Pliktig trygdet etter disse bestemmelser er:
Unntatt er den som er i arbeidsforhold som medfører trygdeplikt etter yrkesskadetrygdloven av 12. desember 1958.
1. endelig løslatelse, 2. løslatelse på prøve, 3. avbrytelse av frihetsberøvelsen på ubestemt tid, 4. sikring etter straffelovens § 39, punkt 1 a-d, 5. anvisning av arbeid etter fengselslovens § 42.
Dog har skadede også under frihetsberøvelsen rett til å få nødvendige og hensiktsmessige midler (proteser) til å bøte på skaden, og til å få disse vedlikeholdt og fornyet.
Ved bedømmelsen av tapet av ervervsevne, jfr. nevnte lovs § 12, 2, tas omsyn til skadedes muligheter for ervervsmessig inntekt før innsettelsen og etter de tidspunkter som er nevnt i punkt 1, første ledd.
Det kan bestemmes at utløsning av enkepensjon og enkemannspensjon i henhold til § 21 i lov om yrkesskadetrygd skal skje på et tidligere tidspunkt.
Endret ved forskrift 30 juni 2006 nr. 730 (i kraft 1 juli 2006).
Ved fastsettelsen av ytelser kan trygdet arbeidsinntekt ikke lettes lavere enn 5.000 kroner pr. år.
Premien, som skal svare til utgiftene etter § 3, utredes av staten.
Blir en person påført legemsskade eller sykdom som kan medføre stønad etter disse bestemmelser, skal vedkommende anstalt straks melde skaden til Rikstrygdeverket gjennom Fengselsstyret. Rikstrygdeverket skal underrette trygdekassen på skadedes bosted.
For øvrig gjelder bestemmelsene i lov om yrkesskadetrygd og de bestemmelser som er eller blir gitt med hjemmel i nevnte lov så langt de passer og ikke står i strid med ovenstående regler.
Rikstrygdeverket kan gi nærmere regler om gjennomføringen av disse bestemmelser.
Disse regler trer i kraft straks og gis virkning fra 1. januar 1960.
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.