§ 1. Personkrets, formål og omfang

Denne forskriften omfatter medlemmer som er hørselshemmede og som fyller vilkårene i folketrygdlovens § 10-5 og/eller § 10-6.

En hørselshemmet er en person som er døv eller har så sterkt nedsatt hørsel at vedkommende ikke er i stand til å føre en samtale ved hjelp av et egnet hjelpemiddel.

Utgifter til tolkehjelp, herunder skrivetolking, kan dekkes for at den hørselshemmede skal kunne

1. fungere i dagliglivet,
2. fungere i høvelig arbeid,
3. gjennomføre opplæring for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet,
4. gjennomføre utdanning, opplæring eller arbeidstrening med sikte på å skaffe seg eller beholde høvelig arbeid,
5. motta helsetjenester som omfattes av folketrygdloven kapittel 5 og poliklinisk undersøkelse og behandling gitt av helseforetak.

Utgifter dekkes i den utstrekning de er nødvendige.

Når det gjelder tolkehjelp til å fungere i høvelig arbeid gjøres det unntak for de brukere som inngår i ordningen tolk på arbeidsplass. Brukere kan med skriftlig fullmakt overføre sin individuelle rett til tolkehjelp etter bokstav b til arbeidsgiver mot at det ansettes tolk på arbeidsplassen. Det er fastsatt en beregningsnøkkel for bruk av stønad til tolkehjelp i disse tilfellene. I disse tilfellene vil også bestemmelsene i § 2 og § 3 i denne forskrift falle bort. Brukere som ikke ønsker å overføre tolketimer til arbeidsgiver må selv bestille tolk ved hjelpemiddelsentralen.

Når det gjelder tolkehjelp etter bokstav b og d må bevitnelsen/regningen fra tolken eller tolkens arbeidsgiver være attestert av brukerens arbeidsgiver.

Når det gjelder tolkehjelp etter bokstav e må bevitnelsen fra tolken være attestert av ansvarlig behandler.

Endret ved forskrifter 22 april 1999 nr. 532, 10 mai 1999 nr. 645, 8 mai 2000 nr. 384 (i kraft 1 juli 2000), 2 april 2001 nr. 362 (i kraft 1 april 2001), 24 juni 2002 nr. 705 (i kraft 1 juli 2002), 2 juli 2003 nr. 893 (i kraft 1 juli 2003), 9 des 2003 nr. 1462, 22 des 2014 nr. 1886 (i kraft 1 jan 2015).