{
 "canonical_id": "sf-19861022-2373",
 "canonical_url": "https://lovspor.no/forskrift/regler-om-personundersøkelse-i-straffesaker/",
 "language": "no",
 "links": {
  "parent": null
 },
 "provenance": {
  "renderer_version": 8,
  "representation_hash": "c2ccb2309a81d1662f892441af80c6d089542db0e200b9b07a55b4c5d553a23f",
  "retrieved_at": "2026-07-30T18:17:57.344275+00:00",
  "source_revision": "a2fba06569b8c38bc6677ec5fa6470367167dad0",
  "xml_hash": "cf19fd64089a8a020a16edc079ec55224029581ca80fabd1bafdf01058cd46c9"
 },
 "ref_id": "forskrift/1986-10-22-2373",
 "schema_version": "1",
 "slug": "regler-om-personundersøkelse-i-straffesaker",
 "source": {
  "dataset": "gjeldende-sentrale-forskrifter",
  "license": "NLOD 2.0",
  "license_url": "https://data.norge.no/nlod/no/2.0",
  "provider": "Lovdata",
  "statement": "Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form."
 },
 "temporal": {
  "date_in_force": "1987-01-01",
  "last_change_in_force": null,
  "note": "Current corpus state; not an applicability-at-date determination.",
  "status": "current"
 },
 "text": "\n# Regler om personundersøkelse i straffesaker.\n\n## § 1. Hva reglene gjelder\n\nReglene gjelder utførelsen av personundersøkelser på oppdrag av påtalemyndigheten eller retten, jf. [straffeprosessloven § 162](lov/1981-05-22-25/§162).\n\n## § 2. Hvem utfører personundersøkelsen\n\nPersonundersøkelsen utføres av en skikket person som utpekes av kriminalomsorg i frihet, med mindre retten eller barnevernsnemnda har oppnevnt en bestemt person til å foreta undersøkelsen.\n\nKriminalomsorg i frihet skal fortrinnsvis utpeke en av sine egne tjenestemenn til å foreta undersøkelsen.\n\n## § 3. Private personundersøkere\n\nNår kriminalomsorg i frihet utpeker en personundersøker som ikke er dennes tjenestemann, er kriminalomsorg i frihet ansvarlig for undersøkelsen og har instruksjonsmyndighet overfor undersøkeren.\n\n## § 4. Formularer m.v.\n\nVed personundersøkelsen skal det benyttes godkjent formular.\n\nDersom det er mer enn ett år siden det sist ble utført personundersøkelse av siktede, skal det benyttes godkjent formular for tilleggsundersøkelse. Er det mer enn tre år siden det sist ble utført personundersøkelse, skal det utføres en ny undersøkelse.\n\n## § 5. Formålet med undersøkelsen\n\nFormålet med undersøkelsen er å skaffe opplysninger om siktedes personlighet, livsforhold og fremtidsmuligheter, til bruk for avgjørelse av saken. Undersøkelsen skal særlig ta sikte på å skaffe opplysninger som kan være av betydning for spørsmålet om tilsyn og gjennomføring av tiltak i eventuell tilsynsperiode.\n\n## § 6. Orientering til og innhenting av samtykke fra siktede\n\nFør undersøkelsen innledes, skal personundersøkeren gjøre siktede kjent med formålet med undersøkelsen. Er siktede under 18 år, bør vergene gis den samme orientering.\n\nPersonundersøkeren skal så vidt mulig be om siktedes samtykke til å innhente opplysninger om ham fra familie, arbeidsgiver m.v. og fra offentlige myndigheter som skoler, barnevernsnemnd og sosialstyre m.v. Er siktede under 18 år, bør også verger anmodes om å gi samtykke til innhenting av opplysninger. Samtykke skal så vidt mulig gis skriftlig.\n\n## § 7. Når siktede eller verger ikke samtykker\n\nDersom siktede helt eller delvis motsetter seg personundersøkelsen, ved selv ikke å medvirke til den eller ved ikke å gi samtykke til at bestemte personer eller instanser kontaktes eller i det hele motsetter seg at personundersøkelsen utføres, må daglig leder, i samråd med oppdragsgiver, nøye overveie om det i det hele bør utføres personundersøkelse.\n\nOppdragsgiver underrettes dersom undersøkelsen ikke utføres, med en begrunnelse fra daglig leder. Dersom undersøkelsen utføres, skal oppdragsgiver underrettes om siktedes manglende samtykke og på hvilke punkter undersøkelsen ikke er fullstendig. Det samme gjelder dersom verge ikke samtykker.\n\n## § 8. Orientering til nærstående slektninger\n\nVed henvendelse til siktedes pårørende, jf. [straffeprosessloven § 122](lov/1981-05-22-25/§122), skal disse gjøres oppmerksom på formålet med undersøkelsen. De skal gjøres kjent med sin rett til ikke å forklare seg for personundersøkeren. De skal videre gjøres kjent med at de opplysningene som gis vil komme til siktedes kunnskap ved at han gjør seg kjent med personundersøkelsen eller ved at opplysningene brukes under rettsforhandlingene.\n\n## § 9. Fremgangsmåten ved undersøkelsen\n\nOpplysningene skaffes til veie dels gjennom personundersøkerens samtaler med siktede og dels gjennom henvendelser til personer, institusjoner og myndigheter som antas å kunne gi opplysninger av betydning.\n\nVed henvendelse til disse skal det opplyses om hvorvidt siktede har gitt samtykke til innhenting av opplysninger. På forlangende forevises skriftlig samtykke.\n\nOpplysninger som kommer frem bør så vidt mulig søkes bekreftet eller etterprøvet. Kilde for opplysningene skal fremgå. Det skal videre klart fremgå hva som er faktiske opplysninger og hva som er vurderinger.\n\n## § 10. Spesielt for private personundersøkere\n\nDen private personundersøkeren gjøres kjent med oppdraget og de mest nødvendige opplysninger som finnes i saksdokumentene. Er det nødvendig for personundersøkeren å se saksdokumentene, skal dette så vidt mulig skje på friomsorgskontoret. Dersom det er nødvendig å oversende kopi av dokumenter, skal disse returneres kontoret når personundersøkeren er ferdig med dem. Det må ikke tas kopier av dokumentene. Skriftlig materiale som ikke returneres kontoret makuleres når oppdraget er avsluttet.\n\nNår den private personundersøkeren vil innhente opplysninger fra institusjoner/offentlige myndigheter, skal kriminalomsorg i frihet anmodes om å innhente opplysningene. Kontoret formidler opplysningene videre på betryggende måte, fortrinnsvis ved at personundersøkeren får opplysningene på kontoret og skriver undersøkelsen der.\n\n## § 11. Diskresjon, taushetsplikt, innsynsrett m.v.\n\nPersonundersøkeren foretas slik at den ikke blir til unødig ulempe eller krenkelse for siktede eller andre. Dette gjelder særlig der siktede ikke har tilstått den straffbare handling han er siktet for. Det samme iakttas dersom personundersøkeren møter som vitne i retten.\n\nPersonundersøkeren må ikke overfor uvedkommende røpe noe om de private forhold som fremkommer under arbeidet. Brudd på taushetsplikten straffes som bestemt i [straffeloven § 121](lov/1902-05-22-10/§121).\n\nSiktede har rett til å gjøre seg kjent med innholdet av personundersøkelsen og skal så vidt mulig underskrive på at så er skjedd.\n\n## § 12. Orientering om tilsyn og andre særvilkår\n\nSiktede skal orienteres om hva tilsyn innebærer. Dersom det er behov for det, skal han også orienteres om andre særvilkår. Han skal gjøres oppmerksom på sin rett til å uttale seg om eventuelle særvilkår, jf. [straffeloven § 53](lov/1902-05-22-10/§53) nr. 1 og [straffeprosessloven § 69](lov/1981-05-22-25/§69) tredje ledd.\n\nSiktede må ikke forespeiles en bestemt avgjørelse i saken.\n\n## § 13. Uttalelse om straffereaksjon, særvilkår m.v.\n\nKriminalomsorg i frihet (evt. den som er ansvarlig for personundersøkelsen) skal som regel gi uttalelse om siktede bør stå under tilsyn i tilfelle av betinget reaksjon. Det skal dessuten så vidt mulig legges frem forslag om tiltak som bør søkes gjennomført i tilsynsperioden og hvilke særvilkår som anses egnet til å gjennomføre tiltakene.\n\nNår det finnes hensiktsmessig, kan det foreslås tiltak som bør settes i verk i en eventuell soningsperiode.\n\nDet skal gis opplysning om siktedes syn på de tiltak som foreslås gjennomført i tilsyns- eller soningsperioden, og på eventuelle særvilkår.\n\nDersom siktede er enig/uenig i de tiltak som skal søkes gjennomført i tilsynstiden/eventuelt i soningstiden, skal dette fremgå av personundersøkelsen.\n\nDet skal bare gis uttalelse om valg av straffereaksjon når oppdragsgiveren eller retten har bedt om det, og slik uttalelse finnes å kunne gis.\n\n## § 14. Vitneplikt\n\nPersonundersøkeren plikter å møte som vitne i retten og uttale seg om undersøkelsen.\n\n## § 15. Oppbevaring/makulering av materiale\n\nDaglig leder for friomsorgskontoret må sørge for slik sikring av personundersøkelsene at bare de som har rett til eller krav på opplysninger får tilgang til dem. De skal ligge nedlåst når de ikke brukes i arbeidet. Dersom retten ikke beslutter tilsyn i den sak personundersøkelsen gjelder, skal opplysningene i forbindelse med undersøkelsen makuleres etter fem år, med mindre det i mellomtiden kommer et nytt oppdrag på vedkommende. Overføring til godkjent arkivinstans likestilles med makulering.\n\n## § 16. Ikrafttredelse\n\nDisse reglene trer i kraft fra 1. januar 1987. Reglene får anvendelse på personundersøkelser som besluttes etter dette tidspunkt.\n\nVed ikrafttredelsen oppheves regler om personundersøkelse i straffesaker gitt av Justisdepartementet 21. mars 1967 nr. 3 med senere endringer.\n\n## Kommentarer til reglene\n\n### Generelt\n\nDe nye reglene om personundersøkelse medfører ingen vesentlige endringer i forhold til de gamle. Generelt kan man si at det nye regelsettet har en mer utførlig regulering av personundersøkelser enn det som hittil har vært gjeldende.\n\n*Til [§ 1](forskrift/1986-10-22-2373/§1)*\n\n[Straffeprosessloven § 162](lov/1981-05-22-25/§162) bestemmer hvem som kan beslutte om personundersøkelse skal foretas. Tidligere ble beslutning om personundersøkelse alltid truffet av påtalemyndigheten. Etter den nye straffeprosessloven må retten i visse tilfelle avgjøre om personundersøkelse skal foretas.\n\n*Til [§ 2](forskrift/1986-10-22-2373/§2)*\n\nJf. [straffeprosessloven § 163](lov/1981-05-22-25/§163). Normalt vil det være kriminalomsorg i frihet som peker ut den som skal foreta undersøkelsen. De nye reglene bestemmer at personundersøkelsen fortrinnsvis skal utføres av friomsorgens egne tjenestemenn.\n\nDet er kontoret på det sted hvor lovforbryteren bor eller for et lengre tidsrom oppholder seg, som normalt skal ha saken til behandling, jf. [påtaleinstruksen § 14-3](forskrift/1985-06-28-1679/§14-3) annet ledd.\n\nDersom retten har oppnevnt en bestemt person til å foreta undersøkelsen, følger det av [påtaleinstruksen § 14-3](forskrift/1985-06-28-1679/§14-3) første ledd at sakens dokumenter skal sendes via vedkommende kontor for kriminalomsorg i frihet.\n\nI [straffeprosessloven § 163](lov/1981-05-22-25/§163) annet ledd er det fastsatt at ingen kan gjøre tjeneste som personundersøker når han etter [domstolloven §§ 106](lov/1915-08-13-5/§106) eller [108](lov/1915-08-13-5/§108) vil være ugild som dommer. At en personundersøker er ugild vil si at det foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet. Den nye bestemmelsen innebærer at ansatte ved friomsorgskontorene ikke vil kunne foreta personundersøkelse av egne klienter.\n\n*Til [§ 3](forskrift/1986-10-22-2373/§3)*\n\nKriminalomsorg i frihet skal nytte private personundersøkere i begrenset utstrekning, jf. kommentarene til [§ 2](forskrift/1986-10-22-2373/§2).\n\n*Til [§ 4](forskrift/1986-10-22-2373/§4)*\n\n1\\. desember 1981 ble nytt personundersøkelsesformular tatt i bruk, jf. rundskriv G-281/81 73. Formularet skulle utprøves i tiden frem til den nye straffeprosessloven trådte i kraft. På bakgrunn av høringsuttalelser er formularet blitt noe endret.\n\nBruken av formular for tilleggsundersøkelse må ses i sammenheng med [påtaleinstruksen § 14-1](forskrift/1985-06-28-1679/§14-1) siste ledd som sier at det bør innhentes tilleggsopplysninger fra kriminalomsorg i frihet dersom det er mer enn 1 år siden det sist ble utført personundersøkelse. Videre er det tatt inn en ny bestemmelse om at ny undersøkelse skal foretas når det er mer enn 3 år siden sist det ble utført slik undersøkelse. En rekke av høringsinstansene gikk inn for denne grensen.\n\n*Til [§ 5](forskrift/1986-10-22-2373/§5)*\n\nJf. [straffeprosessloven § 161](lov/1981-05-22-25/§161) annet ledd. Undersøkelsen skal gi faktiske opplysninger som gjør det mulig for påtalemyndigheten og domstolene å foreta en vurdering av siktedes personlighet, livsforhold og fremtidsmuligheter. Generelle karakteristikker av siktede skal unngås.\n\n*Til [§ 6](forskrift/1986-10-22-2373/§6)*\n\nJf. [straffeprosessloven § 168](lov/1981-05-22-25/§168). En viktig del av en personundersøkelse av siktede består i å innhente nærmere opplysninger om hans familieforhold, skolegang, arbeidsforhold osv. Dette gjøres ved henvendelse både til offentlige myndigheter og til private.\n\nOffentlige myndigheter og tjenestemenn pålegges i straffeprosessloven § 168 å bistå undersøkeren med opplysninger som disse ber om til bruk for saken. Denne opplysningsplikten gjelder bare så langt det ikke strider mot bestemmelser om taushetsplikt.\n\nSamtykke fra klienten kan oppheve taushetsplikten. Undersøkeren har da krav på å få opplysninger som dekkes av klientens samtykke. Samtykke kan begrenses til f.eks. bestemte offentlige organer og kan når som helst trekkes tilbake.\n\nUavhengig av klientens samtykke gir [forvaltningsloven § 13a](lov/1967-02-10/§13a) og [§ 13b](lov/1967-02-10/§13b) offentlige tjenestemenn en adgang til å fravike taushetsplikten i visse tilfeller. Selv om opplysningene ønskes i forbindelse med en personundersøkelse vil tjenestemannen her ha en taushetsrett, men ingen plikt til å forklare seg.\n\nPrivatpersoner har ingen plikt til å gi opplysninger til en personundersøker selv om de sitter inne med viktige opplysninger.\n\nRettslig avhør kan undersøkeren anmode om dersom det finnes nødvendig å fremtvinge en forklaring.\n\n*Til [§ 9](forskrift/1986-10-22-2373/§9)*\n\nNår det gjelder innhenting av opplysninger vises det til kommentarene til [§ 6](forskrift/1986-10-22-2373/§6).\n\nKilde for opplysningene skal fremgå under hvert enkelt punkt i personundersøkelsesformularet. I tillegg kommer en samlet kildeangivelse, jf. formularets pkt. 12. Kildeangivelse er av vesentlig betydning for domstolene og påtalemyndigheten, idet undersøkelsen er en viktig del av deres beslutningsgrunnlag ved avgjørelsen av reaksjonsspørsmålet.\n\n*Til [§ 10](forskrift/1986-10-22-2373/§10)*\n\nBestemmelsen ble kritisert i en rekke av høringsuttalelsene, fordi den er vanskelig å praktisere. Den må imidlertid ses i sammenheng med de vilkår Datatilsynet har satt i konsesjon for klientregistre i kriminalomsorg i frihet av 10. desember 1981 (vedlagt rundskriv G-8/82 5), jf. pkt. 4.1. Innsamling/kontroll, pkt. 4.2. Utlevering av opplysninger fra registeret, pkt. 4.3. Sletting av opplysninger.\n\n*Til [§ 11](forskrift/1986-10-22-2373/§11)*\n\nJf. [straffeprosessloven § 169](lov/1981-05-22-25/§169). Kravet om diskresjon begrunnes i at en personundersøkelse representerer et alvorlig inngrep i siktedes privatliv. Både utarbeidelse av undersøkelsen og bruken av den skal skje så skånsomt som mulig.\n\nPersonundersøkeren har plikt til å gi opplysninger som er av betydning for oppdraget.\n\nJf. [straffeprosessloven § 170](lov/1981-05-22-25/§170). Den taushetsplikt som er pålagt personundersøkeren tar bare sikte på å hindre at opplysninger gis til uvedkommende. Overfor påtalemyndigheten og retten vil vedkommende ha plikt til å gi opplysninger om de undersøkelser og funn som han har gjort som personundersøker. Det må antas at det heller ikke vil være noe til hinder for at opplysningene blir gitt i forbindelse med fullbyrding av eventuell idømt straff dersom de antas å ha betydning i den forbindelse.\n\nDersom opplysningene er av en slik art at de vil kunne virke krenkende for siktede eller andre, kan undersøkeren be om å få avgi forklaring for lukkede dører, jf. [straffeprosessloven § 164](lov/1981-05-22-25/§164) annet ledd og [domstolloven § 126](lov/1915-08-13-5/§126) første ledd.\n\nNår det gjelder innsynsretten vises det til tidligere nevnte konsesjon for personregistre pkt. 4.7 og [personregisterloven § 7](lov/1978-06-09-48/§7).\n\n*Til [§ 12](forskrift/1986-10-22-2373/§12)*\n\nDet er viktig at siktede gis en grundig orientering om hva tilsyn innebærer og følgene av at særvilkår brytes.\n\n*Til [§ 13](forskrift/1986-10-22-2373/§13)*\n\nPersonundersøkerens oppgave er å frembringe opplysninger om siktedes personlige forhold og dessuten skissere tiltak som realistisk og nøkternt kan tenkes iverksatt i løpet av tilsynstiden. Det bør legges betydelig vekt på tiltaksdelen i undersøkelsen slik at domstolene og påtalemyndigheten får et godt grunnlag å bygge på ved reaksjonsfastsettelsen.\n\nIfølge [straffeloven § 53](lov/1902-05-22-10/§53) nr. 1 og [straffeprosessloven § 69](lov/1981-05-22-25/§69) tredje ledd har tiltalte rett til å uttale seg om eventuelle særvilkår. Det er derfor hensiktsmessig at vedkommendes syn innhentes i forbindelse med personundersøkelsen.\n\n*Til [§ 14](forskrift/1986-10-22-2373/§14)*\n\nJf. [straffeprosessloven § 164](lov/1981-05-22-25/§164). Innkalles undersøkeren til å gi forklaring for den dømmende rett, vil han etter den nye straffeprosessloven stå i en mellomstilling mellom en sakkyndig og et vitne.\n\nPersonundersøkelsen kan brukes som bevis under hovedforhandlingen når muntlig avhør ikke kan settes i verk, eller ikke finnes nødvendig, jf. [straffeprosessloven § 299](lov/1981-05-22-25/§299).\n\n*Til [§ 15](forskrift/1986-10-22-2373/§15)*\n\nBestemmelsen må ses i sammenheng med vilkår fastsatt av Datatilsynet i konsesjon for personregistre i kriminalomsorg i frihet, jf. pkt. 4.3. Sletting av opplysninger og pkt. 4.4. Adgang til registeret – sikring.\n\n*Til [§ 16](forskrift/1986-10-22-2373/§16)*\n\nDe nye reglene samt formularet får anvendelse på undersøkelser besluttet etter 1. januar 1987.\n",
 "title": "Regler om personundersøkelse i straffesaker.",
 "type": "forskrift"
}