Formålet med forskriften er å legge til rette for bruk av farmakogenetiske undersøkelser.
Med farmakogenetiske undersøkelser menes i denne forskrift genetiske tester som foretas for å undersøke forventet respons eller for å forklare respons hos pasienter på relevante legemiddel.
Bioteknologilovens krav om skriftlig samtykke, jf. § 5-4, genetisk veiledning, jf. § 5-5, godkjenning av virksomheten, jf. § 7-1, og rapportering, jf. § 7-2, gjelder ikke for farmakogenetiske undersøkelser.
Unntakene i første ledd gjelder ikke for tester som også er tatt i bruk i klinisk praksis for å predikere fremtidig sykdom.
Pasient- og brukerrettighetsloven gjelder ved farmakogenetiske undersøkelser, blant annet kapittel 3 om rett til medvirkning og informasjon og kapittel 4 om samtykke til helsehjelp.
Forskriften trer i kraft 1. januar 2017.
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.