Kirkebyggene som har størst vedlikeholdsbehov og størst kulturhistorisk og kirkelig verdi skal prioriteres ved fordeling av tilskudd til forprosjekt og hovedprosjekt. Eksisterende kunnskap om tilstandsgrad (TG) ervervet gjennom KAs kirkekontroller, gjennomførte tilstandsundersøkelser på nivå 1–3 og nye funn i forprosjektfasen, vil sammen med kirkelig og kulturhistorisk arkivmateriale og de faglige vurderingene hos tilskuddsforvalter ligge til grunn for prioriteringen. I tillegg kan hensyn som kapasitet i markedet, tilgang på kvalifiserte håndverkere, behovet for kompetanseutvikling og geografisk fordeling kunne vektlegges.
Størstedelen av tilskuddene på et forprosjekt eller hovedprosjekt skal gå til tiltak innenfor innsatsområde 1 Bevaring.
For tilskudd som ikke ses i direkte sammenheng med et forprosjekt eller hovedprosjekt på en konkret kirke, prioriteres tilskudd ut fra kvalitet, forventet måloppnåelse og det enkelte bevaringsprograms behov på tildelingspunktet. Dette kan variere for det enkelte budsjettår og etter framdriften i programmene. Tilskuddsforvalter kan gi ytterligere føringer for prioritering innenfor rammen av denne forskrift. Slike føringer skal fremgå av utlysningen.
Fram mot 2030 skal bevaringsprogrammet for middelalderkirker ha høyest prioritet.
Øvrige prioriteringer gitt gjennom årlige budsjettvedtak og føringer fra Barne- og familiedepartementet, skal fremgå av den enkelte utlysning.
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.