Forskriften gjelder for saksøktes ansvar for saksøkerens sakskostnader i saker om tvangsfullbyrdelse etter tvangsfullbyrdelsesloven.
Forskriften gjelder ikke for:
Når en saksøker skal tilkjennes erstatning for nødvendige sakskostnader ved tvangsfullbyrdelse, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 3-1, kan saksøkeren ikke tilkjennes mer enn
Dersom hele eller mer enn halvparten av saksøkerens krav ikke skriver seg fra virksomhet som er merverdiavgiftspliktig, forhøyes satsen etter første ledd bokstav b med et beløp tilsvarende den generelle satsen for merverdiavgift.
Med rettsgebyret menes i første ledd bokstav b rettsgebyret slik det til enhver tid er fastsatt i medhold av rettsgebyrloven § 1. Rettsgebyret på det tidspunktet begjæringen om tvangsfullbyrdelse inngis, anvendes. Domstolloven § 146 andre ledd gjelder tilsvarende.
I saker om tvangssalg av fast eiendom, registrerte borettslagsandeler og adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom, jf. tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 11 og 12, kan saksøkeren tilkjennes et beløp lik rettsgebyret for kostnader ved skriving av begjæringen og andre alminnelige sakskostnader som nevnt i § 2 første ledd bokstav b.
Dersom det blir besluttet at tvangssalg skal gjennomføres, kan saksøkeren dessuten tilkjennes et beløp lik en halv gang rettsgebyret for alminnelige sakskostnader som påløper etter at beslutningen ble truffet.
Maksimalsatsene i § 2 og § 3 gjelder ikke når det er klart at saksøkeren eller dennes prosessfullmektig har hatt nevneverdig mer arbeid med saken enn det som er vanlig. Erstatningskravet må begrunnes.
Ved tilbakelevering av løsøre til salgspanthaver etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 9, utlevering av løsøre eller verdipapirer etter loven kapittel 13 avsnitt II, eller fravikelse av fast eiendom etter avsnitt III kan saksøkeren uavhengig av maksimalsatsen i § 2 tilkjennes erstatning for kostnader til oppmøte ved gjennomføringen. Erstatningskrav over en halv gang rettsgebyret eksklusiv merverdiavgift må begrunnes.
I saker om utlevering av løsøre og verdipapirer eller fravikelse av fast eiendom etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 gjelder ikke maksimalsatsen i § 2 første ledd bokstav b for sakskostnader som påløper etter at det er besluttet at tvangsfullbyrdelsen skal gjennomføres.
Uavhengig av maksimalsatsene i § 2 og § 3 kan saksøkeren tilkjennes erstatning for gebyret til det offentlige eller annen utsteder for attester og utskrifter fra registre som saksøkeren etter tvangsfullbyrdelsesloven § 8-6, § 9-3, § 10-3, § 11-6 eller § 12-4 har lagt ved begjæringen om tvangsfullbyrdelse.
Forskriften trer i kraft 1. februar 2021. Fra den tid forskriften trer i kraft, oppheves forskrift 4. desember 1992 nr. 898 om saksøktes sakskostnadsansvar ved tvangsfullbyrdelse.
Forskriften gjelder for begjæringer om tvangsfullbyrdelse som inngis etter at forskriften er trådt i kraft.
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.