Betalingsevnen til en søker er søkerens bruttoinntekt og halvparten av nettoformuen, delt på grunnbeløpet i folketrygden. Dersom betalingsevnen er negativ, skal den settes lik null.
For en søker som er gift eller som lever sammen med andre med felles økonomi, skal bruttoinntektene og nettoformuene legges sammen når betalingsevnen skal fastsettes etter § 1. Søkerens betalingsevne skal utgjøre 0,6 ganger den samlede betalingsevnen.
Dersom personene er hverandres motparter eller er gift, men kan dokumentere at de formelt eller faktisk er separert, skal betalingsevnen fastsettes etter § 1. Det samme gjelder dersom den ene personen bor i utlandet og det ikke er mulig å fremskaffe opplysninger om vedkommendes inntekt og formue.
I bruttoinntekten inngår samlet inntekt som etter sin art inngår i alminnelig inntekt etter skatteloven kapittel 5, jf. kapittel 12.
I nettoformuen inngår samlet formue fratrukket samlet gjeld.
Følgende formue inngår ikke i nettoformuen:
Dersom nettoformuen er negativ, skal den settes lik null.
Bruttoinntekt og nettoformue skal dokumenteres gjennom siste tilgjengelige skatteoppgjør. Dersom det ikke er et skatteoppgjør tilgjengelig, kan bruttoinntekt dokumenteres gjennom innrapporterte opplysninger om lønn og tilsvarende ytelser. Skatteoppgjør og innrapporterte opplysninger innhentes automatisk fra Skatteetaten til søknadsportalen for rettshjelp. Dersom det ikke er mulig å innhente opplysninger fra Skatteetaten, må søkeren selv dokumentere bruttoinntekt og nettoformue.
Mottakerorganet skal legge opplysningene som følger av siste skatteoppgjør til grunn, med mindre søkeren har dokumentert at bruttoinntekten eller nettoformuen er endret slik at betalingsevnen er endret med 15 prosent eller mer.
For en søker som har forsørgeransvar for barn under 18 år, jf. barnelova kapittel 8, skal det gjøres et fradrag ved fastsettingen av betalingsevnen. Fradraget er 0,5 ganger folketrygdens grunnbeløp for søkere med ett barn, 0,65 ganger folketrygdens grunnbeløp for søkere med to barn, og 0,75 ganger folketrygdens grunnbeløp for søkere med tre eller flere barn.
For en søker som er gift eller som lever sammen med andre med felles økonomi, skal det gjøres et felles fradrag etter fastsettingen av betalingsevnen etter § 2.
Forsørgeransvar dokumenteres gjennom opplysninger om foreldreskap som innhentes automatisk fra Folkeregisteret til rettshjelpsapplikasjonen. Dersom det ikke er tilgjengelig opplysninger i Folkeregisteret, må søkeren dokumentere at søkeren har barn under 18 år for å få fradrag.
Egenandelen rettshjelpsmottakeren skal betale i en behovsprøvd sak skal være mellom 1 og 99 prosent av utgiftene til advokatens salær og godtgjøring for advokatens nødvendige reiseutgifter og reisefravær. Prosentsatsen fastsettes ut fra søkerens betalingsevne på søknadstidspunktet, og beregnes etter følgende formel: \(\text{Prosentsats for egenandel} = 100 \times \left[ 0{,}01 + 0{,}0125(\text{betalingsevnen} - 1)^2 + 0{,}0125(\text{betalingsevnen} - 1)^3 \right]\)
Dersom rettshjelpsmottakerens betalingsevne er redusert med 20 prosent eller mer fra søknadstidspunktet til advokatens arbeid i saken er avsluttet, kan rettshjelpsmottakeren kreve at betalingsevnen og prosentsatsen for egenandelen skal fastsettes på nytt.
Rettshjelpsmottakeren skal betale egenandelen etter at oppdraget er avsluttet. Det skal ikke betales merverdiavgift av egenandelen.
Godtgjøres saken etter stykkprisforskriften skal rettshjelpsmottakeren betale en prosentandel fastsatt etter § 7 av stykkprisen.
Dersom advokaten bruker færre timer i saken enn stykkprisen eller dersom advokatens godtgjørelse fastsettes etter § 15 eller § 19, skal egenandelen beregnes ut fra tiden advokaten faktisk har brukt i saken.
Ved fritt rettsråd etter rettshjelpsloven § 14 tredje ledd og fri sakførsel etter § 22 femte ledd, skal rettshjelpsmottakeren ikke betale egenandel. Det samme gjelder ved fritt rettsråd i saker som godtgjøres etter stykkprisforskriften § 5 første ledd.
Domstoladministrasjonen krever inn egenandelen ved fri sakførsel i de alminnelige domstolene. Innkrevingsloven kapittel 5 gjelder tilsvarende.
Endret ved forskrift 3 des 2025 nr. 2411 (i kraft 1 jan 2026).
Dersom en advokat eller rettshjelper søker om rettshjelp på vegne av en klient i en sak som avgjøres av statsforvalteren, domstolen eller Trygderetten, skal søknaden sendes inn gjennom søknadsportalen for rettshjelp. Det samme gjelder egeninnvilgelser og arbeidsoppgaver som skal til statsforvalteren og Trygderetten.
En søknad som er innkommet senere enn tre måneder etter advokatens arbeid i saken er avsluttet, kan avvises.
En søknad som har kommet til uriktig organ skal oversendes til rett organ. Søkeren skal samtidig informeres om dette.
Beregningen av en søkers betalingsevne og egenandelsprosenten som søkeren skal betale, baseres på en automatisert behandling av opplysninger i søknadsportalen for rettshjelp om søkerens inntekt, formue og forsørgeransvar for barn, og inntekten og formuen til søkerens ektefelle eller den søkeren lever sammen og har felles økonomi med.
I saker etter rettshjelpsloven § 11 og § 12, avgjøres en søknad om fritt rettsråd av statsforvalteren. Det samme gjelder en søknad om dekning av utgifter etter rettshjelpsloven § 14 andre og tredje ledd.
I saker etter rettshjelpsloven § 11 første og andre ledd kan også søkerens advokat eller rettshjelper selv innvilge fritt rettsråd dersom det økonomiske vilkåret er oppfylt.
Når fritt rettsråd innvilges i saker som nevnt i rettshjelpsloven § 11 skal salæret begrenses oppad til stykkprisen som fremgår av stykkprisforskriften.
Hvis faktisk samlet timeforbruk i saken blir over det dobbelte av fastsatt stykkpris og det godtgjøres at det foreligger særlige omstendigheter ved oppdraget som begrunner en slik timebruk, kan statsforvalteren utvide en bevilling til fritt rettsråd. Det samlede salæret skal i så fall fastsettes skjønnsmessig av statsforvalteren etter salærforskriften § 7.
Statsforvalterens vedtak kan påklages til Statens sivilrettsforvaltning etter reglene i forvaltningsloven.
I saker etter rettshjelpsloven § 16 første og andre ledd, § 17 og § 22 fjerde og femte ledd kan fri sakførsel innvilges av den rett eller det forvaltningsorgan som har saken til behandling.
I saker etter rettshjelpsloven § 16 fjerde ledd kan fri sakførsel innvilges av statsforvalteren.
Når fri sakførsel innvilges etter rettshjelpsloven § 16 første og andre ledd eller etter § 17, skal salæret begrenses oppad til stykkprisen etter stykkprisforskriften § 6, dersom stykkpris er fastsatt på saksfeltet.
Hvis faktisk samlet timeforbruk i saken overstiger fastsatt stykkpris med mer enn 50 prosent, og det godtgjøres at det foreligger særlige omstendigheter ved oppdraget som begrunner en slik timebruk, kan den som har kompetanse til å innvilge fri sakførsel utvide bevillingen. Det samlede salæret skal i så fall fastsettes skjønnsmessig etter salærforskriften av den rett eller det forvaltningsorgan som har saken til behandling.
Rettshjelpsloven § 27 gjelder for avgjørelser truffet av en domstol, Arbeidsretten og Trygderetten.
Øvrige vedtak kan påklages til Statens sivilrettsforvaltning etter reglene i forvaltningsloven.
Krav om refusjon av det offentliges utgifter etter rettshjelpsloven § 8 første ledd andre punktum kan fremmes av statsforvalteren.
Krav om refusjon kan påklages til Statens sivilrettsforvaltning etter reglene i forvaltningsloven.
Forskriften trer i kraft 15. oktober 2025. Samtidig oppheves forskrift 12. desember 2005 nr. 1443 til lov om fri rettshjelp.
Reglene om den nye modellen for økonomisk behovsprøving gjelder for saker der oppdraget i den aktuelle rettsråds- eller sakførselsaken er påbegynt etter at reglene har trådt i kraft. For saker der oppdraget i den aktuelle rettsråds- eller sakførselsaken er påbegynt før 15. oktober 2025 gjelder rettshjelpsloven slik den lød før endringene trådte i kraft og forskrift 12. desember 2005 nr. 1443 til lov om fri rettshjelp.
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.