Tingretten vurderer om vilkårene for å kreve seksjonering etter eierseksjonsloven § 9 er oppfylt, og om seksjoneringssøknad dermed kan sendes inn til kommunen.
Kravet skal inneholde
Samtlige sameiere i sameiet skal gjøres til parter.
Bekreftet grunnbokutskrift skal legges ved seksjoneringskravet. Grunnbokutskriften skal ikke være eldre enn tre måneder når seksjoneringskravet settes fram.
Tingretten kan be om ytterligere opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig for å kunne avgjøre kravet.
Tingretten skal ved meddelelse, jf. domstolloven § 186, varsle de øvrige sameierne om seksjoneringskravet.
I varselet skal retten
Medhjelperen skal innenfor den fullmakten tingretten har gitt utføre de oppgavene som er nødvendige for å få gjennomført seksjoneringen. Herunder skal medhjelperen
Medhjelperen skal så snart som mulig etter oppnevnelsen innkalle sameierne til et fellesmøte. Sameierne skal i møtet kartlegge eksisterende rettigheter, plikter og heftelser, og avgjøre om de skal videreføres. Dersom det er uklarheter eller uenigheter mellom sameierne, skal medhjelperen avgjøre disse, jf. § 2-1.
Dersom sameiet ønsker det, og medhjelperen mener at det er forsvarlig og hensiktsmessig, kan sameierne selv gjennomføre seksjoneringsprosessen. Medhjelperen skal sette en rimelig frist for gjennomføringen, og ta over oppgaven dersom seksjoneringen ikke er gjennomført innen fristen. Medhjelperen kan forlenge fristen ved behov.
Enhver sameier kan påklage medhjelperens avgjørelser til tingretten innen tre uker etter at sameieren ble underrettet om avgjørelsen. Klagen kan likevel ikke settes frem etter at søknad om seksjonering er sendt til kommunen.
En sameier som krever seksjonering skal stille sikkerhet for medhjelperens honorar, gebyr og øvrige kostnader knyttet til seksjoneringssøknaden før retten tar saken til behandling. Retten fastsetter hva slags sikkerhet som skal stilles og størrelsen på sikkerhetsstillelsen. Retten kan beslutte at det skal stilles ytterligere sikkerhet dersom det viser seg at kostnadene ved seksjoneringssøknaden vil overstige beløpet det tidligere er stilt sikkerhet for.
Medhjelperen har rett til honorar på bakgrunn av nødvendig tidsbruk og nødvendige kostnader med å gjennomføre seksjoneringen. Når søknad om seksjonering er sendt til kommunen, eller medhjelperens oppdrag er avsluttet på annen måte, skal medhjelperen fremsette sitt honorarkrav for sameierne. Kravet skal være spesifisert slik at sameierne har grunnlag for å ta stilling til kravet. Utlegg skal dokumenteres.
Dersom det oppstår tvist om medhjelperens honorarkrav, kan sameierne be retten om å fastsette honoraret. Fristen for å be retten fastsette honoraret er fire uker etter at medhjelperen har fremsatt honorarkravet for sameierne.
Medhjelperens honorar er en felleskostnad, jf. eierseksjonsloven § 29. Det samme gjelder gebyr og øvrige kostnader knyttet til seksjoneringssøknaden. Rekvirenten har krav på regress fra de øvrige sameierne selv om betalingen skjer før eierseksjonssameiet er etablert. Det samme gjelder dersom det er rettskraftig avgjort at søknad om seksjonering kan sendes til kommunen, men sameiet likevel ikke blir seksjonert.
Retten kan pålegge en sameier å betale en større del av kostnadene enn det som følger av gjeldende fordelingsnøkkel for felleskostnader, dersom han ved å vidløftiggjøre saken har påført sameiet unødvendige kostnader. Retten fastsetter kostnadsansvaret ved kjennelse etter krav fra en eller flere av de øvrige sameierne. Krav etter dette leddet må settes frem innen fire uker etter at retten har fastsatt medhjelperens honorar, jf. § 3-2.
Reglene i tvangsfullbyrdelsesloven gjelder tilsvarende så langt de passer for spørsmål som ikke er løst i eierseksjonsloven eller i denne forskriften.
Forskriften trer i kraft 1. juli 2018.
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.