Forskrift om stønad til retur og reintegrering

§ 1. Formål

Formålet med stønad til retur og reintegrering er å legge til rette for at en utlending med utreiseplikt fra Schengen- og EU-området, returnerer i tråd med utlendingsloven § 90. Stønaden skal bidra til økonomisk utvikling og velferd i returlandet.

§ 2. Utlendinger som får stønad

Målgruppen for stønad til retur og reintegrering er utlendinger

1. som har fått avslag på søknad om beskyttelse eller har en søknad om beskyttelse til behandling i Norge, men som selv ønsker å returnere til hjemlandet eller til et annet land hvor vedkommende har gyldig oppholdstillatelse, før utlendingsmyndighetene har fattet vedtak i beskyttelsessaken. Dette gjelder likevel ikke den som

1. har fått en søknad avslått som åpenbart grunnløs 2. har fått søknaden nektet realitetsbehandlet etter utlendingsloven § 32 3. er visumfri borger

1. som har fått tilbakekalt flyktningstatus eller har plikt til å forlate Norge som følge av at referansepersonen har fått sin oppholdstillatelse etter søknad om beskyttelse tilbakekalt
2. som er under 18 år som ikke har foreldre eller andre med foreldreansvar i Norge (enslig mindreårig), tilhører en særlig sårbar gruppe eller som er særlig kostnadskrevende for samfunnet
3. som har plikt til å forlate Norge og som er borger i et land som Kongen i statsråd har besluttet er i en massefluktsituasjon, jf. utlendingsloven § 34
4. som har plikt til å forlate Schengen- og EU-området og som er omfattet av EUs reintegreringsprogram. Disse får de stønadene som er fastsatt i avtaler mellom Frontex og aktuell tjenesteleverandør.

§ 3. Utlendinger som ikke får stønad

Selv om en utlending omfattes av målgruppen i § 2, gis det likevel ikke stønad til den som

1. har oppholdstillatelse i Norge
2. er statsborger i et nordisk land, Storbritannia eller et land som inngår i Schengen- og EU-området
3. har oppholdstillatelse i eller gyldig innreisevisum til land fastsatt i bokstav b
4. har fått utbetalt stønad til retur eller reintegrering før
5. politiet vil uttransportere i medhold av utlendingsloven § 90e. Politiet kan likevel samtykke til å gi stønad etter denne forskriften dersom utlendingen samarbeider om returen.

§ 4. Stønadstyper

En søknad om stønad omfatter

1. dekning av utgifter ved hjemreise og reisepenger med 1 000 kroner per person
2. kontantstønad, jf. § 5
3. stønad til reintegrering i returlandet, jf. § 6.

Stønad i medhold av §§ 5 og 6 kan utbetales ved utreise eller etter ankomst, eller en kombinasjon av dette.

Beslutning om hvordan hjemreisen skal organiseres, herunder bruk av tjenesteleverandør for stønader etter §§ 5 og 6, er ikke et enkeltvedtak, jf. fvl. § 2 første ledd bokstav b.

§ 5. Kontantstønad

Kontantstønaden til en voksen utlending som søker etter utløpet av utreisefristen, ytes med en lavere sats enn for utlendinger som søker før utreisefristens utløp. Satsene for stønad er

1. 15 000 kroner til voksne utlendinger som søker før utreisefristen
2. 5 000 kroner til voksne utlendinger som søker etter utreisefristen
3. 25 000 kroner for medfølgende barn under 18 år, uavhengig av utreisefristen
4. inntil 50 000 kroner til utlendinger under 18 år som ikke har foreldre eller andre med foreldreansvar i Norge
5. inntil 50 000 kroner til utlendinger som returnerer til land Norge har egne returprogram for.

Utlendinger under 18 år som ikke har foreldre eller andre med foreldreansvar i Norge og utlendinger som returnerer til land som Norge har egne returprogram for, kan få stønaden utbetalt i kontanter og tjenester.

§ 6. Stønad til reintegrering i returlandet

Uten forutgående søknad kan det gis reintegreringsstønad, enten i form av tjenester eller kontanter, inntil

1. 5 000 kroner i forbindelse med uttransport av utlending som ikke samarbeider om retur
2. 22 000 kroner til mulige ofre for menneskehandel, ofre for vold, tvang eller utnytting, utlending med særskilte medisinsk behov eller andre særlig sårbare personer
3. 200 000 kroner før, under og etter returen til utlending som medfører større utgifter for samfunnet enn normalt, herunder til særlige botilbud i mottak eller andre institusjoner. Stønad kan også dekke helseutgifter eller andre nødvendige utgifter som påløper under returen og inntil tolv måneder etter ankomst til mottakerlandet.

§ 7. Automatisk bortfall av vedtak om stønad

Et vedtak om stønad bortfaller automatisk seks måneder etter vedtaksdatoen, eller tidligere dersom

1. årsaken til manglende utreise er at søker utgjør en fare for flysikkerheten
2. søker er etterlyst, mistenkt, siktet eller tiltalt for et straffbart forhold, og ansvarlig påtalemyndighet ikke ønsker at søker skal forlate landet.

§ 8. Tilbakebetalingsplikt

Gir stønadsmottakeren ufullstendige eller uriktige opplysninger, og dette medfører at det uberettiget utbetales stønad eller utbetales stønad med et for stort beløp, kan Utlendingsdirektoratet kreve at det uberettigede beløpet blir tilbakebetalt.

Stønad som blir brukt i strid med kravene i forskriften eller i vedtaket, kan kreves helt eller delvis tilbakebetalt av Utlendingsdirektoratet.

Dersom den som har mottatt stønad gjeninnvandrer til Norge innen to år etter utreisen, kan Utlendingsdirektoratet kreve at hele eller deler av stønaden tilbakebetales. Det gjelder likevel ikke dersom stønadsmottaker etter returen til Norge og etter ny søknad om beskyttelse gis opphold.

§ 9. Søknad og klage

En søknad om stønad til retur skal sendes til Utlendingsdirektoratet som avgjør saken.

Avslag på søknad om stønad til retur kan påklages til Utlendingsnemnda.

§ 10. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 15. september 2026. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 17. februar 2020 nr. 183 om tilskudd til assistert retur og tvangsretur.