Det hender av og til at sinnsyke sikringsdømte blir anbragt i et distrikt uten at vedkommende politimester får underretning om anbringelsen. Det er uheldig at politiet er uten kunnskap om slike personers nærvær i distriktet og om deres forhold.
Departementet finner derfor i medhold av kgl.res. av 14. juni 1929 å burde bestemme:
Når sinnsyke sikrings- eller forvaringsdømte anbringes enten i asyl, i asylets privatpleie eller hos andre private forpleiere, skal politiet på anbringelsesstedet straks underrettes. Underretningen skal gis av den myndighet som iverksetter anbringelsen, nemlig den politimester som behandler sikringssaken eller den anstalt – fengsel, tvangsarbeidshus, sikringsanstalt, kuranstalt, pleieanstalt eller asyl – hvor domfelte senest har vært anbragt.
Angående bevoktning av sinnsyke sikrings- og forvaringsdømte i asyl og underretning til politiet i tilfelle de rømmer, vises til Sosialdepartementets rundskriv av 15. mars 1938 til asyldirektørene.
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.