§ 1f.
Dersom motorvognen er ukjent eller det ikke innen to måneder etter uhellet er mulig å identifisere trygdelaget, kan skadelidte søke erstatningsorganet i den EØS-stat der vedkommende er bosatt, om erstatning.
Erstatning ytes i henhold til bilansvarslova § 10.
Erstatningsorganet skal deretter, på samme vilkår som fastsatt i § 1e sjette ledd, ha et krav når:
- trygdelaget ikke kan identifiseres: mot garantifondet i den EØS-stat hvor motorvognen er hjemmehørende,
- motorvognen er ukjent: mot garantifondet i den EØS-stat hvor uhellet er skjedd, eller
- hvis motorvognen er hjemmehørende i et tredjeland: mot garantifondet i den EØS-stat hvor uhellet er skjedd.
Tilføyd ved forskrift 24 juni 2002 nr. 711 (i kraft 1 jan 2003).
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.
- Kilde
- Lovdata (gjeldende regelverk)
- Referanse
- forskrift/1974-04-01-3
- Hentet
- 2026-07-30T18:17:57.344275+00:00
- Kilderevisjon
- d5fc99d85788
- Innholdshash (XML)
- 41c8ba23a2a489331b5135d49c6422f2a396c56bb876cd23be66030429fd8680
- Rendererversjon
- 8
- I kraft
- 1974-05-15
- Siste endring i kraft
- 2022-09-28