Kommunen skal uten ugrunnet opphold fatte vedtak om tilskudd til private barnehager én gang i året, i samsvar med forskriften her.
Kommunen skal uten ugrunnet opphold fatte nytt vedtak om tilskudd til private barnehager hvis det følger av lokale retningslinjer eller det foreligger store aktivitetsendringer etter § 12.
Kommunen skal utbetale tilskudd til private barnehager som skal motta tilskudd etter barnehageloven § 19, forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd.
Endret ved forskrift 27 okt 2021 nr. 3088 (i kraft 1 jan 2022).
Kommunen skal sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før det fattes vedtak etter forskriften her.
Kommunen skal begrunne vedtak den fatter etter forskriften her.
Den private barnehagen har rett til å gjøre seg kjent med de dokumentene som ligger til grunn for kommunens vedtak.
Kommunen skal gi driftstilskudd til private ordinære barnehager per heltidsplass. Driftstilskuddet skal beregnes ut fra gjennomsnittlige ordinære driftsutgifter per heltidsplass i tilsvarende kommunale ordinære barnehager, fratrukket administrasjonsutgifter, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgifter. Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret.
Kommunen skal gi påslag for pensjons- og administrasjonsutgifter, jf. § 4 og § 5.
Kommunen skal beregne satsene for driftstilskudd i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under tre år. Barn under tre år skal vektes 1,8 ganger høyere enn barn over tre år. Kommunen skal beregne antall heltidsplasser i kommunale barnehager. Kommunen skal gjøre dette på én av følgende måter:
Kommunen skal fastsette én sats for barn over tre år og én sats for barn under tre år.
Kommuner som ikke har kommunale ordinære barnehager, skal gi driftstilskuddet ut fra følgende tabell:
| Kroner per heltidsplass driftsutgifter, inklusive administrasjonspåslag | |
|---|---|
| Ordinære barnehager, barn fra null år til to år | 326 500 |
| Ordinære barnehager, barn fra tre år til seks år | 173 600 |
Kommuner som ligger i sentralitetssone 5 eller sentralitetssone 6 som ikke har kommunale ordinære barnehager, skal gi driftstilskuddet ut fra følgende tabell:
| Kroner per heltidsplass driftsutgifter, inklusive administrasjonspåslag | |
|---|---|
| Ordinære barnehager, barn fra null år til to år | 332 000 |
| Ordinære barnehager, barn fra tre år til seks år | 179 000 |
Med sentralitetssone 5 og sentralitetssone 6 menes kommuner som grupperes i nest-minst sentrale kommuner (klasse 5) eller minst sentrale kommuner (klasse 6) i den siste versjonen av sentralitetsindeksen som utarbeides av Statistisk sentralbyrå (oppdatert juni 2023).
Kommuner i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms som ikke har kommunale ordinære barnehager, skal gi driftstilskuddet ut fra følgende tabell:
| Kroner per heltidsplass driftsutgifter, inklusive administrasjonspåslag | |
|---|---|
| Ordinære barnehager, barn fra null år til to år | 339 700 |
| Ordinære barnehager, barn fra tre år til seks år | 186 800 |
Med kommuner i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms menes alle kommuner i Finnmark samt sju kommuner i Nord-Troms (Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Karlsøy, Lyngen og Storfjord).
Endret ved forskrifter 9 des 2016 nr. 1478 (i kraft 1 jan 2017), 24 nov 2017 nr. 1830 (i kraft 1 jan 2018), 30 nov 2018 nr. 1789 (i kraft 1 jan 2019), 18 okt 2019 nr. 1384 (i kraft 1 jan 2020), 23 okt 2020 nr. 2126 (i kraft 1 jan 2021), 18 des 2020 nr. 2859 (i kraft 1 jan 2021), 27 okt 2021 nr. 3088 (i kraft 1 jan 2022, som endret ved forskrift 21 des 2021 nr. 3782), 5 okt 2022 nr. 1716 (i kraft 1 jan 2023), 16 okt 2023 nr. 1634 (i kraft 1 jan 2024), 18 okt 2024 nr. 2521, 6 des 2024 nr. 2950, 6 des 2024 nr. 2950 (i kraft 1 jan 2025), 1 aug 2025 nr. 1587, 19 okt 2025 nr. 2058 (i kraft 1 jan 2026).
Kommunen skal gi et påslag for pensjonsutgifter på ti prosent av lønnsutgiftene i de kommunale ordinære barnehagene, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Kommunen skal legge til arbeidsgiveravgift på summen av påslaget.
Kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter til familiebarnehager på seks prosent av lønnsutgifter i kommunale familiebarnehager, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Kommunen skal legge på arbeidsgiveravgift på summen av påslaget.
Kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter til åpne barnehager på seks prosent av lønnsutgifter i kommunale åpne barnehager, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Kommunen skal legge på arbeidsgiveravgift på summen av påslaget.
Endret ved forskrifter 9 des 2016 nr. 1478 (i kraft 1 jan 2017), 23 okt 2020 nr. 2126 (i kraft 1 jan 2021), 18 des 2020 nr. 2859 (i kraft 1 jan 2021), 27 okt 2021 nr. 3088 (i kraft 1 jan 2022, som endret ved forskrift 21 des 2021 nr. 3782), 16 okt 2023 nr. 1634 (i kraft 1 jan 2024).
Private barnehager som samlet over de tre siste årene har mer enn fem prosent høyere utgifter til pensjon enn det de får dekket gjennom pensjonspåslaget etter § 4, har etter søknad krav på å få dekket utgiftene som overstiger fem prosent. Dersom barnehagen tidligere har fått tilskudd etter søknadsordningen i denne paragrafen eller etter tidligere § 4a, skal dette tilskuddet hensyntas i vurderingen etter første punktum.
Kommunen skal legge til grunn barnehagens pensjonsutgifter som fremgår av barnehagens regnskap.
Kommunens plikt til å dekke barnehagens pensjonsutgifter etter første ledd er oppad begrenset til 16 prosent av gjennomsnittlig pensjonsgivende lønn i barnehagen de tre siste årene. Barnehagen skal dokumentere samlet pensjonsgivende lønn i barnehagen for de årene barnehagen søker om dekning for.
Kommunen skal indeksregulere søknadsgrunnlaget etter denne paragrafen med kommunal deflator.
Tilføyd ved forskrift 9 des 2016 nr. 1478 (i kraft 1 jan 2017), endret ved forskrifter 23 okt 2020 nr. 2126 (i kraft 1 jan 2021), 18 des 2020 nr. 2859 (i kraft 1 jan 2021), 27 okt 2021 nr. 3088 (i kraft 1 jan 2022), 22 des 2025 nr. 2919 (i kraft 1 jan 2026), 29 juni 2026 nr. 1440.
Private barnehager opplistet i vedlegg I som har historiske pensjonsforpliktelser basert på avtale om offentlig tjenestepensjon, og som har høyere pensjonsutgifter enn det som blir dekket gjennom pensjonspåslaget etter § 4, skal få dekket sine pensjonsutgifter oppad begrenset til 20 prosent av pensjonsgivende lønn i den private barnehagen.
Barnehagen skal dokumentere sine pensjonsutgifter, inkludert betalt premie til offentlig tjenestepensjonsordning.
Barnehagen skal melde fra til departementet uten ugrunnet opphold dersom barnehagens forpliktelser til å betale inn til en avtale om offentlig tjenestepensjon opphører.
Tilføyd ved forskrift 22 des 2025 nr. 2919 (i kraft 1 jan 2026).
Kommunen skal gi påslag for administrasjonsutgifter på 4,3 prosent av gjennomsnittlige brutto driftsutgifter i kommunale ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager.
Tilføyd ved forskrift 1 juli 2017 nr. 1089 (i kraft 1 aug 2017), endret ved forskrifter 24 nov 2017 nr. 1830 (i kraft 1 jan 2018), 30 nov 2018 nr. 1789 (i kraft 1 jan 2019), opphevet ved forskrift 18 okt 2019 nr. 1384 (i kraft 1 jan 2020).
Kommunen skal gi kapitaltilskudd til private ordinære barnehager per heltidsplass på 13 200 kroner.
Hvis den private ordinære barnehagen er ny eller har en stor økning i godkjent areal, skal kommunen gi barnehagen kapitaltilskudd per heltidsplass for dette arealet ut fra barnehagens godkjenningsår etter følgende tabell:
| Godkjenningsår | Kroner per heltidsplass |
|---|---|
| 2018–2020 | 27 100 |
| 2021–2023 | 35 500 |
| 2024–2026 | 41 600 |
Endret ved forskrifter 9 des 2016 nr. 1478 (i kraft 1 jan 2017), 24 nov 2017 nr. 1830 (i kraft 1 jan 2018), 30 nov 2018 nr. 1789 (i kraft 1 jan 2019), 18 okt 2019 nr. 1384 (i kraft 1 jan 2020), 23 okt 2020 nr. 2126 (i kraft 1 jan 2021), 18 des 2020 nr. 2859 (i kraft 1 jan 2021), 25 juni 2021 nr. 2197, 27 okt 2021 nr. 3088 (i kraft 1 jan 2022), 5 okt 2022 nr. 1716 (i kraft 1 jan 2023), 16 okt 2023 nr. 1634 (i kraft 1 jan 2024), 18 okt 2024 nr. 2521, 6 des 2024 nr. 2950, 6 des 2024 nr. 2950 (i kraft 1 jan 2025), 19 okt 2025 nr. 2058 (i kraft 1 jan 2026).
Godkjente barnehager som mottar tilskudd og som får ny godkjenning for å oppfylle kravet om samlet barnehageanlegg i barnehageloven § 7b, har rett på tilskudd.
Tilføyd ved 16 des 2022 nr. 2284 (i kraft 1 jan 2023).
Kommunen skal gi driftstilskudd til private familiebarnehager per heltidsplass. Driftstilskuddet skal beregnes på samme måte som i § 3 første ledd.
Kommunen skal gi påslag for pensjons- og administrasjonsutgifter, jf. § 4 andre ledd og § 5.
Kommunen skal beregne satsene for driftstilskudd i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under tre år. Barn under tre år skal vektes 1,25 ganger høyere enn barn over tre år.
Kommunen skal fastsette én sats for barn over tre år og én sats for barn under tre år.
Kommuner som ikke har kommunale familiebarnehager, skal gi driftstilskudd til private familiebarnehager etter følgende tabell:
| Arbeidsgiveravgiftsone | Sats for heltidsplass for barn fra null år til to år | Sats for heltidsplass for barn fra tre år til seks år |
|---|---|---|
| Sone I | 253 200 | 200 000 |
| Sone Ia | 253 200 | 200 000 |
| Sone II | 246 000 | 194 100 |
| Sone III | 237 300 | 187 200 |
| Sone IV | 234 600 | 185 000 |
| Sone IVa | 240 400 | 189 700 |
| Sone V | 224 000 | 176 600 |
Kommuner som ligger i sentralitetssone 5 eller 6, jf. § 3 sjette ledd siste punktum, som ikke har kommunale familiebarnehager, skal gi driftstilskuddet ut fra følgende tabell:
| Arbeidsgiveravgiftsone | Sats for heltidsplass for barn fra null år til to år | Sats for heltidsplass for barn fra tre år til seks år |
|---|---|---|
| Sone I | 258 700 | 205 400 |
| Sone Ia | 258 700 | 205 400 |
| Sone II | 251 500 | 199 700 |
| Sone III | 242 800 | 192 700 |
| Sone IV | 240 100 | 190 600 |
| Sone IVa | 245 900 | 195 200 |
| Sone V | 229 600 | 182 100 |
Kommuner i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms, jf. § 3 sjuende ledd siste punktum, som ikke har kommunale familiebarnehager, skal gi driftstilskudd til private familiebarnehager etter følgende tabell:
| Arbeidsgiveravgiftsone | Sats for heltidsplass for barn fra null år til to år | Sats for heltidsplass for barn fra tre år til seks år |
|---|---|---|
| Sone I | 266 400 | 213 100 |
| Sone Ia | 266 400 | 213 100 |
| Sone II | 259 200 | 207 400 |
| Sone III | 250 500 | 200 400 |
| Sone IV | 248 000 | 198 300 |
| Sone IVa | 253 600 | 202 900 |
| Sone V | 237 300 | 189 800 |
Kommunen skal gi kapitaltilskudd til private familiebarnehager etter følgende tabell:
| Sats per heltidsplass for barn fra null år til to år | 17 000 |
|---|---|
| Sats per heltidsplass for barn fra tre år til seks år | 17 000 |
Endret ved forskrifter 9 des 2016 nr. 1478 (i kraft 1 jan 2017), 24 nov 2017 nr. 1830 (i kraft 1 jan 2018), 30 nov 2018 nr. 1789 (i kraft 1 jan 2019), 18 okt 2019 nr. 1384 (i kraft 1 jan 2020), 23 okt 2020 nr. 2126 (i kraft 1 jan 2021), 18 des 2020 nr. 2859 (i kraft 1 jan 2021), 25 juni 2021 nr. 2197, 27 okt 2021 nr. 3088 (i kraft 1 jan 2022, som endret ved forskrift 21 des 2021 nr. 3782), 5 okt 2022 nr. 1716 (i kraft 1 jan 2023), 16 okt 2023 nr. 1634 (i kraft 1 jan 2024), 18 okt 2024 nr. 2521, 6 des 2024 nr. 2950, 6 des 2024 nr. 2950 (i kraft 1 jan 2025), 1 aug 2025 nr. 1587, 19 okt 2025 nr. 2058 (i kraft 1 jan 2026).
Kommunen skal gi tilskudd til åpne barnehager per heltidsplass. Tilskuddet skal beregnes ut fra driftsutgifter og kapitalkostnader per heltidsplass i tilsvarende kommunale åpne barnehager, fratrukket pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på driftsutgiftene, og administrasjonsutgifter. Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret.
Kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter og administrasjonsutgifter, jf. § 4 tredje ledd og § 5.
Kommunen skal fastsette én sats for barnehager som har en ukentlig åpningstid på mellom 6 og 15 timer og én sats for barnehager som har åpningstid over 15 timer.
Kommunen beregner tilskudd ut fra hvor mange barn den private barnehagen er godkjent for. Hvis det over tid viser seg at fremmøtet i barnehagen er vesentlig lavere enn dette, kan kommunen legge et lavere barnetall til grunn.
Kommuner som ikke har kommunale åpne barnehager, skal gi tilskudd til private åpne barnehager etter følgende tabell:
| Arbeidsgiveravgiftsone | Åpningstid på 6 til 15 timer | Åpningstid på 16 timer eller mer |
|---|---|---|
| Sone I | 26 900 | 41 300 |
| Sone Ia | 26 900 | 41 300 |
| Sone II | 26 300 | 40 400 |
| Sone III | 25 600 | 39 200 |
| Sone IV | 25 400 | 38 900 |
| Sone IVa | 25 900 | 39 600 |
| Sone V | 24 500 | 37 500 |
Endret ved forskrifter 9 des 2016 nr. 1478 (i kraft 1 jan 2017), 24 nov 2017 nr. 1830 (i kraft 1 jan 2018), 30 nov 2018 nr. 1789 (i kraft 1 jan 2019), 18 okt 2019 nr. 1384 (i kraft 1 jan 2020), 23 okt 2020 nr. 2126 (i kraft 1 jan 2021), 18 des 2020 nr. 2859 (i kraft 1 jan 2021), 27 okt 2021 nr. 3088 (i kraft 1 jan 2022), 5 okt 2022 nr. 1716 (i kraft 1 jan 2023), 16 okt 2023 nr. 1634 (i kraft 1 jan 2024), 18 okt 2024 nr. 2521, 6 des 2024 nr. 2950, 6 des 2024 nr. 2950 (i kraft 1 jan 2025), 19 okt 2025 nr. 2058 (i kraft 1 jan 2026).
Kommunen skal fatte vedtak om satser til barnehager innen 31. oktober i året før tilskuddsåret.
Dette vedtaket følger reglene om enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b.
Kommuner som fastsetter egne satser, jf. § 3, § 7 og § 8, skal indeksregulere satsgrunnlaget med faktoren for forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator) før kommunen fatter vedtak om tilskudd, jf. § 1.
Endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1478 (i kraft 1 jan 2017).
Kommunen skal i beregningen av tilskuddet til den private barnehagen trekke fra et beløp tilsvarende det andre offentlige tilskudd og indirekte offentlig økonomisk støtte dekker av barnehagens drifts-, og administrasjonsutgifter, og kapitalkostnader.
Hvis den private barnehagen har lavere foreldrebetaling enn tilsvarende kommunale barnehager, har kommunen ikke plikt til å dekke denne differansen.
Kommunen har ikke plikt til å gi tilskudd til den private barnehagen for flere barn enn barnehagen er godkjent for.
Eier av private barnehager skal hvert år rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen per 15. desember. Kommunen skal bruke de private barnehagenes rapportering fra året før tilskuddsåret i utregningen av tilskuddet til de private barnehagene.
Kommunen kan i lokale retningslinjer bestemme at de private barnehagene skal rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid ved flere tidspunkter i tilskuddsåret, og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av året. De lokale retningslinjene skal fastsettes før tilskuddsåret begynner.
De private barnehagene skal rapportere til kommunen om store aktivitetsendringer i barnehagen. Kommunen skal i disse tilfellene beregne tilskuddet til de private barnehagene på nytt.
Ved rapportering etter andre og tredje ledd gjelder følgende: Blir et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapportert i tilskuddsårets sju første måneder, utløser dette driftstilskudd for småbarnsplass. Blir et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapportert i årets fem siste måneder, utløser dette driftstilskudd for storbarnsplass resten av året.
Åpne barnehager rapporterer etter første ledd om ukentlig åpningstid og hvor mange barn det er plass til innenfor godkjenningen. Andre og tredje ledd gjelder for åpne barnehager så langt de passer.
Kommunen kan fatte vedtak om tilbakebetaling mot private barnehager som grunnet feil fra barnehagens side, mottar høyere tilskudd enn den har krav på.
Statsforvalteren er klageinstans for kommunens vedtak etter § 1, § 4a første ledd, § 5a første ledd, § 6 andre ledd, § 9 og § 13.
Endret ved forskrifter 9 des 2016 nr. 1478 (i kraft 1 jan 2017), 1 juli 2017 nr. 1089 (i kraft 1 aug 2017), 18 mai 2021 nr. 1550 (i kraft 1 juni 2021).
Kommuner som har private barnehager med barn som er folkeregistrert i en annen kommune, har rett til refusjon for barnehageplassen fra kommunen der barnet er folkeregistrert.
Hvis barnet går i ordinær privat barnehage, skal kommunen i beregningen av refusjonskravet bruke satsene for drifts- og kapitaltilskudd i § 3 femte ledd og § 6 andre ledd for kommunen der barnet går i barnehage. Hvis barnet går i privat familiebarnehage skal kommune i beregningen av refusjonskravet bruke satsene for drifts- og kapitaltilskudd i § 7 femte og sjette ledd. Kommunen skal gjøre fratrekk etter § 11 første ledd.
Endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1478 (i kraft 1 jan 2017).
Ved kommunesammenslåing skal den nye kommunen beregne tilskuddet til private barnehager ut fra den tidligere kommunens regnskap og barnetall i to år etter at kommunesammenslåingen er gjennomført.
Forskriften trer i kraft 1. januar 2016. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 29. oktober 2010 nr. 1379 om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager.
Søknader om ekstra pensjonstilskudd som gjelder dekning av pensjonsutgifter for tidligere tilskuddsår enn 2026, skal behandles etter § 4a slik den lød i det aktuelle tilskuddsåret.
Tilføyd ved forskrift 25 mars 2026 nr. 478.
| Virksomhetsnr. | Navn |
|---|---|
| 916381689 | Aglo barnehage Eventyrhuset AS |
| 916381662 | Aglo barnehage Sentrum AS |
| 973445936 | Andungen barnehage 1. Sa |
| 973597639 | Askeladden barnehage |
| 975028852 | Bakklandet barnehage |
| 975028860 | Barnas Hus barnehage |
| 977010047 | Barnehagen Himmelblå |
| 873893362 | BARNEHAGEN I BRYNE KYRKJE |
| 974796732 | Bekkelaget Kirkes barnehage |
| 914746620 | Berg barnehage |
| 973470434 | Berg Barnehage SA |
| 973454870 | Bergerkollektivet barnehage |
| 975183408 | BETANIEN BARNEHAGE |
| 930333263 | Betanien barnehage AS |
| 973383531 | Bjørset barnehage AS |
| 973383248 | BJØRKETUN BARNEHAGE |
| 982367409 | Blå Kors barnehage Øvrebø AS |
| 973346504 | BMB Barnehage AS |
| 994875698 | BOGAFJELL ÅPNE BARNEHAGE |
| 996006344 | Byggeklossen Open barnehage |
| 975183874 | Byåsen Kirkes barnehage |
| 975314456 | BØLER MENIGHETS BARNEHAGE |
| 973782975 | Bøler åpen barnehage |
| 995319101 | Den Tysk-Norske Barnehagen i Oslo A |
| 875028642 | Diakonhjemmet Barnehage Borgenveien AS |
| 975183823 | Domkirken barnehage |
| 875183842 | Dronning Mauds Minne barnehage |
| 974838028 | Eikely Barnehage as |
| 988541222 | Engan Gårdsbarnehage AS |
| 975266702 | ENGELSRUD BARNEHAGE |
| 985773017 | Eplehagen Barnehage (Eidanger Barnehage as) |
| 974703351 | Fagerborg menighetsbarnehage |
| 973337491 | Festningsgata menighets-barnehage |
| 973337459 | Fevik barnehage |
| 988820628 | Fitjar Soknerådsbarnehage Stifting |
| 975048179 | Fjelltun barnehage AS |
| 973457497 | Fossekallen Barnehage Sti |
| 975183939 | Fredly Barnehage AS |
| 987532874 | FRIDALEN MENIGHETS ÅPNE BARNEHAGE |
| 975183793 | Frydenberg barnehage |
| 974294443 | Grefsen Kirkes barnehage |
| 973471872 | Hagen barnehage SA |
| 973382403 | Hasle Barnehage AS |
| 973383191 | Haugar barnehage |
| 973469207 | Helgerud Menighets barnehage |
| 975315258 | Helse Bergen Hf Hunstad barnehage |
| 975315096 | Helse Bergen Hf Ravnebjerget barnehage |
| 974737760 | Helse Bergen Hf Vinterdalen barnehage |
| 979468105 | Helse Bergen Hf Vognstolen barnehage |
| 873885262 | Hem barnehage |
| 973456636 | Hofmoen barnehage |
| 873349352 | HOLMENTOPPEN BARNEHAGE |
| 974102226 | Hvitsten Naturbarnehage SA |
| 974305658 | Ihle Barnehage |
| 974157187 | Imi barnehage |
| 996005364 | JESSHEIM ÅPEN BARNEHAGE |
| 973469819 | Jondalen barnehage |
| 973454544 | Kirkestallen barnehage |
| 874800082 | Kirketunet barnehage |
| 973448706 | Kirketunet barnehage AS |
| 973352377 | Klingen naturbarnehage SA |
| 989536338 | KLYVE ÅPEN BARNEHAGE |
| 973817493 | Knatten barnehage |
| 982451361 | Knøttene åpen barnehage |
| 974998394 | Lademoen barnehage |
| 993131075 | Lekestua barnehage |
| 994249622 | Lillefot barnehage |
| 996000389 | LITEN OG STOR ÅPEN BARNEHAGE |
| 974703009 | Ljan Kirkes barnehage |
| 981232232 | Lommedalen Menighets barnehage |
| 993804703 | Lovisenberg Diakonale barnehage AS |
| 975325342 | Løkkan barnehage |
| 973269852 | Mandal Sanitetsforenings barnehage |
| 994915959 | MARIAKIRKEN ÅPEN BARNEHAGE |
| 874116572 | Martina Hansens Hospital |
| 973449133 | Maurtua Barnehage Bømlo SA |
| 874998362 | Midtbyen barnehage |
| 974156318 | Misjonshusets Barnehage |
| 983214770 | Mølleplassen Spesialbarnehage |
| 972209503 | Myre Bedriftsbarnehage AS |
| 980098974 | Nedre Stabæk barnehage AS |
| 973304143 | Nesttun Indremisjons barnehage |
| 981133234 | Nidelven åpen barnehage |
| 994947362 | NOA ÅPEN BARNEHAGE |
| 920560504 | Noahs Ark barnehage AS |
| 982926610 | NOAS ARK OPEN BARNEHAGE |
| 974702843 | Nordberg menighetsbarnehage |
| 973479881 | Nordstrand Kirkes barnehage |
| 972138487 | AS Norrøna barnehage |
| 994915274 | NYKIRKEN ÅPEN BARNEHAGE |
| 973469983 | NØTTELITEN BARNEHAGE |
| 996004783 | OLSVIK MENIGHETS ÅPEN BARNEHAGE |
| 994902903 | Osøyro Open barnehage |
| 972517038 | PETRINE BARNEHAGE |
| 975185117 | Preg barnehager Botne as |
| 874703362 | Rishaven menighetsbarnehage AS |
| 973455710 | Rosenhagen Steinerbarnehage |
| 974703386 | Røa menighetsbarnehage |
| 995119560 | Sakkeus Åpen barnehage |
| 974725142 | SCHAFTELØKKEN MENIGHETS BARNEHAGE |
| 889857072 | Semsløkka barnehage |
| 974224356 | Skjoldtun barnehage |
| 979781857 | Skogstjerna Natur og menighetsbarnehage |
| 974142740 | Solborg barnehage |
| 931679007 | Sole Skog Barnehage AS |
| 973448633 | Solvang barnehage SA |
| 974857561 | Solvang barnehage Førde AS |
| 973382322 | Solvangkirkens barnehage |
| 993266361 | Starefossen barnehage |
| 981098749 | Stiftelsen Gullhaugen steinerbarnehage |
| 973489321 | Stiftelsen KF Ansattes Barnehage |
| 973494368 | Stiftelsen Norby Gård barnehage |
| 979740530 | Stiftelsen Sesam |
| 996000540 | Stjernen Åpen barnehage |
| 974798670 | Stiftelsen Håholen barnehage |
| 973390953 | Stiftelsen Ullevålsletta barnehage |
| 932792257 | Store Brevik barnehage AS |
| 985917981 | STORHAUG ÅPEN BARNEHAGE |
| 974197901 | Svartskog Friluftsbarnehage SA |
| 973456458 | Sørbyen barnehage AS |
| 987751894 | SØRNES ÅPEN BARNEHAGE |
| 973535765 | Tananger Menighetsbarnehage |
| 973772503 | TEIE KIRKES BARNEHAGE |
| 996006158 | Torridal åpen barnehage |
| 974194678 | Torvteigen barnehage AS |
| 975266842 | TRIPP TRAPP ÅPEN BARNEHAGE |
| 994274406 | Tripp-Trapp Åpen barnehage |
| 974703408 | Ullern Menighetsbarnehage Holgerslyst |
| 997019814 | Ulriken Kfuk-Kfum Åpen barnehage |
| 974156458 | Ulset Barnehage |
| 973334875 | Unneland barnehage |
| 972339563 | VASSBAKKEN BARNEHAGE SA |
| 983604560 | Vike Montessoribarnehage SA |
| 973763881 | VONHEIM OPEN BARNEHAGE |
| 973456466 | Østenstad Menighetsbarnehage |
| 973458515 | Østerhus barnehage |
| 990635498 | Øygarden Kfuk-Kfum avd åpen barnehage |
| 990635285 | Øygarden Kfuk-Kfum avd Straume |
| 991843876 | Øygarden Kfuk-Kfum avd Landro |
| 973454528 | Øymark barnehage |
| 972290920 | Åkebakke Barnehage |
| 993481947 | ÅPEN BARNEHAGE FANA KM |
| 973877070 | Åpen barnehage Haugesund |
Tilføyd ved forskrift 22 des 2025 nr. 2919 (i kraft 1 jan 2026, korrigert ved kunngjøring 6 jan 2026 nr. 6), endret ved forskrift 29 juni 2026 nr. 1440.
Merknadene endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1478 (i kraft 1 jan 2017, endringen i merknad til § 3 første ledd var en inkurie og utgår.) Merknadene endret 24 april 2017 uten kunngjøring i Norsk Lovtidend. Merknadene endret ved forskrifter 1 juli 2017 nr. 1089 (i kraft 1 aug 2017), 24 nov 2017 nr. 1830 (i kraft 1 jan 2018). Merknaden til § 5a endret 8. februar 2018 i henhold til melding fra departementet og uten kunngjøring i Norsk Lovtidend. Merknadene endret ved forskrifter 30 nov 2018 nr. 1789 (i kraft 1 jan 2019), 18 okt 2019 nr. 1384 (i kraft 1 jan 2020), 23 okt 2020 nr. 2126 (i kraft 1 jan 2021), 18 des 2020 nr. 2859 (i kraft 1 jan 2021), 19 mars 2021 nr. 801, 27 okt 2021 nr. 3088 (i kraft 1 jan 2022, som endret ved forskrift 21 des 2021 nr. 3782), 5 okt 2022 nr. 1716 (i kraft 1 jan 2023), 16 okt 2023 nr. 1634 (i kraft 1 jan 2024), 18 okt 2024 nr. 2521, 6 des 2024 nr. 2950, 6 des 2024 nr. 2950 (i kraft 1 jan 2025), 19 okt 2025 nr. 2058 (i kraft 1 jan 2026), 22 des 2025 nr. 2919 (i kraft 1 jan 2026).
Forskriften regulerer tilskudd til private barnehager. Med private barnehager menes i forskriften her alle ikke-kommunale barnehager. Det omfatter også statlige og fylkeskommunale barnehager. Barnehagen må være godkjent, jf. barnehageloven § 19, jf. § 14 og § 15.
Kommunen skal fatte vedtak om tilskudd til private barnehager uten ugrunnet opphold én gang i året etter reglene som følger av forskriften. Fristen «uten ugrunnet opphold» samsvarer med forvaltningsloven § 11a første ledd. Kommunen skal etter å ha mottatt årsmelding fra barnehagen, beregne tilskuddet til barnehagen på bakgrunn av rapportert barnetall og sats fastsatt i medhold av § 3, § 7 og § 8. Kravet til «uten ugrunnet opphold» betyr at kommunen så raskt som mulig etter at barnetallet fra barnehagen foreligger, må fatte vedtak om tilskudd.
Bestemmelsen slår fast at kommunen har plikt til å fatte nytt vedtak om tilskudd til private barnehager hvis det følger av «lokale retningslinjer» eller det foreligger «store aktivitetsendringer» etter § 12 andre og tredje ledd. Vedtakene er nye vedtak for tiden fremover, og ikke omgjøring av tidligere vedtak. Kommunen kan ikke fatte vedtak som gjøres gjeldende bakover i tid. For å utnytte ledig kapasitet i de private barnehagene vil det være en fordel med flere tellinger og vedtak i løpet av året. Ved ny beregning av tilskudd til den private barnehagen som følge av lokale retningslinjer eller «store aktivitetsendringer», skal det nye barnetallet ganges med satsene fastsatt i medhold av § 3, jf. § 4 og § 5, samt § 6. Satsene for private familiebarnehager er fastsatt i § 7, jf. § 4 og § 5 og for private åpne barnehager i § 8, jf. § 4 og § 5.
Tredje ledd fastslår at kommunen skal utbetale tilskudd til barnehager som skal motta tilskudd etter barnehageloven § 19, forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter vedtak om tilskudd etter første ledd. Bestemmelsen viderefører tidligere § 14 fjerde ledd i barnehageloven. Dette er kun en rettsteknisk endring. Endringen innebærer ingen endring av gjeldende rett.
Bestemmelsen synliggjør kommunens plikter etter forvaltningsloven § 17, § 18, § 24 og § 25. Kommunen må kunne vise til hvordan tilskuddet er beregnet og sette de private barnehagene i stand til å forstå resultatet av beregningen. Kommunen må vise til de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Dette vil typisk være hvorfor utgifter er tatt med i beregningen eller ikke. Hvis kommuneregnskapet ikke gir tilstrekkelig grunnlag for de private barnehagene til å vurdere om alle relevante driftsutgifter er tatt med i beregningen, må kommunen konkretisere driftsutgiftene slik at det blir mulig.
Bestemmelsen fastsetter kommunens ansvar for utmåling av driftstilskudd til private ordinære barnehager. Dette tilskuddet skal beregnes ut fra gjennomsnittlige «ordinære driftsutgifter per heltidsplass i ordinære kommunale barnehager». Ordinære driftsutgifter knytter seg til de utgiftene kommunen har til basistilbudet.
Administrasjonsutgiftene som skal trekkes ved beregning av tilskuddssatsen vil være både sektoravhengige og sektoruavhengige utgifter. Sektoravhengige utgifter vil være utgifter kommunen har til fellesadministrasjon av sine barnehager som f.eks. utgifter til enhetsledere. Sektoruavhengige utgifter vil være utgifter knyttet til administrasjonsoppgaver som f.eks. regnskapstjenester, revisjon, IKT mv.
Driftsutgifter knyttet til barnehager i midlertidige lokaler skal inngå i beregningen av driftstilskudd. Utgift til bygging og rivning av midlertidige lokaler skal ikke regnes som en ordinær driftsutgift og vil derfor ikke være en del av beregningsgrunnlaget. Ut over dette vil innholdet i ordinære driftsutgifter etter denne forskriften være tilsvarende som tidligere forståelse av begrepet.
Foreldrebetaling og kostpenger skal trekkes fra ved beregning av tilskuddssatsen
Bestemmelsen legger til grunn at kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter og administrasjonsutgifter, jf. § 4 første ledd og § 5.
Forskriften fastslår at kommunen skal beregne antallet heltidsplasser i ordinære kommunale barnehager. Dette kan gjøres på to måter. Kommunen kan beregne antallet ut fra et vektet gjennomsnitt av årsmeldingen fra året før regnskapsåret og årsmeldingen fra regnskapsåret. Årsmeldingen fra året før regnskapsåret vektes med 7/12, og årsmeldingen fra regnskapsåret vektes med 5/12. Dette tar hensyn til at det skjer flere endringer i barnetallet i barnehagene ved oppstart av nytt barnehageår i august.
Den andre måten kommunen kan beregne barnetallet på, er gjennom egne tellinger av barn i kommunale barnehager. Ved egne tellinger skal barn som fyller tre år i regnskapsåret regnes som under tre år i regnskapsårets sju første måneder (våren), og over tre år i årets fem siste måneder (høsten). Barnetallet i årsmeldingen fra før regnskapsåret legges til grunn fra 1. januar i regnskapsåret, og frem til første telling på våren. Tellinger på våren legges til grunn fra telletidspunktet og frem til ny telling, eller ut juli dersom kommunen ikke har flere tellinger på våren. I perioden frem til første telling på høsten, legges siste telling fra våren til grunn. Fordi denne tellingen legges til grunn i beregningen for høsten, regnes barn som fyller tre i regnskapsåret som over tre år fra august.
Hvis kommunen ikke har egne tellinger på høsten, skal barnetallet fra årsmeldingen i regnskapsåret legges til grunn for hele høsten i beregningen av barnetallet. Det innebærer at kommunen ikke skal bruke siste telling fra våren for høsten. Dette tar i likhet med et vektet gjennomsnitt av årsmeldingene, høyde for at det skjer flere endringer i barnetallet i barnehagene ved oppstart av nytt barnehageår i august.
Kommunen må ta hensyn til at det skjer endringer i barnetallet i barnehagene ved oppstart av nytt barnehageår i august, når kommunen velger telletidspunkt.
Kommunens tellinger gjelder fra telletidspunktet og frem til neste telling. Det betyr at en telling viser barnetallet for et visst antall dager i regnskapsåret. Kommunen må finne et vektet gjennomsnitt av tellingene. Dette viser gjennomsnittlig antall heltidsplasser i regnskapsåret.
Kommunen skal fastsette tilskuddssatsene i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn under og over tre år. Barn under tre år skal vektes 1,8 ganger høyere enn barn over tre år.
Bestemmelsen slår fast at kommunen skal fastsette én sats for barn over tre år og én sats for barn under tre år.
Det følger av bestemmelsen at kommuner som ikke har kommunale ordinære barnehager, har plikt til å bruke satser fastsatt av departementet for utregning av driftstilskudd til private ordinære barnehager. Departementet fastsetter en sats per heltidsplass for barn over tre år og en sats per heltidsplass for barn under tre år. Departementet fastsetter egne satser for tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms og kommuner i sentralitetssone 5 og 6, se sjette og sjuende ledd.
Bestemmelsen fastslår at kommunen skal trekke ut kommunens pensjonsutgifter i grunnlaget for beregningen av driftstilskudd etter § 3 første ledd. Påslaget som kommunen skal gi for pensjonsutgiftene, er ti prosent av totale lønnsutgifter i kommunale barnehager, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Kommunen skal legge til arbeidsgiveravgift på summen av påslaget.
Bestemmelsen fastslår at kommunen skal trekke ut kommunens pensjonsutgifter i grunnlaget for beregningen av driftstilskudd til familiebarnehager, jf. § 7 første ledd. Kommunen skal så gi et påslag for pensjonsutgiftene på seks prosent av totale lønnsutgifter i kommunale familiebarnehager, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Kommunen skal legge til arbeidsgiveravgift på summen av påslaget.
Bestemmelsen fastslår at kommunen skal trekke ut kommunens pensjonsutgifter i grunnlaget for beregningen av tilskudd til åpne barnehager, jf. § 8 første ledd. Kommunen skal så gi et påslag for pensjonsutgiftene på seks prosent av totale lønnsutgifter i kommunale åpne barnehager, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Kommunen skal legge til arbeidsgiveravgift på summen av påslaget.
Private barnehager som samlet over de tre siste årene har mer enn fem prosent høyere utgifter til pensjon enn det de får dekket gjennom hovedregelen om pensjonspåslag etter § 4, har etter søknad krav på å få dekket utgiftene som overstiger dette. Det innebærer at kommunen skal vurdere barnehagens gjennomsnittlige utgifter over tre år. Begrensningen om at det er utgiftene som overstiger fem prosent som dekkes, innebærer at utgifter opp til fem prosent høyere enn påslaget ikke dekkes, slik at det kun er det overskytende som dekkes, opp til taket i tredje ledd.
Både private ordinære, åpne og familiebarnehager kan søke. Barnehagen kan søke hvert år, basert på de forrige tre årene. Det innebærer at ved innføring av regelen i 2026 kan barnehagene søke basert på pensjonsutgiftene og pensjonstilskuddet i 2026, 2025 og 2024.
Etter andre punktum skal kommunen ta hensyn til at barnehagen i ett eller flere av årene som skal vurderes etter første punktum, kan ha fått tilskudd gjennom denne søknadsordningen, eller gjennom søknadsordningen i tidligere § 4a. Dersom det er tilfelle, skal beløpet telle med i vurderingen av om barnehagene oppfyller vilkårene i første punktum.
Etter andre ledd skal kommunen legge til grunn barnehagens pensjonsutgifter som fremgår av barnehagens regnskap. Når kommunen skal vurdere om vilkårene etter første ledd er oppfylt, må kommunen se på pensjonsutgiftene over tre år.
Barnehagens faktiske pensjonsutgifter finner barnehagen i regnskapet. Barnehagen vil normalt finne pensjonsutgiftene i regnskapsskjemaets post 5945 Pensjonsforsikring for ansatte. De ansattes egenandel på post 5947 skal trekkes fra. Den private barnehagen må prisjustere sine pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgiften av pensjonsutgiftene med kommunal deflator.
Dersom barnehagen søker om dekning av pensjonstilskudd, og regnskapet for det siste året barnehagen søker for, ikke er avsluttet, må barnehagen kunne dokumentere pensjonsutgiftene for at kommunen kan ta stilling til om vilkårene er oppfylt. Pensjonsutgiftene kan dokumenteres med samlede fakturaer for innbetalte premier til sine pensjonsleverandører i løpet av det aktuelle året.
Det skal ikke gjøres fratrekk for arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiftene i beregningen her.
Etter tredje ledd har den private barnehagen ikke rett på å få dekket mer enn 13 prosent av barnehagens gjennomsnittlige pensjonsgivende lønn for de tre årene det søkes om. Kommunen må beregne den øvre grensen på 13 prosent for hver enkelt barnehage, hvert år barnehagen søker.
Tredje ledd må ses i sammenheng med første ledd første punktum, som innebærer at det kun er utgiftene som overstiger frem prosent som dekkes, inntil taket på 13 prosent av barnehagens pensjonsgivende lønn.
Barnehagen har etter tredje ledd andre punktum en plikt til å dokumentere samlet pensjonsgivende lønn for de årene barnehagen søker om dekning for, slik at kommunen kan beregne den øvre grensen i hver konkret sak.
Både barnehagens pensjonstilskudd, lønn, pensjonsutgifter og innvilget søknadsbeløp for tidligere år skal indeksjusteres med kommunal deflator før kommunen beregner hva barnehagen har rett på å få dekket etter regelen.
Private barnehager som ikke får dekket sine pensjonsutgifter etter hovedregelen, og som har eller har hatt avtale om offentlig tjenestepensjon, skal få dekket sine merutgifter til pensjon etter denne regelen. Samlet tilskudd er begrenset oppad til 20 prosent av pensjonsgivende lønn i barnehagen. Regelen gjelder for barnehager som til enhver tid er opplistet i vedlegg I. Tilskuddet skal være inkl. arbeidsgiveravgift.
Dersom barnehagen har høyere pensjonsutgifter enn den får dekket gjennom pensjonstilskuddet, må den kunne dokumentere dette overfor kommunen. Dokumentasjon kan bestå av årsoppgave eller kontoutdrag fra pensjonsleverandør, eller av terminvise fakturaer.
Barnehagen må så snart den ikke lenger betaler premie basert på avtale om offentlig tjenestepensjon, melde fra om dette til departementet. Særregelen er forbeholdt et fåtall barnehager og er begrunnet i historiske avtaler om offentlig tjenestepensjon. Når barnehagen ikke lenger betaler på en slik avtale, kvalifiserer den ikke til å omfattes av særregelen, og skal tas ut av listen i vedlegg I.
Kommunen skal gi et påslag for administrasjonsutgifter på 4,3 prosent av gjennomsnittlige driftsutgifter i kommunale ordinære-, familie- og åpne kommunale barnehager. Grunnlaget for beregningen av påslaget for administrasjonsutgifter skal være brutto driftsutgifter, medberegnet pensjonspåslaget etter § 4.
Bestemmelsen slår fast at kommunen har plikt til å gi kapitaltilskudd til private ordinære barnehager per heltidsplass.
Hvis den private barnehagen enten er «ny» eller har «stor økning i godkjent areal» fastsetter bestemmelsen at kommunen skal gi barnehagen kapitaltilskudd per heltidsplass for dette arealet ut fra barnehagens godkjenningsår. Det er barnehagens godkjenning etter barnehageloven § 14 som avgjør godkjenningsåret. Vilkåret er ment å sikre at barnehagens økte kapitalkostnader skyldes faktiske forhold med barnehagens lokaler. Typisk vil oppføring av nye bygg, totalrenoveringer av gamle bygg og lignende føre til at det bygget må godkjennes etter en konkret vurdering i henhold til barnehageloven § 14. Godkjenningen knytter barnehagen til godkjenningsår i tabellen også for vedtak fremover i tid. Det betyr at hvis barnehagen har godkjenning fra 2018, så får barnehagen tilskudd for godkjenningsåret 2018 i årene fremover.
Bestemmelsen tilsvarer § 3 første ledd. Se merknadene til § 3 første ledd.
Bestemmelsen legger til grunn at kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter og administrasjonsutgifter, jf. § 4 andre ledd og § 5.
Bestemmelsen tilsvarer i det vesentlige § 3 tredje ledd. Barn under tre år skal imidlertid vektes 1,25 ganger høyere enn barn over tre år. Se for øvrig merknader til § 3 tredje ledd.
Bestemmelsen slår fast at kommunen skal fastsette én sats for barn over tre år og én sats for barn under tre år.
Det følger av bestemmelsen at kommuner som ikke har kommunale familiebarnehager, har plikt til å bruke satser fastsatt av departementet i utregningen av driftstilskudd til private familiebarnehager. Departementet fastsetter en sats per heltidsplass for barn over tre år og en sats per heltidsplass for barn under tre år. Departementet fastsetter egne satser for tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms og for kommuner i sentralitetssone 5 og 6, se sjette og sjuende ledd.
Bestemmelsen slår fast at kommunen skal gi kapitaltilskudd ut fra sats fastsatt av departementet. Reglene i forskriften § 6 om kapitaltilskudd gjelder ikke for familiebarnehager.
Bestemmelsen slår fast at kommunen skal gi kapitaltilskudd ut fra sats fastsatt av departementet.
Bestemmelsen slår fast at kommunen skal gi tilskudd til åpne barnehager per heltidsplass. Bestemmelsen tilsvarer § 3 første ledd.
Bestemmelsen legger til grunn at kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter og administrasjonsutgifter, jf. § 4 tredje ledd og § 5.
Bestemmelsen angir at kommunen skal fastsette én sats for barnehager som har en ukentlig åpningstid på mellom 6 til 15 timer og én sats for barnehager som har åpningstid over 15 timer. Satsen er felles for drift og kapital. Den skiller ikke på tilskudd til barn under og over tre år, slik som for ordinære barnehager og familiebarnehager. Reglene i forskriften § 6 om kapitaltilskudd gjelder ikke for åpne barnehager.
Kommunen skal ta utgangspunkt i det antallet barn barnehagen er godkjent for, og som barnehagen skal rapportere om etter § 12 femte ledd.
Hvor mange barn barnehagen er godkjent for, fastsettes av kommunen ut fra lokalenes størrelse og kravet om at personalet skal drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet, jf. barnehageloven § 14.
Hvis det over tid viser seg at fremmøtet er vesentlig lavere enn det som følger av godkjenningen, kan kommunen legge et lavere barnetall til grunn ved beregningen av tilskudd. Kommunen kan gjøre dette ved å fastsette egne rapporteringstidspunkt for åpne barnehager, jf. § 12 andre ledd. Disse rapporteringene fra barnehagen kan være basert på føring av antall barn over en periode som er representativ for barnehagens aktivitetsnivå.
Det følger av bestemmelsen at kommuner som ikke har kommunale åpne barnehager, har plikt til å bruke satser fastsatt av departementet i utregningen av tilskudd til private åpne barnehager.
Bestemmelsen fastslår at kommunen har plikt til å fatte vedtak om satser for tilskudd innen 31. oktober året før tilskuddsåret. Kommunene er likevel etter forvaltningsloven forpliktet til å fatte vedtak uten ugrunnet opphold.
Vedtaket skal inneholde kommunens satsberegning eller opplyse om at kommunen vil benytte satser fastsatt av departementet. Det må fremkomme i vedtaket at den endelige satsen kan bli justert på bakgrunn av eventuelle endringer i kommunal deflator og maksimalprisen.
Vedtaket følger reglene for enkeltvedtak etter forvaltningsloven, noe som blant annet innebærer klageadgang for de private barnehagene.
Kommunen som fastsetter egne satser skal indeksregulere satsene etter § 3, § 7 og § 8 med faktoren for forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren. For det første året er det den sist justerte deflatoren som brukes, og for det andre året er det den som kunngjøres i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet som brukes. Dette fastsettes av Finansdepartementet, og offentliggjøres årlig i Nasjonalbudsjettet
Kommunen skal gjøre fratrekket etter første ledd før kommunen fatter vedtak om tilskuddet etter § 1. Indirekte økonomisk støtte kan for eksempel være at barnehagen får gratis lokaler eller lokaler med husleie under markedsleie av kommunen.
Tilskudd til for eksempel barn med særlige behov, eller annen økonomisk støtte som ikke går til det ordinære tilbudet i barnehagen, skal holdes utenfor beregningen av tilskudd etter § 1 og skal heller ikke trekkes fra ved tildeling av tilskudd.
Ingen merknader.
Kommunen kan bestemme hyppigheten på rapporteringer i lokale retningslinjer. Det skal rapporteres om antall barn, barnas alder og oppholdstid. Kommunen kan bestemme at en økning eller reduksjon av et visst antall barn skal føre til at tilskuddet endres for tiden fremover. Det kan også fastsettes at en viss økning eller reduksjon av barn som er over eller under tre år, utløser endringer i tilskuddet.
Dersom kommunen fastsetter lokale retningslinjer, skal disse fastsettes før tilskuddsåret begynner og ikke endres i løpet av tilskuddsåret.
Hvis den private barnehagen har «store aktivitetsendringer», medfører det at kommunen må beregne tilskuddet til barnehagen på nytt. I den konkrete vurderingen av om det foreligger «store aktivitetsendringer» må det tas høyde for barnehagens størrelse og barnetall. Opprettelse eller nedleggelse av avdeling eller større gruppe er eksempel på «store aktivitetsendringer». Kommunen kan ikke fastsette en fast grense for hva som er «store aktivitetsendringer», da dette er en konkret vurdering som skal gjøres på bakgrunn av den enkelte endringen.
Hvis et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapporteres i tilskuddsårets sju første måneder, utløser dette sats for småbarnsplass. Blir et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapportert i årets fem siste måneder, utløser dette sats for storbarnsplass resten av året. Kommunen har ikke adgang til å fravike dette ved rapporteringer etter andre og tredje ledd.
Der kommunene har flere rapporteringstidspunkter i lokale retningslinjer eller ved «store aktivitetsendringer», gjelder vedtakene som fattes fra det aktuelle tidspunktet og tiden fremover. Vedtakene er ikke omgjøring av tidligere vedtak.
Bestemmelsen angir hva åpne barnehager skal rapportere om, mens § 8 angir hvordan kommunen beregner tilskuddet. I motsetning til ordinære barnehager og familiebarnehager, får åpne barnehager tilskudd med utgangspunkt i hvor mange barn det er plass til innenfor godkjenningen, se § 8 tredje ledd, og ikke antall barn med barnehageplass som går i barnehagen.
På grunn av organiseringen som åpne barnehager har, blir rapporteringen etter § 12 første ledd annerledes for denne gruppen barnehager. De skal rapportere om ukentlig åpningstid og hvor mange barn det er plass til innenfor godkjenningen, jf. barnehageloven § 14.
Andre og tredje ledd gjelder for åpne barnehager så langt de passer. Det betyr at kommunen kan fastsette egne rapporteringstidspunkter etter andre ledd for åpne barnehager. Slike rapporteringer fra barnehagen kan være basert på føring av antall barn over en periode som er representativ for barnehagens aktivitetsnivå. Åpne barnehager plikter å melde fra om store aktivitetsendringer, jf. tredje ledd.
Barnehagen har ikke rett til å beholde tilskudd den urettmessig har mottatt når dette skyldes feil fra barnehagens side. Slike feil kan for eksempel være feilrapportering av barnetall eller aldersfordeling av barn over og under tre år. Kommunen bestemmer om den vil fatte vedtak om tilbakebetaling.
Bestemmelsen omfatter ikke for mye utbetalt tilskudd som alene skyldes feil fra kommunens side.
Bestemmelsen i forskriften § 14 fastsetter at statsforvalteren er klageinstans på kommunens vedtak om tildeling av kommunalt tilskudd til private barnehager etter § 1, vedtak om sats etter § 9 og vedtak om tilbakebetaling av tilskudd etter § 13.
Statsforvalteren er klageinstans for vedtak som gjelder søknad om økt tilskudd etter § 4a første ledd (pensjon) og § 6 andre ledd (kapital). Disse vedtakene kan, avhengig av når barnehagen søker og kommunens behandlingstid, være en del av vedtaket etter § 1 eller et eget vedtak.
Bestemmelsen innebærer at det gjøres unntak fra hovedregelen i forvaltningsloven § 28 om at kommunens eget klageorgan er klageinstans. For øvrig gjelder reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven.
Endret ved forskrift 18 mai 2021 nr. 1550 (i kraft 1 juni 2021).
Kommuner som har private barnehager med barn som er folkeregistrert i en annen kommune, har rett til refusjon for barnehageplassen fra kommunen der barnet er folkeregistrert.
Kommunen skal bruke satser for drift og kapital fastsatt av departementet i beregningen av refusjonskravet, og gjøre fratrekk etter § 11 første ledd.
Bestemmelsen regulerer tilfeller der barn som er folkeregistrert i én kommune, går i en privat barnehage i en annen kommune. Kommunen der barnet er folkeregistrert blir i slike tilfeller refusjonspliktig overfor kommunen der barnet faktisk går i barnehage (vertskommunen).
Bestemmelsen om refusjon omhandler ikke tilfellene hvor barnet har plass i en kommunal barnehage i vertskommunen.
Kommunen skal bruke satser fastsatt av departementet ved beregningen av refusjonskravet. Kommunen skal gjøre fratrekk etter reglene i § 11 første ledd.
Bestemmelsen slår fast at kommuner som slår seg sammen, skal bruke de tidligere kommunenes regnskap og barnetall i tilskuddsberegningen til private barnehager frem til den nye kommunen har et eget regnskap og barnetall. Den nye kommunen har et eget regnskap og barnetall som kan brukes til tilskuddsberegning to år etter at kommunesammenslåingen er gjennomført.
Ingen merknader.
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.