§ 8-4. Samlet inntektsgradert utgiftstak for visse helsetjenester og sosiale tjenester.

Når kommunen bestemmer det maksimale vederlag en person skal betale pr. år for tjenester som nevnt i § 8-1 skal betalingen beregnes på grunnlag av husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag. Siste tilgjengelige skatteligning pr. 1. januar i det aktuelle året legges til grunn med mindre inntekten er vesentlig endret. Til inntekten legges også hjelpestønad fra folketrygden til hjelp i huset, mens omsorgslønn som nevnt i § 8-2 nr. 5 skal trekkes fra inntektsgrunnlaget.

Dersom husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag er under 2 G, skal samlet vederlag for tjenester som nevnt i § 8-1 ikke overstige et utgiftstak på kroner 165 pr. måned.

Til husstanden regnes bare ektefeller/samboere og i tillegg barn under 18 år, dersom hjelpen ytes på grunnlag av barnets omsorgs- eller pleiebehov.

Hvis et av husstandens medlemmer betaler vederlag for langtidsopphold etter § 3 jf. § 6 i forskriften 26. april 1995 nr. 392 om vederlag for opphold i institusjon m.v. – eller mottar avkortede trygdeytelser på grunn av opphold utenfor hjemmet, regnes vedkommende ikke som medlem av husstanden etter bestemmelsen i annet ledd.

Departementet gir veiledende retningslinjer for beregningen av vederlag for tjenester som nevnt i § 8-1.

For adgangen til å beregne vederlag for annen praktisk bistand enn den som er nevnt i § 8-1 gjelder § 8-3 annet til og med femte ledd tilsvarende.

Endret ved forskrifter 6 jan 1995 nr. 20, 12 des 1997 nr. 1300 (i kraft 1 jan 1998), 5 jan 2001 nr. 10, 22 des 2008 nr. 1541 (i kraft 1 jan 2009), 16 des 2009 nr. 1553 (i kraft 1 jan 2010), 20 des 2010 nr. 1755 (i kraft 1 jan 2011).