§ 2. Definisjoner

I disse forskrifter forstås med:

1. «Konvensjonen»: De forente nasjoners konvensjon 6. april 1974 om et regelverk for linjekonferansers virksomhet, og med «konvensjonsstat»: en stat som er bundet av konvensjon.
2. «EF-stat»: en stat som er medlem av Det europeiske fellesskap;
3. «OECD-stat»: en stat som er medlem av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling;
4. «Offentlig myndighet»: myndighet i en stat som utfører de oppgaver som etter forskriftene er tillagt offentlig myndighet, her i riket departementet;
5. «Linjekonferanse»: eller «konferanse»: to eller flere linjerederier som driver internasjonal linjefart for godsbefordring i en eller flere bestemte ruter innenfor et avgrenset geografisk område, og som driver virksomheten under ensartede eller felles fraktrater og andre omforente vilkår for slik linjefart;
6. «Trafikkdeling»: fastsettelse av trafikkandeler eller seilingsplaner og andre ordninger for forhåndsdeling av linjefart mellom medlemmer av en linjekonferanse;
7. «Transportbruker»: en person som har inngått eller akter å inngå en avtale eller en annen ordning med en konferanse eller et linjerederi for transport av gods som han har økonomisk interesse i;
8. «Transportbrukerorganisasjon»: en sammenslutning som fremmer, representerer og ivaretar transportbrukernes interesser, og som om nødvendig er godkjent som sådan av offentlig myndighet i staten hvor de transportbrukere det gjelder, hører hjemme. Departementet kan ved enkeltvedtak eller forskrift fastsette hva som skal forstås med transportbrukerorganisasjon, og
9. «Nasjonal linje»: i en stat er et linjerederi som har hovedkontor og faktisk ledelse der, og som er godkjent som nasjonal linje av offentlig myndighet eller lovgivningen i staten.

Linjer som tilhører og drives av et fellesforetak som har deltagelse fra to eller flere stater, samt hovedkontor og faktisk ledelse i en av dem, kan godkjennes som nasjonal linje i disse statene dersom interesser i de berørte stater har en betydelig andel i fellesforetaket.

Ethvert linjerederi som er etablert i Norge, Finland, Sverige, Danmark eller i annen EF-stat i samsvar med lovgivningen der, ansees som nasjonal linje.