Forskrift om vederlag for legehjelp og fysikalsk behandling ved kommunens helsetjeneste.

I

§ 1

Den som har rett til medisinsk stønad etter lov om folketrygd skal betale vederlag for hjelp for lege eller fysioterapeut ansatt i kommunens helsetjeneste, dersom det ikke i forskrifter etter folketrygdlovens § 2-5 er bestemt at det skal ytes fri hjelp. Det samme gjelder for den som har rett til slik stønad i henhold til gjensidighetsavtale med annet land om sosial trygghet, inngått i medhold av lov om folketrygd § 18-12.

Vederlaget skal i det enkelte tilfelle svare til forskjellen mellom den honorarsats som til enhver tid gjelder etter avtale mellom staten og Den norske lægeforening, respektive Norske Fysioterapeuters Forbund, og folketrygdens refusjonssats.

§ 2

Den som ikke har rett til medisinsk stønad etter lov om folketrygd eller gjensidighetsavtale skal betale et vederlag som i det enkelte tilfelle svarer til honorarsatsene som er nevnt i § 1.

§ 3

Denne forskrift trer i kraft 1. april 1984.

II

(Opphevet fra 1 jan 2002, jf. forskrift 21 des 2001 nr. 1478)

Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.

Kilde
Lovdata (gjeldende regelverk)
Referanse
forskrift/1984-03-30-820
Hentet
2026-04-29T11:20:30.048320+00:00
Kilderevisjon
3d499af6bbf5
Innholdshash (XML)
ee3471a26c7e8382dafb305eb68b5850cad04a3f605fc62765ea7a5a51870b2f
Rendererversjon
8
I kraft
1984-04-01
Siste endring i kraft
2002-01-01