§ 2-2. Våtrom

På veggenes og himlingens overflater skal den bygningssakkyndige

1. se etter riss og sprekker
2. se etter sprekker i fuger
3. undersøke skjøter og underkant av plater
4. høre etter bom (hulrom) under fliser
5. se etter forhold som kan indikere fuktskade, som for eksempel råte, muggvekst, oppsprekking, svelling og fuktkrevende insekter
6. se etter spor etter skadedyr
7. se om det er vindu eller dør i våtsone, og i så fall vurdere om materialet er egnet
8. se om det er ventiler, og om de kan åpnes.

På gulvets overflate skal den bygningssakkyndige

1. se etter riss og sprekker
2. se etter sprekker i fuger
3. undersøke skjøter og underkant av plater
4. høre etter bom (hulrom) under fliser
5. se etter spor etter råteskade, muggvekst og skadedyr
6. undersøke om det er tilfredsstillende fall til sluket ved hjelp av vater eller laser
7. se etter om badet har terskel, og se etter flekker og andre skader
8. høre etter knirk (hvis gulvet er belagt med annet enn fliser)
9. undersøke om det er tilfredsstillende høydeforskjell fra toppen av sluket til toppen av membranen ved dørterskelen.

I membranen, tettesjiktet og sluket i gulvet og på veggene skal den bygningssakkyndige

1. undersøke sluk og rørgjennomføringer, herunder se om det er mansjett og klemring
2. undersøke om det er mulig å gjøre rent
3. undersøke membranens alder
4. se etter tegn på feil utførelse, feil materialvalg, skadelig fukt og utettheter, og angi risiko i tilfeller der en forsvarlig vurdering ikke er mulig på grunn av at arbeidet ikke er fagmessig utført.

For å undersøke om våtrommet har fuktskade skal den bygningssakkyndige bore et hull med diameter på minimum 73 mm fra et tilstøtende rom eller fra undersiden. Den bygningssakkyndige skal måle fukt og undersøke om det er symptomer på fuktskade. Hullet skal tas på et minst mulig synlig sted i et område der det erfaringsmessig forekommer skader, slik som i våtsonen eller ved bunnsvill i vegg. Hullet skal plomberes forsvarlig. Den bygningssakkyndige skal opplyse om og vurdere måleresultater og observasjoner. Hulltaking kan unnlates dersom det ikke er praktisk mulig å gjennomføre, for eksempel fordi det krever tilgang til bygningskonstruksjon som er en del av flere boligers fellesareal eller til en boenhet med en annen eier, eller fordi boligen inngår i bygningskonstruksjoner av mur, betong eller totale prefabrikkerte konstruksjoner slik som baderomskabin. Hulltaking kan også unnlates når den bygningssakkyndige vurderer det som unødvendig. I vurderingen av om hulltaking er unødvendig kan det for eksempel legges vekt på om boligen er nylig oppført, eller våtrommet har et system for fuktovervåkning, eller det er dokumentert at våtrommet nylig er renovert i tråd med Byggebransjens våtromsnorm av en håndverker som er sertifisert etter Byggebransjens våtromsnorm, eller våtrommet har annen tilsvarende dokumentasjon på funksjonstesting. Hulltaking kan videre unnlates dersom avvik med sannsynlighet for fuktskade allerede er påvist på annen måte. Dersom den bygningssakkyndige ikke tar hull, skal det opplyses om årsaken til dette, og våtrommet skal i stedet fuktkontrolleres med egnet fuktmåleverktøy. Den bygningssakkyndige skal vurdere konstruksjonen ut fra målinger, observasjoner, materialvalg, alder og andre opplysninger som foreligger.

Den bygningssakkyndige skal undersøke avløp og vannrør. Vannstanden i sluket skal vurderes ved tapping av tilknyttet utstyr. Avrenning skal undersøkes ved åpen vannkran i servant eller dusj, og vannmengde og trykk vurderes mens kranene er åpne. Hvis det finnes skjulte anlegg uten dokumentasjon på utførelse, skal eventuelle symptomer på nabokonstruksjoner og alder vurderes.

Den bygningssakkyndige skal ved hjelp av et papirark eller en røykampulle undersøke avtrekk, overstrømningsmulighet og tilluft.

På sanitærutstyret skal den bygningssakkyndige se etter riss, sprekker, svelling, skjolder og merker fra avdrypp. Hvis det er kondens på sisternen, skal flottøren undersøkes. Hvis toalettet har innebygget sisterne, skal den bygningssakkyndige se om det er spalte eller inspeksjonsmulighet, og etterspørre dokumentasjon.

Der det er mulig uten å demontere bygningsdeler, skal den bygningssakkyndige undersøke eventuell punktering av diffusjonssperre mot kald sone ved gjennomføring av ventilasjonskanaler, innfelte downlights, høyttalere og lignende. Den bygningssakkyndige skal også se etter merker etter varmgang og misfarging av armatur.

Endret ved forskrift 16 des 2025 nr. 2614 (i kraft 1 jan 2026).