Retningslinjene erstatter tidligere retningslinjer fastsatt av daværende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartement i 1994[^1] med endringer av 13. oktober 2003.
1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.
Forskningsinstituttene og forskningskonsernene skal utvikle kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og bidra til bærekraftig utvikling og omstilling i næringsliv og offentlig sektor gjennom forskning av høy kvalitet og relevans.
Grunnbevilgningens formål er å sikre en instituttsektor (forskningsinstitutter og forskningskonsern) som kan tilby næringsliv, offentlig sektor og/eller samfunnsliv relevant kompetanse og forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. Instituttene skal bruke den statlige grunnbevilgningen til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging, relevant for dagens og framtidens brukere.
Grunnbevilgningen tildeles og fordeles etter krav og bestemmelser fastsatt i disse retningslinjene og styres og forvaltes etter en fastsatt arbeidsdeling mellom departementene og Norges forskningsråd (heretter Forskningsrådet). Bruk av grunnbevilgningen skal følge retningslinjene og øvrige regler for bruk av statlige bevilgninger, herunder regelverket for økonomistyring i staten og statsstøtteregelverket.
Endret ved vedtak 1 juli 2013 nr. 1756, 14 jan 2020 nr. 3386, 21 des 2021 nr. 4008 (i kraft 1 jan 2022).
I disse retningslinjene gjelder i det følgende betegnelsen forskningsinstitutt/institutt både forskningsinstitutt og forskningskonsern.
Retningslinjene gjelder den statlige grunnbevilgningen til instituttene som departementene tildeler til Forskningsrådet og som Forskningsrådet fordeler videre til instituttene. Retningslinjene fastsetter videre grunnleggende krav som må være innfridd for at instituttene skal kunne inngå i ordningen med statlig grunnbevilgning.
Et forskningskonsern må oppfylle følgende krav:
Endret ved vedtak 1 juli 2013 nr. 1756, 14 jan 2020 nr. 3386, 21 des 2021 nr. 4008 (i kraft 1 jan 2022).
Deltakelse i ordningen er ikke rettighetsbasert.
Forskningsrådet skal årlig vurdere om instituttene som er med i ordningen, oppfyller kravene i pkt. 4. Hvis kravene ikke oppfylles, kan Forskningsrådet etter en helhetlig vurdering anbefale vedkommende arenadepartement å ta instituttet ut av ordningen.
Forskningsinstitutter som ikke er med i ordningen, kan be Forskningsrådet vurdere om de oppfyller kravene i pkt. 4. Hvis kravene oppfylles, kan Forskningsrådet etter en helhetlig vurdering anbefale berørte arenadepartementer å ta instituttet inn i ordningen.
Departementer med grunnbevilgningsansvar, se pkt. 5.1, foreslår i statsbudsjettet hvert år hvilke forskningsinstitutter som skal motta grunnbevilgning, herunder om noen institutter skal tas inn i eller ut av ordningen.
For at nye institutter skal kunne tas inn i ordningen, må arenadepartementet i forslaget til statsbudsjett foreslå å øke bevilgningen på fordelingsarenaen med et beløp som tilsvarer den gjennomsnittlige grunnbevilgningen for instituttene i vedkommende arena, målt som andel av totale FoU-inntekter.
Institutter som tas inn i ordningen, vil i det første budsjettåret motta en grunnbevilgning som tilsvarer grunnbevilgningen til det instituttet i arenaen som har lavest grunnbevilgning, regnet som andel av totale FoU-inntekter. Deretter deltar instituttet i konkurransen om resultatbasert grunnbevilgning på linje med de øvrige instituttene på arenaen.
Endret ved vedtak 1 juli 2013 nr. 1756, 14 jan 2020 nr. 3386, 21 des 2021 nr. 4008 (i kraft 1 jan 2022).
Forskningsrådet kan i samråd med Kunnskapsdepartementet fastsette utfyllende regler som konkretiserer kravene i punktene ovenfor.
Instituttet må legge til rette for at prinsippene om akademisk frihet skal gjelde for all offentlig finansiert forskning som utføres av forskere ansatt ved instituttet, så fremt det ikke kommer i konflikt med arbeidsgivers styringsrett.
Forskerne skal ha frihet til å stille spørsmål, også ved det som anses som etablert kunnskap og forståelse, størst mulig frihet til å uttale seg offentlig om sin forskning, frihet til å fremme nye ideer og frihet til å velge metode og materiale for sitt forsknings- og utviklingsarbeid innenfor de rammer som følger av ansettelsesforholdet, prosjektbeskrivelser eller andre særskilte avtaler. Forskere ansatt ved instituttet skal som hovedregel ha rett til å offentliggjøre sine resultater, og skal sørge for at offentliggjøring skjer når oppdraget er offentlig finansiert. Når oppdragets finansiering er dels privat, skal prosedyrer for offentliggjøring avklares før kontraktsinngåelse og inngå i oppdragsavtalen. Dersom offentliggjøring er til hinder for beskyttelse eller kommersiell utnyttelse av resultatene, kan offentliggjøring utsettes.
Instituttet må følge opp det forskningsetiske ansvaret i samsvar med kravene som påligger forskningsinstitusjoner etter forskningsetikkloven (lov 28. april 2017 nr. 23).
Endret ved vedtak 1 juli 2013 nr. 1756, 14 jan 2020 nr. 3386, 21 des 2021 nr. 4008 (i kraft 1 jan 2022).
Instituttene grupperes i følgende fem fordelingsarenaer etter instituttenes faglige aktivitet:
Etter råd fra Forskningsrådet avgjør Kunnskapsdepartementet i samråd med berørte arenadepartementer hvilken arena det enkelte institutt skal plasseres på.
Ansvarlig arenadepartement (eller arenadepartementer) foreslår i statsbudsjettet en totalramme til fordelingsarenaen og hvor stor andel som årlig skal fordeles etter skår på resultatindikatorene.
I Forskningsrådets utregning av resultatbasert grunnbevilgning til de enkelte instituttene samles alle instituttene på en felles konkurransearena. Instituttenes skår på indikatorer i den felles konkurransearenaen avgjør hvor stor andel av resultatbasert grunnbevilgning på vedkommende fordelingsarena hvert institutt skal tildeles.
I utregningen benyttes følgende indikatorer (vekting i parentes):
Forskningsrådet fastsetter i samråd med Kunnskapsdepartementet en begrensning i hvor stor uttelling hver indikator kan gi et enkelt institutt.
Arenadepartementene kan i tildelingsbrevet til Forskningsrådet presisere nærmere hvordan Forskningsrådet skal fordele grunnbevilgningen til instituttene på arenaen innenfor rammen gitt i dette punktet.
Instituttet kan fritt disponere grunnbevilgningen til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging iht. instituttets formål og strategi. Dette omfatter kun aktiviteter av ikke-økonomisk og åpen karakter, (jf. EØS-statsstøttereglene), blant annet:
Grunnbevilgningen må ikke komme instituttets økonomiske aktiviteter til gode (kryssubsidiering), se pkt. 7.
Rettigheter til forskningsresultater finansiert av grunnbevilgningen ligger hos vedkommende institutt.
Grunnbevilgningen til institutter som inngår i et forskningskonsern, utbetales til og disponeres av morselskapet i konsernet.
Forskningskonsernets fordeling av grunnbevilgningen til datterselskapene må være i samsvar med Stortingets budsjettvedtak. Eksempelvis er det ikke anledning til å anvende grunnbevilgning gitt til institutter/enheter som inngår i den samfunnsvitenskapelige fordelingsarenaen til institutter/enheter som inngår i den teknisk-industrielle fordelingsarenaen.
Endret ved vedtak 1 juli 2013 nr. 1756, 14 jan 2020 nr. 3386, 21 des 2021 nr. 4008 (i kraft 1 jan 2022).
Forskningsrådet forvalter grunnbevilgningen til institutter etter disse retningslinjene som en del av sitt vedtektsfestede strategiske ansvar for instituttsektoren. Forskningsrådet har et særlig ansvar for å påse at de institutter som mottar grunnbevilgning, oppfyller kravene til instituttene fastsatt i pkt. 4 og pkt. 5.3 i retningslinjene. Forskningsrådets oppfølging av punktene om akademisk frihet og om forskningsetikk i pkt. 4 avgrenses til å innhente en egenerklæring fra instituttene.
Forskningsrådet skal:
Endret ved vedtak 1 juli 2013 nr. 1756, 14 jan 2020 nr. 3386, 21 des 2021 nr. 4008 (i kraft 1 jan 2022).
Forskningsrådet skal kreve separat regnskapsføring for bruken av grunnbevilgningen. Hvert institutt skal kunne dokumentere gjennom regnskapet at det ikke skjer kryssubsidiering fra grunnbevilgningen til instituttets økonomiske aktivitet (oppdragsforskning o.l.).
Det må skilles klart mellom den ikke-økonomiske aktiviteten og den virksomhet som tilbys i markedet. Alle inntekter og kostnader skal fordeles mellom de ulike delene av virksomheten etter konsekvent anvendte og objektivt begrunnete prinsipper. Prinsippene for føring av separate regnskaper skal være klarlagt.
Forskningsrådet skal påse at det foreligger revisorattestasjon som bekrefter at instituttene oppfyller kravene til regnskapsførsel og ressursbruk som følger av disse retningslinjene.
Endret ved vedtak 1 juli 2013 nr. 1756, 14 jan 2020 nr. 3386, 21 des 2021 nr. 4008 (i kraft 1 jan 2022).
Kunnskapsdepartementet kan i samråd med berørte departementer og etter råd fra Forskningsrådet fastsette endringer eller tillegg i retningslinjene.
Endret ved vedtak 14 jan 2020 nr. 3386, 21 des 2021 nr. 4008 (i kraft 1 jan 2022).
Retningslinjene trådte i kraft 1. januar 2009. De reviderte retningslinjene fastsatt 21. desember 2021 trer i kraft fra 1. januar 2022.
Endret ved vedtak 14 jan 2020 nr. 3386, 21 des 2021 nr. 4008 (i kraft 1 jan 2022).
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.