelpemidler som gir likeverdig garanti med hensyn til prøvenes sporbarhet.\n3. En blander med skarp hakkekniv. Dersom prøvene veier mer enn 3 g, må det brukes kjøttkvern med huller på 2–4 mm eller saks. Når det gjelder fryst kjøtt eller tunge (etter at hinnen som ikke kan fordøyes, er fjernet), er det nødvendig med kjøttkvern, og prøven må være betydelig større.\n4. Magnetrørere med termostatregulert varmeplate og ca. 5 cm lange teflonbelagte rørestaver.\n5. 3-liters begerglass.\n6. Siler med ytre diameter på 11 cm og netting i rustfritt stål eller messing med maskevidde på 180 µm.\n7. Filtreringsapparat av stål for 20 µm nettingfilter, med ståltrakt.\n8. Vakuumpumpe.\n9. 10–15-liters metall- eller plastbeholdere til oppsamling av fordøyelsesvæsken.\n10. Roterende risteapparat med tredimensjonal (3D) bevegelse.\n11. Aluminiumsfolie.\n12. 25 % saltsyre.\n    ►**M3**\n13. Pepsin med følgende styrke:\n\n    - i pulver- eller granulatform: 1:10 000 NF (US National Formulary), som tilsvarer 1:12 500 BP (British Pharmacopoeia) og 2 000 FIP (Fédération internationale de pharmacie), eller\n    - i flytende form: stabilisert pepsinløsning med minst 660 enheter/ml i henhold til Den europeiske farmakopé.\n\n    ►**M5**\n\n    Andre pepsinaktivitetsnivåer kan også brukes, forutsatt at endelig aktivitet i fordøyelsesvæsken tilsvarer en aktivitet på 10 g med en styrke på 1:10 000 NF i samsvar med nr. 5.3 i ISO 18743:2015/Amd1:2023.\n    ◄**M5**\n    ◄**M3**\n14. Springvann oppvarmet til 46–48 °C.\n    ►**M3**\n15. Kalibrert vekt til veiing av prøver og/eller pepsin (nøyaktighet ± 0,1 g).\n    ◄**M3**\n16. Pipetter i forskjellige størrelser (1, 10 og 25 ml), mikropipetter etter anvisning fra produsenten av lateksagglutinasjonstesten og pipetteholdere.\n17. Filtre i nylon med maskevidde på 20 µm og en diameter som passer til filtreringssystemet.\n18. Pinsett i plast eller stål, 10–15 cm lang.\n19. 15-ml erlenmeyerkolber.\n20. En pistill med konisk spiss av teflon eller stål som passer i erlenmeyerkolbene.\n    ►**M3**\n21. Et termometer med en nøyaktighet på 0,5 °C innenfor området 20–70 °C.\n    ◄**M3**\n22. Lateksagglutinasjonsplate fra Trichin-L-antigenprøvesettet validert under kode nr. EURLP_D_001/2011.\n23. Bufferløsning med konserveringsmiddel (prøveløsning) fra Trichin-L-antigenprøvesettet validert under kode nr. EURLP_D_001/2011.\n24. Bufferløsning supplert med konserveringsmiddel (negativ kontroll) fra Trichin-L-antigenprøvesettet validert under kode nr. EURLP_D_001/2011.\n25. Bufferløsning supplert med *Trichinella spiralis*-antigener og konserveringsmiddel (positiv kontroll) fra Trichin-L-antigenprøvesettet validert under kode nr. EURLP_D_001/2011.\n26. Bufferløsning med polystyrenpartikler overtrukket med antistoffer supplert med konserveringsmiddel (latekskuler) fra Trichin-L-antigenprøvesettet validert under kode nr. EURLP_D_001/2011.\n27. Engangspinner.\n\n►**M3**\n\n###### 2. Prøvetaking\n\n►**M5**\n\nSom fastsatt i nr. 4.2 i ISO 18743:2015/Amd1:2023 (se også vedlegg A og B til nevnte standard for nærmere opplysninger).\n\n◄**M5**\n\n◄**M3**\n\n###### 3. Framgangsmåte\n\nI.*For komplette samleprøver (100 g prøver samtidig)*\n\n1. Det tilsettes 16 ± 0,5 ml 25 % saltsyre (sluttkonsentrasjon 0,2 %) i et 3-liters begerglass som inneholder 2,0 liter ± 200 ml springvann oppvarmet til 46–48 °C. En rørestav plasseres i begerglasset, begerglasset settes på den forvarmede platen, og omrøringen påbegynnes.\n2. 10 ± 1 g pepsin i pulverform (eller 30 ± 3 ml pepsinløsning) tilsettes.\n3. 100–115 g prøver tatt i samsvar med nr. 2 hakkes i blanderen med 150 ± 15 ml forvarmet fordøyelsesbuffer.\n4. Det hakkede kjøttet legges i et 3-liters begerglass som inneholder vann, pepsin og saltsyre.\n5. Hakkeinnsatsen i blanderen senkes flere ganger ned i fordøyelsesvæsken i begerglasset, og blanderskålen skylles med en liten mengde fordøyelsesvæske for å fjerne alt kjøtt som henger fast.\n6. Begerglasset dekkes med aluminiumsfolie.\n7. Magnetrøreren skal innstilles slik at den holder en konstant temperatur på 44–46 °C gjennom hele prosessen. Under omrøringen skal fordøyelsesvæsken rotere raskt nok til at det dannes en dyp virvel, men uten at det spruter.\n8. Fordøyelsesvæsken røres til kjøttpartiklene forsvinner (ca. 30 minutter). Deretter slås magnetrøreren av, og fordøyelsesvæsken helles gjennom silen og ned i bunnfellingstrakten. Det kan være nødvendig med lengre fordøyelsestid (høyst 60 minutter) ved behandling av visse typer kjøtt (tunge, viltkjøtt osv.).\n9. Fordøyelsesprosessen anses som tilfredsstillende dersom høyst 5 % av prøvens opprinnelige vekt blir værende igjen i silen.\n10. Nylonfilteret med maskevidde på 20 µm plasseres på filterholderen. Ståltrakten festes i filterholderen ved hjelp av låsesystemet, og stålsilen med maskevidde på 180 µm plasseres på trakten. Vakuumpumpen koples til filterstøtten og metall- eller plastbeholderen, for å samle opp fordøyelsesvæsken.\n11. Magnetrøreren slås av, og fordøyelsesvæsken helles gjennom silen ned i filtreringstrakten. Begerglasset skylles med ca. 250 ml varmt vann. Skyllevæsken helles gjennom filtreringsstativet etter vellykket filtrering av fordøyelsesvæsken.\n12. Filteret løftes opp ved å holde det i kanten med tangen. Filteret brettes minst fire ganger og plasseres i den koniske kolben på 15 ml. Den konisk kolben som velges, må passe til pistillen.\n13. Filteret trykkes mot bunnen av den koniske kolben på 15 ml ved hjelp av pistillen, og deretter presses filteret kraftig sammen ved at pistillen, som er plassert inne i det sammenbrettede filteret etter produsentens anvisninger, føres fram og tilbake ca. 20 ganger.\n14. 0,5 ± 0,01 ml av prøveløsningen pipetteres over til den koniske kolben på 15 ml, og filteret jevnes ut med pistillen ved at denne forsiktig føres fram og tilbake i ca. 30 sekunder, idet brå bevegelser unngås for å unngå sprut, etter produsentens anvisninger.\n15. Alle prøver, den negative kontrollen og den positive kontrollen, fordeles med pipette på de forskjellige feltene på agglutinasjonsplaten etter produsentens anvisninger.\n16. Latekskulene pipetteres ned i hvert felt på agglutinasjonsplaten etter produsentens anvisninger, uten at de kommer i kontakt med prøven/prøvene og kontrollene. Latekskulene i hvert felt blandes deretter ved hjelp av en engangspinne til den ensartede væsken dekker hele feltet.\n17. Agglutinasjonsplaten plasseres på 3D-risteapparatet og ristes i 10 ± 1 minutter etter produsentens anvisninger.\n18. Etter tidsrommet angitt i produsentens anvisninger stanses ristingen, agglutinasjonsplaten plasseres på en plan flate, og resultatene av reaksjonen avleses umiddelbart, etter produsentens anvisninger. Ved en positiv prøve skal kulene ha dannet ansamlinger. Ved en negativ prøve skal løsningen forbli ensartet, uten ansamlinger av kuler.\n\n►**M3**\n\n►**M5**\n\nII.*Samleprøver på mindre enn 100 g som fastsatt i nr. 8 i ISO 18743:2015/Amd1:2023.*\n\n◄**M5**\n\nOm nødvendig kan opptil 15 g tilsettes i en samleprøve på 100 g og undersøkes sammen med disse prøvene i samsvar med avsnitt I. Over 15 g må undersøkes som en hel samleprøve. For samleprøver på opptil 50 g kan fordøyelsesvæsken og bestanddelene reduseres til 1 liter vann, 8 ml saltsyre og 5 g pepsin.\n\nIII.*Positive eller usikre resultater*\n\n►**M5**\n\nDersom resultatet av undersøkelsen med lateksagglutinasjon av en samleprøve er positivt eller usikkert, skal det tas en ytterligere prøve på 20 g fra hvert svin, i samsvar med nr. 4.2 i ISO 18743:2015/Amd1:2023 (se også vedlegg A og B til nevnte standard for nærmere opplysninger). Prøvene på 20 g fra fem svin samles og undersøkes ved hjelp av metoden beskrevet i avsnitt I. På denne måten skal prøver fra 20 grupper à fem svin undersøkes.\n\n◄**M5**\n\nNår en undersøkelse med lateksagglutinasjon av en gruppe på fem svin gir et positivt resultat, skal det samles inn prøver på 20 g fra det enkelte svin i gruppen, og hver prøve skal undersøkes separat ved hjelp av metoden beskrevet i avsnitt I.\n\n►**M5**\n\nNår en undersøkelse med lateksagglutinasjon gir et positivt eller usikkert resultat, må minst 20 g svinemuskel sendes til det nasjonale referanselaboratoriet for bekreftelse i henhold til ISO 18743:2015/Amd1:2023 eller en av de likeverdige metodene beskrevet ovenfor.\n\n◄**M5**\n\nParasittprøver skal oppbevares i 70–90 % etanol (sluttkonsentrasjon) med henblikk på konservering og artsbestemmelse ved EU-referanselaboratoriet eller det nasjonale referanselaboratoriet.\n\nEtter innsamling av parasitter skal væsker med positive funn dekontamineres ved oppvarming til minst 60 °C.\n\n◄**M3**\n\nIV.*Rengjørings- og dekontamineringsrutiner etter et positivt eller usikkert resultat*\n\nDersom resultatet av undersøkelsen med lateksagglutinasjon av en samleprøve eller enkeltprøve er positivt eller usikkert, må alt materiale som har vært i kontakt med kjøtt (blanderskål og -kniv, pistill, begerglass, rørestav, temperaturføler, konisk filtertrakt, sil og tang), dekontamineres omhyggelig ved å dyppes i varmt vann (65–90 °C) i noen sekunder. Kjøttrester eller inaktiverte larver som måtte være igjen på overflaten, kan fjernes med en ren svamp og springvann. Om nødvendig kan noen dråper rengjøringsmiddel tilsettes for å avfette utstyret. Det anbefales deretter å skylle hver del omhyggelig for å fjerne alle rester av rengjøringsmiddelet.\n\n###### E. Undersøkelse med kunstig fordøyelse for in vitro-påvisning av trikinlarver i kjøttprøver, PrioCHECK® Trichinella AAD Kit\n\n*Denne metoden anses likeverdig bare ved undersøkelse av kjøtt fra tamsvin.*\n\nPrioCHECK® *Trichinella* AAD Kit skal brukes i samsvar med bruksanvisningen for settet ved hjelp av skilletrakter (Lenz NS 29/32) og et reagensglass på 80 ml.\n\n►**M5**\n\n###### F. Automatisk påvisning av *Trichinella* spp. med metoden lumiVAST Trichinella\n\nDenne metode skal bare anses som likeverdig for undersøkelse av kjøtt fra tamsvin.\n\nTillaging og analysering av prøver skal utføres i samsvar med produsentens anvisninger. Alle apparater som brukes til denne metoden, skal kalibreres og vedlikeholdes i samsvar med produsentens/produsentenes anvisninger.\n\nDersom resultatet av undersøkelsen av en samleprøve er positivt eller usikkert, skal det tas en ny prøve på 20 g fra en hovedmuskel i mellomgulvet eller annet vev fra hvert svin i samsvar med kapittel I.\n\nPrøvene på 20 g fra fem svin skal slås sammen og undersøkes med samme metode.\n\nDersom det oppnås et positivt resultat fra en gruppe på fem svin, skal det tas nok en prøve på 20 g fra de enkelte dyrene i gruppen, og hver prøve skal undersøkes separat med samme metode.\n\nDersom det oppnås et positivt eller usikkert resultat, skal minst 20 g svinemuskel sendes til det nasjonale referanselaboratoriet for bekreftelse ved hjelp av referansemetoden angitt i kapittel I.\n\nParasittprøver skal oppbevares i 70–90 % etanol med henblikk på konservering og artsbestemmelse ved EUS referanselaboratorium eller det nasjonale referanselaboratoriet.\n\n◄**M5**\n\n### Vedlegg II\n\nFrysebehandling\n\n### A. Frysebehandlingsmetode 1\n\n1. Kjøtt som allerede er fryst når det bringes inn, skal fortsatt holdes fryst.\n2. Det tekniske utstyret og energitilførselen til fryserommet skal sikre at den foreskrevne temperaturen nås svært raskt og opprettholdes i hele rommet og i alle deler av kjøttet.\n3. All isolerende emballasje skal fjernes før innfrysing, men ikke fra kjøtt som allerede har nådd den foreskrevne temperaturen i alle deler når det plasseres i fryserommet, eller fra kjøtt som er pakket slik at emballasjen ikke hindrer at kjøttet når den foreskrevne temperaturen i løpet av det angitte tidsrommet.\n4. I fryserommet skal partiene oppbevares atskilt og innelåst.\n5. For hvert parti skal det noteres dato og klokkeslett for plassering i fryserommet.\n6. Temperaturen i fryserommet skal være minst –25 °C. Den skal måles med kalibrerte termoelektriske instrumenter og registreres fortløpende. Den skal ikke måles direkte i strømmen av kaldluft. Instrumentene skal oppbevares innelåst. Temperaturdiagrammene skal påføres de relevante dataene fra importkontrolljournalen samt dato og klokkeslett da frysebehandlingen begynte og ble avsluttet, og de skal oppbevares i ett år.\n7. Kjøtt med diameter eller tykkelse på opptil 25 cm skal fryses sammenhengende i minst 240 timer, og kjøtt med diameter eller tykkelse på mellom 25 og 50 cm skal fryses sammenhengende i minst 480 timer. Denne frysebehandlingen kan ikke benyttes på kjøtt med større diameter eller tykkelse. Frysetiden skal beregnes fra tidspunktet da temperaturen angitt i bokstav f) er oppnådd i fryserommet.\n\n### B. Frysebehandlingsmetode 2\n\nDe alminnelige bestemmelsene i bokstav a)–e) under metode 1 skal overholdes, og følgende kombinasjoner av tid og temperatur skal anvendes:\n\n1. Kjøttstykker med en diameter eller tykkelse på opptil 15 cm skal fryses etter en av disse kombinasjonene av tid og temperatur:\n\n   - 20 dager ved –15 °C,\n   - 10 dager ved –23 °C,\n   - 6 dager ved –29 °C.\n2. Kjøttstykker med en diameter eller tykkelse på mellom 15 cm og 50 cm skal fryses etter en av disse kombinasjonene av tid og temperatur:\n\n   - 30 dager ved –15 °C,\n   - 20 dager ved –25 °C,\n   - 12 dager ved –29 °C.\n\n   Temperaturen i fryserommet skal ikke være høyere enn den valgte inaktiveringstemperaturen. Den skal måles med kalibrerte termoelektriske instrumenter og registreres fortløpende. Den skal ikke måles direkte i strømmen av kaldluft. Instrumentene skal oppbevares innelåst. Temperaturdiagrammene skal påføres de relevante dataene fra importkontrolljournalen samt dato og klokkeslett da frysebehandlingen begynte og ble avsluttet, og de skal oppbevares i ett år.\n\n   Dersom det brukes frysetunneler og framgangsmåtene beskrevet i avsnitt A og B ikke følges nøye, skal den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket kunne dokumentere overfor vedkommende myndighet at den alternative metoden effektivt dreper trikinparasitter i svinekjøtt.\n\n### C. Frysebehandlingsmetode 3\n\nBehandlingen består av kommersiell frysetørking eller frysing av kjøtt med en angitt kombinasjon av tid og temperatur og med kontroll av kjøttstykkets kjernetemperatur.\n\n1. De alminnelige bestemmelsene i bokstav a)–e) i avsnitt A (metode 1) skal overholdes, og følgende kombinasjoner av tid og temperatur skal anvendes:\n\n   - 106 timer ved –18 °C,\n   - 82 timer ved –21 °C,\n   - 63 timer ved –23,5 °C,\n   - 48 timer ved –26 °C,\n   - 35 timer ved –29 °C,\n   - 22 timer ved –32 °C,\n   - 8 timer ved –35 °C,\n   - ½ time ved –37 °C.\n2. Temperaturen skal måles med kalibrerte termoelektriske instrumenter og registreres fortløpende. Termometerets målesonde skal plasseres i midten av et kjøttstykke som ikke er mindre enn det tykkeste kjøttstykket som skal innfryses. Dette kjøttstykket plasseres på det ugunstigste stedet i fryserommet, ikke nær kjøleutstyret eller direkte i strømmen av kaldluft. Instrumentene skal oppbevares innelåst. Temperaturdiagrammene skal påføres datanumrene fra importkontrolljournalen samt dato og klokkeslett da frysebehandlingen begynte og ble avsluttet, og de skal oppbevares i ett år.\n\n### Vedlegg III\n\nUndersøkelse av andre dyr enn svin\n\n►**M2**\n\nKjøtt fra enhovede dyr, kjøtt fra viltlevende vilt og annet kjøtt som kan inneholde trikinparasitter, skal undersøkes i samsvar med en av fordøyelsesmetodene beskrevet i vedlegg I kapittel I eller II, med følgende endringer:\n\n1. Det skal tas prøver på minst 10 g fra tunge- eller tyggemusklene hos enhovede dyr og fra forbein, tunge eller mellomgulv hos villsvin.\n2. Når det gjelder enhovede dyr der disse musklene mangler, skal det tas en større prøve fra mellomgulvets hovedmuskler ved overgangen til den senete delen. Muskelen skal være fri for bindevev og fett.\n\n◄**M2**\n\n1. En prøve på minst 5 g fordøyes etter referansemetoden for påvisning beskrevet i vedlegg I kapittel I eller en likeverdig metode beskrevet i [kapittel II](forskrift/2020-03-09-720/kapii). For hver fordøyelsesmetode må den samlede vekten av muskel til undersøkelse ikke overstige 100 g for metoden beskrevet i kapittel I og metode A og B beskrevet i [kapittel II](forskrift/2020-03-09-720/kapii), og ikke overstige 35 g for metode C beskrevet i [kapittel II](forskrift/2020-03-09-720/kapii).\n2. Ved positivt resultat skal det tas en ny prøve på 50 g til en etterfølgende uavhengig undersøkelse.\n3. Med forbehold for reglene for vern av dyrearter skal alt kjøtt av andre viltlevende dyr enn villsvin, for eksempel bjørner, kjøttetende pattedyr (herunder havpattedyr) og krypdyr, undersøkes ved at det tas prøver på 10 g muskelvev fra de stedene der parasittene typisk finnes, eller større prøver dersom disse stedene ikke er tilgjengelige. Stedene der parasittene typisk finnes, er følgende:\n\n   1. hos bjørner: mellomgulv, ytre tyggemuskel og tunge,\n   2. hos hvalrosser: tunge,\n   3. hos krokodiller: ytre tyggemuskel, vingemuskler og interkostal muskulatur,\n   4. hos fugler: hodemuskulatur (f.eks. tyggemusklene og halsmusklene).\n4. Fordøyelsestiden må være lang nok til å sikre tilstrekkelig fordøyelse av vevet fra disse dyrene, men må ikke overstige 60 minutter.\n\n### Vedlegg IV\n\n### Kapittel I\n\nOffisiell anerkjennelse av at en driftsenhet eller et delområde anvender kontrollerte oppstallingsforhold\n\nA.\n\nDriftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal oppfylle følgende krav for å få driftsenheter offisielt anerkjent:\n\n1. Den driftsansvarlige skal ha tatt alle praktiske forholdsregler med hensyn til oppføring og vedlikehold av bygninger med sikte på å hindre at gnagere, andre typer pattedyr og kjøttetende fugler får adgang til bygningene der dyrene holdes.\n2. Den driftsansvarlige skal på en effektiv måte følge et program for skadedyrbekjempelse, særlig overfor gnagere, for å hindre at svinene blir infestert. Den driftsansvarlige skal føre et register over programmet på en måte som oppfyller vedkommende myndigheters krav.\n3. Den driftsansvarlige skal sørge for at alle fôrvarer kommer fra et anlegg som produserer fôrvarer i samsvar med prinsippene omhandlet i europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 183/2005](eu/32005r0183)[^16].\n4. Den driftsansvarlige skal oppbevare fôr beregnet på arter som er mottakelige for trikiner, i lukkede siloer eller andre beholdere som gnagere ikke kan trenge inn i. Alt annet fôr skal være varmebehandlet eller produsert og oppbevart på en måte som oppfyller vedkommende myndigheters krav.\n5. Den driftsansvarlige skal sikre at døde dyr samles inn, identifiseres og transporteres uten unødig opphold i samsvar med artikkel 21 og 22 i forordning [(EF) nr. 1069/2009](eu/32009r1069) og vedlegg VIII til forordning [(EU) nr. 142/2011](eu/32011r0142).\n6. Dersom det ligger en fyllplass i nærheten av driftsenheten, skal den driftsansvarlige underrette vedkommende myndighet. Deretter skal vedkommende myndighet vurdere den aktuelle risikoen og avgjøre om driftsenheten skal anerkjennes for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold.\n7. Den driftsansvarlige skal sørge for at tamsvinene identifiseres, slik at hvert enkelt dyr kan spores tilbake til driftsenheten.\n8. Den driftsansvarlige skal sørge for at tamsvin innføres til driftsenheten bare dersom de har sin opprinnelse i og kommer fra driftsenheter som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold.\n9. Ingen av tamsvinene får oppholde seg utendørs med mindre den driftsansvarlige gjennom en risikoanalyse kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at tidsrommet, anlegget og forholdene ved opphold utendørs ikke innebærer noen fare for at trikiner innføres til driftsenheten.\n10. Ingen avls- eller produksjonsdyr av svin, som definert i artikkel 2 nr. 2 bokstav c) i direktiv [64/432/EØF](eu/31964l0432*), er etter å ha forlatt opprinnelsesenheten blitt lesset av på en oppsamlingssentral, som definert i artikkel 2 nr. 2 bokstav o) i direktiv [64/432/EØF](eu/31964l0432*), med mindre oppsamlingssentralen oppfyller kravene i bokstav a)–i) og alle tamsvin som samles for å utgjøre sendinger på oppsamlingssentralen, har sin opprinnelse i og kommer fra driftsenheter som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold, eller fra offisielt anerkjente delområder.\n\nB.\n\nDriftsansvarlige for næringsmiddelforetak som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold, skal underrette vedkommende myndighet dersom et av kravene fastsatt i del A ikke lenger er oppfylt, eller dersom det har oppstått andre endringer som kan påvirke driftsenhetens status.\n\nC.\n\nVedkommende myndigheter i medlemsstatene kan anerkjenne en driftsenhet eller en kategori av driftsenheter bare dersom de har kontrollert at kravene fastsatt i del A er oppfylt.\n\n16 Europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 183/2005](eu/32005r0183) av 12. januar 2005 om fastsettelse av krav til fôrvarehygiene (EUT L 35 av 8.2.2005, s. 1).\n\n### Kapittel II\n\nRapportering om trikinsituasjonen\n\n1. Antall tilfeller (importerte og stedegne) av trikiner hos mennesker, herunder epidemiologiske data, skal rapporteres i samsvar med kommisjonsvedtak [2000/96/EF](eu/32000d0096).\n\n►**M2**\n\n1. Antall undersøkelser og resultatene av trikinundersøkelsene av tamsvin, villsvin, enhovede dyr, vilt og eventuelle andre mottakelige dyr skal framlegges i samsvar med vedlegg IV til direktiv [2003/99/EF](eu/32003l0099). Data om tamsvin skal minst inneholde særskilte opplysninger om\n\n   1. undersøkelser av dyr som er oppdrettet under kontrollerte oppstallingsforhold,\n   2. undersøkelser av avlspurker og -råner og slaktesvin.\n\n◄**M2**\n\n### Vedlegg V\n\nOpphevet forordning med liste over endringer\n\n|  |  |\n| --- | --- |\n| Kommisjonsforordning [(EF) nr. 2075/2005](eu/32005r2075) | (EUT L 338 av 22.12.2005, s. 60) |\n| Kommisjonsforordning [(EF) nr. 1665/2006](eu/32006r1665) | (EUT L 320 av 18.11.2006, s. 46) |\n| Kommisjonsforordning [(EF) nr. 1245/2007](eu/32007r1245) | (EUT L 281 av 25.10.2007, s. 19). |\n| Kommisjonens gjennomføringsforordning [(EU) nr. 1109/2011](eu/32011r1109) | (EUT L 287 av 4.11.2011, s. 23) |\n| Kommisjonsforordning [(EU) nr. 216/2014](eu/32014r0216) | (EUT L 69 av 8.3.2014, s. 85) |\n| Kommisjonens gjennomføringsforordning [(EU) nr. 1114/2014](eu/32014r1114) | (EUT L 302 av 22.10.2014, s. 46) |\n\n### Vedlegg VI\n\nSammenligningstabell\n\n| *Forordning [(EF) nr. 2075/2005](eu/32005r2075)* | *Denne forordning* |\n| --- | --- |\n| Artikkel 1–5 | Artikkel 1–5 |\n| Artikkel 6 nr. 1 innledende tekst | Artikkel 6 nr. 1 |\n| Artikkel 6 nr. 1 bokstav a) Artikkel 6 nr. 1 |  |\n| Artikkel 6 nr. 1 bokstav b) – |  |\n| Artikkel 6 nr. 2 | Artikkel 6 nr. 2 |\n| Artikkel 7-13 | Artikkel 7-13 |\n| Artikkel 15 | Artikkel 14 |\n| Artikkel 16 | – |\n| – | Artikkel 15 |\n| Artikkel 17 første ledd | Artikkel 16 |\n| Artikkel 17 annet ledd | – |\n| Vedlegg I kapittel I | Vedlegg I kapittel I |\n| Vedlegg I [kapittel II](forskrift/2020-03-09-720/kapii) | Vedlegg I [kapittel II](forskrift/2020-03-09-720/kapii) |\n| Vedlegg I [kapittel III](forskrift/2020-03-09-720/kapiii) | – |\n| Vedlegg II, III og IV | Vedlegg II, III og IV |\n| – | Vedlegg V |\n| – | Vedlegg VI |\n\n►**M1**\n\n►**M2**\n\n### Vedlegg VII\n\nTredjeland eller regioner i tredjeland som anvender unntakene nevnt i artikkel 13 nr. 2\n\n| *ISO-landkode* | *Tredjeland eller regioner i dette* | *Merknader* |\n| --- | --- | --- |\n| GB | Det forente kongerike(\\*) | Anvendelse av unntakene i artikkel 3 nr. 2 og 3 |\n| (\\*) I samsvar med avtalen om Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irlands utmelding av Den europeiske union og Det europeiske atomenergifellesskap, særlig artikkel 5 nr. 4 i protokollen om Irland/Nord-Irland sammenholdt med protokollens vedlegg 2, omfatter henvisninger til Det forente kongerike i dette vedlegget ikke Nord-Irland. |  |  |\n\n◄**M2**\n\n◄**M1**\n\n### Konsolidert forordning (EU) 2019/624 om særlige regler for gjennomføring av offentlig kontroll med produksjon av kjøtt og for produksjons- og gjenutleggingsområder for levende toskallede bløtdyr\n\n> Endret ved [forskrifter 19 mai 2020 nr. 1074](forskrift/2020-05-19-1074), [1 mai 2022 nr. 739](forskrift/2022-05-01-739) (i kraft 2 mai 2022), [22 sep 2025 nr. 1910](forskrift/2025-09-22-1910).\n\nNedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning [(EU) 2019/624](eu/32019r0624) som endret ved forordning [(EU) 2021/1422](eu/32021r1422) og forordning [(EU) 2025/687](eu/32025r0687), med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I til [EØS-avtalen](lov/1992-11-27-109/eøsl).\n\n► **B** (EU) [2019/624](eu/32019r0624) om særlige regler for gjennomføring av offentlig kontroll med produksjon av kjøtt og for produksjons- og gjenutleggingsområder for levende toskallede bløtdyr.\n\nsom endret ved\n\n► EØS tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg I med de endringer som er gjennomført ved [EØS-komiteens beslutning nr. 49/2020](eu/22020d0049). For EØS-avtalens formål skal de nedenfor nevnte bestemmelser gjelde med følgende tilpasninger:\n\n- I Artikkel 12(1), skal ordet «Norge» settes inn etter ordet «Sverige».\n- I Artikkel 12(2), skal følgende settes inn etter ordene «Dalarnas len»:\n  «og i de norske fylkene Troms og Finnmark, Nordland, Trøndelag, Innlandet, Møre og Romsdal, Vestland, Rogaland, Agder og Vestfold og Telemark».\n- I Vedlegg I skal følgende settes inn:\n  «c) I Norge:\n\n  1. Troms og Finnmark fylke.\n  2. Nordland fylke.\n  3. Trøndelag fylke.\n  4. Innlandet fylke.\n  5. Viken fylke.\n  6. Lærdal kommune i fylket Vestland.»\n- ►**M1** Forordning [(EU) 2021/1422](eu/32021r1422)\n- ►**M3** forordning [(EU) 2025/687](eu/32025r0687)\n\n### Delegert kommisjonsforordning [(EU) 2019/624](eu/32019r0624)\n\nav 8. februar 2019\nom særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av kjøttproduksjon og for produksjons- og gjenutleggingsområder for levende muslinger i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*)\n\nEUROPAKOMMISJONEN HAR\n\nunder henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,\n\nunder henvisning til europaparlaments- og rådsforordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*) av 15. mars 2017 om offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet som gjennomføres for å sikre anvendelsen av næringsmiddel- og fôrvareregelverket samt regler for dyrs helse og velferd, plantehelse og plantevernmidler, om endring av europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 999/2001](eu/32001r0999), (EF) [nr. 396/2005](eu/32005r0396), (EF) [nr. 1069/2009](eu/32009r1069), (EU) [nr. 1107/2009](eu/32009r1107), (EU) [nr. 1151/2012](eu/32012r1151*), (EU) [nr. 652/2014](eu/32014r0652), (EU) [2016/429](eu/32016r0429*) og (EU) [2016/2031](eu/32016r2031), rådsforordning [(EF) nr. 1/2005](eu/32005r0001*) og (EF) [nr. 1099/2009](eu/32009r1099) samt rådsdirektiv [98/58/EF](eu/31998l0058), [1999/74/EF](eu/31999l0074), [2007/43/EF](eu/32007l0043), [2008/119/EF](eu/32008l0119) og [2008/120/EF](eu/32008*0120) og om oppheving av europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 854/2004](eu/32004r0854*) og (EF) [nr. 882/2004](eu/32004r0882*), rådsdirektiv [89/608/EØF](eu/31989l0608), [89/662/EØF](eu/31989l0662*), [90/425/EØF](eu/31990l0425), [91/496/EØF](eu/31991l0496*), [96/23/EF](eu/31996l0023), [96/93/EF](eu/31996*0093) og [97/78/EF](eu/31997l0078) og rådsvedtak [92/438/EØF](eu/31992d0438) (forordningen om offentlig kontroll)[^1], særlig artikkel 18 nr. 7, og\n\nut fra følgende betraktninger:\n\n1. I forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*) er det fastsatt regler for offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet som vedkommende myndigheter gjennomfører i medlemsstatene for å verifisere at blant annet næringsmiddeltryggheten er i samsvar med Unionens regelverk i alle ledd i produksjon, foredling og distribusjon. Den fastsetter særlig at det skal gjennomføres offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum for å verifisere samsvar med kravene fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 852/2004](eu/32004r0852*)[^2], europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*)[^3], europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 1069/2009](eu/32009r1069)[^4] og rådsforordning [(EF) nr. 1099/2009](eu/32009r1099)[^5].\n2. Forordning [(EU) 2017/265](eu/32017*0265) opphever europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 854/2004](eu/32004r0854*)[^6] med virkning fra 14. desember 2019. Forordning [(EF) nr. 854/2004](eu/32004r0854*) inneholder i dag særlige regler for organiseringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum for å verifisere samsvar med kravene i forordning [(EF) nr. 852/2004](eu/32004r0852*), (EF) [nr. 853/2004](eu/32004r0853*) og (EF) [nr. 1069/2009](eu/32009r1069). Den fastsetter også muligheten til å gi visse unntak fra disse kravene.\n3. Reglene fastsatt i denne forordning bør sikre at kravene som i dag er fastsatt i forordning [(EF) nr. 854/2004](eu/32004r0854*) opprettholdes, idet det tas hensyn til de erfaringene som er gjort etter at nevnte rettsakt ble vedtatt, samt til nye vitenskapelige beviser og meldte nasjonale regler for å sikre fortsatt bruk av tradisjonelle metoder i alle ledd i produksjon, foredling og distribusjon av næringsmidler.\n4. Forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*) fastsetter at det skal vedtas delegerte rettsakter for å fastsette kriterier og vilkår for unntak fra visse krav i nevnte forordning, slik at kontroll ante mortem og post mortem kan foretas under den offentlige veterinærens ansvar, i stedet for å foretas av den offentlige veterinæren eller under dennes tilsyn. Disse delegerte rettsaktene bør også fastsette på hvilke kriterier og vilkår annet personale utpekt av vedkommende myndigheter kan foreta offentlige kontroller i nedskjæringsanlegg.\n5. Kontroll ante mortem er påkrevd for å verne menneskers og dyrs helse og dyrevelferden og vil derfor fortsatt være den offentlige veterinærens ansvar. Visse rutinemessige oppgaver ved kontroll ante mortem i slakterier kan imidlertid utføres av den offentlige kontrollteknikeren uten å sette oppnåelsen av målene i forordning [(EU) 2017/625 i](eu/32017r0625*) fare, forutsatt at visse kriterier og vilkår overholdes.\n6. Dersom kontroll ante mortem er utført av den offentlige veterinæren på opprinnelsesenheten, bør det særlig gis større fleksibilitet ved kontroll ante mortem ved ankomst til slakteriet, som kan utføres under den offentlige veterinærens ansvar. Dersom det imidlertid ikke ble foretatt noen kontroll ante mortem på opprinnelsesenheten, bør delegeringen av oppgaver bare tillates dersom kontrollen skjer under tilsyn av den offentlige veterinæren, med forbehold for visse kriterier og vilkår for andre arter enn fjørfe og haredyr.\n7. Ved nødslakting kan kontroll ante mortem ikke utføres i slakteriet. For å unngå å påføre dyret unødvendig lidelse ved å transportere det til et slakteri, og for å begrense det økonomiske tapet for driftsansvarlige og redusere næringsmiddelavfall, bør det fastsettes kriterier og vilkår som tillater at det kan foretas kontroll ante mortem utenfor slakteriet ved nødslakting. Dyr som nødslaktes, kan likevel være egnet for konsum forutsatt at kontrollen av kjøttet gir gunstig resultat. Disse kontrollene bør gi størst mulig garanti for egnethet for konsum når det gis tillatelse til nødslakting utenfor slakteriet.\n8. Det kan være mer effektivt å vurdere kravene med hensyn til menneskers og dyrs helse og dyrevelferd ved å utføre kontroll ante mortem på opprinnelsesenheten i stedet for i slakteriet. Unntak fra kontroll ante mortem i slakteriet bør derfor tillates for alle arter, med forbehold for visse kriterier.\n9. Kontroll post mortem og revisjon er av avgjørende betydning for å verne menneskers og dyrs helse og dyrevelferd og bør derfor fortsatt være den offentlige veterinærens ansvar, men visse oppgaver vil kunne utføres av den offentlige kontrollteknikeren, forutsatt at tilstrekkelige garantier er oppfylt for disse målene, og dersom visse kriterier og vilkår er overholdt. Disse kriteriene og vilkårene bør særlig gjøre det mulig å opprettholde gjeldende praksis når det gjelder slakterier med lav kapasitet som ikke løpende utfører slakting, og viltbehandlingsanlegg med lav kapasitet.\n10. Det må defineres visse kriterier og vilkår for unntak fra de grunnleggende kravene til kontroll ante mortem og post mortem i slakterier og viltbehandlingsanlegg. En grenseverdi for produksjon er et ikke-diskriminerende kriterium som fokuserer på de minste virksomhetene i samsvar med artikkel 16 nr. 3 bokstav a) i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*). Ettersom strukturen til disse virksomhetene varierer mellom medlemsstatene, bør denne grenseverdien være basert på det antallet dyr som slaktes eller behandles, eller på dokumentasjon av at grenseverdien utgjør en begrenset, fast prosentdel av kjøttet som bringes i omsetning. Forordning [(EF) nr. 1099/2009](eu/32009r1099) definerer dyreenheter og fastsetter omregningstall for å angi antallet dyr av en bestemt art i slike dyreenheter. Disse bestemmelsene bør brukes til å fastsette grenseverdier og harmonisere unntak fra visse krav på grunnlag av slakteriets størrelse.\n11. Visse oppgaver i nedskjæringsanlegg kan utføres av personale som er utpekt av vedkommende myndigheter, uten å sette målene om å verne menneskers og dyrs helse og dyrevelferden i fare, dersom visse kriterier og vilkår er oppfylt.\n12. Det er behov for offentlig kontroll av produksjonen av muslinger for å sikre at kriteriene og målene fastsatt i Unionens regelverk overholdes. I samsvar med avsnitt VII [kapittel II](forskrift/2020-03-09-720/kapii) del A i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*) skal levende muslinger høstes fra produksjonsområder som er klassifisert av vedkommende myndigheter, og som de tillater at det høstes fra. Forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*) fastsetter at det skal vedtas delegerte rettsakter der det fastsettes kriterier og vilkår for å bestemme når det ikke er nødvendig å klassifisere produksjons- og gjenutleggingsområder med hensyn til kamskjell (*Pectinidae*), sjøsnegler og sjøpølser (*Holothuroidea*).\n13. Stedet der det skal foretas offentlig kontroll av produksjonen av slike kamskjell (*Pectinidae*), sjøsnegler og sjøpølser (*Holothuroidea*) som ikke er næringsfiltrerende, bør også fastsettes.\n14. Forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*) gir også mulighet til å fastsette særlige unntak med hensyn til offentlig kontroll av *Rangifer tarandus tarandus* (reinsdyr), *Lagopus lagopus* and *Lagopus mutus* (rype) for å muliggjøre fortsatt bruk av veletablert lokal og tradisjonell sedvane og praksis.\n15. I samsvar med artikkel 17 nr. 3 i forordning [(EF) nr. 854/2004](eu/32004r0854*) fikk medlemsstatene tillatelse til å vedta nasjonale tiltak for å gjøre det mulig å fortsatt bruke tradisjonelle metoder eller oppfylle behovene til næringsmiddelforetak som har liten produksjon, eller som ligger i regioner med særlige geografiske begrensninger. På bakgrunn av dette har Sverige og Finland meldt nasjonale tiltak med særlige unntak fra visse krav til offentlig kontroll av kjøtt fra reinsdyr og kjøtt fra rype til Kommisjonen og de andre medlemsstatene. Ettersom forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*) ikke lenger tillater slik tilpasning gjennom nasjonale tiltak, bør det fastsettes unntak i denne forordning for offentlig kontroll som omfatter reinsdyr og rype, for å muliggjøre fortsatt bruk av veletablert lokal og tradisjonell sedvane og praksis som ikke påvirker oppnåelsen av målene i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*).\n16. Forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*) fastsetter særlige minstekrav til personale som er utpekt av vedkommende myndigheter, til offentlige veterinærer og til offentlige kontrollteknikere som deltar i offentlig kontroll og visse typer av annen offentlig virksomhet. Den fastsetter også minstekrav til opplæring av slakteripersonale som deltar i offentlig kontroll og visse typer av annen kontrollvirksomhet.\n17. Det bør fastsettes særlige minstekrav til offentlige veterinærer, offentlige kontrollteknikere og annet personale som er utpekt av vedkommende myndigheter, for å opprettholde høy og tilstrekkelig gjennomføring av deres oppgaver og derfor sikre et høyt nivå av vern for forbrukere, dyrehelse og dyrevelferd. Dette bør omfatte særlige minstekrav til opplæring. Det bør gis tilstrekkelig fleksibilitet til å tilpasse kravet til de oppgavene som skal utføres, idet det tas hensyn til yrkeserfaring.\n18. For å kunne opprettholde høy og tilstrekkelig gjennomføring bør det også fastsettes egnede minstekrav til opplæring for slakteripersonale som bistår ved gjennomføringen av oppgaver i forbindelse med offentlig kontroll og annen offentlig kontrollvirksomhet fastsatt i denne forordning.\n19. Ettersom forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*) opphever forordning [(EU) nr. 854/2004](eu/32004r0854*) med virkning fra 14. desember 2019, bør denne forordning også få anvendelse fra nevnte dato.\n\n1 EUT L 95 av 7.4.2017, s. 1.\n\n2 Europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 852/2004](eu/32004r0852*) av 29. april 2004 om næringsmiddelhygiene (EUT L 139 av 30.4.2004, s. 1).\n\n3 Europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*) av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (EUT L 139 av 30.4.2004, s. 55).\n\n4 Europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 1069/2009](eu/32009r1069) av 21. oktober 2009 om fastsettelse av hygieneregler for animalske biprodukter og avledede produkter som ikke er beregnet på konsum, og om oppheving av forordning [(EF) nr. 1774/2002](eu/32002r1774*) (forordningen om animalske biprodukter) (EUT L 300 av 14.11.2009, s. 1).\n\n5 Rådsforordning [(EF) nr. 1099/2009](eu/32009r1099) av 24. september 2009 om vern av dyr på tidspunktet for avliving (EUT L 303 av 18.11.2009, s. 1).\n\n6 Europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 854/2004](eu/32004r0854*) av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum (EUT L 139 av 30.4.2004, s. 206).\n\nVEDTATT DENNE FORORDNING:\n\n### Artikkel 1. Formål og virkeområde\n\nDenne forordning fastsetter særlige regler for gjennomføringen av de offentlige kontrollene nevnt i artikkel 18 nr. 1 i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*) som utføres på produkter av animalsk opprinnelse.\n\nDisse særlige reglene omfatter\n\n1. kriterier og vilkår for å bestemme\n\n   1. når kontroll ante mortem i visse slakterier kan gjennomføres under en offentlig veterinærs tilsyn eller ansvar,\n   2. når kontroll ante mortem kan gjennomføres utenfor slakteriet ved nødslakting,\n   3. når kontroll ante mortem kan gjennomføres på opprinnelsesenheten,\n   4. garantiene som skal være innført for gjennomføringen av kontroll post mortem og revisjon under den offentlige veterinærens ansvar, som nevnt i artikkel 18 nr. 2 bokstav c) og d) i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*),\n   5. unntakene fra artikkel 18 nr. 6 i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*) som gjelder klassifisering av produksjons- og gjenutleggingsområder med hensyn til kamskjell (*Pectinidae*), sjøsnegler og sjøpølser (*Holothuroidea*),\n   6. når den offentlige kontrollen i nedskjæringsanlegg kan gjennomføres av personale som de vedkommende myndighetene har utpekt til dette, og som har fått egnet opplæring,\n2. fastsettelse av særlige unntak med hensyn til *Rangifer tarandus tarandus*, *Lagopus lagopus* og *Lagopus mutus* for å muliggjøre fortsatt bruk av veletablert lokal og tradisjonell sedvane og praksis,\n3. fastsettelse av særlige minstekrav, herunder krav til opplæring for den offentlige veterinæren, den offentlige kontrollteknikeren og personalet som er utpekt av vedkommende myndigheter for å sikre tilstrekkelig gjennomføring av oppgavene beskrevet i artikkel 18 i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*),\n4. fastsettelse av egnede minstekrav til opplæring for slakteripersonale som bistår ved gjennomføringen av oppgavene beskrevet i artikkel 18 nr. 3 i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*).\n\n### Artikkel 2. Definisjoner\n\nI denne forordning menes med\n\n1. «slakteri» et slakteri som definert i nr. 1.16 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n2. «opprinnelsesenhet» driftsenheten der dyrene sist ble oppdrettet; når det gjelder halvtamme hjortedyr som definert i nr. 2 bokstav q) i vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 999/2001](eu/32001r0999)[^7], omfatter det oppsamlingssteder beregnet på å velge ut slaktedyr,\n3. «produksjonsområde» et produksjonsområde som definert i nr. 2.5 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n4. «gjenutleggingsområde» et gjenutleggingsområde som definert i nr. 2.6 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n5. «personale utpekt av vedkommende myndigheter» en annen person enn den offentlige kontrollteknikeren og den offentlige veterinæren, som er kvalifisert i samsvar med denne forordning til å opptre som sådan i nedskjæringsanlegg, og som vedkommende myndigheter tildeler gjennomføringen av bestemte oppgaver,\n6. «risikoanalyse» risikoanalyse som definert i artikkel 3 nr. 10 i europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 178/2002](eu/32002r0178)[^8],\n7. «nedskjæringsanlegg» et nedskjæringsanlegg som definert i nr. 1.17 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n8. «fjørfe» fjørfe som definert i nr. 1.3 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n9. «haredyr» haredyr som definert i nr. 1.4 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n10. «driftsansvarlig for næringsmiddelforetak» en driftsansvarlig for næringsmiddelforetak som definert i artikkel 3 nr. 3 i forordning [(EF) nr. 178/2002](eu/32002r0178),\n11. «tamme hov- og klovdyr» tamme hov- og klovdyr som definert i nr. 1.2 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n12. «kjøtt» kjøtt som definert i nr. 1.1 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n13. «oppdrettsvilt» oppdrettsvilt som definert i nr. 1.6 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n14. «sluttforbruker» en sluttforbruker som definert i artikkel 3 nr. 18 i forordning [(EF) nr. 178/2002](eu/32002r0178),\n15. «detaljhandel» detaljhandel som definert i artikkel 3 nr. 7 i forordning [(EF) nr. 178/2002](eu/32002r0178),\n16. «virksomhet» en virksomhet som definert i artikkel 2 nr. 1 bokstav c) i forordning [(EF) nr. 852/2004](eu/32004r0852*),\n17. «slakteri med lav kapasitet» et slakteri utpekt av vedkommende myndighet på grunnlag av en risikoanalyse, der slakting bare foregår i en del av arbeidsdagen eller foregår gjennom hele arbeidsdagen, men ikke hver arbeidsdag i uka,\n18. «viltbehandlingsanlegg med lav kapasitet» et viltbehandlingsanlegg utpekt av vedkommende myndighet på grunnlag av en risikoanalyse, der viltbehandling bare foregår i en del av arbeidsdagen eller foregår gjennom hele arbeidsdagen, men ikke hver arbeidsdag i uka,\n19. «dyreenhet» en dyreenhet som definert i artikkel 17 nr. 6 i forordning [(EF) nr. 1099/2009](eu/32009r1099),\n20. «viltlevende småvilt» viltlevende småvilt som definert i nr. 1.7 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n21. «viltbehandlingsanlegg» et viltbehandlingsanlegg som definert i nr. 1.18 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n22. «ekspedisjonssentral» en ekspedisjonssentral som definert i nr. 2.7 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n23. «muslinger» muslinger som definert i nr. 2.1 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n24. «foredling» foredling som definert i artikkel 2 nr. 1 bokstav m) i forordning [(EF) nr. 852/2004](eu/32004r0852*),\n25. «indre organer» indre organer som definert i nr. 1.12 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n26. «primærproduksjon» primærproduksjon som definert i artikkel 3 nr. 17 i forordning [(EF) nr. 178/2002](eu/32002r0178),\n27. «driftsenhet for melkeproduksjon» en driftsenhet for melkeproduksjon som definert i nr. 4.2 i vedlegg I til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*).\n\n7 Europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 999/2001](eu/32001r0999) av 22. mai 2001 om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse typer overførbar spongiform encefalopati (EFT L 147 av 31.5.2001, s. 1).\n\n8 Europaparlaments- og rådsforordning [(EF) nr. 178/2002](eu/32002r0178) av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet (EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1).\n\n### Artikkel 3. Kriterier og vilkår som fastsetter når kontroll ante mortem kan foretas av en offentlig kontrolltekniker i visse slakterier\n\n1\\. Som unntak fra artikkel 18 nr. 2 bokstav a) i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*) kan en offentlig kontrolltekniker under den offentlige veterinærens tilsyn foreta kontroll ante mortem av andre arter enn fjørfe og haredyr, forutsatt at framgangsmåtene som brukes i slakteriet er i samsvar med følgende kriterier og vilkår:\n\n1. Oppgavene i forbindelse med kontroll ante mortem er av rent praktisk art og gjelder bare ett eller flere av følgende punkter:\n\n   1. Kontroll av at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetak oppfyller kravene som gjelder opplysningene om næringsmiddelkjeden og identitetskontrollen av dyret.\n   2. Den første utvelgingen av dyr med tegn på mulige anomalier med hensyn til krav til menneskers og dyrs helse og dyrevelferd.\n2. Den offentlige veterinæren underrettes umiddelbart av den offentlige kontrollteknikeren som foretar kontrollen, dersom det observeres eller er mistanke om mulige anomalier, og den offentlige veterinæren utfører da selv kontrollen ante mortem.\n3. Den offentlige veterinæren kontrollerer regelmessig at den offentlige kontrollteknikeren foretar sine oppgaver korrekt.\n\n2\\. Som unntak fra artikkel 18 nr. 2 bokstav a) i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*) kan en offentlig kontrolltekniker i et slakteri under den offentlige veterinærens ansvar foreta kontroll ante mortem av alle arter, forutsatt at følgende kriterier og vilkår er oppfylt:\n\n1. Den offentlige veterinæren har allerede utført en kontroll ante mortem på opprinnelsesenheten i samsvar med artikkel 5.\n2. Den offentlige veterinæren underrettes umiddelbart av den offentlige kontrollteknikeren som foretar kontrollen, dersom det observeres eller er mistanke om mulige anomalier, og den offentlige veterinæren utfører da selv kontrollen ante mortem.\n\nog\n\n1. Den offentlige veterinæren kontrollerer regelmessig at den offentlige kontrollteknikeren foretar sine oppgaver korrekt.\n\n►**M3**\n\n3\\. Unntakene i nr. 1 og 2 får ikke anvendelse\n\n1. på dyr som er blitt nødslaktet som omhandlet i avsnitt I kapittel VI i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853), eller\n2. på dyr som mistenkes for å lide av en sykdom eller en tilstand som kan ha negativ virkning på menneskers helse,\n3. på storfe fra anlegg definert i artikkel 4 nr. 27 i europaparlaments- og rådsforordning [(EU) 2016/429](eu/32016r0429)[^\\*], som ikke har fått statusen «fri for infeksjon med *Mycobacterium tuberculosis*-kompleks» (*M. bovis*, *M. caprae* og *M. tuberculosis*) som fastsatt i del II kapittel 1 avsnitt 1 og 2 i vedlegg IV til delegert kommisjonsforordning [(EU) 2020/689](eu/32020r0689)[^\\*\\*],\n4. på storfe, sau eller geit fra anlegg definert i artikkel 4 nr. 27 i forordning [(EU) 2016/429](eu/32016r0429), som ikke har fått statusen «fri for infeksjon med *Brucella abortus*, *B. melitensis* og *B. suis* uten vaksinasjon» som fastsatt i del I kapittel 1 avsnitt 1 og 2 i vedlegg IV til delegert forordning [(EU) 2020/689](eu/32020r0689),\n5. på dyr som kommer fra en restriksjonssone omhandlet i artikkel 126 nr. 1 bokstav b) iii) i forordning [(EU) 2016/429](eu/32016r0429), og som er underlagt restriksjoner i denne sonen,\n6. på dyr som er underlagt strengere kontroll på grunn av spredning av nye sykdommer eller særlige sykdommer oppført av Verdens dyrehelseorganisasjon.\n\n◄**M3**\n\n\\* ►**M3** Europaparlaments- og rådsforordning [(EU) 2016/429](eu/32016r0429) av 9. mars 2016 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet («dyrehelseforordningen») (EUT L 84 av 31.3.2016, s. 1, ELI: http://data.europa.eu/eli/reg/2016/429/oj).\n\n\\*\\* Delegert kommisjonsforordning [(EU) 2020/689](eu/32020r0689) av 17. desember 2019 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning [(EU) 2016/429](eu/32016r0429) med hensyn til overvåkingsregler, utryddelsesprogrammer og sykdomsfri status for visse listeførte og nye sykdommer (EUT L 174 av 3.6.2020, s. 211, ELI: http://data.europa.eu/eli/reg_del/2020/689/oj). ◄**M3**\n\n### Artikkel 4. Kriterier og vilkår for å fastslå når kontroll ante mortem kan foretas utenfor slakteriet ved nødslakting\n\nSom unntak fra artikkel 18 nr. 2 bokstav a) i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*) kan den offentlige veterinæren foreta kontroll ante mortem utenfor slakteriet ved nødslakting, men bare av tamme hov- og klovdyr, og forutsatt at kravene til nødslakting fastsatt i avsnitt I kapittel VI nr. 1, 2 og 6 i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*) er oppfylt.\n\nEt helsesertifikat i samsvar med malen i vedlegg V til kommisjonens gjennomføringsforordning [(EU) nr. 2019/628](eu/32019r0628*)[^10] skal utstedes for dyr som er egnet til slakting. Helsesertifikatet skal ledsage dyrene til slakteriet eller sendes på forhånd i et hvilket som helst format. Alle observasjoner som er relevante for etterfølgende kontroll av kjøtt, skal registreres på helsesertifikatet.\n\n9 Rådsdirektiv [64/432/EØF](eu/31964l0432*) av 26. juni 1964 om dyrehelseproblemer ved handel med storfe og svin innenfor Fellesskapet (EFT 121 av 29.7.1964, s. 1977).\n\n10 Kommisjonens gjennomføringsforordning [(EU) 2019/628](eu/32019r0628*) av 8. april 2019 om maler for offisielle sertifikater for visse dyr og varer, og om endring av forordning [(EF) nr. 2074/2005](eu/32005r2074) og gjennomføringsforordning [(EU) 2016/759](eu/32016r0759) med hensyn til disse sertifikatmalene (EUT L 101 av 17.5.2019, s. 101).\n\n### Artikkel 5. Allmenne kriterier og vilkår for å fastslå når kontroll ante mortem kan foretas på opprinnelsesenheten\n\n1\\. Som unntak fra artikkel 18 nr. 2 bokstav a) og b) i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*) kan vedkommende myndighet tillate at kontroll ante mortem av dyr beregnet til slakting foretas på opprinnelsesenheten i samsvar med kriteriene og vilkårene fastsatt i nr. 2 og artikkel 6.\n\n2\\. Følgende kriterier og vilkår skal anvendes for alle arter:\n\n1. Kontroll av journaler eller dokumentasjon på opprinnelsesenheten, herunder kontroll av opplysninger om næringsmiddelkjeden, skal utføres.\n2. Den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket skal legge til rette for individuell undersøkelse av dyrene, dersom det er påkrevd.\n3. Kontroll ante mortem på opprinnelsesenheten skal omfatte en fysisk undersøkelse av dyrene for å fastslå om\n\n   1. de lider av en sykdom eller en tilstand som kan overføres til dyr eller mennesker ved at kjøttet fra slike dyr håndteres eller spises, eller om enkelte dyr eller grupper av dyr viser en atferd som tyder på at en slik sykdom har forekommet,\n   2. de viser generelle atferdsproblemer, tegn på sykdom eller anomalier som kan gjøre kjøttet fra slike dyr uegnet til konsum,\n   3. det er tegn på eller grunn til mistanke om at dyrene kan inneholde restmengder av kjemiske stoffer utover de grensene som er fastsatt i Unionens regelverk, eller restmengder av forbudte stoffer,\n   4. de viser tegn på problemer som er knyttet til dyrevelferd, herunder at de er utpreget skitne,\n   5. de er skikket til transport.\n4. Undersøkelsene og kontrollen ante mortem på opprinnelsesenheten nevnt i bokstav a), b) og c) skal utføres av en offentlig veterinær.\n5. Dyrene som er egnet til slakting, skal identifiseres riktig, holdes atskilt fra andre dyr og sendes til slakteriet direkte fra opprinnelsesenheten.\n6. Et helsesertifikat som angitt i del I i vedlegg IV til gjennomføringsforordning [(EU) 2019/628](eu/32019r0628*) skal utstedes for dyr som er egnet til slakting. Helsesertifikatet skal ledsage dyrene til slakteriet eller sendes på forhånd i et hvilket som helst format. Alle observasjoner som er relevante for etterfølgende kontroll av kjøtt, skal registreres på helsesertifikatet.\n\n3\\. På slakteriet skal følgende ytterligere kontroller utføres i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav a) og b) i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*) og artikkel 3 i denne forordning:\n\n1. Regelmessig kontroll av at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket overholder sin forpliktelse til å sikre at dyrene identifiseres riktig.\n2. Regelmessig kontroll av at bestemmelsene om dyrevelferd er overholdt under transport og ved ankomst i slakteriet, og om det foreligger tegn på forhold som kan ha negativ virkning på menneskers eller dyrs helse.\n\n4\\. Dersom dyrene ikke er slaktet innen tre dager, eller 28 dager i tilfellene nevnt i artikkel 6 nr. 5, etter at helsesertifikatet nevnt i nr. 2 bokstav f) er utstedt,\n\n1. skal, dersom dyrene ikke er sendt fra opprinnelsesenheten til slakteriet, en ytterligere kontroll ante mortem utføres og et nytt helsesertifikat utstedes,\n2. kan slakting tillates dersom dyrene allerede er på vei til eller befinner seg på slakteriet, så snart grunnen til forsinkelsen er vurdert, forutsatt at dyrene gjennomgår en ytterligere kontroll ante mortem i samsvar med artikkel 11 i kommisjonens gjennomføringsforordning [(EU) 2019/627](eu/32019r0627*).[^11]\n\n11 Kommisjonens gjennomføringsforordning [(EU) 2019/627](eu/32019r0627*) av 15. mars 2019 om fastsettelse av ensartede praktiske ordninger for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*), og om endring av kommisjonsforordning [(EF) nr. 2074/2005](eu/32005r2074) når det gjelder offentlig kontroll (EUT L 131 av 17.5.2019, s. 51).\n\n### Artikkel 6. Artsspesifikke kriterier og vilkår for å fastslå når kontroll ante mortem kan foretas på opprinnelsesenheten\n\n►**M3**\n\n1\\. Vedkommende myndigheter skal anvende de særlige kriteriene og vilkårene fastsatt i denne artikkelen i de relevante tilfellene for fjørfe, oppdrettsvilt, tamme storfe, sauer og geiter, tamsvin samt enhovede husdyr.\n\n2\\. Når det gjelder fjørfe som er oppdrettet til produksjon av «foie gras», og fjørfe som er slaktet på opprinnelsesenheten, men hvis indre organer ikke er tatt ut, skal helsesertifikatet utfylt i samsvar med malen i kapittel 2 i vedlegg IV til Kommisjonens gjennomføringsforordning [(EU) 2020/2235](eu/32020r2235)[^\\*] ledsage skrottene hvis indre organer ikke er tatt ut, til slakteriet eller nedskjæringsanlegget eller sendes på forhånd i et hvilket som helst format, i stedet for helsesertifikatet nevnt i artikkel 5 nr. 2 bokstav f).\n\n3\\. Når det gjelder tamme storfe, sauer og geiter, tamsvin, enhovede husdyr og oppdrettsvilt som er slaktet på opprinnelsesenheten i samsvar med avsnitt I kapittel VIa eller avsnitt III nr. 3 i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853), skal helsesertifikatet utfylt i samsvar med malen i kapittel 3 i vedlegg IV til Kommisjonens gjennomføringsforordning [(EU) 2020/2235](eu/32020r2235) ledsage dyrene til slakteriet eller, når det gjelder oppdrettsvilt, enten til slakteriet eller viltbehandlingsanlegget, eller sendes på forhånd i et hvilket som helst format, i stedet for helsesertifikatet nevnt i artikkel 5 nr. 2 bokstav f)\n\n4\\. Når det gjelder oppdrettsvilt som er slaktet på opprinnelsesenheten i samsvar med avsnitt III nr. 3 bokstav a i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853),\n\n1. skal et helsesertifikat utfylt i samsvar med malen for helsesertifikat i kapittel 4 i vedlegg IV til gjennomføringsforordning [(EU) 2020/2235](eu/32020r2235) ledsage dyrene til slakteriet eller viltbehandlingsanlegget, eller sendes på forhånd i et hvilket som helst format, i stedet for helsesertifikatet nevnt i artikkel 5 nr. 2 bokstav f),\n2. skal den offentlige veterinæren regelmessig kontrollere at de som utfører slakting og avbløding, utfører sine oppgaver korrekt.\n\n5\\. Som unntak fra artikkel 5 nr. 4 kan medlemsstatene tillate slakting av oppdrettsvilt fram til 28 dager etter at helsesertifikatet nevnt i artikkel 5 nr. 2 bokstav f) er utstedt, dersom\n\n1. produsenten leverer bare små mengder av kjøttet fra oppdrettsviltet direkte til sluttforbrukeren eller til lokale detaljister som leverer direkte til sluttforbrukeren, og\n2. høyst 50 dyr slaktes per år per opprinnelsesenhet.\n\n◄**M3**\n\n\\* ►**M3** Kommisjonens gjennomføringsforordning [(EU) 2020/2235](eu/32020r2235) av 16. desember 2020 om fastsettelse av regler for anvendelsen av europaparlaments- og rådsforordning [(EU) 2016/429](eu/32016r0429) og [(EU) 2017/625](eu/32017*0625) med hensyn til maler for helsesertifikater, maler for offisielle sertifikater og maler for kombinerte helsesertifikater / offisielle sertifikater til bruk ved innførsel til Unionen og forflytning i Unionen av forsendelser av visse kategorier av dyr og varer samt offisiell utstedelse av slike sertifikater, og om oppheving av forordning [(EF) nr. 599/2004](eu/32004r0599), gjennomføringsforordning [(EU) nr. 636/2014](eu/32014r0636) og [(EU) 2019/628](eu/32019*0628), direktiv [98/68/EF](eu/31998l0068) og vedtak [2000/572/EF](eu/32000d0572), [2003/779/EF](eu/32003d0779) og [2007/240/EF](eu/32007*0240) (EUT L 442 av 30.12.2020, s. 1, ELI: http://data.europa.eu/eli/reg_impl/2020/2235/oj). ◄**M3**\n\n### Artikkel 7. Kriterier og vilkår for gjennomføring av kontroll post mortem under den offentlige veterinærens ansvar, som nevnt i artikkel 18 nr. 2 bokstav c) i forordning (EU) 2017/625\n\n(1) Kontroll post mortem som nevnt i artikkel 18 nr. 2 bokstav c) i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*) kan foretas av en offentlig kontrolltekniker under den offentlige veterinærens ansvar, forutsatt at kapittel II i vedlegg II til denne forordningen er overholdt, når følgende kriterier og vilkår er oppfylt:\n\n1. Slaktingen eller viltbehandlingen utføres i et slakteri eller et viltbehandlingsanlegg med lav kapasitet som slakter eller behandler\n\n   1. færre enn 1 000 dyreenheter per år, eller\n   2. færre enn 150 000 fjørfe, haredyr og viltlevende småvilt per år.\n2. Vedkommende myndighet kan øke grenseverdiene som er fastsatt i bokstav a), dersom de sikrer at unntaket anvendes på de minste slakteriene og viltbehandlingsanleggene som er i samsvar med definisjonen av slakteri med lav kapasitet eller viltbehandlingsanlegg med lav kapasitet, og forutsatt at den samlede årlige produksjonen for disse virksomhetene ikke overstiger 5 % av den samlede mengden ferskt kjøtt som produseres i en medlemsstat\n\n   1. for de aktuelle artene,\n   2. for alle tamme hov- og klovdyr under ett,\n   3. for alt fjørfe under ett eller\n   4. for alle fugler og haredyr under ett;\n\n   i slike tilfeller skal vedkommende myndigheter melde fra om dette unntaket og dokumentasjonen som underbygger det, etter framgangsmåten fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) [2015/1535](eu/32015l1535)[^12].\n3. Den aktuelle virksomheten har tilstrekkelig kapasitet til å lagre kjøtt med avvik fram til den offentlige veterinæren selv kan kontrollere kjøttet med avvik.\n4. Den offentlige veterinæren er til stede i virksomheten minst én gang om dagen, herunder regelmessig når det utføres slakting.\n5. Vedkommende myndighet har innført en framgangsmåte for regelmessig å vurdere de offentlige kontrollteknikernes arbeid i disse virksomhetene, herunder\n\n   1. tilsyn med individuell utførelse av arbeidet,\n   2. verifisering av dokumentasjonen om resultatene av kontrollen og sammenligning med tilsvarende skrotter,\n   3. kontroll av skrotter på lageret.\n6. Vedkommende myndighet har foretatt en risikoanalyse der det minst er tatt hensyn til\n\n   1. antallet dyr som slaktes eller behandles per time eller per dag,\n   2. arter og kategorier av dyr som slaktes eller behandles,\n   3. virksomhetens kapasitet,h\n   4. tidligere resultater av virksomhetens slakting eller behandling av dyr,\n   5. effektiviteten av eventuelle ytterligere tiltak i næringsmiddelkjeden som er truffet for å garantere næringsmiddeltryggheten ved dyr beregnet på slakting,\n   6. effektiviteten ved framgangsmåtene basert på prinsippene for risikoanalyse og kritiske kontrollpunkter (HACCP),\n   7. revisjonsrapporter,\n   8. vedkommende myndighets tidligere fortegnelser over kontroller ante mortem og post mortem.\n\n(2) Med hensyn til nr. 1 bokstav a) punkt i) skal omregningstallene som er fastsatt i artikkel 17 nr. 6 i forordning [(EF) nr. 1099/2009](eu/32009r1099), brukes. Når det gjelder sauer og geiter og små dyr av *Cervidae*-familien (< 100 kg levende vekt), skal imidlertid et omregningstall på 0,05 dyreenheter brukes, og når det gjelder annet storvilt, skal et omregningstall på 0,2 dyreenheter brukes.\n\n12 Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) [2015/1535](eu/32015l1535) av 9. september 2015 om en informasjonsprosedyre for tekniske forskrifter og regler for informasjonssamfunnstjenester (EUT L 241 av 17.9.2015, s. 1).\n\n### Artikkel 8. Gjennomføring av kontroll post mortem av den offentlige veterinæren\n\n►**M3**\n\nKontroll post mortem foretatt av den offentlige veterinæren\n\nKontroll post mortem skal foretas av den offentlige veterinæren i følgende tilfeller:\n\n1. Dyr som er blitt nødslaktet som omhandlet i avsnitt I kapittel VI i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853).\n2. Dyr som mistenkes for å lide av en sykdom eller en tilstand som kan ha negativ virkning på menneskers helse.\n3. Storfe fra anlegg definert i artikkel 4 nr. 27 i europaparlaments- og rådsforordning [(EU) 2016/429](eu/32016r0429), som ikke har fått statusen «fri for infeksjon med *Mycobacterium tuberculosis*-kompleks» (*M. bovis*, *M. caprae* og *M. tuberculosis*) som fastsatt i del II kapittel 1 avsnitt 1 og 2 i vedlegg IV til delegert kommisjonsforordning [(EU) 2020/689](eu/32020r0689).\n4. Storfe, sau eller geit fra anlegg definert i artikkel 4 nr. 27 i forordning [(EU) 2016/429](eu/32016r0429), som ikke har fått statusen «fri for infeksjon med *Brucella abortus*, *B. melitensis* og *B. suis* uten vaksinasjon» som fastsatt i del I kapittel 1 avsnitt 1 og 2 i vedlegg IV til delegert forordning [(EU) 2020/689](eu/32020r0689).\n5. Dyr som kommer fra en restriksjonssone omhandlet i artikkel 126 nr. 1 bokstav b) iii) i forordning [(EU) 2016/429](eu/32016r0429), og som er underlagt restriksjoner i denne sonen.\n6. Dersom strengere kontroll er nødvendig for å ta hensyn til nye sykdommer eller særlige sykdommer som er oppført på Verdens dyrehelseorganisasjons liste.\n7. Ved unntak med hensyn til tidspunktet for kontroll post mortem i samsvar med artikkel 13 i gjennomføringsforordning [(EU) 2019/627](eu/32019r0627).\n\n◄**M3**\n\n### Artikkel 9. Kriterier og vilkår for gjennomføring av revisjon i slakterier og viltbehandlingsanlegg\n\nRevisjonen nevnt i artikkel 18 nr. 2 bokstav d) punkt iii) i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*) kan foretas i slakterier og viltbehandlingsanlegg av en offentlig kontrolltekniker under den offentlige veterinærens tilsyn bare når det gjelder innsamling av opplysninger om god hygienepraksis og HACCP-baserte framgangsmåter, med forbehold for samsvar med kapittel II i vedlegg II til denne forordning.\n\n### Artikkel 10. Kriterier og vilkår for gjennomføring av offentlig kontroll, herunder revisjon i nedskjæringsanlegg\n\nOffentlig kontroll nevnt i artikkel 18 nr. 2 bokstav d), herunder revisjon, i nedskjæringsanlegg kan også foretas av annet personale utpekt av vedkommende myndigheter, som unntak fra kravene fastsatt i artikkel 18 nr. 2 bokstav d) i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*), forutsatt at vedkommende myndigheter regelmessig kontrollerer slikt personales arbeid. Slik virksomhet skal utføres i samsvar med kapittel III i vedlegg II til denne forordning.\n\n### Artikkel 11. Offentlig kontroll av kamskjell (Pectinidae), sjøsnegler og sjøpølser (Holothuroidea) som ikke er næringsfiltrerende, og som er høstet fra produksjonsområder som ikke er klassifisert i samsvar med artikkel 18 nr. 6 i forordning (EU) 2017/625\n\nSom unntak fra artikkel 18 nr. 6 i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*) er klassifisering av produksjons- og gjenutleggingsområder ikke nødvendig når det gjelder høsting av kamskjell (*Pectinidae*), sjøsnegler og sjøpølser (*Holothuroidea*) som ikke er næringsfiltrerende, dersom vedkommende myndigheter utfører offentlig kontroll av slike dyr i fiskeauksjonshaller, ekspedisjonssentraler og foredlingsvirksomheter.\n\nSlik offentlig kontroll skal særlig kontrollere samsvar med\n\n1. helsestandardene for levende muslinger fastsatt i avsnitt VII kapittel V i vedlegg III til forordning [(EF) nr. 853/2004](eu/32004r0853*),\n2. de særlige kravene til kamskjell (*Pectinidae*), sjøsnegler og sjøpølser (*Holothuroidea*) som ikke er næringsfiltrerende, og som er høstet utenfor de klassifiserte produksjonsområdene fastsatt i kapittel IX i nevnte avsnitt.\n\n### Artikkel 12. Særlige unntak med hensyn til Rangifer tarandus tarandus, Lagopus lagopus og Lagopus mutus som fastsatt i artikkel 18 nr. 7 bokstav h) i forordning (EU) 2017/625\n\n1\\. I samsvar med artikkel 18 nr. 7 bokstav h) i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*) kan Sverige, ►Norge◄ og Finland gi følgende særlige unntak fra kravene til offentlig kontroll for *Rangifer tarandus tarandus* (reinsdyr) som er fastsatt i artikkel 18 i nevnte forordning, for de områdene i disse medlemsstatene som er oppført i vedlegg I til denne forordning, uten å påvirke oppnåelsen av målene i nevnte forordning:\n\n1. Som unntak fra artikkel 18 nr. 1 i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*) skal det ikke kreves offentlig kontroll av kjøtt fra *Rangifer tarandus tarandus* dersom produsenten leverer det direkte i små mengder til sluttforbrukeren eller til lokale detaljister som leverer direkte til sluttforbrukeren.\n2. Som unntak fra artikkel 18 nr. 2 i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*) er kontroll ante mortem ikke obligatorisk for eierløse reinsdyr som slaktes i isolerte tilfeller mellom 1. mai og 30. september.\n3. Som unntak fra artikkel 18 nr. 2 bokstav c) og artikkel 18 nr. 3 i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*) kan slakteripersonale som har fått opplæring som er egnet til denne oppgaven i samsvar med artikkel 14, kontrollere\n\n   1. bukhuleorganer, unntatt lever og nyrer,\n   2. kjønnsorganer,\n   3. jur.\n\n2\\. Som unntak fra artikkel 18 nr. 1 i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*) skal det ikke kreves offentlig kontroll av kjøtt fra *Lagopus lagopus* og *Lagopus mutus* (rype) dersom de er avlivet ved snarefangst i de svenske lenene Norrbotten, Västerbotten og Jämtland og den svenske kommunen Älvdalen i Dalarnas len ►og i de norske fylkene Troms og Finnmark, Nordland, Trøndelag, Innlandet, Møre og Romsdal, Vestland, Rogaland, Agder og Vestfold og Telemark◄ i vinterjaktsesongen.\n\n### Artikkel 13. Særlige minstekrav til den offentlige veterinæren, den offentlige kontrollteknikeren og personalet som er utpekt av vedkommende myndigheter\n\n1\\. Offentlige veterinærer som utfører oppgavene fastsatt i artikkel 18 i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*), skal oppfylle de særlige minstekravene fastsatt i kapittel I i vedlegg II til denne forordning.\n\nSom unntak fra reglene fastsatt i nr. 1–6 i kapittel I i vedlegg II kan medlemsstatene fastsette særlige regler for\n\n1. offentlige veterinærer som arbeider deltid, og som er ansvarlige for kontroll med små virksomheter eller bare utfører offentlig kontroll ved primærproduksjon, særlig kontroll i melkeproduserende driftsenheter og kontroll ante mortem utenfor slakterier, og\n2. veterinærstudenter som har bestått en eksamen i emnene nevnt i kapittel I nr. 3 i vedlegg II, og som arbeider midlertidig i et slakteri i nærvær av en offentlig veterinær.\n\n2\\. Veterinærer som allerede er utnevnt til offentlige veterinærer før denne forordnings anvendelsesdato, skal ha tilstrekkelig kunnskap om emnene nevnt i kapittel I nr. 3 i vedlegg II til denne forordning. Om nødvendig skal vedkommende myndighet sikre at slik kunnskap oppnås gjennom etter- og videreutdanning.\n\n3\\. Offentlige kontrollteknikere som utfører oppgavene fastsatt i artikkel 18 i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*), skal oppfylle de særlige minstekravene fastsatt i kapittel II i vedlegg II til denne forordning.\n\n4\\. Personale som er utpekt av vedkommende myndigheter, og som utfører oppgavene fastsatt i artikkel 18 i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*), skal oppfylle de særlige minstekravene fastsatt i kapittel III i vedlegg II til denne forordning.\n\n### Artikkel 14. Minstekrav til opplæring for slakteripersonale\n\nSlakteripersonale som bistår ved gjennomføringen av oppgavene knyttet til offentlig kontroll og annen kontrollvirksomhet i samsvar med artikkel 18 nr. 3 i forordning [(EU) 2017/625](eu/32017r0625*), skal få en opplæring som vedkommende myndigheter finner tilfredsstillende. De skal også oppfylle minstekravene til opplæring fastsatt i kapittel II i vedlegg II til denne forordning i den grad det er relevant for deres bistandsoppgaver.\n\n### Artikkel 15. Ikrafttredelse og anvendelse\n\nDenne forordning trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i *Den europeiske unions tidende*.\n\nDen får anvendelse fra 14. desember 2019.\n\nDenne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.\n\nUtferdiget i Brussel 8. februar 2019.\n\n|  |  |\n| --- | --- |\n|  | *For Kommisjonen* |\n|  |  |\n|  | Jean-Claude Juncker |\n|  |  |\n|  | *President* |\n\n### VEDLEGG I\n\nSÆRLIGE UNNTAK VED KONTROLL AV KJØTT FRA REINSDYR (RANGIFER TARANDUS TARANDUS)\n\nDe særlige unntakene nevnt i artikkel 12 nr. 1 får bare anvendelse i følgende områder:\n\n1. I Sverige:\n\n   1. Norrbottens len.\n   2. Västerbottens len.\n   3. Jämtlands len.\n   4. Västernorrlands len.\n   5. Älvdalen kommune i Dalarnas len.\n   6. Kommunene Nordanstig, Hudiksvall og Söderhamn i Gävleborgs len.\n2. I Finland, som tillatt 31. desember 2014:\n\n   1. Landskapet Lappland, unntatt kommunene Kemi, Keminmaa og Tornio.\n   2. Landskapene Norra Österbotten og Kainuu:\n\n      - Kommunene Kuusamo, Taivalkoski, Pudasjärvi, Suomussalmi og Hyrynsalmi.\n      - I kommunen Oulu: det området som tidligere var Yli-Ii kommune, og området nord for elven Kiiminkijoki i tidligere Ylikiiminki kommune.\n      - I kommunen Ii: det som tidligere var Kuivaniemi kommune.\n      - I kommunene Puolanka og Utajärvi: områdene nord for elven Kiiminkijoki og regionvei 891 (Hyrynsalmi-Puolanka).\n\n►\n\n1. I Norge:\n\n   1. Troms og Finnmark fylke.\n   2. Nordland fylke.\n   3. Trøndelag fylke.\n   4. Innlandet fylke.\n   5. Viken fylke.\n   6. Lærdal kommune i fylket Vestland.\n\n◄\n\n### VEDLEGG II\n\nSÆRLIGE MINSTEKRAV TIL DEN OFFENTLIGE VETERINÆREN, DEN OFFENTLIGE KONTROLLTEKNIKEREN OG PERSONALET SOM ER UTPEKT AV VEDKOMMENDE MYNDIGHETER\n\n### KAPITTEL I\n\nOFFENTLIGE VETERINÆRER\n\n1\\. Vedkommende myndigheter kan utnevne til offentlig veterinær bare veterinærer som har bestått en prøve som oppfyller kravene fastsatt i nr. 3.\n\n2\\. Vedkommende myndigheter skal sørge for at prøven holdes for kandidater som søker om å bli utnevnt til offentlig veterinær.\n\n3\\. Prøven skal dokumentere kunnskap om følgende emner, som er spesifikke for en offentlig veterinærs oppgaver og i det omfang som er nødvendig, avhengig av veterinærens bakgrunn og kvalifikasjoner, samtidig som den ikke skal overlappe prøver for den kunnskapen og de ferdighetene som kreves av en veterinær i samsvar med artikkel 38 nr. 3 i europaparlaments- og rådsdirektiv [2005/36/EF](eu/32005l0036*)[^1]:\n\n1. Nasjonal lovgivning og Unionens regelverk med hensyn til menneskers helse, næringsmiddeltrygghet, dyrehelse, dyrevelferd og farmasøytiske stoffer.\n2. Prinsippene i den felles landbrukspolitikk, markedstiltak, tilbakebetaling ved eksport og avsløring av bedrageri (herunder i global sammenheng: Verdens handelsorganisasjons avtale om helse- og plantehelsetiltak, Codex Alimentarius, Verdens dyrehelseorganisasjon).\n3. Viktige sider ved næringsmiddelforedling og næringsmiddelteknologi.\n4. Prinsipper, begreper og metoder i forbindelse med god framstillingspraksis og kvalitetsstyring.\n5. Kvalitetsstyring før innhøsting (god landbrukspraksis).\n6. Fremming og bruk av næringsmiddelhygiene og næringsmiddeltrygghet (god hygienepraksis).\n7. Prinsipper, begreper og metoder for risikoanalyse.\n8. Prinsipper, begreper og metoder i forbindelse med HACCP og bruk av HACCP i hele næringsmiddelproduksjonskjeden.\n9. Revisjon og kontroll av samsvar med kravene nevnt i bokstav a)–h).\n10. Forebygging og kontroll av næringsmiddelbårne farer for menneskers helse.\n11. Populasjonsdynamikk ved infeksjon og forgiftning.\n12. Diagnostisk epidemiologi.\n13. Tilsyns- og overvåkingssystemer.\n14. Prinsipper for moderne undersøkelsesmetoder og bruk av disse til diagnoser.\n15. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi når det er relevant som arbeidsverktøy.\n16. Databehandling og bruk av biostatistikk.\n17. Undersøkelse av utbrudd av sykdommer som overføres til mennesker gjennom næringsmidler.\n18. Relevante aspekter med hensyn til overførbar spongiform encefalopati (TSE).\n19. Dyrevelferd ved produksjon, transport og slakting.\n20. Miljøspørsmål i forbindelse med næringsmiddelproduksjon (herunder avfallshåndtering).\n21. Føre-var-prinsippet og forbrukerholdninger.\n22. Prinsipper for opplæring av personale som arbeider i produksjonskjeden.\n23. Hygieneregler med hensyn til animalske biprodukter og avledede produkter.\n24. Sider ved bedrageri.\n\nKandidatene kan få de nødvendige kunnskapene som ledd i sin grunnleggende veterinærutdanning, ved etterutdanning, eller ved yrkeserfaring etter at de har fullført sin veterinærutdanning.\n\nDersom vedkommende myndighet har forsikret seg om at en kandidat har ervervet all nødvendig kunnskap som ledd i en universitetsutdanning eller ved etter- eller videreutdanning på doktorgradsnivå, yrkeserfaring eller andre kvalifikasjoner, kan den frafalle kravet om en prøve. Dersom kandidaten delvis har skaffet seg den nødvendige kunnskapen, skal vedkommende myndigheter sørge for at det holdes andre prøver enn dem som er nevnt i nr. 2, for å ta hensyn til kandidatenes bakgrunn.\n\n4\\. Den offentlige veterinæren skal være i stand til å samarbeide på tvers av faggrenser.\n\n5\\. Den enkelte offentlige veterinær skal gjennomgå praktisk opplæring i en prøveperiode på minst 200 timer før vedkommende begynner å arbeide selvstendig. Relevant utdanning under veterinærstudiene kan inngå i prøveperioden. I prøveperioden skal den som er under utdanning, arbeide under tilsyn av offentlige veterinærer i slakterier, i nedskjæringsanlegg og på driftsenheter. Utdanningen skal gjelde revisjon av god hygienepraksis og framgangsmåter basert på HACCP-prinsippene,\n\n6\\. Den offentlige veterinæren skal oppdatere sin kunnskap og følge utviklingen gjennom regelmessig videreutdanning og faglitteratur på områdene nevnt i nr. 3. Den offentlige veterinæren skal, når det er mulig, delta i videreutdanning hvert år.\n\n7\\. Prøvene for offentlige veterinærer skal anerkjennes gjensidig mellom medlemsstatene når fagfolk beveger seg over landegrensene eller ønsker å etablere seg i en annen medlemsstat. I slike tilfeller skal prøvene begrenses til emner som er avgjørende for vern av menneskers og dyrs helse i arbeidsstaten, og som ikke inngår i prøvene i opprinnelsesstaten.\n\n1 Europaparlaments- og rådsdirektiv [2005/36/EF](eu/32005l0036*) av 7. september 2005 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (EUT L 255 av 30.9.2005, s. 22).\n\n### KAPITTEL II\n\nOFFENTLIGE KONTROLLTEKNIKERE\n\n1\\. Bare personer som har gjennomgått opplæring og bestått en prøve i samsvar med kravene fastsatt i nr. 5, har tillatelse til å utføre oppgavene til en offentlig kontrolltekniker.\n\n2\\. Vedkommende myndigheter skal sørge for at prøvene nevnt i nr. 1 holdes. For å kunne gå opp til en slik prøve skal kandidatene dokumentere at de har gjennomgått\n\n1. minst 500 timer opplæring, herunder minst 400 timer praktisk opplæring som dekker områdene nevnt i nr. 5, og\n2. all ytterligere opplæring som er nødvendig for at offentlige kontrollteknikere skal være kompetente til å utføre sine oppgaver.\n\n3\\. Den praktiske opplæringen nevnt i nr. 2 bokstav a) skal foregå i slakterier, viltbehandlingsanlegg og/eller nedskjæringsanlegg under tilsyn av en offentlig veterinær.\n\n4\\. Opplæringen og prøvene skal særlig omfatte rødt kjøtt eller fjørfekjøtt. Personer som har gjennomgått den ene av disse to formene for opplæring og bestått prøven, behøver imidlertid bare å gjennomgå en avkortet opplæring for å bestå den andre prøven. Opplæringen og prøvene skal omfatte viltlevende vilt, oppdrettsvilt og haredyr når det er relevant.\n\n5\\. Opplæringen av offentlige kontrollteknikere skal omfatte, og prøvene skal bekrefte, kunnskap om følgende emner:\n\n1. Når det gjelder driftsenheter:\n\n   1. Teoretisk del\n\n      - bakgrunn knyttet til landbrukssektoren (organisering, produksjonsmetoder, internasjonale standarder for handel med dyr),\n      - god praksis med hensyn til husdyrhold,\n      - grunnleggende kunnskap om sykdommer, særlig zoonoser (virus, bakterier og parasitter),\n      - overvåking av sykdommer, bruk av legemidler og vaksiner, påvisning av restmengder,\n      - hygiene- og helsekontroll,\n      - dyrs velferd på driftsenheten og under transport,\n      - miljøkrav (i bygninger, på driftsenheter og i sin alminnelighet),\n      - relevante lover og forskrifter,\n      - forbrukerspørsmål og kvalitetskontroll.\n   2. Praktisk del\n\n      - besøk på driftsenheter av forskjellige slag og med forskjellige oppdrettsmetoder,\n      - besøk i produksjonsvirksomheter,\n      - observasjon av lasting og lossing av dyr,\n      - laboratorieøvelser,\n      - veterinærkontroller,\n      - dokumentasjon.\n2. Når det gjelder slakterier, viltbehandlingsanlegg og nedskjæringsanlegg:\n\n   1. Teoretisk del\n\n      - bakgrunn knyttet til kjøttindustrien (organisering, produksjonsmetoder, internasjonale standarder for handel med næringsmidler samt slakte- og nedskjæringsteknologi),\n      - grunnleggende kunnskap om hygiene og god hygienepraksis, særlig industrihygiene, slakte-, nedskjærings- og lagringshygiene samt arbeidshygiene,\n      - grunnleggende kunnskap om HACCP og revisjon av HACCP-baserte framgangsmåter,\n      - dyrs velferd ved lossing etter transport og på slakteriet,\n      - grunnleggende kunnskap om slaktede dyrs anatomi og fysiologi,\n      - grunnleggende kunnskap om slaktede dyrs patologi,\n      - grunnleggende kunnskap om slaktede dyrs patologiske anatomi,\n      - relevant kunnskap om TSE og andre viktige zoonoser og zoonotiske smittestoffer, og om viktige dyresykdommer,\n      - kunnskap om metoder og framgangsmåter for slakting, kontroll, tilberedning, innpakking, emballering og transport av ferskt kjøtt,\n      - grunnleggende kunnskap i mikrobiologi,\n      - kontroll ante mortem,\n      - prøvetaking og analyse for *Trichinella*,\n      - kontroll post mortem,\n      - administrative oppgaver,\n      - kunnskap om relevante lover og forskrifter,\n      - framgangsmåte for prøvetaking,\n      - sider ved bedrageri.\n   2. Praktisk del\n\n      - identifisering av dyr,\n      - kontroll av alder,\n      - kontroll og vurdering av slaktede dyr,\n      - kontroll ante mortem i slakteriet,\n      - kontroll post mortem i et slakteri eller viltbehandlingsanlegg,\n      - prøvetaking og analyse for *Trichinella*,\n      - identifisering av dyreart ved undersøkelse av typiske deler av dyret,\n      - identifisering av deler av slaktede dyr der det har oppstått endringer, med kommentarer,\n      - hygienekontroll, herunder revisjon av god hygienepraksis og HACCP-baserte framgangsmåter,\n      - registrering av resultater av kontroller ante mortem,\n      - prøvetaking,\n      - kjøtts sporbarhet,\n      - dokumentasjon, for eksempel evaluering av opplysninger om næringsmiddelkjeden og lesing av journaler.\n\n6\\. Vedkommende myndigheter kan beslutte å redusere opplæringen og prøvene med hensyn til\n\n1. den teoretiske delen dersom den offentlige kontrollteknikeren dokumenterer tilstrekkelig utdanning på bestemte emner angitt i nr. 5 bokstav a) punkt i) eller nr. 5 bokstav b) punkt i) i dette kapittel,\n2. den praktiske delen dersom den offentlige kontrollteknikeren dokumenterer tilstrekkelig arbeidserfaring på bestemte emner angitt i nr. 5 bokstav a) punkt ii) eller nr. 5 bokstav b) punkt ii) i dette kapittel.\n\n7\\. Den offentlige kontrollteknikeren skal være i stand til å samarbeide på tvers av faggrenser.\n\n8\\. Offentlige kontrollteknikere skal oppdatere sin kunnskap og følge utviklingen gjennom regelmessig videreutdanning og faglitteratur. Den offentlige kontrollteknikeren skal, når det er mulig, delta i videreutdanning hvert år.\n\n9\\. Dersom offentlige kontrollteknikere foretar bare prøvetaking og analyser i forbindelse med undersøkelser for *Trichinella* og mikrobiologiske kriterier, behøver vedkommende myndigheter imidlertid bare å sikre at de får hensiktsmessig opplæring for disse oppgavene.\n\n10\\. Prøvene for offentlige kontrollteknikere skal anerkjennes gjensidig mellom medlemsstatene når fagfolk beveger seg over landegrensene eller ønsker å etablere seg i en annen medlemsstat. I slike tilfeller skal prøvene begrenses til emner som er avgjørende for vern av menneskers og dyrs helse i arbeidsstaten, og som ikke inngår i prøvene i opprinnelsesstaten.\n\n### KAPITTEL III\n\nPERSONALE UTPEKT AV VEDKOMMENDE MYNDIGHETER\n\n1\\. Vedkommende myndigheter kan bare utnevne personale som har gjennomgått opplæring og bestått en prøve i samsvar med kravene fastsatt i nr. 5 i dette kapittel.\n\n2\\. Vedkommende myndigheter skal sørge for at prøven nevnt i nr. 1 holdes. For å kunne gå opp til en slik prøve skal kandidatene dokumentere at de har gjennomgått\n\n1. minst 500 timer opplæring, herunder minst 400 timer praktisk opplæring som dekker områdene nevnt i nr. 5, og\n2. all ytterligere opplæring som er nødvendig for at personale utpekt av vedkommende myndigheter skal være kompetente til å utføre sine oppgaver.\n\n3\\. Den praktiske opplæringen nevnt i nr. 2 bokstav a) skal foregå i nedskjæringsanlegg under tilsyn av en offentlig veterinær.\n\n4\\. Opplæringen og prøvene skal særlig omfatte rødt kjøtt eller fjørfekjøtt. Personer som har gjennomgått den ene av disse to formene for opplæring og bestått prøven, behøver imidlertid bare å gjennomgå en avkortet opplæring for å bestå den andre prøven. Opplæringen og prøvene skal omfatte viltlevende vilt, oppdrettsvilt og haredyr når det er relevant.\n\n5\\. Opplæringen av personale utpekt av vedkommende myndigheter skal omfatte, og prøvene skal bekrefte, kunnskap om følgende emner i forbindelse med nedskjæringsanlegg:\n\n1. Teoretisk del\n\n   - bakgrunn knyttet til kjøttindustrien (organisering, produksjonsmetoder, internasjonale standarder for handel med næringsmidler samt nedskjæringsteknologi),\n   - grundig kunnskap om hygiene og god hygienepraksis, særlig industrihygiene, nedskjærings- og lagringshygiene samt arbeidshygiene,\n   - grundig kunnskap om HACCP og revisjon av HACCP-baserte framgangsmåter,\n   - relevant kunnskap om TSE og andre viktige zoonoser og zoonotiske smittestoffer,\n   - kunnskap om metoder og framgangsmåter for tilberedning, innpakking, emballering og transport av ferskt kjøtt,\n   - grunnleggende kunnskap i mikrobiologi,\n   - administrative oppgaver,\n   - kunnskap om relevante lover og forskrifter,\n   - framgangsmåte for prøvetaking,\n   - sider ved bedrageri.\n2. Praktisk del\n\n   - kontroll og vurdering av slaktede dyr,\n   - hygienekontroll, herunder revisjon av god hygienepraksis og HACCP-baserte framgangsmåter,\n   - prøvetaking,\n   - kjøtts sporbarhet,\n   - dokumentasjon.\n\n6\\. Vedkommende myndigheter kan beslutte å redusere opplæringen og prøvene med hensyn til\n\n1. den teoretiske delen dersom personalet utpekt av vedkommende myndigheter dokumenterer tilstrekkelig utdanning på bestemte emner angitt i nr. 5 punkt i) i dette kapittel,\n2. den praktiske delen dersom personalet utpekt av vedkommende myndigheter dokumenterer tilstrekkelig arbeidserfaring på bestemte emner angitt i nr. 5 punkt ii) i dette kapittel.\n\n7\\. Personalet utpekt av vedkommende myndigheter skal være i stand til å samarbeide på tvers av faggrenser.\n\n8\\. Personalet utpekt av vedkommende myndigheter skal oppdatere sin kunnskap og følge utviklingen gjennom regelmessig videreutdanning og faglitteratur. Personalet utpekt av vedkommende myndigheter skal, når det er mulig, delta i videreutdanning hvert år.\n\n9\\. Prøvene for annet personale utpekt av vedkommende myndigheter skal anerkjennes gjensidig mellom medlemsstatene når fagfolk beveger seg over landegrensene eller ønsker å etablere seg i en annen medlemsstat. I slike tilfeller skal prøvene begrenses til emner som er avgjørende for vern av menneskers og dyrs helse i arbeidsstaten, og som ikke inngår i prøvene i opprinnelsesstaten.\n",
 "title": "Forskrift om offentlig kontroll – animalsk produksjon, forordning (EU) 2019/624 og forordning (EU) 2019/627",
 "type": "forskrift"
}