{
 "canonical_id": "sf-20200612-1192",
 "canonical_url": "https://lovspor.no/forskrift/havenergilovforskrifta/",
 "language": "nn",
 "links": {
  "parent": null
 },
 "provenance": {
  "renderer_version": 8,
  "representation_hash": "f8589d89739a673352f18ad59e0321e12d064d564a24a828d35228736eef02af",
  "retrieved_at": "2026-09-09T08:55:12.118049+00:00",
  "source_revision": "da17ea8d9282adfb0b5d62e654a392697936421d",
  "xml_hash": "bfa82c4f7a1066cc3b7f6e93962fb40ed751df98c7857d653b223676805e8853"
 },
 "ref_id": "forskrift/2020-06-12-1192",
 "schema_version": "1",
 "slug": "havenergilovforskrifta",
 "source": {
  "dataset": "gjeldende-sentrale-forskrifter",
  "license": "NLOD 2.0",
  "license_url": "https://data.norge.no/nlod/no/2.0",
  "provider": "Lovdata",
  "statement": "Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form."
 },
 "temporal": {
  "date_in_force": "2021-01-01",
  "last_change_in_force": "2026-01-17",
  "note": "Current corpus state; not an applicability-at-date determination.",
  "status": "current"
 },
 "text": "\n# Forskrift til havenergilova (havenergilovforskrifta)\n\n## Kapittel 1 – Innleiande føresegner\n\n### § 1. Verkeområde\n\nDenne forskrifta gjeld fornybar energiproduksjon, omforming og overføring av elektrisk energi til havs, som nemnd i [havenergilova § 1-2](lov/2010-06-04-21/§1-2).\n\nFor havområde innafor grunnlinja gjeld [havenergilova § 2-2](lov/2010-06-04-21/§2-2), [kapittel 5](lov/2010-06-04-21/kap5)–6 og [kapittel 9](lov/2010-06-04-21/kap9)–10.\n\nUtenlandskablar med konsesjon etter [lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) av 29. juni 1990 nr. 50 § 4-2](lov/1990-06-29-50/§4-2) treng ikkje konsesjon etter [havenergilova § 8-1](lov/2010-06-04-21/§8-1).\n\n[Havenergilova](lov/2010-06-04-21) gjeld i Noregs økonomiske sone ved Fastlands-Noreg oppretta i medhald av [lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone (økonomiske soneloven)](lov/1976-12-17-91) og [forskrift 17. desember 1976 nr. 15 om iverksettelse av Norges økonomiske sone](forskrift/1976-12-17-15).\n\n> Endra ved forskrift [20 juni 2023 nr. 994](forskrift/2023-06-20-994) (i kraft 1 juli 2023).\n\n### § 2. Definisjonar\n\n1. Med *prosjektspesifikk konsekvensutgreiing* er meint konsekvensutgreiing for det aktuelle energianlegget som har som føremål å avdekke relevante fordelar og ulemper ved eit energianlegg før etablering, og vurdere verknadane av ei eventuell utbygging og føreslå avbøtande tiltak.\n2. Med *prosjektområde* er meint eit spesifisert avgrensa geografisk område innanfor eit areal som er opna etter [havenergilova § 2-2](lov/2010-06-04-21/§2-2).\n3. Med *melding* er meint varsel av eit planlagt tiltak, der tiltakshavar skildrar tiltaket og lokalisering innanfor eit tildelt prosjektområde og legg fram framlegg til utgreiingsprogram.\n4. Med tildeling er meint tildeling av eit prosjektområde etter [havenergilova § 2-3](lov/2010-06-04-21/§2-3) og denne forskrifta kapittel 2A, som gjev ein tidsavgrensa einerett til å sende inn melding med forslag til prosjektspesifikt utgreiingsprogram, gjennomføre prosjektspesifikk konsekvensutgreiing, og deretter søke om konsesjon for produksjonsanlegg innanfor det aktuelle prosjektområdet.\n\n> Endra ved forskrift [29 mars 2023 nr. 442](forskrift/2023-03-29-442).\n\n## Kapittel 2A – Utlysing, tildeling og kvalifikasjonskrav\n\n> Kapittel tilføyd ved forskrift [29 mars 2023 nr. 442](forskrift/2023-03-29-442).\n\n### § 2a. Inndeling\n\nDepartementet kan bestemme at areal som er opna etter [havenergilova § 2-2](lov/2010-06-04-21/§2-2) skal delast inn i fleire mindre prosjektområder. Departementet kan fastsetje inndeling, utstrekning og installert effekt eller anna avgrensing for utbygging for kvart prosjektområde.\n\n> Tilføyd ved forskrift [29 mars 2023 nr. 442](forskrift/2023-03-29-442).\n\n### § 2b. Utlysing av konkurranse og tildeling av prosjektområder\n\nDepartementet avgjer om tildeling av prosjektområde skal skje ved auksjon eller etter andre objektive og ikkje-diskriminerande vilkår, eller ein kombinasjon. Tildelingsmåten og vilkår skal gå fram av utlysinga.\n\nDepartementet skal i utlysinga gje nærare føresegner om korleis konkurransen skal gjennomførast. Utlysinga skal kunngjerast i Norsk lysingsblad med ein rimeleg frist.\n\nVed tildeling av prosjektområde etter auksjon skal tildeling skje til den som vinn auksjonen i samsvar med utlysinga og etter dei reglane som departementet har fastsett for auksjonen. I andre tilfelle skal tildeling av prosjektområde skje på grunnlag av ei heilskapleg vurdering av objektive og ikkje-diskriminerande vilkår i samsvar med utlysinga. Departementet kan i særlege tilfelle velje å ikkje tildele prosjektområde etter gjennomført auksjon eller konkurranse.\n\nDepartementet kan stille vilkår for tildeling av prosjektområde.\n\n> Tilføyd ved forskrift [29 mars 2023 nr. 442](forskrift/2023-03-29-442).\n\n### § 2c. Prekvalifisering\n\nDepartementet kan i utlysinga setje grense for kor mange av søkjarane som kan bli prekvalifisert. Avgjerd om krav til prekvalifisering skal treffast i samband med avgjerd om utlysing, og kunngjerast i Norsk lysingsblad seinast i samband med utlysinga.\n\nSøkjarar må i ein prekvalifisering dokumentere at dei har tilfredsstillande teknisk kompetanse og finansiell styrke, og oppfylla relevante krav til helse, miljø og tryggleik. Departementet kan fastsetje utfyllande reglar og andre objektive og ikkje-diskriminerande vilkår.\n\nDet skal setjast ein rimeleg frist for søknad om prekvalifisering. Søknaden skal innehalde dokumentasjon for at kvalifikasjonskrava er oppfylt og elles innehalde opplysningar og dokumentasjon som fastsett av departementet i utlysinga.\n\n> Tilføyd ved forskrift [29 mars 2023 nr. 442](forskrift/2023-03-29-442).\n\n### § 2d. Rett til tildelt prosjektområde\n\nDen som får tildelt eit prosjektområde må oppfylle krava i [havenergilova § 3-5](lov/2010-06-04-21/§3-5) fyrste ledd.\n\nDen som får tildelt eit prosjektområde etter § 2b får einerett til å sende inn og få handsama melding med forslag til prosjektspesifikt utgreiingsprogram etter § 3, gjennomføre eit prosjektspesifikt utgreiingsprogram som fastsett av departementet etter § 4, og deretter sende inn søknad om konsesjon etter § 7, for produksjonsanlegg innanfor det tildelte prosjektområdet.\n\nEineretten til prosjektområde tildelt etter § 2b er tidsavgrensa. Melding med forslag til prosjektspesifikt utgreiingsprogram etter § 3 skal sendast inn til departementet seinast 6 veker etter tildelinga. Søknad om konsesjon vedlagt den gjennomførte prosjektspesifikke utgreiinga skal etter § 7 sendast inn til departementet seinast to år etter at departementet har fastsett utgreiingsprogrammet.\n\nDersom melding eller søknad om konsesjon ikkje er innsendt til departementet innan tidsfristane i tredje ledd og departementet ikkje har gitt fristforlenging i samsvar med § 11, fell retten til det tildelte prosjektområdet bort. Departementet kan då lyse ut prosjektområdet på nytt eller tildele prosjektområdet utan utlysing.\n\nEineretten til prosjektområde kan ikkje overdragast utan samtykke frå departementet. Det same gjeld ved overdraging av aksje eller anna eigarinteresse i den juridiske eininga som er tildelt eit prosjektområde, og ved overdraging som gir bestemmande innflytelse i ei slik eining.\n\n[Havenergilova § 10-7](lov/2010-06-04-21/§10-7) fyrste ledd skal gjelde tilsvarande for tildeling av prosjektområde etter dette kapittel 2A.\n\nDepartementet kan i utlysinga gje nærare føresegner om retten til tildelt prosjektområde, blant anna samordna planlegging av nettanlegg og nettilknytning.\n\n> Tilføyd ved forskrift [29 mars 2023 nr. 442](forskrift/2023-03-29-442).\n\n## Kapittel 2 – Melding, prosjektspesifikk konsekvensutgreiing, konsesjon og detaljplan\n\n### § 3. Melding med framlegg til prosjektspesifikt utgreiingsprogram\n\nDersom eit føretak som oppfyller krava i [havenergilova § 3-5](lov/2010-06-04-21/§3-5) ønsker å søke om konsesjon til eit energianlegg, skal det fyrst sendast inn ei melding til departementet, med framlegg til eit prosjektspesifikt utgreiingsprogram.\n\n### § 4. Innhaldet i prosjektspesifikt utgreiingsprogram\n\nEi melding med framlegg til prosjektspesifikt utgreiingsprogram skal minst innehalde ei skildring av:\n\n1. energianlegget, aktuelle utbyggingsløysingar og kostnadar, prosjektområdet og, på bakgrunn av tilgjengeleg kunnskap, mulege verknadar for andre næringar, miljø og samfunn\n2. tilhøve som skal utgreiast og kva metodar som skal nyttast\n3. opplysingar om verksemda til den som søker.\n\nDepartementet kan krevje tilleggsopplysingar.\n\nDepartementet sender framlegg til prosjektspesifikt utgreiingsprogram på høyring til relevante myndigheter og interesseorganisasjonar, og gjer framlegget tilgjengeleg for offentligheita på internett. Det skal setjast ein rimeleg frist for fråsegner, som ikkje bør være kortare enn 6 veker.\n\nDepartementet kan fastsetje utgreiingsprogrammet på bakgrunn av framlegget og innkomne høyringsfråsegner.\n\nDet kan ikkje fastsetjast fleire utgreiingsprogram for same prosjektområde samstundes.\n\n> Endra ved forskrift [29 mars 2023 nr. 442](forskrift/2023-03-29-442).\n\n### § 5. Handsamingsgebyr\n\nFor handsaming av kvar melding med utgreiingsprogram, kan det betalast eit gebyr som vert fastsett av Energidepartementet, og som innbetalast staten ved Noregs vassdrags- og energidirektorat.\n\nDersom gebyr ikkje er betalt inn, vil meldinga ikkje verte handsama.\n\n> Endra ved forskrifter [29 mars 2023 nr. 442](forskrift/2023-03-29-442), [18 des 2023 nr. 2278](forskrift/2023-12-18-2278) (i kraft 1 jan 2024).\n\n### § 6. Innhaldet i prosjektspesifikk konsekvensutgreiing\n\nDen prosjektspesifikke konsekvensutgreiinga skal tilpassast omfanget på energianlegget, og utarbeidast i tråd med fastsett utgreiingsprogram. Den skal innehalde ein omtale av eventuelle tidlegare konsekvensutgreiingar for prosjektområdet.\n\nFor energiprosjekt som også skal konsekvensutgreiast etter energilova, kan det utarbeidast felles konsekvensutgreiing.\n\nKonsekvensutgreiinga etter fyrste ledd skal gjere greie for energianlegget, og skal minst omhandle:\n\n1. anlegget sine fysiske eigenskapar og planlagde tekniske løysingar, lokaliseringa og arealbruken i både bygge- og driftsfasen\n2. ei skildring av alternative utbyggingar som søkar har undersøkt og ei grunngjeving av val av utbyggingsløysing og prosjektområde, ei utgreiing av kriteria for val som er gjort, og tilknyting til nettanlegg og eventuell samordning med petroleumsverksemd\n3. dei viktigaste trekka ved tiltaket i driftsfasen, som energibehovet til tiltaket, energibruken, energiløysingar, trongen for transport og typen og mengda naturressursar som vil bli brukt\n4. eit overslag for typen og mengda avfall, reststoff, utslepp og ureining som vil bli produsert i bygge- og driftsfasen\n5. påverknad knytta til klimaendring\n6. alternativa til utforming, teknologi, lokalisering, omfang og målestokk som forslagsstillaren har vurdert\n7. ei vurdering av kva løyver, godkjenningar eller samtykker det skal søkast om etter elles gjeldande lovgjeving\n8. ein tidsplan for gjennomføringa\n9. ei skildring av tiltak ved nedlegginga av energianlegget.\n\nI konsekvensutgreiinga etter fyrste ledd skal det gjevast ei spesifisert skildring av og vurdering av verknaden energianlegget kan ha for miljø og samfunn, som minst skal omhandle:\n\n1. botntilhøve og vassmiljø\n2. kulturminne, kulturmiljø og landskap\n3. fugl, fisk, naturtypar og anna naturmangfald\n4. aktuelle tema for miljøovervaking\n5. fiskerinæring og anna næringsverksemd\n6. samisk natur og kulturgrunnlag\n7. risiko for ulukker og beredskap\n8. forsvarsinteresser og skipstrafikk\n9. muleg påverknad på økosystemtenester\n10. friluftsliv\n11. ureining til sjø, luft, grunn og støy\n12. klima.\n\nKonsekvensutgreiinga skal innehalde ei skildring av noverande miljøtilstand og eit oversyn over korleis miljøet truleg vil utvikle seg dersom planen ikkje vert gjennomført.\n\nSkildringa skal omfatte positive, negative, direkte og indirekte verknadar på kort og lang sikt. Samla verknadar av anlegget i lys av allereie gjennomførte, vedtekne eller godkjende planar i influensområdet skal vurderast.\n\nDersom planen eller søknaden omfattar fleire alternative løysingar, skal det gjerast greie for konsekvensar desse vil kunne ha for miljø og samfunn, og ei grunngjeving for forslagsstillar sitt alternativ.\n\nKonsekvensutgreiinga skal ta utgangspunkt i relevant og tilgjengeleg informasjon. Dersom det manglar kunnskap om viktige tilhøve, skal slik informasjon hentast inn. Der det vert innhenta ny kunnskap, skal denne systematiserast i samsvar med føreliggjande standardar og gjerast tilgjengeleg for myndigheitene.\n\nUtgreiingar og feltundersøkingar skal følgje anerkjent metodikk og utførast av personar med relevant fagleg kompetanse. Det skal kort gjerast greie for datagrunnlaget og metodane som er nytta for å skildre verknadar, og eventuelle faglege eller tekniske problem ved innsamling og bruk av data og metodar. Konsekvensutreiinga skal gjere greie for kunnskapsmanglar og tilhøve det er uvisse om.\n\nKonsekvensutgreiinga skal skildre tiltak som er planlagde for å redusere vesentlege negative miljøverknadar. Skildringa skal omfatte planlagd miljøovervaking.\n\nDepartementet kan krevje ytterlegare utgreiingar og informasjon.\n\n### § 7. Søknad om konsesjon\n\nInnan to år etter at departementet har fastsett utgreiingsprogram for eit prosjektområde, skal den som har søkt om fastsetjing av utgreiingsprogrammet, sende inn søknad om konsesjon til departementet. Den prosjektspesifikke konsekvensutgreiinga skal leggast ved søknaden.\n\nSøknaden skal minst innehalde opplysingar om:\n\n1. søkaren, søkaren si verksemd, eigartilhøve og finansielle kapasitet. Dersom søknaden omfattar fleire søkarar, skal alle namn, adresser og nasjonalitetar gjevast opp\n2. kven i Noreg som skal vere representant andsynes departementet\n3. kva for prosjektområde det vert søkt konsesjon for\n4. om det også vert søkt konsesjon etter energilova, t.d. for tilknyting av energianlegget til kraftnettet på land\n5. ei skildring av det planlagde prosjektet:\n\n   - estimert installert yting\n   - estimert årsproduksjon\n   - løysing for tilknyting til kraftnett\n   - kostnadsoverslag\n   - vurdering av lønsemda i prosjektet\n   - potensialet for konflikt med andre interesser.\n\nDepartementet kan krevje ytterlegare opplysingar.\n\nDepartementet sender konsesjonssøknaden med prosjektspesifikk konsekvensutgreiing på høyring til relevante myndigheiter og interesseorganisasjonar, og gjer dette tilgjengeleg for offentlegheita på internett. Det skal setjast ein frist for fråsegner, som ikkje bør være kortare enn 6 veker.\n\n> Endra ved forskrift [29 mars 2023 nr. 442](forskrift/2023-03-29-442).\n\n### § 8. Vedtak om konsesjon for energianlegg\n\nDepartementet gjer vedtak om tildeling av konsesjon og godkjenning av prosjektspesifikk konsekvensutgreiing etter [havenergilova § 3-1](lov/2010-06-04-21/§3-1) og [§ 3-2](lov/2010-06-04-21/§3-2) på bakgrunn av søknad om konsesjon og konsekvensutgreiing for energianlegg. Departementet skal grunngje vedtaket. Konsesjon kan gjevast for inntil 30 år frå anlegget er sett i drift.\n\nDet skal stillast vilkår for å unngå eller avgrense vesentlege negative verknadar for miljø og samfunn.\n\nDepartementet skal der det er naudsynt stille krav om overvaking av vesentlege negative verknadar av tiltaket for miljø og samfunn. Dersom det vert stilt krav om overvaking, skal departementet fastsetje framgangsmåten, varigheita og omfanget av overvakinga.\n\n### § 9. Søknad om godkjenning av detaljplan\n\nSøknad om godkjenning av detaljplan sendast Noregs vassdrags- og energidirektorat innan to år etter vedtak om konsesjon.\n\nSøknad om godkjenning av detaljplan skal innehalde dei opplysningar som følgjer av konsesjonen, og elles skildre den planlagde oppføringa av energianlegget, og skal gjere greie for økonomiske, ressursmessige, tekniske, miljø- og tryggleiksmessige tilhøve ved utbygging og drift av energianlegget. Noregs vassdrags- og energidirektorat kan krevje alternative løysingar utgreidd. Detaljplanen skal minst innehalde følgjande:\n\n1. planlagd tidspunkt for starten på byggearbeid og ferdigstilling av energianlegget\n2. teknisk skildring av utbygginga\n3. ei skildring av planlagd drift og finansiering av energianlegget\n4. plan for nedlegging og fjerning av energianlegget\n5. endringar i dokumentasjonen som vart brukt for å søke konsesjon.\n\nNoregs vassdrags- og energidirektorat kan krevje ytterlegare informasjon.\n\n### § 10. Vedtak om godkjenning av detaljplan for utbygging og drift av energianlegg\n\nNoregs vassdrags- og energidirektorat gjer vedtak om godkjenning av detaljplan, og skal grunngje vedtaket. I grunngjevinga skal det komme fram kva vilkår som er knytt til godkjenninga og eventuelle føresetnadar om tiltak som skal redusere negative miljøverknadar.\n\nEndringar frå detaljplanen skal meldast til Noregs vassdrags- og energidirektorat, som kan krevje søknad om endra detaljplan.\n\nNoregs vassdrags- og energidirektorat skal godkjenne detaljplanen for utbygging og drift av energianlegget før arbeidet med bygging av energianlegget tek til.\n\nEnergianlegget skal setjast i drift innan tre år etter vedtak om godkjent detaljplan for utbygging og drift av energianlegget. Eit anlegg er sett i drift når energi eller elektrisitet er produsert og transportert ut av prosjektområdet.\n\n### § 11. Forlenging av fristar\n\nEtter søknad kan departementet gje forlenging av fristar som følgjer av [§ 7](forskrift/2020-06-12-1192/§7) fyrste ledd, [§ 9](forskrift/2020-06-12-1192/§9) fyrste ledd og [§ 10](forskrift/2020-06-12-1192/§10) siste ledd. Fristane kan forlengast med inntil to år av gongen.\n\nBrot på fristar kan føre til bortfall av godkjenning av melding med prosjektspesifikt utgreiingsprogram, konsesjon eller detaljplan.\n\nEtter søknad kan departementet forlenge fristen etter § 2d tredje ledd for å sende inn melding med forslag til prosjektspesifikt utgreiingsprogram, med inntil 6 veker av gongen.\n\n> Endra ved forskrift [29 mars 2023 nr. 442](forskrift/2023-03-29-442).\n\n## Kapittel 3 – Erstatning til fiskarar\n\n### § 12. Nemnd for handsaming av krav\n\nKrav etter [havenergilova § 9-2](lov/2010-06-04-21/§9-2), som følgje av bandlegging av fiskefelt, vert handsama av ei nemnd, som er samansett av ein representant for Fiskeridirektoratet, ein representant frå Noregs vassdrags- og energidirektorat og eitt medlem som fyller krava til dommarar.\n\nNemnda skal handsame krav etter [havenergilova § 9-2](lov/2010-06-04-21/§9-2) innan fire månader frå det tidspunktet kravet kom fram til nemnda sitt sekretariat, jf. [§ 17](forskrift/2020-06-12-1192/§17). I særlege tilfelle kan nemnda forlenge sakshandsamingstida.\n\nKrav som følgje av forureining og avfall etter [havenergilova § 9-3](lov/2010-06-04-21/§9-3) og innretningar som gjer skade etter lova [§ 9-4](lov/2010-06-04-21/§9-4), handsamast av ei nemnd samansett av ein representant for fiskeriorganisasjonane, ein representant for selskap med konsesjon etter [havenergilova § 3-5](lov/2010-06-04-21/§3-5) og eit medlem som fyller krava til dommarar.\n\nMedlemmen med dommarkompetanse er nemndene si leier.\n\nNemndene tek avgjerd ved fleirtalsvedtak.\n\n### § 13. Klagenemnd\n\nVedtak gjort av nemnd for handsaming av krav jf. [§ 12](forskrift/2020-06-12-1192/§12), kan klagast på innan to månadar til ei klagenemnd som er samansett av ein representant kvar frå høvesvis Fiskeridirektoratet, Noregs vassdrags- og energidirektorat, fiskeriorganisasjonane, selskap med konsesjon etter [havenergilova § 3-5](lov/2010-06-04-21/§3-5) og eitt medlem som fyller krava til dommarar. Forskrifta [§ 12](forskrift/2020-06-12-1192/§12) fjerde og femte ledd gjeld tilsvarande.\n\n### § 14. Oppnemning av nemnd og klagenemnd\n\nNemndene omtala i [§ 12](forskrift/2020-06-12-1192/§12) og [§ 13](forskrift/2020-06-12-1192/§13) vert oppnemnde av Kongen for to år av gongen. Det oppnemnast eit varamedlem for kvar medlem.\n\n### § 15. Bevisvurdering ved solidaransvar\n\nVed bevisvurdering etter regelen om solidaransvar etter [havenergilova § 9-3](lov/2010-06-04-21/§9-3) sjette ledd skal det særleg leggast vekt på:\n\n1. kva gjenstand som har gjort skaden, om dette kan bringast på det reine\n2. posisjon for skadehendinga\n3. skaden eller typen skade\n4. forløpet til skadehendinga\n5. røynsle frå tidlegare fiske i området.\n\n### § 16. Framsetjing av krav\n\nKrav om erstatning vert fremja på nærare fastsett skjema og sendast til nemnda sitt sekretariat.\n\n> Endra ved forskrift [19 des 2022 nr. 2336](forskrift/2022-12-19-2336) (i kraft 1 jan 2023).\n\n### § 17. Sekretariat\n\nSekretariatet for nemndene vert lagt til Fiskeridirektoratet.\n\n## Kapittel 4 – Ymse føresegner\n\n### § 18. Vilkår\n\nDepartementet kan setje vilkår i vedtak etter denne forskrifta av omsyn til allmenne eller private interesser.\n\n### § 19. Meteorologiske data\n\nKonsesjonær skal sørge for at produksjonsanlegg vert utstyrte med instrument for registrering av data om meteorologi etter tilråding frå Meteorologisk institutt. Data skal sendast fortløpande til Meteorologisk institutt og gjerast offentleg tilgjengeleg.\n\n### § 20. Kontroll\n\nNoregs vassdrags- og energidirektorat fører kontroll med at reglar eller vedtak gitt i eller i medhald av denne forskrifta vert overhaldne i medhald av [havenergilova § 10-5](lov/2010-06-04-21/§10-5).\n\nNoregs vassdrags- og energidirektorat gjer vedtak om retting av tilhøve som er i strid med lova eller vedtak gjort i medhald av lova.\n\nKonsesjonæren skal medverke til gjennomføring av kontroll. Dette omfattar mellom anna å skaffe opplysingar og dokumentasjon som er naudsynt for å gjennomføre kontrollen.\n\nRepresentantar frå Noregs vassdrags- og energidirektorat eller anna myndigheit, skal til ei kvar tid ha tilgang til fartøy og innretningar for energianlegget, samt til føreliggande data og materiale som er naudsynt for gjennomføring av tilsynsverksemd. Representantane skal også ha rett til å delta i undersøkingar. Representantar for myndigheitene har rett til å opphalde seg på fartøy og innretningar så lenge det er naudsynt. Den som har rettar og konsesjonær skal sørge for transport av representantar for myndigheitene til og frå fartøy og innretningar, og for opphald om bord.\n\n### § 21. Tvangsmulkt\n\nNoregs vassdrags- og energidirektorat gjer vedtak om tvangsmulkt for å sikre at ei plikt som følgjer av eller i medhald av denne forskrifta eller vilkår som er sette i vedtak eller i medhald av denne forskrifta, vert oppfylte, jf. [havenergilova § 10-6](lov/2010-06-04-21/§10-6).\n\nTvangsmulkta kan fastsetjast som ei fortløpande mulkt eller som ein eingongssum. Tvangsmulkta tilfell statskassa. Pålagd tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.\n\n### § 22. Konsekvensutgreiingar ved negative miljøverknadar i område utanfor nasjonal jurisdiksjon\n\nDersom tiltak som blir handsama etter [havenergilova](lov/2010-06-04-21) kan forårsake betydeleg forureining av eller vesentlege og skadelege endringar i det marine miljøet i område utanfor nasjonal jurisdiksjon, skal departementet sørge for deling av naudsynt informasjon gjennom Mekanismen for informasjonsutveksling, som er oppretta i medhald av [Avtale om bevaring og berekraftig bruk av marint biologisk mangfald i område utanfor nasjonal jurisdiksjon under Havrettskonvensjonen](traktat/2023-06-19-14).\n\n> Tilføyd ved forskrift [27 mai 2025 nr. 870](forskrift/2025-05-27-870) (i kraft 17 jan 2026 iflg. [meddelelse 2 des 2025 nr. 2375](forskrift/2025-12-02-2375)).\n\n## Kapittel 5 – Ikraftsetjing\n\n### § 23. Ikraftsetjing\n\nForskrifta trer i kraft 1. januar 2021.\n\n> Endra ved forskrift [27 mai 2025 nr. 870](forskrift/2025-05-27-870) (i kraft 17 jan 2026 iflg. [meddelelse 2 des 2025 nr. 2375](forskrift/2025-12-02-2375), tidlegare § 22).\n",
 "title": "Forskrift til havenergilova (havenergilovforskrifta)",
 "type": "forskrift"
}