{
 "canonical_id": "sf-19950920-4146",
 "canonical_url": "https://lovspor.no/forskrift/rikspolitiske-retningslinjer-for-barn-og-planlegging/",
 "language": "no",
 "links": {
  "parent": null
 },
 "provenance": {
  "renderer_version": 8,
  "representation_hash": "23b0908d64c4162ff52e15ee6e23cd773262c497e070afb8dab56234f57e3694",
  "retrieved_at": "2026-09-09T08:55:12.118049+00:00",
  "source_revision": "973625141bbb114fafe9ef20bdac683eadd7d5b5",
  "xml_hash": "8f468668a52a188fc7c316094040522b78d170adbbf34bf9252a406f72b1f336"
 },
 "ref_id": "forskrift/1995-09-20-4146",
 "schema_version": "1",
 "slug": "rikspolitiske-retningslinjer-for-barn-og-planlegging",
 "source": {
  "dataset": "gjeldende-sentrale-forskrifter",
  "license": "NLOD 2.0",
  "license_url": "https://data.norge.no/nlod/no/2.0",
  "provider": "Lovdata",
  "statement": "Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form."
 },
 "temporal": {
  "date_in_force": null,
  "last_change_in_force": null,
  "note": "Current corpus state; not an applicability-at-date determination.",
  "status": "current"
 },
 "text": "\n# Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging\n\n## 1. (Opphevet)\n\n> [Kapittel](forskrift/1995-09-20-4146/kap1) 1 inneholdt tekst fra et rundskriv fra Miljøverndepartementet (T-1/95) fra 1995 som er opphevet. Teksten ble fjernet iht. e-post av 20. juni 2016 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.\n\n## 2. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen\n\n### 1. *Nasjonale mål for barn og unges oppvekstmiljø*\n\nViktige nasjonale mål er å:\n\n1. Sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov.\n2. Ivareta det offentlige ansvar for å sikre barn og unge de tilbud og muligheter som samlet kan gi den enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst uansett bosted, sosial og kulturell bakgrunn.\n\n### 2. *Formålet med rikspolitiske retningslinjer (RPR) for å styrke barn og unges interesser i planleggingen*\n\nFormålet med disse rikspolitiske retningslinjene er å:\n\n1. Synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven.\n2. Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling.\n3. Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser.\n\n### 3. *Ansvarsforhold*\n\nAnsvaret for å ivareta intensjonene og kravene i disse retningslinjene tillegges følgende instanser:\n\n1. Miljøverndepartementet har overordnet ansvar for generell oppfølging, utvikling og veiledning i forhold til disse retningslinjene. Ansvaret skal utøves i nært samarbeid med andre berørte departementer.\n2. Fylkeskommunene skal, i samråd med fylkesmannen, så langt det er mulig veilede og gi kommunene nødvendig støtte til å sikre barn og unges interesser i kommunens planarbeid i henhold til [pkt. 4](forskrift/1995-09-20-4146/kap4) og [5](forskrift/1995-09-20-4146/kap5) i disse retningslinjene.\n\n   Fylkeskommunen og fylkesmannen skal, der det er nødvendig for å ivareta formålet med [pkt](forskrift/1995-09-20-4146/kap5). 5, gi uttalelse og eventuelt framsette innsigelser til kommuneplan og reguleringsplan/bebyggelsesplan. Fylkesmannen skal ved utøvelse av sin virksomhet etter plan- og bygningsloven påse at kravene til behandling i [pkt](forskrift/1995-09-20-4146/kap4). 4 er ivaretatt.\n3. Kommunene skal sikre at [pkt. 4](forskrift/1995-09-20-4146/kap4) og [5](forskrift/1995-09-20-4146/kap5) i retningslinjene blir ivaretatt og klargjøre hvor i kommunen ansvaret med å følge opp retningslinjene skal ligge.\n\n### 4. *Krav til den kommunale planleggingsprosessen*\n\nKommunen skal:\n\n1. Vurdere konsekvenser for barn og unge i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan- og bygningsloven.\n2. Foreta en samlet vurdering av barn og unges oppvekstmiljø for å innarbeide mål og tiltak i kommuneplanarbeidet.\n3. Utarbeide retningslinjer, bestemmelser eller vedtekter om omfang og kvalitet av arealer og anlegg av betydning for barn og unge, som skal sikres i planer der barn og unge er berørt.\n4. Organisere planprosessen slik at synspunkter som gjelder barn som berørt part kommer fram og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å delta.\n\n### 5. *Krav til fysisk utforming*\n\nFølgende skal vies spesiell oppmerksomhet:\n\n1. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare.\n2. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene:\n\n   - er store nok og egner seg for lek og opphold\n   - gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider\n   - kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne.\n3. Kommunene skal avsette tilstrekkelige, store nok og egnet areal til barnehager.\n4. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt b ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov ikke blir oppfylt.\n\n### 6. *Endringer i retningslinjene*\n\nMindre vesentlige endringer i retningslinjene kan foretas av departementet.\n\n## 3. (Opphevet)\n\n> [Kapittel](forskrift/1995-09-20-4146/kap3) 3 inneholdt tekst fra et rundskriv fra Miljøverndepartementet (T-1/95) fra 1995 som er opphevet. Teksten ble fjernet iht. e-post av 20. juni 2016 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.\n\n## 4. Utfyllende kommentarer til rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen\n\nDet anbefales forøvrig å se mer i *Temaveileder om barn og planlegging etter plan og bygningsloven* T-1513 og Temasider om barn og planlegging på Kommunal- og moderniseringsdepartementets nettsider.\n\n### Punkt 1. Nasjonale mål for barn og unges oppvekstmiljø\n\nFormålet med disse rikspolitiske retningslinjer og andre statlige planretningslinjer er å klargjøre nasjonale eller regionale interesser på områder der dette er nødvendig for å sikre at disse interessene blir ivaretatt i den kommunale og regionale planleggingen i hht [endring] av plan- og [bygningsloven av 25. juni 2010 nr 48](lov/2010-06-25-48).\n\nRikspolitiske retningslinjene gir regjeringens syn på\n\n- hvilke hensyn og interesser det skal legges særlig vekt på\n- hvordan avveiinger i konfliktsituasjoner skal foretas\n\nDe nasjonale mål angitt i [punkt](forskrift/1995-09-20-4146/kap1) 1 er i samsvar med plan- og bygningslovens formål, angitt i § 1-1, og § 3-1 punkt e), og § 3-3, 3. ledd der det går frem at det ved planlegging etter loven spesielt skal legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår.\n\nEn av samfunnets største oppgaver er å legge til rette for at barn og unge vokser opp i trygge forhold, med voksenpersoner rundt seg som ivaretar grunnleggende behov og nærhet, og gode oppvekst- og nærmiljø. Gode nærmiljøer for barn og unge karakteriseres av god tilgang på trygge og varierte områder for lek og aktiviteter uten støy og forurensning.\n\nUttrykket barn og unge gjelder aldersgruppen 0-18 år (umyndige). Innenfor denne gruppen vil behov og forutsetninger være sterkt forskjellige, og tiltak for å sikre oppvekstvilkårene må vurderes ut fra de behov barn i ulike aldre har. Dette gjelder ikke minst for grupper med nedsatt funksjonsevne. Videre innebærer det også at kommunene skaffer seg innsikt om innvandrerbarns og unge innvandreres interesser.\n\nBarn og unge er ikke rettighetshavere i formell forstand. De blir ikke varslet som grunneiere eller naboer og kan heller ikke alltid selv formulere eller ta opp sine krav. De har heller ikke økonomiske ressurser. Jo yngre barna er, desto mer avhengig er de av at de voksne ivaretar deres behov. Herunder å legge til rette for medvirkning.\n\nRikspolitiske retningslinjer for barn og unge er gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven og gjelder planlegging og byggesaksbehandling etter denne loven. Ettersom retningslinjene gir overordnede mål for barn og unges oppvekstmiljø, kan de også brukes ved fortolkningen og praktisering av annet regelverk som skal ivareta samme mål.\n\n[Punkt](forskrift/1995-09-20-4146/kap1) 1 gir overordnede mål for barn og unges oppvekstmiljø, men gir en ramme for det virkeområdet rikspolitiske retningslinjer tar opp, dvs. planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven.\n\n[Punkt](forskrift/1995-09-20-4146/kap1) 1 skal sikre et oppvekstmiljø med trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger på samme vis som arbeidsmiljøloven vil sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger.\n\nBarn har ingen egen lov som sikrer dette. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge skal bidra til at dette ivaretas i planlegging og byggesaksbehandling.\n\nInnholdet er i samsvar med nasjonale mål, som tidligere har kommet til uttrykk i stortingsmeldinger, handlingsplaner og offentlige utredninger om barn og unges oppvekstmiljø.\n\nSe mer i *Temaveileder om barn og planlegging etter plan og bygningsloven* T-1513 på departementets nettsider.\n\n### Punkt 2. Formålet med rikspolitiske retningslinjer (RPR) for å styrke barn og unges interesser i planleggingen.\n\n[Punkt](forskrift/1995-09-20-4146/kap2) 2 avgrenser retningslinjenes virkeområde til virksomhet etter plan- og bygningsloven.\n\n### Punkt 2 a. Synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven\n\n[Punk](forskrift/1995-09-20-4146/kap2)t 2a presiserer at styringssignalene gjelder all plan- og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven.\n\nPlaner etter plan- og bygningsloven omfatter kommuneplaner, kommunedelplaner, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner på kommunalt nivå, og regionale planer som fylkesplaner og fylkesdelplaner.\n\nOgså overordnet planlegging, på regionalt nivå, er en viktig arena for å ta i bruk gode planprinsipper som bidrar til gode oppvekstmiljø. Herunder gjelder samordnet areal- og transportplanleggingen, tilrettelegge for fysisk aktivitet og helsefremmende samfunn ved sammenhengende grønnstrukturer med gode forbindelser til omkringliggende naturområder på tvers av kommunegrenser.\n\n### Punkt 2 b. Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling\n\n[Punk](forskrift/1995-09-20-4146/kap2)t 2b understreker at hensikten med retningslinjene er å støtte kommunene i deres arbeid for barn og unge. Retningslinjene gir kommunene et grunnlag for å utvikle en planleggingsprosess som sikrer at hensynet til barn og unge blir synliggjort og bedre ivaretatt.\n\n### Punkt 2c. Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser\n\nGjennom å oppfylle kravene om planprosess, kartlegging og dokumentasjon vil retningslinjene gir grunnlag for å foreta en avveiing ved konflikter.\n\nRetningslinjene vil bli lagt til grunn for vurdering av konfliktsaker som fremmes for sentral behandling etter plan- og [bygningslovens § 12-10](lov/2008-06-27-71/§12-10), [§ 12-11](lov/2008-06-27-71/§12-11), [§ 12-12](lov/2008-06-27-71/§12-12).\n\n### Punkt 3. Ansvarsforhold.\n\nDet generelle ansvar for plan- og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven er gitt i loven.\n\n[Punkt](forskrift/1995-09-20-4146/kap3) 3 plasserer ansvaret for håndheving av og oppgaver knyttet til disse rikspolitiske retningslinjene.\n\nAnsvarspunktet understreker behovet for samarbeid på tvers av sektorer og nivåer. Særlig viktig er det å få til et samarbeid mellom instanser med planfaglig kompetanse og instanser med kunnskap om barn og unges behov og situasjon.\n\nAnsvarspunktet innebærer ikke at det må opprettes nye organer.\n\n### Punkt 3 a. Ansvar på statlig nivå\n\nKommunal- og moderniseringsdepartementet har det overordnede ansvar for generell oppfølging, utvikling og veiledning i forhold til disse retningslinjene.\n\nPå statlig plan forutsettes det etter [punk](forskrift/1995-09-20-4146/kap3)t 3a et samarbeid mellom alle departementer som på ulike måter har ansvar for samfunnsutvikling, nærmiljø og oppvekstforhold, trafikkforhold, helseforhold, barn og unge.\n\nDette er viktig for at også statlige organer på regionalt nivå skal få veiledning og kunnskap om hvordan de kan bidra til å ivareta hensynet til barn og unge i planleggingen.\n\n### Punkt 3 b. Ansvar på regionalt nivå\n\n- Fylkeskommunen og fylkesmannen skal veilede kommunene for å sikre at barn og unges interesser blir ivaretatt i kommunens planarbeid i henhold til punktene 4 og 5.\n\nMed økt press på arealene og konflikter mellom ulike interesser, er det stort behov for at regionale myndigheter gjennom sin veiledning bidrar til økt forståelse for hvordan konflikter kan løses og hvordan man kan planlegge slik at barn og unges interesser ikke blir skadelidende.\n\nHensikten med veiledningen og støtten til kommunene er å stimulere til et planleggingsarbeid som fyller de prosess- og kvalitetskrav retningslinjene angir, slik at det ikke blir nødvendig å fremsette innsigelser.\n\nPunkt 3 b forutsetter et nært samarbeid mellom fylkesmannen og fylkeskommunen, og som på statlig nivå forutsettes et samarbeid mellom andre berørte instanser på regionalt nivå (skoleverket, helsesektor, vegvesen mm).\n\n### Punkt 3 c. Ansvar på kommunalt nivå\n\nKommunens skal følge opp nasjonal politikk gjennom sin samfunns- og arealplanlegging.\n\nKommunestyret og den administrative leder har overordnet ansvar for planlegging på lokalt nivå jfr. [PBL § 3-2](lov/2008-06-27-71/§3-2) og [§ 3-3](lov/2008-06-27-71/§3-3).\n\nKommunen har, som lokal planmyndighet det primære ansvaret for at disse retningslinjene blir lagt til grunn i planleggingen. Dette gjelder uavhengig av hvem som fremmer planforslaget.\n\nKommunen skal sørge for at all planlegging etter plan- og bygningsloven som foregår i kommunen er i tråd med rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging.\n\nDet er en klar forutsetning at kommunenes planlegging for barn og unge gjennomføres i et tverrsektorielt samarbeid.\n\nDersom retningslinjenes [punkt 4](forskrift/1995-09-20-4146/kap4) og [5](forskrift/1995-09-20-4146/kap5) ikke overholdes, kan fylkeskommunen og fylkesmannen fremme innsigelse.\n\n### Innsigelser, klager og dispensasjon.\n\nPunkt 3 b tar også opp retten til å fremsette innsigelser.\n\nFylkeskommunen og berørt statlig myndighet har innsigelsesrett til planer etter plan- og [bygningsloven § 5-4](lov/2008-06-27-71/§5-4) og [§ 5-5](lov/2008-06-27-71/§5-5).\n\nFylkesmennene har adgang til å reise innsigelser ut fra sitt fagansvar.\n\nKommunale arealplaner som er i strid med rikspolitiske retningslinjene skal gi grunnlag for å reise innsigelser.\n\nRetningslinjene understreker at fylkeskommunens faglige ansvar i slike saker omfatter barn og unges interesser og at fylkeskommunens innsigelsesrett også knytter seg til disse interessene.\n\nRetningslinjene understreker at også barne- og ungdomsperspektiv må tas med i de planfaglige vurderinger som likevel gjøres.\n\nRetningslinjene vil bli lagt til grunn for vurdering av konfliktsaker som fremmes for sentral behandling etter plan- og [bygningslovens § 12-10](lov/2008-06-27-71/§12-10), [§ 12-11](lov/2008-06-27-71/§12-11), [§ 12-12](lov/2008-06-27-71/§12-12).\n\n### Klage\n\nAnsvar for behandling av klagesaker er ikke tatt spesielt opp i [punkt](forskrift/1995-09-20-4146/kap3) 3. Her følges generelle bestemmelser jf rundskriv T-2/04 om Klage og innsigelse.\n\n### Dispensasjon\n\nI plan- og bygningsloven av 25. juni 2010 nr 48 § 19-1 fremgår: «Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes skal naboer varsles på den måten som er nevnt i § 21-3». Og videre: «Regionale og statlig myndigheter hvis saksområde er direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før dispensasjon gis.»\n\nFylkesmannen og fylkeskommunen og andre statlige myndigheter skal ved behandling av dispensasjonssøknad vurdere forholdet til disse retningslinjer.\n\n### Punkt 4. Krav til den kommunale planprosessen\n\n[Punkt](forskrift/1995-09-20-4146/kap4) 4 stiller krav til den kommunale planprosessen.\n\nKravene i [punkt](forskrift/1995-09-20-4146/kap4) 4 skal sikre at barn og unges situasjon kommer på den politiske dagsorden i kommunene når plansaker diskuteres, og slik integreres i all kommunal planlegging – og byggesaksbehandling.\n\n### Punkt 4a. Vurdere konsekvenser for barn og unge i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan- og bygningsloven.\n\nEn vurdering av planenes konsekvenser for barn og unge i den enkelte sak, vil kunne gi en bedre saksframstilling og bringe barne- og ungdomsspørsmål inn i den politiske diskusjonen og øke bevisstheten om barn og unges situasjon.\n\nEt godt beslutningsgrunnlag er avhengig av at konsekvensene både for mindre barn og unge blir tilstrekkelig belyst.\n\nSe mer i *Temaveileder om barn og planlegging etter plan og bygningsloven* T-1513 på departementets nettsider.\n\n### Punkt 4b. Foreta en samlet vurdering av barn og unges oppvekstmiljø for å innarbeide mål og tiltak i kommuneplanarbeidet.\n\nGjennom arbeidet med overordnet planlegging på kommuneplannivå skal kommunene få oversikt over tilstanden i kommunen.\n\nKommunene skal foreta en vurdering av hvordan oppvekstmiljøet er for barn og unge rundt om i sin kommune.\n\nSlik får kommunen kunnskap om *hvor i* kommunen det er behov for tiltak og hvilke tiltak som er nødvendig for å skape og/eller sikre gode oppvekstmiljø og nærmiljø for barn og unge.\n\nKommunene bør også få innspill fra befolkningen om hvordan man få til gode oppvekstmiljø.\n\nKommunen avgjør hvordan de skal få frem en slik samlet vurdering.\n\nDette innarbeides i kommuneplanarbeidet.\n\nSe mer om konsekvensutredninger i *Temaveileder om barn og planlegging etter plan og bygningsloven* T-1513 på departementets nettsider.\n\n### Punkt 4c. Utarbeide bestemmelser og retningslinjer om omfang og kvalitet av arealer og anlegg av betydning for barn og unge, som skal sikres i planer der barn og unge er berørt\n\nPå bakgrunn av gjennomføring av punktene 4 a og 4 b i disse retningslinjene kan kommunen utarbeide utfyllende bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel. Disse vil bidra til å legge til rette for og sikre at de mål og tiltak som fremkom at disse, blir ivaretatt i kommuneplanen.\n\nUtarbeidelse av utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel og retningslinjer vil forenkle den kommunale behandling av enkeltsaker. Forslag til planer skal følge de bestemmelser som er gitt i kommuneplanen.\n\nDetaljerte retningslinjer om fysiske forhold må utformes av den enkelte kommune, slik at de kan tilpasses lokale forhold.\n\nBestemmelsene må være rettslig forankret i plan- og bygningsloven. I henhold til plan- og bygningsloven kan kommunen vise arealformål og underformål som angitt i § 11-7, nummer 1-6.\n\nVidere kan kommunen vedta generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel som angitt i § 11-9, se særlig nr 4, 5 og 6 som omhandler grønnstruktur og leke- ute og oppholdsplasser\n\nVidere kan det i medhold til plan- og [bygningsloven § 12-5](lov/2008-06-27-71/§12-5), [§ 12-7](lov/2008-06-27-71/§12-7) gis bestemmelser om arealformål og til arealformålene i reguleringsplaner.\n\nFor mer detaljer se i *Temaveileder om barn og planlegging etter plan og bygningsloven* T-1513 på departementets nettsider.\n\nVed utarbeidelsen skal det legges vekt på kravene til fysisk utforming i [punkt](forskrift/1995-09-20-4146/kap5) 5.\n\n### Punkt 4d. Kommunen skal organisere planprosessen slik at synspunkter som gjelder barn som berørt part kommer fram og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å delta.\n\nBarn og unge berøres ofte av planer selv om de ikke faller inn under den gjengse forståelse av begrepet «berørt part». Punkt 4d oppfordrer spesielt til å trekke barn og unge selv mer aktivt inn i planleggingen.\n\nI Plan- og bygningsloven av 2010 ble krav til medvirkning fra barn og unge ytterligere forsterket i § 5-1:\n\nEnhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser somutføres av andre offentlige organer eller private.\n\nKommunen har et spesielt ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i strand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte.\n\nFor å sikre reell medvirkning er det viktig at barn og unge blir trukket med tidlig i planprosessen. Erfaringsmessig er det vanskeligere å bli hørt og tatt hensyn til dersom ens synspunkter fremmes sent i planprosessen.\n\nDet er viktig at de personer, grupper eller instanser som kan representere barn og unges sak, også gis anledning til å fremme synspunkter. Dette bør imidlertid ikke komme som en erstatning for barn og unges egen mulighet for å delta og uttale seg.\n\nKrav til medvirkning og deltaking er også et krav barn og unge har etter FN’s konvensjon for barns rettigheter ([barnekonvensjonen).](lov/1999-05-21-30) Konvensjonens artikkel 12 sier at barnet har rett til å si sin mening og bli hørt i alt som vedrører det.\n\nSe mer i *Temaveileder om barn og planlegging etter plan og bygningsloven* T-1513 på departementets nettsider.\n\n**Innsigelsesretten gjelder også prosesskravene gitt i [punkt](forskrift/1995-09-20-4146/kap4) 4.**\n\nDersom ikke prosesskravene i [punkt](forskrift/1995-09-20-4146/kap4) 4 overholdes, kan dette gi grunnlag for å påberope feil saksbehandling i forbindelse med utarbeidelse av planer etter plan- og bygningsloven.\n\n### Punkt 5. Krav til fysisk utforming\n\nRetningslinjenes [punkt](forskrift/1995-09-20-4146/kap5) 5 angir hvordan man ved god planlegging og planutforming kan oppnå og sikre trygge og sunne oppvekst- eller lekemiljø.\n\nPunkt 5 a og b angir egenskaper ved arealer som barn skal kunne bruke:\n\n### Punkt 5 a.\n\n**Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare.**\n\n### Punkt 5 b.\n\n**I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene:**\n\n- **er store nok og egner seg for lek og opphold**\n- **gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider**\n- **kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne.**\n\nBarn er den gruppen i befolkningen som bruker utearealene mest, og for dem har nærmiljøet stor betydning. Fordi barns aksjonsradius er begrenset er tilgjengelighet og gode atkomstmuligheter til arealer og anlegg for daglig fysisk aktivitet og friluftsliv i nærmiljøet er særdeles viktig. Vi tenker her på at arealene skal nås til fots og eller på sykkel.\n\nKravene i punkt 5 a og b blir viktigere og viktigere etter som byer, tettsteder og kommune- og bygdesentra fortettes. Vi vet at mindre barn ikke har forutsetninger for å mestre kompliserte trafikksituasjoner og at det derfor er svært viktig med trafikksikre arealer og ferdselsårer. Særlig hensyn må også tas da vi vet at barn er særlig utsatt for helseskader som følge av luftforurensning.\n\nKravene i punkt 5a og b er generelle og peker bare på forhold som skal tas hensyn til og vurderes. De gir imidlertid ikke veiledning om hvordan kravene kan ivaretas i ulike typer områder\n\nKravene konkretiserer likevel forhold som eventuelle innsigelser, protester, klager eller merknader til planer og enkeltsaker må vurderes ut ifra.\n\nSe mer i *Temaveileder om barn og planlegging etter plan og bygningsloven* T-1513 på departementets nettsider.\n\n### Punkt 5 c. Kommunene skal avsette tilstrekkelige, store nok og egnet areal til barnehager.\n\nDet er viktig for kommunen å sikre arealer i takt med utbygging, tilflytting og den demografiske utvikling i kommunen. Kommuneplanarbeidet er en arena der slike forhold bør og skal vurderes, og arealer avsettes. For å sikre samtidighet kan man bruke rekkefølgebestemmelser.\n\nSe mer i *Temaveileder om barn og planlegging etter plan og bygningsloven* T-1513 på departementets nettsider.\n\nDet bør velges ut arealer som sikrer at barnehagen blir en integrert del av lokalmiljøet med muligheter for gjensidig kontakt, og sambruk med andre institusjoner og felles friområder i lokalsamfunnet, som nærhet til grøntstruktur, grøntdrag m.v.\n\nNærhet til lokalmiljøet vil også kunne bidra til redusert behov for transportering av barna til barnehagen.\n\n### Punkt 5 d.\n\n**Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt b ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov ikke blir oppfylt.**\n\n[Punk](forskrift/1995-09-20-4146/kap5)t 5d om erstatningsarealer har til hensikt å forhindre at lekearealer betraktes som reservearealer for utbyggingsformål.\n\nSvært mange av plankonfliktene i tilknytning til barn går nettopp på at lekeområder tas i bruk til andre formål. Dette gjelder både naturlige lekeområder (skogholt, ubebygde tomter, løkker o.l. der barn leker og har gode utfoldelsesmuligheter), og arealer som er spesielt regulert til lek eller utendørs opphold. Selv om barn og unge har brukt et område i generasjoner, får de ikke «hevd» på det.\n\n«Fullverdig erstatningsareal» betyr at de nye arealene som gis som kompensasjon, skal fylle kravene i [punk](forskrift/1995-09-20-4146/kap5)t 5a og b.\n\nI punkt 5 d siste setning står det «eller dersom omdisponering av arealer egnet for lek ... .». Bestemmelsen legger til grunn at dette gjelder omdisponering av arealer som er egnet for lek, enten arealet er regulert eller uregulert.\n\n[Punk](forskrift/1995-09-20-4146/kap5)t 5d gjelder alle slags omdisponeringer, dvs. både utbygging og omregulering. De gjelder også uavhengig av om endringene skjer som vesentlig eller mindre vesentlig reguleringsendring, eller som dispensasjon fra gjeldende regulering. Det er viktig å presisere dette.\n\nErfaringsmessig er faren for at barns og unges interesser skal tilsidesettes særlig stor i dispensasjonssaker og ved mindre vesentlige reguleringsendringer. I disse saker følger en ikke samme prosedyre mht. offentlighet og samarbeid med andre etater som ved vanlige planer. Det finnes heller ikke klare regler for hva som kan betraktes som en mindre vesentlig endring ut fra hensynet til barn og unge.\n\nRetningslinjene tar utgangspunkt i faktisk bruk av arealet eller arealets nytteverdi for lek og opphold, og ikke i de formelle eller reguleringsmessige forhold som gjelder for arealer. Det er bruks- eller nytteverdien som er relevant for barn og unge og ikke hva arealet faktisk er regulert til, om det er regulert eller uregulert og hvem som eier det.\n\nKravet til erstatningsareal vil ikke gjelde ethvert areal som er egnet for lek, men skal sikre at slike områder ikke blir tatt til utbygging før en har forvisset seg om at de generelle kravene til lekemuligheter i [punk](forskrift/1995-09-20-4146/kap5)t 5a og b kan oppfylles, og på hvilken måte dette skal skje.\n\nI konfliktsaker vil det gjerne være forskjellig syn på om arealer faktisk er i bruk eller ikke. Barneombudet har hatt saker der barn og unge hevder at de bruker et lekeareale som står i fare for å bli regulert til annet formål, mens de som er ansvarlige for reguleringen hevder at arealet overhodet ikke brukes av barn og unge.\n\nI denne type saker er det derfor spesielt viktig å kartlegge den faktiske bruk av arealene. Her vil medvirkning fra barn og unge være viktig. (jf. punkt 4d). Metoder for kartlegging av barn og unges faktiske bruk av arealene også mht til bruk i ulike årstider, vil her være nyttige.\n\nFormuleringen om «fremtidens behov» viser til problemet med at antall barn i et område varierer over tid. En kan derfor ikke bare ta hensyn til de barn som til enhver tid bor i et område, men må også sikre fremtidige barnegenerasjoners behov. Forslag til omdisponering av lekeareal kommer lettere fram i perioder med lavt antall barn i et område.\n\nKommuneplanens forutsetninger mht utbyggingsmønster bør derfor ha et langsiktig perspektiv gjerne på 30-50 år slik at slike situasjoner unngås. Krav til lekeområder bør stilles uavhengig av dagens situasjon.\n\nEn omdisponering vil være irreversibel, og det understreker behovet for en reell vurdering av om dette vil gavne både dagens og fremtidige barnegenerasjoner.\n\nSe mer om medvirkning og barnetråkk i på temasiden Barn og unge på Kommunal- og moderniseringsdepartementets nettside og i *Temaveileder om barn og planlegging etter plan og bygningsloven* T-1513 på departementets nettsider.\n",
 "title": "Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging",
 "type": "forskrift"
}