{
 "canonical_id": "sf-19561109-8632",
 "canonical_url": "https://lovspor.no/forskrift/forskrift-om-vedtekter-for-sjøtrygdelag/",
 "language": "no",
 "links": {
  "parent": null
 },
 "provenance": {
  "renderer_version": 8,
  "representation_hash": "ae2e62dc0831442fa6a01db5d79ebf30a98df92d363f28dc093434b116ce297d",
  "retrieved_at": "2026-07-30T18:17:57.344275+00:00",
  "source_revision": "a2fba06569b8c38bc6677ec5fa6470367167dad0",
  "xml_hash": "bfb8f1bfa58479187f34a04b51c293bcc82fade381dfc4ada30e21a23264f7d7"
 },
 "ref_id": "forskrift/1956-11-09-8632",
 "schema_version": "1",
 "slug": "forskrift-om-vedtekter-for-sjøtrygdelag",
 "source": {
  "dataset": "gjeldende-sentrale-forskrifter",
  "license": "NLOD 2.0",
  "license_url": "https://data.norge.no/nlod/no/2.0",
  "provider": "Lovdata",
  "statement": "Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form."
 },
 "temporal": {
  "date_in_force": "1956-11-09",
  "last_change_in_force": null,
  "note": "Current corpus state; not an applicability-at-date determination.",
  "status": "current"
 },
 "text": "\n# Forskrift om normalvedtekter for gjensidige sjøtrygdelag ifølge lov av 3. juli 1953.\n\n## § 1. Namn, føremål og forretningskontor.\n\n1.1.\n\nNamnet på sjøtrygdelaget er ........ med forretningskontor og verneting i .......\n\n1.2.\n\nFøremålet for sjøtrygdelaget er å taka over trygding etter lov av 3. juli 1953 nr. 2 [§ 1](lov/1953-07-03-2/§1) i ....... kommuner, fylke.\n\n1.3.\n\nSjøtrygdelaget er medlem i *Sjøtrygdelagenes fellesforening* i samsvar med hovudavtale, og samarbeidar i kraft av denne med dei andre gjensidige sjøtrygdelaga i Sjøtrygdegruppen. (Sjøtrygdelag som ikkje er medlem av Sjøtrygdelagenes Fellesforening kan stryka dette punkt.)\n\n## § 2. Medlemskapet.\n\nMedlemer er alle direkte trygdetakarar i sjøtrygdelaget. Ved overtaking av attertrygding vert ikkje medlemskap oppretta. Medlem er ein når trygdinga tek til å gjelda og så lenge den står ved lag.\n\n## § 3. Høgstesum for eiga rekning.\n\nSjøtrygdelaget kan ikke taka høgare sum for eiga rekning enn kr. ..... på den einskilde risiko.\n\n## § 4. Medlemsmøte.\n\n4.1.\n\nMedlemsmøtet er den øvste styresmakta i sjøtrygdelaget.\n\n4.2.\n\nOrdinært medlemsmøte skal haldast innan utgangen av juni. Det skal kallast inn av formannen i styret seinast 3 veker i førevegen ved brev frå styret til kvart medlem eller kunngjering i minst ei lokalavis. Styret fastset tid og stad for møtet. Berre dei sakene som er nemnde i innkallinga skal handsamast på medlemsmøtet. Avskrift av sakspapira skal leggast ut til gjennomsyn på kontoret til sjøtrygdelaget 3 veker før medlemsmøtet, og skal verta sendt til dei medlemene som skriftleg ber om det. Saker som nokon ønskjer å få tekne opp på medlemsmøtet, må vera styret i hende innan utgangen av april månad.\n\n4.3.\n\nEkstraordinært medlemsmøte skal haldast så ofte styret ønskjer, eller når skriftleg krav om det vert sett fram av revisor eller minst 10 medlemer. Møtet skal kallast inn på same måte og med same varsel som fastsett for ordinært medlemsmøte, jfr. [§ 4](forskrift/1956-11-09-8632/§4).2.\n\n4.4.\n\nPå medlemsmøtet har kvart medlem ei røyst for kvar einskild risiko han har meldt inn. Han kan dessutan etter skriftleg fullmakt røysta med like mange røyster som talet på dei risikoar han har trygda, men ingen kan ha meir enn 3 røyster. Medlemsmøtet er vedtaksført når minst 10 medlemer møter. (Sjøtrygdelag med få medlemer, kan velja eit mindre tal.) Møter ikkje mange nok medlemer skal det kallast inn ekstraordinært medlemsmøte, og dette er vedtaksført utan omsyn til kor mange medlemer som møter. Møtet skal kallast inn på same måte og med same varsel som fastsett for ordinært medlemsmøte, jfr. [§ 4](forskrift/1956-11-09-8632/§4).2.\n\n4.5.\n\nFormannen i styret leier drøftingane på medlemsmøte. Er ikkje han til stades er det nestformannen eller ein særskilt ordførar vald av medlemsmøtet som leier drøftingane.\n\nAlle vedtak vert gjorde med vanleg røystefleirtal, når ikkje anna er fastsett i vedtektene. Når røystene står likt, gjer røysta til formannen utslaget, med unnatak av val, der lutdraging skal nyttast. Det skal førast møtebok over drøftingane. Når møtet sluttar, skal møteboka lesast opp til godkjenning, og underskrivast av møtestyraren og eit anna medlem som møtet vel til det.\n\n4.6.\n\nDet ordinære medlemsmøte skal:\n\n4.6.1.\n\nHandsame årsmelding og revidert rekneskap.\n\n4.6.2.\n\nTaka avgjerd om korleis overskotet skal nyttast eller underskotet dekkjast.\n\n4.6.3.\n\nVelje styremedlemer og varamenn.\n\n4.6.4.\n\nVelje statsautorisert eller registrert revisor(ar) og fastsetje godtgjersle for revisjonen.\n\n4.6.5.\n\nTaka avgjerd om tillitsmennene i sjøtrygdelaget skal ha godtgjersle og i tilfelle kor stor godtgjersle dei skal ha.\n\n4.6.6.\n\nHandsame dei sakene som blir lagde fram av styret.\n\n## § 5. Styret.\n\n5.1.\n\nStyret er på ..... medlemer med ..... varamenn. Funksjonstida for medlemene er 3 år og for varamennene 1 år. Første året går ..... medlem(er) ut, andre året ..... , begge åra etter lutdraging, deretter den/dei som har vore med lengst. Ein styremedlem er med i styret til dess det er valt ein ny, endå om tenestetida er ute.\n\n5.2.\n\nStyremøte skal haldast så ofte formannen meiner det er naudsynt, eller når minst ..... styremedlemer krev det. Drøftingane i styret vert leia av formannen, eller når han ikkje er til stades, av varaformannen. For at eit styrevedtak skal vere gyldig, må minst halvparten av styremedlemene ha røysta for framlegget. Står røystene likt, gjer røysta til møtestyraren utslaget.\n\n5.3.\n\nFirmaet til sjøtrygdelaget skal underskrivast av to styremedlemer saman. Styret kan gje prokura.\n\n5.4.\n\nStyret skal elles:\n\n5.4.1.\n\nVelje formann og nestformann seg imellom for 1 år om gongen.\n\n5.4.2.\n\nLeie verksemda i sjøtrygdelaget og dessutan avgjere alle saker som ikkje ved vedtekter er lagde til andre organ i sjøtrygdelaget.\n\n5.4.3.\n\nGjennomføra vedtaka til medlemsmøtet.\n\n5.4.4.\n\nFørebu og gje tilråding i dei sakene som skal leggast fram for medlemsmøtet.\n\n5.4.5.\n\nGje årsmelding og revidert rekneskap til medlemsmøtet.\n\n5.4.6.\n\nKunne inngå Hovudavtale med *Sjøtrygdelagenes fellesforening* og fastsetja premiar og trygdevilkår i samsvar med Hovudavtalen.\n\n5.4.7.\n\nSyta for trygg attertrygding av risikoane til sjøtrygdelaget.\n\n5.4.8.\n\nTilsetja personale og fastsetja løn og andre vilkår for desse.\n\n5.4.9.\n\nSjå til at det vert stilt forsvarleg tryggleik for den midelen som dei tilsette er ansvarlege for etter føresegn gitt av Forsikringsrådet.\n\n5.4.10.\n\nSjå til at interessene til sjøtrygdelaget vert tekne forsvarleg vare på.\n\nStyret skal føra møtebok over drøftingane sine. Alle styremedlemene som møter, skal skriva under i boka.\n\n## § 6. Forretningsføraren.\n\nForretningsføraren skal leie den daglege drifta, gjennomføre styret sine vedtak og elles ta vare på interessene til sjøtrygdelaget.\n\n## § 7. Plassering av midlar.\n\nMidelen til sjøtrygdelaget skal setjast i bank, i skuldbrev som staten har ferda ut eller garantert eller – med godkjenning frå Forsikringsrådet – i andre verde.\n\n## § 8. Rekneskapsår.\n\nRekneskapen til sjøtrygdelaget skal fylgja kalenderåret.\n\n## § 9. Reservefond.\n\nOverskotet i rekneskapsåret skal etter at alle utgifter er utgreidde og naudsynlege avskrivingar og store nok avsetningar er gjorde, førast over til reservefondet inntil fondet har nådd ein storleik på 10 % av heile trygdesummen for eiga rekning. Etter at reservefondet har nådd ein slik storleik, kan inntil 50 % av overskotet brukast til føremål vedteke av det ordinære medlemsmøte. Resten av overskotet skal overførast til eigenkapitalen. Vert reservefondet mindre enn 10 % av trygdesummen for eiga rekning, skal det aukast igjen som nemnt i fyrste leden. Mogeleg underskot skal først dekkjast av fri eigenkapital. Deretter skal reservefondet nyttast til dekking av underskot på slik måte: .............\n\n## § 10. Revisjonen og rekneskapen.\n\nRevisor reviderar rekneskapen til sjøtrygdelaget og gjev melding med tilråding om rekneskapen. Etter handsaminga på medlemsmøtet skal årsmelding og utdrag av rekneskapen sendast til Forsikringsrådet på fastsett skjema innan ein månad.\n\n## § 11. Ansvar og plikter for medlemene.\n\nMedlemene sitt ansvar er avgrensa til å svara ein forskotspremie (inkl. ekstrapremie) og til ein eventuell etterskotspremie, som ikkje må vere større enn det dobbelte av forskotspremien (inkl. ekstrapremie). Vedtak om etterskotspremie vert gjort av medlemsmøtet.\n\nEig sjøtrygdelaget for lite til å bera alle krav og utgifter i rekneskapsbolken, trass i at det er likna ut etterskotspremie, skal den summen som vantar, fordelast høveleg på alle skadar som medlemene har lide og meldt frå om i rekneskapsbolken. Utover denne tilskotsplikta har medlemene ikkje noko økonomisk ansvar overfor sjøtrygdelaget, dei andre medlemene eller tredjemann.\n\nMedlem som går ut av sjøtrygdelaget, har ikkje rett til nokon del av eigenkapitalen eller overskotet i sjøtrygdelaget.\n\n## § 12. Tillitsverv. Aldersgrenser.\n\nMedlemene har plikt til å ta mot val til tillitsverv, men dei som er ferdige med valperioden kan nekte å ta mot attval i like lang tid som dei sist har hatt vervet. Medlemer som har fylt 60 år, kan nekte å ta mot val eller attval.\n\nEin tillitsmann går ut av vervet i det året han fyller ..... år (høgst 70 år). Aldersgrensa for funksjonærar er ..... år (høgst 70 år).\n\n## § 13. Minstetal for medlemer, risikoar og samla trygdesum.\n\nGår talet på medlemer ned under 10 eller talet på risikoar med direkte trygding i sjøtrygdelaget ned under 30, eller den direkte trygdesummen ned under kr. 1 mill. skal dette med ein gong meldast til Forsikringsrådet, som tek avgjerd etter § 9 i lova av 3. juli 1953 om sjøtrygdelag.\n\n## § 14. Endringar i vedtektene. Godkjenning.\n\nVedtak om endring i vedtektene for sjøtrygdelaget kan berre medlemsmøtet gjera. Til vedtaket trengst minst 2/3 av dei røystene som er gjevne. Dei medlemene som har røysta må vera målsmenn for minst 2/3 av alle røystene i sjøtrygdelaget. Elles må vedtaket gjerast oppatt med minst 3/4 fleirtal på eit nytt medlemsmøte for å vera gyldig. Går vedtaket ut på å utvida verksemda til sjøtrygdelaget kan dei medlemene som ikkje har røysta for vedtaket, seia opp trygdingane sine innan 4 veker utan oppseiingsfrist. Endringar i vedtektene tek ikkje til å gjelda før dei er godkjende av Forsikringsrådet.\n\n## § 15. Samanslåing med andre sjøtrygdelag.\n\nSjøtrygdelaget kan verta samanslått med eit anna eller fleire andre sjøtrygdelag. I så fall må styret utarbeida framlegg til avtale om samanslåinga som mellom anna skal innehalda framlegg om eventuelle endringar i vedtektene og tidspunkt for gjennomføringa av samanslåinga.\n\nSamanslåinga kan skje ved at trygdingane saman med aktiva og passiva vert førte over til det sjøtrygdelaget som skal halda fram. Framlegg om avtale om samanslåinga med eventuelle vedlegg skal godkjennast av medlemsmøtet, og må for å vera gyldige vedtakast med det fleirtal som er fastsett i [§ 14](forskrift/1956-11-09-8632/§14), 1. leden vedkomande endringar i vedtektene.\n\nDei tilsette skal orienterast om avtalen vedkomande samanslåinga. Avtale om samanslåinga og endringar i vedtektene tek ikkje til å gjelda før dei er godkjende av Forsikringsrådet.\n\n## § 16. Oppløysing.\n\nVedtek eit medlemsmøte oppløysing av sjøtrygdelaget, skal dette gå for seg i samsvar med [lov om sjøtrygdelag av 3. juli 1953 nr. 2](lov/1953-07-03-2), jfr. kronprinsregentens resolusjon av 9. november 1956. Overskot når sjøtrygdelaget er oppløyst, skal nyttast slik: .........\n",
 "title": "Forskrift om normalvedtekter for gjensidige sjøtrygdelag ifølge lov av 3. juli 1953.",
 "type": "forskrift"
}