§ 9. Statsforvalterens myndighet til iverksetting av betinget skadefelling

Statsforvalteren kan av eget tiltak eller etter søknad fatte vedtak om iverksetting av felling for å forhindre fremtidig skade innenfor rammen av kvote for betinget skadefelling gitt av rovviltnemnden, jf. forskriften § 8, eller Miljødirektoratet, jf. § 13. Statsforvalteren kan delegere sin myndighet til iverksetting av slik felling til kommunen i særskilte tilfeller.

Ved vurderingen av om det skal gis tillatelse til skadefelling skal det legges vekt på føringene i regional forvaltningsplan, jf. forskriften § 6. Felling kan bare gjennomføres dersom det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om geografisk differensiert forvaltning. Det skal særlig tas hensyn til

  1. områdets betydning som beitemark
  2. skadenes omfang og utvikling
  3. potensialet for fremtidige skader
  4. muligheten for å gjennomføre forebyggende tiltak.

Felling skal være rettet mot bestemte individer. Vedtak om felling skal være begrenset til et bestemt område, tidsrom og antall dyr. Det kan knyttes nærmere vilkår til fellingstillatelsen, herunder at bestemte typer dyr skal være unntatt, at felling skal foretas av nærmere bestemte personer, samt metoder for felling. Bruk av metoder for felling som i utgangspunktet er forbudt etter Bernkonvensjonen, forutsetter at det ikke vil være skadelig for bestandens overlevelse og at det ikke er noen annen tilfredsstillende løsning. Formålet med bruken av metoden må være for enten å verne flora og fauna, for å avverge alvorlig skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fiske, vann eller andre former for eiendom. Metoder for felling kan også avgrenses av hensyn til arten som skal felles, øvrig vilt, dyrevelferd, økonomi, påvirkning på naturmangfold, allmenn sikkerhet eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning. Det kan også gis bestemmelser om dekning av påløpte utgifter i forbindelse med felling. Felling og forsøk på felling i henhold til denne bestemmelsen gjennomføres uavhengig av grunneiers jaktrett, jf. viltressursloven § 33.

Endret ved forskrifter 28 aug 2008 nr. 965 (med virkning fra 1 juni 2008 til 31 des 2009), 16 des 2008 nr. 1373 (med virkning til 31 des 2009), 14 sep 2011 nr. 934 (i kraft 1 okt 2011), 20 juni 2016 nr. 725, 14 des 2020 nr. 3367 (i kraft 10 sep 2021), 26 juni 2026 nr. 1380 (i kraft 1 juli 2026).

Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.

Kilde
Lovdata (gjeldende regelverk)
Referanse
forskrift/2005-03-18-242
Hentet
2026-09-09T08:55:12.118049+00:00
Kilderevisjon
dac20f6cd91e
Innholdshash (XML)
b6955a56c4b58df136414a15a8fd52427ebc7baf6f0519dc469dbc584945ed65
Rendererversjon
8
I kraft
2005-04-01
Siste endring i kraft
2026-07-01