§ 3-18-2. Avgiftsgrunnlag og -beregning
(1) Avgiften beregnes på grunnlag av varens nettovekt multiplisert med den GWP-verdi (global warming potential) som fremkommer av § 3-18-1 første ledd. For blandinger beregnes avgiften av nettovekten av de enkelte avgiftspliktige typene i blandingen.
(2) For HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, betales avgift av andelen HFK og PFK.
(3) Dersom type HFK eller PFK ikke kan dokumenteres, benyttes den høyeste GWP-verdien av de produkttyper HFK/ PFK det ikke kan utelukkes å være.
(4) Dersom blandingsforholdet i en blanding hvor HFK og/eller PFK inngår ikke kan dokumenteres, benyttes GWP-verdien for produkttypen i blandingen med høyeste sats for hele blandingen. Det tas hensyn til dokumentasjon som eventuelt utelukker enkelte blandingsforhold.
(5) Dersom mengde HFK og PFK som bestanddel i andre varer ikke kan dokumenteres, betales avgift etter følgende grunnlag for følgende varer:
- husholdningskjøleskap og -frysere: 250 gram pr. kjøleenhet.
- kompakte væskekjølere (til luftkondisjoneringsanlegg til bygninger): 0,25 kg pr. kW kjøleytelse.
- luftkjølere (til luftkondisjoneringsanlegg til bygninger), varmepumper og avfuktere: 0,5 kg pr. kW kjøleytelse.
- melkeanlegg, indirekte: 1 kg pr. kW kjøleytelse.
- melkeanlegg, direkte: 2 kg pr. kW kjøleytelse.
- industrielle kjøle- og fryserom: 1,5 kg pr. kW kjøleytelse.
- kommersielle kjøle- og fryseanlegg, herunder kjølerom uten offentlig adgang: 2,5 kg pr. kW kjøleytelse.
- spraybokser: 0,5 kg pr. enhet, unntatt astmaspraybokser hvor det benyttes 10 gram pr. enhet.
- klimaanlegg (airconditioner) til motorkjøretøyer som person-, vare-, kombinerte- og campingbiler, traktorer, trucker: 1 kg pr. enhet.
- klimaanlegg (airconditioner) til lastebiler, anleggsmaskiner, skurtreskere, spesialbiler: 2,5 kg pr. enhet.
- klimaanlegg (airconditioner) i busser: 5 kg pr. enhet.
- fugeskum: 0,5 kg pr. kg.
- isolerte dører og porter: 0,25 kg pr. m2.
- ekstrudert polystyren til isolering: 2,5 kg pr. m3.
- paneler til kjøle- og fryserom: 6 kg pr. m3.
(6) Dersom avgiftsgrunnlaget ikke kan fastsettes etter første eller femte ledd, benyttes det grunnlaget som skattemyndighetene finner mest sannsynlig.
Tilføyd ved forskrift 19 des 2002 nr. 1836 (i kraft 1 jan 2003), endret ved forskrifter 12 des 2003 nr. 1533 (i kraft 1 jan 2004), 8 des 2011 nr. 1214 (i kraft 1 jan 2012), 15 des 2015 nr. 1633 (i kraft 1 jan 2016), 6 mars 2017 nr. 269.
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.
- Kilde
- Lovdata (gjeldende regelverk)
- Referanse
- forskrift/2001-12-11-1451
- Hentet
- 2026-07-30T18:17:57.344275+00:00
- Kilderevisjon
- a2fba06569b8
- Innholdshash (XML)
- eb8be8e1687fc27faf3fe96354a6ece589b9be45278f2fbff22541f9f11bf6a2
- Rendererversjon
- 8
- I kraft
- 2002-01-01
- Siste endring i kraft
- 2026-06-23