§ 3. Definisjoner

Med offentlig helse- og omsorgstjeneste menes i denne forskriften:

1. statlig, fylkeskommunal, kommunal helse- og omsorgstjeneste, herunder helsehjelp som ytes på offentlige utdanningsinstitusjoner
2. den del av privat tjenesteyters virksomhet som finansieres gjennom avtale med staten, regionale helseforetak, helseforetak, fylkeskommune eller kommune om driftstilskudd eller kjøp av helse- og omsorgstjenester
3. helse- og omsorgstjenester som mottas i utlandet i medhold av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 fjerde eller femte ledd eller etter annet oppdrag fra norske myndigheter, og som det offentlige helt eller delvis bekoster, herunder behandlingsreiser
4. øyeblikkelig hjelp som ytes utenfor virksomhet dersom det foreligger plikt til å yte helsehjelpen etter helsepersonelloven § 7
5. helsetjeneste som omfattes av fritt behandlingsvalg etter spesialisthelsetjenesteloven § 4-3.

Med virksomhet som yter helsehjelp utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten, menes enhver privat virksomhet der det ytes helsehjelp som omtalt i pasientskadeloven § 1 annet ledd, uansett hvordan virksomheten er organisert og uansett ansvars- og eierform.

Med helsepersonell menes de yrkesgrupper som har offentlig autorisasjon eller lisens i medhold av helsepersonelloven § 48, § 49 og § 50.

Endret ved forskrifter 22 nov 2010 nr. 1466 (i kraft 1 jan 2011), 17 jan 2013 nr. 61, 29 okt 2015 nr. 1232 (i kraft 1 nov 2015).