{
 "canonical_id": "sf-20161208-1482",
 "canonical_url": "https://lovspor.no/forskrift/spesialistforskriften/",
 "language": "no",
 "links": {
  "parent": null
 },
 "provenance": {
  "renderer_version": 8,
  "representation_hash": "8093e2734a4bddc591f94fd02e163d677a6e12b0f27267412214537ab5aba258",
  "retrieved_at": "2026-09-15T09:22:15.191013+00:00",
  "source_revision": "f576edc66c22c5a1034e3cb8e23f8d31660db956",
  "xml_hash": "e63cc181b271b049328ab13ad28c70cfdca1f050f976d726ed26f5d9778f4c22"
 },
 "ref_id": "forskrift/2016-12-08-1482",
 "schema_version": "1",
 "slug": "spesialistforskriften",
 "source": {
  "dataset": "gjeldende-sentrale-forskrifter",
  "license": "NLOD 2.0",
  "license_url": "https://data.norge.no/nlod/no/2.0",
  "provider": "Lovdata",
  "statement": "Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form."
 },
 "temporal": {
  "date_in_force": "2017-03-01",
  "last_change_in_force": "2026-09-01",
  "note": "Current corpus state; not an applicability-at-date determination.",
  "status": "current"
 },
 "text": "\n# Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)\n\n## Kapittel 1. Innledende bestemmelser\n\n### § 1. Saklig virkeområde\n\nForskriften gjelder spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av leger innen avgrensede deler av de medisinske fagområdene, jf. forskriftens vedlegg 1.\n\nForskriften gjelder også spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av tannleger der dette er særskilt angitt, jf. [§ 34](forskrift/2016-12-08-1482/§34).\n\n> Endret ved [forskrifter 16 feb 2017 nr. 193](forskrift/2017-02-16-193) (i kraft 1 mars 2017), [19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019).\n\n### § 2. Spesialistutdanningen for leger\n\nSpesialistutdanningen for leger omfatter praktisk tjeneste, teoretisk undervisning og andre læringsaktiviteter i minst seks og et halvt år etter tildelt autorisasjon eller lisens.\n\nUtdanningens første del består av klinisk praksis i tolv måneder i spesialisthelsetjenesten og deretter seks måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utdanningens andre del omfatter læringsaktiviteter som skal gi felles kunnskap for noen av spesialitetene. Utdanningens tredje del omfatter spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter for hver enkelt spesialitet, enten direkte etter første del eller etter andre del.\n\nDen praktiske tjenesten skal gjennomføres under veiledning og supervisjon av kvalifiserte leger. Under spesialistutdanningen i allmennmedisin skal veiledningen ytes jevnlig og i gjennomsnitt tilsvare minimum 42 timer per år i den tid lege i spesialisering har praktisk tjeneste i en registrert utdanningsvirksomhet.\n\nMinst to år av spesialistutdanningen i allmennmedisin skal gjennomføres i åpen uselektert allmennpraksis. De to årene skal beregnes etter kravene i [§ 31](forskrift/2016-12-08-1482/§31). Spesialistutdanningen i allmennmedisin og arbeidsmedisin skal omfatte deltakelse i veiledningsgruppe over to år. Spesialistutdanningen i samfunnsmedisin skal omfatte deltakelse i veiledningsgruppe over tre år.\n\nDen vesentlige delen av spesialistutdanningen skal gjennomføres ved en godkjent utdanningsvirksomhet, jf. [§ 19](forskrift/2016-12-08-1482/§19) første ledd, eller tilknyttet en registrert utdanningsvirksomhet, jf. [§ 19](forskrift/2016-12-08-1482/§19) andre ledd. Utdanning utenfor godkjente eller registrerte utdanningsvirksomheter kan gjennomføres der dette er avtalt mellom utdanningsvirksomheten og andre virksomheter.\n\nDen vesentlige delen av spesialistutdanningen for sykehusspesialitetene skal gjennomføres ved godkjente utdanningsvirksomheter. Den vesentlige delen av spesialistutdanningen i allmennmedisin skal gjennomføres tilknyttet registrerte utdanningsvirksomheter. Den vesentlige delen av spesialistutdanningen i samfunnsmedisin og arbeidsmedisin skal gjennomføres ved godkjente utdanningsvirksomheter eller tilknyttet registrerte utdanningsvirksomheter.\n\nUtdanningen skal baseres på læringsmål som følger av forskriftens vedlegg 2. Med læringsmål menes hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre. Krav til gjennomførte prosedyrer kan for enkelte spesialiteter inngå i læringsmålene.\n\n> Endret ved [forskrifter 19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019) og [26 feb 2019 nr. 145](forskrift/2019-02-26-145) (i kraft 1 mars 2019), [9 des 2020 nr. 2780](forskrift/2020-12-09-2780) (i kraft 1 jan 2021), [21 des 2021 nr. 3790](forskrift/2021-12-21-3790) (i kraft 1 jan 2022), [16 des 2024 nr. 3129](forskrift/2024-12-16-3129) (i kraft 1 jan 2025).\n\n## Kapittel 2. Roller og ansvar i spesialistutdanningen for leger\n\n### § 3a. Helse- og omsorgsdepartementet\n\nHelse- og omsorgsdepartementet kan fastsette endringer i forskriftens vedlegg 1 om legespesialitetene.\n\n> Tilføyd ved forskrift [16 des 2024 nr. 3129](forskrift/2024-12-16-3129) (i kraft 1 jan 2025).\n\n### § 3b. Helsedirektoratet\n\nDirektoratet skal følge med på helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen. For å bidra til enhetlig spesialistutdanning innen allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin kan direktoratet blant annet gi anbefalinger om utarbeidelse av og innhold i utdanningsvirksomhetenes utdanningsplaner.\n\nDirektoratet kan fastsette endringer i forskriftens vedlegg 2 om læringsmål. Direktoratet kan også gi anbefalinger om læringsaktiviteter og om vurderingsformer av leger i spesialisering.\n\nDirektoratet fatter vedtak om spesialistgodkjenning, godkjenning eller registrering av utdanningsvirksomheter mv. som bestemt i denne forskriften.\n\n> Endret ved [forskrifter 19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019), [16 des 2024 nr. 3129](forskrift/2024-12-16-3129) (i kraft 1 jan 2025, tidligere § 3).\n\n### § 4. De regionale helseforetakene\n\nDe regionale helseforetakene skal sørge for at regionens behov for utdanning av spesialister til spesialisthelsetjenesten blir dekket. Dette innebærer blant annet å sørge for\n\n1. at det er tilstrekkelig med stillinger for å sikre nødvendig tilgang på spesialister\n2. at det tilbys stillinger for å kunne ta sykehusdelen av utdanningens første del\n3. at det legges til rette for helhetlige utdanningsløp for utdanningens andre og tredje del i sykehusspesialitetene på tvers av helseforetak, private aktører, andre aktuelle aktører og eventuelle læringsarenaer i primærhelsetjenesten\n4. at det opprettes regionale utdanningssentra som skal ha ansvar for å utvikle og gjennomføre læringsaktiviteter\n5. samarbeid med andre regionale helseforetak for å bidra til en samordnet og harmonisert utdanning i hele landet.\n\nDe regionale helseforetakene skal også legge til rette for at leger i spesialisering i allmennmedisin, kan få nødvendig praktisk tjeneste i spesialisthelsetjenesten.\n\n> Endret ved [forskrift 19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019).\n\n### § 5. Kommunen\n\nKommunen har for utdanningens første del ansvar for utdanningen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter [§ 17](forskrift/2016-12-08-1482/§17).\n\nKommunen har for spesialistutdanningen i allmennmedisin ansvar for å legge til rette for utdanningen av spesialister. Dette innebærer blant annet å bidra til\n\n1. at spesialistutdanningen gjennomføres i åpen uselektert allmennpraksis og kommunale stillinger der det ytes tjenester i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven, slik at det blir nødvendig tilgang på spesialister i allmennmedisin\n2. helhetlige utdanningsløp på tvers av kommuner, private aktører, andre aktuelle aktører og læringsarenaer i spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder også på tvers av ulike læringsarenaer i kommunen der det ytes tjenester i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven\n3. samarbeid med andre kommuner for å oppnå en samordnet og harmonisert utdanning på tvers av kommunegrenser.\n\n> Tilføyd ved [forskrift 19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019).\n\n### § 6. Legeforeningen\n\nLegeforeningens spesialitetskomiteer kan gi faglige råd til Helsedirektoratet i saker om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning. Helsedirektoratet skal be om råd ved\n\n1. utarbeidelse av forslag til endringer i forskriftens vedlegg 2 om læringsmål og til anbefalinger om læringsaktiviteter\n2. godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomheter som omfattes av [§ 19](forskrift/2016-12-08-1482/§19) første ledd.\n\nLegeforeningen kan ivareta læringsaktiviteter i tråd med læringsmålene for spesialistutdanningen i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin.\n\n> Endret ved [forskrift 19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 5).\n\n### § 7. Lege i spesialisering\n\nLege i spesialisering har ansvaret for egen læring, blant annet ved å følge opp den individuelle utdanningsplanen.\n\n> Tilføyd ved [forskrift 19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019).\n\n## Kapittel 3. Stillinger for leger i spesialisering\n\n### § 8. Krav til stillinger og praksis for leger i spesialisering\n\nSpesialistutdanning skal gjennomføres i særskilte stillinger for leger i spesialisering. Dette gjelder ikke for spesialistutdanning tilknyttet registrerte utdanningsvirksomheter.\n\nStillingene skal utlyses og det skal stå i utlysningsteksten at den ledige stillingen er en stilling for lege i spesialisering.\n\nFor leger i spesialisering ved godkjente utdanningsvirksomheter, skal stillingene være heltidsstillinger. En lege kan likevel ansettes på deltid dersom dette ikke er i veien for at legen kan gjennomføre de læringsaktivitetene som er nødvendige for å oppnå læringsmålene.\n\nFor leger i spesialisering tilknyttet registrerte utdanningsvirksomheter, skal utdanningen gjennomføres på heltid. En registrert utdanningsvirksomhet som skal ansette lege eller inngå avtale med lege som skal gjennomføre spesialistutdanning, skal påse at spesialistutdanningen gjennomføres på heltid. Spesialiseringen kan likevel gjennomføres på deltid dersom dette ikke er i veien for at legen kan gjennomføre de læringsaktivitetene som er nødvendige for å oppnå læringsmålene.\n\n> Endret ved [forskrifter 19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 6), [16 des 2024 nr. 3129](forskrift/2024-12-16-3129) (i kraft 1 jan 2025).\n\n### § 9. Generelle vilkår for tiltredelse\n\nArbeidsgiveren skal påse at leger som tiltrer i stillinger for leger i spesialisering har\n\n1. autorisasjon eller lisens etter [helsepersonelloven § 48a](lov/1999-07-02-64/§48a) eller [§ 49](lov/1999-07-02-64/§49)\n2. tilstrekkelige språkkunnskaper for en forsvarlig yrkesutøvelse.\n\nTilsvarende gjelder for en registrert utdanningsvirksomhet som skal ansette lege eller inngå avtale med lege som skal gjennomføre spesialistutdanning.\n\n> Endret ved [forskrift 19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 7).\n\n### § 10. Tilleggsvilkår for stillinger i utdanningens første del\n\nFør ansettelse i stillinger i utdanningens første del skal arbeidsgiveren sjekke at det i stillingsportalen ikke er registrert at legen allerede har akseptert et tilbud om en stilling i utdanningens første del som har vært lyst ut tidligere i samme halvår, jf. [§ 12](forskrift/2016-12-08-1482/§12) tredje ledd. Dette gjelder bare ordinære stillinger i utdanningens første del, ikke reststillinger.\n\nFør tiltredelsen skal arbeidsgiveren sjekke at legen ikke allerede har oppnådd alle læringsmålene i utdanningens første del.\n\n> Endret ved [forskrift 19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 8).\n\n### § 11. Opprettelse og fordeling av stillinger i utdanningens første del\n\nHelse- og omsorgsdepartementet fastsetter hvor mange stillinger i spesialistutdanningens første del som skal opprettes i sykehusene og i kommunene. Helsedirektoratet fordeler antall stillinger i sykehus til hvert av de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene oppretter stillinger innen helseregionen i de enkelte helseforetakene. Stillinger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten fastsettes fylkesvis av Helsedirektoratet, og fordeles til de enkelte kommunene i samråd med statsforvalteren.\n\nHelsedirektoratet kan om nødvendig pålegge det enkelte regionale helseforetaket eller den enkelte kommunen å ansette leger i utdanningens første del. Et slikt pålegg skal så langt som mulig gis i god tid før legen skal starte arbeidet. Helseforetaket eller kommunen skal få anledning til å uttale seg før slikt pålegg gis.\n\nKommunen og helseforetak eller sykehus kan inngå avtale om opprettelse av stillinger i spesialistutdanningens første del utover stillinger som er fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet etter første ledd.\n\n> Endret ved [forskrifter 19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 9), [17 sep 2021 nr. 2821](forskrift/2021-09-17-2821), [16 des 2024 nr. 3129](forskrift/2024-12-16-3129) (i kraft 1 jan 2025).\n\n### § 12. Utlysning av stillinger i utdanningens første del\n\nStillinger i utdanningens første del skal lyses ut i Helsedirektoratets stillingsportal. Søkerne ansettes på bakgrunn av søknader via portalen. Stillingene skal lyses ut samlet to ganger årlig. Helsedirektoratet fastsetter når søkerne tidligst kan gis tilbud om en stilling. Søknadsfristen skal formidles i god tid og skal ikke være kortere enn to uker. Tidligere utlyste stillinger som blir ledige (reststillinger), skal lyses ut fortløpende i portalen.\n\nSøkernes frist for å akseptere et tilbud etter første tilbudsrunde, skal ikke være kortere enn tre virkedager.\n\nNår en lege har akseptert et tilbud om stilling i utdanningens første del i en ordinær halvårlig utlysningspulje, skal arbeidsgiveren registrere dette i stillingsportalen og gjøre informasjonen tilgjengelig for andre arbeidsgivere. Helsedirektoratet skal gjøre merkingen av legens aksept av stillingen utilgjengelig for arbeidsgivere én uke før den aksepterte stillingens tiltredelsesdato. Helsedirektoratet skal etter søknad gjøre merkingen utilgjengelig, dersom den aksepterte stillingen er sagt opp på grunn av nedsatt funksjonsevne hos legen eller en person som legen har tilknytning til.\n\nStillinger opprettet etter [§ 11 tredje ledd](forskrift/2016-12-08-1482/§11/ledd/3) kan lyses ut fortløpende i portalen.\n\n> Endret ved [forskrifter 19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 10), [16 des 2024 nr. 3129](forskrift/2024-12-16-3129) (i kraft 1 jan 2025).\n\n### § 13. Kobling av stillinger i utdanningens første del\n\nKommunen og helseforetak eller sykehus skal samarbeide om å lyse ut stillinger koblet, slik at den som ansettes får gjennomført hele utdanningens første del innenfor en utlyst stilling. Helsedirektoratet kan pålegge helseforetak, sykehus og kommuner å lyse ut koblete stillinger. Stillingene i sykehuset og i kommunen er to ulike ansettelsesforhold. Stillingene kan kobles på en av følgende måter:\n\n1. Søkeren ansettes samtidig i en stilling ved et sykehus eller et helseforetak, og i en stilling i en bestemt kommune.\n2. Søkeren ansettes først i en stilling ved et sykehus eller et helseforetak. Søkeren gis deretter rett til ansettelse i én av de kommunene som sykehuset eller helseforetaket samarbeider med. Søkeren skal ansettes i kommunen i rimelig tid før tjenesten der er planlagt å begynne.\n\n> Endret ved [forskrift 19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 11).\n\n### § 14. Fullføring av utdanningens første del etter fravær\n\nEn lege som har hatt fravær som er lovfestet eller tariffestet og som skal komme til fratrekk ved beregningen av utdanningstiden i utdanningens første del etter [§ 31](forskrift/2016-12-08-1482/§31) fjerde ledd, skal få tilbud om å fullføre utdanningens første del hos samme arbeidsgiver etter reglene i denne bestemmelsen.\n\nHelseforetaket, sykehuset og kommunen skal samarbeide med legen om å legge til rette for at ventetiden mellom permisjonens utløp og tiltredelsen i den nye stillingen blir så kort som mulig. Den nye stillingen skal ikke lyses ut.\n\nHar legen hatt fravær fra en stilling i et sykehus eller i et helseforetak, skal legen tilbys å fullføre sykehusdelen i utdanningens første del ved samme sykehus eller helseforetak. Stillingen skal gi legen en samlet praktisk tjeneste i sykehus på minst ett år.\n\nHar legen hatt fravær fra en stilling i en kommune, skal legen tilbys å fullføre kommunedelen i utdanningens første del i samme kommune. Stillingen skal gi legen en samlet praktisk tjeneste i kommunen på minst seks måneder.\n\nHar legen blitt ansatt av en kommune i en koblet stilling etter [§ 13](forskrift/2016-12-08-1482/§13) bokstav a og har hatt fravær fra stilling i sykehuset eller helseforetaket, skal legen tilbys en stilling i kommunen når en stilling i utdanningens første del blir ledig.\n\nHar legen rett til å bli ansatt i en kommune som sykehuset eller helseforetaket samarbeider med, jf. [§ 13](forskrift/2016-12-08-1482/§13) bokstav b, og legen har hatt fravær fra en stilling i sykehuset eller helseforetaket, skal legen tilbys en ledig stilling i en av kommunene som sykehuset eller helseforetaket samarbeider med. Kommunene skal avtale hvem av dem som skal tilby legen en ledig stilling. Helsedirektoratet kan i samråd med statsforvalteren pålegge en av kommunene å tilby en stilling.\n\n> Endret ved [forskrifter 19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 12), [21 juni 2019 nr. 854](forskrift/2019-06-21-854), [17 sep 2021 nr. 2821](forskrift/2021-09-17-2821).\n\n### § 15. Ny stilling i utdanningens første del i særlige tilfeller\n\nLegen kan ansettes i en ny stilling i utdanningens første del i særlige tilfeller dersom det er behov for det av andre grunner enn lovfestet eller tariffestet fravær. Dette skal ikke føre til bortfall av en stilling som ellers ville vært tilgjengelig for nye søkere. Den nye stillingen skal ikke utlyses.\n\nLeger som var ansatt i stilling i utdanningens første del under covid-19-utbruddet, og som ikke har oppnådd alle læringsmål i utdanningens første del, har rett til forlenget tjeneste, så lenge fraværet er en følge av covid-19-utbruddet.\n\n> Endret ved [forskrifter 19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 13), [19 mars 2020 nr. 400](forskrift/2020-03-19-400).\n\n### § 16. Tilskudd til kommunene\n\nKommunene mottar et økonomisk tilskudd for å medvirke til gjennomføringen av den praktiske tjenesten i utdanningens første del ved å ansette leger i stillinger opprettet etter [§ 11](forskrift/2016-12-08-1482/§11) første eller andre ledd. Dersom kommunen i en periode ikke har leger i spesialisering i utdanningens første del ansatt på grunn av forhold den ikke selv har kontroll over, skal kommunen likevel få tildelt tilskuddet.\n\nMisligholder kommunen sine forpliktelser etter forskriften, kan Helsedirektoratet bestemme at tilskuddet skal bortfalle eller at kommunen i en nærmere fastsatt periode fratas stillinger for utdanning av legespesialister i utdanningens første del.\n\n> Endret ved [forskrifter 16 feb 2017 nr. 193](forskrift/2017-02-16-193) (i kraft 1 mars 2017), [19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 14), [16 des 2024 nr. 3129](forskrift/2024-12-16-3129) (i kraft 1 jan 2025).\n\n### § 17. Ansvaret for utdanningen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i utdanningens første del\n\nFor en lege som gjennomfører praktisk tjeneste i den kommunale helse- og omsorgstjenesten som en del av utdanningens første del, skal kommunen\n\n1. legge til rette for læringsaktiviteter slik at legen kan oppnå læringsmålene knyttet til denne delen av utdanningen\n2. sørge for at legen får nødvendig veiledning og supervisjon\n3. sørge for at det oppnevnes en individuell veileder for den enkelte lege\n4. sørge for at den enkelte lege får løpende vurdering av om læringsmålene er oppnådd\n5. sørge for at oppnådde læringsmål dokumenteres\n6. utstede bekreftelse på gjennomført praktisk tjeneste.\n\nKommunen kan inngå avtaler med fastlegekontorer for gjennomføring av praktisk tjeneste i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.\n\n> Endret ved [forskrift 19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 15).\n\n### § 18. Tilleggsvilkår for stillinger i utdanningens andre og tredje del\n\nFør tiltredelse i stilling i utdanningens andre eller tredje del skal arbeidsgiveren sjekke at legen har oppnådd alle læringsmålene i utdanningens første del. Dette gjelder ikke for leger som har gjennomført over halvparten av en spesialistutdanning i utlandet og som bare har en mindre del av læringsmålene i utdanningens første del som ikke er oppnådd. Læringsmål i utdanningens første del som ikke er oppnådd ved tiltredelsen må i disse tilfellene likevel oppnås i løpet av spesialistutdanningen.\n\nTilsvarende gjelder for en registrert utdanningsvirksomhet som skal ansette eller inngå avtale med lege som skal gjennomføre spesialistutdanning.\n\nKravet i første ledd første punktum gjelder ikke dersom enkelte av læringsmålene i utdanningens første del ikke er oppnådd og utdanningsinstitusjonen kan bekrefte at dette skyldes en vesentlig endring eller bortfall av læringsaktiviteter som følge av covid-19-utbruddet. Første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.\n\n> Endret ved [forskrifter 19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 16), [17 juni 2020 nr. 1211](forskrift/2020-06-17-1211).\n\n## Kapittel 4. Utdanningsvirksomheter for leger\n\n### § 19. Utdanningsvirksomheter\n\nEn godkjent utdanningsvirksomhet er et helseforetak, privat sykehus, privat rusinstitusjon, laboratorium eller annen virksomhet som er godkjent for å kunne tilby utdanning i en eller flere medisinske spesialiteter, jf. [§ 20](forskrift/2016-12-08-1482/§20).\n\nEn registrert utdanningsvirksomhet er en kommune som er registrert for å legge til rette for gjennomføring av utdanning i spesialiteten allmennmedisin, jf. [§ 21](forskrift/2016-12-08-1482/§21). For spesialitetene samfunnsmedisin og arbeidsmedisin er en registrert utdanningsvirksomhet en kommune eller en annen offentlig virksomhet eller en privat virksomhet som er registrert for å legge til rette for gjennomføring av utdanning i spesialiteten samfunnsmedisin eller arbeidsmedisin. For at en bedriftshelsetjeneste skal kunne registrere seg som utdanningsvirksomhet for spesialiteten arbeidsmedisin, må bedriftshelsetjenesten være godkjent av Arbeidstilsynet, jf. forskrift om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område [kapittel 2](forskrift/2016-12-08-1482/kap2).\n\n> Tilføyd ved [forskrift 19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019).\n\n### § 20. Godkjenning av utdanningsvirksomhet\n\nUtdanningsvirksomheter godkjennes av Helsedirektoratet etter søknad. Helsedirektoratet kan fastsette hvordan det skal søkes og hvilke opplysninger søknaden skal inneholde.\n\nGodkjenning av utdanningsvirksomheten skal knyttes til spesialitetene virksomheten skal tilby utdanning i. En vesentlig del av læringsmålene for den enkelte spesialiteten skal kunne oppnås ved læringsaktiviteter i virksomheten. Det kan i særlige tilfeller gjøres unntak fra vesentlighetskravet dersom minst en tredjedel av læringsmålene for den enkelte spesialitet kan oppnås ved læringsaktiviteter i virksomheten og virksomheten har inngått samarbeidsavtale med godkjent utdanningsvirksomhet om gjennomføring av de læringsmålene virksomheten selv ikke kan tilby.\n\nGodkjenningen skal baseres på en vurdering av om utdanningsvirksomheten oppfyller kravene i [§ 22](forskrift/2016-12-08-1482/§22), [§ 24](forskrift/2016-12-08-1482/§24) og [§ 25](forskrift/2016-12-08-1482/§25) for den eller de spesialitetene det søkes for. Før det fattes vedtak skal direktoratet be om faglige råd fra Legeforeningens spesialitetskomiteer når det gjelder kravene i [§ 22](forskrift/2016-12-08-1482/§22) bokstavene c, d og e og [§ 24](forskrift/2016-12-08-1482/§24). Helsedirektoratet skal påse at også regionale helseforetak og andre aktører med interesse i saken gis anledning til å gi uttalelse.\n\n> Endret ved [forskrifter 16 feb 2017 nr. 193](forskrift/2017-02-16-193) (i kraft 1 mars 2017), [19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 18), [30 aug 2023 nr. 1375](forskrift/2023-08-30-1375) (i kraft 1 sep 2023).\n\n### § 21. Registrering av utdanningsvirksomheter\n\nUtdanningsvirksomheter registreres av Helsedirektoratet etter søknad med plan for spesialistutdanningen. Planen skal oppfylle kravene som følger av [§ 23](forskrift/2016-12-08-1482/§23) bokstav d).\n\nRegistrering av utdanningsvirksomhet skal knyttes til spesialitetene virksomheten skal legge til rette for.\n\nNår en virksomhet blir registrert, skal virksomheten regnes som registrert fra søknadstidspunktet.\n\n> Tilføyd ved [forskrift 19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019), endret ved forskrift [26 aug 2022 nr. 1512](forskrift/2022-08-26-1512) (i kraft 1 sep 2022).\n\n### § 22. Godkjente utdanningsvirksomheters ansvar for utdanningen\n\nDen godkjente utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av spesialister i virksomheten skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømning i utdanningsløpet. Virksomheten skal blant annet\n\n1. ha en eller flere ansatte spesialister for hver av spesialitetene det søkes godkjenning for, og der minst halvparten av spesialistene skal være fast ansatte\n2. dokumentere hvordan arbeidet med spesialistutdanningen er organisert og hvordan ansvaret er plassert på alle nivåene i virksomheten, blant annet hvordan fagmiljøet og leger i spesialisering sikres innflytelse på utformingen av utdanningstilbudet\n3. dokumentere at pasientgrunnlaget, klinisk og akademisk kompetanse, medisinskfaglige aktiviteter og forskningsaktiviteter er tilstrekkelige i forhold til læringsmålene og antall leger i spesialisering i virksomheten\n4. legge til rette for læringsaktiviteter slik at legene i spesialisering kan oppnå læringsmålene\n5. utarbeide en plan for hver av spesialitetene det søkes godkjenning for. Planen skal blant annet inneholde opplysninger om\n\n   - hvilke læringsmål virksomheten kan oppfylle\n   - hvilke læringsarenaer innenfor virksomheten som kan tilby de ulike læringsmålene\n   - hvilke læringsmål som kan tilbys ved andre virksomheter gjennom avtaler\n   - hvordan det vil legges til rette for supervisjon på de enkelte læringsarenaene\n   - hvordan veiledningen og vurderingen organiseres og gjennomføres i virksomheten\n   - hvordan virksomhetens spesialister skal benyttes i supervisjonen\n   - hvordan teoretisk undervisning inngår som del av spesialistutdanningen knyttet til de enkelte læringsmålene\n   - hvordan forskning inngår som en del av spesialistutdanningen\n   - hvordan virksomhetens akademiske og kliniske kompetanse skal benyttes for å oppnå læringsmålene knyttet til forskning.\n\nVed opprettelse av nye spesialiteter, kan Helsedirektoratet etter søknad fra utdanningsvirksomhet gi tidsavgrenset fritak fra kravene i første ledd bokstav a om å ha ansatte spesialister. Det kan stilles vilkår ved fritaket.\n\n> Endret ved [forskrift 19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 19).\n\n### § 23. Registrerte utdanningsvirksomheters ansvar for utdanningen\n\nDen registrerte utdanningsvirksomheten skal legge til rette for at utdanningen av spesialister skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømming i utdanningsløpet. Virksomheten skal blant annet\n\n1. legge til rette for helhetlige utdanningsløp\n2. legge til rette for læringsaktiviteter slik at legene i spesialisering kan oppnå læringsmålene\n3. dokumentere hvordan arbeidet med spesialistutdanningen er organisert og hvordan ansvaret er plassert i virksomheten\n4. utarbeide en plan for spesialistutdanningen. Planen skal blant annet inneholde opplysninger om\n\n   - hvilke læringsarenaer som kan tilby de ulike læringsmålene\n   - hvordan veiledningen og vurderingen organiseres og gjennomføres\n   - hvordan det legges til rette for supervisjon.\n\n> Tilføyd ved [forskrift 19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019).\n\n### § 24. Godkjente utdanningsvirksomheters gjennomføring av internundervisning\n\nGodkjente utdanningsvirksomheter skal gjennomføre internundervisning i minimum 70 timer per år. Undervisningen skal gi legene i spesialisering nødvendig teoretisk bakgrunn for deres faglige virksomhet.\n\n> Endret ved [forskrift 19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 20).\n\n### § 25. Utdanningsvirksomhetenes ansvar for utdanningsløpet til den enkelte lege\n\nOverfor den enkelte lege i spesialisering skal utdanningsvirksomheten legge til rette for at legen skal kunne oppnå læringsmålene og gjennomføre et utdanningsløp for henholdsvis utdanningens første del og for utdanningens andre og tredje del. Virksomheten skal blant annet\n\n1. sørge for at det utarbeides en individuell utdanningsplan med et utdanningsløp i samråd med legen og at planen revideres ved behov\n2. legge til rette for at utdanningen kan skje etter den individuelle planen\n3. legge til rette for at legen får nødvendig veiledning og supervisjon\n4. oppnevne en individuell veileder\n5. utstede bekreftelse på gjennomført praktisk tjeneste.\n\nVed spesialistutdanning ved godkjente utdanningsvirksomheter skal veilederen som oppnevnes etter første ledd bokstav d, være ansatt i en godkjent utdanningsvirksomhet. Tilsvarende gjelder ikke ved spesialistutdanning tilknyttet registrerte utdanningsvirksomheter.\n\nVeilederen for lege i utdanningens første del skal være en lege med nødvendig erfaring. Veilederen for lege i utdanningens andre og tredje del skal være godkjent spesialist i en av spesialitetene med felles faglig plattform for utdanningens andre del eller i den aktuelle spesialiteten for utdanningens tredje del. Under lengre tjenesteopphold utenfor den ansvarlige utdanningsvirksomheten i utdanningens andre eller tredje del, kan veilederen ha spesialistgodkjenning i en annen spesialitet.\n\nDersom særlige hensyn tilsier det kan Helsedirektoratet etter søknad fra utdanningsvirksomhet gi tidsavgrenset fritak fra kravet i tredje ledd andre punktum om at veilederen for lege under spesialistutdanning i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin skal være godkjent spesialist i den aktuelle spesialiteten.\n\nVed opprettelse av nye spesialiteter, kan Helsedirektoratet etter søknad fra utdanningsvirksomheten gi tidsavgrenset fritak fra kravet i tredje ledd andre punktum om at veilederen skal være godkjent spesialist.\n\n> Endret ved [forskrifter 19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 21), [26 aug 2022 nr. 1512](forskrift/2022-08-26-1512) (i kraft 1 sep 2022).\n\n### § 26. Vurdering og dokumentasjon av oppnådde læringsmål\n\nUtdanningsvirksomheten skal sørge for at legen får løpende vurdering av om læringsmålene er oppnådd og at oppnådde læringsmål dokumenteres så snart som mulig. I vurderingen skal det innhentes anbefalinger fra veilederen og minst en av dem som har deltatt i supervisjonen.\n\nDersom en lege i spesialisering i utdanningens andre eller tredje del ikke får dokumentasjon på at et læringsmål er oppnådd, har legen rett til en ny vurdering.\n\nDersom legen ber om det, skal det regionale helseforetaket sørge for en ny vurdering fra en annen virksomhet. Dersom lege under spesialistutdanning tilknyttet registrert utdanningsvirksomhet ber om det, skal statsforvalteren legge til rette for ny vurdering. Registrert utdanningsvirksomhet skal bistå statsforvalteren med gjennomføring av ny vurdering.\n\nDersom læringsmålet heller ikke oppnås etter den nye vurderingen, kan legen kreve ny vurdering etter å ha gjennomført relevante læringsaktiviteter i minst seks måneder.\n\n> Endret ved [forskrifter 16 feb 2017 nr. 193](forskrift/2017-02-16-193) (i kraft 1 mars 2019), [19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 22), [17 sep 2021 nr. 2821](forskrift/2021-09-17-2821).\n\n### § 27. Vurdering av de godkjente utdanningsvirksomhetene\n\nEtter at en utdanningsvirksomhet er godkjent kan Helsedirektoratet vurdere om vilkårene for godkjenning etter [§ 20](forskrift/2016-12-08-1482/§20) fortsatt er oppfylt for den eller de spesialitetene godkjenningen gjelder. Direktoratet skal blant annet vurdere om virksomheten gjennomfører utdanningen i samsvar med planene for den enkelte spesialitet og eventuell annen dokumentasjon som er lagt til grunn ved godkjenningen. Direktoratet kan kreve de opplysningene som er nødvendige for å vurdere utdanningsvirksomheten.\n\nHelsedirektoratet kan trekke tilbake godkjenningen av en utdanningsvirksomhet dersom kravene ikke lenger er oppfylt. Før en godkjenning kan trekkes tilbake skal virksomheten få en rimelig frist til å iverksette de endringene som er nødvendige f or å oppfylle kravene.\n\nDirektoratet skal be om faglige råd fra Legeforeningens spesialitetskomiteer ved vurderingen av om en utdanningsvirksomhet gjennomfører utdanningen i samsvar med kravene i [§ 22](forskrift/2016-12-08-1482/§22) bokstavene c, d og e og [§ 24](forskrift/2016-12-08-1482/§24). Virksomheten skal også evalueres av leger i spesialisering som er ansatt i virksomheten.\n\nLegeforeningens spesialitetskomiteer kan besøke utdanningsvirksomheter for å vurdere gjennomføringen av kravene i [§ 22](forskrift/2016-12-08-1482/§22) bokstavene c, d og e og [§ 24](forskrift/2016-12-08-1482/§24). Komiteene kan kreve de opplysningene som er nødvendige for vurderingen.\n\n> Endret ved [forskrift 19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 23).\n\n### § 28. Vurdering av de registrerte utdanningsvirksomhetene\n\nDersom opplysninger i søknad og plan for spesialistutdanningen etter [§ 21](forskrift/2016-12-08-1482/§21) endres vesentlig etter at en utdanningsvirksomhet er registrert, skal utdanningsvirksomheten sende Helsedirektoratet oppdaterte opplysninger og plan.\n\nEtter at en utdanningsvirksomhet er registrert kan Helsedirektoratet vurdere om virksomheten oppfyller kravene etter [§ 23](forskrift/2016-12-08-1482/§23) og [§ 25](forskrift/2016-12-08-1482/§25). Direktoratet kan kreve de opplysningene som er nødvendige for å vurdere virksomheten og kan be om faglige råd fra Legeforeningens spesialitetskomiteer. Virksomheten skal også evalueres av leger i spesialisering som er tilknyttet virksomheten.\n\nDersom virksomheten ikke oppfyller kravene skal Helsedirektoratet følge opp virksomheten med råd og veiledning.\n\n> Tilføyd ved [forskrift 19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019).\n\n## Kapittel 5. Spesialistgodkjenning av leger\n\n### § 29. Spesialistgodkjenning\n\nHelsedirektoratet skal gi spesialistgodkjenning etter søknad fra legen dersom følgende vilkår er oppfylt:\n\n1. Det er dokumentert at læringsmålene for utdanningens første del og for den aktuelle spesialiteten i forskriftens vedlegg 2 er oppnådd.\n2. Utdanningen er gjennomført i samsvar med [§ 2](forskrift/2016-12-08-1482/§2).\n3. Legen har autorisasjon etter [helsepersonelloven § 48a](lov/1999-07-02-64/§48a).\n\nSøknaden kan avslås dersom det foreligger forhold som ville gitt grunn til å tilbakekalle spesialistgodkjenningen etter [helsepersonelloven § 57](lov/1999-07-02-64/§57).\n\nVed innføring av en ny legespesialitet, kan Helsedirektoratet gi spesialistgodkjenning til en lege selv om utdanningen i spesialiteten ikke er gjennomført i samsvar med kravet i [§ 2](forskrift/2016-12-08-1482/§2) andre ledd om utdanningens forskjellige deler, kravet i [§ 2](forskrift/2016-12-08-1482/§2) tredje ledd om at den praktiske tjenesten skal gjennomføres under veiledning og supervisjon av kvalifisert lege og kravet i [§ 2](forskrift/2016-12-08-1482/§2) sjette ledd jf. [§ 8](forskrift/2016-12-08-1482/§8) første ledd om at den vesentlige delen av spesialistutdanningen for sykehusspesialitetene skal gjennomføres ved godkjente utdanningsvirksomheter i særskilte stillinger for lege i spesialisering. Søknad om slik spesialistgodkjenning må være sendt Helsedirektoratet innen to år etter ikrafttredelse av ny legespesialitet fastsatt i forskriftens vedlegg 1 og vedlegg 2.\n\n> Endret ved [forskrifter 19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 24), [21 juni 2019 nr. 854](forskrift/2019-06-21-854).\n\n### § 30. Behandling av søknader\n\nHelsedirektoratet kan fastsette at\n\n1. det skal søkes på en bestemt måte\n2. oppnådde læringsmål og gjennomført praktisk tjeneste skal dokumenteres på en bestemt måte\n3. søkeren skal betale fastsatt gebyr før søknaden behandles.\n\n> Endret ved [forskrift 19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 25).\n\n### § 31. Beregning av utdanningstid\n\nSamlet utdanningstid, jf. kravet om minste utdanningstid på seks og et halvt år etter [§ 2](forskrift/2016-12-08-1482/§2) første ledd og kravet om minst to år i åpen uselektert allmennpraksis under spesialistutdanningen etter [§ 2](forskrift/2016-12-08-1482/§2) fjerde ledd første punktum, skal beregnes ut fra gjennomført praktisk tjeneste bekreftet etter [§ 25](forskrift/2016-12-08-1482/§25) første ledd bokstav e.\n\nDersom legen har hatt tjeneste på deltid under utdanningen skal utdanningstiden forkortes tilsvarende.\n\nFølgende fravær skal telle med ved beregningen av utdanningstiden:\n\n1. deltakelse på kurs eller liknende fravær som er relatert til utdanningen\n2. lovfestet eller tariffestet ferie, med unntak av overført ferie eller forskuddsferie.\n\nFravær som ikke omfattes av tredje ledd skal komme til fratrekk ved beregning av utdanningstiden, for den andelen som utgjør mer enn\n\n1. tolv dager av utdanningstiden i spesialisthelsetjenesten i utdanningens første del\n2. seks dager av utdanningstiden i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i utdanningens første del\n3. ti prosent av utdanningstiden i utdanningens resterende del.\n\nFor fravær som er en følge av covid-19-utbruddet gjelder ikke fjerde ledd bokstav a og b. Slikt fravær skal ikke komme til fratrekk ved beregningen av utdanningstiden i utdanningens første del.\n\nSpesialistutdanning som gjelder en annen spesialitet enn den det søkes om, kan være tellende med inntil tre år og tre måneder. Dette gjelder uavhengig av om utdanningen er gjennomført i Norge eller i et annet land, og om hele spesialistutdanningen eller bare deler av den er gjennomført. Begrensningen i første punktum gjelder også dersom deler av spesialistutdanningen i samme spesialitet er gjennomført i et annet land.\n\n> Endret ved [forskrifter 16 feb 2017 nr. 193](forskrift/2017-02-16-193) (i kraft 1 mars 2019), [19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 26), [21 juni 2019 nr. 854](forskrift/2019-06-21-854), [19 mars 2020 nr. 400](forskrift/2020-03-19-400), [17 juni 2020 nr. 1211](forskrift/2020-06-17-1211).\n\n### § 32. Spesialistutdanning som er delvis gjennomført i et annet land\n\nDeler av spesialistutdanningen kan gjennomføres i et annet land etter fullført grunnutdanning i medisin, i form av spesialistutdanning, praktisk tjeneste eller andre læringsaktiviteter.\n\nNår det gjelder utdanningens første del og utdanningens tredje del i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin kan Helsedirektoratet etter søknad bekrefte at læringsmål skal anses som oppnådd.\n\nNår det gjelder utdanningens andre og tredje del, med unntak for spesialitetene allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin, er det en godkjent utdanningsvirksomhet som kan vurdere og dokumentere oppnåelse av ett eller flere læringsmål.\n\n> Endret ved [forskrifter 19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 27), [30 aug 2023 nr. 1375](forskrift/2023-08-30-1375) (i kraft 1 sep 2023).\n\n### § 33. Konvertering av spesialistgodkjenning fra andre land\n\nLege med norsk autorisasjon og utenlandsk spesialistgodkjenning som er anerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning, jf. [helsepersonelloven § 52](lov/1999-07-02-64/§52), har etter søknad rett til spesialistgodkjenning i henhold til avtalen.\n\nSøknad fra lege som har spesialistgodkjenning eller godkjenning som allmennpraktiserende lege fra et annet EØS-land eller Sveits, behandles etter reglene i [forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130](forskrift/2008-10-08-1130) om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits. Leger som allerede har godkjenning som allmennpraktiserende lege etter samme forskrift [§ 10](forskrift/2016-12-08-1482/§10), skal regnes som og har rett til å bruke tittelen spesialist i allmennmedisin. Helsedirektoratet skal registrere legen som spesialist i allmennmedisin i Helsepersonellregisteret (HPR) når Helsedirektoratet mottar særskilt anmodning om dette fra legen.\n\nSøknad fra lege som har spesialistgodkjenning eller godkjenning som allmennpraktiserende lege fra Storbritannia eller Nord-Irland, behandles etter reglene i forskrift om godkjenning av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia.\n\nLege med norsk autorisasjon som har spesialistgodkjenning fra et land utenfor EØS, Sveits, Nord-Irland og Storbritannia kan søke Helsedirektoratet om spesialistgodkjenning. Søkeren kan få godkjenning dersom spesialistutdanningen anerkjennes som jevngod med den norske utdanningen for den aktuelle spesialiteten eller dersom søkeren godtgjør å ha den nødvendige kyndighet ved tilleggsutdanning eller yrkeserfaring i tillegg til spesialistutdanningen.\n\nDersom Helsedirektoratet fatter vedtak om at utdanningen ikke oppfyller vilkårene i fjerde ledd andre punktum, skal søkeren om mulig underrettes om hvilke læringsmål som ikke anses oppnådd og gis mulighet til å søke på nytt dersom disse læringsmålene senere bekreftes oppnådd av godkjente utdanningsvirksomheter i Norge.\n\n> Endret ved [forskrifter 19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 28), [28 nov 2019 nr. 1635](forskrift/2019-11-28-1635) (i kraft 1 jan 2020), [23 nov 2023 nr. 1895](forskrift/2023-11-23-1895) (i kraft 1 des 2023).\n\n## Kapittel 6. Spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av tannleger\n\n### § 34. Spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av tannleger\n\nDepartementet fastsetter hvilke avgrensede deler av odontologiske fagområder det kan gis spesialistgodkjenning i.\n\nHelsedirektoratet gir godkjenning for gjennomført spesialistutdanning.\n\nDepartementet fastsetter nærmere regler om gjennomføringen av spesialistutdanning av tannleger og om vilkår for godkjenning som spesialist. Departementet kan blant annet bestemme at søkere må gjennomgå prøve for å kunne godkjennes som spesialist.\n\n> Endret ved [forskrift 19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 29).\n\n## Kapittel 7. Klager, overgangsregler og ikrafttredelse\n\n### § 35. Klage på Helsedirektoratets vedtak\n\nStatens helsepersonellnemnd er klageinstans for vedtak om avslag på søknad om\n\n1. spesialistgodkjenning etter [§ 29](forskrift/2016-12-08-1482/§29), [§ 33](forskrift/2016-12-08-1482/§33) og [§ 34](forskrift/2016-12-08-1482/§34)\n2. bekreftelse av oppnådde læringsmål etter [§ 32](forskrift/2016-12-08-1482/§32) andre ledd.\n\nNasjonalt klageorgan for helse- og omsorgstjenesten (Helseklage) er klageinstans for vedtak om\n\n1. fritak fra kravet om en arbeidstid tilsvarende minst 50 prosent av heltid etter [§ 8](forskrift/2016-12-08-1482/§8) fjerde ledd femte punktum\n2. pålegg om å ansette i utdanningens første del etter [§ 11](forskrift/2016-12-08-1482/§11) andre ledd\n3. avslag på søknad etter [§ 12](forskrift/2016-12-08-1482/§12) tredje ledd tredje punktum\n4. kobling av stillinger etter [§ 13](forskrift/2016-12-08-1482/§13)\n5. pålegg til kommunen om ny stilling etter [§ 14](forskrift/2016-12-08-1482/§14) sjette ledd tredje punktum\n6. tilskudd til kommunene etter [§ 16](forskrift/2016-12-08-1482/§16)\n7. avslag på søknad om tidsavgrenset fritak fra kravene om å ha ansatte spesialister etter [§ 22](forskrift/2016-12-08-1482/§22) andre ledd\n8. avslag på søknad om tidsavgrenset fritak fra kravet om at veilederen for lege under spesialistutdanning i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin skal være godkjent spesialist i den aktuelle spesialiteten etter [§ 25](forskrift/2016-12-08-1482/§25) fjerde ledd\n9. avslag på søknad om tidsavgrenset fritak fra kravet om at veilederen skal være godkjent spesialist etter [§ 25](forskrift/2016-12-08-1482/§25) femte ledd\n10. avslag om eller tilbaketrekning av godkjenning av utdanningsvirksomhet etter [§ 20](forskrift/2016-12-08-1482/§20) første ledd første punktum eller [§ 27](forskrift/2016-12-08-1482/§27) andre ledd første punktum\n11. avslag på registrering av utdanningsvirksomhet etter [§ 21](forskrift/2016-12-08-1482/§21) første ledd.\n\n> Endret ved [forskrifter 16 feb 2017 nr. 193](forskrift/2017-02-16-193) (i kraft 1 mars 2017), [19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 30).\n\n### § 36. Overgangsregler som følge av avvikling av turnus\n\nTurnus som er godkjent etter [forskrift 21. desember 2000 nr. 1384](forskrift/2000-12-21-1384) om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger [§ 10](forskrift/2000-12-21-1384/§10) jf. [forskrift 20. desember 2001 nr. 1549](forskrift/2001-12-20-1549) om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for lege ved loddtrekning [§ 20](forskrift/2001-12-20-1549/§20), skal likestilles med oppnådde læringsmål i utdanningens første del.\n\nLeger som per 1. mars 2017 er ansatt eller har fått tilbud om ansettelse i en turnusstilling, har frem til 1. mars 2019 rett til å fullføre turnusen i henhold til tilbudet eller ansettelsesavtalen og til å få godkjent eventuelt fullført turnus etter [forskrift 21. desember 2000 nr. 1384](forskrift/2000-12-21-1384) om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger [§ 10](forskrift/2000-12-21-1384/§10) jf. [forskrift 20. desember 2001 nr. 1549 § 20](forskrift/2001-12-20-1549/§20). Dersom legen har hatt lovfestet eller tariffestet fravær, gjelder [§ 10](forskrift/2016-12-08-1482/§10) tilsvarende.\n\nLeger som per 1. mars 2017 ikke er ansatt eller ikke har fått tilbud om ansettelse i en turnusstilling, men som har gjennomført deler av turnus, kan ansettes i reststillinger for utdanningens første del. De delene av turnus som er gjennomført skal da regnes med i vurderingen av oppnådde læringsmål i utdanningens første del.\n\n> Endret ved [forskrift 19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 31).\n\n### § 37. Overgangsregler for spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av leger\n\nNorsk spesialistgodkjenning som er gitt etter tidligere regler beholdes.\n\nFor leger som per 1. mars 2019 er under spesialisering gjelder, med unntak for spesialisering i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin, følgende overgangsregler:\n\n1. Legene har rett til å få en vurdering av oppnådde læringsmål på bakgrunn av kompetanse oppnådd ved tjeneste og andre læringsaktiviteter som allerede er gjennomført etter [forskrift 21. desember 2000 nr. 1384](forskrift/2000-12-21-1384) om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger. Utdanningsvirksomheten der legen er ansatt eller utdanningsvirksomheten legen er tilknyttet, skal sørge for at oppnådde læringsmål vurderes og dokumenteres innen 31. desember 2023. For leger som da er i permisjon eller har annet fravær fra tjenesten, er fristen seks måneder etter at legen er tilbake i tjenesten.\n2. Praktisk tjeneste i utdanningsstilling før 1. mars 2019 skal telle med i beregningen av samlet utdanningstid etter [§ 31](forskrift/2016-12-08-1482/§31).\n3. Leger som per 1. mars 2019 har mindre enn tre år igjen av spesialistutdanningen, kan søke om spesialistgodkjenning etter [forskrift 21. desember 2000 nr. 1384](forskrift/2000-12-21-1384) om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger.\n\nFor leger som per 1. mars 2019 er under spesialisering i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin gjelder følgende overgangsregler:\n\n1. Leger har rett til å gjennomføre spesialistutdanningen i allmennmedisin og samfunnsmedisin og søke om spesialistgodkjenning etter tidligere ordning dersom de søker om spesialistgodkjenning innen 31. desember 2026. For arbeidsmedisin er fristen 31. desember 2028.\n2. Dersom legen og virksomheten legen er tilknyttet blir enige om at legen skal gå over i ny ordning for spesialistutdanning, kan legen gjennomføre resten av spesialistutdanningen og søke om spesialistgodkjenning etter denne forskriften. Virksomheten må i så fall oppfylle kravene etter denne forskriften for den gjenstående delen av spesialistutdanningen. Legen får i så fall rett til en vurdering av oppnådde læringsmål på bakgrunn av kompetanse oppnådd ved tjeneste og andre læringsaktiviteter som allerede er gjennomført etter påbegynt ordning for spesialistutdanning. Virksomheten skal sørge for at oppnådde læringsmål vurderes og dokumenteres innen 31. desember 2023. For leger som da er i permisjon eller har annet fravær fra tjenesten, er fristen seks måneder etter at legen er tilbake i tjenesten.\n3. Når leger gjennomfører resten av spesialistutdanningen etter denne forskriften, skal praktisk tjeneste gjennomført under spesialisering før 1. mars 2019 telle med i beregningen av samlet utdanningstid etter [§ 31](forskrift/2016-12-08-1482/§31).\n\nFor leger som per 1. mars 2019 er under spesialisering og har autorisasjon på grunnlag av gjennomført grunnleggende legeutdanning i andre EØS-land, gjelder ikke kravet i [§ 29](forskrift/2016-12-08-1482/§29) bokstav a om dokumentasjon på oppnådde læringsmål i utdanningens første del.\n\n> Endret ved [forskrifter 16 feb 2017 nr. 193](forskrift/2017-02-16-193) (i kraft 1 mars 2017), [19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 32), [26 feb 2019 nr. 145](forskrift/2019-02-26-145) (i kraft 1 mars 2019), [21 des 2021 nr. 3790](forskrift/2021-12-21-3790) (i kraft 1 jan 2022), [26 aug 2022 nr. 1512](forskrift/2022-08-26-1512) (i kraft 1 sep 2022).\n\n### § 38. Overgangsregler for godkjenning av utdanningsvirksomheter og registrering av utdanningsvirksomheter\n\nSøknad om godkjenning som utdanningsvirksomhet etter denne forskriften som er sendt før 1. mars 2019, gjelder som godkjenning frem til søknaden er ferdig behandlet.\n\nVirksomheter som innen 1. juni 2019 søker om registrering som utdanningsvirksomhet, skal ansees som registrert utdanningsvirksomhet etter denne forskriften fra 1. mars 2019 og frem til virksomheten er registrert som utdanningsvirksomhet etter [§ 21](forskrift/2016-12-08-1482/§21). Helsedirektoratet kan bestemme at virksomheter som søker om registrering før 31. desember 2023 og som har gitt utdanning i samsvar med kravene i [§ 23](forskrift/2016-12-08-1482/§23) og [§ 25](forskrift/2016-12-08-1482/§25), skal regnes som registrert fra et tidligere tidspunkt enn søknadstidspunktet.\n\n> Endret ved [forskrifter 16 feb 2017 nr. 193](forskrift/2017-02-16-193) (i kraft 1 mars 2017), [19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 33), [26 feb 2019 nr. 145](forskrift/2019-02-26-145) (i kraft 1 mars 2019), [26 aug 2022 nr. 1512](forskrift/2022-08-26-1512) (i kraft 1 sep 2022), [27 sep 2022 nr. 1688](forskrift/2022-09-27-1688).\n\n### § 39. Ikrafttredelse\n\nForskriften trer i kraft 1. mars 2017 når det gjelder utdanningens første del, inkludert godkjenning etter [§ 32](forskrift/2016-12-08-1482/§32) andre ledd, og når det gjelder spesialisering for tannleger etter [§ 34](forskrift/2016-12-08-1482/§34).\n\nForskriften trer i kraft 1. mars 2019 når det gjelder utdanningens andre og tredje del og spesialistgodkjenning etter [§ 29](forskrift/2016-12-08-1482/§29) til [§ 33](forskrift/2016-12-08-1482/§33).\n\nEndringer i øvrige forskrifter trer i kraft 1. mars 2017.\n\n> Endret ved [forskrifter 16 feb 2017 nr. 193](forskrift/2017-02-16-193) (i kraft 1 mars 2017), [19 des 2018 nr. 2171](forskrift/2018-12-19-2171) (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 34).\n\n## Vedlegg 1. Legespesialitetene\n\n| *Legespesialitetene* |\n| --- |\n| Akutt- og mottaksmedisin |\n| Allmennmedisin |\n| Anestesiologi |\n| Arbeidsmedisin |\n| Barne- og ungdomspsykiatri |\n| Barnekirurgi |\n| Barnesykdommer |\n| Blodsykdommer |\n| Bryst- og endokrinkirurgi |\n| Endokrinologi |\n| Fordøyelsessykdommer |\n| Fysikalsk medisin og rehabilitering |\n| Fødselshjelp og kvinnesykdommer |\n| Gastroenterologisk kirurgi |\n| Generell kirurgi |\n| Geriatri |\n| Hjertesykdommer |\n| Hud og veneriske sykdommer |\n| Immunologi og transfusjonsmedisin |\n| Indremedisin |\n| Infeksjonssykdommer |\n| Karkirurgi |\n| Klinisk farmakologi |\n| Klinisk nevrofysiologi |\n| Lungesykdommer |\n| Maxillofacial kirurgi |\n| Medisinsk biokjemi |\n| Medisinsk genetikk |\n| Medisinsk mikrobiologi |\n| Nevrokirurgi |\n| Nevrologi |\n| Nukleærmedisin |\n| Nyresykdommer |\n| Onkologi |\n| Ortopedisk kirurgi |\n| Patologi |\n| Plastikkirurgi |\n| Psykiatri |\n| Radiologi |\n| Revmatologi |\n| Rus- og avhengighetsmedisin |\n| Samfunnsmedisin |\n| Thoraxkirurgi |\n| Urologi |\n| Øre-, nese-, halssykdommer |\n| Øyesykdommer |\n\n> Tilføyd ved [forskrift 16 jan 2017 nr. 46](forskrift/2017-01-16-46) (i kraft 17 mars 2017), endret ved forskrift [20 des 2018 nr. 2243](forskrift/2018-12-20-2243) (i kraft 4 jan 2019). **Endres** ved forskrift [10 sep 2026 nr. 1769](forskrift/2026-09-10-1769) (i kraft 1 okt 2026).\n\n## Vedlegg 2. Læringsmål for spesialistutdanningen av leger\n\n> Vedlegg 2 endret i sin helhet ved forskrift [28 mars 2021 nr. 1068](forskrift/2021-03-28-1068).\n\nMed læringsmål menes i [spesialistforskriften](forskrift/2016-12-08-1482) hva en lege skal forstå, kunne og være i stand til å utføre og gjennomføre etter endt læringsprosess og spesialistutdanning. Læringsmålene skal beskrive de generelle kravene til kompetanse som læringen skal resultere i. Hvert læringsmål inneholder krav til kunnskap og/eller ferdigheter, og spesifiserer også nivået på den kompetansen som skal oppnås.\n\nKompetansebegrep som brukes i læringsmålene for å beskrive kompetansenivå for kunnskap og ferdigheter:\n\n| *Kompetansenivå* | *Kunnskap* | *Ferdigheter* |\n| --- | --- | --- |\n| *Laveste kompetansenivå* | Ha kjennskap til<br>Kjenne til | Ha kjennskap til<br>Kjenne til |\n| *Mellomste kompetansenivå* | Ha kunnskap om | Under supervisjon kunne utføre/anvende/håndtere osv. |\n| *Høyeste kompetansenivå* | Ha god kunnskap om | Beherske<br>Selvstendig kunne utføre/anvende/håndtere osv. |\n\n### A. Felles kompetansemål (FKM) del 1–3\n\n> Vedlegg 2 del A tilføyd ved [forskrift 16 jan 2017 nr. 46](forskrift/2017-01-16-46) (i kraft 17 mars 2017), endret ved [forskrift 28 aug 2019 nr. 1123](forskrift/2019-08-28-1123) (i kraft 1 mars 2020, se endringsforskriften del II for overgangsbestemmelse), endret i sin helhet ved forskrift [28 mars 2021 nr. 1068](forskrift/2021-03-28-1068), endret ved forskrifter [25 aug 2023 nr. 1372](forskrift/2023-08-25-1372) (i kraft 1 sep 2024), [24 jan 2025 nr. 114](forskrift/2025-01-24-114) (i kraft 1 sep 2025, gjelder Del 1, kapittelet ble endret i sin helhet, se endringsforskriften for overgangsregler, se tidligere versjon av kapittel A Del 1 lenger ned), [24 jan 2025 nr. 114](forskrift/2025-01-24-114) (i kraft 1 mars 2026, gjelder Del 2-3).\n\n### A1. Innledning\n\nFelles kompetansemål (FKM) består av læringsmål som strekker seg gjennom hele utdanningsforløpet til den enkelte lege i spesialisering (LIS). Det fremgår av denne forskrift om det enkelte læringsmål skal nås i løpet av del 1 eller del 2–3.\n\nLæringsmålene dekker et grunnleggende sett av kompetanser alle leger må ha for å fungere optimalt i legerollen.\n\n### A2. Etikk\n\n*Del 1:*\n\n- FKMS-001:   Under supervisjon kunne identifisere, analysere og håndtere etiske utfordringer i klinisk arbeid. Kjenne til arbeidet og rollen til Klinisk etisk komité (KEK).\n\n*Del 2–3:*\n\n- FKM-001:   Ha god kunnskap om og selvstendig kunne bruke etisk refleksjon til å identifisere, analysere og håndtere etiske utfordringer i eget arbeid.\n\n### A3. Kommunikasjon, samvalg og helsekompetanse\n\n*Del 1:*\n\n- FKMS-002   Ha god kunnskap om betydningen av kommunikasjon og selvstendig kunne kommunisere med pasient, pårørende og andre samarbeidspartnere på en hensiktsmessig og profesjonell måte.\n- FKMS-003   Ha kunnskap om hva kompetansevurdering, veiledning og supervisjon innebærer, og under supervisjon kunne reflektere over egen læringsprosess.\n- FKMK-001   Ha kunnskap om begrepet samvalg, og under supervisjon kunne gjennomføre en beslutningsprosess om behandlingsalternativer hvor pasientens helsekompetanse vektlegges.\n\n*Del 2–3:*\n\n- FKM-002:   Ha god kunnskap om styrker og svakheter i egne kommunikasjonsferdigheter, og selvstendig kunne endre praksis i tråd med tilbakemeldinger.\n- FKM-003:   Ha god kunnskap om kompetansevurdering, veiledning og supervisjon og selvstendig kunne kompetansevurdere, veilede og supervisere andre.\n- FKM-004:   Selvstendig kunne kommunisere om medisinsk usikkerhet og variasjon, og selvstendig kunne reflektere over kunnskapens begrensninger.\n\n### A4. Opplæring av pasienter, pårørende og samarbeidspartnere\n\n*Del 1*:\n\n- FKMK-002:   Under supervisjon gi opplæring til pasienter og pårørende ved bruk av kommunikative ferdigheter og med utgangspunkt i mottakers helsekompetanse\n\n*Del 2–3:*\n\n- FKM-005:   Selvstendig kunne gi opplæring til pasienter, pårørende eller andre relevante samarbeidspartnere.\n\n### A5. Forebygging\n\n*Del 1:*\n\n- FKMS-004:   Ha kunnskap om forebyggende og helsefremmende arbeid på individ- og gruppenivå, herunder:\n\n  - Kunnskap om hva helsefremmende arbeid innebærer.\n  - Kunnskap om primær-, sekundær- og tertiærforebygging.\n  - Kunnskap om grunnleggende smittevernsprinsipper.\n- FKMK-003:   Selvstendig kunne informere om og drøfte forebygging av de vanligste livsstilssykdommene med pasienter, og selvstendig iverksette nødvendige tiltak og oppfølging.\n\n### A6. Forskningsforståelse og kunnskapshåndtering\n\n*Del 2–3:*\n\n- FKM-006:   Ha kjennskap til kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenning og datahåndtering og krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.\n- FKM-007:   Selvstendig kunne finne frem til og kritisk vurdere relevant forskning, og utfra dette selvstendig utøve kunnskapsbasert praksis og foreta faglige vurderinger.\n\n### A7. Kvalitet og pasientsikkerhet\n\n*Del 1:*\n\n- FKMS-005:   Ha kunnskap om pasientsikkerhet og risiko ved pasientbehandling på egen arbeidsplass. Under supervisjon kunne melde fra om uønskede hendelser og pasientskader, og reflektere over mulige forbedringer.\n\n*Del 2–3:*\n\n- FKM-008:   Ha god kunnskap om melde- og avvikssystemer i helsetjenesten.\n- FKM-009:   Ha god kunnskap om systematisk kvalitets- og forbedringsarbeid i egen virksomhet, og selvstendig kunne bidra i et forbedringsarbeid, herunder anvende verktøy og modeller for kvalitetsforbedring.\n\n### A8. Lovverk og sakkyndig arbeid\n\n*Del 1:*\n\n- FKMK-004:   Ha god kunnskap om grunnleggende bestemmelser som regulerer plikter for helsepersonell og rettigheter for pasienter, og selvstendig anvende disse.\n- FKMK-005:   Ha god kunnskap om bruk av tvang og under supervisjon kunne gjennomføre tvangsinnleggelser.\n\n*Del 2–3:*\n\n- FKM-010:   Ha kunnskap om sakkyndig arbeid.\n\n### A9. Systemforståelse, organisasjonsutvikling, ledelse og samhandling\n\n*Del 1:*\n\n- FKMS-006:   Ha kjennskap til det norske helsesystemet, herunder samspillet mellom politikk, økonomi, fag og ledelse.\n- FKMS-007:   Selvstendig kunne samhandle med annet helsepersonell og kunne nyttiggjøre seg deres kompetanse.\n- FKMK-006:   Selvstendig kunne balansere rollene som behandler og som forvalter av samfunnets ressurser, herunder prioriteringsbeslutninger og over- og underbehandling.\n- FKMK-007:   Ha kunnskap om hvordan kommunens samfunnsmedisinske arbeid organiseres og utføres, herunder kommunens samfunnsmedisinske oppgaver som smittevern, beredskap, planarbeid, forebyggende tiltak og folkehelsearbeid.\n- FKMK-008:   Ha kunnskap om ulike former for pasientforløp, inkludert helhetlige og standardiserte pasientforløp, og under supervisjon kunne bidra til gode overganger mellom behandlings- og omsorgsnivå og samhandling mellom ulike aktører i helsetjenestene.\n\n*Del 2–3:*\n\n- FKM-011:   Selvstendig kunne reflektere over hvordan egne holdninger, verdier og egenskaper kan påvirke arbeidsmiljøet og rollen som arbeidstaker, leder og kollega\n- FKM-012:   Ha kunnskap om samspillet mellom politikk, økonomi, fag og ledelse, samt behovet for prioriteringer i helsetjenesten. Ha god kunnskap om prioriteringskriteriene og selvstendig kunne anvende disse i praktisk prioriteringsarbeid.\n- FKM-013:   Ha god kunnskap om egen rolle i møtet med samarbeidende profesjoner og selvstendig kunne bidra til hensiktsmessig samhandling.\n- FKM-014:   Ha god kunnskap om egen rolle i beredskapssituasjoner på eget arbeidssted.\n\n### [Tidligere kapittel A, læringsmål Del 1.[^1]\n\n1 Læringsmål i Del 1 som vist her ble opphevet 1. september 2025. Leger i spesialisering (LIS) som har startet del 1 sykehustjenesten før ikrafttredelsen, kan fullføre sykehustjenesten etter gammel plan for sykehus og kommune, men ikke lenger enn til 1. september 2027. Læringsmål Del 2-3 ble opphevet 1. mars 2026 og er tatt ut av dette kapittelet.\n\n**A1. Innledning**\n\nFelles kompetansemål (FKM) består av læringsmål som strekker seg gjennom hele utdanningsforløpet til den enkelte lege i spesialisering (LIS). Det fremgår av denne forskrift om det enkelte læringsmål skal nås i løpet av del 1 eller del 2–3.\n\nLæringsmålene dekker et grunnleggende sett av kompetanser alle leger må ha for å fungere optimalt i legerollen.\n\n**A2. Etikk**\n\n*Del 1*\n\n*LM-01*\n\nKjenne til sentrale normer og verdier som styrer medisinsk og helsefaglig virksomhet og ha kunnskap om teorier og metoder i medisinsk etikk.\n\n*LM-02*\n\nKunne identifisere, analysere og håndtere noen etiske utfordringer i egen klinisk praksis under veiledning.\n\n*LM-03*\n\nKjenne til og ha bevissthet om etiske utfordringer i et multikulturelt samfunn og et folkehelseperspektiv.\n\n**A3. Forebygging**\n\n*Del 1*\n\n*LM-05*\n\nKjenne til prinsipper ved ulike typer forebyggende arbeid på individ- og gruppenivå.\n\n*LM-06*\n\nVære kjent med begrepene overdiagnostikk/overbehandling og kunne reflektere over konsekvenser for pasient og samfunn.\n\n*LM-07*\n\nKunne avdekke forhold i pasientens aktuelle livs- og sykdomssituasjon og andre helsemessige forhold, som kan ha betydning for prognose og behandlingsmuligheter.\n\n*LM-08*\n\nKunne drøfte og informere om forebygging av vesentlige livsstilssykdommer med pasient og pårørende.\n\n*LM-09*\n\nHa ferdigheter i bruk av kunnskapsbaserte metoder for endring av levevaner.\n\n**A4. Forskningsforståelse**\n\n*Del 1*\n\n*LM-10*\n\nKjenne til nye trender i medisinsk forskning på tvers av spesialiteter, og kunne reflektere over konsekvenser for egen klinisk praksis.\n\n*LM-11*\n\nForstå grunnleggende epidemiologiske og statistiske begreper.\n\n*LM-12*\n\nKjenne til vanlige studiedesign, hvilke forskningsspørsmål de kan svare på, og styrker og svakheter ved de ulike design.\n\n**A5. Kommunikasjon**\n\n*Del 1*\n\n*LM-14*\n\nHa kunnskap om betydningen av god kommunikasjon og kjennskap til grunnleggende kommunikasjonsteori.\n\n*LM-15*\n\nKunne bruke kommunikasjon effektivt for å innhente og forstå pasientens perspektiver som grunnlag for presis diagnostikk.\n\n*LM-16*\n\nKunne kommunisere med andre slik at det styrker deres muligheter til å formidle relevant informasjon til en tredjeperson (pasient, annet helsepersonell osv.).\n\n*LM-17*\n\nKjenne til de grunnleggende prinsippene for veiledning og supervisjon, og kunne reflektere over å være i en læringsprosess gjennom veiledning og supervisjon.\n\n*LM-18*\n\nKjenne styrker og svakheter i egne kommunikasjonsferdigheter og vite hvordan man kan få tilbakemeldinger og oppdatere sine ferdigheter.\n\n**A6. Kunnskapshåndtering**\n\n*Del 1*\n\n*LM-24*\n\nKjenne til hvordan finne den mest pålitelige, relevante og kortfattede kunnskapen fra forskning (kunnskapspyramiden).\n\n*LM-25*\n\nUnder veiledning kunne formulere gode, søkbare spørsmål fra egen praksis, gjennomføre søk i relevante kilder, kritisk vurdere forskningsgrunnlaget ved hjelp av sjekkliste, og bruke konklusjonene til å forbedre egen praksis (kunnskapssirkelen).\n\n*LM-26*\n\nKjenne til hvilke typer kunnskap en må innhente og formidle til pasienten, ved behandlingsvalg der pasientens preferanser og personlige avveininger er relevante (samvalg).\n\n*LM-27*\n\nUnder veiledning kunne innhente og presentere kunnskap om hva pasienter kan forvente av forsvarlige og tilgjengelige behandlinger for hvert behandlingsmål som er viktig for pasienten (samvalg).\n\n*LM-28*\n\nUnder veiledning kunne bistå pasienter i å veie kunnskap om fordeler og ulemper ved behandlinger opp mot hverandre og bli enige om behandling (samvalg).\n\n*LM-29*\n\nKunne følge anbefalt praksis for store pasientgrupper kandidaten møter i praksis gjennom å bruke gjeldende faglige retningslinjer og veiledere, behandlingslinjer/pasientforløp og faglige prosedyrer (kunnskapskilder).\n\n*LM-30*\n\nKunne forbedre behandling av pasienter ved å bruke relevante og pålitelige elektroniske oppslagsverk, beslutningsstøtte, og nett- og smarttelefonverktøy som støtter pasientens egenbehandling (kunnskapskilder).\n\n*LM-31*\n\nKjenne til og kunne understøtte muntlig informasjon til egne pasienter med informasjon på helsenorge.no (kunnskapskilder).\n\n**A7. Kvalitet og pasientsikkerhet**\n\n*Del 1*\n\n*LM-35*\n\nKjenne til omfanget av uønskede hendelser og pasientskader på egen arbeidsplass og datakildene som finnes.\n\n*LM-36*\n\nKjenne til risikoer ved pasientbehandling på egen arbeidsplass, kunne bidra til å utarbeide beredskap, iverksette relevante forebyggende tiltak og kjenne til hvordan vurdere om tiltakene etterleves og har effekt.\n\n*LM-37*\n\nKunne melde uønskede hendelser og pasientskader, forstå mulige årsaker til hendelsen, vite hvordan hendelsen skal følges opp og hvordan ideer til forbedring kan fremmes og arbeides med på egen arbeidsplass.\n\n*LM-38*\n\nKjenne til støtteordninger for leger og annet helsepersonell ved uønskede hendelser og pasientskader på egen arbeidsplass.\n\n*LM-39*\n\nKjenne til pasientrettigheter og behov for kommunikasjon og oppfølging av pasient og pårørende ved uønskede hendelser og pasientskader.\n\n*LM-40*\n\nKjenne til de ulike kvalitetsregistrene og hvordan disse brukes i forbedring av helsetjenesten.\n\n**A8. Lovverk**\n\n*Del 1*\n\n*LM-44*\n\nHa kunnskap om sentrale bestemmelser som regulerer plikter og rettigheter for helsepersonell og pasienter.\n\n*LM-45*\n\nKunne finne frem til og følge opp krav i aktuelt regelverk som regulerer egen virksomhet.\n\n**A9. Pasient- og brukermedvirkning**\n\n*Del 1*\n\n*LM-48*\n\nKunne involvere pasienter, pårørende, brukerrepresentanter og framtidige brukere som aktive partnere på det nivå partnerne selv ønsker i et likeverdig samarbeid for å ivareta brukermedvirkning på individnivå.\n\n*LM-49*\n\nKunne anerkjenne og anvende pasienters erfaringskompetanse på en slik måte at pasienten selv oppfatter seg verdsatt og respektert.\n\n*LM-50*\n\nKunne vise evne til å tilstrebe frivillighet og selvbestemmelse for pasientene og under veiledning kunne involvere pasienten mest mulig i prosessen når tvangsutøvelse vurderes nødvendig.\n\n**A10. Pasient- og pårørendeopplæring**\n\n*Del 1*\n\n*LM-52*\n\nHa kunnskap om hva pasientopplæring betyr for behandlingskvalitet.\n\n*LM-53*\n\nKunne identifisere og konkretisere individuelle behov for opplæring og legge til rette for læring og mestring.\n\n*LM-54*\n\nHa kunnskap om metoder og pedagogiske prinsipper for å planlegge, gjennomføre og evaluere opplæring av pasienter og pårørende i samhandling med relevante profesjonsgrupper.\n\n**A11. Samhandling**\n\n*Del 1*\n\n*LM-56*\n\nKunne samhandle i tverrfaglige team slik at det blir et likeverdig samarbeid, hvor hele teamets kompetanse brukes optimalt, og kunne benytte samarbeidet til å lære av de andre medlemmenes kompetanse.\n\n*LM-57*\n\nKunne lede et akutt behandlingsteam.\n\n*LM-58*\n\nHa kjennskap til prinsipper for å lage standardiserte forløp for pasienter med kortvarige tilstander og for pasienter med komplekse langvarige lidelser.\n\n**A12. Systemforståelse, organisasjonsutvikling og ledelse**\n\n*Del 1*\n\n*LM-61*\n\nHa kunnskap om den norske velferds- og helsemodellen og samspillet mellom politikk, fag og ledelse.\n\n*LM-62*\n\nKunne reflektere over egen rolle og ansvar i et helhetlig helsevesen, og balansere rollen som pasientens hjelper med rollen som portvokter og forvalter.\n\n*LM-63*\n\nKjenne til hvordan kommunens samfunnsmedisinske arbeid organiseres og utføres.\n\n*LM-64*\n\nKjenne til legevakttjenestens lokale organisering, funksjoner og rutiner i akuttmedisinske situasjoner.\n\n*LM-65*\n\nHa kunnskap om at prevalens av sykdom er annerledes i kommunehelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten, og kunne erkjenne at dette er viktig med tanke på utredning og behandling i en åpen og uselektert pasientpopulasjon.\n\n*LM-66*\n\nKjenne til lokal organisering av svangerskapsomsorg og nasjonalt program for svangerskapsomsorg.\n\n*LM-67*\n\nKjenne til helsestasjonens og skolehelsetjenestens oppgaver og organisering.\n\n*LM-68*\n\nHa kunnskap om lokal organisering av forebyggende helsearbeid blant barn og unge, vaksinasjonsprogram og helseundersøkelser for barn.\n\n*LM-69*\n\nKjenne til sykehjemmets plass i utredning, behandling og rehabilitering av aktuelle pasientgrupper, og kjenne sykehjemslegens rolle i ledelse, fagutvikling og medisinsk behandling.]\n\n### B. Læringsmål for de kliniske fagene i del 1\n\n> Vedlegg 2 endret i sin helhet ved forskrift [28 mars 2021 nr. 1068](forskrift/2021-03-28-1068) (tidligere under del A).\n\nLæringsmålene for del 1 av spesialistutdanningen dekker felles grunnleggende klinisk kompetanse som alle leger skal ha før de starter på videre spesialistutdanning. Læringsmålene omhandler kompetanse i indremedisin, kirurgi og allmennmedisin, og har spesielt fokus på akutte tilstander. I tillegg finnes det læringsmål i psykiatri for de legene hvor tjeneste på psykiatrisk avdeling inngår i del 1.\n\n### B1. Spesialisthelsetjenesten\n\n> Endret ved [forskrift 28 aug 2019 nr. 1123](forskrift/2019-08-28-1123) som endret ved [forskrift 24 feb 2020 nr. 210](forskrift/2020-02-24-210) (i kraft 1 mars 2020). Vedlegg 2 endret i sin helhet ved forskrift [28 mars 2021 nr. 1068](forskrift/2021-03-28-1068) (tidligere under del A).\n\n### 1.1 Spesialitetsnøytrale læringsmål\n\nKLS-001\n\nSelvstendig kunne ta opp sykehistorie, foreta klinisk undersøkelse og føre opplysningene inn i pasientens journal.\n\nKLS-002\n\nSelvstendig kunne vurdere tentativ diagnose og relevante differensialdiagnoser. Kunne ordinere relevante supplerende undersøkelser underveis i utredningen i samråd med mer erfarne kollegaer.\n\nSelvstendig kunne bruke gjeldende diagnosekodeverk.\n\nKLS-003\n\nHa kunnskap om risiko og mulige komplikasjoner ved sykdom, utredning og behandling.\n\nSelvstendig kunne vurdere aktuelle behandlingsalternativer og drøfte disse med spesialister og pasienten.\n\nKLS-004\n\nSelvstendig kunne starte primærbehandling der dette er indisert, samt under supervisjon kunne følge opp pasientens tilstand og effekt av behandlingen.\n\nKLS-005\n\nUnder supervisjon kunne lage og journalføre en utrednings-, behandlings- og oppfølgingsplan ved kompliserte tilstander og pasientforløp, i samråd med pasient, erfarne kollegaer og andre fagpersoner.\n\nKLS-006\n\nSelvstendig kunne utstede sykmeldinger, resepter og attester for pasienter i spesialisthelsetjenesten. Under supervisjon kunne vurdere førerrett for pasienter i spesialisthelsetjenesten. Ha kunnskap om skjemaer for meldepliktige sykdommer, herunder MSIS-meldinger, og innmelding til relevante registre.\n\nKLS-007\n\nSelvstendig kunne utføre legeundersøkelse ved dødsfall, konstatere død og fylle ut legeerklæring.\n\nKLS-008\n\nUnder supervisjon kunne vurdere behov for undersøkelse som kan ha potensielle skadevirkninger, herunder stråling og bruk av kontrastmiddel.\n\nKLS-009\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og behandle akutt urinretensjon og legge transuretralt kateter hos menn og kvinner. Ha god kunnskap om indikasjonene for suprapubisk kateter.\n\nKLS-010\n\nSelvstendig kunne legge ned ventrikkelsonde ved indikasjon.\n\nKLS-011\n\nBeherske prøvetaking for mikrobiologisk undersøkelse.\n\nKLS-012\n\nSelvstendig kunne ta blodprøver fra vene og arterie, sette inn venekanyle, samt foreta subkutan, intramuskulær og intravenøs injeksjon av legemidler.\n\nKLS-013\n\nUnder supervisjon kunne undersøke og vurdere pasienter med uavklarte smertetilstander.\n\nKLS-014\n\nUnder supervisjon kunne undersøke og vurdere pasienter med mistenkt kreftsykdom. Ha kunnskap om pakkeforløp og kreftmeldinger.\n\nKLS-015\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne delta i vurdering av hastegrad, herunder anvendelse av triageringssystem.\n\nKLS-016\n\nHa kunnskap om diagnostikk og behandling ved blødningstilstander fra øvre og nedre gastrointestinal traktus, herunder hematemese, melena, rektalblødning, hemorroider og okkult blod i avføring. Selvstendig kunne vurdere alvorlighetsgrad og foreta initial utredning og behandling av disse tilstandene.\n\nKLS-017\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne gjenkjenne pasienter med sjokk. Ha kunnskap om sannsynlig årsak til hypovolemt sjokk, kardiogent sjokk, anafylaktisk sjokk, septisk sjokk og nevrogent sjokk basert på sykehistorie og klinisk undersøkelse. Under supervisjon kunne iverksette livreddende strakstiltak ved sjokkutvikling basert på sannsynlig årsak.\n\nKLS-018\n\nHa kunnskap om særskilte behov og diagnostiske utfordringer ved somatisk sykdom hos pasienter med psykiske lidelser.\n\nKLS-019\n\nUnder supervisjon kunne diagnostisere, vurdere og eventuelt starte tiltak/behandling av pasienter med psykiske lidelser i somatiske sykehus, herunder depresjon, psykose, angst, forvirringstilstander, agitasjon og utagering, risiko for selvmord/selvskade, intoksikasjoner og rus.\n\n### 1.2 Indremedisin\n\nKLS-020\n\nSelvstendig kunne vurdere indikasjonen for og starte livreddende behandling, inkludert AHLR, ved hjerte- og respirasjonsstans, anafylaksi, sirkulatorisk kollaps, og livstruende forgiftninger.\n\nKLS-021\n\nSelvstendig kunne undersøke og vurdere pasienter med akutte brystsmerter, herunder forårsaket av akutt koronarsyndrom (akutt hjerteinfarkt og ustabil angina pectoris), lungeemboli og hjerterytmeforstyrrelser. Selvstendig kunne starte akuttbehandling av disse sykdommene og gjennomføre videre behandling under supervisjon. Ha god kunnskap om andre differensialdiagnoser, herunder pneumothorax, aortadisseksjon, hjertetamponade, pleuritt, perikarditt og akutt gastrointestinal sykdom.\n\nKLS-022\n\nSelvstendig kunne undersøke og vurdere pasienter med akutt dyspnoe, herunder forårsaket av astma, forverring av KOLS, lungeemboli, pneumoni, akutt koronarsyndrom, hjertesvikt og hjerterytmeforstyrrelse. Selvstendig kunne starte akuttbehandling av disse sykdommene og gjennomføre videre behandling under supervisjon. Ha god kunnskap om andre differensialdiagnoser, herunder pneumothorax og pleuravæske.\n\nKLS-023\n\nHa kunnskap om symptombildet og selvstendig kunne undersøke pasienter med ulike infeksjonssykdommer. Selvstendig kunne vurdere alvorlighetsgrad ved akutte infeksjoner herunder pneumoni, sepsis, meningitt, gastroenteritter, UVI og bløtvevsinfeksjoner. Kunne utføre relevant diagnostikk og kunne ta stilling til indikasjon for antibiotikabehandling og eventuelt andre tiltak under supervisjon.\n\nKLS-024\n\nUnder supervisjon kunne vurdere hvilke vanlige infeksjoner som bør eller ikke bør behandles med antibiotika i henhold til Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus.\n\nKLS-025\n\nHa kunnskap om, selvstendig kunne diagnostisere og under supervisjon behandle akutte endokrinologiske tilstander, herunder diabetisk ketoacidose og hypoglykemi. Ha kunnskap om andre akutte endokrinologiske tilstander som akutt binyrebarksvikt, thyreotoksisk krise, alvorlig hypotyreose og indikasjoner for henvisning til spesialist.\n\nKLS-026\n\nHa kunnskap om utredning og behandling av pasienter med inflammatoriske tarmsykdommer, leversvikt, galleveislidelser som håndteres ved medisinsk avdeling og ulcussykdom.\n\nKLS-027\n\nHa kunnskap om diagnostikk og behandling ved akutt og kronisk nyresvikt.\n\nKLS-028\n\nHa kunnskap om og selvstendig kunne bedømme bevissthetsnivå og gjøre innledende diagnostikk hos pasienter med akutt svekket bevissthet eller motorikk. Selvstendig kunne vurdere aktuelle differensialdiagnoser, herunder intoksikasjon, akutt hjerneslag, TIA, alvorlige infeksjonssykdommer, diabetisk koma, epileptisk anfall og hypotensjon. Kjenne til aktuelle behandlingsopplegg for nevnte tilstander.\n\n### 1.3 Kirurgi\n\nKLS-029\n\nSelvstendig kunne ta opp sykehistorie og utføre klinisk undersøkelse av pasienter (barn og voksne) med akutt abdomen, vurdere differensialdiagnoser og stille tentativ diagnose. Ha kunnskap om utredning og behandling, og kunne foreslå videre oppfølging.\n\nKLS-030\n\nSelvstendig kunne gjennomføre undersøkelse for blod i avføring og utføre anoskopi. Under supervisjon kunne utføre rektoskopi. Under supervisjon kunne vurdere alvorlighetsgrad og indikasjon for videre oppfølging.\n\nKLS-031\n\nKjenne til diagnostikk og behandling av pasienter med pneumotoraks.\n\nKLS-032\n\nKunne gjøre en selvstendig klinisk vurdering av pasienter med perifer karsykdom, herunder kunne utføre Dopplerundersøkelse og måle ankel-arm-indeks.\n\nKLS-033\n\nHa god kunnskap om behandlingsprinsippene for hemostase ved ytre blødning. Selvstendig kunne utføre hemostase med kompresjon der dette er indisert.\n\nKLS-034\n\nSelvstendig kunne bruke lokalanestesi i slimhinne og hud, samt kunne gjøre enkel ledningsanestesi.\n\nKLS-035\n\nSelvstendig kunne utføre revisjon av enkle sår og suturering av hud.\n\nKLS-036\n\nHa kunnskap om prinsippene for behandling av overfladiske abscesser, og under supervisjon kunne utføre incisjon og drenasje av disse.\n\nKLS-037\n\nSelvstendig kunne fjerne enkle lesjoner i hud og underhud.\n\nKLS-038\n\nSelvstendig kunne undersøke pasienter med ekstremitetsskader, herunder enkle brudd, sene-/muskelruptur, luksasjoner og forstuvninger, og iverksette nødvendig førstehjelp. Selvstendig kunne vurdere behov for videre utredning, rekvirere riktig undersøkelse ved hjelp av billeddiagnostikk. Under supervisjon kunne håndtere og følge opp kompliserte skader eller usikre funn.\n\nKLS-039\n\nSelvstendig kunne utføre behandling av enkle, ukompliserte kontusjons- og bruddskader, herunder anleggelse av gipslaske og sirkulær gips.\n\nKLS-040\n\nUnder supervisjon kunne utføre kontrollundersøkelser av pasienter med ekstremitetsskader. Ha kunnskap om forventede funn ved normale forløp og kunne gjenkjenne komplikasjoner.\n\nKLS-041\n\nSelvstendig kunne ta opp en relevant sykehistorie og utføre klinisk undersøkelse ved hodeskader, og ut fra dette kunne vurdere alvorlighetsgrad og hastegrad. Under supervisjon kunne vurdere behov for videre utredning og behandling ved hodeskader.\n\nKLS-042\n\nSelvstendig kunne vurdere omfang og alvorlighetsgrad av brannskader. Ha god kunnskap om behandlingsprinsipper for førstehjelp ved ukompliserte brannskader. Ha kjennskap til akuttbehandling og indikasjon for videre henvisning ved alvorlige brannskader.\n\nKLS-043\n\nHa kjennskap til systematisk undersøkelse av traumepasienter gjennom ABCDE-prinsippet.\n\nKLS-044\n\nUnder supervisjon kunne vurdere pasienters komorbiditet og operabilitet.\n\nKLS-045\n\nHa kjennskap til vanlige rutiner og prosedyrer på operasjonsstuen og under supervisjon kunne assistere ved operasjon. Ha kjennskap til vanlige rutiner og prosedyrer i anestesi. Kjenne til prinsippene for nedleggelse av endotrakeal tube.\n\n### 1.4 Psykiatri\n\nKLP-001\n\nSelvstendig kunne elementene i og kunne ta opp en psykiatrisk sykehistorie, samt kunne gjøre en psykiatrisk undersøkelse.\n\nKLP-002\n\nKunne gjøre en grunnleggende psykiatrisk vurdering under supervisjon.\n\nKLP-003\n\nKunne utarbeide en behandlingsplan under supervisjon.\n\nKLP-004\n\nKjenne til og kunne bruke psykiatrisk diagnosekodeverk og enkelte psykiatriske graderingsskalaer under supervisjon.\n\nKLP-005\n\nKjenne til de viktigste psykoterapiformene – kognitiv terapi, psykodynamisk terapi, gruppeterapi – og deres vesentligste anvendelsesområder.\n\nKLP-006\n\nKunne grunnleggende diagnostikk og behandling av angst-/tvangslidelser under supervisjon.\n\nKLP-007\n\nKunne grunnleggende diagnostikk og behandling av kognitiv svikt under supervisjon.\n\nKLP-008\n\nKunne grunnleggende diagnostikk og behandling av kriser og traumer under supervisjon.\n\nKLP-009\n\nHa kunnskap om metabolske bivirkninger av antipsykotisk medisin og viktigheten av å forebygge dette, og anvende denne kunnskapen på konkrete pasienter under supervisjon.\n\nKLP-010\n\nKunne grunnleggende diagnostikk og behandling av personlighetsforstyrrelser under supervisjon.\n\nKLP-011\n\nKjenne til grunnleggende diagnostikk og behandling av psykoser.\n\nKLP-012\n\nKunne grunnleggende diagnostikk og behandling av rus- og avhengighetslidelser under supervisjon.\n\nKLP-013\n\nKunnskap om de vanligste somatiske helseutfordringer hos pasienter med psykiske lidelser og rus- og avhengighetslidelser under supervisjon.\n\nKLP-014\n\nHa kunnskap om økt dødelighet og årsaker til dette hos pasienter med psykiske lidelser.\n\nKLP-015\n\nKjenne til relevante livsstilsintervensjoner (røykestopp, kosthold og fysisk aktivitet) tilpasset pasienter med psykiske lidelser.\n\nKLP-016\n\nKunne grunnleggende diagnostikk og behandling av stemningslidelser (bipolaritet og unipolare depresjoner) under supervisjon.\n\n### B2. Kommunehelsetjenesten\n\nKLK-001\n\nUnder supervisjon kunne håndtere et bredt spekter av akuttmedisinske tilstander, og kunne inngå i kommunens legevaktstjeneste og akuttmedisinske beredskap.\n\nKLK-002\n\nKjenne til legevaktdistriktets prosedyrer ved katastrofer og større ulykker. Selvstendig kunne varsle og prioritere ved akuttmedisinske situasjoner. Selvstendig kunne samarbeide tverrprofesjonelt i akuttmedisinske team i kommunen, herunder kunne samhandle med øvrige ledd i den akuttmedisinske kjeden og andre nødetater.\n\nKLK-003\n\nSelvstendig kunne basale akuttmedisinske praktiske ferdigheter og prosedyrer og kjenne til når disse skal brukes.\n\nKLK-004\n\nSelvstendig kunne identifisere pasienter med akutte livstruende tilstander og kunne avdekke svikt i vitale funksjoner gjennom anvendelse av ABCDE prinsippet.\n\nKLK-005\n\nSelvstendig kunne gi førstehjelp ved fremmedlegeme i luftveier, herunder kunne utføre Heimlichs manøver.\n\nKLK-006\n\nUnder supervisjon kunne diagnostisere og behandle pasienter med kroniske hjerte- og karsykdommer, herunder høyt blodtrykk, atrieflimmer, hjertesvikt, klaffesykdom, ischemisk hjertesykdom.\n\nKLK-007\n\nSelvstendig kunne diagnostisere astma og KOLS ved hjelp av klinisk lungeundersøkelse og spirometri. Selvstendig kunne bedømme alvorlighetsgrad, starte behandling, gi livsstilsråd og råd om røykeslutt.\n\nKLK-008\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og behandle vanlige infeksjoner i kommunehelsetjenesten.\n\nKLK-009\n\nSelvstendig kunne vurdere hvilke vanlige infeksjoner som bør eller ikke bør behandles med antibiotika i henhold til Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten.\n\nKLK-010\n\nSelvstendig kunne diagnostisere diabetes. Under supervisjon kunne behandle diabetes type 2 med livsstilsråd og medikamenter.\n\nKLK-011\n\nSelvstendig kunne diagnostisere hypo- og hyperthyreose. Under supervisjon kunne starte opp behandling. Kjenne til indikasjonene for henvisning til spesialist.\n\nKLK-012\n\nSelvstendig kunne vurdere akutte magesmerter med tanke på alvorlighetsgrad og behov for sykehusinnleggelse, og kunne starte behandling for tilstander som kan behandles i kommunehelsetjenesten.\n\nKLK-013\n\nUnder supervisjon kunne utrede og behandle ulike abdominale symptomer, herunder sykdom i lever/galleveier.\n\nKLK-014\n\nUnder supervisjon kunne utrede nyresvikt, hematuri og LUTS, og evt. starte behandling.\n\nKLK-015\n\nSelvstendig kunne utføre gynekologisk undersøkelse, herunder utføre screening med celleprøve av livmorhalsen.\n\nKLK-016\n\nI samråd med pasienten finne egnet prevensjonsmiddel. Under supervisjon kunne sette inn spiral og/eller p-stav.\n\nKLK-017\n\nUnder supervisjon kunne gi råd og veiledning til kvinner i forbindelse med gjennomføring av abortinngrep.\n\nKLK-018\n\nUnder supervisjon kunne gjennomføre svangerskapskontroll, gi helseråd til gravide og bidra til å forebygge kompliserte fødsler.\n\nKLK-019\n\nHa kunnskap om håndtering av uventet oppstart av fødsel utenfor sykehus.\n\nKLK-020\n\nKjenne til de ulike hodepinetypene, årsaker til disse og under supervisjon kunne foreta kliniske undersøkelser knyttet til problemstillingen.\n\nKLK-021\n\nSelvstendig kunne foreta nevrologisk undersøkelse, og under supervisjon vurdere indikasjon for henvisning til utredning ved mistanke om nevrologiske sykdommer.\n\nKLK-022\n\nUnder supervisjon kunne undersøke og behandle pasienter med revmatiske og degenerative leddlidelser, muskel-skjelettlidelser og osteoporose.\n\nKLK-023\n\nUnder supervisjon kunne diagnostisere og behandle de vanligste hudsykdommene og selvstendig kunne utføre eksisjon og ta biopsi.\n\nKLK-024\n\nUnder supervisjon kunne diagnostisere og behandle de vanligste sykdommer i øre-nese-hals-regionen.\n\nKLK-025\n\nKjenne behandlingsprinsipper for og selvstendig kunne utføre fremre tamponade ved neseblødning.\n\nKLK-026\n\nUnder supervisjon kunne vurdere, diagnostisere og behandle akutt øyesykdom (rødt øye, fremmedlegeme og erosjoner).\n\nKLK-027\n\nHa kjennskap til screeningundersøkelser med henblikk på brystkreft og livmorhalskreft og utfordringer knyttet til screeningundersøkelser generelt.\n\nKLK-028\n\nUnder supervisjon kunne igangsette tidlig diagnostikk av mistenkt kreftsykdom, henvise til «pakkeforløp for kreft», samt kunne følge opp pasienter med kreftsykdom.\n\nKLK-029\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne gi lindrende behandling i livets siste fase.\n\nKLK-030\n\nUnder supervisjon kunne diagnostisere og iverksette behandling ved akutte og langvarige psykiske lidelser, vurdere alvorlighetsgrad og behov for henvisning til spesialist.\n\nKLK-031\n\nSelvstendig kunne følge opp pasienter med vanlige psykiske plager og livsbelastninger.\n\nKLK-032\n\nSelvstendig kunne gi støttesamtaler til pasienter i krise.\n\nKLK-033\n\nUnder supervisjon kunne avdekke og diagnostisere rus og avhengighet, og under supervisjon kunne følge opp pasienter med avhengighetslidelser. Selvstendig kunne forskrive vanedannende medikamenter på forsvarlig vis.\n\nKLK-034\n\nKjenne til prinsippene for utredning, behandling og omsorg ved kognitiv svikt.\n\nKLK-035\n\nUnder supervisjon kunne vurdere normal utvikling hos barn, starte utredning ved avvikende motorisk og kognitiv utvikling, vekstavvik, hjertebilyd, lyskebrokk og manglende testisdescens.\n\nKLK-036\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere de vanligste sykdommer hos barn, iverksette behandling, evaluere effekt og håndtere komplikasjoner.\n\nKLK-037\n\nUnder supervisjon kunne vurdere tegn til vanskjøtsel, mishandling og seksuelt misbruk av barn.\n\nKLK-038\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne behandle de vanligste aldersmedisinske og alderspsykiatriske tilstandene.\n\nKLK-039\n\nUnder supervisjon kunne sikre trygg medikamentbruk hos eldre, herunder kunne anvende metode for legemiddelgjennomgang.\n\nKLK-040\n\nSelvstendig kunne utstede sykmeldinger, resepter og attester for pasienter i kommunehelsetjenesten. Under supervisjon kunne vurdere førerrett for pasienter i kommunehelsetjenesten. Ha kunnskap om skjemaer for meldepliktige sykdommer, herunder MSIS-meldinger, og innmelding til relevante registre.\n\n### C. Læringsmål for de enkelte legespesialitetene i utdanningens andre og tredje del\n\n> Vedlegg 2 del B tilføyd ved [forskrift 1 mars 2018 nr. 325](forskrift/2018-03-01-325) (i kraft 1 mars 2019), endret ved [forskrifter 20 des 2018 nr. 2243](forskrift/2018-12-20-2243) (i kraft 4 jan 2019), [28 aug 2019 nr. 1123](forskrift/2019-08-28-1123) som endret ved [forskrift 24 feb 2020 nr. 210](forskrift/2020-02-24-210) (i kraft 1 mars 2020), endret i sin helhet ved [forskrift 1 sep 2020 nr. 1773](forskrift/2020-09-01-1773), endret ved forskrift [1 sep 2020 nr. 1773](forskrift/2020-09-01-1773) (i kraft 1 mars 2021). Vedlegg 2 endret i sin helhet ved forskrift [28 mars 2021 nr. 1068](forskrift/2021-03-28-1068) (del C var tidligere del B), endret ved forskrifter [28 mars 2021 nr. 1206](forskrift/2021-03-28-1206) (i kraft 1 sep 2021), [17 aug 2021 nr. 2526](forskrift/2021-08-17-2526) (i kraft 1 sep 2021), [19 aug 2021 nr. 2540](forskrift/2021-08-19-2540) (i kraft 1 sep 2021), [17 sep 2021 nr. 2821](forskrift/2021-09-17-2821), [11 okt 2022 nr. 1748](forskrift/2022-10-11-1748), [11 okt 2022 nr. 1748](forskrift/2022-10-11-1748) (i kraft 1 sep 2023), [25 aug 2023 nr. 1372](forskrift/2023-08-25-1372) (i kraft 1 mars 2024), [25 aug 2023 nr. 1372](forskrift/2023-08-25-1372) (i kraft 1 sep 2024), [10 sep 2024 nr. 2201](forskrift/2024-09-10-2201) (i kraft 1 mars 2025), [10 sep 2024 nr. 2201](forskrift/2024-09-10-2201) (i kraft 1 sep 2025), [17 jan 2025 nr. 51](forskrift/2025-01-17-51) (i kraft 1 sep 2025), [19 juni 2026 nr. 1319](forskrift/2026-06-19-1319) (i kraft 1 sep 2026). **Endres** ved forskrift [10 sep 2026 nr. 1769](forskrift/2026-09-10-1769) (i kraft 1 okt 2026). **Endres** ved forskrift [19 juni 2026 nr. 1319](forskrift/2026-06-19-1319) (i kraft 1 mars 2027).\n\n### C1. Felles læringsmål for indremedisinske spesialiteter (del 2)\n\nLæringsmålene inngår i hovedspesialiteten akutt- og mottaksmedisin, blodsykdommer, endokrinologi, fordøyelsessykdommer, geriatri, hjertesykdommer, indremedisin, infeksjonssykdommer, lungesykdommer og nyresykdommer.\n\n### 1.1 Basiskompetanse\n\nFIM-001\n\nBeherske full klinisk somatisk undersøkelse av alle organsystemer.\n\nBeherske tolkning av kliniske funn, blodprøvesvar og bildediagnostiske analyser med synergistisk forståelse av pasientens totale sykdomsbilde.\n\nKjenne kliniske faresignaler og raskt kunne prioritere riktig utredning og behandling ved akutte og livstruende tilstander.\n\nBeherske vanskelige og stressede situasjoner med ro og sindighet.\n\nBeherske tverrfaglig samarbeid og ivareta respekt for andre faggrupper.\n\nBeherske nødvendig ivaretakelse av pasient og pårørende med respekt og empati hos personer med ulik kulturell og religiøs bakgrunn.\n\nFIM-002\n\nSelvstendig kunne fungere som en god faglig leder på indremedisinske avdelinger og i akuttmottak.\n\nHa god kunnskap om regional pasientflyt og ved indikasjon omdirigere pasienter til riktig kompetansenivå/andre avdelinger/sykehus.\n\nHa god kunnskap om inhospitale og prehospitale triagesystemer.\n\nFIM-003\n\nSelvstendig kunne samhandle med kommunehelsetjenesten og ha kunnskap om de ulike eksterne tjenestetilbud.\n\nFIM-004\n\nHa god kunnskap om de administrative rutiner ved bruk av tvang i somatisk behandling.\n\nHa god kunnskap om prosedyre for varsling og samhandling med politiet samt bruk av vektertjenester.\n\n### 1.2 Akutt indremedisin\n\nFIM-005\n\nBeherske resuscitering ved hjertestans med bruk av gjeldende AHLR-algoritme.\n\nSelvstendig kunne lede hjertestansteam sammen med andre faggrupper i tråd med etablerte retningslinjer.\n\nFIM-006\n\nHa god kunnskap om årsaker, patofysiologi og behandling av de ulike typer sirkulasjonssvikt (sjokk):\n\n- kardiogent sjokk\n- hypovolemisk sjokk\n- septisk sjokk\n- anafylaktisk sjokk\n\nFIM-007\n\nBeherske behandling av akutt respirasjonssvikt i samråd med fagspesialitetene (lungeleger og anestesileger).\n\nFIM-008\n\nBeherske initial diagnostikk og behandling av akutt koronarsyndrom.\n\nFIM-009\n\nBeherske initial diagnostikk og behandling ved akutt lungeødem.\n\nFIM-010\n\nSelvstendig kunne utrede symptombilder med brystsmerter og dyspne med henblikk på kardiale og ikke-kardiale årsaker.\n\nFIM-011\n\nBeherske initial diagnostikk og akuttbehandling av arytmier.\n\nFIM-012\n\nSelvstendig kunne behandle akutte forgiftninger, ha kunnskap om ABCDE-behandlingsprinsipp og beherske samhandling med Giftinformasjonen.\n\nFIM-013\n\nHa kunnskap om CBRNE-medisin og håndtering av tilstander som krever spesielle beskyttelsestiltak.\n\nFIM-014\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne behandle de vanligste allergiske sykdomstilstandene.\n\nSelvstendig kunne gjenkjenne og initiere behandling av akuttallergiske reaksjoner, herunder anafylaksi og angioødem.\n\nKjenne gjeldende behandlingsalgoritmer for disse tilstandene.\n\nFIM-015\n\nHa god kunnskap om de tre hovedformene for hjerneslag: småkarsykdom, storkarsykdom og hjerneslag av kardiale årsaker.\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og under supervisjon iverksette trombolysebehandling av hjerneslag og TIA.\n\nSelvstendig kunne henvise videre til nevroradiologisk intervensjon når indisert.\n\nFIM-016\n\nHa kunnskap om tilstander som kan gi forhøyet intrakranialt trykk. Selvstendig kunne utføre initial medisinsk behandling.\n\nFIM-017\n\nBeherske initial diagnostikk og håndtering av komatøse pasienter.\n\nFIM-018\n\nBeherske initial diagnostikk og behandling ved krampeanfall/epilepsi.\n\nFIM-019\n\nKjenne de vanligste psykiske og somatiske komplikasjoner ved rusmisbruk.\n\nSelvstendig kunne håndtere akutt rusede pasienter og rusrelatert delir.\n\nHa kunnskap om akutte psykoser med utagerende/voldelig atferd og hvordan dette bør håndteres.\n\nFIM-020\n\nSelvstendig kunne diagnostisere forstyrrelser i væske- og elektrolyttbalansen, og initialt behandle med intravenøs væske, diuretika og elektrolytter.\n\nHa kunnskap om følgende forstyrrelser:\n\n- hyponatremi, inklusive kronisk hyponatremi\n- hypernatremi\n- hypokalemi\n- hyperkalemi\n- hypokalsemi\n- hyperkalsemi\n- hypofosfatemi\n- hypomagnesemi\n\nFIM-021\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle ulike syre-/baseforstyrrelser, herunder:\n\n- respiratorisk acidose\n- respiratorisk alkalose\n- metabolsk acidose\n- metabolsk alkalose\n- «blandede typer»\n\nFIM-022\n\nBeherske bruk av intravenøs væskebehandling og parenteral ernæring hos alvorlig syke pasienter.\n\n### 1.3 Andre generelle læringsmål\n\nFIM-023\n\nKjenne til initial utredning og behandling av de vanligste ikke-infeksiøse artrittene.\n\nKjenne til initial utredning og behandling av systemiske bindevevssykdommer, herunder SLE, polymyalgia revmatika/temporalisarteritt og andre vaskulitter.\n\nFIM-024\n\nHa god kunnskap om vanlige hudmanifestasjoner ved indremedisinske tilstander.\n\nFIM-025\n\nBeherske bruk av sondeernæring.\n\nFIM-026\n\nHa god kunnskap om vanlige ernæringsmessige problemer, herunder hos eldre.\n\nSelvstendig kunne identifisere ernæringssvikt ved hjelp av gjeldende screeningverktøy og ha god kunnskap om problemer knyttet til re-ernæring.\n\nFIM-027\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne iverksette palliativ behandling.\n\n### 1.4 Hjertesykdommer\n\nFIM-028\n\nSelvstendig kunne tolke EKG ved ulike presentasjonsformer av iskemisk hjertesykdom, arytmier, perikardsykdom og kardiomyopatier.\n\nSelvstendig kunne utføre og tolke arbeids-EKG.\n\nFIM-029\n\nSelvstendig kunne utføre og tolke en orienterende ekkokardiografisk undersøkelse av hjertet, aorta og store kar med følgende målsettinger:\n\n- vurdere hjertets pumpefunksjon og angi om den er tilnærmet normal, eller om den er moderat eller betydelig nedsatt/redusert; påvise større områder med dysfunksjon\n- finne klaffefeil som eventuelt kan være av betydning hos pasienter med akutt sykdom\n- kjenne til ekkokardiografiske funn ved aortaaneurismer/-disseksjon\n- påvise perikardvæske og sammenholdt med klinikk vurdere om det kan foreligge hjertetamponade\n- påvise typiske hemodynamiske endringer ved større lungeembolier\n\nFIM-030\n\nHa god kunnskap om patogenesen ved koronarsykdom, hvilke forhold som avgjør presentasjonsformen (stabil koronarsykdom, ustabil angina, NSTEMI og STEMI) og hvilken betydning dette har for prognose og behandling.\n\nFIM-031\n\nHa kompetanse om akutt koronarsyndrom, herunder:\n\n- god kunnskap om primær- og sekundærforebygging av koronarsykdom\n- god kunnskap om medikamentell behandling og klinisk oppfølgning\n- god kunnskap om diagnostikk og behandling av komplikasjoner ved NSTEMI og STEMI\n- kunnskap om stresstester\n- kunnskap om indikasjoner for bruk av bildediagnostikk ved koronarsykdom, herunder CT og MR\n- god kunnskap om prinsippene ved revaskularisering med PCI og kirurgi\n- god kunnskap om oppfølging etter PCI og kirurgi, inkludert hjerterehabilitering\n\nFIM-032\n\nBeherske utredning og behandling av akutt koronarsyndrom, herunder:\n\n- bruk av EKG og biomarkører\n- gjennomføring av veiledende ekkokardiografi\n- henvisning til koronar angiografi ifølge gjeldende retningslinjer\n\nFIM-033\n\nSelvstendig kunne vurdere risiko og hastegrad ved akutt koronarsyndrom.\n\nFIM-034\n\nBeherske utredning og initial behandling av synkope.\n\nFIM-035\n\nSelvstendig kunne bruke kronotrop medisinering akutt.\n\nSelvstendig kunne benytte ekstern pacing ved alvorlig bradykardi.\n\nSelvstendig kunne vurdere om det foreligger pacemakersvikt og bruke magnet for inaktivering av ICD.\n\nFIM-036\n\nSelvstendig kunne håndtere frekvens- og rytmebehandling ved atrieflimmer/-flutter samt prinsippene for antikoagulasjonsbehandling.\n\nHa god kunnskap om relevante skåringsverktøy for risikovurdering.\n\nFIM-037\n\nHa kunnskap om og selvstendig kunne differensiere mellom supraventrikulære og ventrikulære takykardier.\n\nBeherske behandling av de ulike arytmiene, herunder akutt elektrokonvertering, bruk av medikamentell konvertering og rytmestabiliserende behandling.\n\nKjenne til prinsippene for elektrofysiologisk utredning og kateterablasjonsbehandling.\n\nFIM-038\n\nHa god kunnskap om hemodynamiske og funksjonelle konsekvenser av de ulike klaffelidelsene.\n\nHa kjennskap til medisinsk behandling og oppfølging av pasienter med ulike klaffesykdommer, herunder endokardittprofylakse og antikoagulasjon ved klaffeproteser.\n\nSelvstendig kunne utføre initial diagnostikk og vurdering av pasienter som innlegges akutt der alvorlig klaffesykdom kan være årsaken.\n\nKjenne til indikasjoner for kirurgisk og kateterbasert behandling.\n\nFIM-039\n\nSelvstendig kunne identifisere pasienter som må utredes for endokarditt samt kjenne diagnostiske kriterier og starte utredning ved mistanke om endokarditt.\n\nSelvstendig kunne initiere empirisk antimikrobiell behandling ved endokarditt.\n\nFIM-040\n\nBeherske diagnostikk, utredning og behandling ved akutt perikarditt.\n\nFIM-041\n\nHa kunnskap om patogenese, patofysiologi og årsaksforhold ved hjertesvikt.\n\nBeherske initial diagnostikk av hjertesvikt, herunder utføre enkel ekkokardiografisk undersøkelse, vurdere røntgen thorax, EKG-forandringer og biokjemiske analyser.\n\nFIM-042\n\nHa kjennskap til bruk av IABP, LVAD (hjertepumpe) eller annen sirkulasjonsstøtte (ECMO) ved kardiogent sjokk.\n\nFIM-043\n\nSelvstendig kunne håndtere medikamentell behandling av pasienter med kronisk hjertesvikt.\n\nFIM-044\n\nSelvstendig kunne utrede og behandle pasienter med dyslipidemi.\n\nFIM-045\n\nHa kjennskap til hjerterehabilitering og sekundærprofylakse ved koronarsykdom og hjertesvikt.\n\nFIM-046\n\nHa kjennskap til de vanligste medfødte hjertefeil (ASD, VSD, coarctatio).\n\nFIM-047\n\nHa kunnskap om ulike årsaker til pulmonal hypertensjon og utredning av disse.\n\nFIM-048\n\nBeherske diagnostikk og initial behandling av akutt aortasykdom (aortadisseksjon type A og B, rumpert aortaaneurisme).\n\n### 1.5 Lungesykdommer\n\nFIM-049\n\nHa god kunnskap om de fysiologiske mekanismene bak de vanligste respirasjonsforstyrrelsene og selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med dyspnoe, stridor og andre respiratoriske symptomer.\n\nHa kunnskap om de ekstrapulmonale årsakene til respirasjonssvikt.\n\nFIM-050\n\nHa god kunnskap om indikasjon, nytte og begrensninger av PEF-måling og spirometri.\n\nSelvstendig kunne tolke flow-volumkurve og spirometri.\n\nFIM-051\n\nHa god kunnskap om KOLS og astma, samt selvstendig kunne utføre diagnostikk og akuttbehandling.\n\nFIM-052\n\nHa god kunnskap om pneumoni/nedre luftveisinfeksjoner, samt selvstendig kunne utføre diagnostikk og akuttbehandling.\n\nHa kunnskap om komplikasjoner i form av empyem og lungeabscess.\n\nFIM-053\n\nHa god kunnskap om spontan og iatrogen pneumothorax, samt selvstendig kunne utføre diagnostikk og akuttbehandling.\n\nFIM-054\n\nHa kjennskap til interstitielle lungesykdommer, pulmonale vaskulitter, bronkiektasier og pulmonal hypertensjon.\n\nFIM-055\n\nHa kunnskap om lungetuberkulose, pleuraeffusjoner, obstruktivt søvnapnesyndrom, lungeinfeksjoner hos immunsupprimerte, fremmedlegeme i luftveier.\n\nFIM-056\n\nHa god kunnskap om grunnleggende diagnostikk og behandlingsmodaliteter ved lungekreft, samt ha kjennskap til vanligste komplikasjoner av behandling.\n\nFIM-057\n\nBeherske ulike strategier for oksygenlevering (high-flow og low-flow systemer) og non-invasiv ventilasjonsstøtte (overtrykksventilasjon med maske); herunder continuous positive airway pressure (CPAP) og bilevel positive airway pressure (BiPAP)) ved akutte tilstander.\n\nHa kunnskap om indikasjoner og kontraindikasjoner for bruk av slike systemer og forstå respiratoriske og sirkulatoriske effekter av disse.\n\nBeherske forstøverbehandling.\n\nFIM-058\n\nSelvstendig kunne gjenkjenne sviktende respirasjonsarbeid, symptomer på hyperkapni og hypoksi og diagnostisere type I og type II respirasjonssvikt.\n\nSelvstendig kunne utføre og tolke arterielle blodgasser.\n\nSelvstendig kunne starte behandling med oksygen, CPAP og BiPAP, samt tilpasse innstillinger før og under behandling og justere tiltak i henhold til fysiologisk respons.\n\nFIM-059\n\nUnder supervisjon kunne utføre ultralydundersøkelse og påvise pneumothorax og pleuravæske.\n\nHa god kunnskap om prinsippene for drenasje av luft og væske fra pleurahulen, herunder vannlås og sug.\n\nSelvstendig kunne vurdere indikasjon og komplikasjonsrisiko, samt under supervisjon kunne utføre ultralydveiledet drenasje av væske og/eller luft.\n\nFIM-060\n\nKjenne til indikasjoner, kontraindikasjoner og komplikasjoner ved bronkoskopi og ved lunge- og pleurabiopsier.\n\nFIM-061\n\nHa god kunnskap om indikasjon, utførelse og begrensninger ved røntgen og CT av thorax, og ved røntgen thorax selvstendig kunne tolke funn av luftholdighet, fortetninger, interstitielt ødem, frakturer, subkutant emfysem og luft/væske i pleurahulen.\n\n### 1.6 Nyresykdommer\n\nFIM-062\n\nSelvstendig kunne beherske urinmikroskopi, gjenkjenne et nefrittsediment og tolke funn i lys av sykehistorie og klinisk undersøkelse.\n\nFIM-063\n\nHa god kunnskap om nyremedisinske symptombilder og beherske initial utredning ved akutt tubulointerstitiell og glomerulær nyresykdom.\n\nFIM-064\n\nSelvstendig kunne identifisere og under supervisjon håndtere pasienter med nefrotisk og nefrittisk presentasjon og rask progredierende glomerulonefritt.\n\nFIM-065\n\nHa kjennskap til nyreaffeksjon ved vaskulitter og systemsykdommer.\n\nFIM-066\n\nSelvstendig kunne identifisere og klassifisere grad av kronisk nyresykdom.\n\nFIM-067\n\nKjenne prinsippene for hvordan begrense videre progresjon av kronisk nyresykdom.\n\nHa kunnskap om komplikasjoner av kronisk nyresykdom, herunder kardiovaskulær sykelighet.\n\nFIM-068\n\nHa kunnskap om de metabolske komplikasjonene ved nyresykdom, herunder elektrolyttforstyrrelser, syre-/baseforstyrrelser og forstyrrelser i mineralmetabolismen.\n\nFIM-069\n\nUnder supervisjon kunne vurdere hvilke pasienter som skal henvises til videre oppfølging av spesialist i nyresykdommer samt hastegrad av oppfølging.\n\nFIM-070\n\nSelvstendig kunne identifisere og klassifisere akutt nyreskade, samt påvise og reversere pre- og postrenale årsaker.\n\nHa kunnskap om medikamentelle, infeksiøse og toksiske årsaker til akutt nyreskade.\n\nFIM-071\n\nSelvstendig kunne iverksette adekvate tiltak mot livstruende metabolske forstyrrelser ved akutt nyresvikt, herunder hyperkalemi og metabolsk acidose.\n\nFIM-072\n\nHa kunnskap om akutt på kronisk nyresykdom og under supervisjon kunne behandle dette.\n\nFIM-073\n\nBeherske utredning og behandling av pasienter med hypertensjon.\n\nBeherske diagnostikk og behandling av hypertensive kriser, inklusive oftalmoskopi for å identifisere papilleødem.\n\nUnder supervisjon kunne utrede sekundære årsaker til hypertensjon samt identifisere og forebygge endeorganskade ved hypertensjon.\n\nFIM-074\n\nHa kunnskap om indikasjon, nytte og risiko ved nyreerstattende behandling, herunder uremibehandling, dialyse og nyretransplantasjon.\n\nFIM-075\n\nHa kjennskap til indikasjoner for og gjennomføring av plasmaferese.\n\nFIM-076\n\nUnder supervisjon kunne identifisere og stabilisere pasienter tiltrengende nyreerstattende behandling.\n\nFIM-077\n\nHa god kunnskap om hvordan farmakokinetiske og farmakodynamiske forhold endres ved nyresykdom.\n\nSelvstendig kunne foreta medisinjustering ut fra kjennskap til nyrefunksjon og legemiddelets elimineringsprofil/nefrotoksisitet.\n\nFIM-078\n\nUnder supervisjon kunne utføre orienterende ultralydundersøkelse av nyrer og urinveier med tanke på å avdekke postrenalt avløpshinder og strukturell nyresykdom.\n\n### 1.7 Fordøyelsessykdommer\n\nFIM-079\n\nHa god kunnskap om og beherske diagnostikk og initial behandling av gastrointestinal blødning ved hematemese, melena og anemi, herunder kartlegging av alvorlighetsgrad og vurdering av hastegrad for henvisning til endoskopi eller annen intervensjon.\n\nBeherske stabilisering av pasienter med gastrointestinal blødning, herunder kunne korrigere koagulopati.\n\nFIM-080\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og behandling av tilstander med kvalme, oppkast, diaré og obstipasjon og selvstendig kunne utføre kar tlegging av alvorlighetsgrad.\n\nFIM-081\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og behandling av tilstander med magesmerter og selvstendig kunne utføre kartlegging av alvorlighetsgrad.\n\nFIM-082\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og behandling av tilstander med ikterus og ascites, og selvstendig kunne utføre kartlegging av alvorlighetsgrad.\n\nFIM-083\n\nHa god kunnskap om og under supervisjon kunne utføre diagnostikk og behandling av ernæringssvikt (inklusive alvorlig anoreksi), malabsorbsjon og vekttap, samt selvstendig kunne utføre kartlegging av alvorlighetsgrad.\n\nFIM-084\n\nBeherske diagnostikk og ha god kunnskap om behandling av fremmedlegeme i øsofagus.\n\nUnder supervisjon kunne ta stilling til indikasjon og hastegrad for gastroskopi.\n\nFIM-085\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i øsofagus herunder reflukssykdom, varicer og motilitetsforstyrrelser.\n\nHa kunnskap om tilstander som krever videre utredning av spesialist, herunder strikturer og stenoser.\n\nSelvstendig kunne ta stilling til indikasjon og hastegrad for gastroskopi og selvstendig kunne henvise til dette.\n\nFIM-086\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i ventrikkel og duodenum, herunder ulcus, gastritt, helicobacter-infeksjon og funksjonelle lidelser i øvre gastrointestinaltraktus.\n\nFIM-087\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i tynntarm herunder cøliaki og andre malabsorbsjonstilstander.\n\nFIM-088\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i tykktarm, herunder inflammatorisk tarmsykdom.\n\nHa kunnskap om diagnostikk og behandling av irritabel tarmsykdom, divertikkelsykdom og andre årsaker til tykktarmsbetennelse, herunder pseudomembranøs og mikroskopisk kolitt.\n\nFIM-089\n\nHa kunnskap om diagnostikk og behandling av leversykdommer, herunder:\n\n- alkoholbetingede, medikamentutløste og andre toksiske\n- fettleversykdom og andre metabolske\n- virushepatitter og andre infeksiøse\n- autoimmune\n- genetiske\n- vaskulære\n\nFIM-090\n\nHa kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i galleveiene, herunder gallestenssykdom og strikturer i galleveiene.\n\nFIM-091\n\nHa kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i pankreas, herunder akutt og kronisk pankreatitt.\n\nFIM-092\n\nHa kunnskap om diagnostikk, utredning og behandling av kreftsykdommer i gastrointestinaltraktus herunder karsinomer, nevroendokrine svulster og lymfomer.\n\nFIM-093\n\nHa kunnskap om diagnostikk og behandling av medikamentbivirkninger i mage og tarm, og kjenne til hvilke medikamenter som kan gi bivirkninger og organskade i hvilke abdominalorganer.\n\n### 1.8 Endokrinologi\n\nFIM-094\n\nSelvstendig kunne diagnostisere diabetes og starte insulinbehandling.\n\nSelvstendig kunne gi kostråd ved diabetes type 1.\n\nBeherske måling av blodsukker og urinketoner med hjemmemålingsutstyr.\n\nFIM-095\n\nBeherske diagnostikk og behandling av hypoglykemi, hyperglykemi og diabetisk ketoacidose.\n\nFIM-096\n\nBeherske medikamentelle behandlingsalternativer og insulinbehandling ved diabetes mellitus type 2.\n\nSelvstendig kunne gi kostråd til diabetes mellitus type 2 pasienter.\n\nHa god kunnskap om forebygging, utredning og behandling av komplikasjoner ved diabetes mellitus, herunder hjerte-/kar-, øye-, metabolske og nevrologiske komplikasjoner.\n\nFIM-097\n\nHa god kunnskap om behandling av non-ketotisk hyperosmolært koma.\n\nFIM-098\n\nHa kunnskap om årsaker til hypotyreose.\n\nBeherske standard behandling av ukomplisert hypotyreose.\n\nFIM-099\n\nHa kunnskap om årsaker til og behandling av myxødemkoma.\n\nFIM-100\n\nHa kunnskap om årsaker til og beherske initial behandling av hypertyreose\n\nFIM-101\n\nHa kunnskap om årsaker til og behandling av tyreotoksisk krise.\n\nFIM-102\n\nHa kunnskap om symptomer/tegn ved akutt binyrebarksvikt (Addisons sykdom). Beherske initial behandling av akutt binyrebarksvikt og Addisonkrise.\n\nFIM-103\n\nHa kjennskap til symptomer og utredning ved feokromocytom.\n\nFIM-104\n\nHa kunnskap om utredning og behandling av osteoporose.\n\nFIM-105\n\nHa kjennskap til utredning og behandling av hypofyseadenomer og hypofysesvikt.\n\nFIM-106\n\nHa kjennskap til symptomer, utredning og behandling av mannlig hypogonadisme.\n\nFIM-107\n\nHa kjennskap til utredning, behandling og kontrollopplegg av binyreincidentalomer.\n\n### 1.9 Infeksjonssykdommer\n\nFIM-108\n\nSelvstendig kunne vurdere klinisk alvorlighetsgrad av infeksjonssykdom ved bruk av gjeldende anerkjente skåringsverktøy.\n\nFIM-109\n\nBeherske mikrobiologisk diagnostikk, prøvetaking og forsendelse, biokjemiske analyser og valg av bildemodalitet som er indisert ved ulike infeksjonsmedisinske problemstillinger, samt tolke disse.\n\nBeherske mikroskopi av spinalvæske, urin og gramfargede preparater.\n\nFIM-110\n\nSelvstendig kunne bruke de rådende skåringskriteriene om faresignaler ved truende septisk sjokk.\n\nSelvstendig kunne finne sannsynlig fokus for sepsis og initiere adekvate videre undersøkelser.\n\nSelvstendig kunne iverksette initial antibiotikabehandling og støttebehandling ved sepsis.\n\nFIM-111\n\nSelvstendig kunne ta opp anamnese knyttet til sannsynlige mikrober som årsak til pneumoni, særlig hvis relatert til utenlandsopphold.\n\nSelvstendig kunne vurdere forventet følsomhet for antibiotika og iverksette behandling.\n\nFIM-112\n\nSelvstendig kunne gjenkjenne kliniske symptomer og tegn som kan indikere lungetuberkulose.\n\nHa god kunnskap om videre utredning og isolasjonsrutiner.\n\nFIM-113\n\nHa kunnskap om smitteverntiltak ved særlig smittsomme lungeinfeksjoner.\n\nFIM-114\n\nSelvstendig kunne vurdere klinisk mistanke om UVI og rekvirere relevante videre prøver og undersøkelser.\n\nSelvstendig kunne gjenkjenne tegn/prøveresultater som tilsier rask handling, samt iverksette behandling.\n\nFIM-115\n\nHa god kunnskap om indikasjoner for og eventuelle kontraindikasjoner mot blærekateter og pyelostomikateter.\n\nFIM-116\n\nHa god kunnskap om utredning, og selvstendig kunne behandle og iverksette smitteverntiltak ved akutt gastroenteritt.\n\nFIM-117\n\nHa kunnskap om utredning, isolasjonsrutiner og behandling av Clostridium difficileenterokolitt.\n\nHa kunnskap om symptomer og tegn på komplikasjoner.\n\nFIM-118\n\nHa kunnskap om utredning og behandling av akutt kolecystitt.\n\nFIM-119\n\nHa kunnskap om utredning, smitteverntiltak og behandling av virale hepatitter.\n\nFIM-120\n\nSelvstendig kunne vurdere utredning og behandling samt differensialdiagnoser ved erysipelas/cellulitt.\n\nFIM-121\n\nSelvstendig kunne gjenkjenne kliniske tegn ved nekrotiserende fasciitt og selvstendig kunne iverksette nødvendige behandlingstiltak.\n\nFIM-122\n\nHa god kunnskap om kliniske symptomer og tegn på septisk artritt, osteomyelitt og spondylodiskitt.\n\nHa kunnskap om leddpunksjon og tolkning av biokjemiske og mikroskopiske leddvæskeanalyser.\n\nFIM-123\n\nSelvstendig kunne kjenne indikasjoner for og kontraindikasjoner mot lumbalpunksjon.\n\nSelvstendig kunne utføre lumbalpunksjon samt tolke resultatene.\n\nSelvstendig kunne gjenkjenne kliniske symptomer og tegn på bakteriell meningitt og meningoencefalitt, samt ha god kunnskap om videre utredning, behandling og isolasjonsrutiner.\n\nFIM-124\n\nHa kunnskap om de hyppigste årsaker til feber, importdiaré og andre infeksjoner hos hjemvendte reisende, samt ha kunnskap om adekvate tiltak for videre utredning.\n\nFIM-125\n\nHa god kunnskap om de til enhver tid gjeldende anbefalinger knyttet til importsmitte av resistente mikrober, herunder MRSA, VRE og ESBL.\n\nHa god kunnskap om adekvate videre undersøkelser, prøvetaking og isolasjonsrutiner.\n\nFIM-126\n\nHa kjennskap til symptomer og tegn som indikerer infeksjon i protese, graft eller annet fremmedlegeme.\n\nHa kjennskap til prinsipper for dannelse, forebygging og behandling av biofilm.\n\nFIM-127\n\nHa kunnskap om og under supervisjon fra spesialist kunne iverksette adekvat antimikrobiell og støttebehandling hos pasienter med ervervet immunsvikt på grunn av:\n\n- HIV\n- kreftsykdom\n- nyresvikt\n- bruk av immunmodulerende legemidler herunder cytostatika og biologiske legemidler.\n\nFIM-128\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med nøytropen feber og iverksette nødvendige isolasjonstiltak.\n\nFIM-129\n\nHa god kunnskap om personlig smittevern og selvstendig kunne gjennomføre grunnleggende isolasjonsrutiner og hygienetiltak.\n\nFIM-130\n\nHa god kunnskap om antibiotikaresistens.\n\nSelvstendig kunne velge rasjonell antibiotikabehandling ut fra rådende resistensforhold.\n\nFIM-131\n\nHa kunnskap om særlig smittsomme sykdommer.\n\nHa kunnskap om tiltak og varslingsrutiner ved mistanke om særlig smittsomme sykdommer eller ved mistanke om større infeksjonsutbrudd.\n\n### 1.10 Geriatri\n\nFIM-132\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og utredning av akutt funksjonssvikt, herunder delirium (forvirring), falltendens, mobilitetsendring og akutt inkontinens hos eldre.\n\nFIM-133\n\nHa god kunnskap om symptompresentasjoner hos skrøpelige eldre med akutte tilstander.\n\nHa god kunnskap om vurdering av funksjonsnivå og komorbiditet.\n\nFIM-134\n\nSelvstendig kunne velge riktig behandlingsnivå for skrøpelige eldre med akutte tilstander i samråd med pasient, pårørende, fastlege og relevante spesialister som kjenner pasienten.\n\nSelvstendig kunne fastsette begrensninger i behandlingsnivå på bakgrunn av dette.\n\nFIM-135\n\nHa god kunnskap om utfordringer ved polyfarmasi hos eldre og selvstendig kunne iverksette nødvendige tiltak.\n\nFIM-136\n\nHa god kunnskap om de vanlige demensformer og forskjeller mellom demens og delirium hos eldre.\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og behandle delirium, herunder bruk av ikke-medikamentelle tiltak.\n\nFIM-137\n\nSelvstendig kunne utføre og tolke klinisk nevrologisk undersøkelse, med vekt på å skille perifere fra sentrale utfall, skille globale og fokale utfall, samt vurdering av lateralisering av utfall.\n\nSelvstendig kunne utføre eller henvise til supplerende diagnostikk, samt kjenne til indikasjon for nevrofysiologiske undersøkelser herunder EEG.\n\nFIM-138\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og behandling av hjerneslag og TIA.\n\nFIM-139\n\nHa kunnskap om diagnostikk og initial behandling av andre nevrologiske tilstander:\n\n- hodepinesyndromer herunder sinusvenetrombose\n- akutt polyradikulitt\n- presentasjon og komplikasjoner av multippel sklerose, Mb Parkinson, myastenia gravis, hjerneabscess\n- svimmelhet\n\nFIM-140\n\nSelvstendig kunne identifisere multimorbide pasienter for henvisning til geriatrisk vurdering.\n\n### 1.11 Blodsykdommer\n\nFIM-141\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og behandle de vanligste anemier (jern, vitamin B12, folat, kronisk sykdom/sekundær anemi).\n\nFIM-142\n\nHa god kunnskap om og under supervisjon kunne behandle trombocytopeni og neutropeni.\n\nFIM-143\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og behandle venøse tromboser og lungeemboli.\n\nHa god kunnskap om laboratorieovervåkning, samt dosering og varighet av antikoagulasjonsbehandling.\n\nFIM-144\n\nHa kjennskap til hvordan man behandler blødningskomplikasjoner, herunder bruk av motmidler (antidot).\n\nFIM-145\n\nUnder supervisjon kunne utrede unormal blødningstendens, med spesiell vekt på vurdering av trombocytter, INR, APTT og fibrinogen.\n\nFIM-146\n\nHa kunnskap om symptomer og utreding av følgende tilstander:\n\n- akutte og kroniske leukemier\n- monoklonal gammapati av usikker betydning (MGUS)\n- myelomatose\n- lymfomer\n- myelofibrose\n- polycytemia vera\n- essensiell trombocytose\n\nFIM-147\n\nKjenne til indikasjon for tverrfaglig vurdering av behov for akutt strålebehandling/laminektomi. Under supervisjon kunne:\n\n- identifisere og behandle pasienter med tumorlysesyndrom\n- identifisere pasienter med truende tverrsnittslesjon og kjenne til ved hvilke tilstander dette kan forekomme\n- identifisere og behandle pasienter med vena cava superior syndrom\n\nFIM-148\n\nHa god kunnskap om generelle indikasjoner og rutiner for transfusjon av blodprodukter, samt kjenne til og selvstendig kunne håndtere de viktigste transfusjonsreaksjoner.\n\nFIM-149\n\nUnder supervisjon kunne tolke blodutstryk ved mistanke om følgende tilstander som:\n\n- akutt leukemi\n- kronisk myelogen leukemi\n- kronisk lymfatisk leukemi\n- mikroangiopatiske anemier (TTP/HUS)\n- alvorlige infeksjoner\n\nFIM-153\n\nHa kunnskap om indikasjonen og teknikken for å utføre benmargsaspirasjon fra sternum og/eller crista iliaca posterior superior.\n\nHa kjennskap til indikasjonen for utredning med benmargsbiopsi.\n\nFIM-151\n\nHa kjennskap til symptomer og funn ved akutt og kronisk graft-versus-host-sykdom hos pasienter som har gjennomgått allogen stamcelletransplantasjon.\n\nFIM-152\n\nHa kjennskap til utredning og behandling av hemokromatose.\n\n### C2. Akutt- og mottaksmedisin\n\nAlle felles indremedisinske læringsmål i kapittel C1. og følgende læringsmål:\n\n### 2.1 Klinisk ledelse og triage i akuttmottak\n\nAMM-001\n\nHa god kunnskap om organisasjon og ledelse av akuttmottak. Selvstendig kunne forestå organiseringen og tverrfaglig klinisk ledelse av akuttmottaket. Ha god kunnskap om pasientforløp.\n\nAMM-002\n\nHa god kunnskap om lokal og regional pasientflyt og i samråd med AMK kunne dirigere pasienter til riktig kompetansenivå (annet sykehus) i aktuelle region.\n\nAMM-003\n\nHa god kunnskap om legevakt og prehospitale tjenester og deres håndtering av pasienter.\n\nAMM-004\n\nHa god kunnskap om og beherske inhospitale og prehospitale triagesystemer.\n\nAMM-005\n\nSelvstendig kunne mobilisere tverrfaglige mottaksteam hos pasienter med høyt prioriteringsnivå (rød og oransje) der dette er indisert.\n\nSelvstendig kunne sikre at pasienter med lave prioriteringsnivå (gul og grønn) ivaretas innenfor adekvate tidsmessige rammer.\n\n### 2.2 Generelle kliniske læringsmål\n\nAMM-006\n\nSelvstendig kunne håndtere sammensatte og komplekse sykdomstilstander hos eldre, samt komplikasjoner av somatisk, psykisk og medikamentell karakter.\n\nAMM-007\n\nHa god kunnskap om utredning og behandling av symptombaserte innleggelser, herunder:\n\n- brystsmerter\n- dyspnoe\n- redusert bevissthet\n- hypertermi\n- hypotermi\n- lammelser\n- buksmerter\n- blodtrykksfall (sjokk)\n- blodtrykkskriser\n- kramper\n\nAMM-008\n\nHa god kunnskap om symptomer/tegn på overgrep, mishandling, voldtekt og vold hos voksne og barn.\n\nBeherske henvisninger til relevante instanser for oppfølging.\n\nHa kunnskap om rettsmedisinske vurderinger i mottak knyttet til dette.\n\nAMM-009\n\nBeherske behandling av akutte smertetilstander, herunder:\n\n- adekvat smertelindring\n- analgesi og sedasjon i samarbeid med anestesipersonell ved akutte prosedyrer i mottak\n\nAMM-010\n\nHa god kunnskap om katastrofemedisin og beredskap.\n\n### 2.3 Klinisk toksikologi\n\nAMM-011\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle forgiftninger i mottak og i intensiv- og overvåkningsavdeling.\n\nAMM-012\n\nKjenne indikasjoner for bruk av eliminasjonsprosedyrer (ulike dialysemodaliteter) ved akutte forgiftninger.\n\nAMM-013\n\nSelvstendig kunne behandle hjertearytmier ved forgiftninger.\n\nAMM-014\n\nSelvstendig kunne identifisere pasienter for eventuell ECMO-behandling.\n\nAMM-015\n\nSelvstendig kunne forebygge og behandle rhabdomyolyse.\n\n### 2.4 CBRNE\n\nAMM-016\n\nHa god kunnskap om forgiftningsulykker og CBRNE-hendelser og selvstendig kunne håndtere pasientlogistikk ved eventuell massetilstrømning av pasienter til akuttmottaket.\n\nAMM-017\n\nHa god kunnskap om beredskap og beskyttelsestiltak ved CBRNE-medisin.\n\n### 2.5 Rus, abstinens, psykiatri og utagerende atferd\n\nAMM-018\n\nHa god kunnskap om akutt somatisk rusomsorg.\n\nBeherske samarbeid med andre virksomheter i rusomsorgen og overføring av pasienten til riktig omsorgsnivå etter behandling.\n\nAMM-019\n\nSelvstendig kunne behandle de alvorligste abstinenskomplikasjoner, også på overvåkningsavsnitt.\n\nAMM-020\n\nHa god kunnskap om kompleksiteten av etiologi ved akutt psykose/delir.\n\nAMM-021\n\nSelvstendig kunne håndtere de rusutløste akuttsituasjoner i mottak, og innhente nødvendig psykiatrisk ekspertise ved psykoser, selvskading og suicidale handlinger.\n\nAMM-022\n\nHa god kunnskap om og beherske initial utredning, diagnostikk og behandling ved vanlige akuttpsykiatriske tilstander.\n\nSelvstendig kunne innhente relevant kompetanse ved akuttpsykiatriske tilstander hos barn og voksne, herunder ved følgende tilstander:\n\n- angst og panikkanfall\n- komplikasjoner av bulimi og anoreksi\n- depresjon\n- psykose\n\nAMM-023\n\nHa kunnskap om bruk av tvang innen somatisk medisin og psykisk helsevern, særlig med hensyn til lovverk og samhandling med vektere og politi.\n\nHa god kunnskap om innleggelse i henhold til aktuelt lovverk om tvungent psykisk helsevern.\n\nAMM-024\n\nHa god kunnskap om indikasjon for, og risiko ved, bruk av fysisk overmakt ved håndtering av utagerende pasienter.\n\nBeherske kommunikasjon med slike pasienter med fokus på å dempe konfliktnivå og grad av paranoia.\n\nAMM-025\n\nSelvstendig kunne håndtere utagerende adferd og redusere risiko for «restraint position asphyxia».\n\nAMM-026\n\nSelvstendig kunne vurdere suicidalitet og iverksette forebyggende tiltak, for eksempel ved akutte selvpåførte intoxikasjoner.\n\n### 2.6 Syre-/base- og elektrolyttforstyrrelser\n\nAMM-027\n\nHa god kunnskap om og vurderingskompetanse ved ulike syre-/base- og elektrolyttforstyrrelser.\n\nBeherske beregninger av «osmolalt gap» og «anion gap» i utredningen av metabolsk acidose av ukjent årsak.\n\nAMM-028\n\nSelvstendig kunne differensiere mellom akutte og kroniske dysnatremier og forestå deres behandling.\n\nAMM-029\n\nBeherske urinanalyser («spot-urin») av elektrolytter i diagnostikken.\n\nHa god kunnskap om hvordan forstyrrelser i natriumbalansen og osmolalitet henger sammen.\n\n### 2.7 Nevrologi\n\nAMM-030\n\nHa god kunnskap om og beherske god orienterende nevrologisk undersøkelse.\n\nAMM-031\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere diagnostikk og behandling av de vanligste akutte nevrologiske tilstander.\n\nAMM-032\n\nSelvstendig kunne diagnostisere truende tverrsnittslesjon.\n\nSelvstendig kunne starte initial behandling samt henvise til definitiv utredning og behandling.\n\nAMM-033\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne henvise pasienter med vanlige nevrologiske sykdommer til riktig radiologisk modalitet med adekvat hastegrad.\n\nSelvstendig kunne grovtolke CT- og MR-undersøkelser av hjernen.\n\nHa kunnskap om indikasjon for EEG ved akuttilstander.\n\n### 2.8 Kirurgi\n\nAMM-034\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, stabilisere og raskt kunne henvise til definitiv behandling av pasienter med akutte buksmerter, herunder:\n\n- appendicitt\n- cholecystitt\n- pankreatitt\n- peritonitt\n- subileus/ileus\n- vaskulære tilstander\n- ekstrauterin graviditet\n- salpingitt\n\nAMM-035\n\nHa god kunnskap om vanlige akutte karkirurgiske problemstillinger, især tilstander i store kar.\n\nSelvstendig kunne henvise til definitiv diagnostikk og behandling, ved tilstandene:\n\n- aortadisseksjon\n- rumpert aortaaneurisme\n- akutt iskemisk ekstremitet\n\nAMM-036\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og selvstendig kunne initialbehandle akutte urologiske tilstander inntil definitiv urologisk avklaring, herunder ved:\n\n- «akutt scrotum»\n- nyrestein\n- urinretensjon\n\nAMM-037\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne initialbehandle akutte nevrokirurgiske tilstander inntil definitiv kirurgisk avklaring, herunder:\n\n- kraniebrudd\n- hjernerystelse og hjernekontusjon\n- hjerneblødninger (intrakraniell blødning, subarachnoidal blødning, epidural blødning, subdural blødning)\n- tumores\n\n### 2.9 Ortopedi\n\nAMM-038\n\nHa kunnskap om initial diagnostikk og behandling ved de vanligste skader.\n\nKunne innhente relevant kompetanse ved behov.\n\nSelvstendig kunne overflytte pasienten til annet sykehus når dette er nødvendig.\n\n### 2.10 Øyesykdommer\n\nAMM-039\n\nHa god kunnskap om akutte øyetilstander («rødt øye») og selvstendig kunne diagnostisere og initialbehandle.\n\nHa kunnskap om systemsykdommer hvor iridocyclitt inngår.\n\n### 2.11 Øye/Øre-nese-hals\n\nAMM-040\n\nSelvstendig kunne fjerne overflatiske fremmedlegemer fra øye, samt fra øre, nese og munn.\n\n### 2.12 Kirurgiske og ortopediske prosedyrer\n\nAMM-041\n\nHa kunnskap om relevante kirurgiske og ortopediske kliniske prosedyrer, herunder:\n\n- artroscentese\n- thoraksdren og plurasug\n- suprapubisk kateter\n- incisjon og drenasje\n- immobilisering og akuttreponering av frakturer/dislokasjoner før ev. transport til ortopedisk avdeling\n- teknikker for kontroll av epistaksis\n\nAMM-042\n\nHa god kunnskap om og beherske bruk av:\n\n- nasogastrisk sonde\n- Foleykateter\n- suturering og generell sårbehandling\n\n### 2.13 Gynekologi\n\nAMM-043\n\nHa god kunnskap om og beherske gynekologisk undersøkelse.\n\nAMM-044\n\nHa kunnskap om initial diagnostisering og stabilisering ved akutte gynekologiske og obstetriske tilstander.\n\n### 2.14 Traumepasienter\n\nAMM-045\n\nHa kunnskap om nasjonale retningslinjer for organisering, mottak og behandling av traumepasienter iht. nasjonal traumeplan.\n\nKjenne til systematisk tilnærming til traumepasienter iht. ABCDE-prinsippet.\n\n### 2.15 Luftveishåndtering og ventilasjon hos kritisk syke pasienter\n\nAMM-046\n\nSelvstendig kunne gjenkjenne ufri og/eller truet luftvei, samt sviktende respirasjonsarbeid.\n\nAMM-047\n\nSelvstendig kunne opprette og vedlikeholde fri luftvei (kjevetak, leiring).\n\nAMM-048\n\nSelvstendig kunne anvende basale hjelpemidler til å opprette og vedlikeholde fri luftvei, herunder med svelgtube og nesekantarell.\n\nAMM-049\n\nSelvstendig kunne anvende supraglottisk luftveisutstyr (larynxmaske, larynxtube) for å opprette og vedlikeholde fri luftvei hos sirkulasjonsløse pasienter.\n\nAMM-050\n\nSelvstendig kunne evaluere respons på og komplikasjoner ved anvendelsen av respirasjonsstøttende tiltak.\n\nAMM-051\n\nSelvstendig kunne ventilere pasienten med selvekspanderende bag via maske eller allerede etablert luftveisutstyr.\n\nAMM-052\n\nHa kunnskap om aktuelt medisinskteknisk utstyr, herunder maskestørrelser, PEEP-ventil og gassforsyning.\n\nAMM-053\n\nSelvstendig kunne etablere og kvalitetssikre adekvat monitorering av vitale parametre.\n\nAMM-054\n\nSelvstendig kunne gjenkjenne behov for avansert luftveissikring, tidsnok innhente relevant spesialkompetanse til dette og kjenne varslingsrutiner.\n\nAMM-055\n\nSelvstendig kunne etablere og tilpasse innstillinger for High Flow Nasal Cannula (HFNC)/CPAP/BIPAP.\n\nAMM-056\n\nHa god kunnskap om indikasjoner og kontraindikasjoner for bruk av HFNC/CPAP/BIPAP ved akutt respirasjonssvikt.\n\nSelvstendig kunne evaluere og justere tiltakene i henhold til fysiologisk respons og forstå respiratoriske og sirkulatoriske interaksjoner ved bruk av respirasjonsstøtte.\n\nAMM-057\n\nHa god kunnskap om og beherske tverrfaglig vurdering av behandlingsnivå ved akutt respirasjonssvikt.\n\n### 2.16 Ultralydundersøkelse og annen bildediagnostikk\n\nAMM-058\n\nHa god kunnskap om og beherske målrettet og symptombasert ekko-dopplerundersøkelse av hjertet, aorta og store kar, herunder:\n\n- vurdere hjertets pumpefunksjon (estimere EF) og påvise eventuell regional/global hypo-/akinesi\n- påvise moderate/store klaffefeil\n- vurdering av diameter og andre forhold ved store kar (aorta, vv cavae) inkludert å påvise aortaaneurismer/-disseksjon\n- påvise perikardvæske og hjertetamponade\n- påvise typiske hemodynamiske endringer ved større lungeembolier\n- vurdere volumstatus (hjerte/VCI) og relatere dette opp mot volumbehov\n- ha kunnskap om ultralyd som et redskap for hemodynamisk monitorering\n- påvise venøs trombose (DVT) også i mellomstore kar (legg/lår) via kompresjon og dopplerteknikk\n\nAMM-059\n\nBeherske målrettet ultralydundersøkelse av abdomen, herunder påvisning av:\n\n- cholecystitt\n- hydronefrose\n- acites\n- gallesten\n- hematomer\n- abcesser\n\nAMM-060\n\nHa god kunnskap om ultralydundersøkelse av lunger/thorax med tanke på tilstander som kan avdekkes ved hjelp av ultralyd, herunder pneumothorax, pleuravæske og lungeødem.\n\nAMM-061\n\nSelvstendig kunne avgjøre om det foreligger perifer sirkulasjon ved hjelp av dopplerteknikk.\n\nAMM-062\n\nSelvstendig kunne bruke ultralyd ved enkelte akuttmedisinske prosedyrer, herunder:\n\n- pleuratapping\n- ascitestapping\n- diagnostisk leddpunksjon\n- diagnostisk abscessdrenasje/hudaspirat\n\nAMM-063\n\nHa god kunnskap om pericardiocentese ved hjertetamponade.\n\nAMM-064\n\nHa god kunnskap om påvisning/diagnostisering av de vanligste akutte tilstander i mottaket ved hjelp av vanlige bildediagnostiske undersøkelser som konvensjonell røntgen, CT og MR, herunder påvisning/diagnostisering av:\n\n- pneumoni\n- pneumothorax\n- pleuravæske\n- hjerneblødning\n- fri luft i abdomen\n\n### 2.17 Etikk\n\nAMM-065\n\nHa god kunnskap om beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling.\n\n### 2.18 Akutt syke og skadde barn\n\nAMM-066\n\nHa kunnskap om vurdering, stabilisering og innledende behandling av akutt syke eller skadde barn, inkludert feber, kramper, luftveissymptomer, magesmerter, endret bevissthetsnivå, sjokk og akutte skader.\n\n### 2.19 Termiske og kjemiske skader.\n\nAMM-067\n\nHa god kunnskap om brannskader, kuldeskader og etseskader og selvstendig kunne iverksette initial behandling og stabilisering av pasienter med slike skader, samt beregne grad og omfang av skaden.\n\nSelvstendig kunne vurdere behov for overføring til senter med høyere kompetanse.\n\n### C3. Blodsykdommer\n\nAlle felles indremedisinske læringsmål i kapittel C1. og følgende læringsmål:\n\n### 3.1 Benign hematologi\n\nBLS-001\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av anemi som skyldes mangel på jern, vitamin B12 og folat.\n\nBLS-002\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av anemi ved kronisk sykdom.\n\nBLS-003\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av anemi forårsaket av toksiske stoffer.\n\nBLS-004\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av pure red cell aplasia.\n\nBLS-005\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av thalassemier.\n\nBLS-006\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av sigdcellesykdom og andre hemoglobinopatier.\n\nBLS-007\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av tilstander med patologi i cellemembranen, herunder sfærocytose.\n\nBLS-008\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av ervervede immunologiske hemolytiske anemier.\n\nBLS-009\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av ervervede ikke-immunologiske hemolytiske anemier.\n\nBLS-010\n\nHa kunnskap om utredning og behandling av andre medfødte anemier, herunder CDA og sideroblastanemier.\n\nBLS-011\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av erytrocytose utenom polycythemia vera.\n\nBLS-012\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av primær hemokromatose.\n\nBLS-013\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av sekundær hemokromatose.\n\nBLS-014\n\nHa kjennskap til utredning og behandling av porfyrisykdommer.\n\nBLS-015\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av ervervet aplastisk anemi.\n\nBLS-016\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av paroxysmal nattlig hemoglobinuri.\n\nBLS-017\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av benmargssvikt som ledd i ervervede og medfødte sykdommer, herunder Fanconi anemi.\n\nBLS-018\n\nHa kjennskap til utredning og behandling av granulocyttfunksjonsforstyrrelser.\n\nBLS-019\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av nøytropeni og agranulocytose.\n\nBLS-020\n\nHa kjennskap til utredning og behandling av lymfopeni og lymfocyttfunksjonsforstyrrelser.\n\nBLS-021\n\nHa kjennskap til utredning og behandling av hereditære immundefektsyndromer.\n\nBLS-022\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av hemofagocytisk lymfohistiocytose.\n\nBLS-023\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av sekundær leukocytose.\n\nBLS-024\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av ervervede trombocyttfunksjons-forstyrrelser, herunder medikamentrelatert som ved bruk av platehemmere og SSRI, og ved andre årsaker som nyresvikt.\n\nBLS-025\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av immun trombocytopeni.\n\nBLS-026\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av trombotisk mikroangiopati herunder trombotisk trombocytopen purpura.\n\nBLS-027\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning av pseudotrombocytopeni.\n\nBLS-028\n\nHa kjennskap til utredning og behandling av hematologiske manifestasjoner av medfødte metabolske sykdommer.\n\nBLS-029\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av hematologiske manifestasjoner av andre sykdommer.\n\nBLS-030\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av hematologiske manifestasjoner relatert til svangerskap.\n\nBLS-031\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av hematologiske manifestasjoner til virusinfeksjoner herunder HIV, CMV, EBV.\n\n### 3.2 Myeloide maligniteter\n\nBLS-032\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av kronisk myelogen leukemi.\n\nBLS-033\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av polycytemia vera.\n\nBLS-034\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av prefibrotisk og fibrotisk primær myelofibrose.\n\nBLS-035\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av essensiell trombocytose.\n\nBLS-036\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av kronisk eosinofili leukemi.\n\nBLS-037\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av systemisk mastocytose.\n\nBLS-038\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av neoplasier med eosinofili og mutasjoner i PDGFR og/eller FGFR1.\n\nBLS-039\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av kronisk myelomonocyttleukemi.\n\nBLS-040\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av myelodysplastiske syndromer.\n\nBLS-041\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av alle former for akutt myelogen leukemi med unntak av akutt promyelocyttleukemi.\n\nBLS-042\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av akutt promyelocyttleukemi.\n\nBLS-043\n\nHa kjennskap til symptomer og funn ved maligne myelogene sykdommer relatert til Downs syndrom.\n\nKunne starte behandling etter innhenting av råd.\n\n### 3.3 Lymfoide neoplasier og plasmacellesykdommer\n\nBLS-044\n\nHa god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av akutt lymfoblastisk leukemi/lymfom av B-celle opprinnelse.\n\nBLS-045\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av diffust storcellet B-cellelymfom.\n\nBLS-046\n\nHa kunnskap om symptomer og funn ved Burkitts lymfom.\n\nKunne utrede tilstanden, identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og starte behandling etter innhenting av råd.\n\nBLS-047\n\nHa kunnskap om diagnostikk og behandling av andre aggressive B-cellelymfomer, herunder mediastinalt storcellet B-cellelymfom, intravaskulært storcellet B-cellelymfom, plasmablastisk lymfom, ALK+ storcellet B-cellelymfom.\n\nKunne starte behandling etter innhenting av råd.\n\nBLS-048\n\nHa kunnskap om symptomer og funn ved mantelcellelymfom.\n\nKunne utrede tilstanden, identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og starte behandling etter innhenting av råd.\n\nBLS-049\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av follikulært lymfom.\n\nBLS-050\n\nHa god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av andre indolente B-celle-lymfomer herunder lymfoplasmacytisk lymfom/Waldenströms makroglobulinemi, hårcelleleukemi og B-prolymfocyttleukemi.\n\nBLS-051\n\nHa kunnskap om symptomer og funn ved marginalsonelymfomer herunder ekstranodalt marginalsone B-cellelymfom (MALT) og splenisk marginalsone B-cellelymfom.\n\nKunne utrede tilstandene, identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og starte behandling etter innhenting av råd.\n\nBLS-052\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av kronisk lymfatisk leukemi, småcellet lymfocyttært lymfom og monoklonal B-cellelymfocytose.\n\nBLS-053\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av akutt lymfoblastisk leukemi/lymfom av T-celleopprinnelse.\n\nBLS-054\n\nHa kunnskap om symptomer og funn ved perifert T-celle-lymfom.\n\nKunne utrede tilstanden, identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og starte riktig behandling etter innhenting av råd.\n\nBLS-055\n\nHa kunnskap om symptomer og funn ved anaplastisk storcellet T/NK-celle-lymfom.\n\nKunne utrede tilstanden, identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og starte behandling etter innhenting av råd.\n\nBLS-056\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av pasienter med T-prolymfocyttleukemi, LGL-leukemi og NK-celleleukemi.\n\nBLS-057\n\nHa kunnskap om symptomer og funn ved andre T- og NK-cellelymfomer.\n\nKunne utrede tilstanden, identifisere eventuelle konsultasjonbehov og starte behandling etter innhenting av råd.\n\nBLS-058\n\nHa kunnskap om symptomer og funn ved nodulær lymfocyttrik og klassisk Hodgkin-lymfom.\n\nKunne utrede tilstandene, identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og starte behandling etter innhenting av råd.\n\nBLS-059\n\nHa kjennskap til symptomer og funn ved lymfomer hos immunsvekkede pasienter, herunder posttransplantasjonslymfomer (PTLD) og HIV-assosierte lymfomer.\n\nBLS-060\n\nHa kjennskap til symptomer og funn ved kutane lymfomer.\n\nBLS-061\n\nHa kunnskap om symptomer og funn ved primært CNS lymfom.\n\nKunne utrede tilstanden, identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og starte behandling etter innhenting av råd.\n\nBLS-062\n\nHa kjennskap til symptomer og funn ved histiocytt/dendrittisk celleneoplasier.\n\nBLS-063\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av monoklonal gammopati av ukjent betydning (MGUS).\n\nBLS-064\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av plasmocytom.\n\nBLS-065\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av myelomatose.\n\nBLS-066\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av AL amyloidose.\n\n### 3.4 Hematopoietisk stamcelletransplantasjon\n\nBLS-067\n\nHa god kunnskap om og beherske vurdering av indikasjon, nytte og risiko forbundet med autolog og allogen stamcelletransplantasjon herunder myeloablativ og doseredusert kondisjonering.\n\nBLS-068\n\nHa kunnskap om administrering av høydose kjemoterapi, kunne identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og behandle pasienten etter innhenting av råd.\n\nBLS-069\n\nHa kjennskap til metoder for identifisering og valg av stamcelledonor.\n\nBLS-070\n\nHa kunnskap om symptomer og funn ved akutt graft versus host-sykdom.\n\nKunne utrede tilstanden, identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og gi behandling etter innhenting av råd.\n\nBLS-071\n\nHa kunnskap om symptomer og funn ved kronisk graft versus host sykdom.\n\nKunne utrede tilstanden, identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og gi behandling etter innhenting av råd.\n\nBLS-072\n\nHa kunnskap om symptomer og funn ved lungekomplikasjoner, veno-okklusiv sykdom og hemorragisk cystitt.\n\nKunne utrede tilstanden, identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og starte behandling etter innhenting av råd.\n\nBLS-073\n\nHa kjennskap til evaluering av kimærisme.\n\nBLS-074\n\nHa kjennskap til mobilisering, høsting og videre håndtering av hematopoetiske stamceller.\n\n### 3.5 Celle- og genterapi\n\nBLS-075\n\nHa kjennskap til klinisk potensiale og begrensninger ved terapi med embryonale og adulte stamceller, inkludert etiske betraktninger.\n\nBLS-076\n\nHa kjennskap til klinisk potensiale og begrensninger ved bruk av genterapi.\n\nBLS-077\n\nHa kjennskap til terapi med mesenkymale celler, NK-celler og kimeriske antigenreseptor T-celler.\n\nBLS-078\n\nHa kjennskap til tumorvaksiner.\n\n### 3.6 Medikamentell behandling av hematologiske sykdommer\n\nBLS-079\n\nHa god kunnskap om og beherske legemiddelterapi, herunder virkningsmekanismer, farmakologi og legemiddelresistens.\n\nBLS-080\n\nHa god kunnskap om og beherske administrering av standard kjemoterapi herunder inspeksjon og vurdering av sentrale venekatetre.\n\nBLS-081\n\nHa god kunnskap om og beherske behandling av korttids- og langtidskomplikasjoner av kjemoterapi og strålebehandling, herunder sterilitet og sekundære neoplasier.\n\nBLS-082\n\nHa god kunnskap om og beherske administrering av immunsupprimerende midler og vekstfaktorer.\n\nBLS-083\n\nHa god kunnskap om og beherske administrering av intratekal kjemoterapi.\n\nBLS-084\n\nHa kunnskap om behandling av hematologiske maligniteter i svangerskapet.\n\n### 3.7 Infeksjonskomplikasjoner ved hematologiske sykdommer\n\nBLS-085\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av nøytropen feber.\n\nBLS-086\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av infeksjoner forårsaket av bakterier, sopp og virus, herunder reaktivering av cytomegalovirus og Epstein-Barr-virus.\n\n### 3.8 Akutt- og støttebehandling ved maligne blodsykdommer\n\nBLS-087\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av komplikasjoner relatert til maligne blodsykdommer, herunder hyperkalsemi, hyperleukocytose og hyperviskositet.\n\nBLS-088\n\nHa god kunnskap om og beherske forebygging, utredning og behandling av komplikasjoner til cellegiftsbehandling, herunder tumorlysesyndrom, mukositt, kvalme og smerter.\n\nBLS-089\n\nHa kunnskap om og kunne identifisere ryggmargkompresjon og vena cava superior syndrom.\n\nBLS-090\n\nHa kunnskap om nevrologiske og psykiatriske forstyrrelser assosiert med behandling av maligne blodsykdommer.\n\nBLS-091\n\nHa kunnskap om ernæring til pasienter med maligne blodsykdommer.\n\nBLS-092\n\nHa god kunnskap om og beherske diagnostikk, forebygging og behandling av symptomer ved maligne blodsykdommer, herunder smerter, kvalme og obstipasjon.\n\nBLS-093\n\nHa god kunnskap om henvisningsrutiner ved behov for tverrfaglig samhandling, herunder anestesiolog, palliativ avdeling, psykiater, sosionom, ernæringsfysiolog og fysioterapeut.\n\nBLS-094\n\nHa kunnskap om lindring ved livets sluttfase.\n\n### 3.9 Diagnostikk av hematologiske sykdommer\n\nBLS-095\n\nHa god kunnskap om og beherske vurdering av resultater fra ulike laboratorieundersøkelser, kunne relatere disse til det kliniske bildet og stille en diagnose.\n\nBLS-096\n\nHa kunnskap om variasjon i laboratorieprøver relatert til kjønn, alder og etnisitet.\n\nBLS-097\n\nHa god kunnskap om og beherske tolkning av automatisert celletelling, herunder betydningen av «flagging».\n\nBLS-098\n\nHa god kunnskap om og beherske aspirasjon og biopsi av benmarg, fremstilling av benmargsutstryk og rullepreparat.\n\nBLS-099\n\nHa god kunnskap om og beherske spinalpunksjon og taking av prøver til diagnostikk.\n\nBLS-100\n\nHa kunnskap om teknikken for å utføre lymfeknute finnålsaspirasjon og lymfeknutebiopsi og verdien av informasjonen man får fra disse undersøkelsene.\n\nBLS-101\n\nHa kunnskap om metoder for farging av blod- og benmargsutstryk.\n\nBLS-102\n\nHa god kunnskap om og beherske vurdering av blod- og benmargsutstryk.\n\nBLS-103\n\nHa kunnskap om undersøkelse av blod- og benmargsutstryk for parasitter.\n\nBLS-104\n\nHa god kunnskap om og beherske vurdering av jernfarget benmargsutstryk.\n\nBLS-105\n\nHa kunnskap om histopatologiske undersøkelser ved hematologiske sykdommer, herunder undersøkelse av benmargsbiopsier, lymfeknuter og andre vevsbiopsier med immunhistokjemiske metoder.\n\nBLS-106\n\nHa kjennskap til teknikk for utføring av hemoglobinanalyser, herunder hemoglobin elektroforese.\n\nBLS-107\n\nHa kjennskap til andre cellulære erytrocyttanalyser, herunder ved mistanke om mangel på pyruvat kinase og glukose-6-fosfat dehydrogenase.\n\nBLS-108\n\nHa kjennskap til laboratoriediagnostikk av jernmetabolismen og vitaminmangel.\n\nBLS-109\n\nHa kjennskap til prinsippene for å påvise immunglobulin patologi, herunder protein elektroforese/immunfixasjon, kryogloblin deteksjon og lettkjedeassays.\n\nBLS-110\n\nHa god kunnskap om og beherske taking av blod, benmarg og spinalvæske til væskestrømcytometriske undersøkelser (FCM).\n\nBLS-111\n\nHa kjennskap til analytisk fase av FCM av blod, benmarg og kroppsvæsker, herunder håndtering av prøven, overflatefarging versus intracytoplasmatisk farging og gatingstrategier.\n\nBLS-112\n\nHa kunnskap om bruk av viktige cellulære FCM markører i diagnostikk av hematologiske sykdommer, herunder linjespesifikke markører, progenitormarkører, differensieringsmarkører og klonalitetsmarkører.\n\nBLS-113\n\nHa kunnskap om vurdering av minimal restsykdom med FCM.\n\nBLS-114\n\nHa kunnskap om karyotyping i form av konvensjonell cytogenetikk og FISH.\n\nBLS-115\n\nHa kunnskap om PCR for å påvise genmutasjoner, enkel nukleotid polymorfisme, kvantifisering av en spesifikk nukleotidsekvens, genekspresjon.\n\nBLS-116\n\nHa kjennskap til andre teknikker for å påvise sykdomsrelevante genetiske avvik, herunder proteomikk, FISH, Northern blot, Southern blot, comparative genomic hybridization (CGH), high throughput sekvensering, mikroRNA-analyser og metyleringsstudier.\n\nBLS-117\n\nHa kunnskap om bruk av cytogenetiske og molekylærgenetiske avvik for diagnostikk, evaluering av minimal restsykdom og vurdering av prognose.\n\n### 3.10 Trombose og hemostase\n\nBLS-118\n\nHa kunnskap om analyser for vurdering av koagulasjon og trombocytter.\n\nBLS-119\n\nHa kunnskap om analyser for å påvise koagulasjonsinhibitorer, herunder antifosfolipid antistoffer.\n\nBLS-120\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av pasienter med forbrukskoagulopati (DIC).\n\nBLS-121\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av blødninger ved lever- og nyresykdom.\n\nBLS-122\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av blødning ved bruk av antikoagulantia og platehemmere herunder bruk av antidot.\n\nBLS-123\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av ervervede blødningstilstander hos voksne, herunder inhibitor mot faktor VIII og ervervet von Willebrand-sykdom.\n\nBLS-124\n\nHa god kunnskap om og beherske behandling av bivirkninger ved bruk av blodprodukter og hemostatiske midler, herunder faktorkonsentrater.\n\nBLS-125\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning av blødningstendens, herunder vurdering av trombocytter, INR, APTT og fibrinogen.\n\nBLS-126\n\nHa god kunnskap om mekanismene for hemostase.\n\nBLS-127\n\nHa god kunnskap om og beherske opptak av anamnese og klinisk undersøkelse ved utredning av blødningstendens.\n\nBLS-128\n\nHa kunnskap om utredning og behandling av hemofili A og B.\n\nBLS-129\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av von Willebrand-sykdom\n\nBLS-130\n\nHa kunnskap om andre blødningstilstander, herunder mangel på faktor XIII, XI, X, VII, V, II og hypofibrinogenemi.\n\nBLS-131\n\nHa kjennskap til vurderinger knyttet til bærere av hemofili i relasjon til svangerskap.\n\nBLS-132\n\nHa kunnskap om medfødte platedefekter, herunder Bernhard-Soulier-syndrom.\n\nBLS-133\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av heparinindusert trombocytopeni.\n\nBLS-134\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av trombocytopeni i svangerskapet.\n\nBLS-135\n\nHa god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av venøs tromboembolisme, herunder dyp venetrombose og lungeemboli med og uten hemodynamisk påvirkning.\n\nBLS-136\n\nHa god kunnskap om mekanismer og risikofaktorer for arteriell og venøs tromboembolisme.\n\nBLS-137\n\nHa god kunnskap om og beherske dosering av antikoagulantia i behandling av og ved profylakse mot venøs tromboemboli.\n\nBLS-138\n\nHa god kunnskap om og beherske laboratorieovervåking ved behandling med antikoagulantia.\n\nBLS-139\n\nHa god kunnskap om komplikasjoner til trombotiske tilstander, herunder posttrombotisk syndrom og kronisk pulmonal hypertensjon.\n\nBLS-140\n\nHa god kunnskap om betydningen av hereditære trombofilier som risikofaktorer for venøs trombose.\n\nBLS-141\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av ervervet trombosetendens, herunder:\n\n- antifosfolipidsyndrom\n- heparinindusert trombocytopeni\n- paroxysmal nattlig hemoglobinuri\n- myeloproliferative neoplasier\n- annen kreftsykdom\n\nBLS-142\n\nHa god kunnskap om og beherske behandling av og profylakse mot venøs trombose i svangerskapet.\n\nBLS-143\n\nHa kunnskap om andre behandlingsmetoder ved venøs tromboembolisme og indikasjonene for disse, herunder systemisk trombolyse, lokal kateterbasert trombolyse, vena cava filter og karkirurgisk intervensjon.\n\nBLS-144\n\nHa kjennskap til utredning og behandling av purpura fulminans.\n\nBLS-145\n\nHa god kunnskap om og beherske bivirkninger av antikoagulantia, platehemmere og trombolytisk terapi.\n\n### 3.11 Transfusjonsmedisin\n\nBLS-146\n\nHa kunnskap om prinsippene for immunhematologiske undersøkelser, herunder cross matching, direkte og indirekte antiglobulintester (DAT), AB0 og Rhesus-typing.\n\nBLS-147\n\nHa kunnskap om prinsippene for HLA-typing og påvisning av anti-HLA antistoff.\n\nBLS-148\n\nHa god kunnskap om og beherske transfusjon av erytrocytter, trombocytter og plasma. Selvstendig kunne utrede og behandle eventuelle bivirkninger, herunder:\n\n- hemolytisk transfusjonsreaksjon akutt og forsinket\n- febril nonhemolytisk transfusjonsreaksjon\n- allergiske og anafylaktiske reaksjoner\n- transfusjonsassosiert akutt lungeskade (TRALI)\n- transfusjonsrelatert GvHD\n\nBLS-149\n\nHa kunnskap om prinsippene for massive transfusjoner ved kirurgi, traume og svangerskap. Ha kunnskap om standard versus øyeblikkelig hjelp transfusjoner.\n\nBLS-150\n\nHa god kunnskap om og beherske indikasjon for transfusjon av trombocytter til pasienter med antistoffbetinget refraktæritet, og andre pasienter med behov for trombocytter fra få givere.\n\nBLS-151\n\nHa god kunnskap om og beherske indikasjon for å gi blodproduker, herunder bestrålte og vaskede erytrocytt- og trombocyttkonsentrater.\n\nBLS-152\n\nHa god kunnskap om indikasjon for immunglobulinbehandling, faktorkonsentrat ved hemofili og fibrinogenkonsentrat.\n\nBLS-153\n\nHa god kunnskap om og beherske bruk av alternativer til transfusjon av allogene erytrocytter herunder bruk av erytropoietin og jern.\n\n### 3.12 Kliniske studier – blodsykdommer.\n\nBLS-154\n\nHa kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.\n\nUnder supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.\n\nUnder supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.\n\n### C4. Endokrinologi\n\nAlle felles indremedisinske læringsmål i kapittel C1. og følgende læringsmål:\n\n### 4.1 Diabetes\n\nEND-001\n\nBeherske spesialisert og individualisert behandling av diabetes mellitus og dens undergrupper, herunder bruk av perorale og parenterale diabetesmedikamenter, insulinpumpe og bruk av kontinuerlig glukosemåler.\n\nSelvstendig kunne gi pasienten og pårørende opplæring i egenbehandling og egenomsorg.\n\nEND-002\n\nSelvstendig kunne gi individualisert livstilsveiledning til diabetespasienter, herunder forhold relatert til kosthold og diabetes, fysisk aktivitet og alkoholkonsum.\n\nEND-003\n\nBeherske diagnostikk og behandling av diabetisk ketoacidose, hyperglykemisk hyperosmolært syndrom og akutt hypoglykemi.\n\nEND-004\n\nBeherske diagnostikk og behandling av de hyppigst forekommende diabetiske senkomplikasjoner og beherske nødvendig oppfølgning og behandling av disse.\n\nEND-005\n\nBeherske diagnostikk og behandling av diabetesrelaterte problemer, herunder\n\n- hypertensjon\n- hyperlipidemi\n- ereksjonssvikt\n\nEND-006\n\nBeherske diagnostikk og behandling av spesielle diabeteskomplikasjoner og henvise til/samarbeide med relevant spesialist, herunder:\n\n- diabetiske fotsår, infiserte sår, ostemyelitt\n- Charcotfot\n\nEND-007\n\nBeherske\n\n- diabetesbehandling ved anestesi/kirurgi\n- diabetesbehandling av pasienter innlagt på sykehus\n- behandling/oppfølging av spiseforstyrrelser ved diabetes\n- akutt hjerteinfarkt ved diabetes\n- behandling av alvorlige infeksjoner ved diabetes\n- behandling av metabolsk kardiovaskulært syndrom\n\nHa god kunnskap om førerkortforskriftene\n\nEND-008\n\nBeherske en rolle som leder eller som deltaker av et tverrfaglig diabetesteam som ivaretar pasienter og pårørende, herunder å kunne delegere oppfølgingsansvar til diabetessykepleier eller annet helsepersonell.\n\nEND-009\n\nBeherske diagnostikk og behandling av diabetes i svangerskapet, herunder særskilt oppfølging av diabetespasienter med barneønske før de blir gravide og beherske oppfølging etter nedkomst av kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes.\n\nEND-010\n\nBeherske diagnostikk og medisinsk behandling av sekundær diabetes.\n\n### 4.2 Thyroidea\n\nEND-011\n\nBeherske diagnostikk og behandling av thyroideasykdommer, herunder hyperthyreose og thyrotoksisk krise.\n\nEND-025\n\nHa kunnskap om diagnostikk og behandling av endokrin oftalmopati og kunne utrede og behandle dette i samarbeid med øyelege.\n\nEND-012\n\nBeherske behandling av hypothyreose, inkludert myksødemkoma.\n\nEND-013\n\nBeherske vurdering og behandling av struma med funksjonsforstyrrelser.\n\nEND-014\n\nBeherske klinisk vurdering av tumor thyroidea og henvisning til videre utredning.\n\nEND-015\n\nBeherske vurdering av thyroideaprøver ved sykdom som ikke er relatert til stoffskiftet og prøver som er tatt under graviditet.\n\nEND-016\n\nHa kjennskap til vanlige thyroideainngrep.\n\n### 4.3 Hypofyse\n\nEND-017\n\nBeherske diagnostikk, behandling og oppfølging av ikke-hormonproduserende hypofysetumorer.\n\nEND-018\n\nBeherske diagnostikk, behandling og oppfølging av hormonproduserende hypofysetumor, herunder:\n\n- akromegali\n- Cushings sykdom\n- prolaktinom\n\nEND-019\n\nBeherske diagnostikk og behandling av partiell og total hypofysesvikt.\n\nEND-026\n\nBeherske diagnostikk og behandling av diabetes insipidus.\n\n### 4.4 Stimulerings- og suppresjonstest\n\nEND-020\n\nBeherske gjennomføring av og tolkning av resultater av endokrinologiske stimuleringstester og suppresjonstester.\n\n### 4.5 Elektrolyttforstyrrelser\n\nEND-021\n\nBeherske diagnostikk og behandling av elektrolyttforstyrrelser og forstyrrelser i vannbalansen, herunder SIADH, hypo- og hypernatremi og hypo- og hyperkalemi.\n\n### 4.6 Endokrine svulster\n\nEND-022\n\nHa kunnskap om utredning og oppfølging av arvelige endokrine tumores (tumorsyndromer).\n\n### 4.7 Overvekt\n\nEND-023\n\nHa kunnskap om endokrine årsaker til overvekt, arbeid på tverrfaglig overvektspoliklinikk, utredning før overvektsoperasjon, og oppfølging etter operasjoner.\n\nHa kjennskap til komplikasjoner etter bariatrisk kirurgi.\n\n### 4.8 Osteoporose og kalsiumstoffskiftet\n\nEND-024\n\nBeherske diagnostikk og behandling av osteoporose og andre metabolske skjelettsykdommer, herunder beherske tolkning av beintetthetsmålinger (DXA) og beinmarkører.\n\nEND-027\n\nBeherske diagnostikk og behandling av forstyrrelser i kalsium-, fosfat- og magnesiummetabolismen, herunder hyperparathyroidisme, hypoparathyroidisme, hyperkalsemisk krise og D-vitaminmangel.\n\n### 4.9 Andre endokrine lidelser\n\nEND-028\n\nBeherske diagnostikk og behandling av binyrebarksvikt, herunder primær svikt, sekundær svikt og Addisonkrise.\n\nEND-029\n\nSelvstendig kunne gjennomføre og tolke resultatet av en ACTH-stimuleringstest (Synacthentest).\n\nEND-030\n\nBeherske diagnostikk og behandling av Cushings syndrom, herunder beherske medikamentelle behandlingsalternativer og kjenne til kirurgiske behandlingsmodaliteter.\n\nEND-031\n\nSelvstendig kunne gjennomføre og tolke resultatet av kort og konvensjonell deksametason-suppresjonstest.\n\nEND-032\n\nBeherske diagnostikk og behandling av hyperaldosteronisme.\n\nHa kunnskap om prosedyre ved binyrevenekateterisering, kunne vurdere indikasjoner og tolke resultat.\n\nEND-033\n\nBeherske diagnostikk og indikasjoner for henvisning til (kirurgisk) behandling av ulike typer binyresvulster, herunder biokjemisk utredning, vurdering av radiologiske funn og indikasjoner for bildekontroll.\n\nHa god kjennskap til indikasjoner for kirurgisk behandling.\n\nEND-034\n\nBeherske diagnostikk og behandling av feokromocytom og paragangliom, herunder kunnskap om anbefalinger om familiescreening og oppfølging utover indekspasienten.\n\nBeherske medikamentell forbehandling før operasjon.\n\nEND-035\n\nHa kunnskap om årsaker til multippel endokrin svikt, herunder kriterier for når tilstanden skal mistenkes og hvordan dette utredes og behandles.\n\nEND-036\n\nBeherske diagnostikk og behandling av endokrin hypertensjon, herunder familieoppfølging der det er indisert.\n\nEND-037\n\nBeherske diagnostikk og behandling av polycystisk ovariesyndrom (PCOS) og andre hyperandrogene tilstander hos kvinner.\n\nEND-038\n\nBeherske utredning og behandling av primær og sekundær hypogonadisme.\n\nEND-039\n\nBeherske utredning av hypoglykemiske tilstander med blant annet fastetest.\n\nEND-040\n\nHa god kunnskap om de ulike teknikker som brukes ved hormonanalyser.\n\nSelvstendig kunne anvende kunnskapen til å tolke resultater av hormonanalyser ved diagnostikk av endokrine lidelser.\n\nEND-041\n\nHa god kunnskap om utredning, diagnostikk og behandling av arvelige dyslipidemier.\n\nEND-042\n\nHa god kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av gravide med etablert endokrin sykdom eller sykdom som først presenterer seg i svangerskapet.\n\nEND-043\n\nHa god kunnskap om diagnostikk, vurdering og behandling ved endokrine forstyrrelser forårsaket av immunologisk tumorbehandling og annen onkologisk behandling som kan påvirke endokrine funksjoner.\n\n### C5. Fordøyelsessykdommer\n\nAlle felles indremedisinske læringsmål i kapittel C1. og følgende læringsmål:\n\n### 5.1 Endoskopi\n\nFOR-001\n\nBeherske øsofagogastroduodenoskopi inklusive biopsi.\n\nFOR-002\n\nBeherske ileokoloskopi inklusive biopsi.\n\nFOR-003\n\nBeherske polyppektomi i gastrointestinaltraktus.\n\nFOR-004\n\nBeherske endoskopisk hemostase i gastrointestinaltraktus, herunder strikkligering av varicer.\n\nFOR-005\n\nBeherske endoskopisk fjerning av fremmedlegemer i gastrointestinaltraktus.\n\nFOR-006\n\nBeherske endoskopisk dilatasjon av stenoser i gastrointestinaltraktus.\n\nFOR-007\n\nBeherske anleggelse av perkutan endoskopisk gastrostomi.\n\nFOR-008\n\nSelvstendig kunne håndtere komplikasjoner ved gastroenterologiske prosedyrer.\n\nFOR-009\n\nHa god kunnskap om kapselendoskopi.\n\nFOR-010\n\nHa god kunnskap om stentbehandling av strikturer i gastrointestinaltraktus.\n\nFOR-011\n\nHa god kunnskap om enteroskopi.\n\nFOR-012\n\nHa god kunnskap om endoskopisk retrograd choledokopankreatikografi (ERCP), herunder papillotomi, stenbehandling og stenting.\n\n### 5.2 Ultralyd\n\nFOR-013\n\nHa god kunnskap om og beherske orienterende transabdominal ultralyd.\n\nFOR-014\n\nHa god kunnskap om acitestapping.\n\nFOR-015\n\nHa god kunnskap om ultralydveiledet leverbiopsi.\n\nFOR-016\n\nHa god kunnskap om endoskopisk ultralyd.\n\n### 5.3 Andre undersøkelsesmetoder\n\nFOR-017\n\nHa god kunnskap om og under supervisjon kunne utføre pH- og impedansmåling i øsofagus.\n\nFOR-018\n\nHa god kunnskap om manometri i øsofagus.\n\nFOR-019\n\nHa god kunnskap om mikrobiota transplantasjon.\n\nFOR-020\n\nHa god kunnskap om aktuelle pusteprøver innenfor fordøyelsessykdommer.\n\nFOR-021\n\nHa kunnskap om radiologiske og nukleærmedisinske undersøkelser og prosedyrer i fordøyelsessystemet.\n\n### 5.4 Henvisnings- og utredningskompetanse\n\nFOR-022\n\nSelvstendig kunne vurdere og prioritere henvisninger til fagfeltet fordøyelsessykdommer og planlegge relevant utredning.\n\n### 5.5 Smertebehandling\n\nFOR-023\n\nBeherske smertebehandling ved sykdommer i fordøyelsessystemet.\n\n### 5.6 Medikamentbivirkninger\n\nFOR-024\n\nHa god kunnskap om medikamentbivirkninger i fordøyelsessystemet.\n\n### 5.7 Medisinskteknisk utstyr\n\nFOR-025\n\nHa god kunnskap om og beherske sikker bruk av relevant medisinskteknisk utstyr.\n\n### 5.8 Pasientinformasjon\n\nFOR-026\n\nSelvstendig kunne informere pasienter om behandling, prosedyrer og mulige komplikasjoner ved øvre og nedre endoskopi.\n\n### 5.9 Akutte tilstander\n\nFOR-027\n\nHa god kunnskap om årsaker, presentasjonsformer, risikofaktorer, alvorlighetsgrad og komplikasjoner ved gastrointestinal blødning.\n\nFOR-028\n\nSelvstendig kunne stabilisere pasienter med gastrointestinal blødning, herunder kunne korrigere koagulopati.\n\nFOR-029\n\nSelvstendig kunne vurdere behov for, og anvende, støttebehandling med antibiotika, vasokonstriktor og sikring av luftveier ved gastrointestinal blødning.\n\nFOR-030\n\nSelvstendig kunne vurdere hastegrad for endoskopi.\n\nFOR-036\n\nHa god kunnskap om og beherske diagnostikk, herunder endoskopi, og behandling av fremmedlegemer og etseskader i øvre gastrointestinaltraktus.\n\nFOR-031\n\nHa god kunnskap om årsaker til, samt beherske diagnostikk og behandling av akutt kvalme og oppkast.\n\nFOR-032\n\nHa god kunnskap om årsaker til, samt beherske diagnostikk og behandling av akutt diaré.\n\nFOR-033\n\nHa god kunnskap om og beherske diagnostikk og medisinsk behandling av akutte magesmerter.\n\nFOR-034\n\nSelvstendig kunne identifisere hvilke pasienter med akutte magesmerter som trenger kirurgisk vurdering.\n\nFOR-035\n\nHa god kunnskap om og beherske diagnostikk, herunder endoskopi og behandling, av akutt alvorlig inflammatorisk tarmsykdom.\n\nFOR-050\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere og håndtere pasienter med akutt leversvikt, herunder vurdere indikasjon for levertransplantasjon.\n\nFOR-051\n\nHa god kunnskap om akutt pankreatitt.\n\nFOR-052\n\nHa god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av portal hypertensjon og komplikasjoner av denne, herunder ascites, spontan bakteriell peritonitt, varicer, hepatorenalt syndrom og hepatisk encefalopati.\n\n### 5.10 Diagnostikk og behandling av sykdommer i øsofagus, ventrikkel og duodenum\n\nFOR-037\n\nBeherske tolkning av funn ved endoskopiske prosedyrer i øsofagus, ventrikkel og duodenum.\n\nFOR-038\n\nHa god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av funksjonelle lidelser i øsofagus.\n\nFOR-048\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av funksjonelle lidelser i ventrikkel og duodenum.\n\nFOR-039\n\nHa god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av gastroøsofageal reflukssykdom.\n\nFOR-040\n\nBeherske diagnostikk og oppfølging av Barretts øsofagus, samt ha god kunnskap om behandling.\n\nFOR-041\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og behandling av motilitetsforstyrrelser i øsofagus, herunder achalasi.\n\nSelvstendig kunne håndtere rådgivning og medikamentell behandling.\n\nFOR-042\n\nHa god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved inflammatoriske tilstander i øsofagus, herunder eosinofil øsofagitt og infeksiøse øsofagitter.\n\nSelvstendig kunne iverksette utredning og håndtere medikamentell behandling.\n\nFOR-043\n\nHa god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av ulcussykdom, inflammasjon og infeksjoner i ventrikkel og duodenum, herunder Helicobacter pylori.\n\n### 5.11 Kreft i øvre gastrointestinaltraktus\n\nFOR-044\n\nHa god kunnskap om symptomer og funn ved kreftsykdommene i øsofagus, ventrikkel og duodenum, herunder ulike typer polypper.\n\nFOR-045\n\nHa kunnskap om behandling og kontroll av premaligne lesjoner i ventrikkel og duodenum, herunder ulike typer polypper.\n\nFOR-046\n\nSelvstendig kunne iverksette utredning av ulike typer neoplasi i øvre gastrointestinaltraktus og tolke funn.\n\nFOR-047\n\nHa kunnskap om stadieinndeling, prognose, onkologisk-, endoskopisk- og kirurgisk behandling ved kreft i øvre gastrointestinaltraktus.\n\n### 5.12 Diagnostikk og behandling av sykdommer i lever, galle og pancreas\n\nFOR-049\n\nHa god kunnskap om ekstrahepatiske årsaker til leveraffeksjon, herunder galleveissykdommer. Selvstendig kunne iverksette utredning og medisinsk behandling.\n\nFOR-053\n\nHa god kunnskap om årsaker til, og betydningen av patologiske lever-, galle- og pankreasprøver.\n\nFOR-054\n\nSelvstendig kunne iverksette utredning ved patologiske lever-, galle- og pankreasprøver.\n\nFOR-055\n\nSelvstendig kunne håndtere behandling av og følge opp patologiske lever-, galle- og pankreasprøver.\n\nFOR-056\n\nHa god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved toksiske leversykdommer, herunder alkohol- og medikamentutløste leversykdommer.\n\nSelvstendig kunne iverksette utredning og tolke funn ved toksiske leversykdommer.\n\nSelvstendig kunne håndtere behandling og oppfølging av toksiske leversykdommer.\n\nFOR-057\n\nHa god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved metabolske leversykdommer, herunder fettleversykdom.\n\nSelvstendig kunne iverksette utredning og tolke funn ved metabolske leversykdommer.\n\nSelvstendig kunne håndtere behandling og oppfølging av metabolske leversykdommer.\n\nFOR-058\n\nHa god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved infeksiøse leversykdommer herunder virushepatitter inkludert hepatitt A, -B og -C.\n\nSelvstendig kunne iverksette utredning og tolke funn ved infeksiøse leversykdommer.\n\nSelvstendig kunne håndtere behandling og oppfølging av infeksiøse leversykdommer.\n\nFOR-059\n\nHa god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved autoimmune leversykdommer, herunder PBC, PSC og AIH.\n\nSelvstendig kunne iverksette utredning og tolke funn ved autoimmune leversykdommer.\n\nSelvstendig kunne håndtere behandling og oppfølging av autoimmune leversykdommer.\n\nFOR-060\n\nHa god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved vaskulære leversykdommer, herunder Budd Chiari og portvenetrombose.\n\nSelvstendig kunne iverksette utredning og tolke funn ved vaskulære leversykdommer.\n\nSelvstendig kunne håndtere behandling og oppfølging av vaskulære leversykdommer.\n\nFOR-061\n\nHa god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved genetiske leversykdommer, herunder hemokromatose og Wilsons sykdom.\n\nSelvstendig kunne iverksette utredning og tolke funn ved genetiske leversykdommer.\n\nSelvstendig kunne håndtere behandling og oppfølging av genetiske leversykdommer.\n\nFOR-062\n\nSelvstendig kunne håndtere behandling og oppfølging av pasienter med levercirrhose og portal hypertensjon.\n\nFOR-063\n\nSelvstendig kunne håndtere medisinsk behandling av pasienter med kronisk leversvikt.\n\nFOR-064\n\nBeherske utredning og behandling av ascites.\n\nFOR-065\n\nHa god kunnskap om indikasjoner for levertransplantasjon.\n\nFOR-066\n\nBeherske oppfølging av pasienter før og etter levertransplantasjon.\n\nFOR-067\n\nHa god kunnskap om indikasjoner og kontraindikasjoner for leverbiopsi.\n\nFOR-068\n\nHa god kunnskap om benigne og maligne leversvulster, herunder indikasjoner for kirurgisk behandling.\n\nFOR-069\n\nHa kunnskap om leversykdom i svangerskap, herunder oppfølging av gravide med kronisk leversykdom.\n\nFOR-070\n\nHa god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved gallestenssykdom og strikturer i galleveier.\n\nFOR-071\n\nSelvstendig kunne iverksette utredning ved sykdommer i galleveiene.\n\nFOR-072\n\nSelvstendig kunne iverksette behandling og oppfølging ved sykdommer i galleveiene.\n\nFOR-073\n\nHa god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved akutt- og kronisk pankreatitt, herunder autoimmun pankreatitt.\n\nFOR-074\n\nSelvstendig kunne iverksette utredning og tolke funn ved sykdommer i pankreas.\n\nFOR-075\n\nSelvstendig kunne håndtere medisinsk behandling og involvere annet fagpersonell ved sykdommer i pankreas.\n\nFOR-076\n\nHa god kunnskap om utredning, og kjenne til behandling og oppfølging av benigne og maligne pankreastumores.\n\n### 5.13 Diagnostikk og behandling av sykdommer i tynntarm og tykktarm\n\nFOR-077\n\nBeherske tolkning av funn ved endoskopiske prosedyrer i tynn- og tykktarm.\n\nFOR-078\n\nHa god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved sykdommer i tynntarm, herunder cøliaki, malabsorpsjonstilstander, infeksjoner, endret anatomi og bakteriell overvekst.\n\nFOR-079\n\nSelvstendig kunne iverksette utredning og håndtere medikamentell- og diettbehandling ved sykdommer i tynntarm.\n\nFOR-080\n\nHa god kunnskap om årsaksforhold, symptomer, funn og komplikasjoner ved inflammatoriske tarmsykdommer, herunder Crohns sykdom, ulcerøs kolitt og mikroskopisk kolitt.\n\nFOR-081\n\nSelvstendig kunne iverksette utredning og tolke funn ved inflammatoriske tarmsykdommer, herunder ulcerøs kolitt, Morbus Crohn og mikroskopisk kolitt.\n\nFOR-082\n\nSelvstendig kunne håndtere medikamentell behandling av inflammatorisk tarmsykdom, herunder biologisk og annen immundempende behandling, oppfølging og samarbeid med annet fagpersonell.\n\nFOR-083\n\nHa god kunnskap om kirurgiske behandlingsalternativer og oppfølging etter kirurgi ved inflammatoriske tarmsykdommer.\n\nFOR-084\n\nHa god kunnskap om utredning og behandling av funksjonelle tarmlidelser, herunder irritabel tarm.\n\nFOR-091\n\nHa god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av kronisk diaré.\n\nFOR-092\n\nHa god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av obstipasjon.\n\nFOR-093\n\nHa god kunnskap om og beherske diagnostikk og medisinsk behandling av divertikkelsykdom i tarm.\n\nFOR-094\n\nHa god kunnskap om og beherske diagnostikk og medisinsk behandling av tarminfeksjoner.\n\nFOR-096\n\nHa kunnskap om diagnostikk og behandling av stråle- og cytostatika indusert enteropati og «graft versus host disease» (GVHD).\n\nFOR-097\n\nHa god kunnskap om anorektale sykdommer, herunder hemoroider, fissurer, abscesser og fistler.\n\nFOR-099\n\nHa god kunnskap om og beherske diagnostikk av tarmiskemi.\n\n### 5.14 Polypper og kreft i tynntarm og tykktarm\n\nFOR-085\n\nHa god kunnskap om patogenese og kreftrisiko ved tarmpolypper.\n\nFOR-086\n\nBeherske utredning, behandling og oppfølging av tarmpolypper.\n\nFOR-087\n\nHa god kunnskap om screening for kolorektal kreft.\n\nFOR-088\n\nHa god kunnskap om symptomer og funn ved mistanke om tarmkreft, herunder kolorektal- og nevroendokrin kreft.\n\nFOR-089\n\nSelvstendig kunne iverksette utredning av tarmkreft.\n\nFOR-090\n\nHa kunnskap om kirurgisk og onkologisk behandling av tarmkreft.\n\n### 5.15 Ernæring\n\nFOR-098\n\nHa god kunnskap om ernæring hos gastroenterologiske pasienter, herunder vurdering av kaloribehov og spesielle dietter.\n\nSelvstendig kunne følge opp pasienter med behov for ernæringstilskudd og diett, og gi råd til pasienter med slike behov.\n\n### C6. Geriatri\n\nAlle felles indremedisinske læringsmål i kapittel C1. og følgende læringsmål:\n\n### 6.1 Grunnleggende og overbyggende kompetanse\n\nGER-001\n\nHa god kunnskap om aldring og dens effekt på organfunksjon, funksjonsevne, selvstendighet og livskvalitet.\n\nGER-002\n\nHa god kunnskap om forekomst av sykdom ved høy alder.\n\nHa god kunnskap om samspillet mellom normal aldring, akutt og kronisk sykdom og hvordan dette endrer sykdomsforløp hos eldre.\n\nGER-003\n\nHa god kunnskap om «frailty» og hvordan utredning og behandling bør tilrettelegges for å forebygge komplikasjoner og funksjonstap hos eldre.\n\nGER-004\n\nBeherske samarbeid og ledelse av tverrfaglig team.\n\nGER-005\n\nHa god kunnskap om kulturelle forskjeller i forståelsen av sykdom hos eldre og betydningen dette har for utredning og behandling.\n\nGER-006\n\nHa god kunnskap om prognostiske faktorer. Beherske vurdering av funksjonsnivå og multimorbiditet.\n\nSelvstendig kunne sette riktig behandlingsmål og -nivå i samråd med andre, herunder pasient, pårørende og fastlege.\n\n### 6.2 Bred geriatrisk vurdering\n\nGER-007\n\nBeherske bred geriatrisk vurdering (comprehensive geriatric assessment).\n\nGER-008\n\nHa god kunnskap om samspillet mellom aldersforandringer, sykdom, funksjonstap og sosiale forhold hos eldre.\n\nGER-009\n\nBeherske utredning og behandling av hyppig forekommende indremedisinske sykdommer hos eldre.\n\nHa kunnskap om og selvstendig kunne bidra til tverrfaglig utredning og behandling av kirurgiske, ortopediske og onkologiske problemstillinger.\n\nGER-010\n\nHa god kunnskap om atypisk sykdomspresentasjon hos eldre.\n\nGER-011\n\nBeherske behandling og tiltak ved funksjonstap og selvstendig kunne gi råd om hensiktsmessig omsorgsnivå, vurdere rehabiliteringspotensiale og kjenne sentrale rehabiliteringsprinsipper.\n\nGER-012\n\nBeherske samhandling med kommunehelsetjenesten og ha god kunnskap om kommunale tilbud.\n\n### 6.3 Akutt funksjonssvikt og delirium\n\nGER-013\n\nHa god kunnskap om akutt funksjonssvikt og beherske identifisering og utredning av dette.\n\nBeherske bruk av standardiserte utredningsverktøy i dette arbeidet.\n\nGER-014\n\nBeherske identifisering av pasienter med «frailty» og selvstendig kunne forebygge komplikasjoner og funksjonstap hos disse.\n\nGER-015\n\nHa god kunnskap om og beherske diagnostikk, utredning og behandling av delirium.\n\nGER-016\n\nHa god kunnskap om sammenhengen og forskjellen mellom demens og delirium.\n\n### 6.4 Demens\n\nGER-017\n\nHa god kunnskap om ulike tilstander som kan gi demens og demenslignende klinisk bilde.\n\nGER-018\n\nHa god kunnskap om de vanligste demensformene:\n\n- demens ved Alzheimers sykdom\n- vaskulær demens\n- demens med Lewylegemer\n- frontotemporallappsdemens\n- alkoholisk demens\n- demens ved Parkinsons sykdom\n\nGER-019\n\nBeherske utredning og behandling av alle vanlige, og ha kjennskap til mindre hyppig forekommende demenssykdommer.\n\nBeherske gradering av demens og skillet mellom mild kognitiv svikt og demens.\n\nGER-020\n\nBeherske bruk og tolkning av vanlige kognitive tester, kartleggings- og skåringsskjema som brukes i demensutredning, inkludert utredning av funksjonssvikt og psykisk sykdom.\n\nGER-021\n\nHa kunnskap om demensutredning av fremmedspråklige ved hjelp av tolk.\n\nGER-022\n\nHa god kunnskap om bruk av aktuelle biomarkører i demensutredning.\n\n### 6.5 Fall og synkope\n\nGER-023\n\nHa god kunnskap om sykdommer, medikamenter og tilstander som reduserer gangfunksjon og øker fallrisiko.\n\nGER-024\n\nHa god kunnskap om vanlige tester og utredningsverktøy ved fallutredning og kartlegging av fysisk funksjon.\n\nGER-025\n\nBeherske gjennomføring og styring av fallutredning.\n\nGER-026\n\nBeherske synkopeutredning, herunder korrekt ortostatisk blodtrykksmåling og carotismassasje med rytmeovervåkning.\n\nGER-027\n\nBeherske vanlige undersøkelser for vestibulære lidelser og ha god kunnskap om enkle behandlingsprinsipper herunder Epleys manøver.\n\nGER-028\n\nHa god kunnskap om årsaker, konsekvenser, utredning og behandling av sarcopeni.\n\nGER-029\n\nHa god kunnskap om vanlige ledd- og muskellidelser hos eldre. Beherske utredning og behandling av disse, i samarbeid med relevant spesialist der det er aktuelt.\n\nGER-030\n\nHa god kunnskap om og beherske behandling av osteoporose.\n\nGER-031\n\nHa god kunnskap om samarbeid med andre relevante spesialiteter herunder ortogeriatrisk virksomhet.\n\n### 6.6 Hjerneslag\n\nGER-032\n\nBeherske akutt diagnostikk, utredning og behandling av hjerneslag og TIA, herunder differensialdiagnostiske vurderinger og bruk av skåringsverktøy.\n\nGER-033\n\nHa god kunnskap om forekomst, årsaker og risikofaktorer for hjerneslag.\n\nBeherske utredning og behandling av bakenforliggende årsaker og risikofaktorer.\n\nGER-034\n\nHa god kunnskap om og beherske primær- og sekundærforebygging av hjerneslag og følgetilstander etter hjerneslag.\n\nGER-035\n\nSelvstendig kunne utføre trombolysebehandling og ha god kunnskap om endovaskulær behandling ved akutt hjerneinfarkt.\n\n### 6.7 Nevrologi\n\nGER-036\n\nBeherske nevrologisk undersøkelse og tolkning, inkludert å skille perifere fra sentrale utfall, skille globale og fokale utfall og vurdere lateralisering av utfall.\n\nGER-037\n\nHa god kunnskap om epilepsi hos eldre og i samarbeid med nevrolog beherske diagnostisering og behandling.\n\nGER-038\n\nHa god kunnskap om forskjeller på Mb Parkinson, parkinsonisme og essensiell tremor hos eldre.\n\nBeherske behandlingsprinsipper ved Parkinsons sykdom.\n\nGER-039\n\nHa god kunnskap om symptomer og utredning ved normaltrykkshydrocefalus.\n\nGER-040\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og initial behandling av andre nevrologiske tilstander, herunder:\n\n- hodepinesyndromer inkludert sinusvenetrombose\n- akutt polyradikulitt\n- presentasjon og komplikasjoner av multippel sklerose og myastenia gravis\n\nGER-041\n\nHa god kunnskap om indikasjonen for nevroradiologiske undersøkelser.\n\nGER-042\n\nHa god kunnskap om indikasjonen for og nytteverdien av EEG, EMG og nevrografi.\n\n### 6.8 Naturlige funksjoner\n\nGER-043\n\nHa god kunnskap om utredning og behandling av blærefunksjonsforstyrrelser.\n\nGER-044\n\nHa god kunnskap om obstipasjon, utredning og behandling av dette.\n\nGER-045\n\nHa god kunnskap om søvnvansker, utredning og behandling av dette.\n\n### 6.9 Alderspsykiatri\n\nGER-046\n\nHa god kunnskap om utredning og behandling av depresjon og angst hos eldre.\n\nGER-047\n\nBeherske utredning og behandling av atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ved demens.\n\nGER-048\n\nHa god kunnskap om utredning av eldre med hallusinasjoner og vrangforestillinger.\n\nGER-049\n\nHa god kunnskap om behandling av psykotiske symptomer hos eldre, alternativer til medikamentell behandling og faremomenter med antipsykotika.\n\n### 6.10 Farmakoterapi hos eldre\n\nGER-050\n\nHa god kunnskap om endringer i farmakokinetikk og farmakodynamikk ved økende alder.\n\nGER-051\n\nHa god kunnskap om vanlige legemiddelrelaterte problemer hos eldre.\n\nGER-052\n\nBeherske kunnskapsbasert legemiddelgjennomgang, inkludert avveining av retningslinjer opp mot nytte-/risikovurdering hos eldre.\n\nGER-053\n\nHa god kunnskap om verktøy og støttesystemer for rasjonell legemiddelbruk hos eldre og beherske bruken av disse.\n\n### 6.11 Palliativ behandling\n\nGER-054\n\nBeherske smertebehandling og annen lindrende behandling av eldre, og bruk av validerte skåringsverktøy.\n\nGER-055\n\nHa god kunnskap om helhetlig ivaretakelse av pasienter i terminal fase og beherske de ulike aspekter av terminal behandling.\n\n### 6.12 Ernæring\n\nGER-056\n\nHa god kunnskap om vanlige ernæringsmessige problemer hos eldre.\n\nBeherske kartlegging og behandling av ernæringsproblemer, inkludert forebyggende behandling.\n\nGER-057\n\nBeherske vurdering av ernæringsstatus og bruk av ulike verktøy for dette.\n\nSelvstendig kunne opprette og følge opp ernæringsplan.\n\nGER-058\n\nHa god kunnskap om komplikasjoner ved ernæringsbehandling herunder reernæringssyndrom, vanlige problemer ved parenteral ernæring og sondeernæring.\n\nBeherske behandlingen av disse.\n\n### 6.13 Hud\n\nGER-059\n\nHa god kunnskap om forebygging, utredning og behandling av vanlige hudlidelser hos eldre, herunder decubitus og sår.\n\nBeherske samarbeid med relevante spesialister og kunne koordinere dette til en behandlingsplan.\n\n### 6.14 Juridisk kompetanse\n\nGER-060\n\nHa god kunnskap om [pasientrettighetsloven](lov/1999-07-02-63), spesielt det som omhandler samtykkekompetanse og bruk av tvang.\n\nBeherske praktisk gjennomføring.\n\nGER-061\n\nHa god kunnskap om [vergemålsloven](lov/2010-03-26-9) og beherske søknadsprosess for oppretting av vergemål.\n\nGER-062\n\nHa god kunnskap om [førerkortforskriften](forskrift/2004-01-19-298) – helsekrav.\n\nBeherske lovpålagt melding.\n\n### 6.15 Livsforlengende behandling\n\nGER-063\n\nBeherske rådgivning og vurdering av livsforlengende behandling og avslutning av behandling i livets sluttfase.\n\n### 6.16 Kliniske studier – geriatri.\n\nGER-064\n\nHa kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.\n\nUnder supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.\n\nUnder supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.\n\n### C7. Hjertesykdommer\n\nAlle felles indremedisinske læringsmål i kapittel C1. og følgende læringsmål:\n\n### 7.1 Koronarsykdom\n\nHJS-001\n\nHa god kunnskap om og under supervisjon kunne beskrive CT koronar angiografi ved koronarsykdom.\n\nHJS-002\n\nSelvstendig kunne utføre belastnings-EKG.\n\nHJS-003\n\nHa kunnskap om en eller flere bildebaserte stresstester, herunder ekkokardiografi, MR og nukleærmedisinske tester.\n\nUnder supervisjon kunne assistere ved gjennomføring av slike tester.\n\nHJS-004\n\nBeherske ekkokardiografisk vurdering av regional dysfunksjon og komplikasjoner ved koronarsykdom.\n\nHJS-005\n\nHa god kunnskap om og ha deltatt i bruk av koronar angiografi ved utredning av iskemisk hjertesykdom ved ulike presentasjonsformer.\n\nHJS-006\n\nSelvstendig kunne utføre diagnostikk ved STEMI og ta stilling til valg av primærbehandling som trombolyse og/eller PCI.\n\nSelvstendig kunne ta ansvar for videre oppfølging, diagnostikk og behandling av komplikasjoner som følge av infarktet eller behandlingen.\n\nHJS-007\n\nHa kunnskap om bruk av supplerende invasive metoder som IVUS, FFR, IFR og OCT.\n\nHJS-008\n\nBeherske medikamentell behandling og klinisk oppfølging ved koronarsykdom.\n\nHJS-009\n\nHa god kunnskap om revaskularisering med PCI og kirurgi, og kjenne retningslinjene for terapivalg og oppfølging etter slik behandling.\n\nHJS-010\n\nSelvstendig kunne legge frem pasienter på hjertemøter med thoraxkirurg og invasiv kardiolog.\n\nKjenne det per- og postoperative forløpet etter hjerteoperasjoner.\n\n### 7.2 Hjerterytmeforstyrrelser og synkope\n\nHJS-011\n\nSelvstendig kunne tolke 12-kanals- og langtids-EKG for arytmidiagnostikk, og legge plan for videre utredning og behandling av arytmier.\n\nHJS-012\n\nBeherske diagnostikk, utredning og behandling av synkoper.\n\nHJS-013\n\nSelvstendig kunne utrede og behandle pasienter med atrieflimmer med frekvensregulering, rytmeregulering inkludert elektrokonvertering og antikoagulasjon.\n\nHJS-014\n\nHa god kunnskap om supraventrikulære og ventrikulære takyarytmier.\n\nKjenne indikasjonene for elektrofysiologisk utredning og kateterablasjon.\n\nHJS-015\n\nSelvstendig kunne bruke kronotrop medisinering akutt og benytte ekstern pacing ved ekstrem bradykardi.\n\nKjenne indikasjonene for pacemakerbehandling og selvstendig kunne vurdere hastegrad for slik behandling.\n\nHJS-016\n\nHa god kunnskap om indikasjoner for ICD.\n\nSelvstendig kunne avlese minnet og utføre enkel programmering av pacemaker, CRT og ICD, inklusive nødprogrammering.\n\nHJS-017\n\nHa god kunnskap om risikofaktorer for plutselig hjertedød ut fra anamnese og EKG, og relatert til medikamentbruk og strukturell hjertesykdom.\n\nSelvstendig kunne ta stilling til videre henvisning.\n\nHJS-018\n\nUnder supervisjon kunne utrede, behandle og følge opp hjertestansoverlevere, inklusiv behandling i akuttfasen etter vellykket resuscitering.\n\n### 7.3 Klaffefeil og endokarditt\n\nHJS-019\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og kontrollere klaffelidelser ved ekkokardiografi, herunder transtorakale og transøsofageale undersøkelser, og velge adekvate supplerende undersøkelser.\n\nHJS-020\n\nHa god kunnskap om det naturlige forløpet og prognosen ved klaffesykdommer, og selvstendig kunne vurdere optimalt tidspunkt for behandling.\n\nHJS-021\n\nHa god kunnskap om indikasjoner for kirurgisk og kateterbasert behandling av klaffesykdommer, inngrepets art, risiko og postoperativt forløp herunder rehabilitering og oppfølging.\n\nHJS-022\n\nSelvstendig kunne behandle pasienter med akutt alvorlig hjerteklaffsykdom eller akutt forverrelse av slik sykdom.\n\nHJS-023\n\nUnder supervisjon kunne utføre høyresidig hjertekateterisering med måling av hjerteminuttvolum og trykkregistrering hos pasienter med klaffesykdom.\n\nHJS-024\n\nSelvstendig kunne presentere pasienter med forskjellige klaffelidelser på hjertemøte med kirurg til stede.\n\nHJS-025\n\nSelvstendig kunne bidra i tverrfaglige møter med infeksjonsmedisiner og kirurg for å diskutere endokardittpasienter (endokarditt-team).\n\nHJS-026\n\nBeherske klinisk og ekkokardiografisk oppfølging av pasienter i postoperativ fase og senere kontroll.\n\n### 7.4 Kardiomyopatier/Myokarditt/Perikardsykdommer\n\nHJS-027\n\nHa god kunnskap om diagnostikk, medikamentell behandling og andre behandlingsalternativer, herunder indikasjon for ICD, septumablasjon og kirurgi ved hypertrofisk kardiomyopati.\n\nHJS-028\n\nHa god kunnskap om diagnostikk, medikamentell behandling og indikasjoner for CRT-P/D, sirkulasjonsstøtte og transplantasjonsutredning ved dilatert kardiomyopati.\n\nHJS-029\n\nHa god kunnskap om klinisk forløp, diagnostikk og behandling hos pasienter med myokarditt.\n\nHJS-030\n\nHa god kunnskap om utredning og behandlingsalternativer ved kronisk perikarditt.\n\nHJS-031\n\nBeherske ekkokardiografisk vurdering av pasienter med perikardvæske, inkludert vurdering av tamponadetegn og behov for akutt intervensjon.\n\n### 7.5 Hjertesvikt\n\nHJS-032\n\nSelvstendig kunne optimalisere behandling av pasienter som er innlagt med hjertesvikt, inkludert medikamentell behandling og vurdering av indikasjon for biventrikulær pacemaker og ICD.\n\nHJS-033\n\nSelvstendig kunne utføre poliklinisk oppfølgning av hjertesviktpasienter.\n\nHJS-034\n\nSelvstendig kunne utføre ekkokardiografisk kartlegging av bakenforliggende årsaker til hjertesvikt, og utføre hemodynamisk evaluering av pasienten.\n\nHJS-035\n\nUnder supervisjon kunne utføre invasiv hemodynamisk utredning og monitorering hos pasienter med hjertesvikt.\n\nHJS-036\n\nHa kjennskap til indikasjoner, gjennomføring og fortolkning av resultat av ergospirometri med måling av gassutveksling.\n\nSelvstendig kunne utføre 6-minutters gangtest.\n\nHJS-037\n\nSelvstendig kunne utrede og behandle pasienter med alvorlig hjertesvikt, herunder avgjøre om pasienten har behov for hemodynamisk støttebehandling og revaskularisering.\n\n### 7.6 Forebygging/Rehabilitering\n\nHJS-038\n\nSelvstendig kunne informere pasienter om gjennomføringen av opptrening og rehabilitering ved koronarsykdom og hjertesvikt.\n\nHJS-039\n\nSelvstendig kunne utføre primær- og sekundærprofylaktisk vurdering og behandling av risikopasienter.\n\nHJS-040\n\nSelvstendig kunne utføre utredning og behandling av pasienter med diabetisk hjertesykdom, hypertensiv hjertesykdom og/eller hyperlipidemi.\n\n### 7.7 Medfødt hjertesykdom\n\nHJS-041\n\nSelvstendig kunne vurdere og eventuelt viderehenvise voksne pasienter med medfødte hjertefeil, inkludert pasienter som tidligere har vært korrigert helt eller delvis.\n\nHJS-042\n\nSelvstendig kunne diagnostisere vanligste medfødte hjertefeil der disse debuterer med symptomer i voksen alder, herunder ASD, PFO, VSD, klaffefeil og koarktasjon av aorta.\n\nHJS-043\n\nKjenne til øvrige medfødte hjertefeil med symptomdebut i voksen alder, herunder Ebsteins anomali, aortabueanomalier, anomal avgang av koronararterier, kongenitt korrigert transposisjon og partielt anomalt munnende lungevener.\n\nHJS-044\n\nKjenne til andre medfødte hjertefeil, inkludert følgetilstander etter kirurgisk behandling, herunder persisterende ductus arteriosus, Fallot tetrade, transposisjon av store arterier og andre truncusanomalier, Fontan sirkulasjon/ettkammerhjerte.\n\nHJS-045\n\nKjenne til kardiovaskulære manifestasjoner av Marfan, Turner og Loeys-Dietz syndrom.\n\n### 7.8 Gravide med hjertesykdom\n\nHJS-046\n\nSelvstendig kunne veilede og vurdere videre henvisning ved planlegging og gjennomføring av svangerskap hos kvinner med medfødt hjertesykdom, herunder:\n\n- klaffesykdommer inkludert klaffeproteser\n- hypertensjon\n- Marfan syndrom\n- arytmier\n- kardiomyopati\n- koronarsykdom\n\nHJS-047\n\nHa kunnskap om risiko for hjertesykdom hos barn av foreldre med hjertefeil.\n\nHJS-048\n\nHa kunnskap om hvilke kardiovaskulære medikamenter som kan brukes ved svangerskap/fødsel/amming.\n\n### 7.9 Tumores i hjertet\n\nHJS-049\n\nHa kunnskap om patologi og kliniske manifestasjoner ved primære tumores i hjertet, ved metastaser til hjertet og ved andre kardiale oppfylninger, inkludert tromber og vegetasjoner.\n\nHJS-050\n\nHa kunnskap om ulike symptomer og tegn ved tumores, herunder påvirkning av hjertefunksjonen, embolier, obstruksjon av blodstrømmen, involvering av perikard ved konstriksjon og tamponade.\n\nHJS-051\n\nHa kunnskap om adekvate diagnostiske metoder og behandlingsopplegg ved tumores i hjertet.\n\n### 7.10 Lungeemboli og pulmonal hypertensjon\n\nHJS-052\n\nHa kunnskap om diagnostiske kriterier, kliniske manifestasjoner, utredning, behandling og vurdering av prognostiske markører for pulmonal arteriell hypertensjon.\n\nHJS-053\n\nSelvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med lungeemboli, herunder selvstendig vurdere hemodynamisk betydning av lungeemboli.\n\n### 7.11 Aortasykdommer\n\nHJS-054\n\nHa kunnskap om ulike diagnostiske metoder ved aortasykdom, herunder CT, MR og ekkokardiografi.\n\nHJS-055\n\nHa kunnskap om behandlingen av aortasykdommer, herunder aorta disseksjon, aorta aneurisme og ulcus.\n\nHJS-056\n\nSelvstendig kunne følge opp pasient(er) med aortadisseksjon i akuttfasen og postoperativt, inklusive samarbeid med kirurg.\n\nHJS-057\n\nSelvstendig kunne utføre ekkokardiografisk undersøkelse av pasienter med mistenkt aortadisseksjon.\n\n### 7.12 Genetikk ved hjertesykdom\n\nHJS-058\n\nKjenne til betydningen av genetikk ved hjertesykdommer, herunder kardiomyopati, aortopati, arytmi, trisomi og lipidsykdom. Kjenne indikasjon for genetisk utredning og veiledning.\n\n### 7.13 Kliniske studier – hjertesykdommer\n\nHJS-059\n\nHa kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.\n\nUnder supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.\n\nUnder supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.\n\n### C8. Indremedisin\n\nAlle felles indremedisinske læringsmål i kapittel C1. og følgende læringsmål:\n\n### 8.1 Hjertesykdommer\n\nMED-001\n\nHa kunnskap om indikasjonene for, og etter samråd med kardiolog, selvstendig kunne beslutte hastegrad for implantasjon av pacemaker og ICD.\n\nMED-002\n\nSelvstendig kunne avlese pacemaker/ICD ved akutte problemstillinger.\n\nMED-003\n\nHa god kunnskap om videre behandling og oppfølging av endokardittpasienter, samt kjenne til faresignaler ved og håndtering av alvorlige komplikasjoner.\n\nMED-004\n\nHa kunnskap om klinisk presentasjon og diagnostiske kriterier ved de forskjellige formene for kardiomyopati.\n\nMED-005\n\nBeherske initial utredning og ha kunnskap om videre behandling ved myokarditt.\n\nMED-006\n\nHa kunnskap om behandling av kronisk/recidiverende perikarditt.\n\nMED-007\n\nHa kunnskap om risikofaktorer for plutselig hjertedød.\n\nMED-008\n\nHa kunnskap om patogenese, patofysiologi og årsaksforhold ved hjertesvikt.\n\nMED-009\n\nBeherske diagnostikk av hjertesvikt, herunder sykehistorie, klinikk, enkel ekkokardiografisk undersøkelse, røntgen thorax, EKG-forandringer og biokjemiske analyser.\n\nMED-010\n\nSelvstendig kunne håndtere medikamentell behandling av pasienter med kronisk hjertesvikt og vurdere behov for rådføring med/henvisning til kardiolog.\n\nMED-011\n\nHa god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling ved ulike årsaker til sjokk, herunder kardiogent, hypovolemisk, septisk og anafylaktisk sjokk.\n\nMED-012\n\nKjenne til bruk av IABP, LVAD (hjertepumpe) eller annen sirkulasjonsstøtte (ECMO) ved kardiogent sjokk.\n\nMED-013\n\nHa kjennskap til indikasjoner for, samt komplikasjoner og oppfølging etter hjertetransplantasjon.\n\n### 8.2 Lungesykdommer\n\nMED-014\n\nHa kunnskap om indikasjon og diagnostisk nytte av pletysmografi og gassdiffusjonsmåling, samt selvstendig kunne tolke funnene.\n\nMED-015\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med astma bronchiale.\n\nHa god kunnskap om farmakologisk og ikke-farmakologisk behandling av astma.\n\nHa god kunnskap om luftveisallergier.\n\nMED-016\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med KOLS i alle sykdommens faser.\n\nHa god kunnskap om farmakologisk og ikke-farmakologisk behandling av KOLS, herunder røykeavvenning, KOLS rehabilitering, oksygenbehandling og palliasjon.\n\nMED-017\n\nHa god kunnskap om grunnleggende diagnostikk og behandlingsmodaliteter ved lungekreft og tumorsykdommer i mediastinum, brystvegg og pleura, samt ha kunnskap om de vanligste komplikasjoner av behandling.\n\nMED-018\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og selvstendig kunne behandle de vanligste lungeinfeksjoner hos immunsupprimerte pasienter.\n\nMED-019\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og behandling av lungeabscesser og pleuraeffusjoner, herunder transudat, eksudat og infeksiøs pleuravæske/empyem.\n\nMED-020\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og behandling av interstitielle lungesykdommer, pulmonale vaskulitter og pulmonal hypertensjon.\n\nHa kjennskap til behandling av cystisk fibrose.\n\nMED-021\n\nHa god kunnskap om obstruktivt søvnapnesyndrom og følgetilstander av dette, samt selvstendig kunne organisere videre utredning og behandling.\n\nMED-022\n\nHa god kunnskap om behandlingsnivå, relevante undersøkelser og behandling ved akutt alvorlig respirasjonssvikt.\n\nHa kunnskap om respiratorbehandling, samt beherske arbeid i team med oppfølging av pasienter på respirator.\n\nMED-023\n\nSelvstendig kunne utføre ultralydundersøkelse og påvise pneumothorax og pleuravæske.\n\nSelvstendig kunne vurdere indikasjon og komplikasjonsrisiko, samt utføre ultralydveiledet drenasje av væske og/eller luft.\n\nMED-024\n\nHa kunnskap om indikasjoner og prinsipper for lungerehabilitering.\n\nMED-025\n\nHa kjennskap til indikasjoner for samt komplikasjoner og oppfølging etter lungetransplantasjon.\n\n### 8.3 Nyresykdommer\n\nMED-026\n\nHa god kunnskap om utredning av, og under supervisjon kunne behandle pasienter med glomerulære sykdommer, herunder nefritter, nefrotisk syndrom og raskt progredierende glomerulonefritt.\n\nMED-027\n\nHa god kunnskap om utredning av og under supervisjon kunne behandle pasienter med tubulointerstitiell nyresykdom.\n\nMED-028\n\nHa god kunnskap om utredning og behandling av sekundære nyresykdommer, herunder nyreaffeksjon relatert til diabetes mellitus, gammopatier, mikroangiopati, amyloidose, vaskulitt og bindevevssykdom.\n\nMED-029\n\nHa god kunnskap om diagnostikk av og selvstendig kunne behandle metabolske forstyrrelser ved kronisk nyresykdom, herunder anemi, benmineralforstyrrelser (CKD-MBD), uremiske manifestasjoner, elektrolyttforstyrrelser og syre-/baseforstyrrelser.\n\nMED-030\n\nSelvstendig kunne vurdere hvilke pasienter som skal henvises til videre oppfølging av spesialist i nyresykdommer samt hastegrad av oppfølging.\n\nMED-031\n\nSelvstendig kunne identifisere, stabilisere og planlegge behandlingsforløp av pasienter tiltrengende akutt nyreerstattende behandling.\n\nMED-032\n\nSelvstendig kunne utrede sekundære årsaker til hypertensjon, samt forebygge og diagnostisere endeorganskade ved hypertensjon.\n\nMED-033\n\nUnder supervisjon kunne behandle hypertensjon under svangerskap.\n\nMED-034\n\nHa kunnskap om indikasjon for og gjennomføring av plasmaferese.\n\nMED-035\n\nHa kunnskap om indikasjoner for, samt komplikasjoner og oppfølging etter, nyretransplantasjon.\n\nMED-036\n\nSelvstendig kunne utføre orienterende ultralydundersøkelse av nyrer og urinveier ved akutt nyresykdom.\n\nMED-037\n\nHa god kunnskap om indikasjoner for og kontraindikasjoner mot nyrebiopsi.\n\n### 8.4 Fordøyelsessykdommer\n\nMED-105\n\nHa god kunnskap om indikasjon for og utførelse av gastroskopi ved GI-blødning.\n\nMED-039\n\nSelvstendig kunne identifisere hvilke pasienter med akutte magesmerter som trenger kirurgisk vurdering.\n\nMED-040\n\nSelvstendig kunne utføre ascitestapping.\n\nMED-041\n\nBeherske diagnostikk og ha god kunnskap om behandling av fremmedlegeme i øsofagus. Selvstendig kunne ta stilling til indikasjon og hastegrad for gastroskopi.\n\nMED-042\n\nSelvstendig kunne behandle reflukssykdom medikamentelt.\n\nMED-043\n\nHa god kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle sykdommer i ventrikkel og duodenum, herunder ulcussykdom og Helicobacter pylori-infeksjon, gastritt/duodenitt og funksjonelle lidelser i øvre gastrointestinaltraktus.\n\nMED-044\n\nHa god kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle sykdommer i tynntarmen, herunder cøliaki, malabsorpsjonstilstander og infeksjoner.\n\nHa kunnskap om sykdommer/tilstander som skyldes endret anatomi i tynntarmen.\n\nMED-045\n\nHa god kunnskap om utredning av og under supervisjon kunne behandle inflammatoriske tarmsykdommer, herunder Crohns sykdom, ulcerøs kolitt og mikroskopisk kolitt.\n\nMED-046\n\nHa god kunnskap om utredning av, og under supervisjon kunne behandle irritabel tarm syndrom og andre funksjonelle mage-tarmlidelser.\n\nMED-047\n\nHa god kunnskap om årsaksforhold, symptomer, funn og komplikasjoner ved andre tarmsykdommer, herunder infeksjoner, divertikkelsykdom, tarmiskemi, stråle- og cytostatikaindusert enteropati.\n\nMED-048\n\nHa god kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle leversykdommer, herunder:\n\n- alkoholbetingede, medikamentuløste og andre toksiske\n- fettleversykdom og andre metabolske\n- virushepatitter og andre infeksiøse\n- autoimmune\n- genetiske og vaskulære\n\nMED-049\n\nHa god kunnskap om og under supervisjon kunne gi medikamentell behandling av sykdommer i galleveiene.\n\nMED-050\n\nHa god kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle sykdommer i pankreas, herunder akutt og kronisk pankreatitt.\n\nMED-051\n\nHa god kunnskap om og under supervisjon kunne utrede kreftsykdommer i gastrointestinaltraktus, herunder rekvirere nødvendige laboratorie-, bildediagnostiske og endoskopiske undersøkelser.\n\nMED-052\n\nHa god kunnskap om anorektale sykdommer, herunder hemoroider, fissurer, abscesser og fistler.\n\nMED-053\n\nSelvstendig kunne utføre orienterende transabdominal ultralyd av abdominalorganer.\n\n### 8.5 Endokrinologi\n\nMED-054\n\nSelvstendig kunne gi spesialisert behandling med parenterale og perorale medikamenter ved diabetes.\n\nHa god kunnskap om oppfølging av diabetesbehandling og eventuelle senkomplikasjoner av diabetes.\n\nMED-055\n\nSelvstendig kunne gi adekvate råd om diabetesbehandling ved anestesi/kirurgi.\n\nMED-056\n\nHa kunnskap om diagnostikk og behandling av diabetes ved svangerskap.\n\nMED-057\n\nHa god kunnskap om årsaker til og selvstendig kunne gjennomføre utredning og behandling av hypo- og hyperthyreose.\n\nMED-058\n\nSelvstendig kunne utrede og initialt behandle myxødemkoma.\n\nMED-059\n\nSelvstendig kunne utrede og initialt behandle thyreotoksisk krise.\n\nMED-060\n\nHa god kunnskap om vurdering og behandling av struma med funksjonsforstyrrelser.\n\nMED-061\n\nHa kjennskap til utredning av thyroideatumores.\n\nMED-062\n\nHa god kunnskap om symptomer/tegn ved akutt binyrebarksvikt, og selvstendig kunne behandle akutt binyrebarksvikt og Addisonkrise.\n\nMED-063\n\nBeherske diagnostikk og initial behandling av osteoporose og forstyrrelser i kalsiumstoffskiftet.\n\nMED-064\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og behandling av pasienter med hypofysesvikt og hypofyseadenomer, herunder Cushings syndrom og prolaktinom.\n\nMED-065\n\nHa god kunnskap om symptomer, utredning og behandling av mannlig hypogonadisme.\n\nMED-066\n\nHa god kunnskap om utredning av, og under supervisjon kunne kontrollere binyreincidentalomer.\n\n### 8.6 Infeksjonssykdommer\n\nMED-067\n\nBeherske tolking av mikroskopi av tykk og tynn dråpe ved malariadiagnostikk.\n\nMED-068\n\nSelvstendig kunne vurdere og behandle sepsis, herunder sepsis med multiorgansvikt, samt beherske arbeid i team med oppfølging av slike pasienter på overvåkningsavdeling.\n\nMED-069\n\nBeherske diagnostikk og behandling av infeksjoner hos pasienter under intensivmedisinsk behandling.\n\nHa god kunnskap om mikrobiologiske funn hos intensivpasienter og nosokomiale resistensforhold.\n\nMED-070\n\nUnder supervisjon kunne iverksette relevant utredning og behandling ved lungetuberkulose.\n\nMED-071\n\nSelvstendig kunne utrede, medikamentelt behandle og iverksette nødvendige smittetiltak ved Clostridium difficile enterokolitt.\n\nMED-072\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og medikamentelt behandle akutt cholecystitt og cholangitt.\n\nMED-073\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og behandle osteomyelitt, herunder spondylodiskitt.\n\nMED-074\n\nSelvstendig kunne diagnostisere septisk artritt, herunder utføre leddpunksjon av større ledd, og iverksette videre utredning og behandling.\n\nMED-075\n\nSelvstendig kunne medikamentelt behandle meningitt og encefalitt.\n\nMED-076\n\nHa god kunnskap om utredningen av de hyppigste årsaker til feber, importdiaré og infeksjoner hos hjemvendte reisende, innvandrere og asylsøkere, samt under supervisjon kunne iverksette behandling og isolasjonstiltak.\n\nMED-077\n\nHa god kunnskap om infeksjoner i proteser, graft eller andre fremmedlegemer og under supervisjon kunne iverksette medisinsk behandling.\n\nMED-078\n\nHa god kunnskap om faktorer som kan føre til, og kliniske manifestasjoner ved ervervet/sekundær immunsvikt.\n\nHa god kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle pasienter med de vanligste opportunistiske infeksjonssykdommer.\n\nMED-079\n\nHa god kunnskap om særlig smittsomme sykdommer og risikofaktorer for større infeksjonsutbrudd.\n\nHa god kunnskap om utredning og varsling ved slik mistanke samt kjenne til melderutiner for smittsomme sykdommer.\n\nHa kunnskap om hvilke tiltak som kan iverksettes for å hindre smittespredning.\n\nMED-080\n\nHa god kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle flåttbårne sykdommer.\n\n### 8.7 Geriatri\n\nMED-081\n\nHa god kunnskap om utredning og behandling av alle vanlige demenssykdommer:\n\n- demens ved Alzheimers sykdom\n- vaskulær demens\n- demens med Lewy-legemer\n- frontotemporallapp-demens\n- alkoholisk demens\n- demens ved Parkinsons sykdom\n\nHa kunnskap om gradering av demens og om skillet mellom mild kognitiv svikt og demens.\n\nMED-082\n\nHa god kunnskap om palliativ behandling og selvstendig kunne iverksette et palliativt regime.\n\nMED-083\n\nHa god kunnskap om sykdommer og tilstander som reduserer gangfunksjon og øker fallrisiko hos eldre.\n\nMED-084\n\nBeherske diagnostikk og behandling av hjerneslag og TIA, herunder trombolysebehandling og henvisning til nevroradiologisk intervensjon når indisert.\n\n### 8.8 Blodsykdommer\n\nMED-085\n\nHa kunnskap om diagnostikk og behandling av antistoffmedierte hemolytiske anemier.\n\nMED-086\n\nHa god kunnskap om utredning og behandling av unormale benigne tilstander i erytrocytter.\n\nMED-087\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle ukomplisert hemokromatose.\n\nMED-088\n\nHa kunnskap om initial utredning og behandling av pasienter med benmargssvikt.\n\nMED-089\n\nHa god kunnskap om og under supervisjon kunne utrede underliggende årsaker til venøse tromboser, herunder arvelige årsaker, kreftsykdommer og andre ervervede årsaker.\n\nMED-090\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og behandling av pasienter med disseminert intravaskulær koagulopati.\n\nMED-091\n\nHa kunnskap om utredning og behandling av medfødte og ervervede blødningstilstander.\n\nMED-092\n\nHa god kunnskap om symptomer og funn ved kronisk lymfatisk leukemi, MGUS, myelomatose og lymfomer. Under supervisjon kunne initialt utrede kronisk lymfatisk leukemi og myelomatose.\n\nMED-093\n\nSelvstendig kunne diagnostisere pasienter med akutt leukemi.\n\nMED-094\n\nSelvstendig kunne diagnostisere pasienter med truende tverrsnittslesjon, og ha kunnskap om ved hvilke tilstander dette kan forekomme.\n\nMED-095\n\nSelvstendig kunne tolke blodutstryk ved mistanke om tilstander som akutt leukemi, kronisk myelogen leukemi, kronisk lymfatisk leukemi, mikroangiopatiske anemier (TTP/HUS) og alvorlige infeksjoner.\n\nMED-096\n\nHa kjennskap til utredning og vurdering av pasienter for mulig stamcelletransplantasjon.\n\n### 8.9 Andre læringsmål\n\nMED-097\n\nSelvstendig kunne utføre preoperative medisinske tilsyn.\n\nHa god kunnskap om medisinsk oppfølging av pasienter i postoperativ fase.\n\nMED-098\n\nHa god kunnskap om utredning og behandling av systemiske bindevevssykdommer, herunder SLE, polymyalgia revmatika/temporalisarteritt og andre vaskulitter.\n\nSelvstendig kunne behandle polymyalgia revmatika.\n\nMED-099\n\nHa god kunnskap om utredning og kirurgiske behandlingsalternativer ved sykelig overvekt.\n\nHa kunnskap om komplikasjoner ved bariatrisk kirurgi.\n\nMED-100\n\nHa kjennskap til diagnostikk og behandling av voksne med medfødte metabolske sykdommer.\n\nMED-101\n\nHa kunnskap om initial utredning og behandling av de vanligste ikke-infeksiøse artritter.\n\nMED-102\n\nHa kjennskap til utredning av CFS/ME.\n\nMED-103\n\nBeherske innleggelse av arteriekanyle.\n\nBeherske innleggelse av introducer i lyskevenen.\n\nMED-104\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle ulike syre-/base- og elektrolyttforstyrrelser. Ha god kunnskap om sammenhengen mellom syre-/base- og elektrolyttforstyrrelser, herunder:\n\n- hypo-/hypernatremi\n- hypo-/hyperkalemi\n- hypo-/hyperkalsemi\n- hypo-/hyperfosfatemi\n- hypo-/hypermagnesemi\n- respiratorisk acidose og alkalose\n- metabolsk acidose og alkolose\n- «blandede typer»\n\n### 8.10 Kliniske studier – indremedisin.\n\nMED-106\n\nHa kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.\n\nUnder supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.\n\nUnder supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.\n\n### C9. Infeksjonssykdommer\n\nAlle felles indremedisinske læringsmål i kapittel C1. og følgende læringsmål:\n\n### 9.1 Basiskompetanse\n\nINF-001\n\nHa god kunnskap om symptomer og beherske diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med alle typer infeksjoner, både infeksjoner oppstått i samfunnet, i sykehus og i utlandet.\n\nINF-002\n\nHa god kunnskap om interaksjonsmekanismer mellom mikrober og vert.\n\nINF-003\n\nHa god kunnskap om differensialdiagnostiske vurderinger ved inflammatoriske tilstander.\n\nINF-004\n\nBeherske diagnostikk, prøvetaking og terapeutiske vurderinger hos pasienter med feber av ukjent årsak.\n\nINF-005\n\nHa oppdatert kunnskap om fremmedlegemeinfeksjoner, infeksjoner hos immunkompromitterte pasienter og hos pasienter under intensivbehandling.\n\nSelvstendig kunne behandle slike pasienter og gi råd om håndtering av pasienter som behandles av andre spesialister.\n\n### 9.2 Intensivbehandling\n\nINF-006\n\nBeherske diagnostikk og behandling av infeksjoner hos pasienter under intensivmedisinsk behandling.\n\nINF-007\n\nSelvstendig kunne vurdere den kliniske betydningen av mikrobiologiske funn hos intensivpasienter og ha god kunnskap om nosokomiale resistensforhold.\n\nINF-008\n\nSelvstendig og, ved behov, i samråd med andre spesialister kunne vurdere og behandle sepsis med multiorgansvikt.\n\nINF-009\n\nSelvstendig kunne vurdere, diagnostisere og iverksette behandling ved infeksjonskomplikasjoner til kirurgiske inngrep.\n\n### 9.3 HIV\n\nINF-010\n\nBeherske diagnostikk og behandling av HIV-infeksjoner. Ha god kunnskap om resistensanalyser, bivirkninger og interaksjonsutfordringer.\n\nINF-011\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og behandle opportunistiske infeksjoner ved HIV-infeksjon med immunsvikt, inkludert AIDS.\n\nHa god kunnskap om andre HIV-relaterte opportunistiske sykdommer.\n\nINF-012\n\nSelvstendig kunne gjennomføre smitteoppsporing og rådgi i HIV-relaterte smittespørsmål.\n\nINF-013\n\nSelvstendig kunne vurdere indikasjon for og gjennomføre pre- og post-eksposisjonsprofylakse (PrEP og PEP).\n\n### 9.4 Annen immunsvikt\n\nINF-014\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og behandling av pasienter med de vanligste former for medfødt/primær immunsvikt.\n\nSelvstendig kunne vurdere når det er behov for henvisning til avdeling med spesialkompetanse i håndtering av immunsviktpasienter.\n\nINF-015\n\nHa god kunnskap om faktorer som kan føre til ervervet/sekundær immunsvikt og tilstandens kliniske manifestasjoner.\n\nINF-016\n\nHa god kunnskap om hvordan ulike legemidler, inklusive immunmodulerende legemidler, påvirker immunresponser og hvilke infeksjonsmedisinske sykdommer disse disponerer for.\n\nINF-017\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med de vanligste opportunistiske infeksjonssykdommer.\n\n### 9.5 Viral hepatitt\n\nINF-018\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, vurdere, behandle og følge opp pasienter med akutt viral hepatitt.\n\nINF-019\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, vurdere, behandle og følge opp pasienter med kronisk viral hepatitt.\n\n### 9.6 Seksuelt overførbare sykdommer\n\nINF-020\n\nHa god kunnskap om epidemiologi, klinisk bilde og smitteoppsporing ved seksuelt overførbare sykdommer.\n\nINF-021\n\nHa kunnskap om diagnostiske metoder, prøvetaking og tolkning av prøvesvar ved seksuelt overførbare sykdommer.\n\nINF-022\n\nHa kunnskap om pasientveiledning og behandling av de mest vanlige seksuelt overførbare sykdommene, herunder:\n\n- klamydia\n- mykoplasma\n- gonoré\n- syfilis\n\n### 9.7 Importsykdommer\n\nINF-023\n\nHa god kunnskap om og beherske infeksjonsepdiemiologi, klinisk vurdering, diagnostikk, behandling og isolasjonshåndtering av infeksjoner hos hjemvendte reisende, helseturister, flyktninger og innvandrere.\n\nINF-024\n\nHa god kunnskap om diagnostikk, behandling og smitteverntiltak ved særlig farlige infeksjonssykdommer, herunder viral hemorrhagisk feber, anthrax og SARS.\n\nSelvstendig kunne rådgi andre instanser, inkludert håndtering av pressen.\n\nINF-025\n\nHa kunnskap om infeksjonsepidemiologi, forebygging av smittsomme sykdommer under reise, inkludert vaksinasjonsrådgivning og annen reiseprofylakse.\n\n### 9.8 Mykobakterieinfeksjoner\n\nINF-026\n\nSelvstendig kunne utrede, behandle og følge opp pasienter med aktiv tuberkulose.\n\nINF-027\n\nHa god kunnskap om behandling av pasienter med resistent tuberkulose.\n\nINF-028\n\nSelvstendig kunne utrede, følge opp og behandle pasienter med latent tuberkulose.\n\nINF-029\n\nSelvstendig kunne utrede, behandle og følge opp pasienter med andre mykobakterielle infeksjoner enn tuberkulose.\n\n### 9.9 Antimikrobiell behandling\n\nINF-030\n\nHa god kunnskap om nasjonale mikrobiologiske overvåkningsdatabaser og nasjonal antibiotikaveileder som grunnlag for infeksjonsmedisinske vurderinger og rådgivning.\n\nINF-031\n\nHa god kunnskap om indikasjoner for og beherske valg av antimikrobiell profylakse.\n\nINF-032\n\nHa god kunnskap om antimikrobielle legemidlers virkningsmekanismer, famakokinetikk og eliminasjon.\n\nINF-033\n\nHa god kunnskap om og beherske indikasjoner, kontraindikasjoner og interaksjonsutfordringer ved bruk av antimikrobielle legemidler.\n\nINF-034\n\nHa god kunnskap om og beherske medikamentvalg og dosejusteringer ved nyresvikt, leversvikt og ved andre metabolske avvik.\n\nINF-035\n\nHa god kunnskap om uheldige sider ved antibiotikabruk på samfunns-, institusjons- og individnivå.\n\nSelvstendig kunne gi faglig råd om antibiotikabruk ved egen institusjon (antibiotika stewardship – «forvaltning»).\n\n### 9.10 Epidemiologi\n\nINF-036\n\nHa kunnskap om metoder for epidemiologiske studier og epidemiologisk kartlegging, inkludert svakheter og begrensninger ved disse metodene.\n\nHa gode nok statistikk-kunnskaper til selvstendig å kunne tolke epidemiologiske metoder og data.\n\nINF-037\n\nHa god kunnskap om infeksjonssykdommers globale utbredelse og pågående utbrudd.\n\nINF-038\n\nHa god kunnskap om melderutiner for smittsomme sykdommer og selvstendig kunne diagnostisere og melde slike tilfeller.\n\n### 9.11 Bioterrorisme\n\nINF-039\n\nHa kunnskap om særlig farlige smittsomme sykdommer som kan benyttes innen bioterrorisme, herunder anthrax, botulisme, pest, kopper og viral hemorrhagisk feber.\n\nHa kunnskap om klinikk, smittemåter, behandling og isolasjon og vite hvor ekspertise kan hentes inn.\n\n### 9.12 Smittevern\n\nINF-040\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere risiko for smittespredning av smittsomme sykdommer inkludert multiresistente mikrober.\n\nINF-041\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne oppdage sykdomstilfeller forårsaket av resistente mikrober.\n\nBeherske utredning og varsling ved slik mistanke.\n\nINF-042\n\nHa god kunnskap om isolasjonsrutiner og hvilke tiltak som kan settes i verk for å hindre smittespredning.\n\nSelvstendig kunne iverksette adekvate sykehushygieniske tiltak.\n\nINF-043\n\nHa god kunnskap om og beherske rutiner for sanering av bærerskap av resistente mikrober.\n\n### 9.13 Mikrobiologi\n\nINF-044\n\nHa god kunnskap om sykdomsfremkallende bakterier, sopp, virus og prioner.\n\nINF-045\n\nHa god kunnskap om hvilke mikrober som kan føre til infeksjoner hos immunsvekkede pasienter.\n\nINF-046\n\nBeherske adekvat prøvetaking og valg av transportmedium.\n\nHa god kunnskap om betydningen av transporttid, prøvemottak, korrekt registrering, samt prinsipper for valg av analyser i laboratoriet basert på opplysninger i rekvisisjon.\n\nINF-047\n\nHa god kunnskap om klinisk mikrobiologiske identifikasjonsmetoder samt resistensbestemmelse.\n\nUnder supervisjon kunne utføre diagnostikk av sykdomsfremkallende bakterier og virus.\n\nINF-048\n\nSelvstendig kunne utføre mikrobiologisk hurtigdiagnostikk.\n\nINF-049\n\nSelvstendig kunne tolke den kliniske relevansen av mikrobiologiske funn og utlede relevant antimikrobiell behandling og eventuelle nødvendige sykehushygieniske tiltak.\n\nINF-050\n\nHa god kunnskap om formidling av foreløpige og endelige mikrobiologiske svar.\n\n### 9.14 Vaksiner\n\nINF-051\n\nHa god kunnskap om vaksiners virkemåte, bivirkninger, indikasjoner, kontraindikasjoner, vaksinasjon ved immunsvekkelse og reisevaksinasjon.\n\nINF-052\n\nHa kunnskap om barnevaksinasjonsprogrammet, det nasjonale vaksinasjonsregisteret, melding av bivirkninger, og strategier for å sikre nødvendig vaksinasjonsdekning for ulike befolkningsgrupper.\n\n### C10. Lungesykdommer\n\nAlle felles indremedisinske læringsmål i kapittel C1. og følgende læringsmål:\n\n### 10.1 Astma og allergiske luftveissykdommer\n\nLUN-001\n\nHa god kunnskap om vanlige luftveissymptomer, herunder dyspnoe, hoste, respiratoriske fremmedlyder, heshet, slimproduksjon, hemoptyse og brystsmerter.\n\nSelvstendig kunne utrede disse tilstandene.\n\nLUN-002\n\nHa god kunnskap om farmakologisk og ikke-farmakologisk behandling av astma.\n\nLUN-003\n\nHa god kunnskap om avanserte behandlingsformer av astma.\n\nLUN-004\n\nSelvstendig kunne utarbeide individuell behandlingsplan til pasienter med astma.\n\nLUN-005\n\nHa god kunnskap om luftveisallergier og selvstendig kunne utføre og tolke basal allergologisk utredning.\n\nHa god kunnskap om håndtering og utredning av anafylaksi\n\nHa kjennskap til allergenspesifikk immunterapi.\n\nLUN-006\n\nHa god kunnskap om allergisk bronkopulmonal aspergillose og andre eosinofile lungesyndromer.\n\n### 10.2 KOLS\n\nLUN-007\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med KOLS i alle faser av sykdommen, inkludert akutte og livstruende forverrelser.\n\nHa god kunnskap om farmakologisk og ikke-farmakologisk behandling av KOLS, herunder røykeavvenning, KOLS rehabilitering, oksygenbehandling og palliasjon.\n\n### 10.3 Bronkietasier og andre luftveissykdommer\n\nLUN-008\n\nHa god kunnskap om årsaker til bronkiektasier og prinsipper for diagnostikk og behandling, inkludert teknikker for slimmobilisering og behandling av aktuelle mikrobiologiske agens.\n\nLUN-009\n\nHa kunnskap om sykdomsbilder ved andre luftveissykdommer, herunder:\n\n- bronkiolitt\n- luftveisstenose\n- trakeobronkomalasi\n- trakeo-øsofageal fistel\n- sykdommer i øvre luftveier\n- stemmebåndsdysfunksjon/exercise induced laryngeal obstruction\n- aspirasjon av fremmedlegeme\n\n### 10.4 Thorakale tumorsykdommer\n\nLUN-010\n\nHa god kunnskap om invasiv og non-invasiv diagnostikk og klassifisering av thorakale tumorsykdommer, inkludert stadieinndeling og funksjonsvurdering.\n\nSelvstendig kunne vurdere egnethet for de forskjellige behandlingsalternativene.\n\nLUN-011\n\nSelvstendig kunne gi medikamentell behandling for lungekreft.\n\nLUN-012\n\nUnder supervisjon kunne gi medikamentell behandling for mesoteliom.\n\nLUN-013\n\nHa kjennskap til behandling av andre tumorsykdommer i thorax og mediastinum.\n\nLUN-014\n\nHa god kunnskap om indikasjonen for strålebehandling, kirurgisk behandling og intervensjonsendoskopi.\n\nSom del av tverrfaglig team kunne fatte beslutning om målrettet individualisert behandling.\n\nLUN-015\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og behandling av komplikasjoner til maligne thorakale tumorsykdommer.\n\nLUN-016\n\nHa god kunnskap om medikamentell og ikke-medikamentell palliativ behandling av malign thorakal tumorsykdom.\n\n### 10.5 Tuberkulose\n\nLUN-017\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med thorakal tuberkulose.\n\nLUN-018\n\nHa god kunnskap om risikofaktorer og sykdomsutvikling ved tuberkulose.\n\nSelvstendig kunne gjennomføre utredning og behandling av aktiv og latent pulmonal tuberkulose.\n\nHa god kunnskap om utredning og behandling av ekstrapulmonal tuberkulose.\n\nLUN-019\n\nHa god kunnskap om smitteoppsporing og kjenne gjeldende regelverk og retningslinjer.\n\nLUN-020\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne behandle infeksjoner med non-tuberkuløse mykobakterier (NTM) i lungene.\n\n### 10.6 Ikke-mykobakterielle lungeinfeksjoner\n\nLUN-021\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og behandlingsprinsipper ved lungeinfeksjoner, inkludert opportunistiske infeksjoner, samt komplikasjoner, herunder empyem og lungeabscess.\n\nLUN-022\n\nHa god kunnskap om de vanligste former for medfødt og ervervet immunsvikt som disponerer for lungeinfeksjoner.\n\n### 10.7 Pulmonal vaskulær sykdom\n\nLUN-023\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og behandling av lungeemboli og andre pulmonale vaskulære sykdommer, herunder pulmonal hypertensjon, vaskulitt og pulmonale shunter.\n\n### 10.8 Yrkes- og miljøbetingede lungesykdommer\n\nLUN-024\n\nHa god kunnskap om utredning og behandling av yrkesbetingede lungesykdommer.\n\nLUN-025\n\nSelvstendig kunne utforme spesialisterklæringer.\n\n### 10.9 Interstitielle lungesykdommer (ILS)\n\nLUN-026\n\nHa god kunnskap om sarkoidose, inkludert ekstrapulmonale manifestasjoner.\n\nSelvstendig kunne utrede og behandle sarkoidose.\n\nLUN-027\n\nHa god kunnskap om utredning og behandling av sjeldne interstitielle lungesykdommer, herunder:\n\n- idiopatisk pulmonal fibrose og andre idiopatiske interstitielle lungesykdommer\n- lungemanifestasjoner ved systemsykdom\n- pneumokonioser\n- hypersensitivitetspneumonitt\n- cystiske lungesykdommer\n\n### 10.10 Respirasjonssvikt\n\nLUN-028\n\nHa god kunnskap om indikasjon for og gjennomføring av non-invasiv ventilasjonsbehandling (NIV) ved akutt og kronisk respirasjonssvikt.\n\nHa god kunnskap om vanlige komplikasjoner ved NIV.\n\nSelvstendig kunne gjennomføre NIV behandling ved akutt respirasjonssvikt.\n\nLUN-029\n\nHa god kunnskap om de forskjellige formene for oksygenterapi.\n\nHa god kunnskap om indikasjoner for langtids oksygenterapi (LTOT), og selvstendig kunne starte behandling og følge opp pasienter som får LTOT.\n\nLUN-030\n\nHa god kunnskap om behandling av inhalasjonsskader, herunder obstruktivitet i luftveiene, hypoksi, termisk skade og/eller systemisk toksisitet.\n\nLUN-031\n\nHa god kunnskap om indikasjonene for og gjennomføring av langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) hos pasienter med kronisk hyperkapnisk respirasjonssvikt.\n\n### 10.11 Sykdommer i pleura\n\nLUN-032\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og behandling av maligne og ikke-maligne pleuraeffusjoner.\n\nLUN-033\n\nSelvstendig kunne utføre diagnostisk og terapeutisk pleuradrenasje.\n\nLUN-034\n\nHa god kunnskap om indikasjoner og metoder for perkutan biopsi av lunge og pleura, samt thorakoskopi.\n\nLUN-035\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med spontan pneumothorax, herunder trykkpneumothorax og pneumomediastinum.\n\nLUN-036\n\nHa god kunnskap om indikasjonene og metodene for skleroserende intrapleural behandling (pleurodese), og selvstendig kunne utføre slik behandling.\n\n### 10.12 Ekstrapulmonale restriktive tilstander\n\nLUN-037\n\nHa god kunnskap om sykdommer i brystvegg, respirasjonsmuskulatur og diafragma, herunder deformiteter i thoraxveggen, nevromuskulære sykdommer, parese av n. phrenicus og diafragmahernie.\n\n### 10.13 Genetiske og medfødte lungesykdommer\n\nLUN-038\n\nHa god kunnskap om utredning og behandling av primær ciliær dyskinesi (PCD) og cystisk fibrose (CF).\n\nLUN-039\n\nHa god kunnskap om alfa-1-antitrypsinmangel og selvstendig kunne utrede pasienter med dette.\n\nLUN-040\n\nHa kjennskap til utviklingsforstyrrelser i øvre og nedre luftveier og komplikasjoner til disse hos voksne.\n\n### 10.14 Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser\n\nLUN-041\n\nHa god kunnskap om obstruktivt søvnapnesyndrom, sentralt søvnapnesyndrom og obesitas hypoventilasjonssyndrom, og selvstendig kunne utrede og behandle disse.\n\n### 10.15 Lungetransplantasjon\n\nLUN-042\n\nHa god kunnskap om indikasjoner for lungetransplantasjon og nasjonal henvisningspraksis.\n\nHa god kunnskap om komplikasjoner og oppfølging etter lungetransplantasjon.\n\n### 10.16 Røykeslutt og forebyggende arbeid\n\nLUN-043\n\nHa god kunnskap om effekter av røyking på helse og sykdom, om behandlingsmetoder for røykeslutt og selvstendig kunne gi råd og følge opp pasienter i forbindelse med røykeslutt.\n\nLUN-044\n\nHa god kunnskap om vaksinasjon som forebyggende tiltak ved lungesykdom.\n\n### 10.17 Lungerehabilitering\n\nLUN-045\n\nHa god kunnskap om indikasjoner og prinsipper for lungerehabilitering.\n\n### 10.18 Palliativ behandling\n\nLUN-046\n\nSelvstendig kunne gi palliativ behandling ved både maligne og ikke-maligne lungesykdommer.\n\nHa god kunnskap om tverrfaglig tilnærming til palliasjon.\n\n### 10.19 Bildediagnostiske undersøkelser\n\nLUN-047\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne tolke og beskrive normale og patologiske røntgen thorax.\n\nLUN-048\n\nHa god kunnskap om indikasjon og prinsipper for ultralydundersøkelser.\n\nSelvstendig kunne utføre ultralydundersøkelse av thorax og gjenkjenne vanlige patologiske tilstander.\n\nLUN-049\n\nHa god kunnskap om indikasjoner og kontraindikasjoner for CT thorax og grunnleggende prinsipper og begrensninger ved metoden.\n\nHa god kunnskap om vanlige funn ved CT thorax. Under supervisjon kunne tolke CT thorax.\n\nLUN-050\n\nHa kunnskap om indikasjoner og kontraindikasjoner for MR thorax og grunnleggende prinsipper og begrensninger ved metoden.\n\nLUN-051\n\nHa kunnskap om indikasjoner og kontraindikasjoner for nuklærmedisinske undersøkelser (PET-CT, octreotidscintigrafi, SPECT) samt grunnleggende prinsipper og begrensninger ved metodene.\n\n### 10.20 Lungefunksjonsundersøkelser\n\nLUN-052\n\nSelvstendig kunne gjennomføre og tolke respirasjonsfysiologiske undersøkelser, herunder:\n\n- spirometri inkludert reversibilitetstesting\n- statiske lungevolum (RV, TLC) Helkroppspletysmografi\n- måling av diffusjonskapasitet (DLCO)\n- bronkial provokasjon\n- gangtest\n- 6 min. eller tilsvarende\n- arbeidsbelastning m/måling av gassveksling/O2-opptak\n- kalibrering av apparatur anvendt ved ovennevnte prosedyrer\n\nLUN-053\n\nSelvstendig kunne utføre preoperativ lungemedisinsk vurdering før thorakal og ekstrathorakal kirurgi.\n\n### 10.21 Bronkoskopi\n\nLUN-054\n\nHa god kunnskap om bronkoskopi, og selvstendig kunne utføre fleksibel bronkoskopi.\n\nLUN-055\n\nSelvstendig kunne ta bronkiale og transbronkiale biopsier, transbronkiale finnålsprøver og gjøre bronkialskylling.\n\nLUN-056\n\nHa kjennskap til endobronkial ultralydundersøkelse, endobronkial kryobiopsitaking og prosedyre for fullstendig bronkial lavage.\n\nLUN-057\n\nHa kjennskap til bronkoskopiveiledet endotrakeal intubasjon og bronkoskopi med stivt skop.\n\nLUN-058\n\nSelvstendig kunne utføre bronkoskopisk slimsanering av luftveiene.\n\nLUN-059\n\nHa kjennskap til indikasjoner for bronkoskopisk intervensjonsbehandling, herunder stent, laser og bronkial ventilbehandling.\n\nLUN-060\n\nHa kjennskap til hvordan man skal fjerne fremmedlegemer funnet ved bronkoskopi.\n\n### C11. Nyresykdommer\n\nAlle felles indremedisinske læringsmål i kapittel C1. og følgende læringsmål:\n\n### 11.1 Nyrefysiologi og elektrolyttforstyrrelser\n\nNYR-001\n\nHa god teoretisk kunnskap om nyrefysiologi og patofysiologi, herunder renal hemodynamikk, glomerulær filtrasjon og tubulære transportmekanismer.\n\nNYR-002\n\nBeherske utredning og behandling av elektrolyttforstyrrelser, herunder forstyrrelser i kalium-, natrium-, kalsium-, fosfat- og magnesiumhomeostasen.\n\nNYR-003\n\nBeherske utredning og behandling av syre-/baseforstyrrelser.\n\n### 11.2 Nyremedisinske sykdomsbilder\n\nNYR-004\n\nBeherske utredning av pasienter med glomerulære sykdomsbilder, herunder nefrittisk presentasjon, nefrotisk presentasjon og raskt progredierende glomerulonefritt.\n\nNYR-005\n\nBeherske behandling av glomerulære sykdommer og herunder kunne anvende kunnskap om patogenese, klassifikasjon, prognose og komplikasjoner.\n\nNYR-006\n\nBeherske utredning og behandling av pasienter med tubulointerstitielle sykdomsbilder.\n\nKunne anvende kunnskap om utløsende årsaker, herunder systemsykdommer, infeksjoner, medikamenter, toksiner, medfødte og ervervede tubulopatier.\n\nNYR-066\n\nBeherske utredning og behandling av arvelige og sekundære nyresykdommer, herunder nyreaffeksjon relatert til diabetes mellitus, gammopatier, onkologiske tilstander, mikroangiopati, amyloidose, vaskulitt og bindevevssykdom.\n\n### 11.3 Kronisk nyresykdom\n\nNYR-008\n\nHa god kunnskap om epidemiologi, klassifikasjon, utvikling av og prinsipper for forebygging av kronisk nyresykdom.\n\nNYR-009\n\nHa god kunnskap om og beherske prinsipper for nyrebeskyttende og nyrebevarende behandling.\n\nNYR-010\n\nBeherske diagnostikk og behandling av metabolske forstyrrelser ved kronisk nyresykdom.\n\nNYR-011\n\nSelvstendig kunne anvende kunnskap om hjerte-/karsykdom hos pasienter med kronisk nyresykdom, herunder hjertesvikt, koronarsykdom, endokarditt og arytmier.\n\nI samarbeid med kardiolog kunne utrede og behandle kardiorenale sykdomsbilder.\n\nNYR-012\n\nBeherske kommunikasjon med pasient og pårørende om indikasjon og potensiell nytte og komplikasjoner av nyreerstattende behandling.\n\nSelvstendig kunne anvende dette til å beslutte behandlingsmodalitet ved behov for nyreerstattende behandling.\n\nNYR-013\n\nBeherske konservativ uremibehandling, herunder symptomlindrende og palliative tiltak.\n\nNYR-014\n\nBeherske planlegging av tidspunkt for dialysetilgang, utredning til transplantasjon og tid for oppstart av nyreerstattende behandling.\n\n### 11.4 Akutt nyreskade\n\nNYR-015\n\nHa god kunnskap om epidemiologi, klassifikasjon og patofysiologi av akutt nyreskade og beherske prinsipper for forebygging.\n\nNYR-016\n\nBeherske diagnostikk og behandling av komplikasjoner ved akutt nyreskade.\n\nNYR-017\n\nBeherske oppfølging og behandling av pasienter med multiorgansvikt og akutt nyreskade, herunder væskebehandling, medikamentjusteringer og samarbeid med anestesileger/andre spesialiteter.\n\nNYR-018\n\nSelvstendig kunne være ansvarlig for oppstart og gjennomføring av nyreerstattende behandling ved akutt nyreskade.\n\nNYR-019\n\nHa god kunnskap om dialyseprinsipper i behandling av forgiftninger og selvstendig kunne være ansvarlig for dialysebehandling i de tilfeller det er indisert.\n\n### 11.5 Nyreerstattende behandling\n\nNYR-020\n\nBeherske ordinasjon og oppfølging av pasienter som behandles med peritonealdialyse (PD).\n\nNYR-021\n\nHa kunnskap om typer av PD katetre og teknikker for innleggelse, dialysevæsker, tilkoplingssystem og maskiner brukt i PD behandling.\n\nNYR-022\n\nSelvstendig kunne anvende kunnskap om tester av membranegenskaper og dialysekvalitet og på grunnlag av dette evaluere PD regimet.\n\nNYR-023\n\nBeherske diagnostikk og behandling av PD relaterte komplikasjoner.\n\nNYR-024\n\nBeherske oppstart, ordinasjon og oppfølging av pasienter som behandles med hemodialyse.\n\nNYR-025\n\nHa god kunnskap om fysiologiske prinsipper, fordeler og ulemper ved hemodialyse, hemofiltrasjon og hemodiafiltrasjon.\n\nSelvstendig kunne anvende dette i vurdering av egnet dialyseform i ulike kliniske situasjoner.\n\nNYR-026\n\nHa kunnskap om dialyseapparatur og vannrenseanlegg.\n\nNYR-027\n\nHa god kunnskap om teknikk for innleggelse og komplikasjoner ved intravaskulære dialysekatetre for hemodialyse.\n\nI samråd med andre spesialiteter beherske diagnostikk og behandling av infeksjoner, tromboser og andre kateterrelaterte komplikasjoner.\n\nNYR-028\n\nHa kunnskap om teknikk for anleggelse av arteriovenøs fistel og graft (AV-fistel/-graft) for hemodialyse.\n\nBeherske klinisk vurdering av slik dialysetilgang og under supervisjon kunne utføre ultralydveiledet vurdering.\n\nNYR-029\n\nBeherske vurdering av dialysekvalitet hos pasienter som behandles med hemodialyse.\n\nNYR-030\n\nHa god kunnskap om antikoagulasjon, natrium- og ultrafiltrasjonsprofilering, arterie- og venetrykk, dialysat-, blod- og aksess-flow og resirkulering.\n\nSelvstendig kunne anvende dette i ordinasjon og oppfølgning av hemodialysebehandling.\n\nNYR-031\n\nHa god kunnskap om komplikasjoner under hemodialysebehandling.\n\nNYR-032\n\nHa kunnskap om basal transplantasjonsimmunologi.\n\nNYR-033\n\nBeherske utredning av nyreresipient og henvisning til nyretransplantasjon.\n\nNYR-034\n\nBeherske utredning og henvisning av levende giver til nyredonasjon.\n\nNYR-035\n\nHa kunnskap om kirurgisk teknikk og deltatt ved nyretransplantasjon.\n\nUnder supervisjon kunne følge opp og behandle nyretransplanterte i de første 8 uker etter nyretransplantasjon.\n\nNYR-036\n\nBeherske oppfølging av nyretransplanterte pasienter fra 8 uker etter nyretransplantasjon.\n\nNYR-037\n\nBeherske utredning og behandling av akutte og kroniske komplikasjoner etter nyretransplantasjon, herunder rejeksjoner, kreftsykdom, infeksjoner og kardiovaskulær sykdom, i samråd med andre spesialister.\n\nNYR-038\n\nBeherske oppfølging og kontroll av nyredonorer.\n\nNYR-039\n\nBeherske oppfølging og kontroll av pasienter med kombinert nyre- og pankreastransplantat.\n\n### 11.6 Nyreerstattende behandling – Nyreerstattende behandling hos barn\n\nNYR-040\n\nHa kunnskap om ordinasjon og gjennomføring av dialysebehandling hos barn.\n\n### 11.7 Plasmaferese\n\nNYR-041\n\nHa kunnskap om apparatur og fysiologiske prinsipper for gjennomføring av plasmaferese.\n\nNYR-042\n\nHa god kunnskap om nyresykdommer der plamaferese kan være indisert og ha kjennskap til andre tilstander der plasmaferese kan være aktuell behandling.\n\nNYR-043\n\nSelvstendig kunne være ansvarlig for plasmaferesebehandling.\n\nNYR-044\n\nHa god kunnskap om komplikasjoner til plasmaferese.\n\nBeherske behandling av disse.\n\n### 11.8 Hypertensjon\n\nNYR-045\n\nHa god kunnskap om epidemiologi, årsaker til og komplikasjoner av hypertensjon.\n\nNYR-046\n\nBeherske utredning av hypertensjon og ha god kunnskap om de ulike målemetodene for blodtrykk.\n\nNYR-047\n\nBeherske behandling av hypertensjon, herunder ta hensyn til komorbiditeter, total kardiovaskulær risiko og individuelle forhold for valg av type behandling og behandlingsintensitet.\n\nNYR-048\n\nBeherske prinsipper for å forebygge og behandle endeorganskader ved hypertensjon.\n\nNYR-049\n\nBeherske diagnostikk, utredning og behandling av hypertensive kriser.\n\n### 11.9 Nyresykdom og hypertensjon ved svangerskap og fødsel og under amming\n\nNYR-050\n\nHa god kunnskap om utredning, behandling og komplikasjoner av hypertensjon og nyresykdom som oppdages under svangerskap eller i tilslutning til fødsel.\n\nI samråd med gynekolog/obstetriker kunne ivareta pasienten.\n\nNYR-051\n\nHa god kunnskap om risiko ved svangerskap, fødsel og amming hos kvinner med hypertensjon, kronisk nyresykdom eller gjennomgått nyretransplantasjon.\n\nI samråd med gynekolog/obstetriker kunne ivareta pasienten.\n\n### 11.10 Sekundære nyretilstander\n\nNYR-052\n\nHa kunnskap om behandlingsprinsippene for sykdomstilstander hvor nyrekomplikasjoner er hyppig forekommende, herunder diabetes mellitus, kronisk hjerte-/karsykdom, revmatologiske-, hematologiske-, onkologiske- og urologiske tilstander.\n\nBeherske samarbeid med andre relevante spesialister for å sikre et helhetlig behandlingstilbud for disse pasientene.\n\n### 11.11 Diagnostiske metoder\n\nNYR-053\n\nBeherske valg av bildediagnostiske metoder og funksjonsmåling ved utredning av nyresykdom.\n\nNYR-054\n\nBeherske vurdering av biokjemiske urinundersøkelser og kunne sette funn i sammenheng med klinisk bilde.\n\nNYR-055\n\nBeherske urinmikroskopi med vurdering av sediment og kunne sette funn i sammenheng med klinisk bilde.\n\nNYR-056\n\nUnder supervisjon kunne gjennomføre orienterende ultralyd av native nyrer og urinveier.\n\nNYR-057\n\nUnder supervisjon kunne gjennomføre orienterende ultralyd av graftnyre for vurdering av størrelse, avløpsforhold og vaskularisering.\n\nNYR-058\n\nBeherske indikasjoner for, og kontraindikasjoner mot akutt og elektiv nyrebiopsi, være fortrolig med prosedyren og kunne informere om forholdsregler, risiko og komplikasjoner.\n\nBeherske vurdering av biopsimaterialet i lysmikroskop under prosedyren.\n\n### 11.12 Farmakokinetikk og farmakodynamikk ved nyresykdom\n\nNYR-059\n\nHa god kunnskap om farmakokinetiske prinsipper for medikamenter som har renal eliminasjon og beherske dosering og medisinjustering av slike medikamenter.\n\nNYR-060\n\nHa god kunnskap om farmakodynamiske prinsipper og hvordan disse kan endres ved nyresykdom.\n\nNYR-061\n\nHa god kunnskap om nefrotoksiske medikamenter og selvstendig beherske indikasjoner for bruk, dosering og seponering ved nyresykdom.\n\nNYR-062\n\nBeherske medisinjustering hos pasienter med kroniske nyresykdommer eller etter nyretransplantasjon.\n\nNYR-063\n\nBeherske medisinjustering til pasienter som behandles med kontinuerlig eller intermitterende hemodialyse/hemofiltrasjon/peritoneal dialyse.\n\n### 11.13 Etikk\n\nNYR-064\n\nHa god kunnskap om etiske forhold i vurdering av palliasjon og konservativ uremibehandling hos pasienter med nyresvikt i endestadiet og kort forventet levetid.\n\nNYR-065\n\nHa god kunnskap om etiske dilemmaer i relasjon til organdonasjon ved bruk av avdød og levende donor.\n\n### 11.14 Kliniske studier – nyresykdommer\n\nNYR-067\n\nHa kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.\n\nUnder supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.\n\nUnder supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.\n\n### C12. Felles læringsmål for kirurgiske spesialiteter (del 2)\n\nLæringsmålene inngår i hovedspesialiteten barnekirurgi, bryst- og endokrinkirurgi, gastroenterologisk kirurgi, generell kirurgi, karkirurgi, plastikkirurgi, thoraxkirurgi og urologi.\n\n### 12.1 Akuttkirurgiske tilstander\n\nFKI-001\n\nSelvstendig kunne gjøre vurdering av pasienter med akutte buksmerter, stille tentativ diagnose, starte utredning og vurdere hastegrad av behandling.\n\nUnder supervisjon kunne utføre behandling av pasienter med lokalisert og generalisert peritonitt, blødning fra gastrointestinaltraktus og obstruksjonstilstander.\n\nFKI-002\n\nHa kunnskap om de vanligste årsaker til og initial vurdering/utredning av akutte buksmerter hos barn.\n\nFKI-003\n\nHa kunnskap om gynekologiske tilstander i differensialdiagnostikk hos pasienter med buksmerte og under supervisjon kunne gjøre vurdering av behov for videre utredning.\n\nFKI-004\n\nHa kunnskap om akutte tilstander i store kar samt symptomer og tegn ved hjertetamponade og ha kjennskap til tiltak for behandling.\n\nFKI-005\n\nHa god kunnskap om indikasjoner for avlastning av nyrebekken.\n\nFKI-006\n\nSelvstendig kunne diagnostisere blæretamponade og sørge for at rett behandling iverksettes.\n\nFKI-007\n\nSelvstendig kunne gjøre vurdering av akutt scrotum og akutt penis og kjenne hastegrad for behandling.\n\nFKI-008\n\nUnder supervisjon kunne vurdere brannskader, kuldeskader og etseskader, beregne grad og omfang av skaden.\n\nUnder supervisjon kunne iverksette behandling og vurdere behov for overføring til senter med høyere kompetanse.\n\nFKI-009\n\nSelvstendig kunne gjøre vurdering av infeksjoner i hud og underhud og kunne behandle bløtvevsabscesser.\n\nUnder supervisjon kunne vurdere og sette i gang behandlingstiltak ved mistanke om nekrotiserende fasciitt.\n\nFKI-010\n\nHa kunnskap om tilstander som gir risiko for utvikling av kompartmentsyndrom i ekstremiteter og buk.\n\nUnder supervisjon kunne gjøre klinisk vurdering av tilstanden, måle buktrykk og vurdere indikasjon for behandling.\n\nFKI-011\n\nSelvstendig kunne vurdere bevissthetsnivå og gradere dette hos pasienter med isolerte hodeskader.\n\nUnder supervisjon kunne vurdere behov for utredning, behandling og observasjon samt behov for å ta kontakt med teamleder eller nevrokirurg for overføring av ansvar ved behov for observasjon eller behandling på høyere behandlingsnivå.\n\nFKI-012\n\nSelvstendig kunne utføre systematisk undersøkelse av pasienter med skader i rygg og nakke og mistenke nerveskade og nivå basert på nevrologiske utfall.\n\n### 12.2 Pasientforløp\n\nFKI-013\n\nHa kunnskap om pasienthåndtering i pre-, per- og postoperativt forløp samt operative rutiner og oppfølging.\n\nUnder supervisjon kunne anvende kunnskapen i det praktiske arbeidet.\n\nUnder supervisjon kunne bidra i intensivmedisinsk behandling av kirurgiske pasienter.\n\nFKI-014\n\nSelvstendig kunne innhente relevant preoperativ pasientinformasjon.\n\nUnder supervisjon kunne utføre risikovurdering før elektiv og akutt kirurgi.\n\nFKI-015\n\nUnder supervisjon kunne stille korrekt indikasjon for radiologiske, biokjemiske, mikrobiologiske, histologiske og kliniskfysiologiske undersøkelser og prøvetakning.\n\nUnder supervisjon kunne tolke dette på en helhetlig måte.\n\nFKI-016\n\nHa kunnskap om risiko ved vanlige kirurgiske prosedyrer.\n\nUnder supervisjon kunne formidle informasjon om relevant komplikasjonsfare til pasienten og sammen med pasienten vurdere nytte i forhold til risiko ved kirurgi.\n\nFKI-017\n\nHa kunnskap om postoperativ oppfølging av pasienter som har gjennomgått akutt og elektiv kirurgi.\n\nHa kunnskap om potensielle komplikasjoner ved vanlige kirurgiske inngrep og behandling av disse.\n\nFKI-018\n\nHa kunnskap om og forstå betydningen av melderutiner ved uønsket hendelse i forbindelse med kirurgi og under supervisjon kunne møte pårørende og pasienter på en støttende, respektfull og informativ måte i oppfølging etter slike hendelser.\n\nFKI-019\n\nHa kunnskap om langtidskomplikasjoner ved vanlige kirurgiske prosedyrer og under supervisjon kunne rådgi ved henvendelser fra primærhelsetjenesten omkring pasienter som har gjennomgått kirurgi.\n\nFKI-020\n\nUnder supervisjon kunne behandle døende pasienter og bidra i diskusjon omkring livsforlengende behandling.\n\nUnder supervisjon kunne samtale med pasient og pårørende ved terminal sykdom.\n\nHa kunnskap om formalitet og rutiner ved HLR/respirator minus.\n\nHa kunnskap om rutiner ved organdonasjon.\n\nFKI-021\n\nHa kjennskap til respirasjonsfremmende tiltak, non-invasiv respirasjonsstøtte (NIV) og respiratorbehandling.\n\nFKI-022\n\nBeherske tolkning av blodgassanalyse.\n\nFKI-023\n\nHa kunnskap om hemodynamikk i forbindelse med kirurgi.\n\nUnder supervisjon av spesialisert fagperson kunne gjenkjenne unormale endringer i hemodynamikken.\n\nHa kunnskap om spesielle hensyn i vurdering av hemodynamikk hos gravide og hos barn.\n\nFKI-024\n\nUnder supervisjon kunne vurdere pasienter med blødningssjokk, ha kunnskap om årsaker og behandlingsprinsipper.\n\nHa kjennskap til prinsipper for transfusjon av blodprodukter, også ved massiv blødning.\n\nFKI-025\n\nUnder supervisjon kunne foreta diagnostikk og behandling av pasienter med septisk sjokk.\n\nFKI-026\n\nHa kunnskap om kardiogent sjokk.\n\nUnder supervisjon kunne gjenkjenne vanlige arytmier og bidra i behandling og utredning av årsak.\n\nFKI-027\n\nHa kunnskap om væskebalanse, ernæringsstatus og indikasjoner for ernæringsstøtte.\n\nUnder supervisjon kunne iverksette korrekt væskebehandling og ernæringsmessige tiltak.\n\nFKI-028\n\nSelvstendig kunne bruke nasjonale retningslinjer ved oppstart av antibiotikabehandling hos pasienter med vanlige kirurgiske tilstander og komplikasjoner til kirurgi, og ha god kunnskap om prinsipper for antibiotikaprofylakse ved kirurgi.\n\nFKI-029\n\nHa kunnskap om smertebehandling og symptomlindrende behandling og selvstendig kunne iverksette dette.\n\nUnder supervisjon kunne benytte kartleggingsverktøy og gjenkjenne komplekse smertesituasjoner samt bidra til avansert smertebehandling og palliasjon i samarbeid med spesialisert fagperson.\n\nFKI-030\n\nHa kunnskap om hvordan blodfortynnende behandling påvirker blødningsrisiko og ha kjennskap til rutiner for eventuelt opphold i slik behandling i forbindelse med kirurgiske prosedyrer.\n\nHa kunnskap om tromboserisiko i forbindelse med kirurgi.\n\nUnder supervisjon kunne stille indikasjon for tromboseprofylakse i forbindelse med kirurgiske inngrep.\n\nFKI-031\n\nSelvstendig kunne videreformidle nødvendig informasjon til kollega ved annet sykehus ved håndtering av kompliserte tilstander som krever rådgivning og eventuell henvisning/overføring av pasientansvar/overflytting til annet sykehus.\n\nFKI-032\n\nHa god kunnskap om eget kompetansenivå og når rådføring med mer erfaren kollega er nødvendig, herunder kunne ta instruksjon fra overordnet lege.\n\n### 12.3 Kreftbehandling\n\nFKI-033\n\nHa kunnskap om rutinene ved diagnostisering og behandling av kreftpasienter innenfor kirurgiske fagområder, og kjenne til pakkeforløpene for vanlige kreftformer.\n\nFKI-034\n\nHa kjennskap til rollen til multidisiplinære team og ha forståelse for tverrfaglig samarbeid i utredning og behandling av pasienter med kreftsykdom.\n\n### 12.4 Traumehåndtering og behandling\n\nFKI-035\n\nSelvstendig kunne bruke ATLS-prinsippet til systematisk undersøkelse av multitraumepasient og selvstendig kunne bidra i traumemottak som undersøkende kirurg.\n\nFKI-036\n\nUnder supervisjon kunne vurdere skadeomfang, planlegging av videre tiltak og utredning og eventuell stabilisering før overflytting til annet sykehus.\n\nFKI-037\n\nHa kjennskap til «damage control»-prinsippet ved store traumer.\n\n### 12.5 Vevshåndtering, kirurgiske tilganger og grunnleggende kirurgiske prinsipper\n\nFKI-038\n\nHa kunnskap om rutiner for smittevern, herunder:\n\n- prinsipper omkring sterilitet ved kirurgi\n- vanlige sykehusinfeksjoner og forebygging av disse\n- blodbårne virussykdommer\n- rutiner og tiltak ved risiko for smitteoverføring\n\nFKI-039\n\nHa kunnskap om prinsipper ved lokal, regional og generell anestesi ved kirurgiske prosedyrer og kunne bidra i diskusjon om valg av hensiktsmessig anestesi avhengig av prosedyren og pasientens komorbiditet.\n\nFKI-040\n\nBeherske bruk av sjekkliste ved alle kirurgiske inngrep samt formidling av annen relevant informasjon til operasjonsteamet der dette er nødvendig.\n\nFKI-041\n\nHa god kunnskap om vanlige kirurgiske instrumenter og anvendelse av disse.\n\nHa god kunnskap om forskjellige typer suturmateriale og bruksområder samt når suturmaterialet skal fjernes.\n\nFKI-042\n\nBeherske basale kirurgiske ferdigheter, herunder incisjon, disseksjon, sutur, ligatur, omstikning og anleggelse av dren.\n\nBeherske mindre inngrep som fjerning av tumores i hud og underhud og ha kunnskap om metode og margin ved mistanke om malignitet.\n\nFKI-043\n\nBeherske behandling av overfladiske abcesser med punksjon eller incisjon og drenasje der det er indisert.\n\nFKI-044\n\nHa kunnskap om indikasjon for evakuering av hematom og vite når operatør eller annen erfaren kollega må tilkalles.\n\nUnder supervisjon kunne evakuere hematom.\n\nFKI-045\n\nHa god kunnskap om indikasjonene for tapping av postoperativt serom og selvstendig kunne gjennomføre prosedyren dersom det er indisert.\n\nFKI-046\n\nBeherske hemostase/få manuell kontroll ved overfladisk blødning.\n\nFKI-047\n\nHa kunnskap om trygg bruk av vanlige kirurgiske spesialinstrumenter som diatermi, ultralydforsegling og staplere.\n\nHa kunnskap om strålevern for pasient og helsepersonell ved bruk av radiologiske undersøkelser.\n\nFKI-048\n\nHa kunnskap om vev og vevshåndtering, ha god anatomikunnskap og kunne bruke dette i praksis for å kunne gjenkjenne viktige strukturer i forbindelse med det kirurgiske inngrepet som skal utføres.\n\nFKI-049\n\nHa god kunnskap om sårtilheling og prinsipper for behandling av akutte og kroniske sår, herunder selvstendig kunne gjøre vurdering og iverksette behandling ved akutte sårskader og kjenne til indikasjoner for tetanusvaksinasjon.\n\nFKI-050\n\nSelvstendig kunne vurdere, behandle og kjenne indikasjoner for videre utredning ved infiserte og kroniske sår.\n\nFKI-051\n\nSelvstendig kunne vurdere trykksår, og iverksette forebyggende tiltak og behandling.\n\nFKI-052\n\nSelvstendig kunne gjøre tilfredsstillende revisjon av både akutte og kroniske sår.\n\nFKI-053\n\nHa kunnskap om prinsippene for komplisert sårbehandling med bruk av vakuumassistert behandling.\n\nFKI-054\n\nHa kjennskap til dekningsprosedyrer ved ulike vevsdefekter; direkte lukning, transplantater og vevslapper.\n\nFKI-055\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og behandle akutt urinretensjon og kjenne indikasjonene for suprapubisk kateter.\n\nFKI-056\n\nSelvstendig kunne undersøke pasienter med akutt og kronisk ischemi i ekstremitet.\n\nBeherske bruk av doppler for å måle ankel/arm trykk og regne ut index samt tolke svar.\n\nFKI-057\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med pneumothorax, inkludert trykkpneumothorax.\n\nHa kunnskap om indikasjon for behandling av pleuravæske.\n\nBeherske innleggelse av thoraxdren ved pneumothorax.\n\nFKI-058\n\nHa kunnskap om etablering av vanlige kirurgiske tilganger, kjenne til indikasjoner for valg av tilgang ved vanlige kirurgiske prosedyrer og kjenne til risikomomenter ved valgt tilgang.\n\nUnder supervisjon kunne utføre laparoskopi eller thorakoskopi.\n\nUnder supervisjon kunne utføre laparotomi eller thorakotomi.\n\nFKI-059\n\nBeherske rollen som assistent under kirurgiske prosedyrer.\n\nKunne utføre kirurgiske prosedyrer av lav og moderat vanskelighetsgrad som assistent og hovedoperatør under supervisjon.\n\n### C13. Barnekirurgi\n\nAlle felles kirurgiske læringsmål i kapittel C12. og følgende læringsmål:\n\n### 13.1 Nyfødtkirurgi\n\nBAK-001\n\nHa kunnskap om de vanligste barnekirurgiske tilstandene i urogenitaltrakten, herunder hydronefrose, urethraklaffer, kryptorkisme, testistorsjon, nyresvikt og misdannelser, og beherske initial utredning og behandling.\n\nBAK-002\n\nHa god kunnskap om lyskebrokk hos nyfødte.\n\nBeherske utredning, diagnostikk, reponering, definitiv behandling og oppfølging.\n\nBAK-003\n\nHa kunnskap om initial vurdering og diagnostikk av medfødte vaskulære malformasjoner (hemangiomer, lymfangiomer) og halsfistler.\n\nHa kunnskap om definitiv behandling og oppfølging.\n\nBAK-004\n\nHa kjennskap til utredning, behandling og oppfølging av de vanligste relevante tilstandene i det endokrine system, herunder thyroidea, parathyroidea, pankreas og binyrer.\n\nBAK-005\n\nHa god kunnskap om symptomer, diagnostikk og initial resuscitering ved akutt abdomen hos nyfødte. Beherske definitiv behandling og ha kunnskap om følgetilstander og langtidsprognose.\n\nBAK-006\n\nHa kunnskap om symptomer, diagnostikk og initial resuscitering ved medfødte misdannelser i toraks.\n\nHa kunnskap om definitiv behandling, andre assosierte tilstander, følgetilstander og langtidsprognose.\n\nBAK-007\n\nHa god kunnskap om medfødte mellomgulvsbrokk.\n\nBeherske initial utredning og behandling.\n\nHa kjennskap til prenatal diagnostikk.\n\nHa kunnskap om oppfølging, andre assosierte tilstander og behandling av langtidsproblemer.\n\nBAK-008\n\nHa god kunnskap om medfødte bukveggsdefekter.\n\nBeherske initial utredning og behandling.\n\nHa kunnskap om oppfølging, andre assosierte tilstander og behandling av langtidsproblemer.\n\n### 13.2 Perioperativ behandling\n\nBAK-009\n\nHa kunnskap om det spesielle med å behandle barn som er syke og om å forholde seg til foreldre til syke barn.\n\nHa kunnskap om trygderettigheter og behov for tverrfaglig oppfølging.\n\nBAK-010\n\nHa kunnskap om det spesielle med å behandle kritisk syke barn og det å forholde seg til deres foreldre.\n\nHa kunnskap om betydning av tverrfaglig tilnærming.\n\nBAK-011\n\nHa god kunnskap om barns spesielle fysiologi.\n\nSelvstendig kunne vurdere hemodynamikk, væskebalanse og ernæringsstatus hos barn.\n\nKjenne til indikasjoner for sondeernæring og total parenteral ernæring.\n\nSelvstendig kunne beregne væskebehov og kunne sette opp intravenøse og enterale ernæringsprogram/væskeprogram for barn.\n\nBAK-012\n\nHa god kunnskap om medikamentvalg og dosering av medikamenter til barn, herunder smertelindring og retningslinjer for bruk av antibiotika.\n\nBAK-013\n\nSelvstendig kunne innhente relevant preoperativ pasientinformasjon og bidra i risikovurdering før elektiv og akutt kirurgi.\n\nBAK-014\n\nHa god kunnskap om risiko ved vanlige kirurgiske prosedyrer.\n\nKunne formidle informasjon om relevant komplikasjonsfare til foreldre og alderstilpasset informasjon til pasienten.\n\nBAK-015\n\nHa god kunnskap om kort- og langtidskomplikasjoner ved vanlige kirurgiske inngrep.\n\nBeherske postoperativ oppfølging av barn som har gjennomgått akutt og elektiv kirurgi.\n\n### 13.3 Gastrokirurgi\n\nBAK-016\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning, diagnostikk, definitiv behandling og oppfølging av lyskebrokk, navlebrokk og epigastriske brokk.\n\nBAK-017\n\nHa god kunnskap om medfødte misdannelser i anorektalregionen og utredning av disse, herunder anorektale malformasjoner, Hirschsprung sykdom og svulster.\n\nBeherske initial behandling.\n\nHa kunnskap om definitiv behandling og langtidsoppfølging av disse tilstandene.\n\nBAK-018\n\nHa kunnskap om utredning og behandling av ervervede tilstander i anorektalregionen, herunder perianal abscess/fistel, rektalprolaps, analfissur, og rektalblødning.\n\nBAK-019\n\nHa kjennskap til utredning og kirurgisk behandling av inflammatorisk tarmsykdom, herunder Mb Crohn og ulcerøs colitt.\n\nBAK-020\n\nBeherske diagnostikk, utredning og behandling av akutt abdomen hos barn, herunder ileus, invaginasjon, appendicitt, Meckels divertikkel og ductus omphaloentericus.\n\nBAK-021\n\nHa god kunnskap om indikasjon for stomi.\n\nBeherske etablering av stomi og behandling av komplikasjoner til stomier.\n\nBAK-022\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av pylorusstenose.\n\nBAK-023\n\nHa kunnskap om utredning, behandling og langtidsoppfølging av H-fistel, achalasi, øsofagitt, øsofagusstriktur og gastroøsofageal reflukssykdom.\n\nBAK-024\n\nHa kjennskap til gallestenssykdom, gallegangsatresi, choledochuscyste, pankreatitt, splenomegali samt utredning og behandling av disse.\n\nBAK-025\n\nBeherske kirurgisk behandling av ernæringsproblemer, herunder etablering av gastro-/jejunostomi og behandling av komplikasjoner.\n\n### 13.4 Urologi\n\nBAK-026\n\nHa god kunnskap om diagnostikk, komplikasjoner og langtidsresultater ved kirurgisk behandling av testisretensjon.\n\nBeherske kirurgisk behandling av testisretensjon.\n\nBAK-027\n\nHa god kunnskap om utredning og initial behandling av de vanligste tilstandene innenfor forhudssykdommer/omskjæring, herunder fimose, balanitis xerosa obliterans og parafimose.\n\nHa god kunnskap om behandling av komplikasjoner og langtidsproblemer.\n\nBeherske operativ behandling av disse tilstandene.\n\nBAK-028\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og beherske behandling av hydrocele testis og funiculi.\n\nBAK-029\n\nHa kunnskap om utredning, operativ behandling, komplikasjoner og langtidsresultater etter operativ behandling av hypospadi.\n\nBeherske kirurgisk behandling av de enkleste formene for hypospadi.\n\nBAK-030\n\nHa god kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av vesicoureteral refluks, obstruktiv megaureter og ren duplex.\n\nBeherske operativ behandling av disse tilstandene.\n\nBAK-031\n\nHa god kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av nyre-/ureteranomalier.\n\nBeherske operativ behandling av disse tilstandene.\n\nBAK-032\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og indikasjon for operativ behandling av urachusanomalier.\n\nBeherske kirurgisk behandling av disse tilstandene.\n\nBAK-033\n\nHa kjennskap til vurdering av nyrefunksjon og utredning av årsaker til nyresvikt hos barn.\n\nBeherske innleggelse av peritonealt dialysekateter.\n\nBAK-034\n\nHa god kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av urethraklaffer.\n\nBeherske initial behandling.\n\nBAK-035\n\nHa god kunnskap om utredning og behandling av akutt skrotum. Beherske operativ behandling.\n\nBAK-036\n\nHa kunnskap om diagnostikk ved urininkontinens og kirurgisk behandling.\n\nBeherske utredning med cystometri og flowmetri.\n\nBAK-037\n\nHa kjennskap til utredning, behandling, komplikasjoner og oppfølging av blæreekstrofi, epispadi, urogenital sinus og persisterende kloakk.\n\n### 13.5 Torakskirurgi\n\nBAK-038\n\nSelvstendig kunne vurdere indikasjon for og legge toraksdren.\n\nBAK-039\n\nHa god kunnskap om muskelbesparende teknikk, valg av nivå intercostalt ved forskjellige tilstander, komplikasjoner og oppfølging av disse.\n\nBAK-040\n\nHa kunnskap om problemstillinger relatert til barnets størrelse, behov for spesielt utstyr og spesielle hensyn knyttet til anestesi ved torakoskopi hos små barn.\n\nBAK-041\n\nSelvstendig kunne diagnostisere pneumotoraks hos barn og vurdere indikasjon for dren, annen operativ behandling, oppfølging og komplikasjoner.\n\nBAK-042\n\nHa kunnskap om utredning, behandling, oppfølging og komplikasjoner ved empyem hos barn.\n\n### 13.6 Mini-invasiv kirurgi (MIS)\n\nBAK-043\n\nHa kunnskap om indikasjon, muligheter, begrensninger og kontraindikasjoner knyttet til MIS på barn.\n\nBAK-044\n\nHa kunnskap om ergonomi, utstyr, portplassering, leiring, spesielle fysiologiske forhold knyttet til CO2-insufflasjon og en-lunge ventilasjon.\n\nBAK-045\n\nBeherske intrakorporal suturteknikk og hensiktsmessig vevshåndtering.\n\nBeherske tilgjengelige hemostatiske teknikker/hjelpemidler.\n\nBAK-046\n\nHa kunnskap om indikasjon for eksplorativ laparoskopi.\n\nBeherske systematisk undersøkelse av bukhulen.\n\nBAK-047\n\nHa kunnskap om gastroskopi og ERCP, og kjenne indikasjoner for når det er aktuelt hos barn.\n\n### 13.7 Onkologi\n\nBAK-048\n\nHa kunnskap om nevroblastom, utredning i multidisiplinære team og behandling i henhold til gjeldende protokoller.\n\nBAK-049\n\nHa kunnskap om Wilms tumor, utredning i multidisiplinære team og behandling i henhold til gjeldende protokoller.\n\nBAK-050\n\nHa kunnskap om leversvulster, utredning i multidisiplinære team og behandling i henhold til gjeldende protokoller.\n\nBAK-051\n\nHa kunnskap om de vanligste germinalcellesvulster, utredning i multidisiplinære team og behandling i henhold til gjeldende protokoller.\n\nBAK-052\n\nHa kjennskap til de vanligste mesenkymale svulster hos barn, utredning i multidisiplinære team og behandling i henhold til gjeldende protokoller.\n\n### 13.8 Generell kirurgi og traume\n\nBAK-053\n\nHa god kunnskap om operativ og konservativ sårbehandling.\n\nBeherske behandling av infiserte sår.\n\nBAK-054\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og behandling av abscesser og hematomer.\n\nBeherske kirurgisk drenasje av abscesser.\n\nHa kunnskap om indikasjon for og kjennskap til prinsipper for radiologisk veiledet perkutan drenasje.\n\nBAK-055\n\nHa kunnskap om vanlige medfødte og ervervede hudforandringer hos barn.\n\nBeherske kirurgisk teknikk for eksisjon av hudlesjoner på forskjellige deler av kroppen.\n\nHa kjennskap til grunnleggende plastikkirurgiske prinsipper ved huddefekter.\n\nBAK-056\n\nHa kunnskap om medfødte anomalier i halsregionen.\n\nHa kjennskap til kirurgisk behandling av mediale og laterale halscyster.\n\nBAK-057\n\nBeherske blottlegging av vener og arterier, og anleggelse av sentralt venekateter ved perkutan og åpen tilgang.\n\nHa kjennskap til relevante intervensjonsradiologiske teknikker.\n\nBAK-058\n\nHa god kunnskap om mottak, vurdering og primærbehandling av barn med alvorlige skader, herunder prinsipper for hemostatisk nødkirurgi, skadebegrensende kirurgi og kirurgisk teknikk for å sikre frie luftveier.\n\nHa kunnskap om bildediagnostikk hos traumepasienter og kjennskap til relevante intervensjonsradiologiske metoder.\n\n### C14. Bryst- og endokrinkirurgi\n\nAlle felles kirurgiske læringsmål i kapittel C12. og følgende læringsmål:\n\n### 14.1 Basiskompetanse\n\nBEK-001\n\nHa god kunnskap om hvordan brystdiagnostikk og brystkirurgi er organisert i Norge.\n\nBEK-002\n\nHa kjennskap til bakgrunnen for mammografiscreening inkludert kost-nytte-faktorer.\n\nBEK-003\n\nHa god kunnskap om brystdiagnostiske sentra og organisering av disse.\n\nBEK-004\n\nHa kunnskap om organisering av diagnostikk og behandling av sykdommer i bryst.\n\nBEK-005\n\nBeherske tverrfaglig samarbeid innen diagnostikk og behandling.\n\nBEK-006\n\nHa god kunnskap om sykdommer i bryst.\n\nBEK-007\n\nHa kunnskap om relevant anatomi.\n\nBEK-008\n\nHa kunnskap om brystfysiologi og -utvikling, samt endogen og eksogen påvirkning. Dette inkluderer kunnskap om det lakterende brystet med implikasjoner på diagnostikk og behandling.\n\nBEK-009\n\nHa god kunnskap om brystsvulsters biologi, patologi og spredningsmønster.\n\nBEK-010\n\nHa god kunnskap om andre sykdommer i bryst.\n\nBEK-011\n\nHa kunnskap om histopatologiske varianter og cytologi, inklusive immunteknikker.\n\nBEK-012\n\nHa kunnskap om molekylærbiologi relevant for klinikk og forskning.\n\nBEK-013\n\nHa kjennskap til relevant litteratur, klinisk og eksperimentell forskning innen brystkirurgi.\n\n### 14.2 Diagnostikk og behandling av brystkreft og andre sykdommer i bryst\n\nBEK-014\n\nHa kunnskap om de forskjellige metodene i brystdiagnostikk, inkludert metodenes sensitivitet, spesifisitet, begrensninger og bruksområder.\n\nBEK-015\n\nHa kunnskap om radiologisk diagnostikk, herunder mammografi, ultralyd, MR, CT og PET.\n\nKunne velge riktig modalitet ut i fra utredningsbehov.\n\nBEK-016\n\nHa kunnskap om cytologisk og histologisk diagnostikk, herunder tilleggsmetodikk.\n\nKunne forstå og bedømme svar fra patolog.\n\nBEK-017\n\nHa kunnskap om lymfoscintigrafi og kjenne dens begrensninger.\n\nBEK-018\n\nBeherske klinisk undersøkelse av bryst og regionale lymfeknutestasjoner.\n\nBEK-019\n\nSelvstendig kunne bestemme kirurgisk eller onkologisk behandling ut i fra radiologisk utredning, patologisk svar og anamnese.\n\nBEK-020\n\nHa kunnskap om adjuvant og neoadjuvant terapi, lokoregional og systemisk.\n\nBEK-021\n\nHa god kunnskap om og beherske brystbevarende kirurgi, biopsi, merkebiopsi, mastektomi, ductektomi, sentinel node biopsi, axilledisseksjon og onkoplastiske teknikker nivå 1.\n\nBEK-022\n\nHa god kunnskap om og kunne assistere ved terapeutisk onkoplastikk nivå 2.\n\nBEK-023\n\nHa kunnskap om rekonstruktiv kirurgi: primær, sekundær, samt profylaktisk mastektomi.\n\nBEK-024\n\nHa god kunnskap om medisinsk genetikk og brystkreft.\n\nSelvstendig kunne informere, henvise til testing og anbefale gjeldende kirurgisk tilnærming.\n\nBEK-025\n\nHa god kunnskap om og beherske behandling av benigne forandringer i bryst, herunder forskjellige typer mastitt, papillom og fibroadenom.\n\nBEK-026\n\nHa god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av premaligne tilstander i brystet.\n\nBEK-027\n\nHa god kunnskap om og beherske behandling av komplikasjoner til kirurgi i bryst og axille, herunder blødning, infeksjon, nekrose og serom.\n\nBEK-028\n\nHa god kunnskap om oppfølging og kontroll av sykdommer i bryst.\n\nKjenne gjeldende nasjonale retningslinjer.\n\n### 14.3 Endokrinkirurgi (thyreoidea og parathyreoidea) – Organisering, teoretisk og klinisk kunnskap\n\nBEK-029\n\nHa kunnskap om organisering av diagnostikk og behandling innen endokrinkirurgi.\n\nBEK-030\n\nHa kjennskap til nasjonale retningslinjer for utredning i pakkeforløp ved mistanke om cancer thyreoidea.\n\nBEK-031\n\nHa kunnskap om behov for og kunne bidra til multidisiplinære tverrfaglige (MDT) møter ved enkelte diagnoser som cancer thyreoidea og avansert hyperparathyreoidisme.\n\nBEK-032\n\nHa kunnskap om endokrine organers anatomi og embryologi.\n\nHa kjennskap til anatomiske varianter.\n\nBEK-033\n\nHa kunnskap om endokrin fysiologi innen hypofyse-/thyreoideaaksen samt parathyreoideahormon/kalsiumstoffskiftet.\n\nBEK-034\n\nBeherske biokjemisk utredning av thyreoidea- og parathyreoideasykdommer, inkludert ha kunnskap om utredning av familiær hypokalseurisk hyperkalsemi (FHH).\n\nBEK-035\n\nHa kunnskap om genetisk utredning, rådgivning og screening av arvelige sykdommer i thyreoidea og parathyreoidea, herunder multiple endokrine adenopatier og neoplasier (MEN1 og MEN2) samt familiær hypokalseurisk hyperkalsemi (FHH).\n\nKjenne til indikasjonene for henvisning til avdeling for medisinsk genetikk og selvstendig kunne utrede med genetisk testing ved medullært thyreoideakarsinom.\n\nBEK-036\n\nHa god kunnskap om cytologisk vurdering av tumor thyreoidea med Bethesda klassifisering.\n\nBEK-037\n\nHa god kunnskap om muligheter og begrensninger (sensitivitet og spesifisitet) ved diagnostiske metoder, inklusive hormonanalyser, radiologiske teknikker og isotopteknikker.\n\nBEK-038\n\nHa kunnskap om molekylærbiologi relevant for klinikk og forskning.\n\nBEK-039\n\nHa kjennskap til relevant litteratur samt klinisk og eksperimentell forskning innen endokrinkirurgi.\n\n### 14.4 Endokrinkirurgi (thyreoidea og parathyreoidea) – Teoretisk og klinisk kunnskap i diagnostikk og behandling\n\nBEK-040\n\nSelvstendig kunne utføre orienterende/preoperativ ultralydundersøkelse av halsen.\n\nHa kunnskap om punksjonsteknikk.\n\nBEK-041\n\nSelvstendig kunne vurdere cytologi- og histologisvar, og kunne bestemme videre tiltak eller behandling ut fra svaret.\n\nBEK-042\n\nSelvstendig kunne vurdere ulike sykdommer i thyreoidea og kjenne kirurgiske, medikamentelle og nukleærmedisinske behandlingsmuligheter.\n\nBEK-043\n\nHa god kunnskap om nervemonitorering, indikasjonsstilling og nytte samt gjeldende anbefalinger.\n\nBEK-044\n\nHa god kunnskap om per- og postoperative komplikasjoner som blødning, nerveskader, hypoparathyreoidisme og selvstendig kunne håndtere og behandle disse.\n\nBEK-045\n\nHa kunnskap om behandlingsmuligheter ved parese eller skade av nervus laryngeus recurrens.\n\nBEK-046\n\nHa god kunnskap om postoperativ behandling med hormonsubstitusjon, kalsium- og D-vitaminsubstitusjon, og selvstendig kunne monitorere behandlingen.\n\n### 14.5 Sykdomsspesifikke læringsmål – Benigne thyreoidealidelser\n\nBEK-047\n\nHa god kunnskap om benigne thyreoidealidelser.\n\nBEK-048\n\nHa god kunnskap om etiologien bak og selvstendig kunne utrede kolloid knutestruma, herunder intrathorakalt struma samt benigne neoplasie r som follikulært adenom og hürtlecelleadenom.\n\nHa god kunnskap om behandlingsstrategi, indikasjoner for kirurgi kontra observasjon, og beherske operative strategier.\n\nBEK-049\n\nHa kunnskap om de ulike former for og selvstendig kunne utrede og diagnostisere thyreotoxicose.\n\nSelvstendig kunne vurdere behandlingsalternativene kirurgi, radiojod og thyreostatika opp mot hverandre.\n\nHa god kunnskap om forbehandling av Graves sykdom før kirurgi og samarbeid med endokrinologer.\n\nBEK-050\n\nSelvstendig kunne kirurgisk behandlingsstrategi og spesielle risikomomenter ved anestesi og kirurgi ved thyreotoxicose.\n\nKunne behandle thyreotoxisk krise i multidisiplinært samarbeid med intensivlege og endokrinolog.\n\nKjenne til komplikasjoner til thyreotoxicose og behandlingen av disse, inkludert endokrin ophtalmopati.\n\nBEK-051\n\nHa god kunnskap om ulike former for thyreoiditt, kunne utrede og diagnostisere samt kjenne etiologien.\n\nBeherske behandlingsstrategi både ved hypo- og hyperthyreose.\n\nBEK-052\n\nHa kjennskap til etiologien og de ulike stedene ektopisk thyreoidea kan finnes.\n\nSelvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle ektopisk thyreoidea.\n\n### 14.6 Sykdomsspesifikke læringsmål med thyreoidea; neoplasi og cancer thyreoidea\n\nBEK-053\n\nHa god kunnskap om benigne og maligne tumores i thyreoidea.\n\nBeherske operasjon av sykdommer i thyreoidea.\n\nBEK-054\n\nSelvstendig kunne vurdere cytologisvar ved follikulær lesjon/follikulær neoplasi, og ta stilling til videre anbefalt tiltak.\n\nHa god kunnskap om operasjonsstrategi ved follikulær lesjon/neoplasi og selvstendig kunne vurdere behov for profylaktisk lymfeknutedisseksjon.\n\nBEK-055\n\nHa kunnskap om cytologiske særtrekk og kardinaltegn ved papillært thyreoideakarsinom.\n\nKjenne til hva som skiller follikulært adenom og follikulært karsinom histologisk.\n\nHa kunnskap om ulike histologiske undergrupper til papillært og follikulært thyreoideakarsinom med ulike prognosegrupper.\n\nBEK-056\n\nBeherske operative strategier ved kirurgisk behandling av ikke-lokalavansert cancer thyreoidea, med thyreoidektomi og sentral lymfeknutedisseksjon.\n\nKunne operative strategier ved lateral lymfeknutedisseksjon på hals ved operasjon for cancer thyreoidea.\n\nBEK-057\n\nHa kunnskap om de ulike lavt differensierte thyreoideakarsinomer, og kjenne behandlingsstrategi og nødvendighet med tverrfaglig samarbeid.\n\nBEK-058\n\nHa kunnskap om postoperativ behandling herunder hormonsupresjon og radiojodterapi etter kirurgisk behandling for differensiert thyreoideakarsinom.\n\nBEK-059\n\nHa god kunnskap om ulike tumormarkører som er diagnostisk for medullært thyreoideakarsinom (MTC).\n\nHa kunnskap om cytologiske og histologiske karakteristika ved MTC.\n\nHa kunnskap om arvelige aspekter med behov for genetisk utredning, binyre- og parathyreoideautredning.\n\nBEK-060\n\nHa kunnskap om kirurgisk behandlingsstrategi ved operasjon for medullært thyreoideakarsinom.\n\nBEK-061\n\nSelvstendig kunne vurdere bildemessig og klinisk når det er mistanke om lokalavansert thyreoideakarsinom, kjenne strategien for multimodal utredning og vurdering av operabilitet og tverrfaglig håndtering og behandling.\n\nBEK-062\n\nHa kjennskap til adjuvant lokoregional og systemisk terapi ved maligne tumores i thyreoidea:\n\n- strålebehandling\n- thyrosinkinasehemmere (TKI)\n- cytostatikabehandling der dette er relevant\n\nBEK-063\n\nHa kjennskap til etanolbehandling av lymfeknuteresidiv:\n\n- indikasjonsstilling\n- muligheter og begrensninger\n- komplikasjoner\n\nBEK-064\n\nHa god kunnskap om hele behandlingsforløpet ved behandling av cancer thyreoidea og kunne bidra i multidisiplinære tverrfaglige møter.\n\nBEK-065\n\nHa god kunnskap om og beherske oppfølgingsstrategi etter behandlet cancer thyreoida.\n\nBEK-066\n\nHa kunnskap om utredning og ulike behandlingsmodaliteter ved residiv av cancer thyreoidea.\n\nBEK-067\n\nHa kunnskap om andre sjeldne former for kreft i thyreoidea, herunder lymfom, plateepitelkarsinom og sarkom.\n\nKjenne indikasjon for henvisning til annen spesialitet for disse sykdommene.\n\nBEK-068\n\nHa kunnskap om symptomatologi og hastegrad ved diagnostikk og behandling av anaplastisk thyreoideakarsinom.\n\nHa god kunnskap om og beherske utredningsstrategi og henvisningsrutiner med rask henvisning til onkologisk avdeling.\n\nHa kunnskap om behandlingsprotokoll ved anaplastisk thyreoideakarsinom.\n\n### 14.7 Sykdommer i parathyreoidea\n\nBEK-069\n\nHa god kunnskap om sykdommer i parathyreoidea.\n\nBeherske kirurgiske ferdigheter innen operasjoner av parathyreoidea.\n\nBEK-070\n\nHa god kunnskap om primær, sekundær og tertiær hyperparathyreoidesme samt forskjell på parathyreoideaadenom som enkjertelsykdom (adenom) og flerkjertelsykdom (hyperplasi).\n\nBEK-071\n\nHa kjennskap til endokrinologiske retningslinjer for diagnostikk og behandling av hyperparathyreoidisme.\n\nBEK-072\n\nHa kunnskap om hyperkalsemisk krise grunnet hyperparathyreoidisme.\n\nHa kunnskap om etiologi, differensialdiagnoser, diagnostiske prinsipper samt medisinsk forbehandling og kirurgisk hastegrad.\n\nBEK-073\n\nHa kunnskap om radiologiske og scintigrafiske undersøkelser (multimodal diagnostikk), og kjenne deres sensitivitet og spesifisitet.\n\nBEK-074\n\nSelvstendig kunne vurdere operasjonsindikasjon og ha kunnskap om operasjonsstrategi ved primær og sekundær/tertiær hyperparathyroidisme.\n\nBEK-075\n\nHa kunnskap om biokjemi og klinikk ved mistanke om cancer parathyreoidea.\n\nKunne strategi ved operasjon og oppfølging.\n\nBEK-076\n\nSelvstendig kunne tolke og vurdere peroperativ parathyreoideahormonmåling.\n\nBEK-077\n\nHa god kunnskap om kirurgisk strategi ved primær hyperparathyreoidisme som ledd i MEN1 syndromet.\n\nBEK-078\n\nKjenne prinsippene for utredning og operativ strategi ved residiv av primær hyperparathyreoidisme.\n\nBEK-079\n\nSelvstendig kunne utføre autotransplantasjon av parathyreoidea ved thyreoideakirurgi.\n\nBEK-080\n\nHa kunnskap om operasjonsstrategi ved autotransplantasjon av parathyreoidea ved operasjon for sekundær/tertiær hyperparathyreoidisme.\n\nBEK-081\n\nHa kjennskap til medikamentell behandling av hyperparathyreoidisme.\n\n### 14.8 Andre endokrinkirurgiske tilstander\n\nBEK-082\n\nHa kunnskap om tilstander og sykdommer i binyrer, herunder Cushings sykdom og syndrom, Conns syndrom, incidentalomer, binyrebarkkarsinom og feokromocytomer.\n\nHa kjennskap til prinsipper for utredning, medikamentell og kirurgisk behandling.\n\nHa kunnskap om medikamentell forbehandling og anestesi ved feokromocytomer.\n\nKjenne til spesielle forhold vedrørende anestesi og farmakologi ved binyrekirurgi.\n\nHa kunnskap om substitusjonsbehandling etter adrenalektomi.\n\nBEK-083\n\nHa kunnskap om nevroendokrine tumores i ventrikkel, tarm, pankreas og bronkier:\n\n- utredning, inklusive arvelige syndromer som blant andre MEN 1\n- kirurgiske og medisinske behandlingsprinsipper\n- relevante henvisningsinstanser\n\n### 14.9 Holdninger og fagetikk\n\nBEK-084\n\nBeherske å kommunisere diagnoser med alvorlig prognose og å ta hensyn til pasientens spesielle behov i denne situasjonen.\n\nBEK-085\n\nBeherske kommunikasjon med en pasient i palliativ fase.\n\nBEK-086\n\nHa kjennskap til arbeidsområdene til andre grupper helsepersonell som er samarbeidspartnere i bryst- og endokrinkirurgien.\n\nBEK-087\n\nHa kunnskap om problemstillinger som arvelig kreft innen bryst- og endokrinkirurgi og de følelsesmessige konsekvenser slik diagnostikk medfører, og kjenne til rådgivnings- og veiledningsmuligheter.\n\nBEK-088\n\nHa kunnskap om prioritering og ressursbruk i det offentlige helsevesen i forhold til bryst- og endokrinkirurgi.\n\n### C15. Gastroenterologisk kirurgi\n\nAlle felles kirurgiske læringsmål i kapittel C12. og følgende læringsmål:\n\n### 15.1 Basiskompetanse\n\nGAK-001\n\nHa god kunnskap om indikasjon for og kontraindikasjoner ved kirurgisk behandling, herunder preoperativ utredning av kirurgiske pasienter, moderne perioperative rutiner og oppfølging etter kirurgi.\n\nHa god kunnskap om nødvendige støttefunksjoner til kirurgisk praksis.\n\nGAK-002\n\nHa god kunnskap om anatomi, patofysiologi og kirurgiske behandlingsmetoder.\n\nBeherske god kirurgisk teknikk, korrekt bruk av kirurgiske instrumenter, energibaserte forseglingsmodaliteter og suturmaskiner.\n\nGAK-003\n\nHa god kunnskap om bruk og beherske klinisk fortolkning av bildediagnostikk, biokjemiske undersøkelser, mikrobiologiske, klinisk fysiologiske og histologiske undersøkelser i diagnostikk og behandling av kirurgiske pasienter.\n\nGAK-004\n\nHa god kunnskap om strålevern ved røntgendiagnostikk.\n\nGAK-005\n\nHa god kunnskap i farmakologi relevant for trygg kirurgisk praksis, herunder:\n\n- medikamenter som påvirker kroppens tilhelingsevne eller blødningsrisiko\n- medikamenter som kan ha endret opptak eller effekt som følge av gastrokirurgiske inngrep\n- medikamenter som brukes ved de vanligste tilleggssykdommer hos kirurgiske pasienter\n\nGAK-006\n\nBeherske korrekt bruk av antibiotika som profylakse ved kirurgi og ved behandling av kirurgiske sykdommer og komplikasjoner ut fra Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika.\n\nHa god kunnskap om tiltak som begrenser risiko for antibiotikaresistens.\n\nGAK-007\n\nHa god kunnskap om anbefalte rutiner for tromboseprofylakse ved kirurgi.\n\nGAK-008\n\nHa god kunnskap om tilpassing av anestesimetoder til kirurgiske inngrep, og prosedyrer for optimal postoperativ smertelindring.\n\nBeherske bruk av infiltrasjonsanestesi under operasjoner.\n\nGAK-009\n\nHa god kunnskap om pre- og postoperative rutiner ved gastrokirurgiske operasjoner, herunder prinsippene for optimale perioperative forløp.\n\nGAK-010\n\nHa god kunnskap om væskebehandling og ernæringsstøtte i kirurgisk praksis.\n\nGAK-011\n\nHa god kunnskap om diagnostikk av postoperative komplikasjoner og indikasjoner for behandling av organsvikt i det postoperative forløp og hos den akutt syke kirurgiske pasient.\n\nGAK-012\n\nHa god kunnskap om fysiologiske forhold som er av betydning ved kirurgisk behandling av barn, gravide og eldre.\n\nGAK-013\n\nHa kunnskap om intensivbehandling/organsviktbehandling av kirurgiske pasienter og kunne følge opp kirurgiske pasienter på intensivavdeling i samarbeid med anestesilege.\n\nGAK-014\n\nHa kjennskap til den transplanterte pasient og hensyn som må tas ved andre kirurgiske inngrep hos organtransplanterte.\n\n### 15.2 Kommunikasjon, etikk, jus og administrasjon\n\nGAK-015\n\nBeherske god og trygg kommunikasjon med pasient og pårørende ved informasjon om nytte og risiko ved kirurgisk inngrep, samt informasjon til pasient og pårørende etter kirurgi.\n\nGAK-016\n\nBeherske god skriftlig og muntlig kommunikasjon med andre leger og medarbeidere.\n\nHa god kunnskap om journalsystem og intern/ekstern informasjonsflyt.\n\nGAK-017\n\nSelvstendig kunne utøve ledelse i krevende situasjoner i klinisk praksis.\n\nGAK-018\n\nHa god kunnskap om kirurgens rolle når det gjelder pasientlogistikk, som å angi hastegrad og prioritering.\n\nHa innsikt i administrative rutiner for kommunikasjon mellom pasient og sykehus.\n\nGAK-019\n\nHa god kunnskap om pasientrettigheter og rutiner for prioritering av pasienter.\n\nHa god kunnskap om medisinsk koding og finansieringssystemet i spesialisthelsetjenesten.\n\nGAK-020\n\nHa god kunnskap om når og hvordan komplikasjoner til kirurgi og annen pasientbehandling skal meldes som avvik/uønsket hendelse/unaturlig dødsfall.\n\nBeherske oppfølging av pasienter, pårørende og medarbeidere etter slike hendelser.\n\nGAK-021\n\nHa god kunnskap om eget kompetansenivå og lokale støttefunksjoner og kjenne rutiner for rådføring med eller overføring til høyere kompetansenivå.\n\nGAK-022\n\nHa god kunnskap om etiske vurderinger rundt livsforlengende behandling, inkludert formaliteter og rutiner ved å avstå fra eller avslutte livsforlengende behandling.\n\nHa god kunnskap om og beherske behandling av døende pasienter.\n\nHa god kunnskap om rutiner ved organdonasjon.\n\n### 15.3 Akuttkirurgi\n\nGAK-023\n\nBeherske diagnostikk og initial behandling av akuttkirurgiske tilstander svarende til den kompetanse som trengs som bakvakt ved gastrokirurgisk avdeling og generellkirurgisk avdeling med akuttfunksjon.\n\nGAK-024\n\nSelvstendig kunne diagnostisere pasienter med akutte buksmerter, akutte blødingstilstander og andre akuttkirurgiske tilstander i abdomen.\n\nBeherske følgende prosedyrer: gastroskopi, appendektomi, laparoskopi, cholecystektomi, akutte ventrikkeloperasjoner, laparotomi inkludert «damage control», tarmreseksjon, anleggelse av stomi og akutte brokkoperasjoner.\n\nGAK-025\n\nSelvstendig kunne vurdere akutte karkirurgiske tilstander og vurdere hastegrad for videre behandling i samråd med karkirurg.\n\nGAK-026\n\nSelvstendig kunne vurdere akutte urologiske tilstander, beherske akuttbehandling av nyrestein, akutte operasjoner på scrotum og avlastning av urinveier ved obstruksjon/retensjon og for øvrig vurdering av hastegrad for videre behandling i samråd med urolog.\n\nGAK-027\n\nSelvstendig kunne vurdere akutte thoraxkirurgiske tilstander, beherske indikasjon og prosedyre ved innlegging av thoraxdren.\n\nKunne vurdere hastegrad for videre behandling av akutte thoraxkirurgiske tilstander i samarbeid med thoraxkirurg.\n\nGAK-028\n\nSelvstendig kunne vurdere akutte kirurgiske tilstander i bryst, beherske indikasjon og prosedyre ved drenasje av abscess, postoperativt hematom og serom i bryst.\n\nSelvstendig kunne vurdere akutte komplikasjoner til operasjoner på thyreoidea/parathyreoidea, og hastegrad for videre behandling i samråd med bryst-endokrinkirurg.\n\nGAK-029\n\nSelvstendig kunne vurdere akutte kirurgiske tilstander hos barn og beherske vanlige akuttkirurgiske operasjoner hos barn.\n\nBeherske diagnostikk og vurdering av hastegrad for behandling for sjeldnere tilstander i samråd med barnekirurg.\n\nGAK-030\n\nSelvstendig kunne diagnostisere infeksjoner i hud og underhud, beherske drenasje av abscesser, diagnostikk og initialbehandling ved mistanke om nekrotiserende fasciitt.\n\nHa god kunnskap om rutiner for samarbeid med infeksjonsmedisiner, ortoped og plastikkirurg i vurdering og behandling av nekrotiserende fasciitt.\n\nGAK-031\n\nHa god kunnskap om gynekologiske årsaker til buksmerter og tilstander hvor samarbeid mellom gynekolog og gastrokirurg er nødvendig.\n\n### 15.4 Traume/katastrofe\n\nGAK-032\n\nHa god kunnskap om initialbehandling av traumepasienter og selvstendig kunne delta i traumemottak som teamleder.\n\nHa god kunnskap om å stabilisere traumepasienter og beherske kirurgiske hastetiltak (damage control) før eventuell overflytting til traumesenter.\n\nHa god kunnskap om Nasjonal traumeplan og lokale beredskapsplaner og vakthavende kirurgs rolle ved masseskade og beredskap.\n\nGAK-033\n\nSelvstendig kunne bruke ATLS-prinsippet til systematisk undersøkelse og behandling av traumepasienter.\n\nBeherske rollen som teamleder ved traume ved akuttsykehus med traumefunksjon i henhold til nasjonal traumeplan.\n\nGAK-034\n\nHa god kunnskap om vurdering av skadeomfang hos pasienter med stumpe og penetrerende skader samt planlegging av videre tiltak, utredning og behandling.\n\nHa god kunnskap om oppfølging av traumepasienter med enklere skader.\n\nGAK-035\n\nHa god kunnskap om hvilke skader som skal behandles ved traumesenter. Beherske stabilisering før eventuell overflytting til traumesenter ved følgende tilstander:\n\n- hodeskader\n- hals-/nakkeskader\n- thoraxskader\n- bukskader\n- bekkenskader\n- ryggskader\n- ekstremitetsskader\n- brannskader\n- eksplosjonsskader\n- hypotermi\n- frostskader\n\nGAK-036\n\nHa god kunnskap om «damage control»-prinsippet og kunne anvende dette. Beherske indikasjonsstilling og gjennomføring av:\n\n- fri luftvei med enklere tiltak som kjeveløft\n- maske/bag ventilasjon\n- endotracheal intubasjon\n- kirurgisk luftvei\n- thoraxdren\n- nødthorakotomi\n- traumelaparotomi med systematisk gjennomgang og blødningskontroll inkludert pakking samt kontaminasjonskontroll\n- splenektomi\n- nefrektomi\n\nGAK-037\n\nHa kunnskap om definitiv behandling og videre oppfølging av traumepasienter.\n\n### 15.5 Øsofagus/ventrikkel/duodenum\n\nGAK-038\n\nBeherske diagnostikk og utredning av akutte og kroniske tilstander i øsofagus, ventrikkel og duodenum.\n\nHa god kunnskap om kirurgiske behandlingsmetoder og håndtering av akutte postoperative komplikasjoner.\n\nHa kunnskap om langtidskomplikasjoner til gjennomgått kirurgi i disse organene og håndtering av slike komplikasjoner.\n\nBeherske oppfølging av ukomplisert og komplisert forløp ved øsofagus- og ventrikkeloperasjoner.\n\nGAK-039\n\nHa god kunnskap om indikasjon for og komplikasjonsrisiko ved gastroskopi.\n\nBeherske diagnostisk øvre endoskopi i akutte og elektive situasjoner.\n\nGAK-040\n\nSelvstendig kunne fjerne fremmedlegeme i øsofagus/ventrikkel og utføre hemostase ved akutte øvre gastrointestinale blødninger.\n\nGAK-041\n\nHa kjennskap til strikkbehandling av øsofagusvaricer.\n\nGAK-043\n\nHa god kunnskap om initial behandling av øsofagusperforasjon og kriterier for henvisning til spesialavdeling.\n\nGAK-044\n\nHa kunnskap om utredning, behandling og oppfølging av cancer i øsofagus og ventrikkel.\n\nHa kunnskap om nasjonale retningslinjer og multimodale behandlingsløp.\n\nHa kunnskap om operasjonsmetoder ved øsofagus- og ventrikkelcancer, håndtering av akutte komplikasjoner og langtidseffekter av slike inngrep.\n\nGAK-045\n\nBeherske indikasjonsstilling og gjennomføring av gastroenterostomi.\n\nGAK-046\n\nHa god kunnskap om patofysiologi, symptomer på og diagnostikk av ulcus ventriculi/duodeni.\n\nBeherske medisinsk og kirurgisk behandling av ukomplisert og komplisert ulcus ventriculi/duodeni.\n\nBeherske akutt resuscitering ved stort blodtap og indikasjoner for intervensjonsradiologiske prosedyrer.\n\nBeherske endoskopisk og kirurgisk blødningskontroll.\n\nGAK-047\n\nHa kunnskap om forekomst, utredning, og prinsipper for kirurgisk behandling av gastroøsofageal refluxsykdom, paraøsofageale brokk, Barrets øsofagus og achalasi.\n\nGAK-048\n\nHa kjennskap til endoskopisk ultralyd og endoskopisk reseksjon av premaligne tilstander i ventrikkel.\n\nGAK-049\n\nBeherske indikasjon og prosedyre ved anleggelse av percutan og åpen gastrostomi.\n\n### 15.6 Fedmekirurgi\n\nGAK-050\n\nHa kunnskap om indikasjoner for kirurgisk behandling av sykelig overvekt samt relevant multidisiplinært utrednings- og oppfølgingsprogram.\n\nHa kunnskap om akutte komplikasjoner og langtidskomplikasjoner til fedmekirurgiske inngrep som krever medikamentell eller kirurgisk behandling.\n\nBeherske rollen som assistent ved fedmekirurgiske inngrep.\n\nGAK-051\n\nHa kunnskap om operasjonsmetodene gastric bypass og sleeve gastrektomi og hvilke anatomiske, fysiologiske og ernæringsmessige konsekvenser disse operasjonene har på kort og lang sikt.\n\nHa kunnskap om nødvendige kosttilskudd etter slike operasjoner.\n\nGAK-052\n\nHa kjennskap til operasjonsmetodene BPD/DS, gastric banding og endoluminale prosedyrer for behandling av sykelig overvekt.\n\nGAK-053\n\nHa kunnskap om behov for akuttkirurgiske tiltak ved komplikasjoner til fedmekirurgi og kriterier for henvisning til avdeling med spesialkompetanse.\n\nGAK-054\n\nHa kunnskap om indikasjoner for å gjennomføre fedmekirurgiske prosedyrer for behandling av diabetes type 2 og andre fedmerelaterte tilleggslidelser.\n\nGAK-055\n\nHa kjennskap til aktuelle revisjonsprosedyrer ved manglende effekt eller komplikasjoner etter fedmekirurgi.\n\n### 15.7 Tynntarm/tykktarm\n\nGAK-056\n\nHa god kunnskap om forekomst, diagnostikk og behandling av akutte og kroniske sykdommer i tynn- og tykktarm, med spesielt fokus på oppdatert kunnskap om diagnostikk og behandling av tarmkreft.\n\nBeherske kirurgisk behandling av sykdommer i tynn- og tykktarm, herunder operasjoner for tarmkreft, tarmobstruksjon, tarmperforasjon eller sirkulasjonsforstyrrelse i tarm i akutt og elektiv situasjon.\n\nGAK-057\n\nBeherske diagnostikk og behandling av akutt appendicitt og andre sykdomstilstander i appendix.\n\nGAK-058\n\nBeherske klinisk vurdering, utredning og behandling av mekanisk og paralytisk ileus.\n\nGAK-059\n\nHa god kunnskap om kirurgisk behandling ved inflammatorisk tarmsykdom og beherske strikturplastikker, tarmreseksjoner og totalkolektomi ved inflammatorisk tarmsykdom.\n\nGAK-060\n\nHa kunnskap om medikamentell behandling av inflammatorisk tarmsykdom.\n\nHa kunnskap om behandling av tarmfistler.\n\nGAK-061\n\nKjenne til indikasjoner, operasjonsprosedyre og langtidsoppfølging for bekkenreservoar.\n\nGAK-062\n\nHa kunnskap om kort tarm-syndrom og aktuelle behandlingstiltak.\n\nGAK-063\n\nBeherske indikasjonsstilling og kirurgiske metoder for anleggelse og tilbakelegging av bøylestomier og endestomier i tynntarm og tykktarm.\n\nGAK-064\n\nHa god kunnskap om nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av tykktarmskreft.\n\nBeherske valg av behandlingsmetode, kirurgisk behandling og oppfølging av tykktarmskreft etter gjeldende nasjonale anbefalinger.\n\nGAK-065\n\nHa kunnskap om onkologisk og kirurgisk behandling av metastaser fra tarmkreft.\n\nGAK-066\n\nHa kjennskap til HIPEC-behandling for pseudomyxom og karsinomatose.\n\nGAK-067\n\nHa god kunnskap om behandling og oppfølging av godartede svulster i tarm.\n\nGAK-068\n\nBeherske utredning, behandling og oppfølging av divertikkelsykdom i tarm.\n\nGAK-069\n\nHa kunnskap om utredning av motilitetsforstyrrelser i tarm og indikasjoner for medikamentell og kirurgisk behandling.\n\nGAK-070\n\nHa god kunnskap om indikasjon for og komplikasjonsrisiko ved koloskopi.\n\nBeherske diagnostisk koloskopi. Ha kunnskap om polyppektomi i kolon.\n\n### 15.8 Rectumcancer og adenomer i rectum\n\nGAK-071\n\nHa god kunnskap om svulster i rectum, utredning og behandlingsforløp ved benigne og maligne tilstander.\n\nHa kunnskap om hvordan nasjonale retningslinjer utarbeides og revideres.\n\nBeherske rollen som medoperatør eller hovedoperatør ved rectumreseksjon og rectumamputasjon.\n\nBeherske preoperativ utredning og postoperativ oppfølging av pasienter som behandles for rectumcancer.\n\nBeherske oppfølging av ukomplisert og komplisert forløp etter rectumkirurgi.\n\nGAK-072\n\nHa god kunnskap om diagnostikk, utredning og behandling av benigne, premaligne og maligne svulster i rectum.\n\nGAK-073\n\nBeherske utredning av pasienter med rectumcancer, herunder presentasjon i tverrfaglige møter, oppfølging av behandlingsbeslutninger og sikring av gode pasientforløp.\n\nGAK-074\n\nHa kunnskap om åpen og laparoskopisk rectumkirurgi.\n\nBeherske rollen som medoperatør ved lav fremre rectum reseksjon, Hartmanns operasjon og rectumamputasjon. Ha god kunnskap om postoperativ oppfølging og behandling av komplikasjoner.\n\nGAK-075\n\nHa kjennskap til moderne mini-invasive behandlinger av tidligcancer og benigne svulster i rectum.\n\n### 15.9 Analcancer\n\nGAK-076\n\nHa kunnskap om diagnostikk, utredning, behandling og oppfølging av analcancer.\n\n### 15.10 Proktologi\n\nGAK-077\n\nHa god kunnskap om anoproktologiske tilstander, herunder hemoroider, analfissur, analprolaps og perianale fistler.\n\nBeherske utredning og behandling av disse tilstandene.\n\nGAK-078\n\nBeherske anorectoskopi og strikkligatur av hemoroider og analprolaps.\n\nGAK-079\n\nBeherske diagnostisk klassifikasjon og indikasjon for behandling ved hemoroidesykdom og selvstendig kunne utføre hemoroideoperasjoner.\n\nGAK-080\n\nHa god kunnskap om klassifikasjon og utredning og beherske behandling av perianale absesser og fistler.\n\nGAK-081\n\nHa kunnskap om utredning og behandlingsalternativer for analinkontinens.\n\nGAK-082\n\nKjenne til symptomer, utredning og alternative behandlingsprosedyrer ved obstruert defekasjonsyndrom, eksternt og internt rectumprolaps.\n\nGAK-083\n\nKjenne til behandlingsalternativ ved residiverende pilonidal sykdom.\n\n### 15.11 Galleveier\n\nGAK-084\n\nHa god kunnskap om patofysiologi, diagnostikk og behandling av ukomplisert og komplisert gallesteinssykdom.\n\nGAK-085\n\nBeherske assistanse og utførelse av cholecystektomi, og ha god kunnskap om faren for komplikasjoner og håndtering av postoperative komplikasjoner ved prosedyren.\n\nGAK-086\n\nHa god kunnskap om indikasjon for ERCP ved gallegangsstein og obstuerende tilstander, ha god kunnskap om hvordan prosedyren gjennomføres og om diagnostikk og behandling av komplikasjoner til ERCP.\n\nGAK-087\n\nHa kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av cancer i galleveier.\n\n### 15.12 Lever\n\nGAK-088\n\nHa kunnskap om akutte og kroniske tilstander i lever som kan kreve kirurgisk behandling.\n\nHa kunnskap om utredning og behandling av benigne og maligne svulster i lever.\n\nBeherske rollen som assistent ved leverreseksjoner, beherske pre- og postoperative rutiner og oppfølging ved leverkirurgi.\n\nHa god kunnskap om rutiner ved ukomplisert og komplisert postoperativt forløp etter leverkirurgi.\n\nGAK-089\n\nHa kunnskap om utredning/diagnostikk og behandling av primære leversvulster og levermetastaser.\n\nHa kunnskap om kirurgisk og onkologisk behandling av levercancer og levermetastaser i kurativ og palliativ sammenheng.\n\nBeherske pasientpresentasjon i MDT-møte og oppfølging av behandlingsbeslutning.\n\nGAK-090\n\nHa kunnskap om utredning og oppfølging av benigne og premaligne tilstander i lever/galleveier.\n\nGAK-091\n\nHa kunnskap om hepatitter og autoimmune sykdommer i galleveier.\n\nGAK-092\n\nHa kunnskap om leversvikt og konsekvenser tilstanden har i kirurgisk sammenheng.\n\nGAK-093\n\nHa kjennskap til den levertransplanterte pasient og hensyn som må tas ved andre kirurgiske inngrep hos levertransplanterte.\n\n### 15.13 Pancreas\n\nGAK-094\n\nHa god kunnskap om akutte, kroniske, premaligne og maligne sykdommer i bukspyttkjertelen.\n\nHa god kunnskap om kirurgisk behandling og palliative tiltak ved kreft i bukspyttkjertelen.\n\nBeherske rollen som assistent ved pancreasoperasjoner og ha god kunnskap om rutiner ved ukomplisert og komplisert postoperativt forløp.\n\nGAK-095\n\nBeherske diagnostikk, akuttbehandling og oppfølging av akutt pancreatitt med ukomplisert og komplisert forløp.\n\nGAK-096\n\nHa kjennskap til diagnostikk og oppfølging ved kronisk pancreatitt.\n\nGAK-097\n\nHa kunnskap om utredning, behandling og oppfølging av cystiske tilstander og nevroendokrin tumor i pancreas.\n\nGAK-098\n\nHa god kunnskap om nasjonale retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging ved pancreascancer og periampullær cancer.\n\nGAK-099\n\nHa kunnskap om operasjonsmetoder ved tilstander i pancreas som krever kirurgisk behandling.\n\nBeherske rollen som assistent ved pancreasoperasjoner.\n\n### 15.14 Milt\n\nGAK-100\n\nHa kunnskap om indikasjoner for akutt og elektiv splenektomi og oppfølging etter splenektomi, herunder anbefalte vaksinasjonsråd.\n\nGAK-101\n\nBeherske kirurgisk prosedyre ved splenektomi.\n\n### 15.15 Brokkbehandling\n\nGAK-102\n\nHa god kunnskap om brokksykdommer, indikasjoner for behandling og valg av behandlingsmetoder.\n\nHa god kunnskap om komplikasjoner til brokkirurgi.\n\nGAK-103\n\nBeherske åpen og preperitoneal teknikk for operasjon av lyskebrokk/femoralbrokk og ha god kunnskap om komplikasjoner på kort og lang sikt.\n\nGAK-104\n\nBeherske diagnostikk og behandling av barnebrokk akutt og elektivt.\n\nGAK-105\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og indikasjon for behandling av bukveggsbrokk, valg av operasjonsmetode og komplikasjonsrisiko.\n\nBeherske kirurgisk behandling av bukveggsbrokk.\n\nGAK-106\n\nHa kunnskap om indikasjoner for åpen buk, VAC-behandling og komplisert bukveggslukking.\n\n### C16. Generell kirurgi\n\nAlle felles kirurgiske læringsmål i kapittel C12. og følgende læringsmål:\n\n### 16.1 Gastrokirurgi\n\nKIR-001\n\nHa god kunnskap om indikasjon for og kontraindikasjoner ved kirurgisk behandling, herunder preoperativ utredning av kirurgiske pasienter, moderne perioperative rutiner og oppfølging etter kirurgi.\n\nHa god kunnskap om nødvendige støttefunksjoner til kirurgisk praksis.\n\nKIR-002\n\nHa god kunnskap om anatomi, patofysiologi og kirurgiske behandlingsmetoder.\n\nBeherske god kirurgisk teknikk, korrekt bruk av kirurgiske instrumenter, energibaserte forseglingsmodaliteter og suturmaskiner.\n\nKIR-003\n\nHa god kunnskap om bruk og beherske klinisk fortolkning av bildediagnostikk, biokjemiske undersøkelser, mikrobiologiske, kliniskfysiologiske og histologiske undersøkelser i diagnostikk og behandling av kirurgiske pasienter.\n\nKIR-004\n\nHa god kunnskap om strålevern ved røntgendiagnostikk.\n\nKIR-005\n\nHa god kunnskap i farmakologi relevant for trygg kirurgisk praksis, herunder medikamenter som:\n\n- påvirker kroppens tilhelingsevne eller blødningsrisiko\n- kan ha endret opptak eller effekt som følge av generellkirurgiske inngrep\n- brukes ved de vanligste tilleggssykdommer hos kirurgiske pasienter.\n\nKIR-006\n\nBeherske korrekt bruk av antibiotika som profylakse ved kirurgi og ved behandling av kirurgiske sykdommer og komplikasjoner ut fra Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika.\n\nHa god kunnskap om tiltak som begrenser risiko for antibiotikaresistens.\n\nKIR-007\n\nHa god kunnskap om anbefalte rutiner for tromboseprofylakse ved kirurgi.\n\nKIR-008\n\nHa god kunnskap om tilpassing av anestesimetoder til kirurgiske inngrep, og prosedyrer for optimal postoperativ smertelindring.\n\nBeherske bruk av infiltrasjonsanestesi under operasjoner.\n\nKIR-009\n\nHa god kunnskap om pre- og postoperative rutiner ved generellkirurgiske operasjoner, inkludert prinsippene for optimale perioperative forløp.\n\nKIR-010\n\nHa god kunnskap om væskebehandling og ernæringsstøtte i kirurgisk praksis.\n\nKIR-011\n\nHa god kunnskap om diagnostikk av postoperative komplikasjoner og indikasjoner for behandling av organsvikt i det postoperative forløp og hos den akutt syke kirurgiske pasient.\n\nKIR-012\n\nHa god kunnskap om fysiologiske forhold som er av betydning ved kirurgisk behandling av barn, gravide og eldre.\n\nKIR-013\n\nHa kunnskap om intensivbehandling/organsviktbehandling av kirurgiske pasienter og kunne følge opp kirurgiske pasienter på intensivavdeling i samarbeid med anestesilege.\n\nKIR-014\n\nHa kjennskap til den transplanterte pasient og hensyn som må tas ved andre kirurgiske inngrep hos organtransplanterte.\n\n### 16.2 Kommunikasjon, etikk, jus og administrasjon\n\nKIR-015\n\nBeherske god og trygg kommunikasjon med pasient og pårørende ved informasjon om nytte og risiko ved kirurgisk inngrep, samt informasjon til pasient og pårørende etter kirurgi.\n\nKIR-016\n\nBeherske god skriftlig og muntlig kommunikasjon med andre leger og medarbeidere.\n\nHa god kunnskap om journalsystem og intern/ekstern informasjonsflyt.\n\nKIR-017\n\nSelvstendig kunne utøve ledelse i krevende situasjoner i klinisk praksis.\n\nKIR-018\n\nHa god kunnskap om kirurgens rolle i forhold til pasientlogistikk, som å angi hastegrad og prioritering.\n\nHa innsikt i administrative rutiner for kommunikasjon mellom pasient og sykehus.\n\nKIR-019\n\nHa god kunnskap om pasientrettigheter og rutiner for prioritering av pasienter.\n\nHa god kunnskap om medisinsk koding og finansieringssystemet i spesialisthelsetjenesten.\n\nKIR-020\n\nHa god kunnskap om når og hvordan komplikasjoner til kirurgi og annen pasientbehandling skal meldes som avvik/uønsket hendelse/unaturlig dødsfall.\n\nBeherske oppfølging av pasienter, pårørende og medarbeidere etter slike hendelser.\n\nKIR-021\n\nHa god kunnskap om eget kompetansenivå og lokale støttefunksjoner og kjenne rutiner for rådføring med eller overføring til høyere kompetansenivå.\n\nKIR-022\n\nHa god kunnskap om etiske vurderinger rundt livsforlengende behandling, inkludert formaliteter og rutiner ved å avstå fra eller avslutte livsforlengende behandling.\n\nHa god kunnskap om og beherske behandling av døende pasienter.\n\nHa god kunnskap om rutiner ved organdonasjon.\n\n### 16.3 Gastrokirurgi – Akuttkirurgi\n\nKIR-023\n\nBeherske diagnostikk og initial behandling av akuttkirurgiske tilstander svarende til den kompetanse som trengs som bakvakt ved generell kirurgisk avdeling med akuttfunksjon.\n\nKIR-024\n\nSelvstendig kunne diagnostisere pasienter med akutte buksmerter, akutte blødingstilstander og andre akuttkirurgisk tilstander i abdomen. Beherske følgende prosedyrer:\n\n- appendektomi\n- laparoskopi\n- cholecystektomi\n- akutte ventrikkeloperasjoner\n- laparotomi inkludert damage control\n- tarmreseksjon\n- anleggelse av stomi\n- akutte brokkoperasjoner.\n\nKIR-025\n\nSelvstendig kunne vurdere akutte karkirurgiske tilstander og vurdere hastegrad for videre behandling i samråd med karkirurg.\n\nKIR-026\n\nSelvstendig kunne vurdere akutte urologiske tilstander, beherske akuttbehandling av nyrestein, akutte operasjoner på scrotum og avlastning av urinveier ved obstruksjon/retensjon og for øvrig vurdering av hastegrad for videre behandling i samråd med urolog.\n\nKIR-027\n\nSelvstendig kunne vurdere akutte thoraxkirurgiske tilstander, beherske indikasjon og prosedyre ved innlegging av thoraxdren.\n\nKunne vurdere hastegrad for videre behandling av akutte thoraxkirurgiske tilstander i samarbeid med thoraxkirurg.\n\nKIR-028\n\nSelvstendig kunne vurdere akutte kirurgiske tilstander i bryst, beherske indikasjon og prosedyre ved drenasje av abscess, postoperativt hematom og serom i bryst.\n\nSelvstendig kunne vurdere akutte komplikasjoner til operasjoner på thyreoidea/parathyreoidea, og hastegrad for videre behandling i samråd med bryst- og endokrinkirurg.\n\nKIR-029\n\nSelvstendig kunne vurdere akutte kirurgiske tilstander hos barn og beherske vanlige akuttkirurgiske operasjoner hos barn, herunder laparoskopi, laparotomi, appendektomi, operasjon for barnebrokk og drenasje av abscess.\n\nBeherske diagnostikk og vurdering av hastegrad for behandling for sjeldnere tilstander i samråd med barnekirurg.\n\nKIR-030\n\nSelvstendig kunne diagnostisere infeksjoner i hud og underhud, beherske drenasje av abscesser, diagnostikk og initialbehandling ved mistanke om nekrotiserende fasciitt.\n\nHa god kunnskap om rutiner for samarbeid med infeksjonsmedisiner, ortoped og plastikkirurg i vurdering og behandling av nekrotiserende fasciitt.\n\nKIR-031\n\nHa god kunnskap om gynekologiske årsaker til buksmerter og tilstander hvor samarbeid mellom gynekolog og generell kirurg er nødvendig.\n\n### 16.4 Gastrokirurgi – Traume/Katastrofe\n\nKIR-032\n\nHa god kunnskap om initialbehandling av traumepasienter og selvstendig kunne delta i traumemottak som teamleder.\n\nHa god kunnskap om å stabilisere traumepasienter og beherske kirurgiske hastetiltak (damage control) før eventuell overflytting til traumesenter.\n\nHa god kunnskap om Nasjonal traumeplan og lokale beredskapsplaner og vakthavende kirurgs rolle ved masseskade og beredskap.\n\nKIR-033\n\nSelvstendig kunne bruke ATLS prinsippet til systematisk undersøkelse og behandling av traumepasienter.\n\nBeherske rollen som teamleder ved traume ved akuttsykehus med traumefunksjon i henhold til Nasjonal traumeplan.\n\nKIR-034\n\nHa god kunnskap om vurdering av skadeomfang hos pasienter med stumpe og penetrerende skader samt planlegging av videre tiltak, utredning og behandling.\n\nHa god kunnskap om oppfølging av traumepasienter med enklere skader.\n\nKIR-035\n\nHa god kunnskap om hvilke skader som skal behandles ved traumesenter.\n\nBeherske stabilisering før eventuell overflytting til traumesenter ved følgende tilstander:\n\n- hodeskader\n- hals-/nakkeskader\n- thoraxskader\n- bukskader\n- bekkenskader\n- ryggskader\n- ekstremitetsskader\n- brannskader\n- eksplosjonsskader\n- hypotermi\n- frostskader\n\nKIR-036\n\nHa god kunnskap om «damage control»-prinsippet og kunne anvende dette.\n\nBeherske indikasjonsstilling og gjennomføring av:\n\n- fri luftvei med enklere tiltak som kjeveløft\n- maske/bag ventilasjon\n- kirurgisk luftvei\n- thoraxdren\n- nødthorakotomi\n- traumelaparotomi med systematisk gjennomgang og blødningskontroll inkludert pakking samt kontaminasjonskontroll\n- splenektomi\n\nKIR-037\n\nHa kunnskap om definitiv behandling og videre oppfølging av traumepasienter.\n\n### 16.5 Gastrokirurgi – Øsofagus/ventrikkel/duodenum\n\nKIR-038\n\nHa god kunnskap om akutte tilstander i øsofagus, ventrikkel og duodenum, ha god kunnskap om kirurgiske behandlingsmetoder og håndtering av akutte postoperativt komplikasjoner.\n\nHa kunnskap om kroniske tilstander i øsofagus, ventrikkel og duodenum.\n\nHa kunnskap om langtidskomplikasjoner til gjennomgått kirurgi i disse organene og kjennskap til håndtering av slike komplikasjoner.\n\nKIR-039\n\nHa kunnskap om diagnostisk øvre endoskopi i akutte og elektive situasjoner.\n\nKIR-040\n\nHa kunnskap om utredning, behandling og oppfølging av cancer i øsofagus og ventrikkel.\n\nHa kunnskap om nasjonale retningslinjer og multimodale behandlingsløp.\n\nHa kunnskap om operasjonsmetoder ved øsofagus- og ventrikkelcancer, håndtering av akutte komplikasjoner og langtidseffekter av slike inngrep.\n\nKIR-041\n\nHa god kunnskap om patofysiologi, symptomer, diagnostikk og medisinsk behandling av ulcus ventriculi/duodeni.\n\nBeherske medisinsk og kirurgisk behandling av akutt komplisert ulcus ventriculi/duodeni.\n\nBeherske akutt resuscitering ved stort blodtap og ha god kunnskap om indikasjoner for intervensjonsradiologiske prosedyrer.\n\nKIR-042\n\nHa kunnskap om forekomst, utredning, og prinsipper for kirurgisk behandling av gastroøsofageal refluxsykdom, paraøsofageale brokk, Barrets øsofagus og achalasi.\n\nKIR-043\n\nHa kjennskap til endoskopisk ultralyd og endoskopisk reseksjon av premaligne tilstander i ventrikkel.\n\nKIR-044\n\nKjenne til indikasjon og prosedyre ved anleggelse av percutan og åpen gastrostomi.\n\n### 16.6 Gastrokirurgi – Fedmekirurgi\n\nKIR-045\n\nHa kunnskap om indikasjoner for kirurgisk behandling av sykelig overvekt.\n\nHa kunnskap om akutte komplikasjoner og langtidskomplikasjoner til fedmekirurgiske inngrep som krever medikamentell eller kirurgisk behandling.\n\nKIR-046\n\nHa kunnskap om operasjonsmetodene ved fedmekirurgi, og hvilke anatomiske, fysiologiske og ernæringsmessige konsekvenser disse operasjonene har på kort og lang sikt.\n\nKIR-047\n\nHa kunnskap om behov for akuttkirurgiske tiltak ved komplikasjoner til fedmekirurgi og kriterier for henvisning til avdeling med spesialkompetanse.\n\n### 16.7 Gastrokirurgi – Tynntarm/tykktarm\n\nKIR-048\n\nHa god kunnskap om forekomst, diagnostikk og behandling av akutte og kroniske sykdommer i tynn- og tykktarm, herunder oppdatert kunnskap om diagnostikk og behandling av tarmkreft.\n\nBeherske kirurgisk behandling av akutte sykdommer i tynn- og tykktarm. Beherske rollen som assistent og operatør ved tarmreseksjoner og anleggelse av stomi.\n\nKIR-049\n\nBeherske diagnostikk og behandling av akutt appendisitt og andre sykdomstilstander i appendiks.\n\nKIR-050\n\nBeherske klinisk vurdering, utredning og behandling av mekanisk og paralytisk ileus.\n\nKIR-051\n\nHa god kunnskap om kirurgisk behandling ved inflammatorisk tarmsykdom og beherske akutte strikturplastikker, tarmreseksjoner og totalkolektomi ved inflammatorisk tarmsykdom.\n\nKIR-052\n\nHa kjennskap til medikamentell behandling av inflammatorisk tarmsykdom.\n\nHa kjennskap til behandling av tarmfistler.\n\nKIR-053\n\nKjenne til indikasjoner, operasjonsprosedyre og langtidsoppfølging for bekkenreservoar.\n\nKIR-054\n\nHa kunnskap om kort tarm-syndrom og aktuelle behandlingstiltak.\n\nKIR-055\n\nBeherske indikasjonsstilling og kirurgiske metoder for anleggelse og tilbakelegging av bøylestomier og endestomier i tynntarm og tykktarm.\n\nKIR-056\n\nHa god kunnskap om nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av tykktarmskreft.\n\nHa god kunnskap om behandlingsmetode, kirurgisk behandling og oppfølging av tykktarmskreft etter gjeldende nasjonale anbefalinger.\n\nKIR-057\n\nHa kunnskap om onkologisk og kirurgisk behandling av metastaser fra tarmkreft.\n\nKIR-058\n\nHa kjennskap til HIPEC-behandling for pseudomyxom og karsinomatose.\n\nKIR-059\n\nHa kunnskap om behandling og oppfølging av godartede svulster i tarm.\n\nKIR-060\n\nBeherske utredning, behandling og oppfølging av divertikkelsykdom i tarm.\n\nKIR-061\n\nHa kunnskap om utredning av motilitetsforstyrrelser i tarm og indikasjoner for medikamentell og kirurgisk behandling.\n\nKIR-062\n\nHa kunnskap om diagnostisk og terapeutisk koloskopi.\n\n### 16.8 Gastrokirurgi – Rectumcancer og adenomer i rectum\n\nKIR-063\n\nHa kunnskap om svulster i rektum, utredning, behandling og behandlingsforløp ved benigne og maligne tilstander.\n\n### 16.9 Gastrokirurgi – Analcancer\n\nKIR-064\n\nHa kunnskap om diagnostikk, utredning, behandling og oppfølging av analcancer.\n\n### 16.10 Gastrokirurgi – Proctologi\n\nKIR-065\n\nHa god kunnskap om anoproktologiske tilstander herunder hemorroider, analfissur, enkle analprolaps og perianale fistler.\n\nBeherske utredning og behandling av disse tilstandene.\n\nKIR-066\n\nBeherske anorektoskopi og strikkligatur av hemorroider og analprolaps.\n\nKIR-067\n\nBeherske diagnostisk klassifikasjon og indikasjon for behandling ved hemoroidesykdom og selvstendig kunne utføre hemoroideoperasjoner.\n\nKIR-068\n\nHa god kunnskap om klassifikasjon og utredning og beherske behandling av perianale absesser og enkle fistler.\n\nKIR-069\n\nHa kunnskap om utredning og behandlingsalternativer for analinkontinens.\n\nKIR-070\n\nKjenne til symptomer, utredning og alternative behandlingsprosedyrer ved obstruert defekasjonsyndrom, eksternt og internt rectumprolaps.\n\nKIR-071\n\nKjenne til behandlingsalternativ ved recidiverende pilonidal sykdom.\n\n### 16.11 Gastrokirurgi – Galleveier og lever\n\nKIR-072\n\nHa god kunnskap om patofysiologi, diagnostikk og behandling av ukomplisert og komplisert gallesteinssykdom.\n\nKIR-073\n\nBeherske assistanse og utførelse av cholecystektomi, og ha god kunnskap om faren for komplikasjoner og håndtering av postoperative komplikasjoner ved prosedyren.\n\nKIR-074\n\nHa kunnskap om indikasjon for ERCP og om diagnostikk og behandling av komplikasjoner til ERCP.\n\nKIR-075\n\nHa kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av cancer i galleveier.\n\nKIR-076\n\nHa kunnskap om akutte og kroniske tilstander i lever som kan kreve kirurgisk behandling.\n\nHa kunnskap om utredning og behandling av benigne og maligne svulster i lever.\n\nHa kunnskap om leversvikt.\n\nKIR-077\n\nHa kunnskap om utredning/diagnostikk og behandling av primære leversvulster og levermetastaser.\n\nHa kunnskap om kirurgisk og onkologisk behandling av levercancer og levermetastaser i kurativ og palliativ sammenheng.\n\nKIR-078\n\nHa kunnskap om utredning og oppfølging av benigne og premaligne tilstander i lever/galleveier.\n\nKIR-079\n\nHa kunnskap om hepatitter og autoimmune sykdommer i galleveier.\n\nKIR-080\n\nHa kunnskap om leversvikt og konsekvenser tilstanden har i kirurgisk sammenheng.\n\nKIR-081\n\nHa kjennskap til den levertransplanterte pasient og hensyn som må tas ved andre kirurgiske inngrep hos levertransplanterte.\n\n### 16.12 Gastrokirurgi – Pancreas\n\nKIR-082\n\nHa god kunnskap om akutte, kroniske, premaligne og maligne sykdommer i bukspyttskjertelen.\n\nHa kunnskap om kirurgisk behandling og palliative tiltak ved kreft i bukspyttkjertelen.\n\nKIR-083\n\nHa god kunnskap om diagnostikk, akuttbehandling og oppfølging av akutt pancreatitt med ukomplisert og komplisert forløp.\n\nKIR-084\n\nHa kjennskap til diagnostikk og oppfølging ved kronisk pancreatitt.\n\nKIR-085\n\nHa kjennskap til utredning, behandling og oppfølging av cystiske tilstander og nevroendokrin tumor i pancreas.\n\nKIR-086\n\nHa kjennskap til nasjonale retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging ved pancreascancer og periampullær cancer.\n\nKIR-087\n\nHa kjennskap til operasjonsmetoder ved tilstander i pancreas.\n\n### 16.13 Gastrokirurgi – Milt\n\nKIR-088\n\nSelvstendig kunne stille indikasjoner for akutt og elektiv splenektomi og beherske oppfølging etter splenektomi inkludert anbefalte vaksinasjonsråd.\n\n### 16.14 Gastrokirurgi – Brokkbehandling\n\nKIR-089\n\nHa god kunnskap om brokksykdommer, indikasjoner for behandling og valg av behandlingsmetoder.\n\nBeherske åpne og minimalinvasive teknikker for operasjon av brokk.\n\nHa god kunnskap om komplikasjoner til brokkirurgi.\n\nKIR-090\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og indikasjon for behandling av lyskebrokk/femoralbrokk, akutt og elektivt.\n\nKIR-091\n\nBeherske åpen og preperitoneal teknikk for operasjon av lyskebrokk/femoralbrokk og ha god kunnskap om komplikasjoner på kort og lang sikt.\n\nKIR-092\n\nBeherske diagnostikk og behandling av barnebrokk elektivt.\n\nKIR-093\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og indikasjon for behandling av bukveggsbrokk, valg av operasjonsmetode og komplikasjonsrisiko.\n\nBeherske kirurgisk behandling av bukveggsbrokk.\n\nKIR-094\n\nHa kunnskap om indikasjoner for åpen buk, VAC-behandling og komplisert bukveggslukking.\n\n### 16.15 Generell kirurgi\n\nKIR-095\n\nHa kunnskap om akutte tilstander i store kar samt symptomer og tegn ved hjertetamponade og ha kunnskap om tiltak for behandling.\n\nKIR-096\n\nBeherske vurdering av brannskader, kuldeskader og etseskader, beregne grad og omfang av skaden.\n\nSelvstendig kunne iverksette behandling og vurdere behov for overføring til senter med høyere kompetanse.\n\nKIR-097\n\nHa god kunnskap om tilstander som gir risiko for utvikling av kompartmentsyndrom i ekstremiteter og buk.\n\nBeherske klinisk vurdering av tilstanden, måle buktrykk, vurdere indikasjon for behandling og selvstendig kunne iverksette behandling.\n\nKIR-098\n\nSelvstendig kunne gjøre risikovurdering før elektiv og akutt kirurgi.\n\nKIR-099\n\nHa god kunnskap om risiko ved vanlige kirurgiske prosedyrer.\n\nSelvstendig kunne formidle informasjon om relevant komplikasjonsfare til pasienten og sammen med pasienten vurdere nytte i forhold til risiko ved kirurgi.\n\nKIR-100\n\nHa god kunnskap om postoperativ oppfølging av pasienter som har gjennomgått akutt og elektiv kirurgi.\n\nHa god kunnskap om potensielle komplikasjoner ved vanlige kirurgiske inngrep og behandling av disse.\n\nKIR-101\n\nHa god kunnskap om og forstå betydningen av melderutiner ved uønsket hendelse i forbindelse med kirurgi og selvstendig kunne møte pårørende og pasienter på en støttende, respektfull og informativ måte i oppfølging etter slike hendelser.\n\nKIR-102\n\nHa god kunnskap om langtidskomplikasjoner ved vanlige kirurgiske prosedyrer og selvstendig kunne rådgi ved henvendelser fra primærhelsetjenesten omkring pasienter som har gjennomgått kirurgi.\n\nKIR-103\n\nBeherske behandling av døende pasienter og diskusjon omkring livsforlengende behandling.\n\nBeherske samtale med pasient og pårørende ved terminal sykdom.\n\nHa god kunnskap om formalitet og rutiner ved HLR/respirator minus.\n\nHa kunnskap om rutiner ved organdonasjon.\n\nKIR-104\n\nHa kunnskap om respirasjonsfremmende tiltak, non-invasiv respirasjonsstøtte (NIV) og respiratorbehandling.\n\nKIR-105\n\nBeherske vurdering av pasienter med blødningssjokk, ha kunnskap om årsaker og behandlingsprinsipper.\n\nHa god kunnskap om prinsipper for transfusjon av blodprodukter, også ved massiv blødning.\n\nKIR-106\n\nBeherske diagnostikk og behandling av pasienter med septisk sjokk.\n\nKIR-107\n\nHa god kunnskap om væskebalanse, ernæringsstatus og indikasjoner for ernæringsstøtte. Selvstendig kunne iverksette korrekt væskebehandling og ernæringsmessige tiltak.\n\nKIR-108\n\nHa god kunnskap om smertebehandling og symptomlindrende behandling og selvstendig kunne iverksette dette.\n\nSelvstendig kunne benytte kartleggingsverktøy og gjenkjenne komplekse smertesituasjoner samt delta i samarbeid med spesialisert fagperson for avansert smertebehandling og palliasjon.\n\nKIR-109\n\nHa god kunnskap om hvordan blodfortynnende behandling påvirker blødningsrisiko, og rutiner for eventuelt opphold i slik behandling i forbindelse med kirurgiske prosedyrer.\n\nHa god kunnskap om tromboserisiko i forbindelse med kirurgi.\n\nSelvstendig kunne stille indikasjon for tromboseprofylakse i forbindelse med kirurgiske inngrep.\n\nKIR-110\n\nHa god kunnskap om rutinene ved diagnostisering og behandling av kreftpasienter innenfor kirurgiske fagområder, og ha god kunnskap om pakkeforløpene for vanlige kreftformer.\n\nKIR-111\n\nHa god kunnskap om multidisiplinære team og ha forståelse for tverrfaglig samarbeid i utredning og behandling av pasienter med kreftsykdom.\n\nKIR-112\n\nHa god kunnskap om rutiner for smittevern, herunder:\n\n- prinsipper omkring sterilitet ved kirurgi\n- vanlige sykehusinfeksjoner og forebygging av disse\n- blodbårne virussykdommer\n- rutiner og tiltak ved risiko for smitteoverføring.\n\nKIR-113\n\nHa god kunnskap om prinsipper ved lokal, regional og generell anestesi ved kirurgiske prosedyrer og selvstendig kunne bidra i diskusjon om valg av hensiktsmessig anestesi avhengig av prosedyren og pasientens komorbiditet.\n\n### 16.16 Barnekirurgi\n\nKIR-114\n\nHa kunnskap om symptomer, diagnostikk og initial resuscitering ved akutt abdomen hos nyfødte.\n\nKIR-115\n\nHa kunnskap om det spesielle med å behandle barn som er syke og forholde seg til foreldre til syke barn.\n\nKIR-116\n\nHa kunnskap om utredning og behandling av ervervede tilstander i anorektalregionen hos barn, herunder perianal abscess/fistel, rektalprolaps, analfissur, og rektalblødning.\n\nKIR-117\n\nBeherske diagnostikk, utredning og behandling av akutt abdomen hos barn, herunder ileus, invaginasjon, appendicitt og Meckels divertikkel.\n\nKIR-118\n\nHa kunnskap om ikke-descendert eller manglende testis hos barn. Ha kjennskap til diagnostikk av og kirurgisk behandling av testisretensjon.\n\nHa kjennskap til komplikasjoner og langtidsresultater ved kirurgisk behandling av testisretensjon.\n\nKIR-119\n\nHa kunnskap om utredning og initial behandling av de vanligste tilstandene innenfor forhudssykdommer/omskjæring, herunder fimose, balanitis xerosa obliterans og parafimose.\n\nHa kunnskap om behandling av komplikasjoner og langtidsproblemer.\n\nKIR-120\n\nHa god kunnskap om operativ og konservativ sårbehandling.\n\nBeherske behandling av infiserte sår.\n\nKIR-121\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og behandling av abscesser og hematomer.\n\nBeherske kirurgisk drenasje av abscesser.\n\nHa kunnskap om indikasjon for og kjennskap til prinsipper for radiologisk veiledet perkutan drenasje.\n\n### 16.17 Thoraxkirurgi\n\nKIR-122\n\nHa kunnskap om vanlige forløp og de hyppigst forekommende komplikasjoner etter hjerte- og lungekirurgiske inngrep og kunne håndtere disse i samråd med thoraxkirurg.\n\nKIR-123\n\nHa kunnskap om diagnose og behandling ved postoperativ blødning og tamponade etter hjertekirurgi.\n\nKIR-124\n\nHa kunnskap om diagnose og behandling ved postoperativ blødning, luftlekkasje og chyluslekkasje etter lungekirurgi.\n\nKIR-125\n\nHa kunnskap om utredning og vurdering av pasienter med sykdommer i de store kar.\n\nKIR-126\n\nHa kunnskap om behandling av empyem med thoraxdren og ha kunnskap om indikasjon for kirurgi.\n\n### 16.18 Karkirurgi\n\nKIR-127\n\nHa god kunnskap om risikofaktorer for perifer karsykdom.\n\nKIR-128\n\nHa god kunnskap om bruk av ulike kontrastmidler, bivirkninger, legemiddelinteraksjoner, nyreproteksjon og alternativ til kontrast.\n\nKIR-129\n\nHa kunnskap om utredning, diagnostikk og behandling ved perifer aterosklerotisk sykdom (PAS) og venesykdommer.\n\nKIR-130\n\nBeherske tilgang til arterier i lysken og gjennomføre enkle prosedyrer på kar, herunder suturering/anastomosering.\n\nBeherske tilgang til vener.\n\nKIR-131\n\nHa kunnskap om diagnostikk og behandling av diabetesfot.\n\nKIR-132\n\nHa kunnskap om komplikasjoner etter behandling av perifer karsykdom, herunder:\n\n- kompartmentsyndrom\n- infeksjoner\n- lymfelekkasjer\n- okklusjon\n- blødning.\n\nKIR-133\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere aneurismer.\n\nKIR-134\n\nHa kunnskap om aortadisseksjoner.\n\nHa kunnskap om primær og langtidsbehandling av torakal aortadisseksjon type A og B.\n\nKIR-135\n\nHa kunnskap om postoperative komplikasjoner og sene komplikasjoner ved behandling av aneurismer:\n\n- perifer embolisering\n- koloniskemi\n- spinaliskemi\n- abdominalt kompartmentsyndrom\n- graftinfeksjoner\n\nKIR-136\n\nHa god kunnskap om komplikasjoner til akutt iskemi ved karskade.\n\n### 16.19 Plastikkirurgi\n\nKIR-137\n\nHa kunnskap om vurdering av pasienter med hode-, ansikts- og tannskader.\n\nSelvstendig kunne vurdere behov for utredning og henvisning til relevant spesialitet.\n\nKIR-138\n\nHa god kunnskap om eget kompetansenivå og når rådføring med mer erfaren kollega er nødvendig, herunder kunne ta instruksjon fra overordnet lege.\n\nKIR-139\n\nHa god kunnskap om sårtilheling og behandling av akutte sår.\n\nSelvstendig kunne:\n\n- behandle akutte sårskader og bittskader både konserv ativt og kirurgisk\n- vurdere behov for tetanusvaksine\n- behandle og utrede infiserte sår\n- revidere akutte sår\n- komplisert sårbehandling med etablering av vakuumassistert behandling.\n\nKIR-140\n\nHa god kunnskap om sårtilheling og behandling av kroniske sår.\n\nSelvstendig kunne:\n\n- behandle og utrede infiserte og kroniske sår\n- vurdere trykksår, igangsette forebyggende tiltak og behandling\n- revisjon av kroniske sår\n- komplisert sårbehandling med etablering av vakuumassistert behandling\n\nKIR-141\n\nHa god kunnskap om traumatiske amputasjoner.\n\nSelvstendig kunne vurdere behov for overføring til senter med høyere kompetanse, kontakte disse og iverksette initial nødvendig klargjøring for overflytning.\n\nKIR-142\n\nHa kunnskap om etiologi, patologi, patogenese og epidemiologi ved malignt melanom.\n\nKIR-143\n\nHa kunnskap om diagnostisering av malignt melanom og utredning av alle kliniske stadier av sykdommen.\n\nKIR-144\n\nBeherske eksisjonsbiopsi, eksisjon og eksisjonsmarginer ved mistanke om malignt melanom.\n\nSelvstendig kunne skille mellom benignt utseende hudtumores, malignitetssuspekte og hudtumores ved sikker malignitet.\n\nKIR-145\n\nBeherske kontroll av malignt melanom etter gjeldende retningslinjer.\n\nKIR-146\n\nHa kunnskap om etiologi, patologi, patogenese og epidemiologi ved non melanoma hudcancer og andre tumores.\n\nKIR-147\n\nHa kunnskap om diagnostisering av non-melanom hudcancer og andre tumores, herunder:\n\n- basalcellekarsinom (nodulære, superficielle, morfea)\n- plateepitelkarsinom\n- Merkelcelletumor\n- adnextumores\n- sarkomer\n- metastaser\n\nKIR-148\n\nBeherske utredning av non-melanom hudcancer med bildediagnostikk.\n\n### 16.20 Urologi\n\nKIR-149\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med akutt nyresteinsanfall.\n\nKIR-150\n\nSelvstendig kunne utrede og initialt behandle akutt hematuri og hydronefrose, herunder beherske:\n\n- cystoskopi\n- evakuering av koagler fra urinblære\n- JJ stent vs nefrostomikateter.\n\nKIR-151\n\nSelvstendig kunne behandle akutt urinretensjon i alle aldre.\n\nBeherske innleggelse av transuretralt og suprapubisk kateter.\n\nKIR-152\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med akutt og alvorlig øvre og nedre UVI.\n\nKIR-153\n\nSelvstendig kunne utrede og operere akutt skrotum både hos barn og voksne.\n\nKIR-154\n\nHa kunnskap om diagnostikk og behandling av priapisme.\n\nKIR-155\n\nSelvstendig kunne utrede og initialt håndtere skader i urinveiene og genitalia, både ytre og iatrogene, herunder beherske sutur av urinblære.\n\nKIR-156\n\nHa kunnskap om komplikasjoner ved nyrekirurgi og håndteringen av disse.\n\nKIR-157\n\nHa kunnskap om komplikasjoner ved inngrep i øvre urinveier og håndtering av disse.\n\nKIR-158\n\nHa kunnskap om komplikasjoner ved inngrep i blæren og håndteringen av disse.\n\nKIR-159\n\nHa kunnskap om utredning ved mistanke om testikkelkreft.\n\nKIR-160\n\nHa kunnskap om utredning og vurdering av obstruksjonstilstander i øvre urinveier.\n\nKIR-161\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og stille indikasjon for kirurgisk avlastning ved akutt avstengningspyelitt.\n\nKIR-162\n\nHa kunnskap om diagnostikk, patofysiologi og behandling ved nedre og øvre urinveisinfeksjoner.\n\nKIR-163\n\nHa kunnskap om diagnostikk og behandling av skrotale abscesser.\n\nKIR-164\n\nHa kunnskap om diagnostikk og behandling av Fournier's gangren.\n\nHa kunnskap om indikasjon for kirurgisk behandling.\n\nKIR-165\n\nHa kunnskap om utredning, behandling og oppfølgning av pasienter med epididymitt og orkitt.\n\nKIR-166\n\nSelvstendig kunne stille indikasjon for å utføre kirurgisk behandling for tilstandene fimose, parafimose og kort frenulum.\n\nKIR-167\n\nHa kunnskap om indikasjon for og kirurgisk behandling for hydrocele.\n\nKIR-168\n\nHa kunnskap om komplikasjoner etter skrotal- og peniskirurgi.\n\n### 16.21 Bryst- og endokrinkirurgi\n\nKIR-170\n\nHa kunnskap om behandling av benigne forandringer i bryst.\n\nKIR-171\n\nHa god kunnskap om og beherske behandling av komplikasjoner til kirurgi i bryst og axille, herunder blødning, infeksjon, nekrose, serom.\n\nKIR-172\n\nHa kunnskap om per- og postoperative komplikasjoner ved thyreoideakirurgi som blødning, nerveskader, hypoparathyreoidisme.\n\nKIR-173\n\nBeherske klinisk undersøkelse av bryst og regionale lymfeknutestasjoner.\n\n### 16.22 Kliniske studier – generell kirurgi\n\nKIR-174\n\nHa kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.\n\nUnder supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.\n\nUnder supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.\n\n### C17. Karkirurgi\n\nAlle felles kirurgiske læringsmål i kapittel C12. og følgende læringsmål:\n\n### 17.1 Basal kunnskap om perifer aterosklerotisk sykdom (PAS)\n\nKAK-001\n\nHa god kunnskap om grunnleggende hemodynamiske prinsipper ved perifer karsykdom.\n\nHa god kunnskap om basale patofysiologiske mekanismer ved aterotrombose/aterosklerose.\n\nKAK-002\n\nHa god kunnskap om risikofaktorer for perifer karsykdom.\n\nKAK-003\n\nHa farmakologisk kunnskap om antihypertensiva og antidiabetisk behandling (AR).\n\nHa god kunnskap om retningslinjer for primær og sekundær profylakse ved hjerte- og perifer karsykdom.\n\nHa god kunnskap om indikasjon for og behandling med platehemmer, antikoagulantia og lipidsenkende agens.\n\nKAK-004\n\nHa god kunnskap om beste medisinske behandling ved perifer aterosklerotisk karsykdom, herunder:\n\n- indikasjoner og iverksettelse\n- ikke-kirurgiske behandlingsmetoder ved klaudikasjon\n- sekundærprofylakse og oppfølging etter karkirurgisk og endovaskulær behandling\n\nSelvstendig kunne gi relevant veiledning til pasienten om beste medisinske behandling ved hjerte- og perifer karsykdom.\n\n### 17.2 Bildediagnostikk ved karsykdommer\n\nKAK-005\n\nHa god kunnskap om de ulike bildediagnostiske metoder ved karsykdommer (DSA, CT- og MR- angio).\n\nKAK-006\n\nSelvstendig kunne utføre og bedømme digital substraksjons-angiografi av perifere kar.\n\nKAK-007\n\nHa god kunnskap om CT- og MR-angiografi av perifere kar.\n\nKAK-008\n\nSelvstendig kunne utføre, bedømme og tolke ultralyd/duplex av perifere kar.\n\nKAK-009\n\nSelvstendig kunne utføre ultralydveiledet punksjon av perifere arterier og vener.\n\nKAK-010\n\nHa god kunnskap om prinsipper for strålehygiene.\n\nKAK-011\n\nHa god kunnskap om bruk av ulike kontrastmidler, bivirkninger, legemiddelinteraksjoner, nyreproteksjon og alternativ til kontrast.\n\n### 17.3 Utredning og behandling av perifer karsykdom\n\nKAK-012\n\nHa god kunnskap om epidemiologi, patofysiologi, manifestasjoner, symptomer og naturlig forløp ved perifer aterosklerostisk karsykdom (PAS).\n\nKAK-013\n\nBeherske klinisk undersøkelse, måling av ankeltrykk og gangtest ved perifer aterosklerotisk karsykdom (PAS).\n\nKAK-014\n\nSelvstendig kunne utføre ultralyddiagnostikk ved perifer aterosklerotisk karsykdom (PAS).\n\nKAK-015\n\nKunne utføre tåtrykksmåling under supervisjon og selvstendig kunne tolke målingene.\n\nKAK-016\n\nSelvstendig kunne utføre åpen rekonstruktiv karkirurgi ved perifer aterosklerotisk karsykdom, herunder:\n\n- stille indikasjoner\n- selvstendig kunne utføre trombendarterektomi, ringstripping, plastikker, femoropopliteal, femorofemoral og aortobifemorale bypass\n\nKAK-017\n\nKunne utføre femorodistal bypass, ekstraanatomiske bypasser og reoperasjoner som hovedoperatør under supervisjon av spesialist.\n\nKAK-018\n\nSelvstendig kunne stille indikasjon for endovaskulær behandling hos pasienter med PAS.\n\nKAK-019\n\nSelvstendig kunne utføre PTA/stentinnleggelse i bekkenkar og AFS.\n\nKAK-020\n\nKunne utføre komplekse endovaskulære prosedyrer under supervisjon.\n\nKAK-021\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle diabetesfot.\n\nKunne utføre forebyggende tiltak og behandle diabetiske fotsår.\n\nHa god kunnskap om metoder for avlastning av diabetesfot.\n\nKAK-022\n\nHa kjennskap til uvanlige tilstander i arteria poplitea (popliteal entrapment og cystisk adventitiadegenerasjon).\n\nKAK-023\n\nHa kunnskap om utredning og behandling av visceralkarsykdom og nyrearteriesykdom.\n\nKAK-024\n\nSelvstendig kunne behandle komplikasjoner til perifer aterosklerotisk sykdom, herunder:\n\n- kompartmentsyndrom\n- Infeksjoner\n- lymfelekkasjer\n- okklusjon\n- blødning\n\nKAK-025\n\nHa kunnskap om vaskulitter, herunder:\n\n- Takayasu og kjempecellearteritt\n- systemiske vaskulitter\n- Trombangiitis obliterans (mb Buerger)\n- Raynauds syndrom\n\n### 17.4 Aneurismer\n\nKAK-026\n\nHa god kunnskap om etiologi, patofysiologi og forebyggende behandling av aneurismer i aorta, visceralkar og ekstremitetskar.\n\nKAK-027\n\nSelvstendig kunne utrede pasienter med aneurismer ved hjelp av ultralyd og kunne gjennomføre EVAR-planlegging.\n\nKAK-028\n\nUnder supervisjon kunne utrede pasienter med aneurismer ved hjelp av CT-/MR-angiografi.\n\nKAK-029\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og behandle infrarenale aortaaneurismer:\n\n- selvstendig kunne gjennomføre oppfølgning, indikasjonsstilling og preoperativ utredning\n- selvstendig kunne utføre åpen operasjon og behandling av perioperative komplikasjoner\n- selvstendig kunne utføre EVAR og behandling av perioperative komplikasjoner\n\nKAK-030\n\nSelvstendig kunne utføre operasjon av rumperte AAA som hovedoperatør under supervisjon av spesialist.\n\nKAK-031\n\nKunne behandle inflammatoriske abdominale aortaaneurismer under supervisjon av spesialist.\n\nKAK-032\n\nSelvstendig kunne diagnostisere perifere aneurismer.\n\nSelvstendig kunne utføre behandling av pseudoaneurismer og aneurismer i ekstremitetssarterier.\n\nHa kunnskap om behandling av viscerale aneurismer.\n\nKAK-033\n\nHa kjennskap til behandling av suprarenale, torakale og torakoabdominale aortaaneurismer.\n\nHa kjennskap til aneurismer forårsaket av bindevevssykdom.\n\nKAK-034\n\nKunne diagnostisere og behandle infeksiøse aneurismer under supervisjon av spesialist.\n\nKAK-035\n\nKunne stille indikasjon for og utføre reoperasjon etter aneurismekirurgi under supervisjon av spesialist.\n\nKAK-036\n\nHa kunnskap om aortadisseksjoner.\n\nHa kunnskap om primær og langtidsbehandling av torakal aortadisseksjon type A og B.\n\nKAK-037\n\nHa kunnskap om postoperative komplikasjoner og sene komplikasjoner ved behandling av aneurismer, herunder:\n\n- perifer embolisering\n- koloniskemi\n- spinaliskemi\n- abdominalt kompartmentsyndrom\n- graftinfeksjoner\n\n### 17.5 Supraaortal sykdom\n\nKAK-038\n\nHa god kunnskap om patofysiologi, manifestasjoner, epidemiologi og symptom ved karotisstenose.\n\nHa god kunnskap om utredning og kunne stille indikasjon for operativ behandling med karotisendarterektomi.\n\nKAK-039\n\nSelvstendig kunne utføre karotisendarterektomi.\n\nBeherske postoperativ overvåkning og primær behandling av komplikasjoner ved karotisendarterektomi.\n\nKAK-040\n\nHa kjennskap til diagnostikk og behandling av karotisdisseksjon og -aneurismer.\n\nKAK-041\n\nHa kjennskap til glomustumor.\n\nKAK-042\n\nHa kunnskap om utredning og indikasjon for behandling av subklaviastenose/okklusjon og thoracic outlet syndrome.\n\nKAK-043\n\nHa kjennskap til åpen kirurgisk rekonstruksjon og endovaskulær behandling av subklaviastenose/okklusjon og thoracic outlet syndrome.\n\n### 17.6 Akutt iskemi og karskade\n\nKAK-044\n\nVed akutt iskemi og karskade, ha god kunnskap om:\n\n- patofysiologi\n- initial traumebehandling\n- anestesi/intensivbehandling\n- bildediagnostikk\n- indikasjon for åpen og endovaskulær behandling\n\nKAK-045\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og behandle akutt ekstremitetsiskemi.\n\nKAK-046\n\nSelvstendig kunne utføre embolektomi/trombektomi i ekstremitetsarterier.\n\nKAK-047\n\nSelvstendig kunne stille indikasjon for oppstart av kateterbasert trombolysebehandling.\n\nKAK-048\n\nSelvstendig kunne utføre fasciotomi på legg.\n\nKAK-049\n\nHa god kunnskap om akutt iskemi i viscerale kar.\n\nKAK-050\n\nBeherske vurdering og initial behandling (damage control) av karskade på ekstremitet, hals, aorta og bekkenkar.\n\nKAK-051\n\nHa kunnskap om definitiv behandling av karskader på hals, aorta, bekkenkar og ekstremitet.\n\nKAK-052\n\nHa god kunnskap om komplikasjoner til akutt iskemi og karskade.\n\n### 17.7 Venesykdommer\n\nKAK-053\n\nHa god kunnskap om veneanatomi og anatomiske varianter.\n\nHa god kunnskap om basale fysiologiske og patofysiologiske mekanismer, samt viktige risikofaktorer for venøs insuffisiens.\n\nKAK-054\n\nBeherske utredning med ultralyd ved overfladisk venøs insuffisiens.\n\nKAK-055\n\nBeherske behandling av overfladisk venøs insuffisiens.\n\nKAK-056\n\nKunne utføre diagnostikk, utredning og konservativ behandling av dyp venøs insuffisiens og posttrombotisk syndrom under supervisjon av spesialist.\n\nKAK-057\n\nHa kjennskap til kirurgisk og endovaskulær behandling av kronisk dyp venøs insuffisiens og obstruksjon.\n\nKAK-058\n\nKunne utføre medikamentell behandling av venøs tromboembolisk sykdom under supervisjon av spesialist.\n\nKAK-059\n\nHa kjennskap til behandling av phlegmasia og sentral venøs tromboembolisk sykdom.\n\n### 17.8 Aksesskirurgi\n\nKAK-060\n\nHa kjennskap til dialysemetoder hos pasienter med terminal nyresvikt.\n\nKAK-061\n\nHa god kunnskap om karanatomi for å kunne planlegge dialysetilgang.\n\nKAK-062\n\nSelvstendig kunne utføre valg av lokalisasjon og konstruksjon av AV-fistel.\n\nKAK-063\n\nKunne utføre inngrep på aksesskomplikasjoner under supervisjon.\n\n### C18. Plastikkirurgir\n\nAlle felles kirurgiske læringsmål i kapittel C12. og følgende læringsmål:\n\n### 18.1 Traumatologi\n\nPLA-001\n\nHa god kunnskap om pasienter med akuttkirurgiske tilstander innen det plastikkirurgiske fagfelt, selvstendig kunne stille differensialdiagnoser og planlegge videre diagnostikk og behandling.\n\nPLA-002\n\nHa god kunnskap om brannskader, kuldeskader og etseskader.\n\nSelvstendig kunne beregne grad og omfang av skaden.\n\nSelvstendig kunne behandle mindre og mellomstore skader og vurdere behov for overflytting til senter med høyere kompetanse.\n\nPLA-003\n\nHa god kunnskap om, og selvstendig kunne behandle infeksjoner i hud og underhud, bløtvevsabscesser og nekrotiserende fasciitt.\n\nPLA-004\n\nHa god kunnskap om tilstander som gir risiko for utvikling av kompartmentsyndrom i ekstremiteter.\n\nSelvstendig kunne gjøre klinisk vurdering av tilstanden og igangsette nødvendige tiltak.\n\nPLA-005\n\nSelvstendig kunne vurdere pasienter med hode-, ansikts- og tannskader.\n\nSelvstendig kunne vurdere behov for utredning og henvisning til nevrokirurg eller kjevekirurg.\n\n### 18.2 Pre-, per- og postoperativt forløp\n\nPLA-006\n\nHa god kunnskap om pasienthåndtering av plastikkirurgiske pasienter i pre-, per- og postoperativt forløp samt operative rutiner og oppfølging.\n\nPLA-007\n\nSelvstendig kunne innhente relevant preoperativ pasientinformasjon for plastikkirurgiske pasienter og delta i risikovurdering før elektiv og akutt kirurgi.\n\nPLA-008\n\nSelvstendig kunne stille korrekt indikasjon for radiologiske, biokjemiske, mikrobiologiske, histologiske og kliniskfysiologiske undersøkelser og prøvetakning, samt tolke dette på en helhetlig måte.\n\nPLA-009\n\nHa god kunnskap om risiko ved vanlige plastikkirurgiske prosedyrer, selvstendig kunne formidle informasjon om relevant komplikasjonsfare til pasienten og sammen med pasienten vurdere nytte i forhold til risiko ved kirurgi.\n\nPLA-010\n\nSelvstendig kunne bidra i postoperativ oppfølging av pasienter som har gjennomgått akutt og elektiv kirurgi.\n\nHa god kunnskap om potensielle komplikasjoner ved vanlige plastikkirurgiske inngrep og selvstendig kunne behandle disse.\n\nPLA-011\n\nHa god kunnskap om og forstå betydningen av melderutiner ved uønsket hendelse i forbindelse med kirurgi og annen pasientbehandling.\n\nSelvstendig kunne bidra under oppfølging etter uønskede hendelser, og møte pårørende og pasienter på en støttende, respektfull og informativ måte.\n\nPLA-012\n\nHa god kunnskap om langtidskomplikasjoner ved vanlige plastikkirurgiske prosedyrer.\n\nSelvstendig kunne rådgi ved henvendelser fra primærhelsetjenesten omkring pasienter som har gjennomgått kirurgi.\n\nPLA-013\n\nKjenne til respirasjonsfremmende tiltak, non-invasiv respirasjonsstøtte (NIV) og respiratorbehandling.\n\nPLA-014\n\nHa kunnskap om hemodynamikk i forbindelse med plastikkirurgiske inngrep og under supervisjon kunne gjenkjenne unormale endringer i samarbeid med anestesipersonell.\n\nHa kunnskap om spesielle hensyn i vurdering av hemodynamikk hos barn.\n\nPLA-015\n\nHa god kunnskap om sjokktilstander, herunder blødningssjokk og septisk sjokk.\n\nPLA-016\n\nSelvstendig kunne initiere væskebehandling.\n\nHa kunnskap om ernæringsstøtte og selvstendig kunne iverksette enklere tiltak.\n\nPLA-017\n\nBeherske oppstart av antibiotikabehandling ved vanlige kirurgiske tilstander og komplikasjoner.\n\nHa god kunnskap om antibiotikaprofylakse ved kirurgi.\n\nPLA-018\n\nHa god kunnskap om smertebehandling og selvstendig kunne utrede smertetilstander.\n\nPLA-019\n\nHa god kunnskap om hvordan blodfortynnende behandling påvirker blødningsrisiko, og ha kjennskap til rutiner for eventuelt opphold i slik behandling i forbindelse med kirurgiske prosedyrer.\n\nSelvstendig kunne vurdere tromboserisiko i forbindelse med kirurgi og kjenne til indikasjoner for tromboseprofylakse.\n\n### 18.3 Basal plastikkirurgi\n\nPLA-020\n\nHa god kunnskap om smitteforebyggende tiltak, herunder:\n\n- prinsipper omkring sterilitet ved kirurgi\n- vanlige sykehusinfeksjoner og forebygging av disse\n- blodbårne virussykdommer med rutiner og tiltak ved risiko for smitteoverføring\n\nPLA-021\n\nHa god kunnskap om lokal, regional og generell anestesi ved kirurgiske prosedyrer og selvstendig kunne delta i diskusjon om valg av hensiktsmessig anestesi.\n\nPLA-022\n\nHa god kunnskap om trygg bruk av vanlige kirurgiske spesialinstrumenter herunder diatermi, ultralydforsegling og staplere.\n\nPLA-023\n\nHa god kunnskap om vev og vevshåndtering.\n\nHa god anatomikunnskap og selvstendig kunne bruke dette i praksis for å kunne gjenkjenne viktige strukturer i forbindelse med det kirurgiske inngrepet som skal utføres.\n\nKunne utføre nyttig assistanse under kirurgiske prosedyrer og kunne operere selvstendig.\n\n### 18.4 Akutte sår\n\nPLA-024\n\nHa god kunnskap om sårtilheling og behandling av akutte sår.\n\nSelvstendig kunne:\n\n- behandle akutte sårskader og bittskader både konservativt og kirurgisk\n- vurdere behov for tetanusvaksine\n- behandle og utrede infiserte sår\n- revidere akutte sår\n- komplisert sårbehandling med etablering av vakuumassistert behandling\n- utføre dekningsprosedyrer ved ulike vevsdefekter, herunder direkte lukning, hudtransplantater og vevslapper\n\n### 18.5 Kroniske sår\n\nPLA-025\n\nHa god kunnskap om sårtilheling og behandling av kroniske sår.\n\nSelvstendig kunne:\n\n- behandle og utrede infiserte og kroniske sår\n- vurdere trykksår, igangsette forebyggende tiltak og behandling\n- revisjon av kroniske sår\n- komplisert sårbehandling med etablering av vakuumassistert behandling\n- utføre dekningsprosedyrer ved ulike vevsdefekter: direkte lukning, hudtransplantater og vevslapper.\n\n### 18.6 Generell kreftbehandling\n\nPLA-026\n\nHa god kunnskap om kreftbehandling innen plastikkirurgi og pakkeforløp.\n\nPLA-027\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og behandle kreftpasienter innen plastikkirurgiske fagområder.\n\n### 18.7 Rekonstruktiv plastikkirurgi\n\nPLA-028\n\nBeherske planlegging av rekonstruktive inngrep basert på anatomi- og fysiologikunnskap og vurdering av muligheter.\n\nPLA-029\n\nHa god kunnskap om suturering og sårtilheling:\n\n- ulike suturmaterialer og nåletyper\n- suturvalg\n- tidspunkt for fjernelse av suturer avhengig av lokalisasjon og inngrepets karakter. Beherske sutur- og knuteteknikk.\n\nPLA-030\n\nBeherske arrkorreksjoner, både etter kirurgi, skader eller brannskader, herunder:\n\n- Z-, V-Y, Y-V, W-plastikker\n- hudtransplantater, delhud og fullhud\n\nPLA-031\n\nSelvstendig kunne planlegge og utføre operasjoner der såret ikke kan lukkes ved direkte sutur.\n\nBeherske flere rekonstruksjonsmetoder herunder underminering og sutur, direkte lukking, hudtransplantater, lappeplastikk, lokale lapper.\n\nHa god kunnskap om prinsippene ved den «rekonstruktive» stige.\n\nPLA-032\n\nHa god kunnskap om ulike transplantater herunder delhud, fullhud, komposittgraft, brusk- og nervetransplantat.\n\nHa god kunnskap om donorsteder, tilhelingsprosess, forventet resultat og beherske håndtering av komplikasjoner.\n\nPLA-033\n\nHa god kunnskap om prinsippene for fettransplantasjon og beherske teknikken.\n\nHa god kunnskap om valg av donorsted, forventet resultat og beherske håndtering av komplikasjoner.\n\nPLA-034\n\nHa god kunnskap om prinsippene ved xenograft, allograft og bruk av annet syntetisk materiale.\n\nPLA-035\n\nHa god kunnskap om ulike typer vevslapper, herunder:\n\n- rotasjon, forskyvning, transposisjon\n- random lapp, aksial lapp, perforantlapp\n- fasciokutanlapp, muskellapp\n- fri lapp\n\nPLA-036\n\nSelvstendig kunne planlegge og under supervisjon kunne utføre rekonstruksjon med større stilkede lapper.\n\nSelvstendig kunne redegjøre for fordeler og ulemper med tanke på funksjon, utseende og donorsted.\n\nPLA-037\n\nHa kunnskap om planlegging av rekonstruksjon med frie lapper.\n\nHa god kunnskap om fordeler og ulemper med tanke på funksjon, utseende og donorsted.\n\nBeherske rollen som assistent ved slike inngrep.\n\nPLA-038\n\nHa god kunnskap om forventet forløp ved stilkede og frie lapper.\n\nHa god kunnskap om mulige komplikasjoner herunder arteriell og venøs insuffisiens, serom, hematom og infeksjon.\n\nSelvstendig kunne avgjøre når mer erfaren kollega må tilkalles.\n\nPLA-039\n\nBeherske ulike typer vevsekspansjon med planlegging, innleggelse, påfyll, fjerning, forventet resultat og mulige komplikasjoner.\n\nPLA-040\n\nBeherske prinsippene ved fettsuging og selvstendig kunne utføre inngrep.\n\nSelvstendig kunne redegjøre for forventet resultat og mulige komplikasjoner.\n\nPLA-041\n\nHa god kunnskap om kirurgi i stråleskadet vev med tanke på vaskularitet og tilheling.\n\nSelvstendig kunne planlegge inngrep og informere om forventet resultat og mulige komplikasjoner.\n\n### 18.8 Medfødte misdannelser\n\nPLA-042\n\nHa kunnskap om øremisdannelser og operasjonsmetoder, herunder microti, cup ear og preaurikulære tags.\n\nBeherske rollen som assistent ved slike operasjoner.\n\nPLA-043\n\nHa god kunnskap om utstående ører og beherske indikasjon for operativ behandling. elvstendig kunne operere utstående ører.\n\nPLA-044\n\nHa kunnskap om øyelokksmisdannelser og operasjonsmetoder.\n\nBeherske rollen som assistent ved slike operasjoner.\n\nPLA-045\n\nHa kunnskap om leppe-kjeve-ganespalter og operasjonsmetoder, herunder:\n\n- primære og sekundære spalteoperasjoner\n- leppelukning\n- ganelukning\n- pharyngeallapp\n- bentransplantat\n\nBeherske rollen som assistent ved slike operasjoner.\n\nPLA-046\n\nHa kunnskap om håndmisdannelser og operasjonsmetoder.\n\nBeherske rollen som assistent ved slike operasjoner.\n\nPLA-047\n\nHa kunnskap om genitale misdannelser og operasjonsmetoder, herunder hypospadi.\n\nBeherske rollen som assistent ved slike operasjoner.\n\nPLA-048\n\nHa god kunnskap om kongenitte nevi og operasjonsmetoder. Selvstendig kunne operere mindre og mellomstore kongenitale nevi.\n\nPLA-049\n\nHa kunnskap om vaskulære og lymfatiske malformasjoner.\n\nSelvstendig kunne redegjøre for operasjonsmetoder, herunder hemangiomer og vaskulære malformasjoner.\n\nBeherske rollen som assistent ved slike operasjoner.\n\nPLA-050\n\nHa kunnskap om thoraxdeformiteter og operasjonsmetoder, herunder pectus excavatum.\n\nBeherske rollen som assistent ved slike operasjoner.\n\nPLA-051\n\nHa kunnskap om ulike brystmisdannelser og operasjonsmetoder, herunder:\n\n- inverterte mamiller\n- tuberøse bryst\n- brysthypoplasi\n- asymmetri av bryst\n- Poland syndrom Beherske rollen som assistent ved slike operasjoner.\n\nPLA-052\n\nHa kunnskap om ulike kraniofaciale misdannelser, syndromer og operasjonsmetoder.\n\nBeherske rollen som assistent ved slike operasjoner.\n\n### 18.9 Brannskader\n\nPLA-053\n\nHa god kunnskap om brannskader, skademekanismer og patofysiologi.\n\nPLA-054\n\nBeherske vurdering av brannskader, herunder utbredelse, dybde og alvorlighetsgrad.\n\nBeherske behandling av barn og voksne.\n\nPLA-055\n\nHa god kunnskap om primærbehandling av brannskader med sårrevisjon, tangentiell eksisjon, escarotomi, fasciotomi.\n\nPLA-056\n\nBeherske ulike teknikker for bandasjering av brannskader og ha kunnskap om bandasjer.\n\nPLA-057\n\nHa god kunnskap om sekundærbehandling av brannskader med nedskjæring av 2. og 3. gradsskader og dekning med delhud- eller fullhudstransplantat.\n\nPLA-058\n\nHa kjennskap til behandlingsmetoder ved xeno- og allograft, og dyrket egenhud ved brannskader.\n\nPLA-059\n\nHa god kunnskap om brannskader i ansikt, på hender og genitalia.\n\nUnder supervisjon kunne operere slike tilstander.\n\nPLA-060\n\nSelvstendig kunne vurdere nødvendighet av væskebehandling ved brannskader, estimere mengde og starte opp væskebehandlingen.\n\nPLA-061\n\nSelvstendig kunne vurdere behov for sykehusinnleggelse ved brannskade.\n\nHa god kunnskap om kriterier for overflytting til brannskadeavsnitt.\n\nPLA-062\n\nHa god kunnskap om kompresjonsbehandling ved brannskader.\n\nSelvstendig kunne følge opp pasienter med kompresjonsbehandling.\n\n### 18.10 Facialispareser\n\nPLA-063\n\nHa kunnskap om facialisparese og ulik etiologi.\n\nPLA-064\n\nUnder supervisjon kunne vurdere og informere om facialisparese og beherske rollen som assistent ved inngrep, herunder:\n\n- cross-face nervegrafting\n- dynamisk reanimasjon\n- statisk rekonstruksjon\n- muskeltransposisjon\n- fri muskellapp\n- gullvekt\n- tarsorafi\n- canthopeksi\n- øyebrynsløft\n\n### 18.11 Mikrokirurgi\n\nPLA-065\n\nHa god kunnskap om prinsippene innen mikrokirurgi.\n\nBeherske mikrokirurgisk suturteknikk.\n\nBeherske ende-til-ende anastomose, ende-til-side anastomose.\n\nPLA-066\n\nUnder supervisjon kunne vurdere pasienter og informere om mikrokirurgi.\n\nHa kunnskap om ulike operasjonsmetoder for frie lapper.\n\nBeherske rollen som assistent ved operasjoner, herunder:\n\n- ALT\n- Gracilis lapp\n- DIEP lapp\n\n### 18.12 Mammakirurgi\n\nPLA-067\n\nHa god kunnskap om normal brystanatomi og -patologi herunder:\n\n- hypertrofia mammae\n- ptosis mammae\n- tuberøse bryst\n- hypoplasia/aplasia mammae\n- asymmetria mammae\n- inverterte mamiller\n- gynekomasti\n\nPLA-068\n\nSelvstendig kunne gi informasjon om ulike brystinngrep med tanke på behandlingsalternativer, forventet resultat, komplikasjoner og postoperativt regime.\n\nPLA-069\n\nHa god kunnskap om planlegging og selvstendig kunne gjennomføre brystreduksjon og mastopexi.\n\nPLA-070\n\nHa god kunnskap om planlegging og selvstendig kunne gjennomføre operasjon for gynekomasti og/eller fettsuging i bryst.\n\nPLA-071\n\nHa kunnskap om cancer mammae.\n\nSelvstendig kunne undersøke mammae og lymfeknuter.\n\nHa kunnskap om mastektomi, lumpektomi, sentinel node, aksilledisseksjon.\n\nBeherske rollen som assistent ved slike operasjoner.\n\nPLA-072\n\nHa kunnskap om behandlingen av cancer mammae med stråleterapi, kjemoterapi og hormonterapi.\n\nHa kunnskap om residiv av cancer mammae og behandling.\n\nPLA-073\n\nHa god kunnskap om onkoplastisk mammakirurgi.\n\nSelvstendig kunne planlegge og utføre onkoplastiske inngrep og informere om forventet forløp.\n\nPLA-074\n\nHa god kunnskap om primær rekonstruksjon og hudbesparende mastektomi ved cancer mammae.\n\nSelvstendig kunne planlegge og utføre primær rekonstruksjon og informere om forventet forløp.\n\nPLA-075\n\nHa god kunnskap om sekundær rekonstruksjon ved cancer mammae.\n\nSelvstendig kunne planlegge og utføre sekundær rekonstruksjon og informere om forventet forløp.\n\nPLA-076\n\nHa god kunnskap om primær og sekundær brystrekonstruksjon.\n\nSelvstendig kunne planlegge og utføre brystrekonstruksjon (unntatt fri lapp), herunder:\n\n- ekspander-permanent protese\n- permanent ekspander\n- protese og ev. mesh/nett\n- protese og ev. lapp\n- fettransplantasjon\n- lokal lapp/perforantlapp\n- stilket lapp/Latissimus dorsi\n\nPLA-077\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utføre mamille- og areolarekonstruksjon.\n\nPLA-078\n\nHa god kunnskap om symmetriserende inngrep på kontralateral side ved ensidig cancer mamma.\n\nSelvstendig kunne utføre:\n\n- brystreduksjon\n- mastopeksi\n- innleggelse av protese\n- fettransplantasjon\n\n### 18.13 Håndkirurgi\n\nPLA-079\n\nHa god kunnskap om håndtraumer og operasjonsmetoder.\n\nSelvstendig kunne utføre:\n\n- åpen reposisjon med intern fiksasjon\n- lukket reposisjon og fiksasjon\n- fleksorsenesutur\n- ekstensorsenesutur\n- nervesutur\n- ligament- eller kapselsutur\n- amputasjon\n\nPLA-080\n\nHa god kunnskap om traumatiske amputasjoner av fingre/hånd.\n\nSelvstendig kunne vurdere behov for overføring til senter med høyere kompetanse, kontakte disse og iverksette initial nødvendig klargjøring for overflytning.\n\nPLA-081\n\nHa god kunnskap om tendovaginitt og pulpitt.\n\nSelvstendig kunne behandle tilstandene operativt.\n\nPLA-082\n\nHa god kunnskap om alvorlige infeksjoner i underarm/hånd herunder nekrotiserende fasciitt og ulike operasjonsmetoder.\n\nSelvstendig kunne operere slike tilstander.\n\nPLA-083\n\nHa god kunnskap om kompartmentsyndrom i underarm/hånd og ulike operasjonsmetoder.\n\nSelvstendig kunne operere slike tilstander.\n\nPLA-084\n\nHa god kunnskap om Dupuytrens kontraktur og behandlingsmetoder og selvstendig kunne operere denne tilstanden.\n\nPLA-085\n\nHa god kunnskap om ganglion og behandlingsmetoder.\n\nBeherske rollen som assistent ved operasjoner/punksjon.\n\nPLA-086\n\nHa god kunnskap om triggerfinger og behandlingsmetoder.\n\nSelvstendig kunne operere slike tilstander.\n\nPLA-087\n\nHa god kunnskap om karpaltunnelsyndrom og behandlingsmetoder.\n\nSelvstendig kunne operere slike tilstander.\n\nPLA-088\n\nHa god kunnskap om ulnar tunnel syndrom og behandlingsmetoder.\n\nBeherske rollen som assistent ved slike inngrep.\n\nPLA-089\n\nHa god kunnskap om fingerleddsartrose og behandlingsmetoder, herunder artrodese.\n\nSelvstendig kunne operere slike tilstander.\n\nPLA-090\n\nHa kunnskap om CMC-artrose og behandlingsmetoder, herunder trapeziumekstirpasjon.\n\nBeherske rollen som assistent ved operasjoner av slike tilstander.\n\nPLA-091\n\nHa kunnskap om senetransposisjon/-transplantasjon.\n\nBeherske rollen som assistent ved operasjoner av slike tilstander.\n\nPLA-092\n\nHa kunnskap om senfølger av finger- og håndskader.\n\nBeherske rollen som assistent ved operasjoner, herunder ved:\n\n- osteotomi/artrodese\n- bentransplantasjon\n- senetransplantasjon\n- nervetransplantasjon\n\n### 18.14 Estetisk kirurgi\n\nPLA-093\n\nHa kunnskap om estetisk ansiktskirurgi, operasjonsmetoder, komplikasjoner og beherske rollen som assistent, herunder ved:\n\n- ansiktsløft\n- panneløft\n- øyebrynsløft\n- kjemisk/mekanisk/laser peeling\n- nedre øyelokksplastikk\n- rhinoplastikk\n- ansiktsproteser\n- fettransplantasjon\n- fillers\n- Botox\n- hårtransplantasjon\n- fettsuging\n\nPLA-094\n\nHa god kunnskap om øvre øyelokksplastikk og operasjonsmetode. Selvstendig kunne gjennomføre operasjoner.\n\nPLA-095\n\nHa god kunnskap om estetisk brystkirurgi, operasjonsmetoder og mulige komplikasjoner samt behandlingen av disse, herunder ved:\n\n- brystreduksjon\n- mastopeksi\n- brystaugmentasjon\n- mastopeksiaugmentasjon\n- fettsuging av bryst\n- fettransplantasjon til bryst\n- gynekomasti\n\nPLA-096\n\nHa god kunnskap om brystaugmentasjon og operasjonsmetoder og under supervisjon kunne operere.\n\nPLA-097\n\nHa god kunnskap om fettsuging på abdomen og trunkus.\n\nSelvstendig kunne operere og håndtere komplikasjoner.\n\nPLA-098\n\nHa god kunnskap om bukplastikk.\n\nSelvstendig kunne operere og håndtere komplikasjoner.\n\nPLA-099\n\nHa kunnskap om estetisk kirurgi på ekstremiteter.\n\nHa kunnskap om operasjonsmetoder, mulige komplikasjoner og behandling av disse, herunder ved:\n\n- overarmsplastikk\n- lårplastikk\n- fettsuging av arm\n- fettsuging av underekstremitet\n- glutealplastikker\n\n### 18.15 Postbariatrisk kirurgi\n\nPLA-100\n\nHa god kunnskap om postbariatrisk kirurgi og selvstendig kunne vurdere, utrede og behandle postbariatriske pasienter.\n\nPLA-101\n\nBeherske utreding av postbariatriske pasienter og patofysiologi ved postbariatrisk kirurgi.\n\nPLA-102\n\nHa god kunnskap om hudkorrigerende inngrep hos postbariatriske pasienter og ulike operasjonsmetoder.\n\nHa kunnskap om forventet resultat og eventuelle komplikasjoner, herunder ved:\n\n- abdominalplastikker\n- korreksjon av rektusdiastase\n- torsoplastikk\n- lårplastikk\n- armplastikk\n- mastopeksi\n\nPLA-103\n\nUnder supervisjon kunne delta i planlegging og gjennomføring av postbariatriske inngrep.\n\nPLA-104\n\nBeherske abdominalplastikk hos postbariatriske pasienter.\n\nAbdominalplastikk inkluderer:\n\n- Fleur de lis-teknikk\n- korreksjon av rektusdiastase\n- korreksjon av mons pubis\n\n### 18.16 Hudcancer\n\nPLA-105\n\nHa god kunnskap om etiologi, patologi, patogenese og epidemiologi ved malignt melanom.\n\nPLA-106\n\nBeherske diagnostisering av malignt melanom.\n\nBeherske utredning av alle kliniske stadier av sykdommen.\n\nPLA-107\n\nBeherske eksisjonsbiopsi, eksisjon og eksisjonsmarginer ved mistanke om malignt melanom.\n\nSelvstendig kunne skille mellom hudtumores med benignt utseende, malignitetssuspekte hudtumores og hudtumores med sikker malignitet.\n\nPLA-108\n\nBeherske utvidet eksisjon av malignt melanom og ekstirpasjon av Sentinel Node.\n\nPLA-109\n\nHa kunnskap om aksille-, lyske- og halsglandeltoalett.\n\nBeherske rollen som assistent ved slike operasjoner.\n\nPLA-110\n\nBeherske kontroll av malignt melanom etter gjeldende retningslinjer.\n\nPLA-111\n\nHa god kunnskap om etiologi, patologi, patogenese og epidemiologi ved non-melanoma hudcancer og andre tumores.\n\nPLA-112\n\nBeherske diagnostisering av non-melanom hudcancer og andre tumores herunder:\n\n- basalcellekarsinom (nodulære, superficielle, morfea)\n- plateepitelkarsinom\n- Merkelcelletumor\n- adnextumores\n- sarkomer\n- metastaser\n\nPLA-113\n\nBeherske utredning av non-melanom hudcancer med bildediagnostikk.\n\nPLA-114\n\nSelvstendig kunne vurdere om pasienten egner seg for plastikkirurgisk behandling, behandling hos hudlege eller stråleterapi, og selvstendig kunne henvise til best egnet behandling.\n\nPLA-115\n\nSelvstendig kunne vurdere om pasienten skal opereres i kurativ hensikt mht. marginer sammenholdt med best mulig funksjonelt og estetisk resultat.\n\nPLA-116\n\nBeherske plastikkirurgisk behandling av non-melanoma hudcancer med biopsi, eksisjon, lukning med direkte sutur, hudtransplantat eller hudlapper, herunder ved tumores i ansikt (nese, munn/leppe, øye, øre), i skalpen og utenom ansikt.\n\nPLA-117\n\nHa god kunnskap om dermatologiske behandlingsmetoder ved non-melanom hudcancer herunder kryoterapi, PDT, shaving og stråleterapi.\n\n### 18.17 Lymfødem og lipødem\n\nPLA-118\n\nHa kunnskap om lymfødem med utredning og behandling, herunder konservativ behandling og plastikkirurgiske behandlingsmetoder.\n\nPLA-119\n\nHa kunnskap om lipødem med utredning og behandling, herunder konservativ behandling og plastikkirurgiske behandlingsmetoder.\n\n### C19. Thoraxkirurgi\n\nAlle felles kirurgiske læringsmål i kapittel C12. og følgende læringsmål:\n\n### 19.1 Diagnostikk og utredning av pasienter med lidelser i thorax\n\nTHX-001\n\nHa god kunnskap om vanlige rutiner, teknikker og prosesser til bruk under utredning og vurdering av hjerte- og lungepasienter.\n\n### 19.2 EKG\n\nTHX-002\n\nSelvstendig kunne utføre ischemi- og arytmidiagnostikk på EKG.\n\n### 19.3 Koronar angiografi\n\nTHX-003\n\nKunne utføre koronar angiografi under supervisjon.\n\nSelvstendig kunne tolke resultatet og kjenne til metodens styrker, svakheter og komplikasjoner.\n\n### 19.4 Ekkokardiografi\n\nTHX-004\n\nSelvstendig kunne utføre og tolke orienterende ekkokardiografi og kjenne til metodens styrker og svakheter.\n\n### 19.5 Røntgen\n\nTHX-005\n\nSelvstendig kunne tolke røntgen og CT av thorax.\n\n### 19.6 Bronkoskopi\n\nTHX-006\n\nHa kjennskap til bronkoskopi og kjenne metodens styrker og begrensninger.\n\n### 19.7 Lungefunksjonsundersøkelser\n\nTHX-007\n\nHa kjennskap til lungefunksjonsundersøkelser, herunder spirometri, trappetest og oksygenopptaksmålinger.\n\n### 19.8 Mediastinoskopi\n\nTHX-008\n\nHa kjennskap til mediastinoskopi og metodens styrker og begrensninger.\n\n### 19.9 Risikovurdering\n\nTHX-009\n\nSelvstendig kunne utføre risikovurdering av pasienter som kommer til hjerte- og lungekirurgi.\n\nKjenne til risikoskåringssystemer.\n\n### 19.10 Basale kunnskaper og ferdigheter\n\nTHX-010\n\nHa god kunnskap om de vanligste behandlingsprinsipper og beherske de vanligste behandlingsteknikker i hjerte- og lungekirurgi.\n\n### 19.11 Kirurgisk teknikker og suturer\n\nTHX-011\n\nBeherske de mest anvendte instrumenter og suturer i hjerte- og lungekirurgi.\n\n### 19.12 ECC og mekanisk sirkulasjon\n\nTHX-012\n\nHa god kunnskap om prinsippene bak kardioplegi, hypotermi og ekstrakorporal sirkulasjon.\n\nSelvstendig kunne kanylere og anlegge hjerte- lungemaskin, sentralt og perifert.\n\n### 19.13 Mekanisk sirkulasjonsstøtte\n\nTHX-013\n\nHa god kunnskap om prinsippene bak mekanisk sirkulasjonsstøtte og selvstendig kunne anlegge IABP og ECMO.\n\n### 19.14 Respiratorbehandling\n\nTHX-014\n\nHa kunnskap om prinsippene ved respiratorbehandling per- og postoperativt, herunder bruk av en-lungeventilasjon.\n\n### 19.15 Stråling\n\nTHX-015\n\nHa kunnskap om prinsippene ved røntgen, CT samt diagnostisk og terapeutisk gjennomlysning.\n\nKunne ivareta strålehygiene ved bruk av røntgen og CT.\n\n### 19.16 Onkologiske behandlingsprinsipper\n\nTHX-016\n\nHa kunnskap om hovedprinsippene bak moderne stråleterapi og cytostatikabehandling, herunder adjuvant kjemoterapi etter lungecancer.\n\n### 19.17 Etikk\n\nTHX-017\n\nSelvstendig kunne vurdere pasientens utredning og behandling som enkeltindivid opp mot gjeldende retningslinjer for utredning og behandling.\n\n### 19.18 Kommunikasjon\n\nTHX-018\n\nSelvstendig kunne informere pasient og pårørende om preoperativ vurdering og risiko, inngrep og det postoperative forløp.\n\nSelvstendig kunne behandle klage- og tilsynssaker.\n\n### 19.19 Postoperativ overvåking og behandling\n\nTHX-019\n\nSelvstendig kunne vurdere og håndtere vanlige forløp og de hyppigst forekommende komplikasjoner etter hjerte- og lungekirurgiske inngrep.\n\nTHX-020\n\nHa god kunnskap om prinsipper for hemodynamisk og respiratorisk overvåkning og behandling av pasienter postoperativt.\n\nTHX-021\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og behandle postoperativ blødning og tamponade etter hjertekirurgi.\n\nTHX-022\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og behandle postoperativ blødning, luftlekkasje og chyluslekkasje etter lungekirurgi.\n\nTHX-023\n\nSelvstendig kunne vurdere og behandle pasienter i den vanlige postoperative fase, herunder vurdere behov for videre forebygging, behandling og rehabilitering etter kirurgi.\n\n### 19.20 Traumatologi\n\nTHX-024\n\nSelvstendig kunne vurdere og behandle de vanligst forekommende stumpe og penetrerende thoraxskader.\n\nTHX-025\n\nSelvstendig kunne vurdere behov for, og selvstendig kunne anlegge, thoraxdren ved traumatisk hemo- eller pneumothorax.\n\nTHX-026\n\nSelvstendig kunne vurdere behov for og utføre nødtorakotomi eller akutt sternumsplitt ved traumer.\n\nTHX-027\n\nSelvstendig kunne utføre invasiv behandling av hypoterme pasienter med ekstrakorporal sirkulasjon.\n\n### 19.21 Koronarkirurgi\n\nTHX-028\n\nSelvstendig kunne planlegge og gjennomføre kirurgisk behandling ved ischemisk hjertesykdom.\n\nTHX-029\n\nSelvstendig kunne planlegge og gjennomføre koronarkirurgi.\n\nTHX-030\n\nHa kjennskap til PCI og kjenne til metodens styrker og begrensninger.\n\nTHX-031\n\nHa kjennskap til reoperasjoner på hjertet (REDO kirurgi).\n\nTHX-032\n\nHa kjennskap til kirurgisk behandling av mekaniske komplikasjoner etter hjerteinfarkt, herunder ventrikkelseptumruptur, pumpesvikt og papillemuskelruptur.\n\n### 19.22 Klaffekirurgi\n\nTHX-033\n\nSelvstendig kunne planlegge og gjennomføre de vanligste former for klaffekirurgi.\n\nTHX-034\n\nSelvstendig kunne planlegge og gjennomføre innsetting av aortaklaffeprotese.\n\nTHX-035\n\nHa kjennskap til prinsippene for aortaklaffebevarende kirurgi/aortarotplastikk.\n\nTHX-036\n\nHa kunnskap om prinsippene ved utskifting av aortarot og innsetting av klaffebærende graft.\n\nTHX-037\n\nKunne utføre innsetting av mitralklaffeprotese under supervisjon.\n\nTHX-038\n\nHa kjennskap til prinsippene for klaffebevarende mitralkirurgi/mitralplastikk.\n\nTHX-039\n\nHa kjennskap til prinsippene for kirurgi på trikuspidalklaffen.\n\nTHX-040\n\nHa kunnskap om prinsippene ved minimal invasiv klaffeintervensjon og kunne utføre dette under supervisjon.\n\nTHX-041\n\nHa kunnskap om endokarditt, herunder utredning, alternative behandlinger, indikasjon for kirurgi og kirurgiske prinsipper.\n\n### 19.23 Aortakirurgi\n\nTHX-042\n\nSelvstendig kunne gjennomføre utredning og vurdering av pasienter med sykdommer i de store kar.\n\nTHX-043\n\nSelvstendig kunne diagnostisere, vurdere og planlegge behandling av akutt aortadisseksjon, Stanford type A.\n\nTHX-044\n\nHa kunnskap om behandlingsprinsippene ved aneurisme i aorta ascendens.\n\nTHX-045\n\nHa kjennskap til behandlingsprinsippene ved aneurisme og disseksjon i aorta descendens.\n\n### 19.24 Arytmibehandling\n\nTHX-046\n\nHa kunnskap om behandlingsprinsipper for og selvstendig kunne behandle de vanligst forekommende hjertearytmier.\n\nTHX-047\n\nSelvstendig kunne utføre diagnostikk og behandling av de vanligst forekommende postoperative arytmier.\n\nTHX-048\n\nHa kjennskap til prinsippene ved kirurgisk ablasjon for atrieflimmer.\n\nTHX-049\n\nHa kjennskap til indikasjonsstilling og behandlingsprinsipper ved bruk av temporær og implantert pacemaker.\n\n### 19.25 Medfødte hjertelidelser\n\nTHX-050\n\nHa kjennskap til forekomst, etiologi, patofysiologi og kirurgisk behandling av de vanligst forekommende medfødte hjertelidelser.\n\n### 19.26 Hjerte- og lungetransplantasjon\n\nTHX-051\n\nHa kjennskap til prinsippene for hjerte- og lungetransplantasjon, herunder indikasjonsstilling, utredning, behandling og komplikasjoner.\n\n### 19.27 Lungetumores\n\nTHX-052\n\nSelvstendig kunne vurdere og gjennomføre kirurgi ved maligne og benigne tumores i thorax.\n\nTHX-053\n\nSelvstendig kunne planlegge og gjennomføre pulmektomi, lobektomi og kilereseksjon ved cancer pulm og metastaser.\n\nTHX-054\n\nSelvstendig kunne utføre VATS-kirurgi på lungen.\n\n### 19.28 Benigne lunge- og pleuralidelser\n\nTHX-055\n\nSelvstendig kunne vurdere og utføre kirurgi for de vanligste ikke-maligne tilstander i pleurahulen.\n\nTHX-056\n\nSelvstendig kunne vurdere og behandle empyem med thoraxdren eller kirurgi.\n\nTHX-057\n\nSelvstendig kunne vurdere og behandle pasienter med spontanpneumothorax.\n\n### 19.29 Mediastinale tumores\n\nTHX-058\n\nSelvstendig kunne vurdere og behandle pasienter med de vanligst forekommende mediastinale tumores.\n\nSelvstendig kunne gjøre tymektomi.\n\n### 19.30 Brystveggsdeformiteter\n\nTHX-059\n\nHa kjennskap til behandlingsprinsippene ved pectus excavatum.\n\nTHX-060\n\nHa kjennskap til behandlingsprinsippene ved pectus carinatum.\n\n### C.20 Urologi\n\nAlle felles kirurgiske læringsmål i kapittel C12. og følgende læringsmål:\n\n### 20.1 Akutte skader og sykdommer i urinveiene og mannlige kjønnsorganer\n\nURO-001\n\nSelvstendig kunne utrede og initialt behandle akutt hematuri og hydronefrose, herunder beherske:\n\n- cystoskopi\n- evakuering av koagler fra urinblære\n- JJ-stent versus nefrostomikateter\n\nURO-002\n\nSelvstendig kunne behandle akutt urinretensjon i alle aldre.\n\nBeherske innleggelse av transuretralt og suprapubisk kateter.\n\nURO-003\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med akutt og alvorlig øvre og nedre UVI.\n\nURO-004\n\nSelvstendig kunne utrede og operere akutt skrotum både hos barn og voksne.\n\nURO-005\n\nSelvstendig kunne utrede og initialt håndtere skader i urinveiene og genitalia, både ytre og iatrogene, herunder beherske sutur av urinblære.\n\n### 20.2 Nyrekreft\n\nURO-006\n\nHa kunnskap om utredning av nyrekreft, inkludert bildediagnostikk og biopsi.\n\nURO-007\n\nHa kunnskap om kirurgisk behandling av nyrekreft med nefrektomi og nyrereseksjon.\n\nURO-008\n\nHa kunnskap om oppfølging av pasienter med nyrekreft.\n\nURO-009\n\nHa kunnskap om komplikasjoner ved nyrekirurgi og håndteringen av disse.\n\nURO-010\n\nHa god kunnskap om ulike typer kirurgisk behandling for nyrekreft og kreft i øvre urinveier.\n\nURO-011\n\nHa kunnskap om palliativ behandling av pasienter med nyrekreft.\n\n### 20.3 Urotelial cancer i øvre urinveier\n\nURO-012\n\nHa god kunnskap om utredning inkludert bildediagnostikk og TNM klassifisering av urotelial kreft i øvre urinveier.\n\nURO-013\n\nSelvstendig kunne utføre diagnostisk ureterorenoskopi.\n\nURO-014\n\nHa god kunnskap om behandlingsstrategier ved urotelial cancer i øvre urinveier.\n\nURO-015\n\nHa kunnskap om endoskopisk behandling av kreft i øvre urinveier. Kunne assistere ved kirurgisk behandling av kreft i øvre urinveier og ved nefroureterektomi.\n\nURO-016\n\nKjenne til onkologisk behandling ved cancer i øvre urinveier.\n\nURO-017\n\nHa kunnskap om komplikasjoner ved inngrep i øvre urinveier og håndteringen av disse.\n\nURO-018\n\nHa kunnskap om palliativ behandling av pasienter med kreft i øvre urinveier.\n\n### 20.4 Blærekreft\n\nURO-019\n\nHa kunnskap om utredning inkludert bildediagnostikk og TNM klassifisering av blærekreft.\n\nURO-020\n\nSelvstendig kunne utføre urethrocystoskopi.\n\nURO-021\n\nHa god kunnskap om behandlingsstrategier ved blærekreft.\n\nURO-022\n\nSelvstendig kunne utføre transurethral kirurgisk behandling av kreft i blæren.\n\nHa kunnskap om cystektomi og urinavledninger.\n\nURO-023\n\nKjenne til onkologisk behandling av blærekreft.\n\nURO-024\n\nHa kunnskap om komplikasjoner ved inngrep i blæren og håndteringen av disse.\n\nURO-025\n\nHa kunnskap om palliativ behandling av pasienter med kreft i urinblæren.\n\n### 20.5 Prostatakreft\n\nURO-026\n\nHa god kunnskap om indikasjoner for utredning av prostatakreft.\n\nURO-027\n\nHa god kunnskap om diagnostikk, utredning, risikovurdering og stadieinndeling av prostatakreft.\n\nURO-028\n\nHa god kunnskap om behandlingsstrategier ved ulike sykdomsstadier av prostatakreft.\n\nURO-029\n\nHa god kunnskap om indikasjoner og selvstendig kunne informere pasienter med prostatakreft ved behandlingsvalg av radikal behandling.\n\nURO-030\n\nHa kunnskap om akutte komplikasjoner ved utredning og behandling av prostatakreft.\n\nURO-031\n\nHa kunnskap om komplikasjoner ved avansert prostatakreft.\n\nURO-032\n\nHa kunnskap om onkologisk behandling av prostatakreft.\n\nURO-033\n\nSelvstendig kunne utføre transrektal ultralyd av prostata og ha kunnskap om metoder for prostatabiopsi.\n\nURO-034\n\nHa kunnskap om radikal kirurgisk behandling av prostatakreft.\n\nURO-035\n\nHa kunnskap om radikal strålebehandling av prostatakreft.\n\n### 20.6 Testikkelkreft\n\nURO-036\n\nSelvstendig kunne utrede ved mistanke om testikkelkreft.\n\nURO-037\n\nBeherske radikal orchiektomi og biopsering av testikkel ved testikkelkreft.\n\nURO-038\n\nHa kunnskap om onkologisk behandling av testikkelkreft og retroperitonealt glandeltoilette.\n\n### 20.7 Peniscancer\n\nURO-039\n\nHa kunnskap om utredning av pasienter med mistenkt peniskreft og kunne diagnostisere pasienter med peniskreft.\n\nURO-040\n\nHa kjennskap til partiell og total penisamputasjon ved peniskreft og inguinalt glandeltoilette.\n\n### 20.8 Stein og obstruksjon i øvre urinveier\n\nURO-041\n\nSelvstendig kunne utrede mistanke om stein i urinveiene, vurdere behovet for intervensjon og ha kunnskap om radiologisk og endoskopisk utredning og behandling av andre benigne tilstander i øvre urinveier.\n\nURO-042\n\nHa god kunnskap om de ulike behandlingsalternativene for behandling av stein i øvre urinveier, fordelene og ulempene ved disse og sammen med pasienten kunne velge en hensiktsmessig behandlingsstrategi, inkludert oppfølging etter behandling.\n\nURO-043\n\nHa kunnskap om prinsippene for utredning og behandling av spesielle grupper med nyrestein, herunder gravide, barn og pasienter med singel nyre.\n\nURO-044\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne gjennomføre enklere steinbehandling og øyeblikkelig hjelp-prosedyrer.\n\nHa god kunnskap om mer avanserte former for steinbehandling.\n\nURO-045\n\nHa god kunnskap om etiologi, medisinsk behandling og profylakse av nyrestein.\n\nSelvstendig kunne utføre hensiktsmessig metabolsk utredning av steinpasienter, samt vurdere behovet for profylakse.\n\nSelvstendig kunne initiere og kontrollere profylaktisk behandling.\n\nURO-046\n\nSelvstendig kunne utrede og vurdere behandlingsbehov ved obstruksjonstilstander i øvre urinveier.\n\nURO-047\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og stille indikasjon for kirurgisk avlastning ved akutt avstengningspyelitt.\n\nURO-048\n\nSelvstendig kunne utrede, vurdere behandlingsstrategi og følge opp pasienter med mistenkt obstruksjon/obstruksjon i øvre urinveier.\n\nHa god kunnskap om forskjellige funksjonsundersøkelser av øvre urinveier, indikasjonen for og tolkningen av disse.\n\nSelvstendig kunne utføre enkle avlastende prosedyrer (JJ-stent).\n\nHa kunnskap om annen kirurgisk behandling av obstruksjon, og sammen med pasienten kunne velge behandlingsstrategi.\n\n### 20.9 Infeksjoner og inflammatoriske tilstander i nyre og urinveier\n\nURO-049\n\nHa kunnskap om diagnostikk, patofysiologi og behandling ved nedre og øvre urinveisinfeksjoner.\n\nURO-050\n\nHa kunnskap om behandlingsmuligheter ved strålecystitt.\n\nURO-051\n\nHa kunnskap om diagnostikk og behandling av akutt prostatitt.\n\nURO-052\n\nHa kunnskap om diagnostikk og behandling av skrotale abscesser.\n\nURO-053\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og behandling av Fournier's gangren.\n\nSelvstendig kunne stille indikasjon for kirurgisk behandling.\n\n### 20.10 Vannlatingsplager/funksjonelle forstyrrelser og avløpshindre i nedre urinveier\n\nURO-054\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med vannlatingsplager/funksjonelle forstyrrelser og avløpshinder i nedre urinveier.\n\nURO-055\n\nHa kunnskap om urodynamisk undersøkelse.\n\nURO-056\n\nHa god kunnskap om tolkning av drikke-/miksjonslister og symptomskåreskjema i utredningen av vannlatingsplager.\n\nURO-057\n\nSelvstendig kunne utrede LUTS og inkontinens og initiere behandling.\n\nURO-058\n\nHa god kunnskap om indikasjon for og selvstendig kunne utføre transuretral kirurgi i nedre urinveier, herunder transuretral reseksjon av prostata (TURP), intern uretratomi og cystolitotripsi.\n\nURO-059\n\nHa god kunnskap om indikasjon for ulike kirurgiske inngrep for benigne tilstander i nedre urinveier.\n\nHa god kunnskap om indikasjon for prostataenukleasjon og cystolitotripsi.\n\nURO-060\n\nSelvstendig kunne tolke symptom ved fistulering, og kunne initiere diagnostikk og behandlingsalternativ.\n\nHa kunnskap om symptomer/diagnostikk og kjenne til behandlingsmetoder.\n\nURO-061\n\nKjenne til minimal invasive behandlingsmetoder for benign prostatahyperplasi.\n\nURO-062\n\nHa kunnskap om indikasjon for forskjellige typer operasjoner for urethrastrictur.\n\nURO-063\n\nHa god kunnskap om og kunne utrede pasienter med ulike typer inkontinens.\n\nURO-064\n\nHa kunnskap om behandlingsmetoder og operasjonsmetoder både ved primær inkontinens og ved inkontinens sekundært til annen behandling, herunder:\n\n- kirurgi ved stressincontinens\n- sfinkterprotese\n- elektrostimulering\n\nURO-065\n\nHa kunnskap om cystoplastikker og ulike urinavledende inngrep.\n\n### 20.11 Sykdommer/forstyrrelser i mannlige kjønnsorganer\n\nURO-066\n\nHa god kunnskap om utredning, behandling og oppfølging av pasienter med epididymitt og orkitt.\n\nURO-067\n\nSelvstendig kunne stille indikasjon for og utføre kirurgisk behandling for tilstandene fimose, parafimose og kort frenulum.\n\nURO-068\n\nSelvstendig kunne stille indikasjon for og utføre kirurgisk behandling for hydrocele.\n\nURO-069\n\nSelvstendig kunne stille indikasjon for og utføre kirurgisk behandling for spermatocele.\n\nURO-070\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utføre orkiektomi.\n\nURO-071\n\nHa kunnskap om og selvstendig kunne håndtere komplikasjoner etter skrotal- og peniskirurgi.\n\nURO-072\n\nHa kunnskap om utredning og kjennskap til radiologisk og kirurgisk behandling av pasienter med varicocele.\n\nURO-073\n\nSelvstendig kunne utføre akutt behandling og ha kunnskap om kirurgisk behandling for priapisme.\n\nURO-074\n\nHa kunnskap om prinsippene for kirurgisk behandling av penisfraktur.\n\nURO-075\n\nSelvstendig kunne stille indikasjon for behandling av induratio penis plastica og kjenne til prinsippene for kirurgisk behandling.\n\n### 20.12 Tilstander knyttet til mannlig seksualitet\n\nURO-076\n\nHa kunnskap om mannlig pubertetsutvikling.\n\nURO-077\n\nHa kunnskap om årsaker og kjenne til utredning av mannlig infertilitet.\n\nURO-078\n\nHa kunnskap om lov om begjæring ved sterilisering og selvstendig kunne utføre kirurgisk vasektomi.\n\nURO-079\n\nHa kjennskap til kirurgisk prosedyre for refertilisering.\n\nURO-080\n\nHa kunnskap om patofysiologi og beherske diagnostikk av erektil dysfunksjon.\n\nURO-081\n\nHa kunnskap om og kunne iverksette medikamentell behandling av erektil dysfunksjon, inkludert å beherske injeksjonsbehandling.\n\nURO-082\n\nSelvstendig kunne vurdere indikasjon og redegjøre for prinsippene ved innsetting av penisimplantat.\n\n### 20.13 Barneurologiske tilstander\n\nURO-083\n\nHa kunnskap om de vanligste barneurologiske tilstandene og utredning, behandling og kontroll av disse, herunder bildediagnostikk.\n\nURO-084\n\nSelvstendig kunne utrede og stille operasjonsindikasjon hos barn med spørsmål om fimose.\n\nSelvstendig kunne behandle fimose hos barn.\n\nURO-085\n\nSelvstendig kunne utrede ikke-descendert eller manglende testis hos barn, velge behandling og stille operasjonsindikasjon.\n\nSelvstendig kunne følge opp slike pasienter.\n\nURO-086\n\nSelvstendig kunne behandle retentio testis med åpen kirurgi.\n\nHa kunnskap om andre typer kirurgisk behandling for retensio testis.\n\n### 20.14 Kroniske smertetilstander tilknyttet urinveiene og mannlige kjønnsorganer\n\nURO-087\n\nHa god kunnskap om kronisk bekkenbunnsmertesyndrom.\n\nURO-088\n\nHa god kunnskap om kronisk blæresmertesyndrom og interstitiell cystitt.\n\nURO-089\n\nHa god kunnskap om Hunner'ske sår i blæren og selvstendig kunne stille indikasjon for behandling.\n\n### 20.15 Kliniske studier – urologi\n\nURO-090\n\nHa kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.\n\nUnder supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.\n\nUnder supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.\n\n### C21. Allmennmedisin\n\n### 21.1 Allmennmedisinsk profesjonalitet\n\nALM-001\n\nSelvstendig kunne sikre faglig forsvarlighet av egen, klinisk praksis.\n\nALM-002\n\nKunne evaluere styrker og begrensninger i egne kunnskaper og ferdigheter, og selvstendig kunne veilede kolleger i tilsvarende evaluering.\n\nALM-003\n\nSelvstendig kunne reflektere over hvordan egen rolle som lege påvirker lokalsamfunnet og blir påvirket av lokalsamfunnet.\n\nALM-004\n\nSelvstendig kunne reflektere over hvordan kultur, samfunn, historie og nasjonale strømninger påvirker forventningene til allmennlegens rolle.\n\nALM-005\n\nHa kunnskap om forhold ved eget yrke og praksis som kan påvirke helse og trivsel for legen og legens medarbeidere; samt kjenne til hvordan yrkesskade kan forebygges.\n\n### 21.2 Samfunnsoppdrag og forebyggende helsearbeid\n\nALM-006\n\nSelvstendig kunne ivareta pasientens behov for forebyggende helsetjenester i et klinisk og samfunnsmessig perspektiv.\n\nALM-007\n\nSammen med pasienten kunne avdekke forhold ved levevaner, nærmiljø og arbeidsliv av betydning for liv, helse og pasientens tilgang til nødvendige helsetjenester.\n\nALM-008\n\nSelvstendig kunne ha en helhetlig tilnærming til pasient og pårørende, og kunne bruke kommunikasjonsferdigheter og -strategier for å hjelpe pasienter og pårørende til å fatte kvalifiserte beslutninger om egen helseatferd.\n\nALM-009\n\nSelvstendig kunne innarbeide forebygging, helsefremmende tiltak og helseovervåkning i klinisk praksis.\n\nALM-010\n\nSelvstendig og i samarbeid med andre bidra til sosialt ansvarlige tiltak på system- og samfunnsnivå for å påvirke faktorer i lokalsamfunnet av betydning for liv og helse.\n\nALM-011\n\nSelvstendig kunne bidra med observasjoner og kunnskap inn i det lokale folkehelsearbeidet, samt ivareta helsemessige utsatte grupper spesielt.\n\nALM-012\n\nSelvstendig kunne utføre sakkyndighetsvurderinger, også for pasienter man står i et langvarig behandlerforhold til.\n\nALM-013\n\nHa kunnskap om hvordan behandlerrollen skiller seg fra rollen som sakkyndig, og selvstendig kunne benytte teknikker for å tre ut av allmennlegerollen og gå inn i sakkyndighetsrollen.\n\nALM-014\n\nSelvstendig kunne beskrive pasientens medisinske utfordringer slik at det gis et riktigst mulig grunnlag for korrekte ytelser.\n\nALM-015\n\nSelvstendig kunne prioritere i egen praksis og kunne bidra til at pasienten får rett behandling på rett sted til rett tid.\n\nALM-016\n\nSelvstendig kunne organisere egen praksis slik at pasienter som trenger mest, også får mest, og slik at legen er tilgjengelig ved behov for øyeblikkelig hjelp.\n\nALM-017\n\nSelvstendig kunne fordele egen tilgjengelighet mellom egne pasienter og samarbeidspartnere.\n\nALM-018\n\nKjenne til og selvstendig kunne vurdere utfordringer ved over- og underdiagnostikk, samt ved over- og underbehandling.\n\nALM-019\n\nSelvstendig kunne formulere henvendelser og henvisninger slik at de inneholder relevant informasjon og bidrar til oppnåelse av nødvendig helsehjelp for pasientene.\n\n### 21.3 Allmennmedisinsk metode\n\nALM-020\n\nHa kjennskap til allmennmedisinsk forskning, og kjenne til historisk bakgrunn og den faglige forankringen for allmennmedisinen og den personlige legen.\n\nALM-021\n\nSelvstendig kunne tilegne seg evidensbasert kunnskap og fortolke den kritisk i relasjon til den allmennmedisinske hverdagen, og kunne benytte kunnskapen i faglige beslutninger og i veiledning av pasienter og kolleger.\n\nALM-022\n\nHa kjennskap til særtrekk ved allmennmedisin og utfordringer ved legearbeid i uselekterte populasjoner.\n\nALM-023\n\nHa god kunnskap om forekomst av symptomer og sykdommer i en uselektert populasjon.\n\nALM-024\n\nHa kjennskap til hvordan faktorer i pasientens erfaringsbakgrunn, arbeidslivstilknytning og sosiale miljø og forutsetninger kan virke inn på sykdom og mestringsevne, og selvstendig kunne bruke denne kunnskapen i møtet med hver enkelt pasient.\n\nALM-025\n\nSelvstendig kunne tilegne seg relevant kunnskap om lokalsamfunnet.\n\nALM-026\n\nSelvstendig kunne bruke tid og gjentatte konsultasjoner som virkemiddel i diagnostikk og behandling.\n\nALM-027\n\nSelvstendig kunne inngå i en varig og forpliktende profesjonell relasjon til pasienten.\n\nALM-028\n\nSelvstendig kunne arbeide pasientsentrert med fokus på pasienten, pasientens kontekst og pasientens presenterte problem.\n\nALM-029\n\nSelvstendig kunne tilpasse behandling og oppfølging til hver enkelt pasient.\n\nALM-030\n\nSelvstendig kunne bidra til økt mestring hos pasienten og til lindring av pasientens plager.\n\nALM-031\n\nSelvstendig kunne yte adekvate primærhelsetjenester til pasientpopulasjonen gjennom hele livsløpet.\n\nALM-032\n\nSelvstendig kunne veilede og motivere pasienter for helsefremmende endringer i forhold til levevaner eller behandling på en måte som fremmer autonomi og mestring.\n\nALM-033\n\nHa kunnskap om betydningen av individuelle forskjeller i legesøkningsatferd og hvilke implikasjoner det har for fortolkning av symptomer, samt selvstendig kunne bruke denne kunnskapen i møtet med den enkelte pasient.\n\nALM-034\n\nSelvstendig kunne gjennomføre trinnvis utredning med tilpasset bruk av ressurser.\n\nALM-035\n\nSelvstendig kunne prioritere forskjellige allmennmedisinske oppgaver og tiltak og være fleksibel i sin tilnærming til problemstillinger.\n\nALM-036\n\nSelvstendig kunne bruke tilgjengelig tid og ressurser på en effektiv måte.\n\nALM-037\n\nSelvstendig kunne reflektere over, tolerere og håndtere usikkerhet i diagnostikk og behandling.\n\nALM-038\n\nSelvstendig kunne bidra til aksept for usikkerhet hos pasienter og pårørende.\n\nALM-039\n\nHa utviklet god kompetanse i selvstendig problemløsning og beslutningstaking.\n\nALM-040\n\nSelvstendig kunne improvisere tiltak og løsningsstrategier i komplekse kliniske situasjoner.\n\nALM-041\n\nKjenne til og selvstendig kunne bruke relevante allmennmedisinske kunnskapskilder, retningslinjer og beslutningsstøtteverktøy.\n\n### 21.4 Kommunikasjon og samhandling\n\nALM-042\n\nHa gode kommunikasjonsferdigheter, både muntlig og skriftlig, og kunne forstå pasientens non-verbale kommunikasjon.\n\nALM-043\n\nSelvstendig kunne skape trygge fysiske rammer som ivaretar pasientens verdighet, diskresjon, engasjement og sikkerhet.\n\nALM-044\n\nSelvstendig kunne kommunisere med en pasientsentrert tilnærming som støtter pasientens tillit og autonomi, og som er karakterisert ved empati, respekt og innlevelse.\n\nALM-045\n\nSelvstendig kunne tilpasse kommunikasjonen til pasientens ståsted og preferanser, og til pasientens situasjon og medisinske tilstand.\n\nALM-046\n\nSelvstendig kunne gjenkjenne når verdier, holdninger og perspektiver hos lege, pasient, pårørende og annet helsepersonell kan ha en betydning for tilnærmingen til pasientens helseproblemer og behandlingskvalitet.\n\nALM-047\n\nSelvstendig kunne håndtere uenighet og følelsesmessige vanskelige samtaler.\n\nALM-048\n\nKjenne til konsekvensene av at mennesket er fortolkende av natur og kunne ta hensyn til at de opplysninger, fakta og funn som blir omhandlet i et pasientmøte blir fortolket av både lege og pasient, der fortolkningene ofte bærer preg av tidligere erfaringer hos begge parter.\n\nALM-049\n\nSelvstendig kunne bruke forskjellige konsultasjonsteknikker og ha kunnskap om nytten av teknikkene ved ulike problemstillinger.\n\nALM-050\n\nSelvstendig kunne effektivt innhente og bearbeide relevant medisinsk informasjon fra pasient gjennom anamneseopptak og andre kilder, inkludert pårørende der pasienten har gitt sitt samtykke.\n\nALM-051\n\nSelvstendig kunne påpeke og handle på en hensiktsmessig måte når pasientsikkerhet er i fare.\n\nALM-052\n\nHa kunnskap om kompetansen hos andre yrkesgrupper i kommunehelsetjenesten og selvstendig kunne samarbeide med ulike aktører til pasientens beste.\n\nALM-053\n\nHa kunnskap om lokale ressurser for utredning, forebygging, behandling og rehabilitering, og hvordan disse kan brukes på en mest mulig effektiv måte.\n\nALM-054\n\nSelvstendig kunne lede tverrfaglig medisinsk arbeid i primærhelsetjenesten.\n\nALM-055\n\nHa en godt utviklet samhandlingskompetanse ved å kjenne rammebetingelser, arbeidsmåter og prosedyrer fra en eller flere utdanningsvirksomheter innen primær- eller spesialisthelsetjenesten.\n\n### 21.5 Medisinsk kompetanse\n\nALM-056\n\nHa god evidensbasert kunnskap om diagnostikk og behandling av de vanlige og de mest alvorlige årsakene til ulike symptomer presentert av pasienter i en uselektert befolkning.\n\nALM-057\n\nSelvstendig kunne vurdere subjektive symptomer og ha god kompetanse om hva disse symptomene kan være forårsaket av.\n\nALM-058\n\nSelvstendig kunne fremskaffe nyansert objektiv informasjon om symptomer ved å ta i bruk ulike undersøkelser og praktiske ferdigheter relatert til allmennpraksis, og ved effektivt å selektere hvilke undersøkelser som er mest relevante i forhold til tids- og ressursbruk.\n\nALM-059\n\nKjenne indikasjon, kontraindikasjon og nytte av relevante diagnostiske tester i en uselektert populasjon.\n\nALM-060\n\nSelvstendig kunne utforske og fortolke objektiv informasjon i lys av subjektiv pasientinformasjon og egen erfaring med liknende kasuistikker og tilpasse dette til den aktuelle pasienten.\n\nALM-061\n\nSelvstendig kunne diagnostisere sykdom, eller ut fra symptomer iverksette tiltak som aktiv observasjon, behandling eller henvisning.\n\nALM-062\n\nSelvstendig kunne iverksette adekvat allmennmedisinsk behandling og oppfølging basert på diagnose eller symptomer og funn.\n\nALM-063\n\nSelvstendig kunne utføre praktiske behandlingsprosedyrer som brukes i allmennpraksis.\n\nALM-064\n\nHa utviklet god seleksjonskompetanse og klinisk mønstergjenkjennelse.\n\nALM-065\n\nSelvstendig kunne ta rollen som den medisinske eksperten i primærhelsetjenesten.\n\nALM-066\n\nSelvstendig kunne håndtere akutt, kritisk syke pasienter i primærhelsetjenesten.\n\nALM-067\n\nSelvstendig kunne skille kritiske symptomer fra uvesentlige symptomer under stress, tidsnød og påtrykk fra omgivelsene.\n\nALM-068\n\nSelvstendig kunne yte allmennmedisinsk akuttbehandling og kunne stabilisere pasienten i påvente av videre behandling i spesialisthelsetjenesten.\n\nALM-069\n\nSelvstendig kunne innta rollen som medisinsk leder helse og kunne samarbeide effektivt med nødetatene i akuttmedisinske situasjoner.\n\nALM-070\n\nVed samtidighetskonflikt selvstendig kunne prioritere mellom forskjellige pasienter med kritisk sykdom eller alvorlig skade og kunne organisere, kommunisere og delegere videre behandling.\n\nALM-071\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og behandle kroniske sykdommer i primærhelsetjenesten, og kunne samarbeide med spesialisthelsetjenester om slike pasienter.\n\nALM-072\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de vanligste kroniske folkesykdommene.\n\nALM-073\n\nSelvstendig kunne iverksette, følge opp og justere en målrettet behandlings- og oppfølgingsplan tilpasset den enkelte pasient med kronisk sykdom.\n\nALM-074\n\nSelvstendig kunne oppdage og agere på symptomer som tilsier behov for endret behandlingsplan som medikamentjustering, henvisning videre eller innleggelse.\n\nALM-075\n\nSelvstendig kunne koordinere pasientens helsetjenester i samarbeid med andre deler av helsetjenesten, der dette ikke er tillagt andre instanser.\n\nALM-076\n\nSelvstendig kunne vurdere utfordringer, gjøre avveiinger og prioritere når det foreligger mer enn en sykdom hos pasienten.\n\nALM-077\n\nSelvstendig kunne de viktigste interaksjoner ved multifarmasi og etter en samlet vurdering kunne prioritere rett behandling for pasienten.\n\nALM-078\n\nKjenne til og kunne ivareta særtrekk ved diagnostikk og behandling av ulike aldersgrupper og etnisiteter.\n\nALM-079\n\nHa kunnskap om spesielle fysiologiske og epidemiologiske forhold under svangerskap, fødsel og barsel, og være oppmerksom på når det er behov for intervensjon.\n\nALM-080\n\nHa kunnskap om spesielle fysiologiske og epidemiologiske forhold, og spesielle sykdomsuttrykk i forskjellige faser i livet, som hos spedbarn, barn og eldre.\n\nALM-081\n\nHa kunnskap om spesielle fysiologiske og epidemiologiske forhold hos ulike etniske grupper.\n\nALM-082\n\nSelvstendig kunne ta medisinskfaglig ansvar for oppfølging av pasienter med sjeldne sykdommer eller tilstander.\n\nALM-083\n\nSelvstendig kunne sette seg inn i fagkunnskap om en sjelden sykdom eller tilstand.\n\nALM-084\n\nSelvstendig kunne søke informasjon og veiledning om utredning og for å tilrettelegge for pasienten i den delen av behandlingen som forgår i primærhelsetjenesten og samhandle med spesialisthelsetjenesten for å sikre et optimalt pasientforløp.\n\nALM-085\n\nHa dybdekompetanse i utredning, behandling og oppfølging av en eller flere selekterte pasientpopulasjoner.\n\n### 21.6 Praksisdrift og ledelse\n\nALM-086\n\nHa kjennskap til lover, regler og avtaleverk som er styrende for å kunne drive et legekontor i Norge og ha særlig kunnskap om innholdet i [fastlegeforskriften](forskrift/2012-08-29-842) og det øvrige regelverket for fastlegeordningen.\n\nALM-087\n\nHa kunnskap om ledelsesteori, arbeidslivsorganisering og økonomi/regnskap på et slikt nivå at man kan være både medisinskfaglig ansvarlig og juridisk leder av et legekontor eller en lignende primærmedisinsk enhet.\n\nALM-088\n\nHa kunnskap om ulike organisasjons- og driftsmodeller som er aktuelle for å kunne ivareta en primærmedisinsk pasientpopulasjon på en slik måte at helsehjelpen blir kostnadseffektiv og fordelt slik at de med størst hjelpebehov blir prioritert.\n\n### C22. Anestesiologi\n\n### 22.1 Basiskompetanse\n\nANE-001\n\nHa god kunnskap om anestesiologisk relevant anatomi og fysiologi.\n\nANE-002\n\nHa god kunnskap om grunnleggende farmakokinetikk og -dynamikk, herunder forståelse for absorbsjon, distribusjon/redistribusjon, biotransformasjon, bruk av multikompartment modeller, dose-respons- forhold, egenskaper for reseptorbinding og basal gassfysiologi.\n\nANE-003\n\nHa god kunnskap om farmakologiske forhold ved de ulike anestesiformer, herunder spesielle forhold knyttet til alder og komorbiditet.\n\nANE-004\n\nHa gode kunnskaper om farmakologiske egenskaper ved alle medikamenter som rutinemessig anvendes i det perioperative forløpet, herunder forventet virkning, bivirkninger, klinisk betydningsfulle interaksjoner og potensielle utilsiktede effekter.\n\nANE-005\n\nHa kunnskap om sykehusets sentralgassanlegg, herunder oppbygning, funksjon, sikkerhetsmekanismer og reserveanlegg.\n\nANE-006\n\nHa god kunnskap om grunnleggende oppbygning og funksjon av anestesiapparat og ventilator. Kjenne rutiner for klargjøring og kontroll av anestesiapparatet.\n\nSelvstendig kunne ivareta pasientsikkerhet ved systemsvikt.\n\nANE-007\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne bruke medisinskteknisk utstyr som rutinemessig anvendes i anestesiologisk og intensivmedisinsk praksis, herunder:\n\n- aktuelle respiratorer og utstyr til non-invasiv respirasjonsstøtte\n- laryngoskop\n- bronkoskop og videolaryngoskop\n- blodtrykksapparatur, EKG, noninvasivt og invasivt hemodynamisk monitoreringsutstyr\n- kapnograf og pulsoksimeter\n- nervestimulator\n- defibrillator og ekstern pacemaker\n- infusjonspumper, pasientkontrollerte infusjonspumper\n- utstyr for væske/blodvarming\n- ultralydapparat\n- utstyr for nyreerstattende behandling\n- utstyr for hypo/hypertermibehandling\n\nANE-008\n\nHa kjennskap til system for blodsamling og retransfusjon og risikomoment ved bruk av diatermi.\n\nANE-009\n\nHa god kunnskap om basalt strålevern ved bruk av radiologisk utstyr.\n\nANE-010\n\nSelvstendig kunne ivareta stabiliserende akuttbehandling ved akutte cerebrale tilstander, herunder:\n\n- endret bevissthetsnivå\n- cerebrovaskulære tilstander\n- epilepsi\n\nANE-011\n\nHa god kunnskap om indremedisinsk diagnostikk og behandling ved de vanligste akutte kardiologiske tilstander, herunder:\n\n- akutt koronarsyndrom\n- arytmier\n- hypertensive kriser\n- aortadisseksjon\n- akutt dekompensert hjertesvikt\n\nSelvstendig kunne ivareta stabiliserende akuttbehandling.\n\nANE-012\n\nHa god kunnskap om indremedisinsk diagnostikk og behandling ved de vanligste akutte respirasjonstilstander, herunder:\n\n- akutt respirasjonssvikt\n- obstruktive luftveistilstander\n- lungeembolisme\n\nSelvstendig kunne ivareta stabiliserende akuttbehandling.\n\nANE-013\n\nHa god kunnskap om indremedisinsk diagnostikk og behandling ved de vanligste akutte nefrologiske og endokrinologiske tilstander herunder:\n\n- akutt nyresvikt\n- forstyrrelser i væske-/elektrolytt og syre-/basebalansen\n- hyper- og hypoglykemi\n- thyrotoxisk krise\n\nSelvstendig kunne ivareta stabiliserende akuttbehandling.\n\nANE-014\n\nHa god kunnskap om indremedisinsk diagnostikk og behandling ved de vanligste gastroenterologiske tilstander, herunder:\n\n- blødninger fra GI-traktus\n- akutt leversvikt\n- akutt pancreatitt\n- akutt abdomen\n\nSelvstendig kunne ivareta stabiliserende akuttbehandling.\n\nANE-015\n\nSelvstendig kunne håndtere akuttbehandling av allergiske reaksjoner. Ha god kunnskap om rutiner for prøvetaking ved anafylaksiutredning.\n\nANE-016\n\nHa god kunnskap om kroniske tilstander hos voksne og barn som har betydning for spesialiteten anestesiologi, herunder:\n\n- kronisk obstruktive og restriktive lungelidelser\n- pulmonal hypertensjon\n- kronisk hjertesvikt inkludert klaffelidelser\n- koronarsykdom\n- koagulopatier/trombofili\n- cerebrovaskulær sykdom\n- nevromuskulære lidelser\n- epilepsi\n- kronisk mage- og tarmsykdom\n- leversvikt\n- nyresvikt\n- diabetes mellitus\n- binyrebarksvikt\n- thyreoideadysfunksjon\n- sykelig overvekt\n- posttransplantasjonsmedisin\n\nSelvstendig kunne ivareta behandling av kroniske tilstander ved anestesi og interkurrent akutt sykdom.\n\nSelvstendig kunne identifisere behov for endret behandling og gjennomføre dette i samråd med aktuelle spesialiteter.\n\nANE-017\n\nHa god kunnskap om nytte og begrensninger av ulike diagnostiske undersøkelser, herunder:\n\n- ekkokardiografi\n- arbeids-EKG\n- koronar angiografi\n- spirometri\n- blodgassanalyse\n- måling av gassdiffusjon.\n\nSelvstendig kunne nyttiggjøre seg av informasjonen i anestesiologiske vurderinger.\n\nANE-018\n\nHa god kunnskap om og kunne beherske prosedyre for elektrokonvertering ved ulike arytmier.\n\nANE-019\n\nHa god kunnskap om temporær og permanent pacemaker og implanterbar hjertestarter (ICD), herunder spesielle hensyn i forhold til anestesi/operasjon, inkludert inaktivering med magnet. Selvstendig kunne utføre ekstern pacing ved bradyarytmier.\n\nANE-020\n\nSelvstendig kunne håndtere pasienter med alvorlig infeksjon ut fra gjeldende retningslinjer, herunder beherske mikrobiologisk prøvetaking før oppstart av antibiotikabehandling og kunne koordinere kirurgisk og/eller radiologisk intervensjon der dette er nødvendig for infeksjonskontroll.\n\nANE-021\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne behandle akutte intoksikasjoner i samarbeid med aktuelle spesialiteter, herunder ha god kunnskap om:\n\n- klinisk presentasjon og farmakologi for de vanligste brukte rusmiddel og stoffer assosierte med aksidentell og voluntær intoksikasjon\n- akuttbehandling inklusive bruk av antidoter, medisinsk kull, brekkmiddel og ventrikkelskylling\n- giftinformasjonstjenesten i Norge\n\nANE-022\n\nBeherske grunnleggende stabiliserende akuttbehandling av barn i alle aldre, inntil transport til høyere behandlingsnivå er mulig, herunder ha god kunnskap om:\n\n- spesielle fysiologiske og anatomiske forhold\n- vurdering av alvorlighetsgrad ut fra klinisk undersøkelse, vitalparametere og etablerte skåringssystem\n- bruk av aldersjusterte referanseverdier\n- spesielle farmakologiske hensyn\n- spesielle forhold ved organstøttende behandling, herunder mekanisk ventilasjon, sirkulasjonsstøtte, blod- og væskebehandling\n\nANE-023\n\nHa kunnskap om stabilisering av vitale funksjoner hos premature og fullbårne nyfødte, og kunne utføre slik behandling under supervisjon/i samråd med pediater, herunder:\n\n- vurdering av barnets tilstand, inkludert Apgar-score\n- overvåkning av vitale funksjoner\n- kuvøsebehandling\n- etablering og vedlikehold av non-invasiv og invasiv ventilasjonsstøtte ved respirasjonssvikt\n- anleggelse av navlevenekateter\n- initialbehandling av neonatal hypoglykemi, infeksjon, abstinens og kramper i samråd med pediater\n- prostaglandinbehandling ved mistanke om hjertefeil\n\nANE-024\n\nHa god kunnskap om bruk av ultralyd i anestesiologisk praksis, herunder:\n\n- grunnleggende fysiske prinsipper\n- ultralydapparatets funksjoner og viktigste innstillinger\n- vurdering av bildekvalitet\n- begrensninger i egen tolkningsevne og hvordan dette påvirker diagnostisk bruk\n\nANE-025\n\nSelvstendig kunne utføre en orienterende ultralydundersøkelse av lunger/thorax for påvisning av pneumothorax, pleuraeffusjon og konsolidert lungevev/atelektaser.\n\nHa god kunnskap om indikasjon og metode for ultralydveiledet pleuradrenasje, samt kunne utføre slik behandling under supervisjon.\n\nANE-026\n\nSelvstendig kunne utføre en fokusorientert ultralydundersøkelse av hjertet, aorta og store kar, herunder:\n\n- å visuelt bedømme pumpefunksjon\n- kunne prinsipp om bruk av fargedoppler, herunder påvisning av klaffelekkasjer\n- å måle diameter av aorta og se etter aortadisseksjon\n- å påvise perikardvæske og tegn til hjertetamponade\n- å gjenkjenne akutt belastning av høyre hjertehalvdel, herunder ved stor lungeemboli\n- bruk av hjerteultralyd i vurdering av hemodynamikk under resuscitering\n- være bevisst begrensinger, feilkilder og fallgruver som ligger i bruk av hjerteultralydmetoden\n\nANE-027\n\nHa god kunnskap om indikasjoner for bruk av abdominal ultralyd i anestesiologisk praksis, herunder selvstendig kunne undersøke for fri væske i buk.\n\nANE-028\n\nHa god kunnskap om patofysiologi og behandling ved ulike typer sjokk.\n\nBeherske aktuelle akuttprosedyrer ut fra gjeldende retningslinjer.\n\nANE-029\n\nHa god kunnskap om væskebehandling, herunder:\n\n- valg av væske for transfusjon; indikasjoner, kontraindikasjoner og forsiktighetsregler\n- metoder for å estimere væskerespons\n- monitorering\n\nANE-030\n\nHa god kunnskap om patofysiologi ved store blødninger og bruk av blodkomponenter.\n\nBeherske behandling av store blødninger/blødningssjokk, herunder beherske:\n\n- etablering av høy-flow intravenøse tilganger og hemodynamisk monitorering\n- indikasjonsstilling for og gjennomføring av blodtransfusjon inkludert akutt blødningsprotokoll\n- påvisning og håndtering av de vanligste transfusjonsreaksjoner\n- behandling av hereditære og ervervede koagulasjonsforstyrrelser ved blødning\n- algoritme for reversering av de vanlige antikoagulantia ved akutt blødning\n- fortløpende vurdering av koagulasjonen\n\nANE-031\n\nBeherske anleggelse av vaskulær tilgang med ultralydveiledet punksjon og innføring av kateter med Seldingers teknikk.\n\nHa kunnskap om anatomi og prinsipper for blind teknikk.\n\nHa god kunnskap om indikasjon, praktisk bruk av kateter, og håndtering av de vanligste komplikasjoner. Selvstendig kunne anlegge sentralt venekateter, dialysekateter (tunnelert og utunnelert), peripherally inserted central catether-kateter (PICC) og arterietilgang for invasiv blodtrykksmåling og transpulmonal termodilusjon.\n\nANE-032\n\nHa god kunnskap om sterilitet ved invasive prosedyrer, herunder steril håndvask, oppakking av utstyr, samt steril vask og dekning av operasjonsfelt og aktuelt MTU.\n\nANE-033\n\nHa god kunnskap om indikasjoner for implantasjon og fjerning av langtidskatetere/veneporter, og ha kjennskap til prosedyrer for oppfølging og praktisk bruk.\n\n### 22.2 Akuttmedisin og prehospitalmedisin\n\nANE-034\n\nSelvstendig kunne utføre avansert hjerte-/lungeredning (AHLR) på voksne, barn og spedbarn etter gjeldende nasjonale retningslinjer. Ha god kunnskap om behandlingsalgoritme, medikamentdosering og defibrillering.\n\nANE-035\n\nSelvstendig kunne iverksette livreddende og stabiliserende behandling, samt gjenoppliving, ved ulike utløsende tilstander, herunder beherske spesielle hensyn og tiltak ved:\n\n- drukning\n- tromboemboliske tilstander\n- intoxikasjoner\n- hjertetamponade og postoperativ hjertestans etter thoraxkirurgi\n- trykkpneumothorax\n- hypo- og hypertermi\n- hypovolemi\n- alvorlige elektrolyttforstyrrelser\n- primær hypoksi og inhalsjonsskader\n- primære maligne arytmier\n- stumpe og penertrerende traumer\n- hjertestans hos gravide\n\nANE-036\n\nSelvstendig kunne gjøre etiske refleksjoner rundt beslutning om start og avslutning av gjenopplivningsforsøk på voksne og barn.\n\nANE-037\n\nHa god kunnskap om gjeldende retningslinjer for behandling etter gjenopplivning, herunder terapeutisk hypotermi.\n\nANE-038\n\nBeherske mottak av traumepasienter etter gjeldende nasjonale retningslinjer.\n\nANE-039\n\nSelvstendig kunne gjennomføre systematisk undersøkelse og ivareta behandling av vitale funksjoner hos traumepasienter etter ABCDE-prinsippet, herunder kjenne til spesielle vurderinger knyttet til traumer hos barn, eldre og gravide.\n\nANE-040\n\nHa god kunnskap om nasjonal traumeplan.\n\nSelvstendig kunne estimere forventet skadeomfang ut fra traumemekanisme og pasientfaktorer, og ut fra dette bestemme riktig behandlingsnivå.\n\nBeherske kommunikasjon mellom sykehusene i traumekjeden etter gjeldende retningslinjer.\n\nANE-041\n\nHa god kunnskap om håndtering av brannskadde pasienter.\n\nSelvstendig kunne utføre basal behandling i samarbeid med aktuelle spesialiteter samt ha god kunnskap om kriterier for overflytting til høyere behandlingsnivå.\n\nANE-042\n\nHa god kunnskap om håndteringen av hypoterme pasienter, herunder indikasjon for oppvarming ved hjelp av ekstrakorporal sirkulasjon.\n\nANE-043\n\nHa god kunnskap om aktuelle nødkirurgiske prosedyrer for skade-kontroll kirurgi og kunne vurdere indikasjon for disse i samråd med kirurg.\n\nANE-044\n\nHa kunnskap om sykehusets beredskapsplan inkludert håndtering av personskade ved ioniserende stråling, biologiske- og kjemiske stoffer (CBRNe).\n\nHa kunnskap om de ulike rollene og kunne delta i de ulike behandlingsfunksjonene.\n\nHa deltatt aktivt i en reell beredskapssituasjon eller en øvelse.\n\nANE-045\n\nHa kunnskap om prinsipper for organisering av skadested og triagering av pasienter prehospitalt.\n\nANE-046\n\nHa kunnskap om organiseringen av den akuttmedisinske kjeden, herunder:\n\n- organiseringen av Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) og håndtering av nødsamtaler\n- hvordan ressurser aktiveres ved ulike hendelser\n\nANE-047\n\nHa kunnskap om organisering av ambulanse og luftambulansetjenesten og deres rolle i den akuttmedisinske kjeden, herunder:\n\n- kriterier for utkall\n- primær- og sekundæroppdrag\n- tjenestens operative og faglige kompetanse\n\nANE-048\n\nSelvstendig kunne planlegge transporter av kritisk syke i sykehus og ha god kunnskap om planlegging av slik transport, herunder:\n\n- aktuelt medisinsk teknisk utstyr og monitorering\n- sedasjon og organstøttende behandling\n- kommunikasjon ved avhenting og overlevering\n\n### 22.3 Anestesi og perioperativ medisin\n\nANE-049\n\nHa god kunnskap om retningslinjer for vurdering av perioperativ risiko.\n\nSelvstendig kunne vurdere risiko ved anestesi ut fra alder, komorbiditet og tidligere anestesi-historie, samt vurdere behov for ytterligere utredning og stabiliserende behandling.\n\nSelvstendig kunne informere pasient og pårørende om perioperativ risiko og kunne rådgi til medbestemmelse i valg av anestesimetode og innhente informert samtykke.\n\nANE-050\n\nSelvstendig kunne utarbeide en helhetlig plan for anestesi og perioperativt forløp.\n\nANE-051\n\nSelvstendig kunne håndtere sikker overflytting til postoperartiv-/intensivavdeling, kontinuerlig postopertiv overvåkning og behandling av de vanligste problemer i den postoperative fasen, herunder:\n\n- respirasjons- og luftveiskomplikasjoner\n- væske og elektrolyttforstyrrelser\n- sviktende nyrefunksjon\n- hjerte- og sirkulasjonssvikt\n- multimodal smertelindring med alders- og funksjonstilpassede verktøy\n- kvalme og oppkast\n- blødninger\n- delir og CNS-påvirkning\n\nANE-052\n\nHa god kunnskap om og beherske bruk av ulikt utstyr for luftveistilgang:\n\n- maskeventilasjon med bag\n- svelgtuber\n- nasofaryngeal luftvei\n- ulike supraglottiske luftveisutstyr, herunder larynxmaske\n- endotrakealtube\n- dobbeltlumentube\n- trakealkanyler\n- tubeleder (boogie)\n\nSelvstendig kunne sikre luftveistilgang med intubasjon ved hjelp av direkte laryngoskopi, videolaryngoskopi og fiberoptisk bronkoskop.\n\nANE-053\n\nHa god kunnskap om luftveisvurdering.\n\nSelvstendig kunne identifisere en forventet vanskelig intubasjon og planlegge en våkenintubasjonsprosedyre, herunder ha god kunnskap om våken intubasjon med fleksibelt bronkoskop.\n\nSelvstendig kunne håndtere en uventet vanskelig luftvei etter algoritme for håndtering av vanskelig luftvei.\n\nANE-054\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere ulike metoder for innledning av anestesi, herunder:\n\n- hurtiginnledning\n- maskeinnledning/gassinnledning\n\nANE-055\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utføre en kirurgisk- eller percutan luftvei i nødsituasjon.\n\nANE-056\n\nHa god kunnskap om og beherske bruk av de ulike anestesiformene, herunder\n\n- total intravenøs anestesi\n- gassanestesi\n- neuraxial- og regionalanestesi\n- sedasjon, alene og i kombinasjon med neuraxial-/regionalanestesi.\n\nANE-057\n\nHa god kunnskap om spesielle anatomiske, fysiologiske og farmakologiske utfordringer ved overvekt.\n\nSelvstendig kunne håndtere det perioperative forløpet.\n\nANE-058\n\nHa god kunnskap om fysiologiske og farmakologiske utfordringer hos eldre. Selvstendig kunne håndtere det perioperative forløpet.\n\nANE-059\n\nSelvstendig kunne gjenkjenne og håndtere de vanligste peroperative luftveiskomplikasjoner, herunder:\n\n- ufri luftvei\n- øsofagusintubasjon\n- endobronkial intubasjon\n- aksidentell ekstubasjon\n- laryngospasme og bronkospasme\n- gassemboli\n- aspirasjon\n- pneumothorax\n- hypoksi, hypo- og hyperventilasjon, og høyt luftveistrykk\n\nANE-060\n\nSelvstendig kunne gjenkjenne og håndtere de vanligste peroperative anestesirelaterte komplikasjoner, herunder:\n\n- postpunksjonshodepine etter neuraxial anestesi/analgesi\n- toxisitet av lokalanestestika\n- hyper- og hypotensjon\n- arytmier\n- myokardiskemi\n- oliguri og anuri\n- hypo- og hypertermi\n- malign hypertermi\n- anafylaksi\n- inadekvat neuraxial blokkade\n- intraoperativ 'awareness'\n- kramper\n\nANE-061\n\nHa god kunnskap om bruk av muskelrelakserende medikamenter, herunder:\n\n- monitorering av nevromuskulær funksjon\n- gjenkjennelse av restblokkade og reversering\n\nANE-062\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere de særskilte utfordringene ved anestesi til akutt og elektiv laparotomi, herunder:\n\n- større blødning\n- væskeskift\n- perioperativ smertestilling\n- kombinert neuraxial blokkade og generell anestesi\n\nANE-063\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere de særskilte utfordringene ved anestesi til laparoskopi, herunder:\n\n- ekstrem leiring av pasient\n- effekter av CO2-inflasjon i buk herunder hypercarbi, økt intraabdominalt trykk\n- gassemboli\n\nANE-064\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utføre spinal anestesi, herunder kjenne til indikasjon for anestesi med spinalkateter.\n\nANE-065\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utføre epidural anestesi/analgesi.\n\nANE-066\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utføre ultralydveiledet plexus brachialis blokade.\n\nHa god kunnskap om bruk av nervestimulator.\n\nANE-067\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utføre ultralydveiledet perifere nerveblokader på over- og underekstremitet.\n\nHa god kunnskap om bruken av nervestimulator.\n\nANE-068\n\nHa god kunnskap om og beherske de særskilte utfordringene ved anestesi til ortopedisk kirurgi.\n\nANE-069\n\nHa god kunnskap om og beherske de særskilte utfordringene ved obstetrisk anestesi og analgesi, herunder:\n\n- svangerskapsfysiologi, inklusiv påvirkning av hemodynamikk ved anestesi til friske gravide\n- de vanligste og mest alvorlige akutte tilstander i svangerskapet, herunder preeklampsi og peripartumblødninger\n- indikasjoner og kontraindikasjoner for regionalanestesi til friske fødende og kvinner med komorbiditet\n- postpartumblødninger, inklusiv bruk av uterotonika\n\nANE-070\n\nHa god kunnskap om og beherske de ulike former for analgesi ved vaginal fødsel, herunder epidural og spinal analgesi.\n\nANE-071\n\nHa god kunnskap om og kunne beherske spinal-, epidural- og generell anestesi ved sectio.\n\nANE-072\n\nHa god kunnskap om og beherske anestesi ved ØNH-kirurgi hos voksne og barn.\n\nHa kjennskap til jet-ventilasjon.\n\nSelvstendig kunne håndtere de spesielle utfordringene knyttet til «delt luftvei» og forventet vanskelig luftveishåndtering ved intubasjon og ekstubasjon, inkludert delvis luftveisobstruksjon.\n\nANE-073\n\nSelvstendig kunne utføre anestesi ved anleggelse av åpen tracheostomi.\n\nANE-074\n\nHa god kunnskap om og beherske spesielle forhold knyttet til anestesiprosedyrer utenfor operasjonsavdelingen.\n\nANE-075\n\nHa god kunnskap om spesielle forhold knyttet til barneanestesi, herunder:\n\n- anatomiske forhold relevante for luftveishåndtering, sirkulasjon og bruk av regional anestesi\n- spesielle forhold knyttet til respirasjon og sirkulasjonsfysiologi, væskebalanse og termoregulering\n- fysisk og mental utvikling av friske barn\n- spesielle farmakologiske forhold ved de vanligst brukte medikamentene\n- vanligst forekommende tilstander/komorbiditet som påvirker håndtering av anestesi\n\nBeherske anestesi og perioperativ håndtering av barn eldre enn 3 år.\n\nANE-076\n\nHa kunnskap om spesielle forhold og risiko ved og anestesi til barn under 3 år, herunder barn under 1 år inkludert nyfødte.\n\nKunne utføre anestesi til barn under 3 år under supervisjon av spesialist med god erfaring i barneanestesi.\n\nANE-137\n\nSelvstendig kunne håndtere spesielle forhold ved anestesi og perioperativ behandling av nevrokirurgiske pasienter, herunder:\n\n- Leiring med hodet høyest\n- Anestesi ved hodetraume og ryggmargsskade\n- Anestesi ved organdonasjon\n\nANE-079\n\nKunne utføre anestesi ved cerebrovaskulær kirurgi og intervensjonsradiologi under supervisjon, herunder anestesi ved trombektomi, subaraknoidalbløding og intrakranielle karanomalier.\n\nANE-080\n\nKunne utføre anestesi ved hjertekirurgi under supervisjon, herunder ha kunnskap om:\n\n- hemodynamiske forhold ved hjerte- og thoraxanestesi\n- aorta ballong-pumpe, hjerte-lungemaskin og ekstrakorporal membranoksygenering\n- antikoagulasjon og bruk av kardioplegi\n- håndtering av thoraxdrenasje, pneumothorax og pericardtamponade\n\nANE-081\n\nUnder supervisjon kunne utføre anestesi ved større karkirurgi og endovaskulære prosedyrer, inklusiv carotis- og aortakirurgi.\n\nHerunder ha god kunnskap om:\n\n- fysiologiske effekter ved avklemming av store kar\n- komplikasjoner og forventede effekter av reperfusjon\n- cerebralt perfusjonstrykk ved carotiskirurgi\n\nANE-082\n\nHa kunnskap om og kunne håndtere under supervisjon de særskilte utfordringene ved anestesi for lungekirurgi, herunder:\n\n- preoperativ vurdering av lungefunksjon\n- effekter av ulikt leie og en-lungeventilasjon på ventilasjon og lungesirkulasjon\n- ulike teknikker for separert lungeventilasjon og kontroll av tubeposisjon\n- perioperativ håndtering av aktiv og passiv thoraxdrenasje\n\nANE-136\n\nSelvstendig kunne håndtere spesielle forhold hos pasienter med forhøyet intrakranielt trykk, herunder:\n\n- monitorering av cerebralt blodfløde, intrakranielt trykk og cerebralt perfusjonstrykk\n- neuroprotektiv behandling inkl. væske- og osmotisk-terapi, sedasjon og ventilasjonsstøtte\n- spesielle farmakologiske hensyn\n- indikasjon for og håndtering av pasienter med ekstern ventrikkeldrenasje, i samråd med nevrokirurg\n\n### 22.4 Intensivmedisin\n\nANE-083\n\nHa gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger for selvstendig å kunne delta aktivt i behandlingen av intensivpasienter i alle aldre, inkludert thorax- og nevrointensivpasienter, herunder beherske fortløpende diagnostiske overveielser.\n\nANE-084\n\nSelvstendig kunne gjenkjenne tegn på begynnende organsvikt, triagere/risikovurdere og stille indikasjon for overvåkning og/eller behandling i intensivenhet, herunder kunne identifisere behov for høyere behandlingsnivå.\n\nANE-085\n\nSelvstendig kunne ivareta god pasientbehandling gjennom et fullstendig intensivforløp, herunder beherske:\n\n- multidisiplinært samarbeid med intensivsykepleiere og andre relevante spesialiteter\n- kontinuerlig overvåkning av organfunksjon\n- fortløpende vurdering av behandlingsplan ut fra klinisk respons, akutt- og kronisk komorbiditet\n- god kommunikasjon med pasienter og pårørende\n- forsvarlig dokumentasjon av behandlingsforløpet og sikkert mottak og utskrivning til annet behandlingsnivå\n\nANE-086\n\nSelvstendig kunne ta beslutning om avslutning eller tilbakehold av behandling i et multidisiplinært samarbeid, basert på generelle og individuelle prognostiske faktorer, herunder beherske samarbeid om\n\n- diskusjon rundt omsorg og behandling med pasient og pårørende\n- planlegging og gjennomføring av palliativ behandling i intensivavdeling\n- gjennomføring av ettersamtale med pårørende\n\nANE-087\n\nSelvstendig kunne gjenkjenne, forebygge og behandle smerte og delirium under intensivbehandling, herunder:\n\n- utforme en individuelt tilpasset plan for analgesi, sedasjon og profylakse mot delirium\n- anvende skåringssystemer for smerte, sedasjonsdybde og delirium for løpende vurdering av behandlingsbehov\n- planlegge og gjennomføre nedtrapping og forebygge, identifisere og behandle abstinens\n\nANE-088\n\nSelvstendig kunne vurdere ernæringstilstand, og med hensyn til aktuell situasjon forordne en individuell ernæringsplan ved ulike intensivmedisinske tilstander, herunder:\n\n- brannskader\n- sepsis\n- traumer\n- organsvikt\n- gastrointestinal dysfunksjon\n- underernæring/feilernæring\n- reernæringssyndrom\n\nANE-089\n\nSelvstendig kunne vurdere risiko for og iverksette forebyggende og terapeutiske tiltak ved de vanligst forekommende komplikasjoner, herunder:\n\n- tromboemboliske hendelser\n- ventilatorassosiert lungeskade\n- stressulcus\n- nyresvikt\n- nosokomial infeksjon\n- obstipasjon/ventrikkelretensjon\n- delirium\n- trykksår/liggesår\n- medikamentbivirkninger\n\nANE-090\n\nBeherske relevante skåringssystemer for vurdering av intensivpasienter herunder\n\n- prognostiske skåringssystem\n- organsviktskår\n- ressursbrukskår\n\nANE-091\n\nHa god kunnskap om betydningen av kardiovaskulær komorbiditet ved kritisk sykdom.\n\nANE-092\n\nHa god kunnskap om og i samarbeid med andre spesialister beherske generell intensivbehandling ved sirkulasjonssvikt av ulike årsaker, herunder beherske intervensjon med:\n\n- vasoaktiva\n- inotropika\n- antiarytmika\n- elektrokonvertering\n- ekstern pacing\n- væske- og volumterapi\n\nANE-093\n\nHa god kunnskap om og beherske hemodynamisk monitorering med invasive og non-invasive metoder, herunder selvstendig kunne tolke målinger fra termodilusjonsteknikker.\n\nANE-094\n\nHa kunnskap om behandling med mekanisk sirkulasjonsstøtte og ekstrakorporal membran oksygenering.\n\nANE-095\n\nHa kunnskap om monitorering og behandling av pasienter etter gjennomgått thoraxkirurgi.\n\nANE-096\n\nHa god kunnskap om og beherske generell intensivbehandling ved akutte luftveistilstander i samarbeid med tilgrensende spesialiteter, herunder:\n\n- akutt forverring av kronisk lungesvikt; obstruktiv og restriktiv\n- øvre luftveisobstruksjon\n- lungeødem\n- pneumothorax\n- akutt lungesviktsyndrom\n- aspirasjon\n- luftveisinfeksjoner\n\nANE-097\n\nHa gode kunnskaper om og selvstendig kunne gjennomføre respiratorbehandling, herunder:\n\n- forberede og gjennomføre intubasjon i en intensivsetting\n- velge respiratorinnstillinger på grunnlag av komorbiditet, aktuell situasjon og komplikasjonsrisiko\n- fortløpende evaluere og endre respiratorbehandling på grunnlag av klinisk utvikling og prøvesvar\n- planlegge og gjennomføre avvenning fra respirator\n- forebygge mekanisk ventilasjonsskade og aspirasjon, samt gjenkjenne og behandle volu- og barotraumer\n- håndtere inhalasjonsbehandling\n- håndtere bruk av trachealkanyle\n\nANE-098\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere behandling med de ulike former for non-invasiv ventilasjonsstøtte.\n\nANE-099\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utføre bronkoskopi av intubert pasient for sekretmobilisering og mikrobiologisk diagnostikk.\n\nANE-100\n\nHa god kunnskap om teknikk og utstyr for percutan tracheostomi og kunne utføre slik behandling under supervisjon.\n\nANE-101\n\nHa god kunnskap om renal fysiologi og biokjemi, inkludert væske-, elektrolytt- og syre-/baseforstyrrelser som er vanlige i intensivsammenheng. Selvstendig kunne overvåke og iverksette tiltak ved sviktende nyrefunksjon, herunder:\n\n- vurdere og monitorere nyrefunksjon på basis av kliniske og biokjemiske parametre\n- identifisere og klassifisere begynnende og manifest nyresvikt i henhold til gjeldende internasjonalt anerkjente kriterier\n- forebygge/redusere risiko for nyresvikt gjennom valg av medikamenter og væskebehandling\n\nANE-102\n\nHa god kunnskap om ulike teknikker og relevante modi for nyreerstattende behandling.\n\nSelvstendig kunne stille indikasjon for, iverksette, gjennomføre og avvikle kontinuerlig behandling, herunder tilpasse medikamentdosering.\n\nANE-103\n\nSelvstendig kunne vurdere, monitorere og håndtere gastrointestinal funksjon hos intensivpasienten.\n\nHa god kunnskap om og beherske intensivbehandling, herunder:\n\n- akutt pancreatitt\n- tarmperforasjon og peritonittilstand\n- ileus\n- gastrointestinale blødninger\n- komplikasjoner ved abdominalkirurgi\n- intraabdominal hypertensjon\n- akutt abdomen hos immunsupprimerte\n\nANE-104\n\nHa god kunnskap om kronisk og akutt leversvikt.\n\nBeherske diagnostikk, overvåkning og iverksette behandling i samarbeid med tilgrensende spesialiteter, herunder ha god kunnskap om:\n\n- encefalopati\n- koagulasjonsforstyrrelser\n- ledsagende nyresvikt\n- kriterier for overføring til transplantasjonssenter\n\nANE-105\n\nHa god kunnskap om og beherske intensivbehandling av akutte nevrologiske og nevrokirurgiske tilstander, herunder\n\n- koma\n- epilepsi/kramper\n- cerebralt ødem\n- traumatisk hjerneskade\n- cerebrovaskulære blødninger\n- tromboemboliske tilstander\n\nANE-106\n\nHa kunnskap om og kjenne til monitorering av cerebralt perfusjonstrykk og tilstander med forhøyet intrakranielt trykk, herunder kunnskap om intrakraniell trykkmåling og ekstern ventrikkeldrenasje.\n\nANE-107\n\nHa god kunnskap om monitorering og behandling av pasienter som har gjennomgått nevrokirurgi, herunder:\n\n- monitorering av cerebralt perfusjonstrykk\n- behandling av forstyrrelser i elektrolytt og osmoregulering\n- vurdering av nevrologisk funksjon\n\nANE-108\n\nHa god kunnskap om håndtering av pasienter med akutte/subakutte nevromuskulære sykdommer.\n\nBeherske utredning og behandling av intensivrelaterte nevromuskulære tilstander, herunder Guillain Barré og intensivpasienter med polynevro- og myopati, i samarbeid med tilgrensende spesialiteter.\n\nANE-109\n\nHa god kunnskap om relevant fysiologi innen forstyrrelser i væske-/elektrolytt- og syre-/basebalansen, og beherske diagnostikk og behandling i samarbeid med tilgrensende spesialiteter av de vanligste tilstandene, herunder:\n\n- metabolsk og respiratorisk acidose og alkalose\n- kombinerte syre-/baseforstyrrelser\n- hyper- og hyponatremi\n- hyper- og hypokalemi\n- magnesium-, kalsium- og fosfatforstyrrelser\n\nANE-110\n\nHa god kunnskap om og i samarbeid med tilgrensende spesialiteter beherske diagnostikk og behandling av metabolske og endokrine forstyrrelser ved kritisk sykdom og akutte tilstander, herunder:\n\n- hypo- og hyperglykemi/diabetisk ketoacidose\n- forstyrrelser i thyroideafunksjon\n- forstyrrelser i binyrebarkfunksjon\n\nANE-111\n\nHa god kunnskap om relevant fysiologi, diagnostikk og behandling av akutt syke obstetriske pasienter.\n\nSelvstendig kunne håndtere behandling av de vanligst forekommende tilstander, i samarbeid med tilgrensende spesialiteter, herunder:\n\n- pre-eklampsi\n- HELLP-syndrom/DIC\n- eklampsi\n- postpartum blødning\n- sepsis\n- peripartumkardiomyopati/hjertesvikt\n- akutt fettlever i svangerskapet\n- fostervannsemboli\n\nANE-112\n\nHa god kunnskap om spesielle forhold knyttet til intensivbehandling av barn i ulike aldre.\n\nSelvstendig kunne starte opp behandling i samarbeid med tilgrensende spesialiteter, herunder kunne vurdere behov for overflytning til høyere behandlingsnivå.\n\nANE-113\n\nHa god kunnskap om etiologi, patofysiologi og retningslinjer for diagnostikk og medikamentell behandling ved alvorlig infeksjon og inflammasjon, herunder valg av antibiotika og resistensutvikling.\n\nI samarbeid med tilgrensende spesialiteter beherske diagnostikk, monitorering og intensivmedisinsk behandling, herunder:\n\n- systemisk inflammasjon\n- sepsis\n- alvorlige infeksjonstilstander\n\nANE-114\n\nHa god kunnskap om ervervede og medfødte faktorer som påvirker koagulasjon hos kritisk syke pasienter.\n\nSelvstendig kunne håndtere koagulasjonsforstyrrelser i samarbeid med tilgrensende spesialiteter.\n\nANE-115\n\nHa god kunnskap om og kunne beherske behandlingen av akutte koagulasjonsforstyrrelser, herunder:\n\n- disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC)\n- transfusjonsreaksjoner\n- blødningssjokk og multitransfusjoner\n- hemolyse\n- heparinindusert trombocytopeni\n\nANE-116\n\nHa god kunnskap om ulike tiltak for tromboseprofylakse.\n\nSelvstendig kunne vurdere indikasjon/kontraindikasjon i lys av komorbiditet, risikofaktorer og aktuell situasjon.\n\nANE-117\n\nHa god kunnskap om organisering av organdonasjon, aktuelt lovverk og etiske betraktninger.\n\nHa god kunnskap om medisinske og patofysiologiske forhold av betydning ved organdonasjon.\n\nI samarbeid med tilgrensende spesialiteter kunne ivareta:\n\n- identifikasjon av potensiell donor\n- diagnostikk av opphørt hjernesirkulasjon/klinisk hjernedød\n- god kommunikasjon og samarbeid med pårørende, andre involverte spesialiteter og transplantasjonssenter\n- organpreserverende behandling i påvente av donasjon\n\n### 22.5 Smerte\n\nANE-118\n\nHa god kunnskap om lindring av akutt smerte.\n\nSelvstendig kunne etablere og vedlikeholde smertelindring.\n\nSelvstendig kunne evaluere effekt av smertebehandling ved bruk av ulike funksjonsrelaterte smertevurderingsverktøy.\n\nANE-119\n\nHa god kunnskap om medikamenter som anvendes i behandlingen av akutte smerter, herunder klinisk betydningsfulle interaksjoner, bivirkninger, potensielle utilsiktede effekter og behandling av bivirkninger.\n\nANE-120\n\nHa god kunnskap om smertelindring ved bruk av epidural analgesi.\n\nSelvstendig kunne anlegge og gjennomføre behandlingen.\n\nANE-121\n\nHa god kunnskap om indikasjon for bruk av kontinuerlig intravenøs og subcutan smertelindring.\n\nSelvstendig kunne etablere, vedlikeholde og evaluere effekt av kontinuerlig intravenøs eller subkutan infusjon med smertelindrende medikamenter.\n\nANE-122\n\nHa god kunnskap om indikasjon for vedlikehold av analgesi med perifert nervekateter.\n\nSelvstendig kunne anlegge kateter ultralydveiledet, gjennomføre og evaluere effekt av smertebehandling med perifert nervekateter.\n\nANE-123\n\nHa god kunnskap om indikasjon for bruk av pasientkontrollert analgesi (PCA).\n\nSelvstendig kunne etablere og følge opp behandling med PCA ved intravenøs, subcutan, epidural eller perifer regional smertelindring.\n\nANE-124\n\nHa god kunnskap om behandling av akutte smerter hos barn og ungdom, herunder indikasjon og bruk av blokader.\n\nSelvstendig kunne etablere og vedlikeholde intermitterende bolusbehandling og kontinuerlig intravenøs eller subkutan infusjon med smertelindrende medikamenter.\n\nSelvstendig kunne evaluere effekt av behandlingen ved bruk av alders- og funksjonstilpassede vurderingsverktøy.\n\nANE-125\n\nHa god kunnskap om behandling av pasienter med langvarig opioid-behandling ved maligne og ikke-maligne tilstander, pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og pasienter med avhengighet av benzodiazepiner og rusmiddelmisbruk.\n\nANE-126\n\nHa god kunnskap om vurdering og behandlingstiltak hos pasienter med sammensatt langvarig smertetilstand, herunder ha kunnskap om en bio-psyko-sosial forklaringsmodell for sammensatte smertetilstander.\n\nSelvstendig kunne kartlegge nociseptiv, nevropatisk og visceral smerte.\n\nANE-127\n\nHa god kunnskap om samarbeid med andre faggrupper i utredning og behandling, herunder psykolog, fysioterapeut, sykepleier og spesialister i andre fagfelt.\n\nANE-128\n\nHa god kunnskap om medikamenter som anvendes i behandlingen av langvarige smerter, herunder klinisk betydningsfulle interaksjoner, bivirkninger og potensielt utilsiktede effekter.\n\nSelvstendig kunne behandle bivirkninger.\n\nANE-129\n\nHa kunnskap om ikke-medikamentelle behandlingstiltak for langvarige smerter.\n\nHa kunnskap om muligheter og begrensninger ved invasive teknikker.\n\nANE-130\n\nHa god kunnskap om vurdering og gjennomføring av behandling av smerter og symptomer hos pasienter med kreftsykdom eller uhelbredelig sykdom, herunder ha god kunnskap om bruk av nerveblokader og invasive prosedyrer ved maligne smerter, inkludert intrathecal infusjon.\n\nSelvstendig kunne vurdere smerte hos pasienter med kreftsykdom eller uhelbredelig sykdom og iverksette, vedlikeholde og evaluere effekt av medikamentell og ikke medikamentell smertebehandling.\n\nANE-131\n\nHa god kunnskap om medikamenter som anvendes i behandlingen av smerter hos pasienter med kreftsykdom eller uhelbredelig sykdom, herunder klinisk betydningsfulle interaksjoner, bivirkninger og potensielle utilsiktede effekter.\n\nSelvstendig kunne kontinuere behandlingen gjennom et operativt forløp.\n\nANE-132\n\nHa god kunnskap om lindring av plagsomme symptomer, herunder kvalme, obstipasjon, subileus/ileus-tilstander og søvnproblemer.\n\nSelvstendig kunne iverksette, vedlikeholde og evaluere effekt av behandling for plagsomme symptomer.\n\n### 22.6 Akademisk kompetanse\n\nANE-133\n\nSelvstendig kunne utvikle og fortløpende evaluere evidensbasert anestesiologisk praksis, herunder beherske:\n\n- systematisk evaluering/k valitetskontroll av klinisk praksis\n- systematisk innhenting og vurdering av vitenskapelig litteratur for å løse en spesifikk klinisk problemstilling\n- vurdering av fordeler og ulemper ved innføring av nye metoder i klinisk praksis ut fra medisinske, etiske, lovmessige og økonomiske forhold\n\nANE-134\n\nSelvstendig kunne identifisere utdanningsbehov og undervise andre etter moderne undervisningsprinsipp relevant for medisinsk praksis, herunder selvstendig kunne:\n\n- gi en ryddig og tydelig fremstilling av et tema etter litteraturgjennomgang/review\n- legge frem og kritisk evaluere en kasus-rapport\n- legge frem og kritisk evaluere resultater fra en forskningsstudie\n- fasilitere en enkel medisinsk simulering\n\nANE-135\n\nBeherske dynamisk situasjonsforståelse for akutt-, operasjons- og intensivforløp.\n\nSelvstendig kunne ta velfunderte valg ut fra erfaringsbaserte antagelser, både i normalsituasjon og ved tidspress/krisesituasjon, herunder beherske effektiv teamledelse slik at tilgjengelige ressurser utnyttes optimalt.\n\nSelvstendig kunne lede en gjennomgang/debriefing etter en alvorlig hendelse.\n\n### C23. Arbeidsmedisin\n\n### 23.1 Generell kunnskap, arbeidsmiljøopplæring\n\nARB-001\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utføre risikoanalyse/-vurdering og -kommunikasjon, herunder vurdering av ressurser for å håndtere risiko.\n\nARB-002\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere risikoforhold knyttet til arbeidsmiljø i sentrale bransjer, herunder:\n\n- jordbruk, skogbruk og fiske\n- transport og lagring\n- olje- og gassutvinning\n- hotell- og restaurantvirksomhet\n- industri og bergverksdrift\n- kommunikasjon, finans, eiendom, forretningsmessige tjenester\n- kraft, vann, avløp og renovasjon\n- offentlig administrasjon og undervisning\n- bygge- og anleggsvirksomhet\n- helse og sosiale tjenester\n- varehandel\n\nARB-003\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne anvende de mest sentrale lover og forskrifter som regulerer HMS-forholdene i en virksomhet, herunder;\n\n- [arbeidsmiljøloven](lov/2005-06-17-62) med forskrifter, og tilsvarende sektorspesifikke regelverk (luft- og sjøfart, petroleumsvirksomhet, militærvirksomhet m.m.)\n- [forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter](forskrift/1996-12-06-1127)\n- trygde- og forsikringslovgivning og erstatningsrettslige forhold når det gjelder yrkesskader/-sykdommer, samt regelverk knyttet til yrkesrettet og bedriftsintern attføring\n\nARB-004\n\nHa god kunnskap om prinsipper for forebyggende helsearbeid på arbeidsplassen:\n\n- primærforebygging\n- sekundærforebygging\n- tertiærforebygging\n\nARB-005\n\nHa god kunnskap om helsefremmende faktorer i arbeidslivet på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå.\n\nARB-006\n\nHa god kunnskap om systematisk HMS-arbeid og internkontroll og selvstendig kunne rådgi virksomhetens ledere og medarbeidere.\n\nARB-007\n\nHa kunnskap om virksomheters rammevilkår, drift, organisasjon og ledelsesforhold, inklusive arbeidslivets parter og avtaleverk.\n\nARB-008\n\nHa god kunnskap om nasjonale retningslinjer/regelverk omkring sykefraværsoppfølging, inklusive de ulike aktørers roller i sykefraværsarbeidet med sine rettigheter og plikter.\n\nARB-009\n\nHa god kunnskap om systemer for rusforebyggende arbeid på arbeidsplassen (bedrifters ruspolicy, AKAN), samt arbeidsmedisinerens rolle i slike systemer.\n\nARB-010\n\nHa kunnskap om misbruk/avhengighet og rusmidlers effekter på helse, arbeidsevne og evne til å ivareta sikkerhet.\n\nARB-011\n\nHa god kunnskap om spesielt utsatte og sårbare grupper i arbeidslivet, herunder gravide, kronisk syke, yngre/eldre og utenlandske arbeidstakere.\n\n### 23.2 Holdninger og faglig etikk\n\nARB-012\n\nBeherske kommunikasjon med og ha gode holdninger til arbeidstakere og ledere i virksomhetene.\n\nARB-013\n\nHa kjennskap til og oversikt over aktuelle samarbeidsparter i offentlig, frivillig og privat sektor for tverrsektorielt samarbeid om saker på individ- og gruppenivå.\n\nARB-014\n\nBeherske samarbeid i tverrfaglige team.\n\nARB-015\n\nHa god kunnskap om spesielle forhold når det gjelder taushetsplikt, sakkyndigrolle, ansvarsforhold/-roller og etikk i utøvelsen av arbeid som spesialist i arbeidsmedisin.\n\nHa god kunnskap om bedriftslegereollen og bedriftshelsetjenestens frie og uavhengige stilling i arbeidsmiljøspørsmål.\n\n### 23.3 Organisasjon og ledelse\n\nARB-016\n\nHa kunnskap om lederrollen med tanke på linjeleders ansvar for arbeidsmiljøutvikling (systematisk HMS-arbeid) i virksomheter.\n\nARB-017\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne anvende ledelses- og organisasjonsteori i arbeidsmiljøarbeidet.\n\nARB-018\n\nHa god kunnskap om endrings- og omstillingsprosesser i arbeidslivet og hvordan disse påvirker arbeidsmiljøet.\n\nARB-019\n\nHa kunnskap om organisasjonspsykologi, gruppedynamikk og kommunikasjon og hvordan dette påvirker arbeidsmiljøet.\n\nARB-020\n\nHa kunnskap om administrative forhold, herunder personalsaker, budsjett og regnskap.\n\n### 23.4 Informasjons- rådgivnings- og bistandskompetanse\n\nARB-021\n\nSelvstendig kunne gi informasjon, råd og bistand knyttet til arbeidsmiljø, herunder å rådgi ved planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet.\n\nARB-022\n\nSelvstendig kunne informere og rådgi om helsefremming og forebygging av arbeidsrelaterte sykdommer og skader, både på individ- og virksomhetsnivå.\n\nARB-023\n\nSelvstendig kunne bistå arbeidsgiver med vurdering og oppfølging av relevant statistikk, herunder ved sykefravær, arbeidsrelaterte sykdommer og skader, arbeidsulykker og nestenulykker, som grunnlag for analyse og planlegging av forebyggende aktiviteter.\n\nARB-024\n\nSelvstendig kunne rådgi om de mest sentrale lover og forskrifter som regulerer HMS-forholdene i en virksomhet.\n\nARB-025\n\nSelvstendig kunne rådgi om helserisiko og forebyggende tiltak for arbeidstakere som reiser, herunder:\n\n- vaksiner\n- døgnrytmeforstyrrelser\n- smitterisiko\n- klima\n- vold og ulykker\n- rusadferd\n\nARB-026\n\nSelvstendig kunne rådgi arbeidsgiver og ansatte om helsefremmende tiltak, helserisiko og tilrettelegging for spesielt sårbare grupper som gravide, unge/eldre, kronisk syke m.m.\n\n### 23.5 Eksponeringsfaktorer\n\nARB-027\n\nHa god kunnskap om støy og dens effekt på helse, funksjon og sikkerhet.\n\nARB-028\n\nHa god kunnskap om vibrasjon (helkropp og hånd-arm) og dens effekt på helse, funksjon og sikkerhet.\n\nARB-029\n\nHa kunnskap om trykkforhold og disses effekt på helse, funksjon og sikkerhet.\n\nARB-030\n\nHa kunnskap om termisk miljø og hvordan temperaturforhold kan ha effekt på helse, funksjon og sikkerhet.\n\nARB-031\n\nHa kunnskap om lys og hvordan lysforhold kan virke inn på helse, funksjon og sikkerhet.\n\nARB-032\n\nHa kunnskap om ulike typer skademekanismer og hvordan disse kan forebygges.\n\nARB-033\n\nHa god kunnskap om mekanisk-ergonomiske arbeidsmiljøfaktorer og deres effekt på helse, funksjon og sikkerhet, herunder arbeid med PC, fysisk krevende arbeid og arbeid i krevende arbeidsstillinger.\n\nARB-034\n\nHa god kunnskap om de mest sentrale kjemiske arbeidsmiljøfaktorer og deres effekt på helse, funksjon og sikkerhet.\n\nARB-035\n\nHa god kunnskap om biologiske arbeidsmiljøfaktorer, dvs. komponenter fra planter, dyr og mikroorganismer, og deres effekter, samt forebyggende tiltak som vaksiner.\n\nARB-036\n\nHa god kunnskap om psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer og deres effekt på helse, funksjon og sikkerhet.\n\nARB-037\n\nHa kunnskap om hvordan livsstilsfaktorer/levevaner i samspill med arbeidsmiljøfaktorer kan påvirke helse.\n\n### 23.6 Virksomhetsrettet arbeid\n\nARB-038\n\nSelvstendig kunne bistå arbeidsgiver med å føre lovpålagte og andre nødvendige registre, inkludert hvilke arbeidstakere som skal registreres; for eksempel over arbeidstakere eksponert for asbest, bly og kreftfremkallende kjemikalier og arbeidsrelatert skade/sykdom.\n\nARB-039\n\nHa god kunnskap om og beherske veiledning og rådgivning vedrørende psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø.\n\nARB-040\n\nHa kunnskap om arbeidspsykologi og menneskelige faktorer for å forebygge feilhandlinger og ulykker på arbeidsplassen.\n\nARB-041\n\nHa kunnskap om akuttmedisinske og beredskapsmessige forhold i arbeidslivet.\n\n### 23.7 Arbeidsmiljøkartlegginger\n\nARB-042\n\nSelvstendig kunne vurdere indikasjon for ulike typer kartlegginger av fysiske/kjemiske/biologiske faktorer og kunne vurdere resultater, foreslå risikoreduserende tiltak og gi tilbakemelding, med spesiell vekt på helsemessig relevans.\n\nARB-043\n\nHa kunnskap om sentrale prinsipper og metoder for kartlegging og risikovurdering av støy.\n\nARB-044\n\nHa kunnskap om sentrale prinsipper og metoder for kartlegging og risikovurdering av partikler.\n\nARB-045\n\nHa kunnskap om sentrale prinsipper og metoder for kartlegging og risikovurdering av kjemikalier.\n\nARB-046\n\nHa kunnskap om sentrale prinsipper og metoder for kartlegging og risikovurdering av inneklima og ventilasjon.\n\nARB-047\n\nHa kunnskap om sentrale prinsipper og metoder for kartlegging og risikovurdering av vibrasjon (hånd-arm-vibrasjon og helkroppsvibrasjon).\n\nARB-048\n\nHa kunnskap om sentrale prinsipper og metoder for kartlegging og risikovurdering av ergonomi.\n\nARB-049\n\nHa god kunnskap om prinsipper for kartlegging og intervensjon relatert til psykososiale og organisatoriske forhold i arbeidslivet.\n\nARB-050\n\nSelvstendig kunne utføre kartlegging av psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøforhold (praktisk).\n\n### 23.8 Arbeidsmedisinsk klinisk arbeid\n\nARB-051\n\nVed utredning av mistenkt arbeidsrelatert sykdom eller skade, selvstendig kunne ta opp fullstendig arbeidsanamnese og sykehistorie, med særlig vekt på eksponeringsforhold og utvikling av symptomer/sykdom, samt foreta eller iverksette relevante undersøkelser.\n\nARB-052\n\nVed utredning av mistenkt arbeidsrelatert sykdom eller skade, selvstendig kunne innhente relevant bakgrunnsinformasjon, både om den konkrete pasient, eksponeringsopplysninger og aktuell litteratur, og beherske tverrfaglig samarbeid med andre spesialiteter og yrkesgrupper.\n\nARB-053\n\nVed utredning av mistenkt arbeidsrelatert sykdom eller skade, selvstendig kunne vurdere sammenheng mellom eksponering og sykdom ved å bruke prinsipper for årsaksvurdering; i mer kompliserte saker under veiledning.\n\nARB-054\n\nVed oppfølging etter utredning av arbeidsrelatert sykdom eller skade, selvstendig kunne foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak, samt rådgi om trygde- og forsikringsytelser og sende relevante meldinger til Arbeidstilsynet, NAV og andre.\n\nARB-055\n\nSelvstendig kunne utarbeide arbeidsmedisinske spesialisterklæringer for NAV og andre, med særlig vekt på vurdering av eksponering, årsakssammenheng og ev. medisinsk invaliditet som følge av yrkessykdom/-skade i henhold til gjeldende lover og forskrifter.\n\nUnder veiledning kunne utarbeide mer kompliserte spesialisterklæringer.\n\nARB-056\n\nSelvstendig kunne planlegge og utføre målrettede helseundersøkelser på arbeidstakere utsatt for ulike eksponeringer.\n\nARB-057\n\nHa kunnskap om krav til funksjon og sikkerhet på ulike arbeidsplasser.\n\nARB-058\n\nSelvstendig, og på bakgrunn av nødvendig innhentet bakgrunnsinformasjon, kunne gjennomføre seleksjonsmedisinske undersøkelser i minst 2 yrker som krever attest og foreta vurderinger knyttet til disse.\n\nARB-059\n\nSelvstendig kunne utføre individuell oppfølging ved rusmisbruk.\n\nARB-060\n\nSelvstendig kunne utføre individuell sykefraværsoppfølging, inkludert funksjonsvurdering, samt kunne rådgi om arbeidsrettet rehabilitering.\n\n### 23.9 Arbeidsrelaterte luftveissykdommer\n\nARB-061\n\nHa god kunnskap om hovedprinsipper når det gjelder eksponering og virkningsmekanismer ved mulig skadelige påvirkninger på øvre og nedre luftveier.\n\nARB-062\n\nHa god kunnskap om klinikk, diagnostikk og oppfølging når det gjelder mulig arbeidsrelaterte luftveissykdommer, herunder:\n\n- rhinitt og sinusitt\n- astma (irritant, allergisk, arbeidsforverret) og RADS (Reactive Airways Dysfunction Syndrome)\n- kronisk obstruktiv lungesykdom\n- kreft i øvre og nedre luftveier\n- hypersensitivtetspneumonitt\n- annen allergi og overfølsomhet\n- støvlungesykdommer\n\nARB-063\n\nSelvstendig kunne utføre spirometri og tolke resultatet.\n\nARB-064\n\nHa kunnskap om gassdiffusjon og tolkning av resultatet.\n\nARB-065\n\nHa god kunnskap om reversibilitetstest og tolkning av resultatet.\n\nARB-066\n\nHa kunnskap om uspesifikk provokasjonstest.\n\nARB-067\n\nSelvstendig kunne instruere pasienter i serie-PEF-målinger og tolke resultatet.\n\nARB-068\n\nHa kjennskap til utredning i eksponeringskammer av pasienter med arbeidsrelatert lungesykdom.\n\nARB-069\n\nHa god kunnskap om metoder for utredning av allergisk luftveislidelse.\n\nARB-070\n\nHa god kunnskap om grunnlag og prinsipper for forebyggende tiltak mot arbeidsbetingede luftveissykdommer, herunder\n\n- eksponerings-/effektforhold\n- ventilasjon og avsug\n- typer av åndedrettsvern\n\nARB-071\n\nHa god kunnskap om luftveissykdom knyttet til spesielle bransjer, yrker og påvirkninger.\n\n### 23.10 Arbeidsrelaterte hudsykdommer\n\nARB-072\n\nHa god kunnskap om hovedprinsipper når det gjelder eksponering og virkningsmekanismer ved påvirkninger av huden, herunder huden som både opptaks- og målorgan.\n\nARB-073\n\nHa god kunnskap om klinikk, diagnostikk og oppfølging av mulig arbeidsrelaterte hudsykdommer, herunder:\n\n- irritativt (toksisk) og allergisk kontakteksem\n- kontakturticaria\n- arbeidsrelatert hudkreft\n\nARB-074\n\nHa kunnskap om epicutantester og epicutantestserier utviklet for arbeidsrelatert allergi.\n\nARB-075\n\nHa kunnskap om prikktester.\n\nARB-076\n\nHa kjennskap til brukertest ROAT (Repeated open application test).\n\nARB-077\n\nHa god kunnskap om aktuelle forebyggende tiltak mot arbeidsbetingede hudsykdommer, spesielt eliminasjonsteknikk og personlig verneutstyr.\n\nARB-078\n\nHa god kunnskap om hudproblemer knyttet til spesielle bransjer og påvirkninger.\n\n### 23.11 Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager\n\nARB-079\n\nHa god kunnskap om omfanget av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager generelt, samt innenfor spesielt utsatte bransjer/yrker og påvirkninger.\n\nARB-080\n\nHa kunnskap om mulige mekanismer for utvikling og forløp av muskel- og skjelettplager, herunder:\n\n- multifaktorielle forståelsesmodeller (f.eks. læring, psykologiske, organisatoriske, kulturelle og ulike fysiske/fysiologiske forhold)\n- tradisjonelle fysiske/fysiologiske modeller ved tilstander der det rimelig klart er dokumentert slike sammenhenger\n\nARB-081\n\nHa god kunnskap om hvordan plager fra muskel- og skjelettapparatet kan forebygges i arbeidslivet.\n\nARB-082\n\nSelvstendig kunne foreslå forebyggende og helsefremmende (intervenerende) tiltak med tanke på muskel- og skjelettplager, for enkeltpersoner og grupper.\n\nARB-083\n\nBeherske undersøkelse av personer med ulike vanlig forekommende plager fra muskel- og skjelettapparatet.\n\nARB-084\n\nHa kunnskap om behandling av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager.\n\n### 23.12 Arbeidsrelaterte nevrologiske sykdommer\n\nARB-085\n\nHa god kunnskap om hovedprinsipper når det gjelder eksponering og virkningsmekanismer ved påvirkninger som kan skade nervesystemet.\n\nARB-086\n\nHa god kunnskap om risiko for skader i nervesystemet knyttet til spesielle bransjer og påvirkninger, herunder:\n\n- organiske løsemidler\n- metaller (kvikksølv, bly)\n- støy\n- vibrasjon\n- hypoksi\n- trykkendringer\n- strømgjennomgang\n\nARB-087\n\nHa god kunnskap om klinikk, diagnostikk og oppfølging når det gjelder mulig arbeidsrelaterte sykdommer i nervesystemet og sanseorganene, herunder:\n\n- toksisk encefalopati\n- polynevropati\n- støyskade\n- trykkfallsyke\n- hånd-/arm-vibrasjonssyndrom\n- strømskade\n\nARB-088\n\nSelvstendig kunne utføre og vurdere resultatet av rentoneaudiometri.\n\nARB-089\n\nSelvstendig kunne utføre og vurdere resultatet av vibrametri.\n\nARB-090\n\nHa kunnskap om relevant undersøkelsesteknikk, herunder:\n\n- nevrofysiologiske undersøkelser\n- bildediagnostikk\n- prinsipper ved nevropsykologisk utredning\n- taleaudiometri og andre hørselsundersøkelser\n\nARB-091\n\nHa god kunnskap om grunnlag og prinsipper for forebyggende tiltak mot arbeidsrelaterte skader i nervesystemet, herunder kunnskap om\n\n- eksponerings-/effektforhold\n- eliminasjonsteknikk\n- bruk av personlig verneutstyr\n\n### 23.13 Arbeidsrelaterte psykiske lidelser\n\nARB-092\n\nHa kunnskap om hovedprinsipper for eksponering og virkningsmekanismer ved påvirkninger som kan skade psykisk helse, for eksempel mobbing og traumatiske hendelser.\n\nARB-093\n\nHa kunnskap om klinikk, diagnostikk og oppfølging for mulig arbeidsrelaterte psykiske sykdommer, herunder:\n\n- post-traumatisk stresslidelse\n- «utbrenthet»\n- depresjon\n\nARB-094\n\nHa kunnskap om psykiske sykdommer og plager knyttet til spesielle bransjer og påvirkninger.\n\nARB-095\n\nBeherske håndtering av individuelle arbeidstakere og situasjoner der det er sykelighet som følge av psykososiale og organisatoriske forhold på en arbeidsplass.\n\n### 23.14 Arbeidsrelatert kreftsykdom\n\nARB-096\n\nHa god kunnskap om hovedprinsipper for eksponering og virkningsmekanismer ved påvirkninger som kan medføre økt risiko for utvikling av kreft.\n\nARB-097\n\nHa god kunnskap om de viktigste kreftfremkallende stoffer i arbeidslivet.\n\nARB-098\n\nHa god kunnskap om kreftsykdommer som kan være arbeidsrelatert, herunder:\n\n- lungekreft\n- mesoteliom\n- blærekreft\n- leukemi\n- nyrekreft\n\n### 23.15 Toksikologi\n\nARB-099\n\nHa god kunnskap om toksikologiske mekanismer ved eksponering, opptak, distribusjon, deponering, biotransformasjon og utskillelse/eliminasjon av fremmede stoffer, samt betydningen av individuell følsomhet.\n\nARB-100\n\nHa god kunnskap om hovedtyper effekter som kan oppstå ved toksikologiske påvirkninger på ulike organsystemer, samt ikke-organspesifikke effekter.\n\nARB-101\n\nHa kunnskap om muligheter og begrensninger ved risikovurderinger basert på toksikologiske data, herunder som grunnlag for lovregulering og grenseverdier, og hvordan risiko kommuniseres overfor de som er eller kan bli berørt av potensielt helseskadelig eksponering.\n\nARB-102\n\nHa god kunnskap om grunnleggende prinsipper for måling og karakterisering av eksponeringer, sikkerhetsdatablader, samt praktisk håndtering av kjemisk helsefare i arbeidslivet.\n\nARB-103\n\nHa kunnskap om prinsippene for biologisk overvåkning, samt muligheter og begrensninger ved bruk i arbeidslivet.\n\n### 23.16 Grunnleggende miljømedisinsk kompetanse\n\nARB-104\n\nHa kjennskap til og forståelse for de viktigste miljøproblemer globalt og nasjonalt.\n\nARB-105\n\nHa kunnskap om de mest sentrale norske og internasjonale organer og regelverk for å sikre helse og miljø, herunder miljørettet helsevern.\n\nARB-106\n\nHa kunnskap om klimaforandringer og helseeffekter.\n\nARB-107\n\nHa kjennskap til miljømedisinske aspekter ved ressursforvaltning, inkludert energikilder og avfall.\n\nARB-108\n\nHa god kunnskap om de viktigste typer kjemiske miljøgifter, herunder tungmetaller, plantevernmidler og halogenerte hydrokarboner, samt de viktigste helseeffektene.\n\nARB-109\n\nHa kjennskap til den helsemessige betydning biologiske agens har for vann og mat.\n\nARB-110\n\nSelvstendig kunne benytte kunnskap om kjemiske/fysiske arbeidsmiljøfaktorer, herunder stråling, støy og støv, i vurderingen av ytre miljøs påvirkning av helse.\n\nARB-111\n\nHa god kunnskap om inneklima og helseeffekter.\n\nARB-112\n\nUnder supervisjon kunne utføre risikovurdering ved miljømedisinske problemstillinger.\n\nARB-113\n\nUnder supervisjon kunne utføre risikokommunikasjon ved miljømedisinske problemstillinger.\n\nARB-114\n\nHa kunnskap om betydningen av miljømessige forhold for forekomst av allergi.\n\nARB-115\n\nBeherske håndtering av problemstillinger og utredning av pasienter med helseplager tilskrevet miljøfaktorer.\n\nARB-116\n\nHa kjennskap til psykososiale sider ved eksterne trusler i miljøet (akutte hendelser, ulykker mv.).\n\nARB-117\n\nSelvstendig kunne gi informasjon, rådgivning og bistand med tanke på helserisiko som kan oppstå ved virksomhetens påvirkninger på det ytre miljø, for eksempel ved utslipp til omgivelsene.\n\n### 23.17 Akademisk kompetanse\n\nARB-118\n\nHa god kunnskap om epidemiologiske metoder i arbeidsmedisinen.\n\nARB-119\n\nHa kunnskap om juridiske og etiske krav/problemstillinger ved forskningsarbeid i arbeidslivet.\n\nARB-120\n\nHa god kunnskap om prosjektarbeid som metode i arbeidsmedisin, og om hvordan systematisk registrering av kvantitative og kvalitative sammenhenger kan brukes i det løpende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i arbeidslivet, herunder:\n\n- kunnskap om hensiktsmessigheten av og metoder for dataregistrering i bedriftshelsetjenesten\n- kunnskap om metoder for systematisk innsamling av data fra arbeidsmiljøet og effektvariabler\n- kunnskap om organisering og rapportering av prosjekter\n\n### C24. Barne- og ungdomspsykiatri\n\n### 24.1 Generell klinisk kompetanse\n\nBUP-001\n\nKunne gi kvalifisert kunnskapsbasert behandling, sikre pasientens samvalg og kunne arbeide selvstendig og systematisk med psykiske vansker hos barn og unge, og arbeide med deres familier.\n\nBUP-002\n\nHa god kunnskap om de vanligste psykiske lidelser hos voksne og beherske akuttvurdering av psykiske lidelser hos voksne.\n\nBUP-003\n\nHa kunnskap om barns utvikling:\n\n- normal utvikling fra spedbarnsalder til ung voksen, utviklingsmessige milepæler og ulike aldersperspektiver\n- barn og unges seksuelle utvikling og manifestasjoner, utviklingspsykopatologi og forhold av betydning for skjevutvikling\n- psykososiale og miljømessige faktorer; risikofaktorer og beskyttende faktorer\n\nHa kunnskap om at belastende livshendelser påvirker psyken og at disse kan være årsaken til symptomer på psykiske lidelser.\n\nBUP-004\n\nSelvstendig kunne møte alle pasienter og pårørende respektfullt og fordomsfritt, herunder tilpasse kommunikasjon til situasjon og pasientens forståelsesramme og forutsetninger, skape god relasjon og etablere terapeutisk allianse som grunnlag for videre behandling.\n\nBUP-005\n\nBeherske motivasjonsfremmende arbeid både med pasient alene og sammen med pårørende.\n\nBUP-006\n\nBeherske fullstendig barne- og ungdomspsykiatrisk undersøkelse.\n\nSelvstendig kunne vurdere behov for supplerende undersøkelser og vurdere somatiske differensialdiagnoser.\n\nBUP-007\n\nBeherske dokumentasjon i journal på en korrekt, enkel og forståelig måte.\n\n### 24.2 Utredning og behandling av pasienter innen området transkulturell psykiatri\n\nBUP-008\n\nSelvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med annen kulturell bakgrunn og psykiske lidelser.\n\nHa kunnskap om hvordan kulturell bakgrunn kan påvirke og gi følger for samarbeid med pasient og pårørende.\n\n### 24.3 Sped- og småbarnsforståelse 0–3 års alder\n\nBUP-009\n\nHa god kunnskap om basale psykopatologiske fenomener og diagnostikk i 0–3 års alder.\n\nHa kjennskap til forebygging av alvorlige forstyrrelser i foreldre-barnrelasjonen.\n\nSelvstendig kunne gi psykoedukasjon til familie og nettverk.\n\n### 24.4 Emosjonelle reaksjoner og adferdsforstyrrelser\n\nBUP-010\n\nHa kunnskap om emosjonelle reaksjoner og adferd og sammenhengen mellom disse. Ha kunnskap om adferdsanalyse og tilgjengelige ikke-medikamentelle tiltak mot gjentatt og varig mønster av sosialt uakseptabel, aggressiv eller utfordrende oppførsel.\n\nSelvstendig kunne samarbeide med og gi råd til ansatte i barnevernsinstitusjoner.\n\n### 24.5 Vurdering av suicidfare\n\nBUP-011\n\nSelvstendig kunne gjennomføre vurdering av selvmordsfare og kunne håndtere selvmordsfare hos pasienter med ulike psykiske lidelser.\n\nSelvstendig kunne utføre kartlegging av selvmordsfare og kjenne til indikasjon for akutt innleggelse.\n\n### 24.6 Voldsrisiko – farlighetsvurdering\n\nBUP-012\n\nHa kunnskap om kartleggingsverktøy og forståelse for voldsrisiko.\n\nKunne bidra i vurdering av voldsrisiko hos pasienter.\n\n### 24.7 Spesialisert undersøkelse og vurdering\n\nBUP-013\n\nHa kunnskap om de viktigste diagnostiske verktøy, deres oppbygning, psykometriske egenskaper og tolkningsmåter.\n\nSelvstendig kunne gjennomføre og tolke screeningsinstrumenter og diagnostisk intervju.\n\nBUP-014\n\nHa kunnskap om nevropsykologisk utredning og kunne anvende testresultatet som ledd i utredning, behandling og oppfølging. Kjenne til indikasjon for og vurdering av kognitive og nevropsykologiske tester.\n\nBUP-015\n\nHa god kunnskap om den teoretiske bakgrunnen for observasjon på standardisert lekerom og tolkningsmåter.\n\nSelvstendig kunne gjennomføre lekeromsobservasjon.\n\nBUP-016\n\nHa kunnskap om observasjon av barn og unge på ulike arenaer som barnehage, skole og hjem.\n\nBUP-017\n\nHa kunnskap om samspillvurdering mellom barn og foreldre/foresatte.\n\nBUP-018\n\nBeherske sammenfatning av innhentede opplysninger og undersøkelsesresultater og på grunnlag av dette kunne sette diagnose i henhold til gjeldende diagnosesystem inkludert multiaksial diagnostikk på alle seks akser.\n\nBUP-019\n\nSelvstendig kunne gjennomføre vurdering og behandling av pasienter i akuttfase og videreformidle hypoteser og behov for oppfølging i en akuttsituasjon.\n\n### 24.8 Behandling og psykososiale tiltak\n\nBUP-020\n\nHa god kunnskap om og beherske basale elementer i lege-pasient forholdets dynamikk, rasjonelle og irrasjonelle sider av forholdet og hvordan tidligere relasjonelle erfaringer og andre livserfaringer påvirker forholdet.\n\nSelvstendig kunne bruke denne dynamikken diagnostisk og terapeutisk.\n\nBUP-021\n\nHa god kunnskap om det teoretiske grunnlaget for de mest anvendte psykoterapeutiske metoder i individual-, gruppe- og familiebehandling, herunder psykodynamiske, kognitive og gruppeterapeutiske metoder.\n\nBUP-022\n\nBeherske basale ferdigheter i systematisk psykoterapeutisk behandling og samtalebehandling av barn og ungdom med ulike problemstillinger over kortere og lengre tid og forstå den psykoterapeutiske prosessen og veiledningsprosessen.\n\nBUP-023\n\nSelvstendig kunne anvende elementer og intervensjoner i en anerkjent spesifikk psykoterapimetode.\n\nBUP-024\n\nSelvstendig kunne benytte psykoedukative metoder ved ulike tilstander overfor individuelle pasienter, pårørende og andre.\n\nBUP-025\n\nHa god kunnskap om betydningen av utviklingsnivå, kognitiv funksjon og basale behov som trygg omsorgsbase, søvn og ernæring for utvikling av psykiske lidelser.\n\nBUP-026\n\nHa kunnskap om betydningen av alder, kjønn, kultur og religiøs tilknytning for å kunne tilpasse behandling.\n\nBUP-027\n\nHa kunnskap om familie- og nettverksarbeid.\n\nBeherske kartlegging av ressurser og bruk av disse.\n\nBUP-028\n\nHa kunnskap om ambulante arbeidsmetoder, fordeler og utfordringer ved å arbeide med pasienter på andre arenaer.\n\nBUP-029\n\nHa god kunnskap om medikamentell behandling av psykiske lidelser, herunder virkning, effekt, bivirkninger, interaksjoner, gjeldende retningslinjer og behandlingsmonitorering.\n\nSelvstendig kunne håndtere og utføre slik behandling, og i dette sikre pasientens samvalg.\n\nBUP-030\n\nHa god kunnskap om refusjonsregler.\n\nKjenne regler for og iverksette søknad om refusjon for legemidler, næringsmidler og forbruksmateriell.\n\n### 24.9 Psykose\n\nBUP-031\n\nSelvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle psykoselidelser, og i dette sikre pasientens samvalg.\n\n### 24.10 Nysyke pasienter med mistenkt psykose\n\nBUP-032\n\nSelvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle nysyke med mistenkt psykoselidelse, og i dette sikre pasientens samvalg.\n\n### 24.11 Affektive symptomer og bipolar lidelse\n\nBUP-033\n\nSelvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med affektive symptomer og mistenkt bipolar lidelse, og i dette sikre pasientens samvalg.\n\n### 24.12 Depresjon\n\nBUP-034\n\nSelvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med depresjon, og i dette sikre pasientens samvalg.\n\n### 24.13 Angstlidelser\n\nBUP-035\n\nSelvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med angstlidelser, og i dette sikre pasientens samvalg.\n\n### 24.14 Tvangslidelser\n\nBUP-036\n\nSelvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med tvangslidelser, og i dette sikre pasientens samvalg.\n\n### 24.15 Spesifikk klinisk kompetanse\n\nBUP-037\n\nSelvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med tilpasnings- og belastningsreaksjoner.\n\nHa kunnskap om hvordan ulike typer belastninger påvirker barn og unge.\n\nBUP-038\n\nSelvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med somatoforme lidelser, og i dette sikre pasientens samvalg.\n\nBUP-039\n\nSelvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med spiseforstyrrelser, og i dette sikre pasientens samvalg.\n\nBUP-040\n\nHa god kunnskap om og kunne bidra med barne- og ungdomspsykiatrisk kompetanse i team rundt oppfølging av kronisk utmattelse, Myalgisk Encefalopati og lignende sykdommer.\n\nBUP-041\n\nHa god kunnskap om utredning, diagnostisering og behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelser og faktorer som påvirker utvikling av disse.\n\n### 24.16 Hyperkinetiske forstyrrelse\n\nBUP-042\n\nSelvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med hyperkinetiske forstyrrelser, og i dette sikre pasientens samvalg.\n\n### 24.17 Tics og Tourettes syndrom\n\nBUP-043\n\nSelvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med tics og Tourettes syndrom, og i dette sikre pasientens samvalg.\n\n### 24.18 Spesifikke utviklingsforstyrrelser\n\nBUP-044\n\nHa god kunnskap om utredning, diagnostisering og tiltak for spesifikke utviklingsforstyrrelser, og i dette sikre pasientens samvalg.\n\n### 24.19 Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser\n\nBUP-045\n\nHa god kunnskap om utredning, diagnostisering og behandling av gjennomgripende utviklingsforstyrrelse hos barn og unge, og i dette sikre pasientens samvalg.\n\n### 24.20 Psykisk utviklingshemming\n\nBUP-046\n\nHa kunnskap om psykisk utviklingshemming og hvordan det påvirker psykisk helse.\n\n### 24.21 Rus og avhengighet\n\nBUP-047\n\nHa kunnskap om utredning og behandling av pasienter med rus og avhengighet.\n\n### 24.22 Juridisk og faglig rammeverk\n\nBUP-048\n\nHa kunnskap om relevante lover, forskrifter og retningslinjer.\n\nBUP-049\n\nSelvstendig kunne vurdere og fatte vedtak for pasienter henvist til tvunget psykisk helsevern etter [lov om psykisk helsevern](lov/1999-07-02-62).\n\nBUP-050\n\nHa kjennskap til sakkyndighetsarbeid etter ulike lovverk.\n\nBUP-051\n\nHa innsikt i og kunne reflektere over spesifikke etiske problemstillinger og egen rolleforståelse og verdigrunnlag.\n\n### 24.23 Kommunikasjon og samhandling\n\nBUP-052\n\nSelvstendig kunne sammenfatte egne og andres undersøkelser samt øvrig informasjon for drøfting i team.\n\nBeherske samarbeid i tverrfaglig team med respekt for de øvrige medlemmers faglige og personlige ressurser og begrensninger.\n\nSelvstendig kunne bidra faglig ut fra egen ekspertise og gi råd om behandling.\n\nBUP-053\n\nSelvstendig kunne samarbeide med andre instanser:\n\n- ha kunnskap om førstelinje, barnevern, politi og NAV, samt andre medisinske spesialiteter og tjenesteytere på ulike nivå\n- selvstendig kunne være igangsetter og pådriver i tverretatlig samarbeid rundt pasienter med behov for koordinerte tjeneste\n- beherske god kommunikasjon og samhandling i samarbeidsteam\n- ha kunnskap om konstruktiv konfliktløsning, internt og eksternt\n\n### 24.24 Helsefremmende og samfunnsmedisinsk arbeid\n\nBUP-054\n\nHa god kunnskap om forebygging av psykisk lidelse hos barn og unge.\n\nHa kunnskap om risikofaktorer og helsefremmende faktorer for barn og unges psykiske helse.\n\nHa kunnskap om tilgjengelige psykososiale hjelpetiltak.\n\n### 24.25 Ledelse\n\nBUP-055\n\nSelvstendig kunne innta en faglig og administrativ lederrolle i samarbeid om pasientbehandling.\n\nBUP-056\n\nSelvstendig kunne vurdere rett til nødvendig helsehjelp, for døgnenhet og poliklinikk i henhold til prioriteringsforskriftene for psykisk helsevern.\n\nKunne bidra faglig i prioritering av enhetens samlede ressurser og prioritering av egne ressurser.\n\n### 24.26 Grunnleggende pediatri\n\nBUP-057\n\nSelvstendig kunne ta opp målrettet anamnese og gjennomføre klinisk undersøkelse.\n\nKunne informere barnet og foreldrene om vurderingen av barnet og utrednings og behandlingsstrategier.\n\nBUP-058\n\nHa kunnskap om og selvstendig kunne utføre korrekt måling av vekt, lengde/høyde og hodeomkrets og beskrive avvik fra normal vekst.\n\nBUP-059\n\nSelvstendig kunne måle blodtrykk på barn og ungdom og vurdere blodtrykket opp mot normalverdier for alder.\n\nBUP-060\n\nHa kunnskap om og selvstendig kunne resuscitere etter gjeldende AHLR-algoritme.\n\nBUP-061\n\nHa kunnskap om utredning og behandling av barn med ukompliserte infeksjonssykdommer.\n\nBUP-062\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne ivareta omsorg for kronisk syke barn og deres familie.\n\nHa god kunnskap om hvordan kronisk sykdom påvirker psykososial utvikling og sikre at pasienten har god forståelse for sykdommens behandling og prognose.\n\nHa god kunnskap om risiko for psykiske og sosiale problemer.\n\nSelvstendig kunne vurdere behov og iverksette relevant behandling for psykiske vansker hos det kronisk og/eller alvorlig syke barnet.\n\n### 24.27 Akutt pediatri\n\nBUP-063\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle akutt syke barn.\n\n### 24.28 Ernæring\n\nBUP-064\n\nHa kunnskap om ernæring og ernæringstilskudd og ha kunnskap om undervekt og adipositas.\n\nBUP-065\n\nHa god kunnskap om utredning og behandling av barn med malabsorpsjon.\n\n### 24.29 Gastroenterologi og nefrologi\n\nBUP-066\n\nHa kunnskap om utredning og behandling av barn med gulping, oppkast og refluks.\n\nBUP-067\n\nHa kunnskap om vurdering og behandling av barn med akutte og kroniske magesmerter.\n\nBUP-068\n\nHa kunnskap om ulike avførings- og vannlatningsproblemer.\n\nHa kjennskap til prinsippene for diagnostisering, utredning og behandling.\n\nSelvstendig kunne vurdere behov for tverrfaglig behandling og oppfølging.\n\n### 24.30 Genetikk og metabolske sykdommer\n\nBUP-069\n\nHa kunnskap om utredning og behandling av barn med genetiske sykdommer og kromosomfeil.\n\n### 24.31 Kardiologi\n\nBUP-070\n\nHa kunnskap om indikasjon for utredning og behandling av barn og unge med brystsmerter, hjertebank, synkope og bilyder.\n\n### 24.32 Neonatalogi\n\nBUP-071\n\nHa kunnskap om den initiale behandlingen etter fødsel, herunder tildeling av Apgar score og nyfødtundersøkelse.\n\nBUP-072\n\nKjenne til nasjonale retningslinjer for oppfølging av premature og syke nyfødte.\n\n### 24.33 Nevrologi\n\nBUP-073\n\nHa kunnskap om utredning og behandling av barn med utviklingsavvik og forsinket psykomotorisk utvikling.\n\nKjenne til aktuelle samarbeidspartnere og deres arbeidsmetoder.\n\nBUP-074\n\nHa kunnskap om utredning og behandling av barn med epilepsi.\n\nBUP-075\n\nHa kunnskap om utreding og behandling av barn med hodepine.\n\n### 24.34 Sosialpediatri\n\nBUP-076\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne ivareta barn og ungdom utsatt for overgrep eller omsorgssvikt.\n\nBUP-077\n\nHa kunnskap om barn utsatt for Factitious disorder by proxy (Münchhausen by proxy).\n\n### 24.35 Ungdomsmedisin\n\nBUP-078\n\nHa god kunnskap om somatiske sykdommer og problemområder som er hyppige i, eller spesifikke for ungdomsårene.\n\n### 24.36 Intoksikasjoner\n\nBUP-079\n\nHa kunnskap om vurdering av og symptomatisk behandling ved akutte intoksikasjoner.\n\nSelvstendig kunne vurdere akutt intoksikasjon som differensialdiagnose ved ulike symptombilder hos barn og unge.\n\n### C25. Barnesykdommer\n\n### 25.1 Grunnleggende pediatri\n\nPED-001\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne gjøre en medisinsk vurdering av barn og ungdom, og informere barnet og foreldrene om vurderingen.\n\nPED-002\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utføre korrekt måling av vekt, lengde/høyde og hodeomkrets, og beskrive avvik fra normal vekst.\n\nPED-003\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere barnets motoriske og kognitive utvikling.\n\nPED-004\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle akutte og kroniske smerter hos barn.\n\nPED-005\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne ivareta omsorg for kronisk syke barn.\n\nPED-006\n\nHa god kunnskap om trygderettigheter for barn og deres familie, lover og forskrifter som skal sikre barns rettigheter, herunder forskrift om barn i sykehus.\n\n### 25.2 Akutt pediatri\n\nPED-007\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne lede resuscitering etter gjeldende AHLR-algoritme.\n\nPED-008\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere akuttbehandling ved anafylaksi.\n\nSelvstendig kunne håndtere videre utredning og behandling, inkludert behandling av komplikasjoner, også i samarbeid med andre aktuelle fagmiljøer.\n\nPED-009\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere akuttbehandling ved dehydrering, ketoacidose, elektrolytt- og syre-/baseforstyrrelser.\n\nSelvstendig kunne håndtere videre utredning og behandling, inkludert behandling av komplikasjoner, også i samarbeid med andre aktuelle fagmiljøer.\n\nPED-010\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere akuttbehandling ved meningitt og sepsis.\n\nSelvstendig kunne håndtere videre utredning og behandling, inkludert behandling av komplikasjoner, også i samarbeid med andre aktuelle fagmiljøer.\n\nPED-011\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere akuttbehandling ved kramper og redusert bevissthet.\n\nSelvstendig kunne håndtere videre utredning og behandling, inkludert behandling av komplikasjoner, også i samarbeid med andre aktuelle fagmiljøer.\n\nPED-012\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere akuttbehandling ved respirasjons- og sirkulasjonssvikt.\n\nSelvstendig kunne håndtere videre utredning og behandling, inkludert behandling av komplikasjoner, ved ovennevnte tilstander, også i samarbeid med andre aktuelle fagmiljøer.\n\nPED-013\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne håndtere akuttbehandling ved brann- og strømskader og hypotermi.\n\nUnder supervisjon kunne håndtere videre utredning og behandling, inkludert behandling av komplikasjoner, også i samarbeid med andre aktuelle fagmiljøer.\n\nPED-014\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne planlegge og gjennomføre transport av syke barn.\n\n### 25.3 Praktiske ferdigheter\n\nPED-015\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne etablere intravenøs og intraossøs tilgang på barn.\n\nPED-016\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utføre venepunksjon for blodprøve på barn.\n\nPED-017\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utføre lumbalpunksjon på barn.\n\nPED-018\n\nHa kjennskap til beinmargspunksjon og -biopsi og selvstendig kunne redegjøre for indikasjoner og kontraindikasjoner.\n\nUnder supervisjon kunne gjøre enklere bedømmelse av beinmargsutstryk.\n\nPED-019\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne etablere navlevenekateter.\n\nPED-020\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne utføre perifert venekateter (long-line).\n\nPED-021\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne innsette navlearteriekateter eller perifert arteriekateter.\n\nPED-164\n\nSelvstendig kunne utføre blærekateterisering og ha kjennskap til blærepunksjon.\n\nPED-023\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne evakuere pneumothoraks på nyfødte.\n\nPED-024\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne anvende behandling med svelgtube, bag/maske, kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP), Bi-nivå positivt luftveistrykk (BiPAP) og High-flow.\n\nPED-025\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utføre intubasjon.\n\nPED-026\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne etablere, vedlikeholde og avslutte respiratorbehandling.\n\nPED-027\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne anlegge ventrikkelsonde på barn.\n\nPED-028\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utføre og tolke elektrokardiogram (EKG), herunder gjenkjenne arytmier, ventrikkelhypertrofi og belastningstegn, beregne korrigert QT-tid.\n\nPED-029\n\nHa kunnskap om indikasjon for og under supervisjon kunne utføre leddpunksjon på barn.\n\nPED-030\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utføre urinmikroskopi.\n\nPED-031\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utføre måling av toppstrømshastighet (PEF) og spirometri og tolke resultatet av disse.\n\n### 25.4 Allergologi og lungesykdommer\n\nPED-032\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, utrede og behandle barn med allergiske sykdommer.\n\nPED-033\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, utrede og behandle barn med atopisk eksem.\n\nPED-034\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med matvareallergi og -intoleranse.\n\nPED-035\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, utrede og behandle barn med astma.\n\nPED-036\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne iverksette supplerende undersøkelser ved lungesykdommer.\n\nKjenne indikasjoner for bildediagnostiske undersøkelser og gjøre preliminær tolking av disse.\n\nKjenne indikasjoner for bronkoskopi, biopsi, bronkoalveolær lavage og ciliefunksjonsundersøkelser.\n\nPED-037\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle cystisk fibrose og ciliedyskinesi.\n\nPED-038\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle kongenitale misdannelser, anatomiske misforhold og kronisk interstitiell lungesykdom.\n\n### 25.5 Barnekirurgiske tilstander\n\nPED-039\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne håndtere initial behandling, samt planlegge og forberede endelig behandling ved medfødte tilstander som krever umiddelbar eller tidlig kirurgisk behandling.\n\nPED-040\n\nHa god kunnskap om symptomer, relevant utredning og initial behandling, herunder henvisning til og samarbeid med kirurgisk kompetanse, ved akutt abdomen, akutt skrotum, ileus/volvulus, invaginasjon, lyskebrokk og pylorusstenose.\n\n### 25.6 Barneortopediske tilstander\n\nPED-041\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og iverksette behandling av barn med hofteleddsdysplasi. Kjenne til prinsippene for videre oppfølging.\n\nPED-042\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere andre medfødte lidelser i ledd og bein.\n\nKjenne prinsipper for behandling og oppfølging av andre medfødte lidelser i ledd og bein.\n\nPED-043\n\nHa kunnskap om og kjenne til indikasjon for henvising av barn med ervervede lidelser i muskler og skjelett til ortoped.\n\n### 25.7 Barnepsykiatriske tilstander\n\nPED-044\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne oppdage forstyrrelser i foreldre-barn-forhold, tilknytningsforstyrrelser og sosiale funksjonsforstyrrelser.\n\nPED-045\n\nHa kjennskap til psykiske belastningsreaksjoner, stresstilstander og posttraumatiske stressreaksjoner på forskjellige alderstrinn.\n\nPED-046\n\nHa kjennskap til typiske kliniske manifestasjoner ved generelle, gjennomgripende og spesifikke utviklingsforstyrrelser.\n\nPED-047\n\nHa kjennskap til spiseforstyrrelser hos barn og unge, kjenne indikasjon for akutt innleggelse i somatisk avdeling, kunne iverksette medisinsk behandling og ha kunnskap om reernæringssyndrom.\n\nPED-048\n\nHa kjennskap til atferdsforstyrrelser, spesielt ADHD, hos barn og unge.\n\nPED-049\n\nHa kjennskap til psykosomatiske lidelser hos barn og unge.\n\nPED-050\n\nHa kjennskap til alvorlig psykiatrisk sykdom hos barn og unge.\n\nPED-051\n\nHa kjennskap til suicidal atferd og selvskading hos barn og unge.\n\n### 25.8 Endokrinologi\n\nPED-052\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne identifisere symptomer og tegn på diabetes mellitus hos barn og unge.\n\nSelvstendig kunne starte initial behandling ved nyoppdaget diabetes både med og uten ketoacidose.\n\nKjenne prinsippene for den videre behandling inkludert ulike insulintyper og administrasjonsmåter og overvåking med kontinuerlig glukosemåling (GCM).\n\nKjenne symptomer, kliniske funn og screeningmetoder for kroniske komplikasjoner.\n\nPED-053\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og initialbehandle kongenitte og ervervede thyreoideasykdommer hos barn og unge.\n\nKjenne prinsippene for videre behandling og oppfølging.\n\nPED-054\n\nHa god kunnskap om utredning og selvstendig kunne håndtere akuttbehandling ved forstyrrelser i kalsium/fosfat-stoffskiftet hos barn.\n\nHa kunnskap om prinsippene for videre behandling og oppfølging.\n\nPED-055\n\nHa god kunnskap om symptomer og tegn på vekstforstyrrelser hos barn og unge, inkludert bruk av nasjonale og internasjonale vekstkurver. Selvstendig kunne håndtere initial utredning og ha kunnskap om prinsippene for videre utredning og behandling.\n\nPED-056\n\nHa god kunnskap om symptomer og tegn på binyrebarksykdom hos barn og unge.\n\nSelvstendig kunne starte initial behandling ved binyrebarksvikt, også hos nyfødte, og ha kunnskap om prinsippene for videre utredning og behandling.\n\nPED-057\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne behandle barn med systemiske glukokortikoider.\n\nPED-058\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne identifisere symptomer og tegn på unormal pubertetsutvikling hos barn og unge.\n\nSelvstendig kunne klassifisere pubertetsstadium hos jenter.\n\nHa kunnskap om prinsippene for videre utredning og behandling.\n\nPED-059\n\nKjenne symptomer og tegn på feil i somatisk kjønnsutvikling og henvise til videre utredning og behandling.\n\nPED-060\n\nKjenne symptomer og tegn på de ulike former for hypofysesvikt hos barn og unge, herunder nyfødte, og ha kunnskap om videre utredning og behandling.\n\n### 25.9 Ernæring\n\nPED-061\n\nHa god kunnskap om anbefalinger om ernæring og ernæringstilskudd.\n\nPED-062\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne identifisere og behandle barn med spise- og ernæringsvansker, underernæring og dårlig trivsel.\n\nPED-063\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne behandle barn og ungdom med sykelig overvekt, herunder kjenne årsaker til overvekt.\n\nPED-064\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne håndtere parenteral ernæring av barn.\n\n### 25.10 Gastroenterologi og leversykdommer\n\nPED-065\n\nHa god kunnskap om utredning og selvstendig kunne håndtere initial behandling av barn med gastrointestinal blødning.\n\nPED-066\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med gulping, oppkast og refluks.\n\nPED-067\n\nKjenne indikasjoner for øsofageal pH-måling, beherske nedlegging av pH-sonde og tolke resultat av pH-måling.\n\nPED-068\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle barn med akutte og kroniske magesmerter.\n\nPED-069\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere, utrede og behandle barn med inflammatoriske tarmsykdommer, herunder kostbehandling, lokal og systemisk behandling, inkludert behandling med biologiske legemidler.\n\nPED-070\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utrede, vurdere og behandle barn med diaré og dehydrering.\n\nPED-071\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med obstipasjon og enkoprese.\n\nPED-072\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med malabsorpsjon.\n\nPED-073\n\nHa kunnskap om utredning og beherske akutt behandling av barn med hyperbilirubinemi etter neonatalperioden.\n\nHa kunnskap om indikasjoner for henvisning til spesialavdeling.\n\nHa kunnskap om retningslinjer for oppfølging, herunder vaksinasjon av barn utsatt for smitterisiko.\n\n### 25.11 Genetikk og metabolske sykdommer\n\nPED-074\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utrede barn med genetiske sykdommer og kromosomfeil.\n\nPED-075\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og gi akutt behandling av metabolske sykdommer.\n\nPED-076\n\nHa kunnskap om og kjenne henvisningsrutiner til genetisk veiledning og genetisk utredning, herunder for prenatal diagnostikk.\n\nKjenne til [bioteknologiloven](lov/2003-12-05-100).\n\n### 25.12 Hematologi\n\nPED-077\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne vurdere blodutstryk ved infeksjonssykdommer og hematologiske sykdommer.\n\nPED-078\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og utrede anemi og iverksette riktig behandling ut fra etiologisk årsak.\n\nKjenne indikasjoner for beinmargsundersøkelse.\n\nPED-079\n\nHa god kunnskap om utredning og selvstendig kunne ivareta akuttbehandling ved idiopatisk trombocytopenisk purpura (ITP).\n\nHa kunnskap om oppfølging og behandling av kronisk ITP.\n\nPED-080\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og iverksette initial behandling av barn med disseminert intravaskulær koagulasjon.\n\nPED-081\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og iverksette initial behandling ved de viktigste former for koagulopatier.\n\nKjenne indikasjoner for og kunne gi faktorerstatning til barn med hemofili.\n\nPED-082\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne behandle barn med lymfadenopati, herunder kjenne de viktigste differensialdiagnoser, iverksette utredning ved patologisk forstørrede lymfeknuter samt kjenne indikasjon for biopsi.\n\n### 25.13 Malign sykdom hos barn\n\nPED-083\n\nHa god kunnskap om symptomer og beherske primær utredning og initial behandling ved mistenkt malign sykdom hos barn.\n\nPED-084\n\nHa kunnskap om diagnostikk og behandling av akutte onkologiske tilstander, herunder vena cava superior syndrom, truende tverrsnittlesjon, tumor lyse syndrom og økt intrakranielt trykk.\n\nPED-085\n\nHa kunnskap om oppfølgende behandling ved malign sykdom hos barn, herunder beherske enklere cytostatikakurer.\n\nPED-086\n\nHa god kunnskap om komplikasjoner ved cytostatikabehandling og selvstendig kunne behandle disse, herunder indikasjoner for antibiotikabehandling ved nøytropen feber, erytrocytt- og trombocyttransfusjon.\n\n### 25.14 Infeksjoner\n\nPED-087\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med ukompliserte infeksjonssykdommer.\n\nPED-088\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med alvorlige infeksjonssykdommer, herunder sepsis, meningitt og encefalitt, osteomyelitt og purulent artritt og alvorlige luftveis- og hudinfeksjoner.\n\nPED-089\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle barn med komplikasjoner til nedre luftveisinfeksjoner, herunder abscesser, pleuraeffusjoner og empyem.\n\nPED-090\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle barn med importerte infeksjonssykdommer samt kjenne prinsipper for isolasjon av pasienter med importerte infeksjonssykdommer.\n\nPED-091\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle barn med tuberkulose.\n\nPED-092\n\nHa god kunnskap om oppfølging av barn født av mødre med HIV, hepatitt B og C. Ha kunnskap om og under supervisjon kunne behandle barn med disse sykdommene.\n\n### 25.15 Immunologi, transplantasjon og revmatologi\n\nPED-093\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle revmatiske og autoimmune sykdommer, herunder juvenil artritt.\n\nPED-094\n\nHa god kunnskap om diagnostikk av og selvstendig kunne utrede og behandle akutte immunologiske sykdommer, herunder Henoch Schønlein purpura, Kawasaki sykdom, virale og reaktive artritter (post-streptokokkartritt og serøs coxitt) og periodisk febersyndrom.\n\nPED-095\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne behandle barn med medfødt og ervervet immunsvikt.\n\nPED-096\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle infeksjoner hos barn med medfødt og ervervet immunsvikt.\n\nPED-097\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne følge opp transplanterte pasienter i samarbeid med spesialavdeling.\n\nPED-098\n\nHa god kunnskap om det norske vaksinasjonsprogrammet.\n\nHa kunnskap om forhold som vil kunne redusere effekten av vaksinasjon.\n\nPED-099\n\nHa god kunnskap om andre vaksiner og immunprofylakse enn de som inngår i vaksinasjonsprogrammet, herunder immunprofylakse mot infeksjon med RS-virus og profylaktisk behandling etter varicellaeksponering hos immunkompromitterte barn.\n\n### 25.16 Kardiologi\n\nPED-100\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og beherske stabiliserende behandling og klargjøring for transport av pasienter med komplisert medfødt hjertesykdom, herunder cyanotiske hjertefeil, hjertefeil med svikt og medfødte rytmeforstyrrelser.\n\nPED-101\n\nHa kunnskap om symptomer og funn, og under supervisjon kunne starte utredning og initial behandling ved akutt hjertesykdom som oppstår etter nyfødtperioden, herunder kardiomyopatier, infeksjoner og inflammasjoner.\n\nPED-102\n\nHa god kunnskap om vanlige differensialdiagnoser og selvstendig kunne iverksette adekvat utredning hos barn og unge med brystsmerter, hjertebank og synkope.\n\nPED-103\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne behandle barn med kronisk hjertesykdom.\n\nHa kunnskap om prinsipper for oppfølging av barn med hjertesykdom, herunder barn som venter på operasjon eller er operert for, kongenitt hjertefeil.\n\nHa kunnskap om mulige postoperative komplikasjoner.\n\nPED-104\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne behandle kronisk hjertesvikt.\n\nPED-105\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere ulike kardiale bilyder.\n\nPED-106\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og iverksette initial behandling av akutte arytmier.\n\nKjenne prinsipper for videre utredning og endelig behandling.\n\nPED-107\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med primær og sekundær hypertensjon, herunder beherske metoder for blodtrykksmåling.\n\n### 25.17 Nefrologi\n\nPED-108\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med inkontinens og enurese, herunder kjenne indikasjoner for og kunne tolke ulike radiologiske og urodynamiske undersøkelser.\n\nPED-109\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med hematuri.\n\nHa kunnskap om indikasjon for nyrebiopsi ved hematuri og vurdering av hematuri som ledd i systemsykdom.\n\nPED-110\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle urinveisinfeksjon.\n\nKjenne indikasjoner for profylaktisk behandling, videre utredning og kontrollundersøkelser.\n\nPED-111\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle barn med nefrotisk syndrom og glomerulonefritt.\n\nHa kunnskap om indikasjon for nyrebiopsi.\n\nPED-112\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og beherske akutt behandling av hemolytisk uremisk syndrom.\n\nPED-113\n\nHa god kunnskap om utredning og beherske initial behandling av kongenitt avløpshinder i urinveiene.\n\nKjenne indikasjoner for profylaktisk behandling, videre utredning og kontrollundersøkelser.\n\nHa god kunnskap om postnatal oppfølging av barn med prenatalt påvist avløpshinder.\n\nPED-114\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle proteinuri.\n\nHa kunnskap om indikasjoner for nyrebiopsi ved proteinuri.\n\nPED-115\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle akutt og kronisk nyresvikt, inkludert behandling av tilgrunnliggende sykdom.\n\n### 25.18 Neonatologi\n\nPED-116\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utføre prenatal rådgivning ved truende prematur fødsel.\n\nPED-117\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne ivareta allmenn behandling av nyfødte.\n\nKjenne ordinært forløp for friske nyfødte på barsel, herunder rutiner for hørsels- og pulsoksymetriscreening.\n\nPED-118\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere premature med gestasjonsalder 28 uker og høyere.\n\nKjenne væske- og ernæringsbehov, ordinere væske og ernæring og tilrettelegge passende overvåkning.\n\nPED-119\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne håndtere ekstremt premature med gestasjonsalder under 28 uker.\n\nPED-120\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne ivareta den initiale behandling ved fødsel, herunder bestemme Apgar skåre.\n\nKjenne indikasjon for innleggelse på neonatalavdeling.\n\nPED-121\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utføre nyfødtundersøkelse. Beherske diagnostikk av retinert testikkel samt behandling av enklere medfødte misdannelser, herunder preaurikulære vedheng, stramt tungebånd og finger-/tåvedheng.\n\nPED-122\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne lede resuscitering av nyfødte barn ved alle gestasjonslengder.\n\nBeherske manuell luftveishåndtering, både med utstyr med trykk-kontroll og PEEP og med maske/bag.\n\nKjenne indikasjon for intubasjon og navlevenekateter.\n\nPED-123\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle neonatal hypoglykemi.\n\nPED-124\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle nyfødte med infeksjon.\n\nPED-125\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle nyfødte med kongenitt infeksjon.\n\nPED-126\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle nyfødte med abstinens.\n\nPED-127\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle neonatale kramper.\n\nPED-128\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere initial behandling ved perinatal asfyksi.\n\nKjenne nasjonale retningslinjer for hypotermibehandling, bedømme om kriterier for slik behandling er oppfylt og starte hypotermibehandling.\n\nPED-129\n\nHa kunnskap om og under supervisjon delta i videre behandling ved perinatal asfyksi, herunder bestemme monitorering og vurdere relevante undersøkelser.\n\nHa kunnskap om prognose ved ulik grad av asfyksi og delta i beslutning om opphør av behandling etter alvorlig perinatal asfyksi.\n\nPED-130\n\nHa god kunnskap om risikofaktorer for og årsaker til neonatal ikterus.\n\nBeherske behandling av de ulike former for neonatal ikterus, inkludert immunglobulinbehandling ved immunisering.\n\nKjenne indikasjoner for utskiftingstransfusjon.\n\nPED-131\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle barn med pulmonal adaptasjonsforstyrrelse, respiratorisk distress syndrom (RDS) og bronkopulmonal dysplasi (BPD), herunder respirasjonsstøttende behandling med HiFlow, CPAP og konvensjonell respirator.\n\nKjenne indikasjon for og beherske administrering av surfaktant.\n\nPED-132\n\nHa kunnskap om risikofaktorer for prematuritetsretinopati (ROP) og hvilke pasienter som skal følges opp med screening.\n\nKjenne til prognose ved de ulike grader av ROP.\n\nPED-133\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle nekrotiserende enterokolitt (NEC)\n\nPED-134\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne forberede transport av syke nyfødte.\n\nHa kunnskap om begrensninger i monitorering og mulighet for intervensjon under pågående transport.\n\nUnder supervisjon kunne ledsage syke nyfødte under transport.\n\nPED-135\n\nHa kunnskap om oppfølging av for tidlig fødte og syke nyfødte barn.\n\nPED-163\n\nHa god kunnskap om det norske neonatale screeningprogrammet og selvstendig kunne veilede foreldre vedrørende dette.\n\nSelvstendig kunne vurdere relevant screening for pasienter i særlige risikogrupper.\n\n### 25.19 Nevrologi\n\nPED-137\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utføre nevrologisk undersøkelse og vurdere barnets normale utvikling ved hjelp av vanlige bedømmingsverktøy.\n\nPED-138\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utrede barn med forsinket psykomotorisk utvikling og syndromer, kjenne aktuelle samarbeidspartnere og deres arbeidsmetoder.\n\nKjenne indikasjon for henvisning til spesialavdeling, inkludert indikasjon for henvisning til genetisk utredning og veiledning.\n\nPED-139\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og beherske initial behandling av barn med nevrokirurgiske sykdommer, både medfødte og ervervede, herunder tumor cerebri.\n\nKunne samarbeide med nevrokirurgisk avdeling om videre behandling og oppfølging.\n\nPED-140\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og beherske initial behandling av vaskulære og inflammatoriske sykdommer i sentralnervesystemet.\n\nPED-141\n\nHa kunnskap om risikofaktorer for, utredning og behandling av barn med cerebral parese.\n\nPED-142\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med epilepsi, herunder behandling av status epilepticus.\n\nPED-143\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med hodepine.\n\nPED-144\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle barn med tuberøs sklerose og nevrofibromatose.\n\nPED-145\n\nHa kunnskap om prinsipper for habilitering/rehabilitering av barn.\n\nHa kunnskap om og kunne medvirke i aktuelle tverrfaglige arbeidsformer som ledd i oppfølging.\n\nPED-146\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle barn med nevromuskulære sykdommer.\n\nPED-147\n\nHa god kunnskap om utredning og selvstendig kunne lage oppfølgingsplan for barn med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME).\n\n### 25.20 Sosialpediatri\n\nPED-148\n\nHa god kunnskap om og kjenne fysiske og psykiske symptomer som gir mistanke om fysisk, psykisk eller seksuelt overgrep eller omsorgssvikt. Selvstendig kunne ivareta barn og ungdom utsatt for overgrep eller omsorgssvikt.\n\nPED-149\n\nHa god kunnskap om og kjenne symptomer og funn som gir mistanke om påført hodeskade (filleristingsskade – abusive head trauma).\n\nPED-150\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne identifisere symptomer og funn som gir mistanke om fabrikert eller påført sykdom (Factitious dis order by proxy – Münchhausen by proxy).\n\nPED-151\n\nHa god kunnskap om akutt utredning og dokumentasjon i mishandlings- og overgrepssaker og selvstendig kunne iverksette adekvate tiltak for å beskytte barnet.\n\nKjenne lovverk og retningslinjer vedrørende melding til politi og barnevern.\n\nKunne inngå i tverrfaglig oppfølging og behandling. Ha kunnskap om de grunnleggende prinsipper for rettsmedisinsk aktivitet og kunne skrive en rettsmedisinsk legeerklæring.\n\n### 25.21 Ungdomsmedisin\n\nPED-152\n\nHa god kunnskap om ungdoms kognitive og psykososiale utvikling og selvstendig kunne utrede og behandle sykdommer hos ungdom.\n\nHa kunnskap om aktuelle samarbeidspartnere og deres arbeidsmetoder.\n\nPED-153\n\nHa kunnskap om sykdommer og problemområder som er hyppige i eller spesifikke for ungdomsårene, herunder pubertets- og vekstforstyrrelser, psykosomatiske lidelser, spiseforstyrrelser, rusproblematikk, seksualitet og prevensjon.\n\nUnder supervisjon og ved tverrfaglig samarbeid kunne diagnostisere og behandle disse.\n\nPED-154\n\nHa god kunnskap om spesielle behov for oppfølging av kroniske sykdommer i ungdomsårene, herunder gjennom alderstilpasset kommunikasjon sikre at ungdommen selv har god forståelse av sin sykdom, behandling og prognose.\n\nPED-155\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere overføring av ungdom fra barnemedisinsk til voksenmedisinsk oppfølging.\n\n### 25.22 Intoksikasjoner\n\nPED-156\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne gi symptomatisk behandling ved akutt intoksikasjon.\n\nPED-157\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne gi spesifikk behandling ved intoksikasjoner med metanol og etylenglykol, narkotika og sedativa, paracetamol, jern, digitalis, acetylsalicylsyre og NSAIDs.\n\nPED-158\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne behandle petroleumsaspirasjon.\n\nPED-159\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne behandle huggormbitt.\n\n### 25.23 Legemidler til barn\n\nPED-160\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne administrere legemidler, herunder:\n\n- dosere legemidler avhengig av barnets alder, vekt og ev. sykdomstilstander\n- kjenne prinsipper for bruk av intravenøse versus perorale legemidler i behandling av ulike sykdommer, vurdere tidspunkt for skifte mellom administrasjonsformene\n- kjenne ulikheter i farmakodynamikk og\n- kinetikk hos barn sammenlignet med voksne pasienter, herunder doseringsintervaller hos nyfødte og premature barn\n- kjenne legemiddelreaksjoner og bivirkninger spesifikke for barn\n- kjenne kontraindikasjoner for bruk av legemidler til barn\n- kjenne prinsipper for utblanding og fortynning av legemidler som skal gis til barn\n\nPED-161\n\nHa god kunnskap om og kunne benytte oppslagsverk, databaser og doseringsveiledere for god og trygg legemiddelhåndtering til barn.\n\nPED-162\n\nHa god kunnskap om bruk av ikke-registrerte preparater og spesialformuleringer.\n\nKjenne prosedyre for utskriving av legemidler, næringsmidler og forbruksmateriell til barn, og kjenne refusjonsreglene.\n\n### 25.24 Kliniske studier – barnesykdommer\n\nPED-165\n\nHa kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.\n\nUnder supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.\n\nUnder supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.\n\n### C26. Fysikalsk medisin og rehabilitering\n\n### 26.1 Rehabiliteringsledelse\n\nFMR-001\n\nSelvstendig kunne anvende kunnskap om anatomi, fysiologi og biomekanikk i forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering av personer som på grunn av sykdom eller skade har, eller står i fare for å få redusert funksjonsevne.\n\nFMR-002\n\nSelvstendig kunne diagnostisere, vurdere, forebygge og behandle ut fra en biopsykososial forståelsesmodell, og ut fra dette vurdere prognose og rehabiliteringspotensial, planlegge og lede rehabiliteringsforløpet, herunder formulere rehabiliteringsplan.\n\nFMR-003\n\nSelvstendig kunne kartlegge og klassifisere funksjon, funksjonshemming og helse etter International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF), og ha kunnskap om hvordan disse elementene påvirkes av sykdom og skade.\n\nFMR-004\n\nSelvstendig kunne lede tverrfaglig team, herunder lede tverrfaglige møter, prioritere rehabiliteringstiltak, løse faglige konflikter i tverrfaglig team og bidra til at teamet/annet helsepersonell utøver kunnskapsbasert praksis.\n\nFMR-005\n\nSelvstendig kunne vurdere indikasjon for kartlegging og oppfølging hos andre relevante profesjoner, herunder sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, logoped, sosionom og nevropsykolog, og ha kunnskap om deres utrednings- og behandlingsmetoder.\n\nFMR-006\n\nSelvstendig kunne samarbeide med fastleger, kommunehelsetjenesten, NAV og andre aktører i rehabiliteringsforløpet.\n\nFMR-007\n\nHa god kunnskap om komplikasjoner som kan oppstå i rehabiliteringsforløp.\n\nFMR-008\n\nSelvstendig kunne utøve rollen som sakkyndig i fysikalsk medisin og rehabilitering i henhold til gjeldende regelverk og lovgivning.\n\nFMR-009\n\nSelvstendig kunne vurdere forventet arbeidsevne og indikasjoner for arbeidsrettede tiltak.\n\nFMR-010\n\nSelvstendig kunne utføre førerkortvurderinger, individuelt og tverrfaglig.\n\nFMR-011\n\nSelvstendig kunne utarbeide spesialisterklæringer, etter mandat, til forsikringsselskap eller spesialisterklæringer om ménerstatning til NAV.\n\nFMR-012\n\nKjenne til regelverk for hjelpemidler og tilpasning av bolig.\n\nFMR-013\n\nKjenne til relevante offentlige stønadsordninger.\n\nFMR-014\n\nHa kunnskap om den vitenskapelige dokumentasjonen som ligger til grunn for behandling og rehabilitering av de viktigste diagnosegruppene i fagområdet.\n\nFMR-015\n\nHa kunnskap om bruk av måleinstrumenter og effektmål i klinikk og forskning innen fysikalsk medisin og rehabilitering.\n\n### 26.2 Psykologiske, psykiatriske og sosiale faktorers betydning for sykdoms- og rehabiliteringsforløp\n\nFMR-016\n\nSelvstendig kunne kartlegge og vurdere betydningen av psykologiske og sosiale faktorer, motivasjon og mestringsstrategier for sykdoms- og rehabiliteringsforløp, både klinisk og ved bruk av standardiserte skjemaer.\n\nFMR-017\n\nHa kunnskap om diagnostikk og vanlige behandlingsmodeller ved psykoser, depresjon, angst og søvnforstyrrelser, samt selvstendig kunne vurdere indikasjon for henvisning til psykisk helsevern.\n\nFMR-018\n\nSelvstendig kunne avdekke medikament- og rusmisbruk og ha kjennskap til validerte kartleggingsverktøy og behandlingsprinsipper.\n\nFMR-019\n\nSelvstendig kunne håndtering av livskriser og sorgreaksjoner.\n\n### 26.3 Metoder for utredning og rehabilitering ved ulike problemstillinger\n\nFMR-020\n\nHa god kunnskap om indikasjoner for kartlegging av personlig og instrumentell Activities of Daily Life (ADL).\n\nFMR-021\n\nSelvstendig kunne vurdere behov for og ha kunnskap om utprøving av fysiske og kognitive hjelpemidler.\n\nFMR-022\n\nHa god kunnskap om bruken og nytten av metoder for fremkalling av motivasjon og mestringsstrategier ved problemstillinger innen fysikalsk medisinsk og rehabilitering.\n\nFMR-023\n\nHa god kunnskap om bruken og nytten av kognitiv terapi ved fysikalsk medisinske problemstillinger i rehabiliteringsprosessen.\n\n### 26.4 Nervesystemet\n\nFMR-024\n\nHa god kunnskap om nervesystemets anatomi og funksjon, herunder plastisitet og perifer og sentral sensitivisering.\n\nFMR-025\n\nHa god kunnskap om patofysiologi ved skader i sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet.\n\nFMR-026\n\nSelvstendig kunne utføre nevrologisk undersøkelse, herunder nivådiagnostikk og primitive reflekser ved alvorlig skade.\n\nFMR-027\n\nHa god kunnskap om hvordan man avdekker og utreder kognitiv svikt, og selvstendig kunne vurdere betydningen av utfallene for aktivitet og deltakelse.\n\nFMR-028\n\nHa kunnskap om hvordan man avdekker og utreder utfall i sansefunksjoner etter sykdom og skade.\n\nFMR-029\n\nHa kunnskap om hvordan man avdekker og utreder språk- og talevansker, inkludert lesing og skriving.\n\nFMR-030\n\nSelvstendig kunne vurdere nevrologiske skader og sykdommers påvirkning på sirkulasjon, blodtrykksregulering og respirasjon.\n\nFMR-031\n\nHa god kunnskap om utredning av dysfagi og prinsipper for svelgtrening. Selvstendig kunne vurdere risiko for aspirasjon.\n\nFMR-032\n\nHa kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av tarmproblematikk etter nevrologisk sykdom eller skade.\n\nFMR-033\n\nHa kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av urinveisproblematikk, herunder nevrogen blære, etter nevrologisk sykdom eller skade.\n\nFMR-034\n\nHa kunnskap om diagnostikk, behandling og rådgiving vedrørende seksual dysfunksjon etter nevrologisk sykdom eller skade.\n\nFMR-035\n\nHa god kunnskap om forebygging og behandling av smerteproblematikk, ødem og bevegelsesinnskrenkning ved paretisk ekstremitet.\n\nFMR-036\n\nHa kunnskap om årsaker til og behandling av spastisitet.\n\nSelvstendig kunne utrede spastisitet.\n\nFMR-037\n\nHa god kunnskap om fokal injeksjonsbehandling ved spastisitet.\n\nFMR-038\n\nSelvstendig beherske kommunikasjon med pasient eller pårørende ved tilstand med nedsatt kommunikativ evne, herunder afasi, bevissthetsreduksjon og kognitiv svikt.\n\nFMR-039\n\nHa god kunnskap om rehabilitering av kroniske nevrologiske sykdommer, herunder MS, Parkinson, voksne med cerebral parese og muskeldystrofier.\n\nFMR-040\n\nHa kunnskap om perifere nerveskader og perifer nevropati.\n\n### 26.5 Bevegelsesapparatet\n\nFMR-041\n\nHa god kunnskap om normale og aldersbetingede leddutslag, sener og musklers oppbygning, funksjon og biomekaniske egenskaper, herunder utspring, feste og innervasjon for de muskler og muskelgrupper som er viktige ved de vanligste tilstander.\n\nFMR-042\n\nHa god kunnskap om hvordan immobilisering og økt aktivitet/belastning påvirker bevegelsesapparatet.\n\nFMR-043\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og ha kunnskap om behandling av artrose og bruskforandringer.\n\nFMR-110\n\nSelvstendig kunne diagnostisere tendinopatier, partielle senerupturer og fulltykkelsesrupturer klinisk og ved bruk av bildediagnostikk.\n\nHa kunnskap om behandling av tendinopatier, partielle senerupturer og fulltykkelsesrupturer.\n\nFMR-045\n\nSelvstendig kunne kartlegge risikofaktorer i bevegelsesapparatet for utvikling av langvarige plager, eller alvorlig patologi med behov for videre utredning.\n\nFMR-046\n\nSelvstendig kunne utføre kliniske undersøkelser/tester av bevegelsesapparatet, og ha god kunnskap om deres sensitivitet og spesifisitet.\n\nFMR-047\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og behandle tilstander i nakke.\n\nFMR-048\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og behandle tilstander i rygg.\n\nFMR-049\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og behandle tilstander i skulder.\n\nFMR-050\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og ha kunnskap om behandling av de vanligste tilstander i albue, håndledd og hånd.\n\nFMR-051\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og behandle tilstander i bekken og hofter.\n\nFMR-052\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og ha kunnskap om behandling av tilstander i kne.\n\nFMR-053\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og ha kunnskap om behandling av tilstander i legg, ankel og fot.\n\nFMR-111\n\nUnder supervisjon kunne anvende ultralyd for diagnostikk og veiledede injeksjoner ved tilstander i bløtdeler og ledd.\n\nFMR-112\n\nUnder supervisjon kunne utføre injeksjoner i ledd og bløtdeler.\n\nFMR-056\n\nSelvstendig kunne vurdere indikasjonene for bruk av ortoser og andre ortopediske hjelpemidler samt å ha god kunnskap om gjeldende regelverk for refusjon.\n\nFMR-057\n\nSelvstendig kunne vurdere hypermobilitet og bruke validerte skåringsverktøy.\n\nFMR-058\n\nSelvstendig kunne bruke validerte skåringsverktøy og skjema som målemetode i det kliniske arbeid med bevegelsesapparatet.\n\nFMR-059\n\nHa kunnskap om indikasjoner for kirurgisk intervensjon ved tilstander i bevegelsesapparatet.\n\nFMR-060\n\nHa god kunnskap om prinsipper for mobilisering ved bruddskader og postoperativ rehabilitering etter bruddskader.\n\nFMR-061\n\nHa god kunnskap om prinsipper for kontrakturprofylakse.\n\nFMR-062\n\nHa kjennskap til diagnostikk og behandling av heterotop ossifikasjon.\n\n### 26.6 Bildediagnostikk og supplerende undersøkelser\n\nFMR-063\n\nSelvstendig kunne vurdere indikasjoner for bildediagnostikk av nervesystemet og bevegelsesapparatet.\n\nFMR-064\n\nSelvstendig kunne vurdere indikasjon for nevrofysiologiske undersøkelser.\n\nFMR-065\n\nSelvstendig kunne tolke klinisk betydning av svar på ulike tilleggsundersøkelser og kjenne deres styrker og svakheter, herunder bildediagnostikk, nevrofysiologiske undersøkelser, sirkulasjonsundersøkelser og ultralyd.\n\nFMR-066\n\nSelvstendig kunne bedømme fysiske og kognitive utfall sammenholdt med bildediagnostikk, nevrofysiologiske undersøkelser og nevropsykologiske tester.\n\n### 26.7 Smerte\n\nFMR-067\n\nSelvstendig kunne diagnostisere, behandle og følge opp pasienter med ulike typer smertetilstander som fører til nedsatt funksjon.\n\nFMR-069\n\nHa god kunnskap om nervesystemets oppbygning og funksjon ved smerter, herunder smertefibre, reseptorer, baner, autonome nervesystem, sentralnervesystemet (SNS), det perifere nervesystem (PNS) og nevroendokrine system.\n\nFMR-070\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne kartlegge ulike smertetyper, utbredelse og intensitet ved hjelp av smerteskjemaer.\n\nFMR-071\n\nHa god kunnskap om medikamentell behandling av ulike smertetyper og bruk av smertetrapp.\n\nFMR-072\n\nHa god kunnskap om ikke-medikamentelle behandlingsformer ved ulike smertetilstander.\n\n### 26.8 Hjerte, lunge og sirkulasjon\n\nFMR-073\n\nSelvstendig kunne vurdere risiko for trombose i et rehabiliteringsforløp og kjenne til prinsippene for forebygging og behandling.\n\nFMR-074\n\nHa kunnskap om bruk av trening og hjelpemidler for sekretmobilisering og respirasjonsstøtte ved redusert lungefunksjon hos pasienter i et rehabiliteringsforløp.\n\nFMR-075\n\nHa kunnskap om arbeidsfysiologiske tester, herunder spirometri, kondisjonstest med maks O2-opptak og arbeids-EKG.\n\n### 26.9 Ernæring, elektrolytter og benhelse\n\nFMR-076\n\nSelvstendig kunne vurdere ernæringsbehov og avdekke underernæring og feilernæring i et rehabiliteringsforløp.\n\nFMR-077\n\nSelvstendig kunne igangsette tiltak for å forebygge, diagnostisere og behandle osteoporose og hyperkalsemi hos pasienter i et rehabiliteringsforløp.\n\n### 26.10 Fysisk aktivitet\n\nFMR-078\n\nHa god kunnskap om indikasjoner og prinsipper for fysisk aktivitet i forebygging og behandling av sykdom og skade.\n\nHa kunnskap om grunnleggende treningsfysiologi og utarbeidelse av treningsprogram.\n\nFMR-108\n\nHa kunnskap om vanlige idrettsmedisinske problemstillinger knyttet til fysisk aktivitet, trening og prestasjon. Ha kjennskap til dopingmidler, antidopingarbeid og WADAs antidopingreglement.\n\n### 26.11 Hud\n\nFMR-079\n\nSelvstendig kunne igangsette tiltak for forebygging og behandling av trykksår hos pasienter i et rehabiliteringsforløp.\n\n### 26.12 Læringsmål i andre kliniske spesialiteter\n\nFMR-081\n\nSelvstendig kunne ta kliniske avgjørelser og prioriteringer på dag og vaktarbeid innen annet relevant fagfelt, samt samarbeide med kollegaer i andre spesialiteter om aktuelle kliniske problemstillinger.\n\nFMR-109\n\nSelvstendig kunne utarbeide utrednings-, behandlings- og oppfølgingsplan for pasienter i en eller to av følgende spesialiteter:\n\n- indremedisinske spesialiteter\n- revmatologi\n- ortopedi\n- nevrologi\n- nevrokirurgi\n- psykiatri\n- onkologi\n- rus- og avhengighetsmedisin\n- allmennmedisin\n\n### 26.13 Rehabilitering i intensivfasen\n\nFMR-082\n\nHa kunnskap om tidlig rehabilitering og kjenne til hvordan rehabilitering ivaretas i akuttfasen.\n\n### 26.14 Rehabilitering ved ervervet hjerneskade\n\nFMR-083\n\nHa god kunnskap om rehabiliteringsforløp for pasienter med ervervet hjerneskade.\n\nFMR-084\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne anvende nasjonale retningslinjer ved behandling og rehabilitering av hjerneslag.\n\nFMR-085\n\nSelvstendig kunne anvende prinsipper for primærrehabilitering av ervervede hjerneskader.\n\nFMR-086\n\nSelvstendig kunne utrede komplikasjoner og følgetilstander etter hjerneskade.\n\nFMR-087\n\nSelvstendig kunne vurdere alvorlighetsgrad ved hjerneskade, varighet av posttraumatisk forvirring (PTF), bevissthet og nevrologisk status ved klinisk undersøkelse, og ved bruk av validerte skåringsverktøy og -skjema.\n\nFMR-088\n\nSelvstendig kunne vurdere og behandle adferdsforstyrrelser som følge av hjerneskade.\n\n### 26.15 Rehabilitering ved multitraume\n\nFMR-089\n\nHa god kunnskap om skademekanismer ved multitraumer og skadeomfangets betydning for kroppsfunksjon og -strukturer, samt vanlige komplikasjoner.\n\nFMR-090\n\nHa kjennskap til prinsipper for rehabilitering av alvorlige brannskader.\n\nFMR-091\n\nHa kjennskap til nasjonal traumeplan.\n\n### 26.16 Rehabilitering ved ryggmargsskade\n\nFMR-092\n\nHa god kunnskap om etiologi, rehabiliteringsforløp, vanlige komplikasjoner og spesielle utfordringer etter ryggmargsskade.\n\nFMR-093\n\nHa god kunnskap om ryggmargsskadens betydning for ulike kroppsfunksjoner og -strukturer.\n\nFMR-094\n\nHa god kunnskap om klassifikasjon og undersøkelse av ryggmargsskade etter gjeldende internasjonal standard.\n\nFMR-095\n\nHa kunnskap om prinsipper for akutt- og subakutt håndtering og behandling av ryggmargsskader, herunder spinalt/nevrogent sjokk, BT- og temperaturregulering.\n\nFMR-096\n\nHa god kunnskap om mekanismer, symptomer og behandling ved autonom dysrefleksi ved ryggmargsskader.\n\nFMR-097\n\nHa kunnskap om symptomer og diagnostikk ved nevrologisk forverring etter ryggmargsskader herunder syringomyeli.\n\nFMR-098\n\nHa kunnskap om treningsprinsipper og kroppslig respons på fysisk aktivitet ved ryggmargsskade.\n\nFMR-099\n\nHa kunnskap om indikasjon for og urodynamisk undersøkelse ved ryggmargsskade\n\n### 26.17 Metoder for utredning og rehabilitering av andre pasientgrupper\n\nFMR-100\n\nHa god kunnskap om rehabilitering ved amputasjoner, forutsetninger for bruk av proteser, protesetilpasning og protesebruk.\n\nFMR-101\n\nSelvstendig kunne vurdere og behandle de vanligste komplikasjoner ved amputasjoner og protesebruk.\n\nFMR-102\n\nHa kunnskap om rehabilitering av lungesykdom og hjerte- og karsykdom.\n\nFMR-103\n\nHa kunnskap om rehabilitering ved kreftsykdommer og senskader etter kreftsykdom og behandling.\n\nFMR-104\n\nHa kjennskap til utredning og rehabilitering ved utmattelsestilstander, herunder CFS/ME.\n\nFMR-105\n\nHa kjennskap til utredning og rehabilitering av sykelig overvekt.\n\nFMR-106\n\nHa kjennskap til sjeldne diagnoser med relevans for fysikalsk medisin og rehabilitering.\n\nFMR-107\n\nSelvstendig kunne forebygge, diagnostisere og behandle funksjonsnedsettelser og komplikasjoner som følge av nevrologisk sykdom eller skade.\n\n### C27. Fødselshjelp og kvinnesykdommer\n\n### 27.1 Svangerskapsomsorg\n\nGYN-119\n\nHa god kunnskap om non-invasiv prenatal test (NIPT), tidlig ultralydundersøkelse og [bioteknologilovens](lov/2003-12-05-100) bestemmelser for fosterdiagnostikk.\n\nSelvstendig kunne veilede gravide om NIPT og tidlig ultralydundersøkelse, og under supervisjon kunne utføre ultralydundersøkelse i første trimester.\n\nGYN-001\n\nHa god kunnskap om normal svangerskapsfysiologi, herunder:\n\n- biokjemiske endringer i svangerskapet\n- kostråd\n- reise\n- medikamenter\n- vaksine\n- vanlige plager i svangerskapet\n\nGYN-002\n\nHa god kunnskap om normal fosterutvikling, inkludert basal embryologi og fosterfysiologi.\n\nGYN-003\n\nHa god kunnskap om ultralyddiagnostikk for undersøkelse av utviklingsavvik hos fosteret samt blodstrømsundersøkelser.\n\nGYN-004\n\nKjenne til indikasjoner og prinsipper for pregestasjonell diagnostikk.\n\nGYN-005\n\nHa god kunnskap om vurdering og indikasjon for behandling av truende preterm fødsel, herunder:\n\n- progesteron\n- pessar\n- cerclage\n- cervixmåling\n- tokolyse\n- steroider\n- fibronektintest\n- etiske betraktninger\n- levedyktighet\n\nGYN-006\n\nHa god kunnskap om oppfølging og overvåkning av fostre med vekstavvik.\n\nGYN-007\n\nHa god kunnskap om pasienter med mulig placentainnvekst.\n\nGYN-008\n\nHa kunnskap om blodstrømsmåling i ductus venosus.\n\nGYN-009\n\nHa god kunnskap om håndtering av svangerskap med avvikende leie.\n\nGYN-010\n\nHa god kunnskap om oppfølging av flerlingesvangerskap, herunder:\n\n- transfusjonssyndrom\n- selektiv veksthemning\n- intrauterin fosterdød\n- chorionisitet\n\nGYN-011\n\nHa god kunnskap om kvinner med hypertensive svangerskapssykdommer.\n\nGYN-012\n\nHa god kunnskap om kvinner med sjeldne, alvorlige tilstander i svangerskapet, herunder:\n\n- hemolytisk uremisk syndrom\n- akutt fettlever\n\nGYN-013\n\nHa god kunnskap om pasienter med intrahepatisk kolestase i svangerskapet.\n\nGYN-014\n\nHa kunnskap om oppfølging av svangerskap hos kvinner med komplisert maternell sykdom, herunder:\n\n- stoffskiftesykdom\n- epilepsi\n- revmatologiske lidelser\n- transplanterte\n- hjertesykdom\n- leversykdom\n- infeksjonssykdommer\n\nGYN-015\n\nHa god kunnskap om pasienter med immunisering i svangerskap.\n\nGYN-016\n\nHa kunnskap om svangerskap hos kvinner med rusproblemer, inkludert henvisning og oppfølging, herunder LAR-behandling.\n\nGYN-017\n\nHa god kunnskap om svangerskap hos kvinner med pregestasjonell og gestasjonell diabetes og/eller livsstilssykdommer, herunder adipositas.\n\nGYN-018\n\nHa god kunnskap om svangerskap hos kvinner med trombose og/eller trombofili.\n\nGYN-019\n\nHa god kunnskap om vurderinger ved overtidige svangerskap.\n\nGYN-020\n\nHa god kunnskap om hvordan omskjæring påvirker svangerskap og fødsel.\n\nGYN-021\n\nHa god kunnskap om barselforløp og vanlige komplikasjoner, herunder:\n\n- amming\n- psykiske reaksjoner\n- anemi\n- infeksjoner\n- retinerte graviditetsprodukter\n- urinretensjon\n\nGYN-022\n\nSelvstendig kunne utføre ultralyddiagnostikk for undersøkelse av utviklingsavvik, herunder:\n\n- biometri\n- fostervannsmengde\n- rutine ultralyd for terminbestemmelse\n- doppler i a umbilicalis\n- doppler i a cerebri media\n\nGYN-023\n\nSelvstendig kunne diagnostisere vannavgang.\n\nGYN-024\n\nSelvstendig kunne vurdere pasienter med «lite liv».\n\nGYN-025\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og behandle truende preterm fødsel ved hjelp av cervixmåling, tokolyse og behandling med steroider.\n\nGYN-026\n\nUnder supervisjon kunne utføre behandling av truende preterm fødsel, herunder:\n\n- progesteron\n- pessar\n- cerclage\n- fibronektintest\n\nGYN-027\n\nSelvstendig kunne utføre induksjon av fødsel.\n\nGYN-028\n\nUnder supervisjon kunne utføre vending av seteleie.\n\n### 27.2 Fødselshjelp\n\nGYN-029\n\nHa god kunnskap om det normale fødselsforløp og fødselsmekanikk og selvstendig kunne lede normale fødsler.\n\nGYN-030\n\nHa god kunnskap om smertelindring under fødsel.\n\nGYN-031\n\nHa god kunnskap om vurdering av posisjon, stasjon og innstilling under fødsel og kunne vurdere når fødselen ikke forløper normalt.\n\nGYN-032\n\nHa god kunnskap om vanlige problemstillinger ved fødsel til termin, herunder:\n\n- induksjon\n- vannavgang med eller uten rier\n- protrahert forløp\n- infeksjon\n\nGYN-033\n\nHa god kunnskap om hvordan man opptrer i møte med pasientene. Kunne formidle informasjon på en god måte i en fødselssituasjon til pasienter og resten av teamet på stuen.\n\nGYN-034\n\nHa god kunnskap om fosterovervåkning under fødsel, herunder:\n\n- CTG\n- STAN\n- fosterskalpblodprøve\n\nGYN-035\n\nHa god kunnskap om akutte fødselsproblemer, herunder:\n\n- placentaløsning\n- navlesnorframfall\n- skulderdystoci\n- postpartum blødning\n- maternell kollaps\n\nGYN-036\n\nHa god kunnskap om fødsler ved avvikende leie, herunder:\n\n- avvikende hodeleie\n- seteleie\n- tverrleie\n\nGYN-037\n\nHa god kunnskap om fødsler ved flerlinger.\n\nGYN-038\n\nHa god kunnskap om indikasjon for og selvstendig kunne utføre operativ vaginal forløsning med vakum/tang.\n\nGYN-039\n\nHa god kunnskap om indikasjon for og utføring av keisersnitt.\n\nGYN-040\n\nHa god kunnskap om og kunne fremstå rolig og trygg, samt selvstendig kunne formidle informasjon på en god måte i stressede/akutte situasjoner på fødestua.\n\nGYN-041\n\nHa god kunnskap om årsaker til og behandling av postpartumblødning.\n\nGYN-042\n\nHa god kunnskap om alvorlige, akutte hendelser under fødsel, herunder:\n\n- uterusruptur\n- placentaløsning\n- inversjon av uterus\n\nGYN-043\n\nHa god kunnskap om forebygging og behandling av skader i fødselskanalen.\n\nGYN-044\n\nHa god kunnskap om resuscitering av nyfødte.\n\nGYN-045\n\nHa god kunnskap om oppfølging av foreldrene etter kompliserte forløsninger og perinatale dødsfall.\n\nGYN-046\n\nSelvstendig kunne utføre vaginal seteforløsning, inkludert bruk av tang på sistkommende hode.\n\nGYN-047\n\nSelvstendig kunne forløse flerlingesvangerskap.\n\nGYN-048\n\nSelvstendig kunne utføre keisersnitt.\n\nGYN-049\n\nSelvstendig kunne vurdere og behandle skader etter fødsel, herunder:\n\n- vaginalrifter\n- perineale rifter\n- cervixrifter\n\nGYN-050\n\nSelvstendig kunne behandle postpartumblødning, herunder:\n\n- kompresjon av uterus\n- medikamentell behandling\n- placentauthenting\n- B-lynch\n- ballongtamponade\n\nGYN-051\n\nUnder supervisjon kunne utføre postpartumhysterektomi.\n\n### 27.3 Gynekologi\n\nGYN-052\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne ta opp en generell og målrettet anamnese.\n\nGYN-053\n\nSelvstendig kunne utføre en målrettet, objektiv gynekologisk undersøkelse, utføre vaginal ultralyd og beherske vannscanning (SIS).\n\nGYN-054\n\nSelvstendig kunne utføre prøvetaking ved gynekologisk undersøkelse.\n\nGYN-055\n\nSelvstendig kunne håndtere kvinner som søker selvbestemt svangerskapsavbrudd. Ha god kunnskap om norske lover og regler om selvbestemt abort.\n\nSelvstendig kunne utrede, behandle og følge opp kvinner som skal ha medikamentell abort.\n\nGYN-056\n\nHa god kunnskap om ulike typer prevensjon og selvstendig kunne gi prevensjonsveiledning.\n\nHa god kunnskap om [lov om sterilisering](lov/1977-06-03-57).\n\nGYN-057\n\nHa god kunnskap om, kunne utrede og behandle spontanabort og ekstrauterin graviditet.\n\nGYN-058\n\nSelvstendig kunne utrede og behandle ekstrem kvalme i tidlig svangerskap.\n\nGYN-059\n\nSelvstendig kunne utrede og behandle habituell abort.\n\nGYN-060\n\nSelvstendig kunne utrede og behandle pasienter med overstimuleringssyndrom.\n\nGYN-061\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle blødningsforstyrrelser, herunder:\n\n- myoma uteri\n- ektopi/postcoital blødning\n- polypper\n- komplikasjoner i tidlig svangerskap\n- maligne/premaligne tilstander\n- dysfunksjonelle blødninger\n- postmenopausal blødning\n\nGYN-062\n\nHa god kunnskap om svulster i bekkenet.\n\nSelvstendig kunne anvende RMI og ulike tumormarkører.\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og beskrive ovarialcyster, paraovarialcyster, hydro/sactosalpinx og fri væske med vaginal og abdominal ultralyd.\n\nGYN-063\n\nHa god kunnskap om utredning og behandling av bekkenabscess.\n\nGYN-064\n\nHa god kunnskap om torkvert adnex.\n\nGYN-065\n\nHa god generell kunnskap om urogynekologi.\n\nGYN-066\n\nSelvstendig kunne utrede inkontinens og descens.\n\nGYN-067\n\nHa god kunnskap om de ulike operasjonsteknikkene, herunder:\n\n- TVT/TVTO/TOT\n- fremre plastikk\n- bakre plastikk\n- perineoplastikk\n- portioamputasjon\n- vaginal hysterektomi\n\nHa kunnskap om:\n\n- spinafiksasjon\n- sakrokolpopexi\n- nettplastikk\n- botox og bulkamid injeksjoner\n\nGYN-068\n\nHa kjennskap til fistelutredning og behandling.\n\nGYN-069\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle amenore/oligomenore.\n\nGYN-070\n\nHa god kunnskap om hirsutisme/polycystisk ovariesyndrom (PCOS). Selvstendig kunne utrede og behandle ovulasjonsforstyrrelse.\n\nGYN-071\n\nHa god kunnskap om klimakteriet.\n\nSelvstendig kunne utrede og behandle klimakterielle plager.\n\nGYN-072\n\nHa kunnskap om barn med abnormal pubertetsutvikling.\n\nGYN-073\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle ulike utviklingsanomalier, herunder:\n\n- imperforert hymen\n- hematokolpos og hematometra\n- septae\n\nGYN-074\n\nHa god kunnskap om ulike genitale utviklingsavvik, herunder:\n\n- genitale misdannelser\n- MRKH\n- Turner\n\nGYN-075\n\nHa god kunnskap om:\n\n- endometriose\n- dysmenore\n- dyspareuni\n- vaginisme\n- vestibulitt\n- PMS\n\nSelvstendig kunne utrede og behandle smertepasienter.\n\nGYN-076\n\nHa kunnskap om seksuelle dysfunksjoner.\n\nGYN-077\n\nHa kjennskap til gynekologisk undersøkelse med prøvetaking og fotodokumentasjon ved seksuelle overgrep.\n\nGYN-078\n\nHa god kunnskap om omskjæring. Selvstendig kunne utføre deinfibulering.\n\nGYN-079\n\nHa god kunnskap om, selvstendig kunne utrede og behandle ulike vulvalidelser, herunder:\n\n- lichen sclerosus\n- dermatitter\n- psoriasis\n- bartholinitt\n- SOS\n- kløe, svie og utflod\n\nGYN-080\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne behandle alvorlige infeksjonssykdommer, herunder:\n\n- bakteriemi og sepsis\n- gruppe A-streptokokker\n- UVI\n\nGYN-081\n\nHa god kunnskap om:\n\n- trygg kirurgi\n- sjekklister\n- operasjonsatlas\n- kvalitetsregistre\n- pasientforeninger\n\nHa god kunnskap om kirurgiske instrumenter ved åpen kirurgi og endoskopi.\n\nHa god kunnskap om suturmateriale, nålestørrelse og apparatur, herunder diatermi og andre energiformer.\n\nGYN-082\n\nSelvstendig kunne utføre intrauterine inngrep, herunder:\n\n- kirurgisk abort\n- evacuatio/revisio\n- blokke cervix og utføre fraksjonert abrasio\n- diagnostisk hysteroskopi\n\nHa god kunnskap om terapeutisk hysteroskopi og kjenne til inngrep som:\n\n- TCPR\n- TCMR\n- TCER\n- ulike ablasjonsteknikker\n\nGYN-083\n\nSelvstendig kunne ta ulike cervixprøver, herunder:\n\n- cytologisk prøvetaking\n- bakteriologiske og virologiske prøver\n- portiobiopsier\n- cervical abrasio\n- fjerne cervixpolypper\n- fjerne myom i fødsel\n\nGYN-084\n\nSelvstendig kunne ta biopsier som:\n\n- endometriebiopsier\n- stansebiopsier\n- portiobiopsier\n\nGYN-085\n\nSelvstendig kunne anvende lokalanestesi, herunder:\n\n- paracervikal blokade\n- lokalanestesi\n- pudendalanestesi\n\nGYN-086\n\nSelvstendig kunne håndtere prevensjon, herunder:\n\n- legge inn og ta ut en spiral\n- legge inn og fjerne en p-stav\n\nGYN-087\n\nSelvstendig kunne vurdere grad av prolaps. Kunne legge inn og tilpasse ringpessar.\n\nGYN-088\n\nSelvstendig kunne identifisere lesjoner på cervix og utføre kolposkopi for å ta målrettede biopsier.\n\nHa kjennskap til skåringssystemer.\n\nGYN-089\n\nSelvstendig kunne marsupialisere og ekstirpere Bartolinikjertel/vaginalcyster.\n\nGYN-090\n\nSelvstendig kunne cystoskopere og legge inn suprapubisk kateter.\n\nGYN-091\n\nSelvstendig kunne rektoskopere.\n\nGYN-092\n\nSelvstendig kunne utføre ascitestapping.\n\nGYN-093\n\nSelvstendig kunne laparoskopere, herunder:\n\n- anvende og kunne basale kirurgiske prinsipper og instrumenter\n- kunne utføre diagnostisk laparoskopi\n- kunne kjenne igjen og behandle overflatisk endometriose\n- kunne operere en ekstrauterin graviditet (salpingektomi eller salpingostomi)\n- kunne utføre detorkvering av adnex\n- kunne fjerne adnex\n- kunne utføre cysteekstirpasjon\n- kunne assistere ved laparoskopiske hysterektomier\n\nGYN-094\n\nSelvstendig kunne:\n\n- åpne og lukke bukhulen (laparotomi)\n- sy serosarifter\n- utføre adheranseløsning\n- sy blærelesjon\n\nHa god kunnskap om:\n\n- informasjon og rådgiving før hysterektomi\n- ulike kirurgiske teknikker ved åpen hysterektomi\n\nKunne utføre en åpen hysterektomi under supervisjon.\n\nGYN-095\n\nSelvstendig kunne utføre ulike typer vaginalplastikker herunder:\n\n- fremre og bakre kolporrafi\n- perineoplastikk\n- cervixamputasjon\n\nGYN-096\n\nHa god kunnskap om kirurgiske komplikasjoner, herunder:\n\n- sårinfeksjon\n- fascieruptur\n- blære- og tarmperforasjon\n- blødning\n- ileus\n- tromboemboliske komplikasjoner\n\nSelvstendig kunne utføre sårrevisjon, anlegge VAC-pumpe, sy peroperative blære- og tarmperforasjoner.\n\n### 27.4 Basale kirurgiske ferdigheter\n\nGYN-097\n\nHa god kunnskap om vurdering av differensialdiagnoser ved akutt abdomen.\n\nGYN-098\n\nHa god kunnskap om og beherske pre- og postoperativ utredning og behandling, herunder væskebehandling, smertebehandling og mobilisering.\n\nGYN-099\n\nHa god kunnskap om og beherske korrekt bruk av suturteknikk/-materiale.\n\nBeherske bruk av teknisk apparatur på operasjonsstuen.\n\nGYN-100\n\nBeherske laparotomi med løsning av adheranser samt sutur av tarm- og blærerift.\n\nGYN-101\n\nSelvstendig kunne:\n\n- drenere absesser\n- behandle sårrupturer og sårinfeksjoner\n\n### 27.5 Gynekologisk onkologi\n\nGYN-102\n\nHa god kunnskap om:\n\n- carcinogenese\n- cellulær biologi\n- risikofaktorer for kreftutvikling\n- genetisk disposisjon\n\nGYN-103\n\nHa god kunnskap om:\n\n- patologisk klassifisering\n- anatomisk klassifisering\n- cancermarkører\n\nGYN-104\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utrede, behandle og følge opp:\n\n- premaligne tilstander i vulva\n- premaligne tilstander i cervix\n- premaligne tilstander i uterus (hyperplasier med og uten atypi)\n\nHa god kunnskap om HPV og vaksinasjonstilbud.\n\nGYN-105\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle borderline tumores (BOT).\n\nGYN-106\n\nHa kunnskap om utredning og behandling av trofoblastsykdom.\n\nGYN-107\n\nHa god kunnskap om og under supervisjon kunne utrede, behandle og følge opp:\n\n- ovarialcancer\n- endometriecancer\n- cervixcancer\n- vulvacancer\n\nGYN-108\n\nHa kunnskap om cytostatika og hormonell behandling.\n\nGYN-109\n\nSelvstendig kunne følge opp barn som pårørende.\n\nGYN-110\n\nHa god kunnskap om palliativ behandling og om når behandlingen skal avsluttes.\n\nGYN-111\n\nHa god kunnskap om fertilitetsbevarende kirurgi.\n\nGYN-112\n\nHa god kunnskap om konsekvenser av cytostatika gitt til fertile.\n\n### 27.6 Reproduksjon og infertilitet\n\nGYN-113\n\nHa god kunnskap om prinsipper for reproduksjonsendokrinologi:\n\n- normal menstruasjonssyklus og samspill hypothalamus-hypofyse-ovarier og uterus\n- anovulasjon-årsaker/utredning\n- polycystisk ovariesyndrom\n- definisjoner, fysiologiske manifestasjoner, langtidseffekter\n\nGYN-114\n\nHa god kunnskap om kvinnelig infertilitet, herunder definisjoner og klassifisering.\n\nHa god kunnskap om utredning av kvinnelig infertilitet. Selvstendig kunne utføre og tolke nødvendige supplerende undersøkelser.\n\nHa god kunnskap om [bioteknologilovens](lov/2003-12-05-100) bestemmelser.\n\nGYN-115\n\nHa kunnskap om mannlig infertilitet herunder bakgrunn, årsaker og utredning.\n\nHa kunnskap om supplerende undersøkelser.\n\nGYN-116\n\nHa god kunnskap om behandlingsstrategier for kvinne/mann.\n\nHa god kunnskap om medikamentell behandling/ovulasjonsinduksjon.\n\nKjenne til ART-assistert befruktning.\n\nGYN-117\n\nHa kunnskap om resultater og kvalitetskontroll.\n\nHa kunnskap om sunnhetsaspekter hos barn født etter assistert befruktning, samt kort- og langtidseffekter som kan relateres til behandlingen.\n\nGYN-118\n\nHa god kunnskap om etiske betraktninger knyttet til assistert befruktning.\n\n### C28. Hud og veneriske sykdommer\n\n### 28.1 Dermatologiske og venerologiske undersøkelsesteknikker, terminologi og relevant prøvetaking\n\nHUD-001\n\nSelvstendig kunne håndtere anamneseopptak for pasienter med tentativ hudsykdom, inkludert hudstatus og seksualanamnese.\n\nHUD-002\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning, diagnostikk og behandling av pasienter med alvorlige dermatoser.\n\nHUD-003\n\nSelvstendig kunne håndtere prøvetaking ved mistanke om infestasjoner.\n\nHUD-004\n\nSelvstendig kunne anvende og tolke allergologisk utredning herunder epikutantest, prikktest og spesifikk IgE-testing.\n\nHUD-005\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere prøvetaking og undersøkelser ved mistanke om sopp, herunder mikroskopi og Woods lys.\n\nHUD-006\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere dermatoskopi.\n\nHUD-007\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere fysikalske tester ved urtikaria.\n\nHUD-008\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere virologisk og bakteriologisk prøvetaking.\n\nHUD-009\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne anvende lystesting, inkludert fotoepikutantesting.\n\nHUD-010\n\nHa kjennskap til kolposkopi.\n\nHUD-011\n\nHa kjennskap til proktoskopi.\n\nHUD-012\n\nHa kjennskap til digital dermatoskopi.\n\n### 28.2 Diagnostikk og behandling av vanlige og viktige hud- og venerologiske sykdommer\n\nHUD-013\n\nHa god kunnskap om utredning og behandling av psoriasis og andre papuloskvamøse sykdommer.\n\nHUD-014\n\nHa god kunnskap om utredning og behandling av vaskulitter.\n\nHUD-015\n\nHa god kunnskap om utredning og behandling av svangerskapsdermatoser.\n\nHUD-016\n\nHa god kunnskap om utredning og behandling av bulløse dermatoser.\n\nHUD-017\n\nHa god kunnskap om utredning og behandling av eksemsykdommer.\n\nHUD-018\n\nHa god kunnskap om utredning og behandling av legemiddelreaksjoner/toksikodermier.\n\nHUD-019\n\nHa god kunnskap om utredning og behandling av vaskulære lesjoner.\n\nHUD-020\n\nHa god kunnskap om utredning og behandling av kutane lymfomer.\n\nHUD-021\n\nHa god kunnskap om utredning og behandling av yrkes- og miljødermatoser.\n\nHUD-022\n\nHa god kunnskap om utredning og behandling av benigne og maligne hudtumores.\n\nHUD-023\n\nHa god kunnskap om utredning og behandling av tilstander innen acnegruppen, inkludert rosacea.\n\nHUD-024\n\nHa god kunnskap om utredning og behandling om sykdommer i hudens adneks.\n\nHUD-025\n\nHa god kunnskap om pigmenteringsforstyrrelser.\n\nHUD-026\n\nHa god kunnskap om utredning og behandling av hudinfeksjoner.\n\nHUD-027\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og behandling av de vanlige sykdommene innenfor reisemedisin som kan gi symptomer fra hud, vanlige forekommende tropiske hudsykdommer og vanlige dermatoser i mørk hud.\n\nHUD-028\n\nHa god kunnskap om utredning og behandling av hudmanifestasjoner ved sykdom i andre organer.\n\nHUD-029\n\nHa god kunnskap om utredning og behandling av neonatale dermatoser.\n\nHUD-030\n\nHa god kunnskap om utredning og behandling av genodermatoser.\n\nHUD-031\n\nHa god kunnskap om utredning og behandling av hudsykdommer hos eldre.\n\nHUD-032\n\nHa god kunnskap om utredning og behandling av sykdommer i munnslimhinne.\n\nHUD-033\n\nHa god kunnskap om utredning og behandling av granulomatøse sykdommer i hud.\n\nHUD-034\n\nHa god kunnskap om utredning og behandling av psykokutane lidelser.\n\nHUD-035\n\nHa god kunnskap om hudmanifestasjoner ved inflammatoriske bindevevsykdommer, herunder systemiske vaskulitter.\n\nHUD-036\n\nHa god kunnskap om utredning og behandling av lysdermatoser.\n\nHUD-037\n\nHa god kunnskap om symptomer og funn ved graft versus host disease.\n\nHUD-038\n\nHa kunnskap om hudsykdommer aktuelle for genetisk veiledning.\n\nHUD-039\n\nHa god kunnskap om genitale smertetilstander.\n\n### 28.3 Diagnostikk og kirurgisk behandling av vanlige og viktige hudtumores samt vaskulære misdannelser\n\nHUD-040\n\nSelvstendig kunne utføre infiltrasjonsanestesi, topikal anestesi og ledningsanestesi.\n\nHUD-041\n\nSelvstendig kunne utføre biopsitaking og eksisjon.\n\nHUD-042\n\nSelvstendig kunne utføre kurettage, kryokirurgi, elektrokoagulasjon og intralesjonelle injeksjoner.\n\nHUD-043\n\nSelvstendig kunne utføre preoperativ bedømming og gjennomføring av primæreksisjoner i ulike regioner, og håndtere postoperative komplikasjoner.\n\nHUD-044\n\nKunne utføre under supervisjon non-ablativ laserbehandling.\n\nHUD-045\n\nKunne utføre under supervisjon ablativ laserbehandling.\n\nHUD-046\n\nHa kjennskap til lappeplastikker, Mohs kirurgi, dermabrasio og vaktpostlymfeknutediagnostikk.\n\n### 28.4 Diagnostikk og behandling av sår\n\nHUD-047\n\nHa god kunnskap om sår samt kunne vurdere tilheling og planlegge utredning og behandling.\n\nHUD-048\n\nBeherske måling av ankel/arm indeks og ha kunnskap om tåtrykksmåling.\n\nHUD-049\n\nBeherske enkel sårrevisjon og ha god kunnskap om bandasjering, sårbehandlingsprodukter og kompresjonsbehandling.\n\nHUD-050\n\nBeherske smertelindring av kroniske sår.\n\nHUD-051\n\nKunne utføre undertrykksbehandling under supervisjon.\n\nHUD-052\n\nHa kjennskap til full- og delhudstransplantasjon, pinch-graft.\n\nHUD-053\n\nKjenne til larvebehandling av sår.\n\n### 28.5 Dermatologisk lokal- og systembehandling, inklusive fototerapi\n\nHUD-054\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne iverksette behandling med konvensjonelle og systemiske midler.\n\nHUD-055\n\nHa god kunnskap om og beherske behandling med biologiske og småmolekylære midler, inkludert kunnskap om forundersøkelser, nødvendig oppfølging og risiko.\n\nHUD-056\n\nHa god kunnskap om og kunne utføre selvstendig fotodynamisk terapi (PDT).\n\nHUD-057\n\nHa god kunnskap om og kunne selvstendig iverksette behandling med ultrafiolett lys, inkludert PUVA.\n\nHUD-058\n\nHa kunnskap om grensestrålebehandling.\n\nHUD-059\n\nHa kunnskap om muligheter for persontilpasset dermatologisk behandling.\n\nHUD-060\n\nHa kunnskap om behandling med iontoferese.\n\nHUD-061\n\nHa kjennskap til foto- og plasmaferese.\n\nHUD-062\n\nHa kjennskap til melanocytt-transplantasjon.\n\n### 28.6 Diagnostikk og behandling av vanlige og viktige seksuelt overførbare infeksjoner (SOI)\n\nHUD-063\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne gjennomføre utredning og behandling av genitale infeksjoner.\n\nHUD-064\n\nHa god kunnskap om smitteoppsporing etter retningslinjer i aktuell smittevernlovgivning.\n\nHUD-065\n\nHa god kunnskap om prøvetaking og beherske mikroskopering av fluor for påvisning av sopp (candida), bakteriell vaginose og aerob vaginitt.\n\nHUD-066\n\nSelvstendig kunne gjennomføre mikroskopering og mikrobiologisk prøvetaking for SOI.\n\nHUD-067\n\nSelvstendig kunne gjennomføre behandling av genitale vorter.\n\nHUD-068\n\nHa god kunnskap om hudmanifestasjoner, utredning og behandling av syfilis.\n\nHUD-069\n\nHa god kunnskap om behandling av komplikasjoner ved SOI, herunder salpingitt, epididymitt og artritt.\n\nHUD-070\n\nBeherske rådgivning om prevensjonsmidler/-metoder og rådgivning om PrEP/PEP («pre- og post-exposure prophylaxis»).\n\nHUD-071\n\nHa kjennskap til mørkefeltsmikroskopi.\n\nHUD-072\n\nHa kjennskap til seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.\n\nHUD-073\n\nHa kjennskap til seksuelle dysfunksjoner.\n\n### 28.7 Håndtering av yrkesdermatologiske sykdommer\n\nHUD-074\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utføre utredning og behandling av vanlige yrkes- og miljødermatoser.\n\nHUD-075\n\nSelvstendig kunne vurdere og iverksette forebyggende yrkesrelaterte tiltak (primær- og sekundær-profylakse).\n\nHUD-076\n\nSelvstendig kunne melde mistenkt yrkesrelatert hudsykdom til arbeidstilsynet.\n\nHUD-077\n\nSelvstendig kunne utforme ulike typer spesialisterklæring.\n\nHUD-078\n\nHa kjennskap til hvordan arbeidsplassbesøk gjennomføres.\n\nHUD-079\n\nKjenne til utredning med spesielle tester og undersøkelser som foretas på yrkesdermatologiske spesialavdelinger, herunder tynnsjiktskromatografi og gasskromatografi-massespektrometri.\n\n### 28.8 Læringsmål i tilgrensende kliniske spesialiteter\n\nHUD-080\n\nBeherske tolkning av kliniske funn, prøvesvar og bildediagnostikk med forståelse av pasientens sykdomsbilde.\n\nHUD-081\n\nBeherske tolkning av kliniske faresignaler og raskt kunne prioritere riktig utredning og behandling ved akutte og livstruende tilstander.\n\nHUD-082\n\nHa kunnskap om symptombilder med brystsmerter og dyspné med henblikk på kardiale og andre årsaker, og selvstendig kunne initiere behandling av pasienter med disse symptomene.\n\nHUD-083\n\nKunne kjenne igjen og initiere behandling av akutte allergiske reaksjoner.\n\nHUD-084\n\nHa kunnskap om risikofaktorer for koronarsykdom, og ha kjennskap til behandling og intervensjon ved:\n\n- hypertensjon\n- røyking\n- dyslipidemi\n- diabetes mellitus\n- overvekt\n- metabolsk syndrom\n\nHUD-085\n\nHa kunnskap om farmakokinetiske og farmodynamiske forhold ved nyresykdom, og kunne foreta medisinjustering ut fra kjennskap til nyrefunksjon og legemiddelets elimineringsprofil/nefrotoksisitet.\n\nHUD-086\n\nSelvstendig kunne vurdere klinisk alvorlighetsgrad av infeksjon.\n\nHUD-087\n\nBeherske valg av bildediagnostikk ved ulike infeksjonsmedisinske tilstander og kunne tolke resultatene.\n\nHUD-088\n\nSelvstendig kunne velge rasjonell antibiotikabehandling utfra resistensforhold og ha god kunnskap om vanlige infeksjonssykdommer.\n\nHUD-089\n\nHa god kunnskap om og kunne gjenkjenne sepsis samt selvstendig kunne iverksette behandling.\n\nHUD-090\n\nHa god kunnskap om smittevernrutiner, isolasjonsrutiner, hygienetiltak og personlig smittevern.\n\nHUD-091\n\nKunne vurdere polyfarmasi og selvstendig kunne iverksette tiltak hos eldre.\n\nHUD-092\n\nBeherske diagnostikk og behandling av de vanligste anemiene, herunder anemi ved mangel av jern, vitamin B12 og folat; og ved kronisk sykdom/sekundær anemi.\n\nHUD-093\n\nSelvstendig kunne iverksette diagnostiske tiltak ved mistanke om tromboembolisk sykdom.\n\nHUD-094\n\nHa kunnskap om diagnostikk av infeksiøse tilstander hos utsatte grupper.\n\nHUD-095\n\nHa god kunnskap om de vanligste inflammatoriske leddsykdommene.\n\nHUD-096\n\nHa god kunnskap om inflammatoriske bindevevssykdommer, herunder vaskulitter.\n\n### C29. Immunologi og transfusjonsmedisin\n\n### 29.1 Basal immunologi\n\nITR-001\n\nHa god kunnskap om immunsystemets struktur og funksjon.\n\nITR-002\n\nHa god kunnskap om immunsystemets anatomi, utvikling og samhandling.\n\nITR-003\n\nHa god kunnskap om struktur og funksjon av de viktigste celler og molekyler i medfødt immunitet.\n\nITR-004\n\nHa god kunnskap om struktur og funksjon av de viktigste antigengjenkjennende molekyler i ervervet immunitet, herunder antistoffer, major histocompatibility complex (MHC) molekyler og T-cellereseptorer.\n\nITR-005\n\nHa god kunnskap om dannelse, modning og regulering av B- og T-celler.\n\nITR-006\n\nHa god kunnskap om antistoffstruktur, immunglobulinklasser og biologisk funksjon.\n\nITR-007\n\nHa god kunnskap om komplementsystemet i form av komponenter og funksjon.\n\nITR-008\n\nHa god kunnskap om mekanismer ved de viktigste immunreaksjoner ved:\n\n- ulike infeksjoner\n- overfølsomhetsreaksjoner (type I til IV)\n- transplantasjon\n- transfusjon\n- immunisering i svangerskapet\n\nITR-009\n\nHa god kunnskap om mekanismer for toleranse og autoimmunitet.\n\nITR-010\n\nHa god kunnskap om forsvarsmekanismer mot ulike mikroorganismer.\n\nITR-011\n\nHa god kunnskap om struktur og funksjon til de viktigste cytokiner og kjemokiner.\n\nITR-012\n\nHa god kunnskap om viktige CD-markører (Cluster of Differentiation), herunder CD3, CD4, CD8, CD19, CD34.\n\nITR-013\n\nHa god kunnskap om:\n\n- NK-celler\n- andre innate lymfoide celler (ILC)\n- dendrittiske celler\n- monocytter\n- granulocytter\n- makrofager\n\n### 29.2 Immunologiske metoder\n\nITR-014\n\nHa god kunnskap om metoder for bestemmelse av humorale, cellulære, inflammatoriske og genetiske parametere innen immunologi og transfusjonsmedisin for selvstendig å kunne anbefale analysemetode, vurdere analyseresultat og følge utvikling av nye analysemetoder og teknikker.\n\nITR-015\n\nHa god kunnskap om:\n\n- Enzyme-Linked Immunosorbent Assay (ELISA)\n- agglutinasjonstester\n- erytrocyttantistoffidentifisering\n- hemagglutinasjonsmetoder; automatisert/manuelt for blodtyping\n- separasjon og preparering av celler\n- flowcytometri\n- nefelometri/turbidometri\n\nITR-016\n\nHa god kunnskap om metoder for:\n\n- serologiske og molekylærbiologiske metoder for vevstyping\n- lymfocytt-crossmatch\n- molekylærbiologiske metoder: DNA preparering, Polymerase Chain Reaction (PCR), sekvensering og mutasjonsanalyser\n- immunfluorescens\n- immunoblot-analyser\n- elektroforese\n- komplementfunksjonsanalyser\n- cellefunksjonsanalyser blant annet proliferasjonstester og tester for granulocyttfunksjon\n\n### 29.3 Allergi\n\nITR-017\n\nHa god kunnskap om immunologiske laboratorieundersøkelser og laboratorieresultater ved hypersensitivitet og allergiske sykdommer.\n\nSelvstendig kunne anbefale analyse, vurdere analysemetode, vurdere analyseresultat og veilede klinikere.\n\nITR-018\n\nHa god kunnskap om:\n\n- etiologi og patogenese ved allergi/hypersensitivitet inkludert mekanismer for hovedtyper av hypersensitivitetsreaksjoner\n- kliniske manifestasjoner og forløp ved hypersensitivitet og allergiske sykdommer, samt kunnskap om behandling\n- betydning av IgE ved allergisk sykdom\n- in vivo-tester (hudtest og provokasjonstester)\n\nITR-019\n\nHa god kunnskap om metoder for allergitester og analyserepertoar, herunder:\n\n- IgE-analyser\n- allergenkomponentanalyser\n- basofil aktiveringstest\n- inflammasjonmarkører inkludert tryptase, Eosinofilt Kationisk Protein (EKP)\n\nSelvstendig kunne anbefale rett analyse, vurdere resultater og mulige feilkilder.\n\n### 29.4 Autoimmune tilstander\n\nITR-020\n\nSelvstendig kunne anbefale relevante immunologiske analyser, vurdere analysemetode, vurdere og validere analyseresultat og veilede klinikere ved autoimmune tilstander.\n\nITR-021\n\nHa god kunnskap om kliniske manifestasjoner av autoimmune sykdommer.\n\nITR-022\n\nHa god kunnskap om patogene autoantistoffer versus autoantistoffer som sykdomsmarkører.\n\nITR-023\n\nHa god kunnskap om diagnostiske versus prognostiske autoantistoffer.\n\nITR-024\n\nSelvstendig kunne velge relevante metoder for utredning av autoimmune sykdommer.\n\nITR-025\n\nHa kjennskap til genetikk og samspill med eksterne faktorer ved autoimmune sykdommer.\n\nITR-026\n\nHa god kunnskap om autoinflammatoriske og postinfeksiøse autoimmune sykdommer.\n\nITR-027\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved revmatiske ledd- og systemsykdommer, herunder:\n\n- revmatoid artritt\n- spondyloartritter, inkludert postinfektiøse\n- systemisk lupus erythematosus\n- blandet bindevevssykdom\n- Sjøgrens syndrom\n- polymyositt\n- dermatomyositt\n- systemisk sklerose\n- systemiske vaskulitter\n\nITR-028\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved nevrologiske sykdommer, herunder:\n\n- myastenia gravis\n- inflammatoriske polynevropatier\n- inflammatoriske sykdommer i sentralnervesystemet\n\nITR-029\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved endokrinologiske sykdommer, herunder:\n\n- diabetes mellitus\n- hypo/hypertyreose\n- autoimmunt polyglandulært syndrom\n- Addisons sykdom\n\nITR-030\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved gastroenterologiske sykdommer, herunder:\n\n- autoimmune leversykdommer\n- cøliaki\n- pernisiøs anemi/atrofisk gastritt\n\nITR-031\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved nefrologiske sykdommer, herunder:\n\n- Goodpastures sykdom\n- immunkompleksmedierte nefritter, IgA-nefritt\n\nITR-033\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved hematologiske sykdommer, herunder:\n\n- fosfolipidantistoffsyndrom\n- autoimmune cytopenier\n- kryoglobulinemier\n- immunkomplekssykdom\n- komplementmangel\n- angioødem\n\nITR-144\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved dermatologiske sykdommer, herunder:\n\n- bulløs pemfigoid\n- pemfigus vulgaris\n- dermatitis herpetiformis\n- antistoffsmedierte vaskulitter/Henoch-Schønleins purpura\n- lineær IgA-dermatose\n- svangerskapspemfigoid\n\n### 29.5 Immunsvikt\n\nITR-034\n\nHa kunnskap om immunologisk diagnostikk ved immunsvikttilstander. Selvstendig kunne anbefale immunologisk analyse, vurdere analysemetode, vurdere analyseresultat og veilede klinikere.\n\nITR-035\n\nHa kunnskap om:\n\n- Common Variabel Immunodeficiency (CVID)\n- ulike former for alvorlig kombinert immunsvikt (SCID)\n- kjønnsbunden hypogammaglobulinemi (XLA)\n- ulike former for hyper-IgM-syndrom\n- selektiv IgA-mangel\n- IgG subklassemangel\n- ulike former for mangel i komplementsystemet\n- kronisk granulomatøs sykdom\n- andre former for granulocytt-/fagocyttdefekter inklusive medfødt nøytropeni\n- andre defekter (eksempel cytokindefekter, defekter i Toll-like receptors (TLR), NOD-like receptors (NLR) med flere)\n- DiGeorges syndrom\n- ervervet immunsvikt\n\n### 29.6 Cellulær immunologi\n\nITR-140\n\nHa kunnskap om immunologisk utredning av hematologiske sykdommer og selvstendig kunne anbefale immunologisk analyse, vurdere analysemetode, vurdere analyseresultat og veilede klinikere.\n\nITR-141\n\nHa kunnskap om monoklonale gammopatier og proteinelektroforese av immunoglobuliner.\n\nITR-142\n\nHa kunnskap om flowcytometriske undersøkelser av maligne og non-maligne hematologiske sykdommer.\n\nITR-143\n\nUnder supervisjon kunne tolke og besvare immunfenotyping av leukemi og lymfom, og ha god kunnskap om flowcytometrisk undersøkelse av minimal residual sykdom.\n\n### 29.7 Blodgivning\n\nITR-036\n\nSelvstendig kunne utføre utvelgelse av blodgivere.\n\nITR-037\n\nHa god kunnskap om regler for allogen og autolog blodgivning.\n\nITR-038\n\nHa god kunnskap om bestemmelser for blodgivning.\n\nITR-039\n\nHa god kunnskap om smittestoffer som kan overføres med transfusjon og testing av disse. Ha kunnskap om testmetoder for smittestoffer, vurdering av smittetestresultater og konsekvensene for blodgivning.\n\nITR-040\n\nHa god kunnskap om identitetskontroll, merking av blodposer og obligatoriske prøver.\n\nITR-041\n\nSelvstendig kunne vurdere legemiddelbruk hos blodgiver og eventuelle konsekvenser for blodgivning.\n\nITR-042\n\nHa god kunnskap om komplikasjoner og forebyggende tiltak for komplikasjoner ved blodgivning.\n\nSelvstendig kunne vurdere og behandle komplikasjoner.\n\nITR-043\n\nSelvstendig kunne vurdere helsetilstand og egnethet hos blodgivere på bakgrunn av helseopplysninger og intervju.\n\nITR-044\n\nSelvstendig kunne utføre fullblodtapping.\n\nITR-045\n\nHa god kunnskap om aferesetapping.\n\nITR-046\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne gjennomføre utredning ved avvikende laboratorieresultater/kliniske funn hos blodgivere i forbindelse med vurdering av egnethet og eventuelt karantene.\n\nITR-047\n\nHa god kunnskap om blodgiverrekruttering og informasjonsmateriell for blodgivere.\n\nITR-048\n\nHa kjennskap til IT-systemer for innkalling og registrering av blodgivere.\n\n### 29.8 Transplantasjonsimmunologi\n\nITR-049\n\nHa god kunnskap om transplantasjoner og transplantasjonsimmunologiske utredninger.\n\nSelvstendig kunne anbefale og vurdere relevante transfusjonsmedisinske undersøkelser i forbindelse med transplantasjon.\n\nITR-050\n\nHa god kunnskap om allogen hematopoetisk stamcelletransplantasjon (HSCT) med stamceller fra beslektede og ubeslektede givere.\n\nITR-051\n\nHa god kunnskap om HLA-systemet og relaterte gener.\n\nITR-052\n\nHa god kunnskap om klinisk betydning av HLA-spesifikke antistoffer ved transfusjon og transplantasjon.\n\nHa god kunnskap om immunologiske analyser og tolkning av disse analysene ved utredning hos pasienter med mistenkt HLA-immunisering.\n\nSelvstendig kunne utføre seleksjon av trombocyttgiver til HLA-immuniserte pasienter.\n\nITR-053\n\nHa god kunnskap om klinisk betydning av ABO-systemet ved transfusjon og transplantasjon.\n\nSelvstendig kunne vurdere analyseresultat, vurdere betydning for valg av blodprodukt og veilede klinikere.\n\nITR-054\n\nHa kjennskap til søk etter HLA-forlikelige stamcelledonorer i databaser.\n\nITR-055\n\nHa kjennskap om matching og seleksjon av giver og mottaker ved organtransplantasjoner.\n\nITR-056\n\nHa kunnskap om immunologiske og transfusjonsmedisinske aspekter ved organtransplantasjon, og kriterier for utveksling av organer mellom nordiske land.\n\nITR-057\n\nHa kunnskap om av hyperakutte, akutte og kroniske avstøtningsreaksjoner.\n\nITR-058\n\nHa kunnskap om betydning av minor histocompatibility antigens.\n\nITR-059\n\nHa kunnskap om kimerisme.\n\n### 29.9 Blodkomponenter\n\nITR-060\n\nHa god kunnskap om fremstilling, lagring og kvalitetskontroll av komponenter for hemoterapi, transplantasjon og immunmodulering.\n\nITR-061\n\nHa god kunnskap om lagringsbetingelser og holdbarhet for blodkomponenter og lagringsinduserte endringer av blodkomponenters kvalitet.\n\nITR-062\n\nHa god kunnskap om autologe blodkomponenter.\n\nITR-063\n\nHa god kunnskap om teknikker for bakterieovervåkning av blodkomponenter og patogenreduksjon.\n\nITR-064\n\nHa god kunnskap om indikasjoner og metoder for bestråling av blodkomponenter.\n\nITR-065\n\nHa god kunnskap om fremstilling av blodkomponenter for intrauterine og pediatriske transfusjoner.\n\nITR-066\n\nHa god kunnskap om frysning og tining av blodkomponenter.\n\nITR-067\n\nHa god kunnskap om indikasjoner og metoder for vasking av blodkomponenter.\n\nITR-068\n\nSelvstendig kunne planlegge blodbeholdning og tiltak ved lav beholdning.\n\nITR-069\n\nHa god kunnskap om merking og registrering av blodkomponenter.\n\nITR-070\n\nHa kjennskap til planlegging av lager med fryst blod av uvanlige og sjeldne blodtyper.\n\nITR-071\n\nHa god kunnskap om afereseteknikker for seleksjon og terapeutisk reduksjon av ulike celletyper.\n\nITR-072\n\nHa kunnskap om frysning og tining av komponenter for transfusjon, transplantasjon og immunmodulering.\n\nITR-073\n\nHa god kunnskap om lagring av komponenter fra donor/pasient med blodsmitte.\n\n### 29.10 Immunhematologi\n\nITR-074\n\nHa god kunnskap om immunhematologiske metoder, undersøkelser og utredninger ved transfusjon og svangerskap.\n\nSelvstendig kunne anbefale relevant immunologisk analyse, vurdere analysemetode, vurdere analyseresultat, vurdere betydning av disse for valg av blodprodukt samt veilede klinikere.\n\nITR-075\n\nHa god kunnskap om pretransfusjonsprøve: blodtyping, antistoffscreening og direkte antiglobulintest (DAT).\n\nITR-076\n\nHa god kunnskap om fenotyping innen ulike blodtypesystemer.\n\nITR-077\n\nHa god kunnskap om genetikk, ekspresjon og biokjemi innen de vanligste blodtypesystemer.\n\nITR-078\n\nHa god kunnskap om problemer ved blodtyping og videre utredning.\n\nITR-079\n\nHa god kunnskap om ulike typer reagenser som brukes i immunhematologi.\n\nITR-080\n\nHa god kunnskap om blodtypeantistoffer: naturlig forekommende, auto- og alloantistoffer.\n\nITR-081\n\nHa god kunnskap om betydning av komplementfaktorer innen immunhematologi.\n\nITR-082\n\nHa god kunnskap om immunhematologi ved akutte situasjoner.\n\nITR-083\n\nHa god kunnskap om prinsipper for blodtypeantistoffutredning.\n\nITR-084\n\nHa god kunnskap om adsorpsjonsmetoder og eluering ved autoantistoffer.\n\nITR-085\n\nHa god kunnskap om immuniseringsmekanismer i svangerskap.\n\nITR-086\n\nHa god kunnskap om immunhematologisk håndtering av hemolytisk sykdom: forebygging og behandling prenatalt og neonatalt.\n\nITR-087\n\nHa god kunnskap om klinisk betydning av funn etter immunhematologisk utredning.\n\nITR-088\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere valg og bruk av erytrocyttkonsentrater til pasienter med blodtypeantistoffer (auto- og alloantistoffer).\n\nITR-089\n\nHa god kunnskap om indikasjoner og metoder for trombocyttantistoffundersøkelser.\n\nHa god kunnskap om valg av riktig trombocyttkonsentrat og seleksjon av blodgiver til pasienter med anti-HPA- og HLA-antistoffer.\n\nITR-090\n\nHa god kunnskap om klinisk betydning av immunisering mot trombocytter i svangerskap og ved transfusjon.\n\nITR-091\n\nHa god kunnskap om ulike metoder for kvantitering av erytrocyttantistoffer.\n\nITR-092\n\nHa god kunnskap om genomisk blodtyping.\n\nITR-093\n\nHa kunnskap om biologiske legemidler inkludert monoklonale antistoffer, og hvordan disse kan påvirke immunologiske analyser.\n\n### 29.11 Transfusjonsmedisin\n\nITR-094\n\nHa god kunnskap om samt kunne håndtere akutte transfusjonsmedisinske problemstillinger.\n\nITR-095\n\nHa god kunnskap om behandling med blodkomponenter og komplikasjoner relatert til transfusjon og transplantasjon.\n\nITR-096\n\nHa god kunnskap om indikasjoner for ulike blodkomponenter og selvstendig kunne vurdere valg og bruk av blodprodukter og veilede klinikere.\n\nITR-097\n\nHa god kunnskap om praktisk utførelse av transfusjonsprosedyrer, inklusive transfusjoner hos barn.\n\nITR-098\n\nHa god kunnskap om akutte transfusjoner.\n\nITR-099\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og tiltak ved transfusjonsreaksjoner, herunder:\n\n- hemolytiske (akutte, forsinkede)\n- febrile non-hemolytiske\n- allergiske\n- Transfusion-related acute lung injury (TRALI)\n- Transfusion-associated circulatory overload (TACO)\n- Transfusion-related graft versus host disease (TR-GvHD)\n- Post-transfusion purpura (PTP)\n\nSelvstendig kunne anbefale immunologisk analyse, vurdere analyseresultat, vurdere betydning for valg av blodprodukt og veilede klinikere.\n\nITR-100\n\nHa kjennskap til volumsubstitusjon med krystalloider, kolloider og andre plasmasubstitutter.\n\nITR-101\n\nHa god kunnskap om utredning og håndtering ved bakteriell kontaminasjon av blodkomponenter.\n\nSelvstendig kunne vurdere analyseresultat og gjøre en risikovurdering.\n\nSelvstendig kunne iverksette nødvendige tiltak.\n\nITR-102\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne igangsette utredning ved mistanke om transfusjonsoverført smitte, inklusive sporing av blodgivere.\n\nITR-103\n\nHa god kunnskap om tiltak ved påvist smitte hos blodgiver, inklusive sporing av blodmottakere.\n\nSelvstendig kunne iverksette nødvendige tiltak.\n\nITR-104\n\nHa god kunnskap om blodsparing.\n\nITR-105\n\nHa god kunnskap om hemovigilanssystemet.\n\nITR-106\n\nHa god kunnskap om Patient Blood Management.\n\n### 29.12 Hemoterapi, celleterapi\n\nITR-107\n\nHa kunnskap om hemoterapi og terapeutisk aferese.\n\nITR-108\n\nHa god kunnskap om indikasjoner for og gjennomføring av plasmautskiftning.\n\nITR-109\n\nHa god kunnskap om substitusjonsvæsker og indikasjoner for forskjellige substitusjonsvæsker ved plasmautskiftning.\n\nITR-110\n\nHa god kunnskap om komplikasjoner ved aferese samt selvstendig kunne igangsette behandling av disse.\n\nITR-111\n\nHa god kunnskap om basale virkningsmekanismer og valg av antikoagulans ved aferese, samt fordeler og ulemper ved disse.\n\nITR-112\n\nHa god kunnskap om indikasjoner og prinsipper for utskiftning av erytrocytter.\n\nITR-113\n\nHa god kunnskap om prinsipper for mobilisering, høsting, lagring og infusjon av stamceller.\n\nITR-114\n\nHa god kunnskap om indikasjoner og prinsipper for venesectio.\n\nITR-115\n\nHa god kunnskap om ulike muligheter for venetilgang.\n\nITR-116\n\nHa kjennskap til spesielle hensyn ved aferesebehandling av barn.\n\nITR-117\n\nHa god kunnskap om indikasjoner for og gjennomføring av terapeutisk cytaferese.\n\nITR-118\n\nHa god kunnskap om indikasjoner for høsting og infusjon av andre terapeutiske celler, herunder monocytter for tillaging av dendrittiske celler.\n\nITR-119\n\nHa kjennskap til behandlingsprinsippene og indikasjoner for selektiv adsorpsjon med kolonneteknikk.\n\nITR-120\n\nHa god kunnskap om legemiddelbruk i forbindelse med aferesebehandling.\n\nITR-121\n\nHa god kunnskap om avansert celleterapi, inkludert immunmodulerende behandlinger.\n\nITR-122\n\nHa god kunnskap om intravenøst immunglobulin (IVIG), virkningsmekanismer og indikasjoner.\n\nITR-123\n\nHa god kunnskap om biologiske inflammasjonshemmere og immunmodulerende legemidler som påvirker blant annet B- og T-lymfocytter.\n\nHa god kunnskap om kjemokiners rolle ved tumor-neovaskularisering og i forbindelse med stamcellemobilisering.\n\nITR-124\n\nHa kjennskap til virkningsmekanismer av biologiske legemidler.\n\nITR-125\n\nHa kjennskap til cellulære immunterapier, inklusive enkelte eksperimentelle terapier, herunder ex vivo manipulering og propagering av celler.\n\nITR-126\n\nHa god kunnskap om profylaktiske og terapeutiske vaksinasjoner inkludert ulike typer antigen og adjuvans, samt betydning av administrasjonsmåte for immunresponsen.\n\nITR-127\n\nHa kjennskap til vaksinasjonsprogram i Norge.\n\n### 29.13 IKT-kunnskap\n\nITR-128\n\nHa god kunnskap om egne laboratorieinformasjonssystem (LIS) og transfusjonsmedisinske informasjonssystem (TIS), hvilke funksjoner systemene ivaretar og hvilke systemer de kommuniserer med.\n\n### 29.14 Administrasjon og kvalitetsarbeid\n\nITR-129\n\nHa god kunnskap om administrasjon og drift av blodbanker og immunhematologisk/immunologiske seksjoner og avdelinger.\n\nITR-130\n\nSelvstendig kunne gi medisinskfaglig rådgivning til andre blodbanker.\n\nITR-131\n\nHa god kunnskap om kvalitets- og forbedringsarbeid, og selvstendig kunne lede, gjennomføre og evaluere kvalitetsarbeid og kvalitetssikring, interne og eksterne kvalitetskontroller som er relevant for spesialiteten.\n\nITR-132\n\nHa god kunnskap om prinsipper for akkreditering og sertifisering.\n\nITR-133\n\nSelvstendig kunne foreta vurdering og valg av diagnostiske metoder.\n\nITR-134\n\nHa god kunnskap om prinsipper for validering og verifisering av metoder og utstyr.\n\nSelvstendig kunne utføre validering av utstyr og metoder.\n\nITR-135\n\nHa god kunnskap om utvikling av nye laboratoriemetoder og selvstendig kunne skrive og implementere nye prosedyrer og metodebeskrivelser.\n\nITR-136\n\nHa god kunnskap om endringsprosesser, risikovurderinger og beredskap.\n\n### 29.15 Læringsmål i andre kliniske spesialiteter\n\nITR-137\n\nHa kunnskap om og erfaring med klinisk håndtering av pasienter i en relevant klinisk spesialitet.\n\nITR-138\n\nSelvstendig kunne ta opp relevant anamnese og håndtere vanlige problemstillinger i en klinisk avdeling i relevant spesialitet.\n\nITR-139\n\nKunne foreta selvstendige kliniske avgjørelser og prioriteringer i daglig klinisk arbeid i en klinisk avdeling i relevant spesialitet.\n\n### C30. Klinisk farmakologi\n\n### 30.1 Klinisk medisinsk virksomhet\n\nKLF-001\n\nHa god kunnskap om prinsipper innen farmakokinetikk og farmakodynamikk når det gjelder legemidler og andre kroppsfremmede stoffer, og selvstendig kunne anvende kunnskapen i rådgivning og pasientbehandling.\n\nKLF-002\n\nHa god kunnskap om bivirkninger av legemidler, og selvstendig kunne anvende denne kunnskapen i rådgivning og pasientbehandling.\n\nKLF-003\n\nHa god kunnskap om legemiddelinteraksjoner og polyfarmasi, og selvstendig kunne anvende denne kunnskapen i rådgivning og pasientbehandling.\n\nKLF-004\n\nHa god kunnskap om laboratoriemessig og klinisk diagnostikk av forgiftninger og korrekt behandling og selvstendig kunne anvende denne kunnskapen i rådgivning og pasientbehandling.\n\nKLF-005\n\nHa god kunnskap om hvordan sykdomspåvirkning/endret organfunksjon, som hjertesvikt, leversvikt eller nyresvikt, kan påvirke legemiddeleffekt og sikkerhet, og selvstendig kunne anvende denne kunnskapen i rådgivning og pasientbehandling.\n\nKLF-006\n\nHa god kunnskap om legemiddelbruk ved graviditet og amming, og selvstendig kunne anvende denne kunnskapen i rådgivning og pasientbehandling.\n\nKLF-007\n\nHa god kunnskap om legemiddelbruk i spesielt sårbare aldersgrupper, det vil si barn og eldre, og selvstendig kunne anvende denne kunnskapen i rådgivning og pasientbehandling.\n\nKLF-008\n\nHa kjennskap til naturmidler og kosttilskudd, samt assosiert risiko ved bruk.\n\nKLF-009\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne utføre utredning, diagnostikk og behandling innen én til tre kliniske spesialiteter.\n\nKLF-010\n\nHa kunnskap om legemiddelsikkerhetsarbeid, herunder sikker håndtering av legemidler i og utenfor sykehus, med og uten digitale verktøy.\n\n### 30.2 Laboratoriemedisinsk virksomhet\n\nKLF-011\n\nHa god kunnskap innen analytisk farmakologi, og selvstendig kunne anvende kunnskapen innen farmakologisk laboratorievirksomhet.\n\nKLF-012\n\nHa god kunnskap om gjeldende lovverk og retningslinjer for laboratorievirksomhet.\n\nKLF-013\n\nHa god kunnskap om legens roller i terapeutisk sammenheng versus rollen som vitne eller sakkyndig, samt om taushetsplikt versus opplysningsplikt overfor offentlige myndigheter.\n\nKLF-014\n\nHa god kunnskap om indikasjon for legemiddelanalyser, rusmiddelanalyser og farmakogenetiske analyser, og selvstendig kunne anvende denne kunnskapen i rådgivning og pasientbehandling.\n\nKLF-015\n\nHa god kunnskap om terapeutisk legemiddelmonitorering (TDM), og selvstendig kunne tolke analyseresultater.\n\nKLF-016\n\nHa god kunnskap om rusmiddelanalyser, og selvstendig kunne tolke analyseresultater.\n\nKLF-017\n\nHa god kunnskap om farmakogenetisk variabilitet.\n\nKLF-018\n\nHa kjennskap til tolkning av farmakogenetiske analyseresultater.\n\nKLF-019\n\nHa god kunnskap om fordeler og ulemper ved bruk av ulike biologiske materialer for påvisning av rusmidler og legemidler, og selvstendig kunne anvende kunnskapen i rådgivning og pasientbehandling.\n\nKLF-020\n\nHa kjennskap til relevante analysemetoder for legemidler, rusmidler og farmakogenetisk utredning, og de enkelte metoders begrensninger.\n\nKLF-021\n\nHa god kunnskap om betydningen av preanalytiske, analytiske og postanalytiske feilkilder for analyseresultatene, og kunne anvende denne kunnskapen i rådgivning og pasientbehandling.\n\nKLF-022\n\nHa kjennskap til kvalitetsarbeidet i laboratorievirksomheten.\n\n### 30.3 Samfunnsmedisinsk virksomhet\n\nKLF-023\n\nHa kunnskap om legemiddelkomitéarbeid i sykehus.\n\nKLF-024\n\nHa kunnskap om fagfeltet legemiddelepidemiologi.\n\nKLF-025\n\nHa kjennskap til klinisk utprøving av legemidler.\n\nKLF-026\n\nHa kjennskap til regulatoriske forhold av betydning for legemiddelfeltet.\n\nKLF-027\n\nHa kjennskap til offentlige aktører innen legemiddelforvaltningen nasjonalt og internasjonalt.\n\nKLF-028\n\nHa kjennskap til legemiddeløkonomi.\n\nKLF-029\n\nHa kjennskap til legemidlers innvirkning på det ytre miljøet.\n\nKLF-030\n\nHa kjennskap til forsyningssikkerhet og beredskapsarbeid på legemiddelfeltet.\n\nKLF-031\n\nSelvstendig kunne gi faglige råd for sikker, rasjonell og kostnadseffektiv legemiddelbehandling på individ- og populasjonsnivå.\n\n### 30.4 Kommunikasjon\n\nKLF-032\n\nBeherske formidling av produsentuavhengig legemiddelinformasjon muntlig og skriftlig.\n\nKLF-033\n\nSelvstendig kunne anvende farmakologisk kunnskap innen informasjonsarbeid og i undervisning av ulike yrkesgrupper, pasienter og/eller pårørende.\n\n### 30.5 Akademisk kompetanse\n\nKLF-034\n\nSelvstendig kunne utarbeide skriftlige farmakologiske arbeider.\n\n### C31. Klinisk nevrofysiologi\n\n### 31.1 Basale nevrovitenskapelige kunnskaper\n\nKNF-001\n\nHa god kunnskap om generell og spesiell nevroanatomi og muskelanatomi.\n\nKNF-002\n\nHa god kunnskap om generell nevrofysiologi.\n\nKNF-003\n\nHa kunnskap om det sentrale og perifere nervesystemets og muskelsystemets biokjemi og farmakologi.\n\n### 31.2 EEG\n\nKNF-004\n\nSelvstendig kunne utføre og vurdere resultatet av de vanligste EEG-metodene på pasienter i alle aldre, herunder:\n\n- montere og praktisk utføre standard-EEG\n- standard-EEG på voksne og barn\n- provokasjon med hyperventilasjon og fotostimulering\n- søvndeprivert EEG\n- EEG hos nyfødte og premature\n- EEG-diagnostikk ved koma og spørsmål om opphevet elektrisk hjerneaktivitet (hjernedød)\n- langtids-EEG med video\n- beskrive anfallssemiologi\n\nKNF-005\n\nHa kjennskap til indikasjon for og utførelse av mindre vanlige EEG-metoder.\n\n### 31.3 Nevrografi\n\nKNF-006\n\nSelvstendig kunne utføre og tolke de vanlige rutinemessig utførte nevrografiundersøkelsene på pasienter over 10 år, herunder:\n\n- motorisk og sensorisk nevrografi\n- F-responser\n- repetitiv nervestimulering for å bestemme dekrement og inkrement\n- H-refleksundersøkelse\n- blink-refleksundersøkelse\n\nKNF-007\n\nUnder supervisjon kunne utføre nevrografi og tolke funn hos barn under 10 år.\n\nKNF-008\n\nHa kjennskap til indikasjon for og utførelse av mindre vanlige nevrografimetoder og enkelte spesialnerveundersøkelser.\n\n### 31.4 EMG\n\nKNF-009\n\nSelvstendig kunne utføre, vurdere og tolke de vanlige og rutinemessig utførte EMG-undersøkelsene på pasienter over 10 år, herunder:\n\n- normal og patologisk spontan aktivitet\n- rekrutterings- og interferensmønstre\n- visuell og kvantitativ analyse av motoriske enheter\n\nKNF-010\n\nUnder supervisjon kunne utføre, vurdere og tolke EMG hos barn under 10 år.\n\nKNF-011\n\nSelvstendig kunne utføre og tolke jitteranalyse/singel-fiber-EMG hos pasienter med mistenkt nevromuskulær transmisjonsforstyrrelse.\n\nKNF-012\n\nHa kjennskap til mindre vanlige EMG-baserte undersøkelser.\n\nKNF-013\n\nSelvstendig kunne anvende nevrografi og EMG på kritisk syke pasienter ved intensivavdelinger til å vurdere om de har komplikasjoner fra det perifere nervesystem eller fra muskler.\n\n### 31.5 Polysomnografi (PSG) og multippel søvnlatens test (MSLT)\n\nKNF-014\n\nHa gode kunnskaper om spesielle metoder for diagnostikk av søvnsykdommer.\n\nKNF-015\n\nBeherske klassifisering av søvnstadier og søvnapnøanalyse og selvstendig kunne tolke funnene i en klinisk sammenheng.\n\nKNF-016\n\nSelvstendig kunne tolke og beskrive polysomnografi.\n\nKNF-017\n\nSelvstendig kunne tolke og beskrive multippel søvnlatenstest.\n\n### 31.6 Fremkalte responser\n\nKNF-018\n\nHa gode kunnskaper om indikasjon for, og selvstendig kunne utføre og tolke resultatet av sensorisk fremkalte responser (SEP), visuelt fremkalte responser (VEP) og auditive hjernestammeresponser (BAEP).\n\nKNF-019\n\nSelvstendig kunne tolke svar på fremkalte responser på komatøse pasienter.\n\nKNF-020\n\nHa kjennskap til indikasjon og prinsipper for elektrooculografi (EOG) og elektroretinografi (ERG) og P300 test.\n\nKNF-021\n\nHa kunnskap om bruk av motoriske svar fremkalt ved kortikal stimulering og andre klinisk nevrofysiologiske metoder til intraoperativ monitorering.\n\n### 31.7 Autonome tester og kvantitative sensoriske tester\n\nKNF-022\n\nSelvstendig kunne utføre og tolke kardial autonom funksjonstest og sympatisk hudreflekstest.\n\nKNF-023\n\nSelvstendig kunne utføre og tolke termotest.\n\nKNF-024\n\nHa kunnskap om andre kvantitative sensoriske tester og tynnfibertester.\n\n### 31.8 Medisinsk elektronikk\n\nKNF-025\n\nHa teoretisk kunnskap om de vanlige lover for elektrisitet, funksjon av ulike filtre og forsterkere. Ha kunnskap om digitalisering av signaler og frekvensanalyse innen signalanalyse.\n\nKNF-026\n\nHa praktisk kunnskap om ulike typer forsterkere, bruk av filtre, kilder for elektrisk støy og elektrisk sikkerhet.\n\nKNF-027\n\nHa kunnskap om de viktigste offentlige forskrifter for elektromedisinsk utstyr.\n\n### 31.9 Klinisk nevrologi\n\nKNF-028\n\nSelvstendig kunne utføre god klinisk nevrologisk undersøkelse, herunder også mental status og komatilstander.\n\nKNF-029\n\nHa kunnskap om de vanligste nevrologiske sykdommene og utredning og behandling av disse.\n\n### C32. Maxillofacial kirurgi\n\n### 32.1 Traumatologi\n\nMAX-001\n\nBeherske kirurgisk etablert luftvei i akutt- og elektiv situasjon.\n\nMAX-002\n\nSelvstendig kunne samarbeide med- og ta lederrolle i traumeteam ved store ansiktsskader.\n\nMAX-003\n\nSelvstendig kunne koordinere og legge plan for traumepasienten med tanke på optimale behandlingsresultater.\n\nMAX-004\n\nSelvstendig kunne kirurgisk håndtere hard- og bløtvevsskader i ansiktet, inkludert kirurgiske tilganger i ansiktet og på halsen.\n\nMAX-005\n\nHa kunnskap om prinsippene for sekvensiell behandling av multitraumepasienten.\n\nMAX-006\n\nSelvstendig kunne vurdere frakturmorfologi og adekvat iverksette behandling av de ulike typene konservativt eller kirurgisk.\n\nMAX-007\n\nHa kjennskap til prinsippene ved rehabilitering av pasienter med hodeskader.\n\nMAX-008\n\nSelvstendig kunne snakke med pårørende for pasient med selvpåført skade i suicidal hensikt.\n\nMAX-009\n\nSelvstendig kunne forklare pårørende og pasient om skadeomfang og behandling som er utført og om postoperativt forløp og prognose.\n\nMAX-010\n\nHa kjennskap til metabolske reaksjoner på traumer og deres kliniske implikasjoner:\n\n- nevro-endokrine respons\n- inflammatoriske mediatorer\n\nMAX-011\n\nHa kunnskap om tilhelingsprosess etter traumatiske skader, inkludert:\n\n- bløtvev\n- bein\n- brusk\n\nMAX-012\n\nHa kunnskap om overvåkning og intensivbehandling av traumepasienten:\n\n- ernæringsregime etter traumer\n- konsekvenser av underernæring\n- metabolsk respons til katabolisme og traume\n- enteral ernæring/parenteral ernæring\n\nMAX-013\n\nSelvstendig kunne gjøre en fokusert nevrologisk undersøkelse og evaluering av traumepasienten.\n\nMAX-014\n\nHa kjennskap til triagering av multitraumepasienter.\n\nMAX-015\n\nSelvstendig kunne oppdage sameksisterende øyeskader hos pasienter med ansiktsfrakturer og gjøre en enkel oftalmologisk vurdering.\n\nMAX-016\n\nHa kunnskap om utfordringer ved ansiktsfrakturer i geriatrisk populasjon, herunder:\n\n- vevsforandringer i det aldrende ansiktet\n- systemiske betraktninger\n- spesielle hensyn, herunder blodtilførsel til kjeven og forvaltningen av atrofisk kjevebrudd\n- beingraft av atrofisk kjevekam\n- postoperative komplikasjoner\n\nMAX-017\n\nSelvstendig kunne vurdere skader på strukturer som krever spesiell behandling, herunder spyttkjertler og nerver i ansiktet.\n\nMAX-018\n\nHa kjennskap til de vanligste intrakranielle tilstander ved traumer.\n\nMAX-019\n\nHa kjennskap til patofysiologien ved skuddskader.\n\n### 32.2 Hode- og halsanatomi og -embryologi\n\nMAX-020\n\nHa god kunnskap om blodtilførsel til hode/hals og kunne bruke denne kunnskapen til lapprekonstruksjon i maxillofacial kirurgi.\n\nMAX-021\n\nHa god kunnskap om fascieplan i hode/hals og forstå betydningen av disse i forbindelse med infeksjonsspredning.\n\nMAX-022\n\nHa kunnskap om vanlige anatomiske varianter og deres kliniske relevans, samt kunne identifisere disse.\n\nMAX-023\n\nHa god kunnskap om kraniets osteologi inkludert ekstra- og intrakranielle landemerker.\n\nMAX-024\n\nHa god kunnskap om kraniets artikulerende ben inklusive orbita, neseapertur, skallebasis og fossa pterygopalatina.\n\nMAX-025\n\nHa kunnskap om cervikale vertebrae, deres artikulasjon og feste for bløtvev.\n\nMAX-026\n\nHa god kunnskap om os hyoid og feste for bløtvev.\n\nMAX-027\n\nHa god kunnskap om halsens anatomi, inklusive overflateanatomi, hudinnervering, overflatiske og dype strukturer.\n\nMAX-028\n\nHa god kunnskap om ansiktets overflatiske anatomi og dype mastikatoriske strukturer.\n\nMAX-029\n\nHa kunnskap om skalpen inklusive inervasjon og blodforsyning.\n\nMAX-030\n\nHa god kunnskap om orbitas anatomi og fysiologi inklusive øye, øyelokk, tåreapparatet, ekstraokulære muskler, nerver, arterier og vener i orbita.\n\nMAX-031\n\nHa god kunnskap om anatomi til ytre nese og nesekavitet, bihulesystemet og fossa pterygopalatina.\n\nMAX-032\n\nHa god kunnskap om oral anatomi inklusive tenner, oral mucosa, spyttkjertler, oral muskulatur og ganemuskulatur, inklusive innervering, blodforsyning og lymfedrenasje.\n\nMAX-033\n\nHa god kunnskap om anatomi og funksjon til farynx (nasofarynx, orofarynx og hypofarynx) samt muskulatur, innervasjon og blodforsyning til området.\n\nMAX-034\n\nHa god kunnskap om betydning og timing av forskjellige embryologiske stadier for utvikling av hode/hals, og mulige anomalier og deformiteter som kan oppstå i relasjon til dette.\n\nMAX-035\n\nHa god kunnskap om vekst og utvikling av skalle fra foster, til barn og til voksen.\n\nMAX-036\n\nHa god kunnskap om vekst og utvikling av hard- og bløtvev i ansiktet inklusive teorier om ansiktsvekst som funksjonell matrix.\n\nMAX-037\n\nHa god kunnskap om forskjeller og klinisk relevans av kartilaginøs og membranøs benvekst.\n\nMAX-038\n\nHa kunnskap om anatomi til plexus choroideus og cerebrospinalvæsken.\n\nMAX-039\n\nHa kunnskap om blodforsyning til sentralnervesystemet inklusive blod-hjerne-barrieren.\n\nMAX-040\n\nHa kunnskap om skallebasis og innhold i fremre/midtre og bakre skallegrop samt hjernehinner.\n\nMAX-041\n\nSelvstendig kunne forklare pasienter risiko ved operasjon ut fra anatomiske prinsipper.\n\nMAX-042\n\nKunne beskrive spyttkjertlenes anatomi og fysiologi.\n\nMAX-043\n\nKunne redegjøre for trigeminusnervens anatomi og dens forløp.\n\nMAX-044\n\nKunne redegjøre for facialisnervens anatomi samt rekonstruksjonsprinsipper.\n\nMAX-045\n\nKunne forstå anatomi i infratemporalfossa og betydningen av denne ved skallebasis tumores.\n\nMAX-046\n\nKunne forstå maxillens- og sinus maxillaris anatomi og betydningen av disse ved rekonstruksjon med protese/epitese.\n\n### 32.3 Orofacial smerte\n\nMAX-047\n\nHa kunnskap om de ulike teorier rundt ansiktssmerte.\n\nMAX-048\n\nHa kunnskap om det biologiske grunnlaget for ansiktssmerte, inklusive nevroanatomien og nevrofysiologien.\n\nMAX-049\n\nSelvstendig kunne ta anamnese, undersøke og diagnostisere pasienter med ansiktssmerte.\n\nMAX-050\n\nHa kunnskap om de ulike farmakologiske mekanismene ved smertebehandling, herunder analgetika, anestesimidler, antiepileptika og psykotrope medikamenter.\n\nMAX-051\n\nHa god kunnskap om rollen til andre klinikere i håndteringen av ansiktssmerte og ved behov kunne utføre tverrfaglig samarbeid eller henvise til rett instans.\n\nMAX-052\n\nSelvstendig kunne håndtere personer med kroniske ansiktssmerter i samarbeid med andre klinikere.\n\nMAX-053\n\nHa kjennskap til smerteklinikkenes rolle for kroniske smerter, og håndteringen av disse.\n\nMAX-054\n\nHa kjennskap til kryoterapi i behandling av kronisk ansiktssmerte.\n\nMAX-055\n\nHa kunnskap om terapeutisk bruk av nerveblokkade ved ansiktssmerte.\n\nMAX-056\n\nSelvstendig kunne terapeutisk bruk av Botox i håndteringen av ansiktssmerte.\n\nMAX-057\n\nSelvstendig kunne håndtere den multiopererte kjeveleddpasienten med kronisk ansiktssmerte.\n\nMAX-058\n\nHa kjennskap til mikrokirurgi som behandling av trigeminusnevralgi.\n\nMAX-059\n\nSelvstendig kunne diagnostisere psykogen smerte inkludert atypisk ansiktssmerte.\n\n### 32.4 Onkologi\n\nMAX-060\n\nHa god kunnskap om patogenese og etiologi ved oral cancer.\n\nMAX-061\n\nSelvstendig kunne undersøke og diagnostisere pasienter med potensiell oral cancer.\n\nMAX-062\n\nKunne kommunisere med pasienter og deres pårørende om prosedyrer, behandlingsmål, begrensninger og risiko assosiert med behandlingen.\n\nMAX-063\n\nHa kunnskap om basisprinsipper for kirurgi ved behandling av oral cancer.\n\nMAX-064\n\nHa kunnskap om diagnostisering, vurdering og stadieinndeling av oral cancer.\n\nMAX-065\n\nSelvstendig kunne delta aktivt i multidisiplinært team ved operative prosedyrer under kirurgisk behandling av oral cancer.\n\nMAX-066\n\nKjenne til bruk av stråleterapi i oral cancer.\n\nMAX-067\n\nHa god kunnskap om indikasjoner og teknikker for segment/kortikal mandibulektomi og maxillektomi.\n\nMAX-068\n\nSelvstendig kunne utføre tumorreseksjon i bløtvev, herunder kinn, mucosa, tunge og munngulv.\n\nMAX-069\n\nSelvstendig kunne utføre tumorreseksjon i mandibelens strukturer, herunder ramus, angulus, symfyse og kondyl.\n\nMAX-070\n\nSelvstendig kunne utføre følgende rekonstruksjoner:\n\n- ganerotasjonslapp\n- facialis myomucosallapp\n- buccal fettputelapp\n- temporalislapp\n\nMAX-071\n\nHa kunnskap om tungetumores som trenger hemiglossektomi.\n\nMAX-072\n\nSelvstendig kunne utføre incisjonsbiopsi og finnålsaspirasjon.\n\nMAX-073\n\nKunne diskutere bruk av strålebehandling av oral cancer.\n\nMAX-074\n\nSelvstendig kunne utføre indirekte- og fleksibel laryngoskopi.\n\nMAX-075\n\nHa god kunnskap om kirurgisk behandling av hals ved oral cancer (nivå 1-5).\n\nMAX-076\n\nHa kunnskap om postoperativ oppfølging av cancerpasienter inklusive håndtering av komplikasjoner.\n\nMAX-077\n\nSelvstendig kunne utføre maxillektomi.\n\nMAX-078\n\nHa kunnskap om elektiv halsdisseksjon.\n\nMAX-079\n\nKjenne til prinsipper for kompleks rekonstruksjon ved oral cancer.\n\nMAX-080\n\nSelvstendig kunne håndtere pasienter med osteoradionekrose.\n\n### 32.5 Rekonstruktiv maxillofacial kirurgi\n\nMAX-081\n\nKunne informere pasienten og pårørende om prosedyrer, realistiske forventninger, begrensninger og komplikasjoner assosiert med rekonstruksjonskirurgi.\n\nMAX-082\n\nHa kunnskap om hensiktsmessige rekonstruktive teknikker for å oppnå forutsigbare resultater og optimal funksjon.\n\nMAX-083\n\nHa kunnskap om fordeler og ulemper ved proteserekonstruksjon versus vital rekonstruksjon hos pasienter med defekt i munnhule.\n\nMAX-084\n\nHa kunnskap om fordeler og ulemper ved proteserekonstruksjon versus vital rekonstruksjon hos pasienter med defekter i eksterne deler av ansiktet.\n\nMAX-085\n\nHa kunnskap om ulike alloplastiske materialer brukt i ansiktsrekonstruksjon og deres indikasjoner for bruk, inklusive risiko, fordeler og ulemper.\n\nMAX-086\n\nHa kunnskap om forskjeller i tilheling av fritt- og vaskularisert hard- og bløtvevstransplantat i ansiktet.\n\nMAX-087\n\nKunne forstå hvilke implikasjoner vekst har for barn med behov for rekonstruksjon.\n\nMAX-088\n\nKunne beskrive indikasjoner for adjuvante teknikker ved rekonstruktiv kirurgi.\n\nMAX-089\n\nHa kunnskap om hvordan kirurgi, strålebehandling, kjemoterapi og medisinske tilstander påvirker utfall og komplikasjoner ved rekonstruktiv kirurgi.\n\nMAX-090\n\nHa kunnskap om anatomisk basis for lapper i maxillofacialregionen.\n\nMAX-091\n\nHa kunnskap om donorsites for høsting av nonvaskulariserte graft.\n\nMAX-092\n\nHa kunnskap om anatomisk basis for høsting av vaskulariserte lapper for bruk i maxillofacial region.\n\nMAX-093\n\nKunne delta i høsting av de vanligste frie lappene for rekonstruksjon av ansikt.\n\nMAX-094\n\nSelvstendig kunne identifisere og skåne nervus facialis.\n\nMAX-095\n\nSelvstendig kunne vurdere behovet for rekonstruksjon av hardvev, bløtvev, hard/bløt vev.\n\nMAX-096\n\nSelvstendig kunne bruk av implantater ved rekonstruktiv kirurgi.\n\nMAX-097\n\nBeherske teknikker for rekonstruksjon av orbita.\n\nMAX-098\n\nSelvstendig kunne delta i MDT ved ansiktsrekonstruksjon med frie lapper.\n\nMAX-099\n\nSelvstendig kunne rekonstruksjon av marginal del av corpus mandibula ved defekter grunnet osteoradionekrose.\n\nMAX-100\n\nHa kunnskap om estetisk perspektiv ved ansiktsrekonstruksjon og plassering av kirurgiske tilganger.\n\nMAX-101\n\nHa god kunnskap om fordeler og ulemper ved forskjellige intraorale incisjoner.\n\nMAX-102\n\nHa kunnskap om tilstander som gir ansiktsasymmetri inklusive posttraumatisk deformiteter.\n\nMAX-103\n\nSelvstendig kunne utføre temporale og coronale lapper.\n\nMAX-104\n\nSelvstendig kunne utføre kirurgisk tilgang til orbita.\n\nMAX-105\n\nSelvstendig kunne utføre rekonstruksjon/korreksjon av orbitadeformiteter inklusive dystopi og enoftalmus.\n\nMAX-106\n\nHa god kunnskap om prinsipper og teknikker ved distraksjonsosteogenese.\n\nMAX-107\n\nSelvstendig kunne utføre kirurgisk tilgang til mellomansikt inklusive neseben og brusket nese, Weber-Ferguson og ansiktsdegloveringstilgang.\n\n### 32.6 Maxillofacial preprotetisk kirurgi og implantatbehandling\n\nMAX-108\n\nKunne velge riktig metode for implantatrekonstruksjon ut fra symptomer og behov hos pasienten.\n\nMAX-109\n\nSelvstendig kunne undersøke og diagnostisere pasienter i behov av preprotetisk kirurgi og implantater.\n\nMAX-110\n\nSelvstendig kunne utarbeide behandlingsplan, inklusive preprotetisk kirurgi og implantatkirurgi, i samarbeid med protetiker/tannlege.\n\nMAX-111\n\nSelvstendig kunne utføre preprotetisk kirurgi inklusive:\n\n- frenektomi\n- fjerne protesehyperplasi\n- submukøsvestibuloplastikk\n- vestibuloplasikk med hud eller slimhinne\n- munngulvsenking\n- reduksjon av linea mylohyoidea\n- reduksjon av tuber\n- reposisjon av nervus mentalis\n- augmentering av benvev i over- og underkjeve\n- alveolarkamplastikk\n- sekundær alveolærkamplastikk\n- tuberplastikk\n- eksisjon av tuber og papillehyperplasi\n\nMAX-112\n\nSelvstendig kunne utføre implantatkirurgi med alle godkjente og vanlig benyttede implantatsystemer i Norge.\n\nMAX-113\n\nSelvstendig kunne lokal bengrafting for implantater til maxille og mandibel.\n\nMAX-114\n\nHa god kunnskap om teori om plassering av tannimplantater og problemstillinger rundt dette.\n\nMAX-115\n\nHa god kunnskap om bløtvev i relasjon til dentale implantater.\n\nMAX-116\n\nSelvstendig kunne utføre navigasjon i relasjon til implantatplassering.\n\nMAX-117\n\nHa kunnskap om zygomaticusimplantater.\n\nMAX-118\n\nHa kunnskap om medisinske problemstillinger som kan påvirke implantatbehandlingen.\n\nMAX-119\n\nHa kunnskap om anatomi og patofysiologi ved bentap grunnet tanntap.\n\nMAX-120\n\nKunne redegjøre for prinsipper ved stimulering av benvekst.\n\nMAX-121\n\nSelvstendig kunne kommunisere med pasienten og pårørende angående prosedyrer, potensiell risiko forbundet med preprotetisk kirurgi og implantatkirurgi som gir grunnlag for informert samtykke.\n\nMAX-122\n\nHa kunnskap om osseointegrering og belastning.\n\nMAX-123\n\nSelvstendig kunne håndtere postoperative komplikasjoner ved implantater.\n\nMAX-124\n\nSelvstendig kunne augmentere alveolarkam.\n\nMAX-125\n\nSelvstendig kunne lateralisering av nervus alveolaris inferior.\n\nMAX-126\n\nSelvstendig kunne sinusliftprosedyrer.\n\nMAX-127\n\nSelvstendig kunne distraksjon av alveolarkam.\n\nMAX-128\n\nSelvstendig kunne utføre ortognatkirurgi i kombinasjon med implantater.\n\nMAX-129\n\nSelvstendig kunne utføre distraksjonsosteogenese for reposisjon av kjeve og segmenter av kjeve.\n\nMAX-130\n\nSelvstendig kunne håndtere bestrålt ben.\n\nMAX-131\n\nSelvstendig kunne installere ekstraorale implantater.\n\n### 32.7 Dentoalveolær kirurgi\n\nMAX-132\n\nSelvstendig kunne kirurgisk fjerne frembrudte, ikke frembrudte og retinerte tenner.\n\nMAX-133\n\nSelvstendig kunne reponere tenner.\n\nMAX-134\n\nSelvstendig kunne behandle lokale odontogene infeksjoner.\n\nMAX-135\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og behandle odontogene cyster med relaterte patologiske tilstander.\n\nMAX-136\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og kirurgisk behandle periradikulær patologi inklusive å utføre apicektomi.\n\nMAX-137\n\nKunne farmakologisk behandling av odontogene infeksjoner og -smerter.\n\nMAX-138\n\nSelvstendig kunne designe/legge mucoperiostlapper for oralkirurgiske prosedyrer.\n\nMAX-139\n\nHa kunnskap om nerveskade ved fjerning av retinerte visdomstenner.\n\nMAX-140\n\nSelvstendig kunne utføre hemiseksjon av tann, relatert til traumer og akutte infeksjoner.\n\nMAX-141\n\nSelvstendig kunne utføre periodontalkirurgi relatert til akutte tilstander.\n\nMAX-142\n\nSelvstendig kunne utføre guidet vevsregenerasjon.\n\nMAX-143\n\nHa kunnskap om mikrobiologi ved odontogene infeksjoner.\n\nMAX-144\n\nSelvstendig kunne vurdere fokus og alvor hos en pasient med spredning av odontogen infeksjon.\n\nMAX-145\n\nSelvstendig kunne utføre incisjon og drenasje ved odontogene infeksjoner med ekstra- og intraoral manifestasjon.\n\nMAX-146\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og starte opp medisinsk og kirurgisk behandling av osteomyelitt i kjever.\n\nMAX-147\n\nSelvstendig kunne vurdere luftveier og sikring av disse hos pasienter med dyp halsinfeksjon.\n\nMAX-148\n\nSelvstendig kunne jobbe i team for å oppnå hensiktsmessig respons ved behandling av pasienter med fulminant og livstruende hode/hals infeksjon som nekrotiserende fasciitt og rhinocerebral zygomykose.\n\nMAX-149\n\nSelvstendig kunne utføre vestibuloplastikk inklusive bløtvevsgraft og donorstedbehandling.\n\nMAX-150\n\nSelvstendig kunne utføre senking av munngulv med og uten hud, og mucosa graft.\n\nMAX-151\n\nSelvstendig kunne utføre eksisjon av overflødig vev.\n\nMAX-152\n\nSelvstendig kunne håndtere dentoalveolære problemstillinger hos medisinsk kompromitert pasient, inklusive høy kronologisk alder.\n\n### 32.8 Kjeveledd\n\nMAX-153\n\nHa kunnskap om anatomien og fysiologien til kjeveleddet.\n\nMAX-154\n\nSelvstendig kunne vurdere og differensiere mellom de ulike symptomer og tegn ved sykdom i kjeveleddet.\n\nMAX-155\n\nSelvstendig kunne velge, rekvirere og tolke radiologiske undersøkelser av kjeveleddet.\n\nMAX-156\n\nSelvstendig kunne håndtere de ulike ikke-kirurgiske behandlingsmodaliteter ved kjeveleddslidelser.\n\nMAX-157\n\nHa kunnskap om indikasjonene for kirurgisk intervensjon av kjeveleddet.\n\nMAX-158\n\nHa kunnskap om de ulike kirurgiske prosedyrer for kjeveleddet.\n\nMAX-159\n\nSelvstendig kunne utføre adekvat oppfølging av pasienter som har gjennomgått kjeveleddskirurgi, inkludert håndtering av mulige komplikasjoner.\n\nMAX-160\n\nHa kunnskap om behandling av mandibulær hypomobilitet, inkludert kjeveleddsankylose.\n\nMAX-161\n\nHa kunnskap om behandling av mandibulær hypermobilitet.\n\nMAX-162\n\nHa kunnskap om den multiopererte kjeveleddspasienten.\n\nMAX-163\n\nHa kunnskap om systemiske artritter slik de kan manifestere seg i kjeveleddet.\n\nMAX-164\n\nHa kunnskap om degenerative prosesser i kjeveleddet.\n\nMAX-165\n\nSelvstendig kunne utføre reposisjon av kjeveleddet.\n\nMAX-166\n\nSelvstendig kunne utføre intraartikulære injeksjoner, aspirasjoner og artrocentese av kjeveleddet.\n\nMAX-167\n\nKunne utføre diagnostisk artroskopi under supervisjon.\n\nMAX-168\n\nKunne assistere ved innsetting av kjeveleddsprotese.\n\nMAX-169\n\nHa kunnskap om medisinsk og kirurgisk håndtering av pasienter med kroniske smerter og dysfunksjonssyndromer etter feilslått kjeveleddsbehandling.\n\nMAX-170\n\nSelvstendig kunne håndtere pasienter med kroniske kjeveleddsplager som ikke bør håndteres kirurgisk.\n\n### 32.9 Bihuler\n\nMAX-171\n\nHa kunnskap om anatomien og fysiologien i nese- og bihuler.\n\nMAX-172\n\nHa god kunnskap om detaljert differensialdiagnostikk ved bihulelidelser.\n\nMAX-173\n\nSelvstendig kunne rekvirere og tolke radiologiske undersøkelser av nese/bihuler.\n\nMAX-174\n\nSelvstendig kunne diskutere differensialdiagnosene til sinusitt og kunne ekskludere odontogene årsaker.\n\nMAX-175\n\nHa kunnskap om oppdatert konservativ og kirurgisk håndtering av bihulelidelser.\n\nMAX-176\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og behandle oro-antral og oro-nasal kommunikasjon, konservativt eller kirurgisk.\n\nMAX-177\n\nSelvstendig kunne håndtere nese og bihuler ved maxillofaciale traumer og ortognatisk kirurgi.\n\nMAX-178\n\nSelvstendig kunne håndtere den atrofiske maxille med tanke på beingraftprosedyrer i nese og bihuler.\n\nMAX-179\n\nSelvstendig kunne fjerne displasserte tenner fra sinus maxillaris inkludert bruk av enkel endoskopisk sinus kirurgi (ESS).\n\nMAX-180\n\nHa kunnskap om endoskopisk rhinoskopi, herunder undersøkelse av nesehulen og nasofarynks i forbindelse med tumorpatologi og spaltekirurgi.\n\nMAX-181\n\nHa kunnskap om malign- og benign bihulepatologi.\n\nMAX-182\n\nHa kunnskap om mikrobiologien ved bihuleinfeksjoner.\n\nMAX-183\n\nHa kunnskap om behandling av malign bihulepatologi, herunder maxillektomi, rekonstruksjon og obturering.\n\nMAX-184\n\nSelvstendig kunne utføre rekonstruksjon av defekter i pannebihule inkludert håndtering av dreneringensproblematikk.\n\nMAX-185\n\nHa kunnskap om endoskopisk rekonstruksjon av orbitagulv.\n\nMAX-186\n\nHa kunnskap om legemidlenes rolle i håndteringen av bihulelidelser og i bihulekirurgi.\n\nMAX-187\n\nSelvstendig kunne klinisk og radiologisk vurdere risikoen for affeksjon av sinus maxillaris ved dentoalveolær kirurgi.\n\nMAX-188\n\nHa kunnskap om utviklingen av oro-nasal fistel ved både penetrerende og ikke-penetrerende traume mot ganen.\n\nMAX-189\n\nUnder supervisjon kunne utføre enkel kirurgi på neseseptum og concha inferior.\n\nMAX-190\n\nSelvstendig kunne utføre rigid og fleksibel rhinoskopi.\n\nMAX-191\n\nSelvstendig kunne håndtere persisterende/kronisk oro-antral fistel.\n\n### 32.10 Endodonti\n\nMAX-192\n\nHa kjennskap til pulpa-dentin-organets og det apikale periodontiets anatomi og fysiologi.\n\nMAX-193\n\nHa kjennskap til de immunpatologiske aspektene ved pulpal og apikal periodontal sykdom.\n\nMAX-194\n\nHa kjennskap til de grunnleggende delene av det endodontiske armamentarium inklusive rotfyllingsmaterialer.\n\nMAX-195\n\nHa kjennskap til etiologi og patogenese av pulpasykdommer og av primær, persisterende og sekundær apikal.\n\nMAX-196\n\nHa kjennskap til behandlingsalternativer for reversibel og irreversibel pulpitt, primær, persisterende eller sekundær apikal periodontitt.\n\nMAX-197\n\nHa kjennskap til endodontisk radiologi.\n\nMAX-198\n\nHa kjennskap til endodontiske infeksjoners mikrobiologi.\n\nMAX-199\n\nSelvstendig kunne utføre diagnostikk og akuttbehandling av traumatiserte tenner i det voksne tannsett.\n\nMAX-200\n\nHa kjennskap til fordeler, ulemper, mulige komplikasjoner og det sannsynlige utfall av kirurgisk endodontisk behandling\n\nMAX-201\n\nHa kjennskap til postoperativ oppfølging etter kirurgisk endodontisk behandling.\n\nMAX-202\n\nHa kjennskap til tilstander egnet for kirurgisk endodontisk behandling.\n\nMAX-203\n\nHa kjennskap til dentale resorpsjonstilstander.\n\nMAX-204\n\nSelvstendig kunne kommunisere effektivt skriftlig og muntlig med andre deltagere i et helsesamarbeid om pasienter med særskilte endodontiske problemer.\n\n### 32.11 Kariologi\n\nMAX-205\n\nHa kjennskap til salivas sammensetning og begrepet 'saliva clearance' i forhold til karies.\n\nMAX-206\n\nHa kjennskap til egenskapene hos de vanligste kariogene mikroorganismene.\n\nMAX-207\n\nHa kjennskap til hvordan kosten virker inn på kariesbildet.\n\nMAX-208\n\nHa kjennskap til de vanligste sukkererstatningene og deres kariologiske betydning.\n\nMAX-209\n\nHa kjennskap til det mikrobiologiske grunnlaget for utvikling av kariøse lesjoner.\n\nMAX-210\n\nHa kjennskap til mulighetene og prinsippene for kosmetisk/estetisk tannbehandling.\n\nMAX-211\n\nHa kjennskap til biofilm og prinsippene for biofilmdannelse.\n\nMAX-212\n\nHa kjennskap til plaque hypotese og hvilke bakterier som er involvert i utvikling av karies.\n\nMAX-213\n\nHa kjennskap til bruk av dentale biomaterialer (blant annet tannrestaureringsmaterialer), deres indikasjoner for bruk og retningslinjer for anvendelse.\n\nMAX-214\n\nHa kjennskap til begrepene karieserfaring, kariesprevalens og insidens, kariesrisiko, kariesaktivitet og kariesprogresjon.\n\nMAX-215\n\nHa kjennskap til salivas sammensetning, fysiologiske funksjoner og normale variasjoner.\n\nMAX-216\n\nHa kjennskap til salivas rolle når det gjelder utvikling av karies og erosjoner.\n\nMAX-217\n\nHa kjennskap til kliniske konsekvenser av hyposalivasjon, samt forebyggende og lindrende behandling.\n\nMAX-218\n\nHa kjennskap til begrepene pellikel og prinsippene for pellikeldannelse og pellikelens kliniske relevans.\n\nMAX-219\n\nHa kjennskap til hvordan forskjeller i struktur og oppbygning av emalje, dentin og cement påvirker kariesutviklingen.\n\nMAX-220\n\nHa kjennskap til typiske lokalisasjoner samt det kliniske og røntgenologiske bildet av primær- og sekundærkaries.\n\nMAX-221\n\nHa kjennskap til dentinreaksjoner ved akutt og kronisk karies.\n\nMAX-222\n\nHa kjennskap til pulparespons på karies og biomaterialer.\n\nMAX-223\n\nHa kjennskap til generell og lokal bruk av fluor i kariesforebyggelse og behandling (interseptiv kariesbehandling).\n\nMAX-224\n\nHa kjennskap til de vanligste tannslitasjeskadene, herunder erosjon, abrasjon og attrisjon, samt resorpsjoner og deres årsaker.\n\nMAX-225\n\nHa kjennskap til de mest utbredte mineraliseringsforstyrrelser i emaljen.\n\nMAX-226\n\nHa kjennskap til prinsipper, midler og metoder for kjemisk plakk-kontroll.\n\nMAX-227\n\nHa kjennskap til prinsippene ved dentinbonding av fyllingsmaterialer.\n\nMAX-228\n\nHa kjennskap til tilsetningsstoffer i munnpleiemidler.\n\nMAX-229\n\nHa kjennskap til vanlige orale årsaker til halitose, diagnose og prinsipper ved behandling.\n\nMAX-230\n\nHa kjennskap til trygderefusjoner som utløses ved behandling av pasienter med enkelte diagnoser.\n\nMAX-231\n\nHa kjennskap til fluors virkningsmekanismer og bivirkninger.\n\nMAX-232\n\nHa kjennskap til risikofaktorer, diagnostikk, forebygging og behandling av rotkaries lesjoner.\n\nMAX-233\n\nHa kjennskap til årsaker til misfarging av tenner og behandling.\n\nMAX-234\n\nHa kjennskap til hypersensitivitet/hypersensibilitet og hvordan man går frem i diagnostikk av hypersensitive tenner.\n\n### 32.12 Odontologisk radiologi\n\nMAX-235\n\nHa kjennskap til normalanatomiske tann- og benstrukturer på tannbilder.\n\nMAX-236\n\nHa kjennskap til normalanatomiske strukturer på panoramarøntgenbilde og cephalogram.\n\nMAX-237\n\nSelvstendig kunne utføre 2D dentale røntgenundersøkelser.\n\nMAX-238\n\nSelvstendig kunne vurdere ulike aspekter som påvirker bildekvaliteten til intraorale røntgenbilder.\n\nMAX-239\n\nSelvstendig kunne gjenkjenne karies samt marginal og apikal periodontitt på røntgenbilder og differensialdiagnostiske tilstander/normalanatomi.\n\nMAX-240\n\nHa kjennskap til prinsippene for røntgenologiske lokaliseringsundersøkelser.\n\nMAX-241\n\nHa kjennskap til radiologiske karakteristika av de vanligste kjevecyster, godartede svulster og tumor-lignende tilstander.\n\n### 32.13 Kjeveortopedi\n\nMAX-242\n\nI samråd med kjeveortoped selvstendig kunne diagnostisere alle typer avvik i tannfrembrudd og okklusjon gjennom systematisk undersøkelse av barn på ulike alderstrinn.\n\nMAX-243\n\nI samråd med tannlege selvstendig kunne vurdere pasientens behandlingsbehov og kunne avgjøre hvilke pasienter som skal henvises til spesialist i kjeveortopedi og når behandling bør igangsettes.\n\nMAX-244\n\nI tverrfaglig team selvstendig kunne vurdere behov for kjeveortopedisk behandling av voksne i samråd med odontologisk spesialist.\n\nMAX-245\n\nHa kjennskap til sammenheng i tid mellom generell somatisk utvikling, vekst av kjevene og tannutvikling.\n\nMAX-246\n\nHa kjennskap til normal okklusjonsutvikling.\n\nMAX-247\n\nHa kjennskap til identifikasjon av kefalometriske målepunkter og kunne tolke de mest aktuelle variablene.\n\nMAX-248\n\nHa kjennskap til behandlingsprinsippene for de ulike malokklusjoner.\n\nMAX-249\n\nHa kjennskap til vevsreaksjoner ved kjeveortopedisk behandling.\n\nMAX-250\n\nHa kjennskap til kjeveortopediske materialer og apparater.\n\nMAX-251\n\nHa kjennskap til kombinasjonsbehandling med ortognatisk kirurgi.\n\nMAX-252\n\nHa kjennskap til preprotetisk kjeveortopedi og kjeveortopedisk behandling for pasienter med periodontal sykdom.\n\n### 32.14 Oral protetikk\n\nMAX-253\n\nHa kjennskap til ulike former for indirekte framstilte tannerstatninger.\n\nMAX-254\n\nHa kjennskap til aktuelle erstatningsmaterialer, deres biokompatibilitet og tekniske egenskaper.\n\nMAX-255\n\nHa kjennskap til prepareringsprinsipper for fullkroner, partielle kroner, innlegg og laminater.\n\nMAX-256\n\nHa kjennskap til biomekaniske prinsipper for konstruksjon og retensjon av faste proteser.\n\nMAX-257\n\nHa kjennskap til sementer og sementeringprosedyrer for temporære indirekte framstilte tannerstatninger.\n\nMAX-258\n\nHa kjennskap til konvensjonell og digital avtrykkstakning.\n\nMAX-259\n\nHa kjennskap til prinsipper for stiftforankring.\n\nMAX-260\n\nHa kjennskap til prinsipper for og bruk av artikulator for simulering av kjevebevegelser.\n\nMAX-261\n\nHa kjennskap til hvordan faste proteser retineres.\n\nMAX-262\n\nHa kjennskap til de vanligste feil som kan oppstå under avtrykkstakning.\n\nMAX-263\n\nHa kjennskap til mikrobielle forhold relatert til proteser.\n\nMAX-264\n\nHa kjennskap til funksjonelle krefter som virker på proteser.\n\nMAX-265\n\nHa kjennskap til de viktigste faktorer som styrer valget av proteseform.\n\nMAX-266\n\nHa kjennskap til de viktigste faktorer som styrer tilvenning til protesebruk.\n\nMAX-267\n\nHa kjennskap til allmenne konstruksjonsprinsipper for proteser med henblikk på estetikk, vertikal og lateral stabilitet.\n\nMAX-268\n\nHa kjennskap til retensjon samt risiko for skade på protese og underlag.\n\nMAX-269\n\nSelvstendig kunne gjenkjenne mekaniske defekter i og rundt implantatforankrede proteser.\n\nMAX-270\n\nHa kjennskap til prognoser for ulike protetiske løsninger.\n\nMAX-271\n\nHa kjennskap til fonetikk i relasjon til protetisk behandling.\n\n### 32.15 Pedodonti\n\nMAX-272\n\nHa kjennskap til hensikt og indikasjon for ulike former for pulpabehandling i det primære og unge permanente tannsettet, relatert til karies og traumer.\n\nMAX-273\n\nHa kjennskap til indikasjon og konsekvens av ekstraksjon av primære tenner og permanente tenner.\n\nMAX-274\n\nHa kjennskap til tannskaders epidemiologi og etiologi.\n\nMAX-275\n\nHa kjennskap til hvor ofte og hvor lenge tannskader bør kontrolleres.\n\nMAX-276\n\nHa kjennskap til normal tannutvikling, tannfrembrudd og tannfelling i det primære og permanente tannsett og avvik fra det normale (numeriske og morfologiske).\n\nMAX-277\n\nHa kjennskap til forstyrrelser i tannvevenes oppbygging og sammensetning, anomalienes inndeling og de behandlingsmessige konsekvenser, inkludert økonomiske bidragsordninger.\n\nMAX-278\n\nHa kjennskap til indikasjoner for ekstraksjon av primære og permanente tenner hos barn.\n\nMAX-279\n\nKunne gjenkjenne og henvise ved mistanke om periodontal sykdom.\n\nMAX-280\n\nHa kjennskap til etiologi og patogenese relatert til periodontale og peri-implantat tilstander og sykdommer, for eksempel dannelse av oral biofilm, dets struktur, komposisjon og patogene relevans i tillegg til vertens respons mot oral biofilm.\n\nMAX-281\n\nHa kjennskap til effekten av «occlusal loadning» på periodontalt og peri-implantat vev.\n\nMAX-282\n\nHa kjennskap til den mest benyttede klassifiseringen av periodontale tilstander og peri-implantat tilstander.\n\nMAX-283\n\nHa kjennskap til etiologi og patogenese av oral halitose, og dets relasjon til periodontale tilstander.\n\nMAX-284\n\nHa kjennskap til effekten av tobakk på periodontale og peri-implantat tilstander.\n\nMAX-285\n\nHa kjennskap til prinsippene for periodontal regenerasjon og bein-regenerasjon.\n\nMAX-286\n\nHa kjennskap til terapeutiske tilnærminger og behandling av peri-implantitt.\n\n### 32.16 Oral medisin\n\nMAX-287\n\nSelvstendig kunne undersøke, diagnostisere, vurdere og behandle pasienter med benigne og premaligne orale slimhinnelidelser, inkludert:\n\n- aftøse sår\n- oral lichen planus\n- slimhinne pemfigoid\n- pemfigus vulgaris\n- ertytema multiforme\n- lupus erytematosus\n- oral dysestesi\n\nMAX-288\n\nSelvstendig kunne delta i oralmedisinsk klinisk teamaktivitet og tverrdisiplinære patologimøter.\n\nMAX-289\n\nHa kunnskap om orale slimhinnelidelser som er assosiert med- eller skyldes virus.\n\nMAX-290\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og behandle:\n\n- brennende munn syndrom\n- nevropati og nevropatisk smerte i klinisk praksis\n- deskvammativ gingivitt som manifestasjon av ulike sykdomsprosesser\n- orofacial granulomatose\n- Sjögrens syndrom\n\nMAX-291\n\nSelvstendig kunne vurdere, diagnostisere og håndtere pasienter med orale manifestasjoner av soppinfeksjon, virusinfeksjoner, bakterielle infeksjoner og dermatoser.\n\nMAX-292\n\nSelvstendig kunne diagnostisere årsaker til endogen og eksogen pigmentering av orale slimhinner og perioralt.\n\nMAX-293\n\nSelvstendig kunne rekvirere og tolke ulike prøver/tester til utredning av oralmedisinsk diagnose.\n\nMAX-294\n\nHa kunnskap om når immunfluorescens er relevant å benytte, og hvordan man rekvirerer teknikken.\n\nMAX-295\n\nHa kunnskap om orale manifestasjoner ved syndromer og systemiske sykdommer.\n\nMAX-296\n\nHa kunnskap om orale manifestasjoner ved avleiringssykdommer, herunder amyloidose og sarkoidose.\n\n### 32.17 Ortognatisk kirurgi\n\nMAX-297\n\nHa kunnskap om de ulike utviklingsmessige, ervervede og traumatiske tilstander som fører til deformiteter/dysproposjon av kjeverelasjoner og ansiktsprofil.\n\nMAX-298\n\nSelvstendig kunne planlegge kirurgisk behandling med tanke på vekst og utvikling.\n\nMAX-299\n\nHa kunnskap om diagnostiske modaliteter og planleggingsprosedyrer som er tilgjengelige.\n\nMAX-300\n\nHa kunnskap om undersøkelse, diagnostisering, planlegging og kirurgisk behandling av pasienter med obstruktiv søvnapne ved hjelp av bimaxillær ortognati.\n\nMAX-301\n\nSelvstendig kunne utføre kliniske fotografier.\n\nMAX-302\n\nSelvstendig kunne utføre kirurgiske prosedyrer ved bruk av hensiktsmessige og etablerte operative teknikker ved behandling av dentofaciale deformiteter:\n\n- mandibelosteotomier\n- maxilleosteotomier\n- zygomaosteotomier\n\nMAX-303\n\nSelvstendig kunne utføre enkel cephanalyse.\n\nMAX-304\n\nSelvstendig kunne sette opp modeller i artikulator og modellere, inkludert modellkirurgi.\n\nMAX-305\n\nHa kunnskap om ulikheter i dentalt og basalt betingete malokklusjoner, og kunne skille disse klinisk.\n\nMAX-306\n\nHa kunnskap om hypoplasi/hyperplasi av kondyler og hypertrofi/hyperplasi av mandibula inkludert asymmetrier.\n\nMAX-307\n\nSelvstendig kunne benytte graftteknikker og kunstmaterialer ved ortognatisk kirurgi.\n\nMAX-308\n\nSelvstendig kunne håndtere per- og postoperative komplikasjoner ved ortognatisk kirurgi.\n\nMAX-309\n\nHa kjennskap til spesielle vurderinger ved leppe-kjeve-ganespalter og craniofaciale syndromer.\n\nMAX-310\n\nHa kunnskap om hvilke pasienter som på ikke-somatisk grunnlag er uegnet for ortognatisk kirurgi og selvstendig håndtere disse gjennom samarbeid med annet helsepersonell/viderehenvisning.\n\nMAX-311\n\nHa kunnskap om fikseringsmetoder brukt i ortognatisk kirurgi inklusive biomaterialer.\n\nMAX-312\n\nHa kunnskap om tekniske utfordringer ved ortognatisk kirurgi på medisinsk kompromittert pasient som obstruktiv søvnapne, spalter og craniofaciale syndromer.\n\n### 32.18 Patologi i hode-/halsregionen\n\nMAX-313\n\nHa kunnskap om normal histologi og selvstendig kunne anvende denne til behandling av tilstander i maxillofacialregionen.\n\nMAX-314\n\nHa kunnskap om histopatologien til ulike tilstander i maxillofacialregionen og selvstendig kunne anvende denne til behandling.\n\nMAX-315\n\nHa kunnskap om histopatologiske trekk ved vanlige orale og maxillofaciale tilstander som kjevecyster, odontogene tumores og spyttkjertelneoplasier.\n\nMAX-316\n\nSelvstendig kunne diskutere og håndtere granulomatøse tilstander i maxillofacialregionen.\n\nMAX-317\n\nHa kunnskap om fibroossøse og systemiske tilstander som påvirker benvev.\n\nMAX-318\n\nHa kunnskap om prosessene mot fastsettelse av endelig diagnose, herunder serologi, mikroskopi, histopatologi, immunhistokjemi.\n\nMAX-319\n\nHa kunnskap til å sammenligne indikasjoner og teknikker for biopsitaking, herunder finnålsaspirasjonscytologi, incisjonsbiopsi, eksisjonsbiopsi og frysesnitt.\n\n### 32.19 Pediatrisk maxillofacialkirurgi\n\nMAX-320\n\nSelvstendig kunne undersøke, utrede, behandle og følge opp barn med maxillofaciale problemstillinger.\n\nMAX-321\n\nSelvstendig kunne utføre undersøkelse ved bruk av teknikker hensiktsmessige for individuell alder og behov, samt kunne tolke disse.\n\nMAX-322\n\nSelvstendig kunne informere pasient og pårørende angående prosedyrer, realistisk behandlingsmål og risiko assosiert med behandling av barn.\n\nMAX-323\n\nSelvstendig kunne behandle barn med henblikk på både fysiske og psykiske behov.\n\nMAX-324\n\nSelvstendig kunne innhente informert samtykke hos barn og foreldre.\n\nMAX-325\n\nHa kunnskap om farmalogiske aspekter ved smertelindring og antimikrobiell terapi hos barn samt selvstendig kunne håndtere adekvat smertelindring hos barn.\n\nMAX-326\n\nHa kunnskap om implikasjoner av kirurgi og traume i voksende skjelett.\n\nMAX-327\n\nKjenne til pediatrisk maxillofacialt team eller leppe-kjeve-ganespalte team og kunne gi en kompetent vurdering og behandling ved behov i slikt samarbeid.\n\nMAX-328\n\nHa kunnskap om håndtering av kraniosynostoser og ansiktspalter, fra fødsel til voksen, beskrive stadier i behandling og behandlingsplan ved kirurgisk skeletal korreksjon.\n\nMAX-329\n\nSelvstendig kunne utføre dentoalveolær kirurgi ved syndromer, herunder leppe-kjeve-ganespalte.\n\nMAX-330\n\nSelvstendig kunne utføre ortognatkirurgi, ved leppe-kjeve-ganespalter og på pasienter i kraniofacialt team.\n\nMAX-331\n\nSelvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandlingsplanlegge barn med redusert gapeevne eller patologi i kjeveledd.\n\nMAX-332\n\nHa kunnskap om distraksjonsosteogenese for pediatriske pasienter generelt og spesielt for pasienter med obstruksjon av øvre luftveier.\n\nMAX-333\n\nSelvstendig kunne utrede og behandle mandibulær kongenital asymmetri.\n\nMAX-334\n\nHa kunnskap om prinsipper for behandling av ansiktsfrakturer hos barn og selvstendig kunne håndtere frakturer.\n\nMAX-335\n\nHa kunnskap om prinsipper for interdisiplinær håndtering av alvorlig kraniofacial skade.\n\nMAX-336\n\nKunne prinsipper for vurdering av øvre luftveisobstruksjon hos barn samt kunne anatomiske utfordringer ved eventuell trakeostomi hos barn.\n\nMAX-337\n\nSelvstendig kunne håndtere cystisk og odontogen lesjon hos barn.\n\nMAX-338\n\nSelvstendig kunne håndtere orofaciale infeksjoner.\n\nMAX-339\n\nSelvstendig kunne fjerne eller blottlegge retinerte eller ankyloserte tenner hos barn med syndrom eller spalte.\n\nMAX-340\n\nHa kunnskap om håndtering av pasienter med osteogenesis imperfecta.\n\nMAX-341\n\nSelvstendig kunne utføre kirurgi for fibroossøse tilstander.\n\nMAX-342\n\nHa kunnskap om kirurgisk håndtering i interdisiplinært team ved hypodontisyndromer.\n\nMAX-343\n\nHa kunnskap om psykologisk og etisk behandling, balansert diskusjon med barn og foreldre angående mulighet for ortognatkirurgi hos pasient med signifikant komorbiditet (f.eks. cystisk fibrose), redusert kognitiv funksjon, redusert forventet levetid eller religiøs overbevisning som forhindrer potensiell behandling.\n\nMAX-344\n\nHa kunnskap om prekirurgisk kjeveortopedi og tidlig kjeveortopedisk behandling. Ha kunnskap om prinsipper ved primær spaltebehanding:\n\n- alveolærspalte\n- kirurgisk assistert maxilleekspansjon\n- fistellukking\n- kirurgisk håndtering av maxillespalte og relatert ortognatisk kirurgi\n- rekonstruksjon av alveolarspalte for tannreplassering\n- craniofacial implantatbehandling\n- øre- og orbitaproteser\n- kirurgisk protokoll for håndtering av vanlige craniofaciale syndromer som oto-aurikulo-vertebralt syndrom\n- craniosynostoser\n\n### 32.20 Maxillofacial protetikk og teknikker\n\nMAX-345\n\nSelvstendig kunne utføre hensiktsmessige laboratorieprosedyrer og riktige trinn involvert i fremstilling av maxillofacial modeller og splinter.\n\nMAX-346\n\nSelvstendig kunne legge behandlingsplaner som inkluderer hensiktsmessig applikasjon av nyere teknologi, spesielt med tanke på custom made proteser og 3D biomodell.\n\nMAX-347\n\nHa kunnskap om computerassistert navigasjonsplanlegging og kirurgi, samt kunne bruke navigering peroperativt.\n\nMAX-348\n\nSelvstendig kunne designe og konstruere splinter for palatinal-/maxillekirurgi digitalt\n\nMAX-349\n\nSelvstendig kunne bruke biomodeller ved maxillofacial kirurgi.\n\nMAX-350\n\nHa kunnskap om bruk av 3D biomodeller i nåværende maxillofacial kirurgi.\n\nMAX-351\n\nHa kunnskap om computersimulering ved ortognatkirurgi.\n\nMAX-352\n\nHa kunnskap om bruk av alloplastiske materialer ved rekonstruktiv maxillofacial kirurgi.\n\nMAX-353\n\nHa kunnskap om design og bruk av intraorale splinter.\n\nMAX-354\n\nKunne behandle pasient som trenger overkjeveobturator.\n\n### 32.21 Radiologi og nukleærmedisin i maxillofacial kirurgi\n\nMAX-355\n\nSelvstendig kunne bestille hensiktsmessige bilder relatert til pasientens problemstilling, i samarbeid med kompetent radiolog.\n\nMAX-356\n\nHa kunnskap om sikker bruk av konvensjonell CT og conebeam CT, spesielt potensielle farer ved ioniserende stråler og forstå relative stråledoser.\n\nMAX-357\n\nHa kunnskap om sikker bruk av MR og vite absolutte kontraindikasjoner.\n\nMAX-358\n\nHa kunnskap om radiologisk anatomi, forvrengninger og artefakter ved vanlige bildemodaliteter brukt i spesialiteten.\n\nMAX-359\n\nKunne utføre grunnleggende granskning av konvensjonell røntgen, ortopantomografi, CT, MR og scintigrafi i maxillofacialregionen med beskrivelse av radiologiske funn og formulering av differensialdiagnoser basert på dette.\n\nMAX-360\n\nSelvstendig kunne bestille og presist beskrive røntgen, OPG og CT ved traumer.\n\nMAX-361\n\nSelvstendig kunne bestille hensiktsmessige bildeundersøkelse ved evaluering av TMJ, og kunne forstå bilder på et grunnleggende nivå.\n\nMAX-362\n\nHa kunnskap om nukleærmedisinske teknikker anvendt i maxillofacial kirurgi, herunder bruk av PET ved malign sykdom, SPECT ved kondylhyperplasi og Gallium scanning ved infeksjoner.\n\nMAX-363\n\nHa kunnskap om hensiktsmessig implementering av intervensjonsradiologi og bruksområder innen maxillofacial kirurgi.\n\nMAX-364\n\nHa kunnskap om vurdering av bilder i forbindelse med tumores i maxillofacial region.\n\nMAX-365\n\nHa kunnskap om bruk av CT og OPG for vurdering av kjeveanatomi før plassering av implantater.\n\nMAX-366\n\nHa kunnskap om normal radiologisk anatomi i maxillofacialregionen og tilgrensende strukturer inklusive cervikale del av ryggmarg.\n\nMAX-367\n\nHa kunnskap om å granske radiologiske undersøkelser ved enkle og komplekse maxillofaciale traumer.\n\nMAX-368\n\nHa kunnskap om biologisk basis og nøyaktighet av technetium- 99 benscanning ved diagnostisering av vekstforstyrrelser i maxillofacial region.\n\nMAX-369\n\nHa kunnskap om MR-bilders rolle ved utredning av odontogene neoplasmer.\n\nMAX-370\n\nHa kunnskap om valg av riktig nukleærmedisinsk undersøkelse ved utredning av kroniske infeksjoner, inklusive osteomyelitt.\n\nMAX-371\n\nHa kunnskap om bruk av UL ved oral og maxillofacial kirurgi.\n\nMAX-372\n\nSelvstendig kunne formulere detaljerte differensialdiagnoser ved lesjoner i maxillofacialregionen ved bruk av avanserte bildeteknikker.\n\nMAX-373\n\nKjenne til aktualiteten av CT og intrathekal kontrast for vurdering av lokalisasjon av cerebrospinalvæske-lekkasje.\n\nMAX-374\n\nKjenne til behov for, korrekt bestille og tolke PET-scanning for stadieinndeling av hode-/halscancer og identifisering av residiv.\n\nMAX-375\n\nKjenne til bruk av CT og UL presist for vurdering av infeksjon i dypere lag av halsen.\n\n### 32.22 Spesielle teknikker innen maxillofacial kirurgi\n\nMAX-376\n\nHa kunnskap om prinsippene ved laser og dens terapeutiske bruk.\n\nMAX-377\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og velge kasus egnet for laser eller kryoterapi.\n\nMAX-378\n\nSelvstendig kunne utføre virtuell planlegging av kirurgisk prosedyre.\n\nMAX-379\n\nUnder supervisjon kunne bruke navigasjon i TMJ kirurgi eller sekundær orbita rekonstruksjon.\n\nMAX-380\n\nHa kunnskap om relevante komplekse prosedyrer.\n\n### 32.23 Annen spesifikk kompetanse\n\nMAX-381\n\nHa kjennskap til maxillofacialkirurgiens internasjonale og nasjonale historie, organisasjoner og foreninger, og deres akademiske og politiske arbeid.\n\nMAX-382\n\nHa kunnskap om utviklingen av fagets etablerte behandlingsprinsipper og operasjonsmetoder, og holde seg teoretisk og praktisk oppdatert i disse.\n\nMAX-383\n\nSelvstendig kunne legge strukturert plan og innarbeide rutiner for vedlikehold av faglig oppdatering.\n\nMAX-384\n\nSelvstendig kunne tilpasse/velge riktig ressurs som står i forhold til kompleksitet og omfang av aktuell problemstilling eller spørsmål.\n\nMAX-385\n\nSelvstendig kunne undervise og motivere LIS og studenter i forbindelse med visitt, poliklinikk eller i andre læresituasjoner.\n\nMAX-386\n\nSelvstendig kunne samarbeide med palliative team.\n\nMAX-387\n\nKjenne til og erkjenne andre medarbeideres ekspertise og spesialområder.\n\nMAX-388\n\nSelvstendig kunne være samfunnsmedisinsk rådgiver for folkehelseperspektivet i maxillofacialkirurgi.\n\nMAX-389\n\nSelvstendig kunne anvende lovverk for å håndtere maxillofacialkirurgiske pasienter med yrkesskader og varige mén.\n\nMAX-390\n\nSelvstendig kunne foreta innrapportering av meldepliktige sykdommer til myndighetene, herunder meldinger om hode-/halscancer til kreftregisteret.\n\nMAX-391\n\nSelvstendig kunne vurdere maxillofaciale henvisninger til spesialisthelsetjenesten og vite om lovverk for fritt sykehusvalg.\n\nMAX-392\n\nHa kjennskap til rasjonell kirurgisk praksisdrift.\n\nMAX-393\n\nSelvstendig kunne prioritere i egen arbeidsinnsats og rasjonell tidsbruk.\n\n### C33. Medisinsk biokjemi\n\n### 33.1 Analyse og måleprinsipper\n\nMBK-001\n\nHa god kunnskap om enzymatiske metoder.\n\nMBK-002\n\nHa god kunnskap om elektrokjemiske og spektrofotometriske metoder.\n\nMBK-003\n\nHa god kunnskap om turbidimetri.\n\nMBK-004\n\nHa god kunnskap om nephelometri.\n\nMBK-005\n\nHa god kunnskap om flowcytometri.\n\nMBK-006\n\nHa god kunnskap om absorpsjon.\n\nMBK-007\n\nHa god kunnskap om fluorescens.\n\nMBK-008\n\nHa god kunnskap om impedanse.\n\nMBK-009\n\nHa god kunnskap om kromatografi.\n\nMBK-010\n\nHa god kunnskap om massespektrometri.\n\nMBK-011\n\nHa god kunnskap om immunoassay.\n\nMBK-012\n\nHa god kunnskap om elektroforese.\n\nMBK-013\n\nHa god kunnskap om isoelektrisk fokusering.\n\nMBK-014\n\nHa god kunnskap om metoder brukt i koagulasjonsanalyser.\n\nMBK-015\n\nHa god kunnskap om metoder brukt ved pasientnære analyser.\n\nMBK-016\n\nHa god kunnskap om mikroskopi.\n\nMBK-017\n\nHa god kunnskap om tørrkjemi.\n\nMBK-018\n\nHa god kunnskap om PCR.\n\nMBK-019\n\nHa god kunnskap om sekvensering.\n\nMBK-020\n\nHa god kunnskap om andre molekylærgenetiske metoder.\n\n### 33.2 Feilkilder\n\nMBK-021\n\nHa god kunnskap om analytiske feilkilder og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.\n\nMBK-022\n\nHa god kunnskap om preanalytiske og postanalytiske feilkilder, og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.\n\n### 33.3 Diagnostisk nøyaktighet\n\nMBK-023\n\nHa god kunnskap om metoder for å vurdere diagnostisk nøyaktighet og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.\n\nMBK-024\n\nHa god kunnskap om nomenklatur og måleenheter.\n\nMBK-025\n\nBeherske etablering av referansegrenser og kliniske beslutningsgrenser.\n\nMBK-026\n\nHa god kunnskap om generell statistikk og tilstøtende emner som er sentrale for medisinsk biokjemisk laboratorievirksomhet.\n\nSelvstendig kunne benytte dette i laboratoriehverdagen, herunder sensitivitet og spesifisitet, prediktiv verdi, signifikante endringer, biologisk og analytisk variasjon samt Receiver Operating Characteristic kurve.\n\nMBK-027\n\nHa kjennskap til prinsipper for biokjemisk screeningprogram, fordeler og ulemper.\n\nHa kjennskap til screeningprogram av ulike pasientgrupper.\n\n### 33.4 Kvalitetskontroll\n\nMBK-028\n\nHa god kunnskap om kvalitetsovervåkning av laboratorieanalyser og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.\n\nMBK-029\n\nSelvstendig kunne gjennomføre og vurdere resultater fra validering/verifisering inkludert bedømmelse av kliniske krav, sporbarhet, riktighet, presisjon, interferens, holdbarhet, samkjøring av instrumenter og kontrollsystem.\n\nMBK-030\n\nHa god kunnskap om interne og eksterne analysekontrollsystemer og analytiske kvalitetskrav.\n\n### 33.5 Organisering og drift av laboratoriet\n\nMBK-031\n\nHa god kunnskap om organisering og drift av eget laboratorium.\n\nMBK-032\n\nHa kjennskap til prosessen for anskaffelse av analyseinstrumenter og annet kostbart medisinsk utstyr.\n\nMBK-033\n\nHa kjennskap til lover og forskrifter som regulerer medisinsk laboratorievirksomhet.\n\nMBK-034\n\nHa god kunnskap om prøvens gang i laboratoriet, inkludert rekvirering, prøvetaking, prøvebehandling, oppbevaring og forsendelse nasjonalt og internasjonalt.\n\nMBK-035\n\nHa kjennskap til drift og organisering ved medisinsk biokjemiske laboratorier med og uten universitetsfunksjoner.\n\nMBK-036\n\nHa kjennskap til analysemetoder og repertoar ved sykehuslaboratorier innen andre laboratoriemedisinske spesialiteter.\n\n### 33.6 Helse, miljø og sikkerhet\n\nMBK-037\n\nHa kjennskap til helse- og miljømessige risikofaktorer ved kjemikalier, smittestoffer og radioaktive isotoper.\n\nMBK-038\n\nHa kunnskap om rutiner ved stikkskader ved prøvetaking og i laboratoriet.\n\n### 33.7 Implementere ny analyse i laboratoriet\n\nMBK-039\n\nHa god kunnskap om implementering av ny analyse i laboratoriet og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.\n\nMBK-040\n\nHa god kunnskap om vurdering av kostnad/nytte ved innføring av nye analyser i eget laboratorium.\n\nMBK-041\n\nSelvstendig kunne vurdere dokumentasjon fra instrument- og reagensleverandører, herunder metodebeskrivelser, pakningsvedlegg og klinisk nytteverdi.\n\nMBK-042\n\nSelvstendig kunne utarbeide informasjonsmateriale til bruk internt på laboratoriet, til klinikere og til pasienter.\n\nMBK-043\n\nHa kjennskap til prissetting av analyser.\n\n### 33.8 IKT\n\nMBK-044\n\nHa kjennskap til uttrekk og analyse av data fra laboratorieinformasjonssystem (LIS).\n\nMBK-045\n\nHa god kunnskap om eget journalsystem og laboratorieinformasjonssystem (LIS), hvilke funksjoner systemene ivaretar og hvilke systemer de kommuniserer med.\n\nMBK-046\n\nBeherske de viktigste kanaler for elektronisk kommunikasjon med laboratoriets brukere.\n\n### 33.9 Pasientnære analyser (PNA)\n\nMBK-047\n\nSelvstendig kunne gi råd om bruk av pasientnære analyser i sykehus, i primærhelsetjenesten og hos pasienter.\n\nMBK-048\n\nHa god kunnskap om fordeler og ulemper ved pasientnær analysering.\n\n### 33.10 Hematologi\n\nMBK-049\n\nHa god kunnskap om hematologiske sykdommer og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.\n\nMBK-050\n\nSelvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og foreslå ytterligere laboratorieundersøkelser til hjelp i differensialdiagnostikk av hematologiske sykdommer.\n\nMBK-051\n\nSelvstendig kunne vurdere hematologiske cytogrammer.\n\nMBK-052\n\nSelvstendig kunne vurdere blodutstryk, herunder normal morfologi, de viktigste patologiske funn og deres kliniske betydning.\n\nMBK-053\n\nHa kunnskap om diagnostikk av hemoglobinopatier.\n\nMBK-054\n\nHa god kunnskap om biokjemisk utredning av anemi.\n\n### 33.11 Hemostase og koagulasjon\n\nMBK-055\n\nHa god kunnskap om hemostase- og koagulasjonsforstyrrelser og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.\n\nMBK-056\n\nSelvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og foreslå ytterligere laboratorieundersøkelser til hjelp i differensialdiagnostikk av blødningstilstander og trombofiliutredning, samt monitorering av antikoagulasjonsbehandling.\n\n### 33.12 Enzymer, proteiner og vevsskademarkører\n\nMBK-057\n\nHa god kunnskap om sentrale enzymer, proteiner og vevsskademarkører brukt i medisinsk biokjemisk diagnostikk og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.\n\nMBK-058\n\nHa god kunnskap om medisinsk biokjemisk diagnostikk av leverfunksjon og leversykdommer.\n\nSelvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.\n\nMBK-059\n\nHa god kunnskap om medisinsk biokjemisk diagnostikk av nyrefunksjon og nyresykdommer.\n\nSelvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.\n\nMBK-060\n\nHa god kunnskap om medisinsk biokjemisk diagnostikk av lidelser i gastrointestinaltraktus.\n\nSelvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.\n\nMBK-061\n\nHa god kunnskap om medisinsk biokjemisk diagnostikk av hjertesykdommer.\n\nSelvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.\n\nMBK-062\n\nHa god kunnskap om de viktigste plasmaproteiner til bruk for å diagnostisere aktiv prosess og kunnskap om hvordan akuttfasereaksjonen påvirker ulike plasmaproteiner.\n\nMBK-063\n\nSelvstendig kunne vurdere biokjemiske analyser for diagnostikk av intratekal immunglobulinsyntese og nedsatt blod-hjernebarriere, herunder isoelektrisk fokusering av spinalvæske.\n\nMBK-064\n\nSelvstendig kunne vurdere spektrofotometrisk undersøkelse av spinalvæske ved mistanke om subaraknoidalblødning.\n\nMBK-065\n\nHa kjennskap til spinalvæskeundersøkelser ved diagnostikk av sykdommer i CNS.\n\nMBK-066\n\nHa kunnskap om kjemisk og morfologisk urinundersøkelse og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.\n\n### 33.13 Lipider\n\nMBK-067\n\nHa kunnskap om lipidforstyrrelser og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.\n\nHa god kunnskap om medisinsk biokjemisk diagnostikk av lipidforstyrrelser.\n\nSelvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.\n\n### 33.14 Elektrolytter, blodgasser og syre-base\n\nMBK-068\n\nHa god kunnskap om elektrolyttbalansen ved normale og patologiske tilstander.\n\nSelvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.\n\nMBK-069\n\nHa god kunnskap om blodgasser og syre-base balansen ved normale og patologiske tilstander.\n\nSelvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.\n\n### 33.15 Tumormarkører og elektroforese\n\nMBK-070\n\nHa kunnskap om de vanligste tumormarkørene.\n\nSelvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og foreslå ytterligere undersøkelser til hjelp i differensialdiagnostikk av de vanligste kreftsykdommer der tumormarkører brukes.\n\nMBK-071\n\nHa kunnskap om hvilke tumormarkører som er anbefalt brukt ved screening, diagnostikk og oppfølging av kreftsykdom i sykehus og i primærhelsetjenesten.\n\nMBK-072\n\nHa god kunnskap om monoklonale gammopatier.\n\nSelvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.\n\nMBK-073\n\nSelvstendig kunne beskrive proteinelektroforese og immuntyping i serum og ha god kunnskap om tilsvarende undersøkelser i urin.\n\n### 33.16 Vitaminer og sporelementer\n\nMBK-074\n\nHa kjennskap til fett- og vannløselige vitaminer, indikasjoner for å måle de ulike vitaminene og hvor analysene utføres.\n\nMBK-075\n\nHa kunnskap om kobalamin og folat og indikasjoner for å måle disse.\n\nSelvstendig kunne tolke resultater i sammenheng med relevante supplerende analyser.\n\nMBK-076\n\nHa god kunnskap om vitamin D og indikasjoner for å måle vitamin D.\n\nSelvstendig kunne tolke resultater i sammenheng med relevante supplerende analyser.\n\nMBK-077\n\nHa kjennskap til ulike sporelementer, indikasjoner for å måle dem og hvor analysene utføres.\n\n### 33.17 Endokrinologi\n\nMBK-078\n\nHa god kunnskap om vanlige endokrinologiske sykdommer og relevante analyser.\n\nSelvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.\n\nMBK-079\n\nHa god kunnskap om endokrine akser og negativ tilbakekobling.\n\nSelvstendig kunne anvende kunnskapen til å tolke resultater av hormonanalyser ved diagnostikk av sykdommer i hypofysen, thyreoidea, binyrene og gonadene.\n\nMBK-080\n\nHa kjennskap til stimulerings- og hemningstester for endokrine akser og selvstendig kunne forstå tolkningen av disse.\n\nMBK-081\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og oppfølging av diabetes mellitus.\n\nMBK-082\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og oppfølging av osteoporose.\n\nMBK-083\n\nHa god kunnskap om renin-, angiotensin-, aldosteron-systemet og utredning av endokrine årsaker til hypertensjon.\n\n### 33.18 Immunologi\n\nMBK-084\n\nHa kunnskap om de vanligste immunsviktstilstander som påvises ved analyser som utføres i medisinsk biokjemiske laboratorier.\n\n### 33.19 Allergologi\n\nMBK-085\n\nHa kunnskap innen fagfeltet allergologi, herunder indikasjon og tolkning av de mest brukte allergianalyser.\n\n### 33.20 Farmakologi\n\nMBK-086\n\nHa kjennskap til de vanligste legemiddelanalyser og rusmiddelanalyser og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.\n\nMBK-087\n\nHa kunnskap om vanlige legemiddelanalyser som brukes ved monitorering av behandling.\n\nMBK-088\n\nHa kunnskap om vanlige rusmiddelanalyser.\n\nHa kjennskap til immunkjemiske og kromatografiske målemetoder til bruk ved rusmiddelanalyser.\n\nMBK-089\n\nHa kjennskap til genetiske polymorfismer relatert til omsetningen av legemidler.\n\n### 33.21 Medfødte stoffskiftesykdommer\n\nMBK-090\n\nHa kjennskap til medfødte stoffskiftesykdommer og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.\n\nMBK-091\n\nHa kjennskap til når man skal mistenke en medfødt stoffskiftesykdom og hvor man skal sende prøver/henvende seg ved en slik mistanke.\n\nMBK-092\n\nHa kjennskap til vanlige biokjemiske analyser som kan være avvikende ved medfødte stoffskiftesykdommer.\n\n### 33.22 Akademisk kompetanse\n\nMBK-093\n\nSelvstendig kunne utarbeide forslag til forskningsprotokoll og søknader til relevante instanser.\n\nMBK-094\n\nBeherske basale og ha kjennskap til avanserte statistiske analyser.\n\nMBK-095\n\nSelvstendig kunne forfatte tekst til laboratorie-håndbok basert på sammenfatning av vitenskapelig litteratur, eller kunne bidra som medforfatter på vitenskapelige artikler.\n\n### 33.23 Medisinsk biokjemi i klinisk virksomhet\n\nMBK-096\n\nHa god kunnskap om medisinsk biokjemiske analyser og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete kliniske situasjoner.\n\nSelvstendig kunne ivareta kommunikasjonen mellom klinisk avdeling og laboratorium.\n\nMBK-097\n\nHa god kunnskap om rekvirering og tolkning av medisinsk biokjemiske analyser i klinisk virksomhet.\n\nMBK-098\n\nHa god kunnskap om samhandling mellom medisinsk biokjemi og klinisk virksomhet.\n\n### C34. Medisinsk genetikk\n\n### 34.1 Klinisk genetikk – genetisk utredning og veiledning\n\nGEN-001\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utrede, diagnostisere, teste, veilede og følge opp pasienter og familier med både hyppige og sjeldne genetisk betingede tilstander.\n\nGEN-002\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utrede sent debuterende tilstander, og tilhørende prediktiv og presymptomatisk testing.\n\nGEN-003\n\nHa god kunnskap om medfødte utviklingsforstyrrelser, selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning samt selvstendig kunne foreta klinisk syndromutredning.\n\nGEN-004\n\nHa god kunnskap om og beherske presentasjon av syndrompasienter på nasjonale/internasjonale syndrommøter/dysmorfologikonferanser.\n\nGEN-005\n\nHa god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av stoffskiftesykdommer.\n\nSelvstendig kunne vurdere indikasjon for metabolsk utredning, ha kjennskap til prinsippene bak dette, samt ha kjennskap til tolkning av funn.\n\nGEN-006\n\nHa kjennskap til «nyfødtscreeningen».\n\nGEN-007\n\nHa god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av tidlig og sent debuterende nevrologiske og nevromuskulære tilstander og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning.\n\nHa kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn.\n\nGEN-008\n\nHa god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av tidlig og sent debuterende arvelige hjerte-karsykdommer, herunder kardiomyopatier, hjerterytmeforstyrrelser, lipidforstyrrelser og genetisk sykdom som i hovedsak affiserer blodkar, og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning.\n\nHa kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn\n\nGEN-009\n\nHa god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av arvelig kreft og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning.\n\nHa kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn.\n\nGEN-010\n\nHa god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av skjelettdysplasier og bindevevssykdommer og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning.\n\nHa kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn.\n\nGEN-011\n\nHa god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av endokrinologiske tilstander og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning. Ha kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn.\n\nGEN-012\n\nHa god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av sansedefekter, herunder høretap, synsforstyrrelser og utviklingsforstyrrelser av øret og øyet, og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning.\n\nHa kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn.\n\nGEN-013\n\nHa god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av hematologiske tilstander og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning.\n\nHa kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn.\n\nGEN-014\n\nHa god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av nyresykdommer og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning.\n\nHa kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn.\n\nGEN-015\n\nHa god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av immunologiske og inflammatoriske tilstander og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning.\n\nHa kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn.\n\nGEN-016\n\nHa god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av sjeldne tilstander, herunder genetiske hudsykdommer, mosaikktilstander, gastrointestinale lidelser, lungelidelser, immunsvikt og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning.\n\nHa kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn.\n\nGEN-017\n\nHa kjennskap til behandling og terapi av genetiske tilstander.\n\nGEN-018\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne samle inn relevant informasjon som personlig anamnese og familie anamnese, inkludert oppsett av slektstre.\n\nGEN-019\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne foreta en fullstendig klinisk dysmorfologiundersøkelse.\n\nGEN-020\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere tentative diagnoser samt velge videre utredningsstrategi ut fra anamnese, klinisk undersøkelse og søk i genetisk litteratur og/eller genetiske databaser.\n\nGEN-021\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne forstå, tolke og bruke resultatet av molekylærgenetiske og cytogenetiske laboratorieundersøkelser i pasientsaker.\n\nGEN-022\n\nHa god kunnskap om genetisk veiledning som kommunikasjonsprosess og beherske kommunikasjon ved alle typer genetisk veiledning.\n\nGEN-023\n\nHa god kunnskap om aktuelle etiske problemstillinger knyttet til medisinsk genetikk, herunder prediktiv genetisk testing, genetisk undersøkelse av barn samt genetisk testing i forbindelse med fosterdiagnostikk.\n\nGEN-024\n\nHa kunnskap om krisereaksjoner og krisehåndtering relatert til genetisk veiledning.\n\nGEN-025\n\nHa god kunnskap om hvordan poster og/eller muntlig innlegg relatert til genetisk forskning av internasjonal standard lages og selvstendig kunne presentere et slikt arbeid.\n\nGEN-026\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne initiere og gjennomføre tverrfaglig teamarbeid for pasienter med genetiske tilstander.\n\nGEN-027\n\nHa god kunnskap om genetisk variasjon som årsak til sykdom og utviklingsavvik hos mennesker, spesielt mendelsk arvegang.\n\nGEN-028\n\nHa god kunnskap om arvemønster ved imprintingssykdommer og uniparentale disomier.\n\nGEN-029\n\nHa god kunnskap om arvemønster ved mitokondrielt nedarvede sykdommer.\n\nGEN-030\n\nHa god kunnskap om arvegang ved mosaikktilstander.\n\nGEN-031\n\nHa god kunnskap om variabel ekspressivitet og inkomplett penetrans.\n\nGEN-032\n\nHa kunnskap om genetiske modifiserende faktorer og multifaktorielle tilstander.\n\nGEN-033\n\nHa god kunnskap om arvegang ved ekspansjonssykdommer.\n\nGEN-034\n\nHa god kunnskap om risikoberegning og arvegang ved balanserte strukturelle kromosomavvik.\n\nGEN-035\n\nHa god kunnskap om alle typer X-bundet arvemønster, samt prinsippene bak X-inaktivering.\n\nGEN-036\n\nHa kunnskap om grunnleggende cellebiologi.\n\nGEN-037\n\nHa kunnskap om grunnleggende molekylærgenetikk.\n\nGEN-038\n\nHa kunnskap om Loss-of-Function som mutasjonsmekanisme.\n\nGEN-039\n\nHa kunnskap om Gain-of-Function som mutasjonsmekanisme.\n\nGEN-040\n\nHa kunnskap om dominant-negativ effekt som mutasjonsmekanisme.\n\nGEN-041\n\nHa kunnskap om spleisemaskineriet og hva en spleisemutasjon er.\n\nGEN-042\n\nHa kunnskap om imprinting og epigenetiske mekanismer.\n\nGEN-043\n\nHa kunnskap om 3D genomstruktur og hvordan endringer i denne kan forårsake sykdom.\n\nGEN-044\n\nHa kunnskap om mitokondrielt DNA, herunder punktmutasjoner, bottle-neck effekt, mutasjonsload, mt-DNA depletion vs mtDNA deletions.\n\nGEN-045\n\nHa god kunnskap om små og store kopitallavvik (CNV) inklusiv numeriske kromosomfeil.\n\nGEN-046\n\nHa kjennskap til hvordan og hvorfor strukturelle kopitallsavvik og kromosomfeil oppstår.\n\nGEN-047\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne beregne gjentagelsesrisiko ved mistanke om autosomal dominant, autosomal recessiv eller X-bundet sykdom i en familie, herunder bruk av bayesianske metodikk.\n\nGEN-048\n\nHa kunnskap om prinsippene for sannsynlighetsregning dersom kun én mutasjon påvises ved antatt autosomal recessiv sykdom.\n\nGEN-049\n\nHa kunnskap om genetisk epidemiologi.\n\nGEN-050\n\nHa kunnskap om populasjonsgenetikk og selvstendig kunne regne seg frem til allelfrekvens og bærerfrekvens.\n\nGEN-051\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne bruke genetiske variantdatabaser.\n\nGEN-052\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne anvende [lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi](lov/2003-12-05-100).\n\nGEN-053\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne anvende [lov om svangerskapsavbrudd](lov/1975-06-13-50).\n\nGEN-054\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utføre prenatal genetisk veiledning og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning i svangerskap, ha kunnskap om prinsippene bak fosterdiagnostikk samt ha god kunnskap om feilkilder og tolkning av funn.\n\nGEN-055\n\nHa kunnskap om fosterutvikling, mutagenese og teratogenese.\n\nGEN-056\n\nHa god kunnskap om de til enhver tid aktuelle metoder for genetisk fosterdiagnostikk samt selvstendig kunne vurdere fordeler og ulemper ved metodene.\n\nGEN-057\n\nHa kunnskap om preimplantasjonsgenetisk diagnostikk (PGD).\n\nGEN-058\n\nHa kunnskap om prøvetakingstidspunkter, risikoaspekter og praktisk gjennomføring av fosterdiagnostiske prosedyrer.\n\nGEN-059\n\nHa kjennskap til føtal ultralydundersøkelse og kunnskap om sammenhengen mellom strukturelle fostermisdannelser og genomiske avvik.\n\nGEN-060\n\nSelvstendig kunne anvende kunnskap om prenatal diagnostikk i kommunikasjon med kollegaer og gravide pasienter.\n\nGEN-061\n\nHa kunnskap om prøvetakingsmetoder, håndtering, identifisering, forsendelse og arkivering/oppbevaring av ulike prøvematerialer for diagnostikk av genetiske tilstander.\n\nGEN-062\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utføre hudbiopsi.\n\nGEN-063\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utføre munnhuleavskrap.\n\n### 34.2 Laboratorieferdigheter\n\nGEN-064\n\nHa kunnskap om de til enhver tid aktuelle laboratoriemetoder, herunder tidsbruk, ressursbruk, mulige feilkilder, samt styrker og svakheter ved de ulike analysene.\n\nGEN-065\n\nHa kjennskap til praktisk utførelse av de viktigste laboratorieundersøkelsene.\n\nGEN-066\n\nHa kjennskap til laboratorietekniske spørsmål som dreier seg om prøvetakning og feilsøking i laboratoriet.\n\nGEN-067\n\nHa kjennskap til prinsippene for hvordan karyotypering utføres i prøver fra ulike vev, inkludert prenatale prøver.\n\nGEN-068\n\nHa kjennskap til prinsippene for FISH-analyse.\n\nHa god kunnskap om indikasjon for analysen og tolkning av funn.\n\nGEN-069\n\nHa god kunnskap om prinsippene for høyoppløselige metoder til å detektere kopitallsavvik.\n\nHa god kunnskap om indikasjon for analysen og tolkning av både kopitallsvariasjon og områder med tap av heterozygositet.\n\nGEN-070\n\nHa god kunnskap om prinsippene for MLPA, inkludert metyleringsspesifikk MLPA.\n\nHa god kunnskap om indikasjon for analysen samt tolkning av funn.\n\nGEN-071\n\nHa god kunnskap om prinsippene for Sanger sekvensering.\n\nHa god kunnskap om indikasjon for analysen samt tolkning av funn.\n\nGEN-072\n\nHa god kunnskap om prinsippene for genomisk sekvenseringsteknologi.\n\nHa kunnskap om indikasjon for slik undersøkelse og tolkning av funn, samt svakheter, feilkilder og begrensninger ved analysen og tolkningen.\n\nGEN-073\n\nHa kjennskap til prinsippene for fragmentanalyser og Triplet-Primed PCR for undersøkelse av utvalgte ekspansjonssykdommer, samt god kunnskap om tolkning av funn.\n\nGEN-074\n\nHa god kunnskap om prinsippene for DNA-basert trisomitest brukt i hurtigdiagnostikk av foster og nyfødte samt god kunnskap om tolkning av funn.\n\nGEN-075\n\nHa kjennskap til prinsippene for funksjonelle analyser av genekspresjon.\n\nHa kunnskap om indikasjon for analysen samt tolkning av funn.\n\nGEN-076\n\nHa kunnskap om prinsippene ved PCR og kjenne til de viktigste bruksområdene for analysen.\n\nGEN-077\n\nHa kjennskap til prinsippene ved Southern Blot analyse, samt kjenne til indikasjon for analysen og tolkning av funn.\n\nGEN-078\n\nHa kjennskap til prinsippene ved dyrkning av cellekultur.\n\nGEN-079\n\nHa kjennskap til prinsippene for DNA-isolering fra ulike kilder.\n\nGEN-080\n\nHa kjennskap til prinsippene ved gel elektroforese.\n\nGEN-081\n\nHa kunnskap om hva en haplotype er og indikasjon for haplotyping.\n\nGEN-082\n\nHa kjennskap til prinsippene for analyse av cellefritt DNA.\n\nGEN-083\n\nHa kjennskap til assosiasjonsstudier.\n\nGEN-084\n\nHa kjennskap til metoder for å undersøke 3D-genomstruktur, indikasjon for analysene og tolkning av resultat.\n\nGEN-085\n\nHa god kunnskap om vurdering av innkomne prøverekvisisjoner og selvstendig kunne bestemme hvilke tester som bør utføres ved diagnostiske, bærer-, prediktive og presymptomatiske samt prenatale problemstillinger.\n\nGEN-086\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere hastegrad av analyser ved diagnostiske, bærer-, prediktive og presymptomatiske samt prenatale problemstillinger.\n\nGEN-087\n\nHa kunnskap om kost-nytte verdien av bestemte genetiske analyser ut fra et helse- og samfunnsøkonomisk perspektiv.\n\nGEN-088\n\nHa god kunnskap om hvordan, og selvstendig kunne innhente informasjon om hvor, genetiske analyser tilbys, både innen- og utenlands.\n\nGEN-089\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utforme svarrapporter som er forståelige for rekvirenten.\n\nGEN-090\n\nHa god kunnskap om usikkerheten ved laboratoriesvar som gis ut, forstå begrensningene ved analysen og eventuelt kunne foreslå supplerende analyser.\n\nGEN-091\n\nHa god kunnskap om gjeldende nomenklatur og internasjonale retningslinjer for svarutgivelse.\n\nGEN-092\n\nHa god kunnskap om vurdering av VUS (variant av uavklart betydning), både på kopitall- og enkeltbasenivå.\n\n### 34.3 Akademisk kompetanse og internasjonale kontakter\n\nGEN-093\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne presentere oppdatert genetisk kunnskap og forskning, for faglig oppdatering og medvirkning til utvikling av fagmiljøet.\n\nGEN-094\n\nSelvstendig kunne knytte internasjonale kontakter innenfor fagfeltet, herunder delta i internasjonalt samarbeid om ultrasjeldne tilstander og registrere genetiske varianter anonymisert på matchmaker-databaser.\n\nGEN-095\n\nSelvstendig kunne identifisere saker som grenser mellom diagnostikk og forskning ved internasjonalt samarbeid, og under supervisjon diskutere strategi for disse sakene.\n\n### C35. Medisinsk mikrobiologi\n\n### 35.1 Medisinsk mikrobiologi generelt: Teoretisk kunnskap\n\nMMB-001\n\nHa god teoretisk kunnskap om basal mikrobiologi, herunder struktur, genetikk, taksonomi, fylogeni, epidemiologi for hovedtyper av bakterier, virus, sopp og parasitter.\n\nMMB-002\n\nHa god teoretisk kunnskap om immunsystemet, herunder basale mekanismer, medfødt og ervervet immunitet, immundefekter.\n\nMMB-003\n\nHa god teoretisk kunnskap om humane infeksjonssykdommer, herunder epidemiologi, symptomer, funn, diagnostikk, behandling, forebygging.\n\nMMB-004\n\nHa kunnskap om normalfloraen og dens betydning for helse og sykdom.\n\n### 35.2 Medisinsk mikrobiologi generelt: Holdninger og etisk standard\n\nMMB-005\n\nSelvstendig kunne vurdere henvisninger både på klinikernes og fagets egne premisser, herunder:\n\n- søke å oppfylle klinikernes sentrale diagnostiske behov i størst mulig grad\n- erkjenne rett og plikt til å korrigere indikasjonsstillinger, endre metodevalg, og prioritere i henhold til fagets utvikling, rammebetingelser og ansvarlig ressursbruk\n\n### 35.3 Sterilisering og desinfeksjon\n\nMMB-006\n\nHa kunnskap om prinsippene og bruksområdene for steriliserings- og desinfeksjonsprosedyrer for instrumenter og smitteavfall samt ved tillaging av medier.\n\nHa kjennskap til metoder for overvåkning av slike prosesser.\n\n### 35.4 Medisinsk mikrobiologi generelt: Prøvetaking, -transport og -håndtering\n\nMMB-007\n\nHa god kunnskap om optimale metoder for prøvetaking, transport og mottak av prøver i laboratoriet.\n\n### 35.5 Medisinsk mikrobiologi generelt: Databehandling\n\nMMB-008\n\nHa kunnskap om og kunne praktisk bruke IT-systemer som brukes i laboratorier for medisinsk mikrobiologi.\n\n### 35.6 Medisinsk mikrobiologi generelt: Rapportering av resultat\n\nMMB-009\n\nSelvstendig kunne kommunisere laboratorieresultat med adekvat tolkning og rådgiving.\n\nMMB-010\n\nHa god kunnskap om laboratoriesvarets betydning for fornuftig antibiotikabruk og infeksjonskontroll.\n\n### 35.7 Medisinsk mikrobiologi generelt: Substratproduksjon\n\nMMB-011\n\nHa kjennskap til prinsippene for produksjon og kvalitetskontroll av dyrkningsmedier.\n\n### 35.8 Medisinsk mikrobiologi generelt: Medisinsk vurdering\n\nMMB-012\n\nSelvstendig kunne vurdere hvilke prøvematerialer og analyser som er aktuelle ved gitte kliniske problemstillinger.\n\nMMB-013\n\nSelvstendig kunne vurdere eventuelle supplerende analyser underveis i analyseforløpet.\n\nMMB-014\n\nSelvstendig kunne tolke resultater av laboratorieprøver i forhold til den aktuelle kliniske problemstilling, og kunne anbefale eventuelle kontrollprøver eller supplerende prøver samt aktuelle behandlingsalternativer.\n\n### 35.9 Medisinsk mikrobiologi generelt: Biotrygghet (biosafety) og biosikkerhet (biosecurity)\n\nMMB-015\n\nHa kunnskap om nasjonalt regelverk for laboratoriearbeid og lagring av mikroorganismer.\n\nMMB-016\n\nHa kunnskap om nasjonale retningslinjer for transport av mikrobiologiske prøver.\n\nMMB-017\n\nHa kunnskap om prinsippene for standard beskyttelsestiltak, smittefaregrupper og inneslutningsnivåer for laboratoriearbeid med mikrobiologiske prøver.\n\nMMB-018\n\nHa god kunnskap om indikasjoner og prinsipper for bruk av P3-laboratorier, samt under supervisjon kunne arbeide i P3-laboratorium.\n\nMMB-019\n\nHa kunnskap om retningslinjer for risiko og sårbarhetsanalyse og kunne gjennomføre denne type analyser.\n\nMMB-020\n\nHa kunnskap om lokale og nasjonale planer for mikrobiologisk beredskap.\n\nMMB-021\n\nHa kunnskap om aktuelle pre- og posteksposisjonelle tiltak ved laboratoriesmitte.\n\nMMB-022\n\nHa kjennskap til mikrobiologiske agens som kan bli brukt i bioterror, samt kjennskap til prosedyrer for håndtering av slike prøver.\n\n### 35.10 Medisinsk mikrobiologi generelt: Infeksjonsimmunologi/serologi\n\nMMB-023\n\nHa god kunnskap om prinsipper for serologiske metoder, herunder enzyme-linked immunosorbent assay (ELISA/EIA), immunfluorescens, bruk av kontroller.\n\nMMB-024\n\nHa kjennskap til produksjon av antigen og antistoff.\n\nMMB-025\n\nUnder supervisjon kunne utføre immunoassaybaserte metoder inkludert hurtigtester.\n\nMMB-026\n\nUnder supervisjon kunne utføre immunoblot.\n\nMMB-027\n\nHa kunnskap om virus nøytralisasjonstest.\n\nMMB-028\n\nHa kunnskap om aviditetsmåling.\n\n### 35.11 Medisinsk mikrobiologi generelt: Mikroskopi\n\nMMB-029\n\nHa kunnskap om prinsippene for lys-, fluorescens- og elektronmikroskopi.\n\nMMB-030\n\nSelvstendig kunne innstille et lysmikroskop.\n\nMMB-031\n\nSelvstendig kunne utføre vanlige fargemetoder, herunder:\n\n- Gram-preparat\n- syrefast farging\n- fluorescens\n- våtpreparat\n- Giemsa\n\nMMB-032\n\nSelvstendig kunne gjenkjenne ulike mikrober i mikroskop, samt kunne gjenkjenne artefakter, herunder:\n\n- bakterier\n- sopp\n- parasitter\n\n### 35.12 Bakteriologi\n\nMMB-033\n\nHa god kunnskap om epidemiologi, etiologi, klinikk, mikrobiologisk diagnostikk, behandling og forebygging av bakterielle infeksjoner.\n\nMMB-034\n\nFor dyrkning av aerobe og anaerobe bakterier selvstendig kunne velge:\n\n- medier, inkludert selektive medier, anrikningsmedier, kromogene medier\n- atmosfære\n- temperatur\n\nMMB-035\n\nHa god kunnskap om kliniske situasjoner og problemstillinger som krever spesiell håndtering og vurdering av bakteriologiske prøver.\n\nMMB-036\n\nSelvstendig kunne så ut bakteriologiske rutineprøver mottatt i laboratoriet, inkludert utsæd med semi-/kvantitative metoder.\n\nMMB-037\n\nSelvstendig kunne vurdere vekst på bakteriologiske dyrkningsskåler og tolke funn.\n\nSelvstendig kunne gjenkjenne mulige patogene bakterier i en blanding av kolonier på dyrkningsskåler.\n\nSelvstendig kunne lage renkultur, nødvendig for videre arbeid.\n\nMMB-038\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere anvendelse av molekylærbiologiske metoder til bakteriologisk diagnostikk.\n\nMMB-039\n\nHa god kunnskap om bruk og nytte av massespektrometri i bakteriologisk diagnostikk.\n\nMMB-040\n\nSelvstendig kunne tolke bakteriologiske funn og gi råd og veiledning til kliniker.\n\nMMB-041\n\nHa kunnskap om tilgjengelige bakteriologiske referansefunksjoner og muligheter for videre diagnostikk og typing.\n\nMMB-042\n\nHa god kunnskap om bruk og nytte av serologiske metoder i identifikasjon og typing av bakterieisolater.\n\nMMB-043\n\nHa kunnskap om bruk av molekylærbiologiske metoder til typing av bakterier.\n\nMMB-044\n\nHa kunnskap om prinsippene for biokjemisk og annen fenotypisk identifikasjon av bakterier.\n\nMMB-045\n\nHa god kunnskap om aktuelle hurtigtester for bakterieantigen-påvisning.\n\nMMB-046\n\nHa kunnskap om epidemiologi, etiologi, klinikk, mikrobiologisk diagnostikk, behandling og forebygging av mykobakterielle infeksjoner.\n\nMMB-047\n\nHa god kunnskap om diagnostikk av prøver fra normalt sterile områder, herunder blodkulturer og spinalvæsker, og selvstendig kunne vurdere funn i slike prøver.\n\n### 35.13 Virologi\n\nMMB-048\n\nHa god kunnskap om epidemiologi, etiologi, klinikk, mikrobiologisk diagnostikk, behandling og forebygging av virusinfeksjoner.\n\nMMB-049\n\nSelvstendig kunne vurdere valg av analyser og egnet prøvemateriale for påvisning av virusinfeksjoner.\n\nMMB-050\n\nHa god kunnskap om bruk og nytte av serologiske metoder til virologisk diagnostikk, og selvstendig kunne vurdere anvendelse av disse i daglig arbeid.\n\nMMB-051\n\nHa god kunnskap om bruk og nytte av molekylærbiologiske metoder til virologisk diagnostikk, og selvstendig kunne vurdere anvendelse av disse i daglig arbeid.\n\nMMB-052\n\nHa kunnskap om virusdyrkning i cellekultur, herunder egnede metoder og prinsipper.\n\nMMB-053\n\nSelvstendig kunne tolke virologiske analyseresultater for klinisk rådgivning og beslutning, infeksjonskontroll og forebygging av virusinfeksjoner.\n\nMMB-054\n\nHa kunnskap om virusinfeksjoner som kan gi immunsvikt, inkludert epidemiologi, klinikk, laboratoriediagnostikk og forebygging.\n\nMMB-055\n\nHa kunnskap om virusinfeksjoner assosiert til alvorlig immunkompromitterte pasienter, herunder klinikk og laboratoriediagnostikk.\n\nMMB-056\n\nHa kunnskap om forebyggingsstrategier for virusinfeksjoner hos helsearbeidere, gravide og transplantasjonspasienter.\n\nMMB-057\n\nHa kunnskap om tilgjengelige virologiske referansefunksjoner og muligheter for videre diagnostikk og typing.\n\n### 35.14 Mykologi\n\nMMB-058\n\nHa kunnskap om epidemiologi, etiologi, klinikk, mikrobiologisk diagnostikk, behandling og forebygging av soppinfeksjoner.\n\nMMB-059\n\nHa kunnskap om konvensjonelle (fenotypiske), molekylærbiologiske og immunologiske metoder for påvisning av sopp, samt inneha kunnskap om den enkelte metodes nytteverdi og begrensning.\n\nMMB-060\n\nHa kunnskap om ulike mykologiske problemstillinger knyttet til immunsupprimerte pasienter.\n\nMMB-061\n\nSelvstendig kunne veilede kliniker i metoder for prøvetaking, valg av transportmedier og prøveforsendelse for mykologisk diagnostikk.\n\nMMB-062\n\nSelvstendig kunne vurdere egnet prøvemateriale og valg av analyse for mykologisk diagnostikk.\n\nMMB-063\n\nHa kjennskap til serologiske tester og antigenpåvisning ved soppinfeksjoner.\n\nMMB-064\n\nHa kjennskap til vekstkrav og kunne velge relevante dyrkningsmedier for sopp.\n\nMMB-065\n\nHa kunnskap om tilgjengelige mykologiske referansefunksjoner og muligheter for videre diagnostikk og typing.\n\nMMB-066\n\nSelvstendig kunne vurdere klinisk relevans av mykologiske funn.\n\n### 35.15 Parasittologi\n\nMMB-067\n\nHa kunnskap om epidemiologi, etiologi, klinikk, mikrobiologisk diagnostikk, behandling og forebygging av de vanligst forekommende og viktigste parasittinfeksjoner.\n\nMMB-068\n\nSelvstendig kunne mikroskopere feces-preparat og blodutstryk for å se etter parasitter der dette er relevant.\n\nHa kunnskap om tilgjengelige molekylærbiologiske og immunologiske tester.\n\nMMB-069\n\nSelvstendig kunne vurdere klinisk relevans av parasittologiske funn.\n\nMMB-070\n\nSelvstendig kunne veilede kliniker i metoder for prøvetaking, valg av transportmedier og prøveforsendelse for parasittologisk diagnostikk.\n\nMMB-071\n\nSelvstendig kunne vurdere egnet prøvemateriale og valg av analyse for parasitter.\n\nMMB-072\n\nUnder supervisjon kunne utføre konsentrering og forbehandling av prøver til mikroskopi for parasitter.\n\nMMB-073\n\nKjenne til de viktigste parasittologiske henvisningslaboratorier i inn- og utland.\n\n### 35.16 Sykehushygiene, smittevern og infeksjonsepidemiologi\n\nMMB-074\n\nSelvstendig kunne inneha rollen som smittevernkoordinerende lege i sykehus.\n\nMMB-075\n\nHa god kunnskap om lokale infeksjonskontrollproblemer, inkludert infeksjonsutbrudd og håndtering av disse.\n\nMMB-076\n\nHa kjennskap til retningslinjer for smittevern i sykehus på lokalt, nasjonalt og overnasjonalt nivå, inkludert kjennskap til nasjonale og internasjonale anbefalinger.\n\nMMB-077\n\nHa kjennskap til organisering og arbeid innen smittevern lokalt og regionalt.\n\nMMB-078\n\nSelvstendig kunne gi råd om smittevern i kliniske og ikke-kliniske arealer.\n\nMMB-079\n\nHa kunnskap om prinsippene for isolering av pasienter og selvstendig kunne anvende disse.\n\nMMB-080\n\nHa kjennskap til nasjonale retningslinjer for kontroll av smittsomme sykdommer utenfor sykehus.\n\nMMB-081\n\nHa kunnskap om desinfeksjons-, dekontaminerings- og steriliseringsteknikker som benyttes ved smittevern i sykehus.\n\nMMB-082\n\nHa kunnskap om prinsippene for melding og epidemiologisk overvåkning av infeksjonssykdommer og antimikrobiell resistens, og ha kjennskap til lov- og forskriftskrav til rapportering av smittsomme sykdommer og utbrudd til folkehelsemyndighetene.\n\nMMB-083\n\nHa kunnskap om smitteveier og forebyggende metoder mot nosokomial spredning av vanlige og viktige mikroorganismer.\n\nMMB-084\n\nSelvstendig kunne benytte kunnskap om infeksjonsforebygging og -kontroll i rådgivning om infeksjonspasienter.\n\nMMB-085\n\nSelvstendig kunne kommunisere effektivt med smittevernpersonell og klinikere, kunne koordinere infeksjonsforebygging og -kontroll og ivareta folkehelserelaterte aspekter i pasientbehandling.\n\nMMB-086\n\nHa god kunnskap om basale smittevernrutiner i helsetjenesten.\n\n### 35.17 Antimikrobielle midler\n\nMMB-087\n\nHa god kunnskap om antimikrobielle midler, inkludert klassifikasjon, virkningsmekanismer og klinisk bruk.\n\nMMB-088\n\nSelvstendig kunne angi klinisk indikasjon for bruk av ulike antimikrobielle midler.\n\nHa kjennskap til deres bivirkningsprofil og resistensdrivende effekt.\n\nMMB-089\n\nSelvstendig kunne gi råd om antibiotikabehandling i henhold til nasjonale retningslinjer.\n\nMMB-090\n\nHa kunnskap om prinsippene for farmakokinetikk og farmakodynamikk.\n\nMMB-091\n\nSelvstendig og kritisk kunne vurdere indikasjon for og rådgi om profylaktisk bruk av antimikrobielle midler.\n\nMMB-092\n\nHa kunnskap om serumkonsentrasjonsmåling av antibiotika, antimykotika og antiviralia.\n\n### 35.18 Resistens mot antimikrobielle midler\n\nMMB-093\n\nHa kunnskap om klinisk relevante, naturlige og ervervede, resistensmekanismer hos vanlig forekommende bakterier.\n\nHa kjennskap til deres angrepspunkter, påvisningsmetoder og konsekvens for valg av antibiotikabehandling.\n\nMMB-094\n\nHa kunnskap om klinisk viktige resistensmekanismer hos vanlig forekommende sopp og virus.\n\nMMB-095\n\nHa kunnskap om forekomsten av antibiotikaresistens nasjonalt og internasjonalt og kjenne til systemer for resistensovervåkning.\n\nMMB-096\n\nSelvstendig kunne gjenkjenne bakterier og sopp med uvanlig resistensprofil.\n\nMMB-097\n\nHa god kunnskap om kvalitetssikring av resistensbestemmelse og selvstendig kunne utføre feilsøking ved utilfredsstillende resultater av kvalitetskontroll.\n\nMMB-098\n\nHa god kunnskap om fenotypisk og genotypisk resistensbestemmelse av bakterier og sopp.\n\nMMB-099\n\nHa god kunnskap om prinsippene for etablering av kliniske brytningspunkter.\n\nMMB-100\n\nSelvstendig kunne utføre resistensbestemmelse av bakterieisolater med agardiffusjon og agargradientdiffusjon, og tolke resultatet i henhold til kliniske brytningspunkt.\n\nMMB-101\n\nHa kunnskap om bestemmelse av minste hemmende konsentrasjon (MIC) og minste baktericide konsentrasjon (MBC) for bakterieisolat ved buljongfortynning.\n\nMMB-102\n\nUnder supervisjon kunne utføre resistensbestemmelse av gjærsoppisolater og selvstendig tolke resultatet i henhold til kliniske brytningspunkt.\n\nMMB-103\n\nHa kunnskap om antiviral resistensbestemmelse.\n\n### 35.19 Molekylærbiologiske og nyere metoder\n\nMMB-104\n\nHa god kunnskap om sentrale teknikker herunder nukleinsyre amplifikasjonstester og DNA-sekvensering og deres anvendelse i mikrobiologisk diagnostikk.\n\nMMB-105\n\nHa god kunnskap om prinsipper og problemstillinger knyttet til isolering av nukleinsyrer.\n\nMMB-106\n\nHa kunnskap om design og validering av nukleinsyre amplifikasjonstester.\n\nMMB-107\n\nHa kunnskap om prinsippene for tolkning av nukleinsyresekvens og selvstendig kunne tolke slike.\n\nMMB-108\n\nHa kjennskap til mindre brukte og nye molekylærbiologiske- og andre teknikker, som kan være relevante for diagnostiske mikrobiologiske laboratorier.\n\nMMB-109\n\nHa kunnskap om aktuelle molekylærbiologiske teknikker som benyttes innenfor utbruddskartlegging.\n\nHa kjennskap til styrker og svakheter ved de mest brukte metodene.\n\nMMB-110\n\nSelvstendig kunne anbefale relevante molekylærbiologiske tester ved ulike infeksjonsmedisinske problemstillinger og kjenne styrker og svakheter ved de ulike testene.\n\nMMB-111\n\nSelvstendig kunne vurdere nytten av fremvoksende teknologier innen diagnostikk sett i sammenheng med logistikk og kostnader i laboratoriet.\n\nMMB-112\n\nHa kunnskap om prinsippene for oppbygning og organisering av mikrobers genomer.\n\nMMB-113\n\nHa kjennskap til bioinformatiske metoder for analyse og sammenligning av mikrobielle genomer.\n\nMMB-114\n\nHa kjennskap til det humane mikrobiom, hvilken betydning mikrobiomet har for helse og sykdom, og bioinformatiske metoder for analyse av metagenomdata.\n\n### 35.20 Administrasjon og ledelse\n\nMMB-115\n\nHa innsikt i ledelse, organisering og administrasjon av en medisinsk mikrobiologisk avdeling.\n\n### 35.21 Kvalitetssikring\n\nMMB-116\n\nHa god kunnskap om prinsipper for kvalitetssikring av mikrobiologisk laboratorievirksomhet.\n\nMMB-117\n\nSelvstendig kunne foreta vurdering og valg av diagnostiske metoder.\n\nMMB-118\n\nSelvstendig kunne skrive og implementere nye metodebeskrivelser/prosedyrer.\n\nMMB-119\n\nSelvstendig kunne validere og verifisere nye metoder.\n\nMMB-120\n\nHa kjennskap til kvalitetssikringssystemer, kvalitetsnormer og kvalitetskontrollinstanser for laboratoriearbeid og diagnostiske metoder.\n\nMMB-121\n\nHa god kunnskap om betydning av revisjon og kvalitetskontroller.\n\nMMB-122\n\nHa god kunnskap om prinsipper for akkreditering og sertifisering.\n\nMMB-123\n\nKunne bidra i etablering og evaluering av interne og eksterne kvalitetssystemer og kvalitetssikring.\n\nMMB-124\n\nHa kunnskap om de eksisterende kvalitetskontrollordninger og selvstendig kunne behandle data fra disse ordningene.\n\nMMB-125\n\nSelvstendig kunne se til at prøver distribuert av en organisasjon for ekstern kvalitetskontroll blir håndtert korrekt i laboratoriet, og kunne følge opp resultat og feilanalyser.\n\nMMB-126\n\nHa kjennskap til lovgivning som er relevant for faget medisinsk mikrobiologi, laboratoriedrift og helsepersonell.\n\n### 35.22 Klinisk infeksjonsmedisin\n\nMMB-127\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne håndtere infeksjonspasienter i sykehus.\n\nMMB-128\n\nSelvstendig kunne ta opp en relevant sykehistorie og håndtere vanlige og viktige infeksjonsmedisinske problemstillinger.\n\nMMB-129\n\nSelvstendig kunne skille mellom infeksjoner og andre tilstander basert på en samlet vurdering av kliniske opplysninger, laboratoriedata og epidemiologiske data.\n\nMMB-130\n\nSelvstendig kunne velge ut og tolke relevante infeksjonsmedisinske ikke-mikrobiologiske undersøkelser.\n\nMMB-131\n\nSelvstendig kunne samarbeide med kliniske kollegaer i andre spesialiteter om infeksjonsmedisinske problemstillinger.\n\nMMB-132\n\nKunne foreta selvstendige kliniske avgjørelser og prioriteringer både i elektive og akutte situasjoner.\n\nMMB-133\n\nHa kunnskap om og forståelse av rutiner på vakt og på post inkludert samarbeid og ansvarsfordeling mellom ulike spesialiteter og profesjoner.\n\nMMB-134\n\nKunne utføre diagnostikk, utredning, behandling og oppfølging av de vanligste og viktigste kliniske infeksjoner.\n\n### 35.23 Pasientnære analyser\n\nMMB-135\n\nHa kunnskap om pasientnære mikrobiologiske tester, herunder kvalitet, kvalitetskontroll, logistikk, ansvarsfordeling, opplæring av brukere samt svarrapportering.\n\n### C36. Nevrokirurgi\n\n### 36.1 Faglig teoretisk kunnskap og akademisk kompetanse\n\nNKI-001\n\nSelvstendig kunne undersøke og utrede pasienter med akutte nevrokirurgiske tilstander, herunder som medlem av traumeteam undersøke og utrede multitraumatiserte pasienter, stille differensialdiagnoser og planlegge videre oppfølging og behandling.\n\nNKI-002\n\nSelvstendig kunne stille operasjonsindikasjon på akutte og elektive pasienter etter vurdering i akuttmottak/traumeteam, på poliklinikk og på sengepost.\n\nNKI-003\n\nSelvstendig kunne gjøre preoperativ vurdering av pasienter som skal opereres akutt og elektivt, herunder innhente relevant pasientinformasjon:\n\n- anamnese\n- klinisk undersøkelse\n- bildeundersøkelser\n- eventuelt andre supplerende undersøkelser\n- evaluere operasjonsindikasjon og type inngrep, operabilitet og risiko ved inngrepet\n\nNKI-004\n\nSelvstendig kunne formidle tilpasset og nødvendig informasjon til pasienten/pårørende om inngrepets art, hensikt og relevante komplikasjoner, samt innhente samtykke til inngrepet.\n\nNKI-005\n\nSelvstendig kunne planlegge et akutt og elektivt inngrep med leie, tilgang og nødvendig utstyr.\n\nSelvstendig kunne vurdere spesielle utfordringer og risikomomenter under inngrepet, og bruk for eventuell spesiell kompetanse ved de vanligste nevrokirurgiske prosedyrer.\n\nNKI-006\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne gi god informasjon til relevant helsepersonell om den umiddelbare og langsiktige postoperativ oppfølging etter vanlige akutte og elektive nevrokirurgiske inngrep.\n\nSelvstendig kunne følge opp pasienter på egen poliklinikk.\n\nNKI-007\n\nHa god kunnskap om akutt- og langtidskomplikasjoner ved vanlige nevrokirurgiske inngrep og oppfølging og behandling av disse.\n\nNKI-037\n\nHa kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.\n\nUnder supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.\n\nUnder supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.\n\n### 36.2 Basale kirurgiske ferdigheter\n\nNKI-008\n\nHa god kunnskap om vev og vevshåndtering, kunne oppdatere og anvende anatomikunnskap og gjenkjenne viktige strukturer i forbindelse med et hvert nevrokirurgisk inngrep.\n\nNKI-009\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne benytte de vanligste nevrokirurgiske instrumenter under de vanligste nevrokirurgiske inngrep.\n\nNKI-010\n\nHa god kunnskap om og under supervisjon kunne anvende de til en hver tid gjeldene bildetekniske og nevrofysiologiske hjelpemidler under nevrokirurgiske inngrep.\n\n### 36.3 Hodetraumer\n\nNKI-011\n\nHa god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av alle typer hodeskader og skader på pre- og intrakraniale kar (arterier og vener).\n\nNKI-012\n\nSelvstendig kunne utføre:\n\n- innleggelse av intrakranial trykkmåler (ICP måler)\n- innleggelse av eksternt ventrikkel dren (EVD)\n\nNKI-013\n\nSelvstendig kunne vurdere, planlegge og gjennomføre operativ behandling av:\n\n- skalletak- og enklere skallebasisfrakturer\n- epidurale hematom (EDH)\n- akutte og kroniske subdurale hematom (A/KSDH)\n- kontusjoner\n\nNKI-014\n\nSelvstendig kunne utføre:\n\n- hemikraniektomier\n- kranioplastikker\n\n### 36.4 Intrakranielle tumorer\n\nNKI-015\n\nHa god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av de forskjellige hovedgruppene av intrakraniale tumorer.\n\nNKI-016\n\nSelvstendig kunne vurdere, planlegge og gjennomføre operativ behandling av de vanligste supra- og infratentorielle tumorer herunder ekstirpasjon, reseksjon og biopsi av tumorer.\n\nNKI-017\n\nHa kunnskap om transsphenoidal hypofysekirurgi.\n\nNKI-018\n\nHa kjennskap til ikke-operativ behandling av intrakraniale tumorer, herunder:\n\n- gammakniv\n- protonbestråling\n- generell bestråling\n- cytostatika\n- andre medikamentelle behandlinger\n\n### 36.5 Cerebrovaskulære lidelser\n\nNKI-019\n\nHa god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, og beherske utredning og behandling av de ulike cerebrovaskulære lidelsene der nevrokirurgiske tiltak vil kunne være aktuelle, herunder:\n\n- hjerneblødninger (ICH)\n- intraventrikulære blødninger (IVH)\n- maligne hjerneinfarkt\n\nSelvstendig kunne vurdere, planlegge og gjennomføre supra- og infratentorielle kraniotomier med evakuering av intraparenchymatøse blødninger, hemikraniektomi ved maligne hjerneinfarkt og innleggelse av eksternt ventrikkeldren ved intraventrikulære blødninger.\n\nNKI-020\n\nHa god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av subarachnoidale blødninger (SAH).\n\nKunne bidra i vurdering, planlegging og gjennomføring av operativ behandling av aneurismer og arteriovenøse malformasjoner (AVM) samt endovaskulær behandling av aneurismer og AVM sammen med spesialister med spisskompetanse i vaskulærkirurgi.\n\n### 36.6 Hydrocephalus\n\nNKI-021\n\nHa god kunnskap om epidemiologi, etiologi og patofysiologi, og selvstendig kunne vurdere, planlegge og gjennomføre operativ behandling av alle typer hydrocephalus, herunder:\n\n- kommuniserende og obstruktiv hydrocephalus\n- normaltrykkshydrocephalus\n- post-traumatisk hydrocephalus\n\nNKI-022\n\nSelvstendig kunne utføre:\n\n- innleggelse av eksternt ventrikkel dren (EVD)\n- innleggelse av ekstern lumbal drenasje\n- anleggelse av ventrikuloperitoneal (VP) shunt\n\nUnder supervisjon kunne utføre:\n\n- anleggelse av ventrikuloaterial (VA) shunt\n- anleggelse av lumboperitoneal (LP) shunt\n- tredje ventrikulostomi (ETV)\n\n### 36.7 Spinale traumer\n\nNKI-023\n\nHa god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av alle typer spinale traumer, herunder de ulike typene frakturer i cervikal, thorakal og lumbal columna med de mest brukte klassifikasjonssystemene samt skader på medulla og nerverøtter og klassifiseringen av disse.\n\nNKI-024\n\nSelvstendig kunne:\n\n- anlegge nakkekrage og skallestrekk\n- utføre fremre dekompresjon og fiksasjon cervikalt\n- utføre bakre dekompresjon cervikalt, thorakalt og lumbalt\n\nUnder supervisjon kunne:\n\n- anlegge halovest\n- utføre bakre fiksasjon cervikalt\n- utføre bakre fiksasjon thorakalt og lumbalt\n- utføre åpen og lukket reponering av cervikale luksasjoner og frakturer\n\n### 36.8 Degenerative spinale lidelser\n\nNKI-025\n\nHa god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av de ulike degenerative tilstandene i columna.\n\nNKI-026\n\nSelvstendig kunne vurdere, planlegge og gjennomføre operativ behandling av cervikale og lumbale prolaps og bakre dekompresjon i hele columna, herunder:\n\n- dekompresjon av cervikale nerverøtter og medulla\n- dekompresjon av thorakal medulla\n- dekompresjon av lumbale nerverøtter\n\nKunne under supervisjon utføre bakre instrumentering i columna ved degenerative tilstander.\n\n### 36.9 Spinale tumorer\n\nNKI-027\n\nHa god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av de forskjellige hovedgruppene av spinale tumorer.\n\nUnder supervisjon kunne gjennomføre operativ behandling av spinale tumorer, herunder ekstirpasjon, reseksjon og biopsi av tumorer samt instrumentering ved tumor i columna.\n\nHa kunnskap om bruken av intraoperativ monitorering.\n\nHa kunnskap om ikke-operativ behandling av spinale tumorer herunder bestråling og cytostatika.\n\n### 36.10 Infeksjoner i sentralnervesystemet (SNS)\n\nNKI-028\n\nHa god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, og beherske utredning og behandling av infeksiøse tilstander i SNS.\n\nSelvstendig kunne vurdere, planlegge og gjennomføre operativ behandling av infeksiøse tilstander i SNS, herunder punksjon og evakuering av intrakraniale og spinale abcesser.\n\n### 36.11 Nevrokirurgiske tilstander hos barn\n\nNKI-029\n\nHa god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av nevrokirurgiske tilstander hos barn (<18 år), herunder basale kunnskaper i medisinsk genetikk og prinsippene for famileutredning. Kunne under supervisjon planlegge og gjennomføre nevrokirurgisk behandling av barn, herunder:\n\n- medfødte tilstander\n- intrakraniale og spinale tumorer\n- nevrotraumer\n- infeksiøse tilstander i SNS\n- tilstander der funksjonelle nevrokirurgiske inngrep kan være aktuelle\n\nNKI-030\n\nSelvstendig kunne utføre behandling av hydrocephalus hos barn.\n\n### 36.12 Funksjonell nevrokirurgi\n\nNKI-031\n\nHa god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av de forskjellige hovedgruppene av tilstander der det kan være aktuelt med funksjonell nevrokirurgisk intervensjon.\n\nKunne delta i vurdering, planlegging og under supervisjon kunne gjennomføre operativ behandling med innlegging og bytting av baklofenpumper og nervestimulator.\n\nHa kjennskap til hovedprinsippene for innlegging av dyp hjernestimulering (DBS), epilepsikirurgi og smertekirurgi.\n\n### 36.13 Perifer nevrokirurgi\n\nNKI-032\n\nHa god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av de forskjellige hovedgruppene innen perifer nevrokirurgi herunder entrapment-tilstander og tumorer i det perifere nervesystemet.\n\n### 36.14 Bildediagnostikk\n\nNKI-033\n\nHa god kunnskap om bildediagnostikk og selvstendig kunne bidra til den diagnostiske og behandlingsmessige beslutningsprosessen som baserer seg på denne modaliteten.\n\n### 36.15 Nevrointensiv behandling\n\nNKI-034\n\nKjenne til hovedprinsipper innen nevrointensiv behandling og mulighetene for rehabilitering og sosiale støtteordninger.\n\n### 36.16 Læringsmål i nevrologi\n\nNKI-035\n\nHa god kunnskap om de vanligste nevrologiske sykdommene, nevrologisk undersøkelse og de viktigste nevrologiske utredningsmodalitetene.\n\nHa kunnskap om de vanligste nevrofysiologisk tester.\n\nNKI-036\n\nHa kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi og under supervisjon kunne utrede og behandle:\n\n- slag\n- epilepsi\n- bevegelsesforstyrrelser\n- normaltrykkshydrocephalus\n\n### C37. Nevrologi\n\n### 37.1 Grunnleggende kunnskap og ferdigheter\n\nNEV-001\n\nBeherske mottak, utredning, behandling og oppfølging av nevrologiske pasienter, herunder ha god kunnskap og selvstendig kunne utføre nevrologisk anamneseopptak, klinisk nevrologisk undersøkelse med tolking av funn og utføre standardiserte kognitive tester.\n\nHa god kunnskap i skriving av innkomstjournal, journalnotater og epikrise.\n\nNEV-002\n\nHa god kunnskap om de ulike pasientgruppene ved en nevrologisk sengepost, og selvstendig kunne fungere som postansvarlig lege.\n\nNEV-003\n\nHa god kunnskap om utredning, behandling og oppfølging av polikliniske nevrologiske pasienter.\n\n### 37.2 Akuttnevrologi\n\nNEV-004\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere akuttnevrologiske tilstander i, herunder:\n\n- akutt hjerneslag og hjerneslagimitatorer\n- status epileptikus\n- nevroimmunologiske tilstander\n- hyperakutt hodepine inklusive subaraknoidal blødning\n- synkope og kramper\n- redusert bevissthet\n- akutt økt intrakranialt trykk\n- akutte perifere pareser\n- infeksjoner\n- tverrsnittslesjoner\n- akutte nevrotoksiske tilstander\n- akutte nevrometabolske tilstander\n\n### 37.3 Nevrologisk tjeneste ved annen enhet\n\nNEV-005\n\nHa god kunnskap om både sjeldne nevrologiske lidelser og generell nevrologi.\n\n### 37.4 Nevroanatomi\n\nNEV-006\n\nHa god kunnskap om det sentrale, perifere og autonome nervesystemet.\n\n### 37.5 Bildetolkning\n\nNEV-007\n\nSelvstendig kunne tyde vanlige forandringer på MR og CT og kunne identifisere blødninger, tidlige infarktforandringer og romoppfyllende prosesser på bildeundersøkelse av hjernen.\n\nHa god kunnskap om begrensninger og nytte ved ulike bildeundersøkelser.\n\n### 37.6 Nevrofysiologi\n\nNEV-066\n\nHa kunnskap om nevrofysiologiske undersøkelser av nervesystemet, herunder EEG, EMG og nevrografi, fremkalte responser og søvnundersøkelser.\n\nUnder supervisjon kunne gjenkjenne de vanligste patologiske forandringene i et voksen EEG (skarp aktivitet).\n\nSelvstendig kunne forstå detaljer i svarrapportene fra kliniske nevrofysiologer, og forstå hvilken betydning resultatene har for videre behandling.\n\n### 37.7 Spesifikke prosedyrer og undersøkelser\n\nNEV-009\n\nHa god kunnskap om indikasjon og kontraindikasjon for lumbal spinalpunksjon.\n\nBeherske lumbalpunksjon med trykkmåling.\n\nSelvstendig kunne tolke resultatet av spinalvæskeundersøkelse.\n\nNEV-010\n\nHa god kunnskap om enkle autonome tester som ortostatisk blodtrykksmåling.\n\nHa kunnskap om når det er nødvendig å henvise til andre spesialundersøkelser av det autonome nervesystemet.\n\nNEV-011\n\nHa god kunnskap om og beherske kvantifisering av nevrologiske symptomer og utfall.\n\nSelvstendig kunne bruke de hyppigst brukte skåringsskjema.\n\nNEV-012\n\nHa kunnskap om nevropsykologiske tester og selvstendig kunne utføre enkle nevropsykologiske tester.\n\nNEV-013\n\nHa god kunnskap om indikasjon og prinsippet for de vanligste nevrofarmakologiske diagnostiske tester.\n\nSelvstendig kunne utføre nevrofarmakologiske tester.\n\nNEV-014\n\nHa god kunnskap om indikasjon for muskelbiopsi.\n\nSelvstendig kunne vurdere patologens tolkning av muskelbiopsi og hvilken betydning dette har for videre oppfølging/behandling.\n\nNEV-015\n\nHa kunnskap om indikasjon for nervebiopsi.\n\nUnder supervisjon kunne tolke et resultat av nervebiopsi og hvilken betydning dette har for videre oppfølging/behandling.\n\nNEV-016\n\nHa god kunnskap om indikasjon for intramuskulær behandling med botulinumtoksin.\n\nSelvstendig kunne diagnostisere fokale tonusforstyrrelser og vurdere om disse kan behandles med botulinumtoksin.\n\nNEV-017\n\nHa god kunnskap om nevroimmunologiske undersøkelser og indikasjon for disse.\n\nSelvstendig kunne tolke resultater og, sammenholdt med det kliniske bildet, beslutte videre behandling og oppfølging.\n\nNEV-018\n\nHa god kunnskap om nevrogenetisk utredning, metoder og etiske dilemmaer.\n\nNEV-020\n\nHa god kunnskap om indikasjon for blood patch.\n\nNEV-021\n\nHa kunnskap om indikasjon for nerveblokader ved kroniske smertetilstander.\n\nNEV-067\n\nHa kunnskap om urodynamiske undersøkelser, indikasjon og tolkning av resultater. Selvstendig kunne beslutte videre behandling og oppfølging.\n\n### 37.8 Sykdomsspesifikke læringsmål\n\nNEV-022\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og behandling/behandlingsmuligheter ved tilstander som gir bevissthetsforstyrrelser.\n\nNEV-023\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utføre klinisk vurdering ved hjernedødsdiagnostikk.\n\nSelvstendig kunne utføre og tolke hjernestammereflekser.\n\n### 37.9 Cerebrovaskulære sykdommer\n\nNEV-024\n\nHa god kunnskap om, og beherske utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging av cerebrovaskulære sykdommer.\n\nHa god kunnskap om behandling og medikamentenes virkningsmekanisme.\n\nNEV-025\n\nHa god kunnskap om forebygging og beherske behandling av komplikasjoner ved hjerneslag.\n\nNEV-026\n\nSelvstendig kunne behandle pasienter med akutt hjerneinfarkt og akutt hjerneblødning i en nevrologisk overvåkingsenhet.\n\nHa god kunnskap om indikasjon for kirurgisk behandling.\n\nNEV-027\n\nHa god kunnskap om morfologi og hemodynamikk i halskar samt indikasjon for transkranial Doppler.\n\nNEV-028\n\nBeherske grunnleggende ultralydundersøkelse inkludert farge-Doppler og spektral hastighets-Doppler av halskar.\n\nNEV-029\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utføre trombolysevurderinger og behandling.\n\nHa god kunnskap om indikasjon for endovaskulær behandling.\n\nNEV-030\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og behandling av andre cerebrale vaskulære sykdommer.\n\n### 37.10 Nevrohabilitering/-rehabilitering\n\nNEV-031\n\nHa god kunnskap om indikasjon for rehabilitering etter skade i nervesystemet eller ved kronisk sykdom i nervesystemet.\n\nNEV-032\n\nHa god kunnskap om indikasjon for nevrohabilitering.\n\n### 37.11 Hodepine\n\nNEV-033\n\nHa god kunnskap om årsaker, utredning og behandling av akutt hodepine.\n\nHa kjennskap til spesifikke kliniske funn herunder temporal ømhet, stasepapiller, relevante nevrologiske symptomer.\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning og behandling av migrene, spenningshodepine, klasehodepine, trigeminusnevralgi og idiopatisk intrakranial hypertensjon.\n\nHa god kunnskap om injeksjonsbehandling ved hodepine.\n\nSelvstendig kunne identifisere symptomer som kan representere alvorlig sekundær hodepine.\n\n### 37.12 Nevroonkologi\n\nNEV-034\n\nHa god kunnskap om symptomer, utredning, behandling og oppfølging av svulster i nervesystemet.\n\n### 37.13 Epilepsi og andre anfallssykdommer\n\nNEV-035\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging av epilepsi og anfallssykdommer.\n\nHa god kunnskap om ulike anfallstyper og -syndromer.\n\nNEV-036\n\nHa god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av status epileptikus.\n\nNEV-037\n\nHa kunnskap om typiske EEG-forandringer ved epileptisk anfall hos voksne (skarp aktivitet), og om indikasjon for langtids-EEG.\n\n### 37.14 Nevroimmunologi\n\nNEV-038\n\nHa kunnskap om immunsystemets oppbygning og funksjon.\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging av nevroimmunologiske/inflammatoriske tilstander i nervesystemet.\n\nNEV-039\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere og starte behandling av MS attakker.\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne initiere sykdomsmodulerende behandling og planlegge videre oppfølging av dette.\n\nHa god kunnskap og selvstendig kunne initiere symptomatisk behandling ved MS.\n\nHa god kunnskap om differensialdiagnoser, immunmodulerende behandling og virkningsmekanismen for de viktigste behandlingsformene.\n\nNEV-040\n\nHa god kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging ved nevroimmunologiske tilstander utover MS.\n\n### 37.15 Bevegelsesforstyrrelser\n\nNEV-041\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utrede, diagnostisere, behandle og følge opp pasienter med bevegelsesforstyrrelser.\n\nNEV-042\n\nHa god kunnskap om, og ferdigheter i, utredning, behandling og oppfølging av pasienter med Parkinsons sykdom og annen parkinsonisme. Ha god kunnskap om differensialdiagnoser og håndtering av disse.\n\nNEV-043\n\nHa god kunnskap om utredning, diagnostikk og behandling av pasienter med ulike former av tremor, dystoni, ataksi, restless legg og andre former for bevegelsesforstyrrelser.\n\n### 37.16 Nevrodegenerative lidelser\n\nNEV-044\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med nevrodegenerative lidelser.\n\nHa god kunnskap om og beherske diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med motornevronsykdommer og tilstander med kognitiv svikt.\n\n### 37.17 Nevromuskulære lidelser og sykdommer i det perifere nervesystem\n\nNEV-045\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning av, behandling og oppfølging av pasienter med myopatier og andre muskelsykdommer.\n\nNEV-046\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning, behandling og oppfølging av pasienter med nevromuskulære transmisjonssykdommer.\n\nNEV-047\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning, behandling og oppfølging av pasienter med nevropatier.\n\nNEV-048\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning, behandling og oppfølging av pasienter med sykdommer i hjernenerver.\n\n### 37.18 Spinale lidelser\n\nNEV-049\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning, behandling og oppfølging av pasienter med spinale lidelser.\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning, behandling og oppfølging av pasienter med cauda equina, tverrsnittslesjon og nerverotsaffeksjon.\n\nHa god kunnskap om indikasjon for kirurgi og annen behandling.\n\n### 37.19 Muskel-/skjelettlidelser\n\nNEV-050\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning, behandling og oppfølging av pasienter med muskel-/skjelettlidelser.\n\n### 37.20 Smertetilstander\n\nNEV-051\n\nHa god kunnskap om pasienter med ulike smertetilstander og beherske utredning, behandling og oppfølging av disse.\n\n### 37.21 Infeksjoner i nervesystemet\n\nNEV-052\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning, behandling og oppfølging av pasienter med infeksjoner i nervesystemet.\n\n### 37.22 Autonome forstyrrelser, nevrourologi og seksuelle funksjonsforstyrrelser\n\nNEV-053\n\nHa god kunnskap om utredning, behandling og oppfølging av pasienter med autonome forstyrrelser.\n\nHa kunnskap om nevrourologi og seksuelle funksjonsforstyrrelser.\n\nHa kunnskap om utredning, behandling og oppfølging av urogenitale forstyrrelser.\n\n### 37.23 Nevrooftalmologi\n\nNEV-054\n\nHa god kunnskap om utredning, behandling og oppfølging av pasienter med nevrooftalmologiske tilstander.\n\nHa kunnskap om differensialdiagnoser.\n\n### 37.24 Nevrootologi\n\nNEV-055\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning, behandling og oppfølging av pasienter med nevrootologiske tilstander.\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning, behandling og oppfølging av svimmelhet.\n\nHa god kunnskap om differensialdiagnoser. Selvstendig kunne utføre Dix-Hallpike test.\n\nSelvstendig kunne bruke Frenzell brille.\n\n### 37.25 Psykiatri\n\nNEV-056\n\nHa kunnskap om og beherske vurdering av pasienter med endret stemningsleie, forstyrrelser i tanke, tale, atferd og persepsjon.\n\nHa kunnskap om dissosiative lidelser og behandling av disse.\n\n### 37.26 Nevrointensiv behandling\n\nNEV-057\n\nHa god kunnskap om nevrointensiv overvåkning og behandling.\n\n### 37.27 Jus og trygdemessige aspekter\n\nNEV-058\n\nHa god kunnskap om regelverk for bruk av tvang i somatisk institusjon.\n\nHa god kunnskap om [førerkortforskriften](forskrift/2004-01-19-298) og kunne utføre førerkortvurderinger.\n\nHa kunnskap om veiledning av nevrologiske pasienter og pårørende om ulike trygdeytelser og pasientforeninger.\n\nHa kunnskap om [pasientrettighetsloven](lov/1999-07-02-63).\n\nHa god kunnskap om og beherske utarbeidelse av spesialist- og sakkyndighetserklæringer.\n\n### 37.28 Søvnsykdommer\n\nNEV-059\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med søvnsykdommer.\n\n### 37.29 Nevrotoksikologi\n\nNEV-060\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter ved toksisk påvirkning av nervesystemet ved forgiftning, rus og medikamenter.\n\n### 37.30 Nevrologiske manifestasjoner og komplikasjoner til primært ikke nevrologiske tilstander\n\nNEV-061\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning, diagnostikk og behandling av nevrologiske komplikasjoner til indremedisinske, svangerskapsrelaterte og autoimmune lidelser.\n\n### 37.31 Arbeidsbetingede nevrologiske lidelser\n\nNEV-062\n\nHa god kunnskap om og beherske utredning, diagnostikk og behandling av pasienter med arbeidsbetingede nevrologiske lidelser.\n\n### 37.32 Palliasjon\n\nNEV-063\n\nHa god kunnskap om etiske problemstillinger og behandling ved livet slutt.\n\nHa god kunnskap i kommunikasjon om nevrologiske sykdommer med alvorlig prognose.\n\n### 37.33 Nevrokirurgi\n\nNEV-064\n\nHa god kunnskap om de vanligste nevrokirurgiske problemstillinger og inngrep, inkludert nevrologisk vurdering av traumepasienter i akuttfasen.\n\nHa god kunnskap om oppfølging av nevrokirurgisk behandlede pasienter.\n\nNEV-065\n\nHa god kunnskap om CNS-shunt og beherske kliniske tegn på over- eller underdrenasje (shuntsvikt).\n\nHa kunnskap om avlesning av eventuell ventilmotstand.\n\n### 37.34 Kliniske studier – nevrologi\n\nNEV-068\n\nHa kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.\n\nUnder supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.\n\nUnder supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.\n\n### C38. Nukleærmedisin\n\n### C38.1 Strålevern\n\nNUK-103\n\nHa god kunnskap om radioaktivitet, strålefysikk og strålebiologi.\n\nNUK-104\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere hvordan stråleeksponering for pasienter, personale, pårørende og besøkende kan minimaliseres i henhold til ALARA-prinsippet.\n\nNUK-105\n\nHa god kunnskap om [strålevernloven](lov/2000-05-12-36) og strålevernforskrifter relevant for nukleærmedisinsk virksomhet.\n\nNUK-106\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere og prioritere henvisninger i henhold til vanlig praksis, og gjeldende nasjonale og internasjonale anbefalinger.\n\n### C38.2 Nukleærmedisinsk basalfag\n\nNUK-107\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utføre måling av radioaktivitet med de vanligste typene måleinstrumenter, inkludert dosekalibrator.\n\nNUK-108\n\nHa god kunnskap om teknologi for de forskjellige nukleærmedisinske kameratypene.\n\nNUK-109\n\nHa god kunnskap om akkvirering og selvstendig kunne utføre rekonstruksjon av nukleærmedisinske undersøkelser. Ha god kunnskap om attenuasjonskorreksjon ved SPECT/CT og PET/CT. Ha kjennskap til attenuasjonskorreksjon ved PET/MR.\n\nNUK-110\n\nHa kunnskap om de grunnleggende prinsippene for produksjon av radionuklider, herunder syklotron med forskjellige targets og de vanligste generatorsystemene.\n\nNUK-111\n\nHa kunnskap om arbeidet i hot-lab. Under supervisjon kunne delta i tillaging av de vanligste radiofarmasøytiske legemidlene.\n\nNUK-112\n\nHa kunnskap om kvalitetskontroll av radiofarmasøytiske legemidler.\n\nNUK-113\n\nHa kunnskap om kvalitetskontroll av nukleærmedisinske kameratyper.\n\nNUK-114\n\nHa kunnskap om de grunnleggende prinsippene innen radiokjemi og radiofarmasi.\n\nNUK-115\n\nHa god kunnskap om bruk av semikvantitative og kvantitative målinger ved nukleærmedisinske undersøkelser.\n\n### C38.3 Nukleærmedisinsk organdiagnostikk\n\nNUK-116\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinsk undersøkelse av skjelett og benmarg.\n\nNUK-117\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne gjennomføre ergometri og farmakologisk belastning, samt selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinsk myokardperfusjonsundersøkelse.\n\nNUK-118\n\nHa god kunnskap om EKG-styrt hjertefunksjonsundersøkelse basert på merking av autologe erytrocytter (MUGA), inkludert indikasjon for undersøkelsen. Ha kjennskap til alternative utredningsmetoder, slik som ekkokardiografi og MR hjerte.\n\nNUK-119\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinsk undersøkelse for påvisning av amyloid avleiring i hjertet og andre organer.\n\nNUK-120\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinsk lungeventilasjons- og lungeperfusjonsundersøkelse, herunder både planare bilder og SPECT/CT.\n\nNUK-121\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske undersøkelser for benigne sykdommer i tyreoidea. Ha kunnskap om bruk av ultralydundersøkelse og finnålscytologi som supplement til nukleærmedisinsk tyreoideaundersøkelse.\n\nNUK-122\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske paratyreoideaundersøkelser. Ha kunnskap om bruk av ultralydundersøkelse og CT som supplement til nukleærmedisinsk paratyreoideaundersøkelse.\n\nNUK-123\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske undersøkelser av fordøyelsessystemet.\n\nNUK-124\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske miltundersøkelser.\n\nNUK-125\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske nyreundersøkelser.\n\nNUK-126\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive clearance-målinger (GFR).\n\nNUK-127\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske sentinel node (SN) undersøkelser.\n\nNUK-128\n\nSelvstendig kunne foreta injeksjon og kutan markering ved nukleærmedisinsk sentinel node (SN) undersøkelse. Ha kjennskap til praktisk bruk av gammaprobe for lokalisering av sentinel node (SN) peroperativt.\n\nNUK-129\n\nHa god kunnskap om og under supervisjon kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske undersøkelser ved nevrodegenerative sykdommer. Ha kunnskap om nukleærmedisinske undersøkelser ved avleiringssykdommer i hjernen.\n\nNUK-130\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske undersøkelser ved sykdommer i det dopaminerge systemet.\n\nNUK-131\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske undersøkelser ved lokale og systemiske inflammasjons- og infeksjonstilstander.\n\nNUK-132\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske undersøkelser av lymfesystemet ved spørsmål om lymfødem.\n\n### C38.4 Onkologisk diagnostikk i nukleærmedisin\n\nNUK-133\n\nHa god kunnskap om og under supervisjon kunne anvende TNM-klassifikasjon og stadieinndeling av kreft relevant for nukleærmedisinske undersøkelser. Ha god kunnskap om internasjonal terminologi for angivelse av lokalisasjon av lymfeknuter ved forskjellige krefttyper.\n\nNUK-134\n\nHa kunnskap om PET-undersøkelse ved maligne hjernesvulster.\n\nNUK-135\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive PET-undersøkelse ved primærdiagnostikk og oppfølging av øre-nese-hals (ØNH)-kreft.\n\nNUK-136\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske undersøkelser ved kreft i tyreoidea.\n\nNUK-137\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske undersøkelser ved feokromocytom, paragangliom og nevroblastom.\n\nNUK-138\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive PET-undersøkelse ved primærdiagnostikk og oppfølging av lungekreft.\n\nNUK-139\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive PET-undersøkelse i primærdiagnostikk og oppfølging ved brystkreft.\n\nNUK-140\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive PET-undersøkelse ved primærdiagnostikk og oppfølging av kreft i fordøyelsessystemet.\n\nNUK-141\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive PET-undersøkelse ved nevroendokrin neoplasi.\n\nNUK-142\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive PET-undersøkelse i primærdiagnostikk og oppfølging ved gynekologisk kreft.\n\nNUK-143\n\nHa god kunnskap om og selvstendig tolke/beskrive PET-undersøkelse ved urogenital kreft.\n\nNUK-144\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive PET-undersøkelse i primærdiagnostikk og oppfølging ved prostatakreft.\n\nNUK-145\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive PET-undersøkelse ved lymfom, herunder i primærdiagnostikk, interim responsevaluering, sluttevaluering, ved residivmistanke og ved mistanke om transformert lymfom.\n\nNUK-146\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive PET-undersøkelse i primærdiagnostikk og oppfølging ved malignt melanom.\n\nNUK-147\n\nHa kunnskap om PET-undersøkelse i primærdiagnostikk og oppfølging av sarkomer.\n\nNUK-148\n\nHa god kunnskap om bruk av PET-undersøkelse i planlegging av ekstern strålebehandling.\n\n### C38.5 Radionuklidterapi\n\nNUK-149\n\nHa god kunnskap om de vanligste typer radionuklidbehandlinger.\n\nNUK-150\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne anvende dosimetri til radionuklidbehandling, herunder vurdering av både doseberegning for kritiske organer og tumordosimetri.\n\nNUK-151\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne gjennomføre behandling med 131I av benigne sykdommer i tyreoideakjertelen.\n\nNUK-152\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne gjennomføre behandling med 131I av maligne sykdommer i tyreoideakjertelen.\n\nNUK-153\n\nHa god kunnskap om målrettet radionuklidbehandling ved differensierte nevroendokrine tumores.\n\nNUK-154\n\nHa god kunnskap om målrettet radionuklidbehandling ved metastasert prostatakreft.\n\n### C38.6 Nukleærmedisinske undersøkelser av barn\n\nNUK-155\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske undersøkelser av barn.\nHa god kunnskap om praktisk tilrettelegging og gjennomføring av nukleærmedisinske undersøkelser av barn.\n\n### C38.7 Radiologi for nukleærmedisin\n\nNUK-156\n\nHa god kunnskap om snittanatomi og sykdomsprosesser som sees ved lavdose CT i caput.\n\nNUK-157\n\nHa god kunnskap om snittanatomi og sykdomsprosesser som sees ved lavdose CT av collum.\n\nNUK-158\n\nHa god kunnskap om snittanatomi og sykdomsprosesser som sees ved lavdose CT av thorax.\n\nNUK-159\n\nHa god kunnskap om snittanatomi og sykdomsprosesser som sees ved lavdose CT av abdomen/bekken.\n\nNUK-160\n\nHa god kunnskap om snittanatomi og sykdomsprosesser som sees ved lavdose CT av ekstremitetene.\n\nNUK-161\n\nHa kunnskap om bildedanning, strålefysikk og strålebelastning ved CT-undersøkelser med kontrastmiddel.\n\nNUK-162\n\nHa kunnskap om indikasjoner, kontraindikasjoner, feilkilder og protokoller ved CT-undersøkelser med kontrastmiddel.\n\nNUK-163\n\nHa kunnskap om organdiagnostikk (patologi og normalvarianter) ved CT-undersøkelser med kontrastmiddel (caput/collum/thorax/abdomen/bekken).\n\nNUK-164\n\nUnder supervisjon kunne tolke/beskrive CT-undersøkelser med kontrastmiddel.\n\nNUK-165\n\nHa kunnskap om bivirkninger og eventuell forbehandling ved bruk av kontrastmidler innen radiologi.\n\nNUK-166\n\nHa kunnskap om dosering av kontrastmidler innen radiologi og bruk av ulike faser for best mulig bildeframstilling ut fra diagnostisk problemstilling.\n\nNUK-167\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utføre medikamentadministrasjon ved konstrastmiddelreaksjon.\n\nNUK-168\n\nHa kjennskap til indikasjoner, kontraindikasjoner, feilkilder, protokoller/sekvenser ved MR-undersøkelser.\n\nNUK-169\n\nHa god kunnskap om sikkerhet for pasienter og personalet ved MR-undersøkelser.\n\nNUK-170\n\nHa kjennskap til normal anatomi fremstilt ved MR-undersøkelser.\n\nNUK-171\n\nHa kjennskap til organdiagnostikk (patologi og normalvarianter) ved MR-undersøkelser.\n\nNUK-172\n\nUnder supervisjon tolke/beskrive MR-undersøkelser.\n\nNUK-173\n\nHa kjennskap til indikasjoner, kontraindikasjoner, feilkilder og valg av prober ved UL-undersøkelser.\n\nNUK-174\n\nHa kjennskap til normal anatomi fremstilt ved UL-undersøkelser.\n\nNUK-175\n\nHa kjennskap til organdiagnostikk (patologi og normalvarianter) ved UL-undersøkelser.\n\nNUK-176\n\nUnder supervisjon tolke/beskrive UL-undersøkelser.\n\n### C39. Onkologi\n\n### 39.1 Generell del\n\nONC-001\n\nHa god kunnskap om og kunne håndtere onkologiske pasienter med hensyn til:\n\n- dosering, bivirkninger og valg av behandling\n- komorbiditet\n- polyfarmasi\n- vurdering av om behandling skal igangsettes, herunder vurdering av funksjonsnivå\n\nONC-002\n\nHa god kunnskap om og kunne håndtere pasienter i terminalfasen og håndtere vanlige plager som:\n\n- angst\n- dyspnoe\n- smerter\n- slim i luftveier\n\nONC-003\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere palliativ behandling relatert til:\n\n- smerte\n- kvalme\n- obstipasjon\n\nONC-004\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere og samtale med pasient og pårørende om relevante onkologiske problemstillinger, herunder:\n\n- gi helhetlig informasjon om utredning, diagnose, behandling, prognose, akutte bivirkninger og seneffekter\n- samtale om avslutning av aktiv tumorrettet behandling\n- formidle beskjeder på en empatisk måte\n- identifisere og håndtere med empati en kriserammet pasient og pårørende\n- være åpen og inkluderende, respektere pasientenes autonomi og deres rett til å delta i beslutningen om egen behandling innenfor etablert standardterapi\n\nONC-005\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne være administrator, herunder:\n\n- planlegge, gjennomføre og evaluere visittgang på sengepost sammen med andre leger og sykepleiere\n- lede tverrfaglige møter på en tydelig måte i henhold til oppsatt program\n- ta ledelsen ved mottak av pasient til akutt innleggelse eller andre akutte situasjoner\n- delta i planlegging og implementering av nye prosjekter i avdelingen\n- påta seg organisatoriske oppgaver i avdelingen\n- forstå og kunne kommunisere onkologiens rolle og plassering i forhold til andre spesialiteter\n\nONC-006\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne være helserådgiver, herunder:\n\n- redegjøre for den vitenskapelige evidens for sammenheng mellom risikofaktorer og utvikling av kreftsykdom\n- informere og gi råd om sammenhenger mellom livsstil og kreftrisiko til pasienter, helsepersonell og samfunnet for øvrig\n- forstå hvordan kostnadseffektivitet og kostnadsnytteanalyse av nye kreftmedisiner bestemmes\n- forstå de etiske, juridiske og helsepolitiske prinsipper som styrer bruk og innføring av nye behandlinger\n- forstå økonomiske og organisatoriske konsekvenser av å endre faglig praksis\n\nONC-007\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne opptre profesjonelt, herunder kunne:\n\n- vurdere egen faglig kompetanse, kjenne egne begrensinger og be om hjelp ved behov\n- ta initiativ til egen læring\n- bidra til et aktivt læringsmiljø\n- håndtere vanskelige situasjoner på arbeidsplassen, som feilbehandling og uheldige hendelser, i overensstemmelse med gjeldende lover og etiske standarder\n- anvende og fortolke relevant lovgivning og regler med relevans for spesialiteten onkologi\n- anvende etiske refleksjoner i beslutningsgrunnlag og evaluering av behandling\n\n### 39.2 Mage- og tarmkreft\n\nONC-008\n\nHa god kunnskap om mage- og tarmkreft og selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med denne diagnosen, herunder kunne:\n\n- vurdere henvisninger\n- lage individuelle behandlingsplaner\n- rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer\n- stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier\n- responsevaluere behandlingen\n- vurdere når behandlingen bør avsluttes\n\n### 39.3 Brystkreft\n\nONC-009\n\nHa god kunnskap om brystkreft og selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med denne diagnosen, herunder kunne:\n\n- vurdere henvisninger\n- lage individuelle behandlingsplaner\n- rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer\n- stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier\n- responsevaluere behandlingen\n- vurdere når behandlingen bør avsluttes\n\n### 39.4 Urologisk kreft\n\nONC-010\n\nHa god kunnskap om prostata- og annen urologisk kreft og selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med denne diagnosen, herunder kunne:\n\n- vurdere henvisninger\n- lage individuelle behandlingsplaner\n- rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer\n- stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier\n- responsevaluere behandlingen\n- vurdere når behandlingen bør avsluttes\n\n### 39.5 Lungekreft\n\nONC-011\n\nHa god kunnskap om lungekreft og selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med denne diagnosen, herunder kunne:\n\n- vurdere henvisninger\n- lage individuelle behandlingsplaner\n- rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer\n- stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier\n- responsevaluere behandlingen\n- vurdere når behandlingen bør avsluttes\n\n### 39.6 Lymfekreft\n\nONC-012\n\nHa god kunnskap om lymfekreft og selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med denne diagnosen, herunder kunne:\n\n- vurdere henvisninger\n- lage individuelle behandlingsplaner\n- rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer\n- stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier\n- responsevaluere behandlingen\n- vurdere når behandlingen bør avsluttes\n\n### 39.7 Føflekkreft og annen hudkreft\n\nONC-013\n\nHa god kunnskap om føflekkreft og annen hudkreft og selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med denne diagnosen, herunder kunne:\n\n- vurdere henvisninger\n- lage individuelle behandlingsplaner\n- rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer\n- stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier\n- responsevaluere behandlingen\n- vurdere når behandlingen bør avsluttes\n\n### 39.8 Kreft med ukjent utgangspunkt\n\nONC-014\n\nHa god kunnskap om kreft med ukjent utgangspunkt og selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med denne diagnosen, herunder kunne:\n\n- vurdere henvisninger\n- lage individuelle behandlingsplaner\n- rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer\n- stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier\n- responsevaluere behandlingen\n- vurdere når behandlingen bør avsluttes\n\n### 39.9 Øre-, nese-, halskreft\n\nONC-015\n\nHa kunnskap om øre-, nese-, halskreft og under supervisjon kunne utrede og behandle pasienter med denne kreftdiagnosen, herunder kunne:\n\n- vurdere henvisninger\n- lage individuelle behandlingsplaner\n- rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer\n- stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier\n- responsevaluere behandlingen\n- vurdere når behandlingen bør avsluttes\n\n### 39.10 Testikkelkreft\n\nONC-016\n\nHa kunnskap om testikkelkreft og under supervisjon kunne utrede og behandle pasienter med denne kreftdiagnosen, herunder kunne:\n\n- vurdere henvisninger\n- lage individuelle behandlingsplaner\n- rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer\n- stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier\n- responsevaluere behandlingen\n- vurdere når behandlingen bør avsluttes\n\n### 39.11 Kreft i sentralnervesystemet (CNS)\n\nONC-017\n\nHa kunnskap om kreft i sentralnervesystemet (CNS) og under supervisjon kunne utrede og behandle pasienter med denne kreftdiagnosen, herunder kunne:\n\n- vurdere henvisninger\n- lage individuelle behandlingsplaner\n- rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer\n- stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier\n- responsevaluere behandlingen\n- vurdere når behandlingen bør avsluttes\n\n### 39.12 Nevroendokrine svulster\n\nONC-018\n\nHa kunnskap om nevroendokrine svulster og under supervisjon kunne utrede og behandle pasienter med denne kreftdiagnosen, herunder kunne:\n\n- vurdere henvisninger\n- lage individuelle behandlingsplaner\n- rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer\n- stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier\n- responsevaluere behandlingen\n- vurdere når behandlingen bør avsluttes\n\n### 39.13 Kreft i skjoldbruskkjertelen\n\nONC-019\n\nHa kunnskap om kreft i skjoldbruskkjertelen og under supervisjon kunne utrede og behandle pasienter med denne kreftdiagnosen, herunder kunne:\n\n- vurdere henvisninger\n- lage individuelle behandlingsplaner\n- rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer\n- stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier\n- responsevaluere behandlingen\n- vurdere når behandlingen bør avsluttes\n\n### 39.14 Sarkom\n\nONC-020\n\nHa kunnskap om sarkom og under supervisjon kunne utrede og behandle pasienter med denne kreftdiagnosen, herunder kunne:\n\n- vurdere henvisninger\n- lage individuelle behandlingsplaner\n- rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer\n- stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier\n- responsevaluere behandlingen\n- vurdere når behandlingen bør avsluttes\n\n### 39.15 Endokrin kreft\n\nONC-021\n\nKjenne til utredning og behandling av pasienter med endokrin kreft, herunder kunne:\n\n- rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer\n- stadieinndele i henhold til TNM\n- responsevaluere behandlingen\n- vurdere når behandlingen bør avsluttes\n\n### 39.16 Gynekologisk kreft\n\nONC-022\n\nKjenne til utredning og behandling av pasienter med gynekologisk kreft, herunder kunne:\n\n- rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer\n- stadieinndele i henhold til TNM\n- responsevaluere behandlingen\n- vurdere når behandlingen bør avsluttes\n\n### 39.17 Blodkreft\n\nONC-023\n\nKjenne til utredning og behandling av pasienter med myelomatose, herunder kunne:\n\n- rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer\n- stadieinndele\n- responsevaluere behandlingen\n- vurdere når behandlingen bør avsluttes\n\nONC-024\n\nKjenne til utredning og behandling av pasienter med leukemi, herunder kunne:\n\n- rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer\n- stadieinndele\n- responsevaluere behandlingen\n- vurdere når behandlingen bør avsluttes\n\n### 39.18 Kreftbehandling\n\nONC-025\n\nHa god kunnskap om dosering og administrering av relevant systembehandling.\n\nONC-026\n\nHa kunnskap om høydosebehandling med stamcellestøtte (HMAS) og kunne vurdere indikasjonen for behandlingen.\n\n### 39.19 Smertelindring\n\nONC-027\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere smertebehandling med ulike administrasjonsformer, herunder peroral, transdermal, subcutan og intravenøs.\n\nKjenne indikasjon for og bruk av epidural og spinal smertebehandling.\n\n### 39.20 Akutte tilstander\n\nONC-028\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, utrede og iverksette tiltak ved følgende onkologiske ø-hjelpssituasjoner:\n\n- trombose, emboli\n- vena cava superior-syndrom\n- medullakompresjon\n- hyperkalsemi\n- tumorlysesyndrom\n- paraneoplastiske syndromer\n- akutt (tumor-) blødning\n- nøytropen feber\n- pneumonitt\n\nONC-029\n\nSelvstendig kunne vurdere indikasjon for strålebehandling ved øyeblikkelig hjelp-situasjoner, herunder kunne gjøre en helhetsvurdering av pasientens funksjonsstatus, forventet levetid, mål med behandlingen, fraksjonering, eventuell kombinasjon med systembehandling og kirurgi for å lindre smerte og/eller bedre funksjon ved:\n\n- medullakompresjon\n- tumorblødning\n- vena cava superior-syndrom\n\n### 39.21 Komplikasjoner og bivirkninger av kreftbehandling\n\nONC-030\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, utrede og iverksette tiltak ved komplikasjoner eller bivirkninger av systemisk onkologisk behandling, herunder:\n\n- akutt anafylaksi\n- myelosuppresjon\n- infeksjoner\n- kvalme og oppkast\n- blødninger\n- obstipasjon/diaré\n- mukositt\n- organtoksisitet\n- pyreksi\n- hypertensjonendokrinopatier\n- okulær toksisitet\n\nONC-031\n\nHa kunnskap om diagnostikk og håndtering av infertilitet etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.\n\nONC-032\n\nHa kunnskap om diagnostikk og håndtering av fatigue/kronisk tretthetssyndrom etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.\n\nONC-033\n\nHa kunnskap om diagnostikk og håndtering av lungesykdom, herunder pneumonitt og lungefibrose etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.\n\nONC-034\n\nHa kunnskap om diagnostikk og håndtering av hjertesykdom herunder klaffeskade, myokardskade og ischemisk hjertesykdom etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.\n\nONC-035\n\nHa kunnskap om diagnostikk og håndtering av osteoporose og osteonekrose etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.\n\nONC-036\n\nHa kunnskap om diagnostikk og håndtering av hudskade, herunder fibrose i hud og underhud etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.\n\nONC-037\n\nHa kunnskap om diagnostikk og håndtering av muskelatrofi etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.\n\nONC-038\n\nHa kunnskap om diagnostikk og håndtering av hypotyreose etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.\n\nONC-039\n\nHa kunnskap om diagnostikk og håndtering av lymfødem etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.\n\nONC-040\n\nHa kunnskap om diagnostikk og håndtering av tannhelse etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.\n\nONC-041\n\nHa kunnskap om diagnostikk og håndtering av sekundærcancer etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.\n\nONC-042\n\nHa kunnskap om diagnostikk og håndtering av nevropatier/medullopati etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.\n\nONC-043\n\nHa kunnskap om diagnostikk og håndtering av vekstforstyrrelser hos barn etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.\n\nONC-044\n\nHa god kunnskap om forebygging, diagnostikk og behandling av ekstravasasjon av vevstoksiske midler, herunder:\n\n- kunne generelle forholdsregler med tanke på intravenøs behandling\n- kunne symptomer på ekstravasasjon\n- ha kunnskap om potensiell vevstoksisitet av aktuell behandling\n- ha kunnskap om behandling av ekstravasasjon av vevstoksiske midler\n- kunne vurdere behov for henvisning til annen spesialitet\n\n### 39.22 Stråleterapi\n\nONC-045\n\nHa god kunnskap om strålefysikk og radioaktivitet, herunder:\n\n- vekselvirkningsprosesser\n- fotonstråling\n- partikkelstråling\n- doseberegning\n- dybdedosekurver/isodoser\n- dosimetri\n- dose-volumhistogrammer\n\nONC-046\n\nHa kunnskap om grunnleggende tekniske prinsipper i stråleterapien, spesielle behandlingsmetoder og pasientgrupper, lovverk og rapportering, herunder:\n\n- grunnleggende tekniske prinsipper ved lineærakseleratorer\n- grunnleggende tekniske prinsipper ved konvensjonell røntgen, CT, MR, PET og fusjon av ulike bildemodaliteter\n- vurdere indikasjonsstilling og kjenne prinsippene for radioaktiv jodbehandling\n- brachyterapi- planlegging og doseberegning\n- partikkelbehandling og de viktigste indikasjoner for denne behandlingen\n- forholdsregler ved strålebehandling av barn\n- relevante kapitler i lovverket vedrørende arbeid med ioniserende stråling (Strålevernet)\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne benytte rapporteringssystem for uheldige behandlingsforløp og pasientskader.\n\nONC-047\n\nHa god kunnskap om planlegging og gjennomføring av strålebehandling, herunder:\n\n- vurdering av behandlingsindikasjon/rekvirere strålebehandling\n- definisjon av målvolum og risikoorganer\n- vurdering og godkjenning av doseplaner\n- vurdering og godkjenning av feltkontrollbilder\n\nONC-048\n\nHa god kunnskap om forskjellige behandlingsteknikker, herunder:\n\n- 3-D conformal (3-DCRT)\n- imageguided (IGRT)\n- intensitetsmodulert (IMRT/VMAT)\n- stereotaktisk\n- gating\n\nONC-049\n\nHa god kunnskap om effekt av ioniserende stråling på tumorvev og friskt vev:\n\n- radiobiologiske grunnprinsipper, effekt av:\n- totaldose\n- fraksjonering\n- tid\n- strålekvalitet\n- akutte bivirkninger\n- senfølger/skader\n- gaderingssystemer for registrering av bivirkninger/senskader (WHO, CTC, RTOG)\n- effekt av multimodalitetsbehandling; kombinasjon av stråleterapi med:\n- immunterapi\n- kjemoterapi\n- målstyrt terapi (targeted therapy)\n- hormoner\n\nONC-050\n\nSelvstendig kunne vurdere indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for prostatakreft:\n\n- primær radikal (kurativ) behandling\n- postoperativ behandling\n- kombinasjon med endokrin behandling\n- palliativ behandling\n\nONC-051\n\nSelvstendig kunne vurdere indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for brystkreft:\n\n- neoadjuvant behandling\n- adjuvant behandling\n- primær radikal behandling\n- kombinasjon med kjemoterapi/annen systembehandling\n- palliativ behandling\n\nONC-052\n\nSelvstendig kunne vurdere indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for småcellet og ikke-småcellet lungekreft:\n\n- primær radikal behandling\n- preoperativ behandling\n- postoperativ behandling\n- kombinasjon med kjemoterapi/annen systembehandling\n- palliativ behandling\n\nONC-053\n\nSelvstendig kunne vurdere indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for kreft i rectum:\n\n- primær radikal behandling\n- preoperativ behandling\n- postoperativ behandling\n- kombinasjon med kjemoterapi/annen systembehandling\n- palliativ behandling\n\nONC-054\n\nSelvstendig kunne vurdere indikasjon for strålebehandling for maligne lymfomer, herunder non-Hodgkin, både indolente og aggressive, og Morbus-Hodgkin.\n\nSelvstendig kunne bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum, godkjenne doseplaner, vurdere kombinasjon med kjemoterapi/annen systembehandling og palliativ behandling.\n\nONC-055\n\nSelvstendig kunne vurdere indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for tumor cerebri, herunder primære CNS-tumores:\n\n- primær radikal behandling\n- kombinasjon med kjemoterapi\n- postoperativ behandling\n- palliativ behandling\n\nONC-056\n\nHa kunnskap om indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for pasienter med øre-, nese-, halskreft:\n\n- primær radikal behandling\n- postoperativ behandling\n- kombinasjon med kjemoterapi/annen systembehandling\n- palliativ behandling\n\nONC-057\n\nHa kunnskap om indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for pasienter med hudkreft:\n\n- postoperativ behandling\n- kombinasjon med systembehandling\n\nONC-058\n\nHa kunnskap om indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for pasienter med sarkom:\n\n- primær radikal behandling\n- postoperativ behandling\n- kombinasjon med kjemoterapi\n- palliativ behandling\n\nONC-059\n\nSelvstendig kunne gjøre en helhetsvurdering av pasientens funksjonsstatus, forventet levetid, mål med behandlingen, fraksjonering, eventuell kombinasjon med systembehandling og kirurgi ved skjelett- og bløtvevsmetastaser for å lindre smerte og/eller bedre funksjon.\n\n### 39.23 Indremedisin\n\nONC-060\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utføre basal hjerte- og lungeredning. Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av akutt hjertesykdom.\n\nONC-061\n\nHa god kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere, utrede og behandle akutt hjerneslag.\n\nONC-062\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle sepsis.\n\nONC-063\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle dyp venetrombose (DVT)/lungeemboli.\n\nONC-064\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle binyrebarksvikt.\n\nONC-065\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle akutt delir.\n\nONC-066\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere, utrede og behandle vanlige indremedisinske tilstander, herunder:\n\n- Nyresykdommer: Nyresvikt. Elektrolyttforstyrrelser. Hypertensjon.\n- Hjertesykdommer: Hjertesvikt. Atrieflimmer.\n- Endokrinologi: Diabetes mellitus. Hypo-/hyperthyreose.\n- Lungesykdommer: Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)/astma.\n- Infeksjonssykdommer: Meningitt. Pneumoni. Urinveisinfeksjon. Infeksjoner i gastrointestinaltraktus, inklusive galleblære, galleveier og tynn- og tykktarm. Erysipelas. Herpes zoster. Invasive og non-invasive soppinfeksjoner.\n- Gastroenterologi: Dyspepsi. Ulcus ventriculi/duodeni. Pankreatitt. Hemoroider.\n- Blodsykdommer: Anemi. Maligne blodsykdommer. Ikke-maligne blodsykdommer.\n\nONC-067\n\nSelvstendig kunne:\n\n- tolke EKG\n- tolke røntgen thorax\n- indikasjon for CPAP/BiPAP\n- ta og tolke arteriell blodgass\n- tolkning av svar på dyrkningsprøver og resistensbestemmelse\n- forordning av adekvat antimikrobiell behandling\n\n### 39.24 Medisinsk genetikk\n\nONC-068\n\nHa kunnskap om arvelig kreft og kjenne indikasjon for genetisk utredning.\n\n### 39.25 Kliniske studier – onkologi\n\nONC-069\n\nHa kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.\n\nUnder supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.\n\nUnder supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.\n\n### C40. Ortopedisk kirurgi\n\n### 40.1 Basiskompetanse\n\nORT-001\n\nKunne aseptisk prosedyre, prinsipper for vask og steril oppdekning, prinsipper for leiring og bandasjeringsteknikk ved ulike ortopediske inngrep.\n\nORT-002\n\nSelvstendig kunne behandle akutte og kirurgiske sår, herunder debridement, vevsbehandling, suturteknikk og bruk av forebyggende antibiotika.\n\nORT-003\n\nSelvstendig kunne bestille relevant og ressurseffektiv bildediagnostikk og kjenne til risiko og kontraindikasjoner ved ulike bildediagnostiske modaliteter.\n\nORT-004\n\nSelvstendig kunne redegjøre for de hyppigste postoperative komplikasjoner og iverksette utredning og behandling av:\n\n- infeksjon i sår\n- dyp venetrombose\n- blødning/sepsis/nerveskader\n\nORT-005\n\nSelvstendig kunne bestille nødvendig preoperativ utredning med henblikk på kirurgi og anestesi.\n\nORT-006\n\nSelvstendig kunne gjennomføre nødvendig smertebehandling av ortopediske pasienter.\n\nORT-007\n\nBeherske diagnostikk og behandling av skadde pasienter, herunder selvstendig å kunne motta og innlede primær behandling av multitraumepasient og redegjøre for primær og sekundær gjennomgang.\n\nORT-008\n\nSelvstendig kunne foreta diagnostikk, klassifikasjon og initial behandling for alle ortopediske brudd, herunder reponering og primærstabilisering.\n\nORT-009\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og behandle hyppigst forekommende distorsjoner, ligamentskader, luksasjoner, muskel- og senelesjoner.\n\nORT-010\n\nSelvstendig kunne redegjøre for indikasjoner for og kunne utføre relevant osteosyntese ved de alminneligste forekommende brudd i over- og underekstremiteter.\n\nORT-011\n\nSelvstendig kunne diagnostisere kar- og nervelesjoner ved alvorlige ekstremitetsskader, samt kunne diagnostisere og behandle akutt kompartmentssyndrom.\n\nORT-012\n\nHa kunnskap om diagnostikk og behandling av de vanligst forekommende pseudartroser.\n\nORT-013\n\nBeherske konservativ bruddbehandling.\n\nORT-014\n\nBeherske operativ behandling av seneskader.\n\nORT-015\n\nSelvstendig kunne gjennomføre operativ behandling av brudd i øvre femur, herunder innsetting av hemiproteser.\n\nORT-016\n\nSelvstendig kunne utføre operativ behandling av brudd i underekstremitetene, herunder sperrenagling.\n\nORT-017\n\nSelvstendig kunne utføre operativ behandling av brudd i overekstremitetene.\n\nORT-018\n\nBeherske diagnostikk og behandling av tilstander i columna.\n\nORT-019\n\nSelvstendig kunne redegjøre for diagnostikk og behandling av stabile og ustabile columnafrakturer og iverksette initialbehandling.\n\nORT-020\n\nKunne starte utredning av skoliose og andre ryggdeformiteter og behandle disse under supervisjon.\n\nORT-021\n\nUnder supervisjon kunne utrede og foreslå behandling av degenerative lidelser i lumbalcolumna. Selvstendig kunne utrede og diagnostisere akutt nervekompresjon og tverrsnittslesjon samt viderehenvise til relevant avdeling.\n\nORT-022\n\nUnder supervisjon kunne utføre diagnostikk og initial behandling av infeksiøse rygglidelser.\n\nORT-023\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og behandling av pasienter med thorakolumbale rotkompresjonssyndromer, herunder spinal stenose og skiveprolaps.\n\nORT-024\n\nUnder supervisjon kunne utføre operativ behandling i rygg.\n\nORT-025\n\nBeherske diagnostikk og behandling av hoftelidelser.\n\nORT-026\n\nSelvstendig kunne redegjøre for indikasjon for totalprotese i hofte ved primær artrose og kjenne til prinsipper for konservativ behandling av degenerative hoftelidelser.\n\nORT-027\n\nHa kjennskap til årsaker til sekundær artrose inkludert sekvele etter proksimale femurfrakturer, og følgetilstander av ulike hoftesykdommer hos barn.\n\nORT-028\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og redegjøre for tidlige og sene komplikasjoner etter primærprotese i hofte.\n\nORT-029\n\nSelvstendig kunne redegjøre for indikasjoner for revisjon av hofteproteser.\n\nORT-030\n\nHa kjennskap til behandling av de vanligste ekstraartikulære tilstander omkring hofte.\n\nORT-031\n\nUnder supervisjon kunne sette inn totalprotese i hofte.\n\nORT-032\n\nBeherske diagnostikk og behandling av knelidelser.\n\nORT-033\n\nSelvstendig kunne redegjøre for indikasjon for primær kneprotese samt kjenne til prinsipper for konservativ behandling av degenerative knelidelser.\n\nORT-034\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og redegjøre for tidlige og sene komplikasjoner etter primær kneprotese.\n\nORT-035\n\nSelvstendig kunne redegjøre for indikasjon for revisjon av kneprotese.\n\nORT-036\n\nHa kjennskap til behandling av de vanligste ekstraartikulære tilstander omkring kne.\n\nORT-037\n\nUnder supervisjon kunne sette inn totalprotese i kne.\n\nORT-038\n\nBeherske diagnostikk og behandling av tilknyttet artroskopisk kirurgi og idrettstraumatologi.\n\nORT-039\n\nSelvstendig kunne diagnostisere, forebygge og behandle vanlige overbelastningsskader i bevegelsesapparatet:\n\n- fremre knesmerter\n- Mb Schlatter\n- tendinopatier\n\nORT-040\n\nSelvstendig kunne stille indikasjon for og selvstendig utføre diagnostisk artroskopi/skylling av kneledd.\n\nORT-041\n\nSelvstendig kunne diagnostisere akutt og kronisk instabilitet i kne, kjenne til initial behandling og kjenne indikasjoner for stabiliserende kirurgi.\n\nORT-042\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og initialt behandle akutte kneskader herunder hemartros og låst kne.\n\nORT-043\n\nSelvstendig kunne utføre enkel kneskopi, herunder:\n\n- fjerning av corpus librum\n- behandling av menisklesjoner\n- gjenkjenne bruskforandringer Under supervisjon kunne utføre kneskopi utover meniskreseksjon.\n\nORT-044\n\nBeherske diagnostikk og behandling av sykdom og skade i skulder.\n\nORT-045\n\nSelvstendig kunne diagnostisere kroniske skulderplager, herunder avgrensning mot nakke- og thoraxpatologi.\n\nORT-046\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og initiere behandling ved:\n\n- impingement i skulder\n- adhesjonskapsulitt\n\nORT-047\n\nKjenne til diagnostikk og behandling ved:\n\n- cuffrupturer\n- superior labrum anterior posterior (SLAP) og bicepspatologi\n- kronisk instabilitet i skulder og akromioklavikularledd (AC-ledd)\n- akromioklavikularleddsartrose\n- skulderleddsartrose\n\nORT-048\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og initiere behandling ved akutte skulderskader:\n\n- skulderluksasjoner\n- akutte cuffrupturer\n- akutte AC-luksasjoner\n\nORT-049\n\nSelvstendig kunne utføre enkel skulderskopi. Under supervisjon kunne utføre enkel skulderskopi utover akromionreseksjon.\n\nORT-050\n\nBeherske diagnostikk og behandling av infeksjoner.\n\nORT-051\n\nSelvstendig kunne foreta akutt behandling av ortopediske infeksjoner i bløtdeler, seneskjeder, ben og ledd, herunder den diabetiske fot.\n\nORT-052\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og initiere behandling ved infeksjoner i proteseledd.\n\nORT-053\n\nSelvstendig kunne utføre revisjon ved dype infeksjoner.\n\nORT-054\n\nBeherske diagnostikk knyttet til tumores, herunder:\n\n- ha kjennskap til de maligne ben- og bløtdelssvulster som forekommer, kjenne til tidlige symptomer ved svulstsykdom, hvordan symptomene utredes og hvilke henvisningsrutiner som gjelder\n- ha basal kunnskap om behandlingsmetoder og sentraliseringsrutiner\n- kjenne til de vanligste differensialdiagnoser og ha basal kunnskap om behandling av de vanligste benigne ben- og bløtdelssvulster\n- kjenne til prinsippene for håndtering av patologiske brudd\n\nORT-055\n\nBeherske diagnostikk og behandling av tilstander i fot.\n\nORT-056\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og behandle de vanligste deformiteter og degenerative tilstander i foten, herunder hallux valgus, hammertær, hallux rigidus, metatarsalgi, artroser, plattfot og hulfot.\n\nORT-057\n\nSelvstendig kunne redegjøre for indikasjon for bruk av ortoser og såler ved feilstillinger og deformiteter.\n\nORT-058\n\nSelvstendig kunne utføre fot- og ankelkirurgiske inngrep.\n\nORT-059\n\nBeherske diagnostikk og behandling av forhold knyttet til amputasjoner.\n\nORT-060\n\nSelvstendig kunne stille indikasjon for de vanligste amputasjoner av underekstremitet samt ha kjennskap til prinsippene for protesetilpassing.\n\nORT-061\n\nSelvstendig kunne utføre amputasjoner på underekstremitet over ankelnivå.\n\nORT-062\n\nBeherske diagnostikk og behandling av tilstander i barneortopedi.\n\nORT-063\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og behandle de vanligst forekommende barnefrakturer og luksasjoner.\n\nORT-064\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og foreta den akutte behandling av osteomyelitt samt septisk og aseptisk artritt hos barn.\n\nORT-065\n\nHa kunnskap om tegn på barnemishandling.\n\nSelvstendig kunne undersøke barn der man mistenker barnemishandling.\n\nORT-066\n\nSelvstendig kunne redegjøre for, diagnostisere og undersøke pasienter med anisomeli.\n\nORT-067\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og undersøke tidlig- og senoppdaget hofteleddsdysplasi og redegjøre for behandlingsprinsippene for disse.\n\nORT-068\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og redegjøre for behandlingen av morbus Calvé-Legg-Perthes og epifysiolysis capitis femoris.\n\nORT-069\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og undersøke obstetriske ekstremitetsskader samt de hyppigste medfødte over- og underekstremitetsmisdannelser, herunder fotdeformitetet, samt ha kunnskap om behandlingen av disse.\n\nORT-070\n\nHa kunnskap om ortopedisk behandling av pasienter med cerebrale pareser og andre nevromuskulære lidelser.\n\nORT-071\n\nSelvstendig kunne utføre inngrep hos barn, herunder brudd og epifysiolyse av caput femoris.\n\nORT-072\n\nBeherske diagnostikk og behandling av tilstander i hånd.\n\nORT-073\n\nKunne redegjøre for indikasjon og selvstendig kunne utføre vanlige elektive håndkirurgiske inngrep inkludert dorsale håndleddsganglier, de Quervain, karpaltunnel- og cubitaltunnel syndrom, triggerfinger.\n\nORT-074\n\nKjenne til indikasjon for og behandling av elektive håndkirurgiske tilstander, herunder nevromproblematikk, scafoidpseudartroser, håndleddsmerter, kroniske instabiliteter og Dupuytrens kontraktur.\n\nORT-075\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og behandle akutte ekstensorseneskader i hånd.\n\nORT-076\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og primær behandle akutte fleksorseneskader og akutte nerveskader i hånd.\n\nORT-077\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og iverksette initial behandling av kompliserte håndskader herunder traumatiske amputasjoner i hånden, og ha kunnskap om prinsipper for henvisning til replantasjonssenter.\n\nORT-078\n\nHa god kunnskap om ergoterapeutiske behandlingsprinsipper og metoder.\n\nORT-079\n\nSelvstendig kunne utføre elektive og akutte håndoperasjoner.\n\nORT-080\n\nBeherske diagnostikk og selvstendig kunne redegjøre for behandling av de vanligste tilstander i albue, herunder:\n\n- epikondylitt\n- instabiliteter\n- corpus librum\n\nORT-081\n\nSelvstendig kunne gjøre diagnostikk av tilstander i revmakirurgi. Selvstendig kunne beskrive indikasjon for og prinsippene for kirurgisk behandling av revmatiske leddlidelser.\n\n### 40.2 Fordypning\n\nORT-082\n\nSelvstendig kunne utføre operativ behandling og supervisere innen ett av følgende områder:\n\n- traumatologi\n- kneprotesekirurgi\n- hofteprotesekirurgi\n- artroskopisk kirurgi\n- kreftortopedi\n- fot- og ankelkirurgi\n- håndkirurgi\n- revmakirurgi\n- barneortopedi\n- ryggkirurgi\n\nUnder supervisjon kunne utføre revisjonskirurgi.\n\n### 40.3 Akademisk kompetanse\n\nORT-083\n\nUnder supervisjon kunne utarbeide og presentere et vitenskapelig arbeid.\n\n### C41. Radiologi\n\n### 41.1 Generell kompetanse og holdninger radiologi\n\nRAD-001\n\n3a. Under supervisjon kunne kommunisere radiologiske funn muntlig og skriftlig til kliniker med vekt på systematikk og hensyntaken til klinisk problemstilling, men samtidig ha i mente pasientenes innsynsrett i sin journal.\n\nRAD-002\n\n3b. Selvstendig kunne kommunisere radiologiske funn muntlig og skriftlig til kliniker med vekt på systematikk og hensyntaken til klinisk problemstilling, men samtidig ha i mente pasientenes innsynsrett i sin journal.\n\nRAD-003\n\n3a. Under supervisjon kunne gi anbefalinger om ytterligere bildediagnostiske undersøkelser avhengig av klinikk og tidligere funn.\n\nRAD-004\n\n3b. Selvstendig kunne gi anbefalinger om ytterligere bildediagnostiske undersøkelser avhengig av klinikk og tidligere funn.\n\nRAD-005\n\n3a. Under supervisjon kunne gi anbefalinger om radiologiske intervensjonsprosedyrer avhengig av klinikk og radiologiske funn.\n\nRAD-006\n\n3b. Selvstendig kunne gi anbefalinger om radiologiske intervensjonsprosedyrer avhengig av klinikk og radiologiske funn.\n\nRAD-007\n\n3a. Selvstendig kunne gi pasienten trygghet i undersøkelsessituasjonen og kommunisere eventuelle funn der det er naturlig i pasientnære diagnostiske situasjoner.\n\nRAD-008\n\n3a. Selvstendig kunne erkjenne sine faglige begrensninger og erkjenne når det er hensiktsmessig å søke hjelp fra en mer erfaren kollega.\n\nRAD-009\n\n3a. Selvstendig kunne rettferdiggjøre en bildediagnostisk undersøkelse avhengig av spørsmålstillingen og informasjon i henvisningen.\n\nRAD-010\n\n3a. Selvstendig kunne velge riktig modalitet og protokoll i henhold til spørsmålsstillingen.\n\n### 41.2 Modalitetslære radiologi inkludert strålehygiene og strålevern – Teori\n\nRAD-011\n\n3a. Ha god kunnskap innen bildedanning og strålefysikk/-biologi innen konvensjonell/digital røntgendiagnostikk, inkludert gjennomlysningsteknikker og angiografi med subtraksjon.\n\nRAD-012\n\n3a. Ha god kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen konvensjonell røntgendiagnostikk.\n\nRAD-013\n\n3a. Ha god kunnskap om anvendelsesområder for konvensjonell røntgendiagnostikk.\n\nRAD-014\n\n3a. Ha god kunnskap innen bildedanning og strålefysikk ved CT.\n\nRAD-015\n\n3a. Ha kunnskap om apparatur for praktisk gjennomføring og bildedokumentasjon innen CT.\n\nRAD-016\n\n3a. Ha god kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen CT.\n\nRAD-017\n\n3a. Ha god kunnskap om anvendelsesområder og kontraindikasjoner for CT.\n\nRAD-018\n\n3a. Ha god kunnskap innen MR-fysikk og bildedanning.\n\nRAD-019\n\n3b. Ha god kunnskap om apparatur for praktisk gjennomføring og bildedokumentasjon innen MR, herunder MR sikkerhet for pasient og personale.\n\nRAD-020\n\n3b. Ha god kunnskap om valg av MR sekvenser og spoler.\n\nRAD-021\n\n3a. Ha god kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen MR.\n\nRAD-022\n\n3a. Ha god kunnskap om anvendelsesområder og kontraindikasjoner mot gjennomføring innen MR.\n\nRAD-023\n\n3a. Ha god kunnskap om bildedanning innen ultralyd, inkludert valg av prober.\n\nRAD-024\n\n3a. Ha god kunnskap om apparatur for praktisk gjennomføring og bildedokumentasjon innen ultralyd.\n\nRAD-025\n\n3b. Ha kunnskap om bruk av kontrastforsterket ultralyd.\n\nRAD-026\n\n3a. Ha god kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning av ultralydbilder.\n\nRAD-027\n\n3a. Ha god kunnskap om anvendelsesområder for ultralyd.\n\nRAD-028\n\n3a. Ha kunnskap i hemodynamikk for tolkning av dopplerkurver i arterier og vener med ultralyd.\n\nRAD-029\n\n3a. Ha god kunnskap om virkningsmekanismer for kontrastmidler innen radiologi.\n\nRAD-030\n\n3a. Ha god kunnskap om dosering av kontrastmidler innen radiologi og bruk av faser for best mulig bildeframstilling ut fra diagnostisk problemstilling.\n\nRAD-031\n\n3a. Ha god kunnskap om indikasjoner, kontraindikasjoner, bivirkninger og eventuell forbehandling ved bruk av kontrastmidler innen radiologi.\n\nRAD-032\n\n3a. Ha god kunnskap om gjenkjennelse og behandling av akutte kontrastmiddelreaksjoner.\n\nRAD-033\n\n3b. Kjenne til prinsipper for bildedanning og praktisk gjennomføring innen SPECT/PET CT.\n\nRAD-034\n\n3b. Kjenne til anvendelsesområder og mulige feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen SPECT/PET CT.\n\nRAD-035\n\n3a. Ha god kunnskap om generell relevant strålefysikk, herunder røntgenstrålers effekt/vekselvirkning på vev.\n\nRAD-036\n\n3a. Ha god kunnskap om generelle prinsipper for strålevern.\n\nRAD-037\n\n3a. Ha god kunnskap om strålehygiene rettet mot personale.\n\nRAD-038\n\n3a. Ha god kunnskap om strålehygiene rettet mot pasienter.\n\nRAD-039\n\n3a. Ha god kunnskap om ALARA prinsippet generelt og strålevern hos barn spesielt.\n\nRAD-040\n\n3a. Ha god kunnskap vedrørende strålebelastning ved bildeopptak hos voksne og barn i CNS, thorax og abdomen/bekken samt ekstremiteter.\n\nRAD-041\n\n3a. Ha god kunnskap om prinsipper for pasientrådgiving knyttet til uhell med røntgenstråler.\n\n### 41.3 Modalitetslære radiologi inkludert strålehygiene og strålevern – Ferdigheter\n\nRAD-042\n\n3a. Selvstendig kunne utføre relevant medikamentadministrasjon ved kontrastmiddelreaksjon.\n\nRAD-043\n\n3a. Selvstendig kunne håndtere strålevern på røntgenlab.\n\nRAD-044\n\n3b. Selvstendig kunne håndtere strålevern på intervensjonsrøntgenlab.\n\n### 41.4 Abdominalradiologi – Teori\n\nRAD-045\n\n3a. Ha kunnskap om normal anatomi i abdomen og de hyppigste normale varianter i tarm, parenkymatøse organer, oment, mesenterium og peritoneum på CT, ultralyd, MR og konvensjonell radiologi.\n\nRAD-046\n\n3a. Ha god kunnskap om aktuelle bildediagnostiske metoder og funn etter tidligere operasjoner eller intervensjoner i abdomen.\n\nRAD-047\n\n3a. Ha god kunnskap om abdominale akutte tilstander ved relevante undersøkelser.\n\nRAD-048\n\n3a. Ha kunnskap om funn og differensialdiagnoser ved primære og sekundære tumores i de solide organer, øsofagus, ventrikkel, tynntarm, kolon og rectum.\n\nRAD-049\n\n3b. Ha god kunnskap om klinisk presentasjon og forløp av vanlige og mer sjeldne sykdommer i abdomen og prinsippet for behandling av disse.\n\nRAD-050\n\n3b. Ha god kunnskap om funn og differensialdiagnoser ved primære og sekundære tumores i de solide organer, øsofagus, ventrikkel, tynntarm, kolon og rectum.\n\nRAD-051\n\n3a. Ha kunnskap om gjeldende TNM klassifisering og betydning av disse ved behandlingsopplegg.\n\nRAD-052\n\n3b. Ha god kunnskap om gjeldende TNM klassifisering og betydning av disse ved behandlingsopplegg.\n\nRAD-053\n\n3a. Ha kunnskap om betydningen av den komplementære rollen til endoskopi, endoskopisk ultralyd, nukleærmedisinske undersøkelser og PET.\n\nRAD-054\n\n3b. Ha god kunnskap om betydningen av den komplementære rollen til endoskopi, endoskopisk ultralyd, nukleærmedisinske undersøkelser og PET.\n\nRAD-055\n\n3a. Ha kunnskap om funn ved inflammatoriske tarmsykdommer, malabsorpsjonsstillstander og infeksjoner.\n\nRAD-056\n\n3b. Ha god kunnskap om funn ved inflammatoriske tarmsykdommer, malabsorpsjonsstillstander og infeksjoner.\n\nRAD-057\n\n3a. Ha god kunnskap om etiologi og funn ved kroniske leversykdommer, inklusiv portal hypertensjon.\n\nRAD-058\n\n3a. Ha kunnskap om prinsippene bak kvantifisering, herunder av avleiring av fett og jern i lever.\n\nRAD-059\n\n3b. Ha god kunnskap om prinsippene bak kvantifisering, herunder av avleiring av fett og jern i lever.\n\nRAD-060\n\n3a. Ha kunnskap om vaskulære tilstander og konsekvensene av disse tilstandene.\n\nRAD-061\n\n3b. Ha god kunnskap om vaskulære tilstander og konsekvensene av disse tilstandene.\n\nRAD-062\n\n3a. Ha kunnskap om bruken av perfusjon for differensiering av lesjoner.\n\nRAD-063\n\n3b. Ha god kunnskap om bruken av perfusjon for differensiering av lesjoner. Ha god kunnskap om prinsippene bak perfusjonsavbildning for sykdommer i abdomen.\n\nRAD-064\n\n3a. Ha kunnskap om prinsippene og standarder ved evaluering etter behandling av kreft og inflammatoriske sykdommer.\n\nRAD-065\n\n3b. Ha god kunnskap om prinsippene og standarder ved evaluering etter behandling av kreft og inflammatoriske sykdommer.\n\nRAD-066\n\n3a. Ha kunnskap om indikasjoner og teknikker ved radiologiske intervensjoner i abdomen.\n\nRAD-067\n\n3b. Ha god kunnskap om indikasjoner og teknikker ved radiologiske intervensjoner i abdomen.\n\nRAD-068\n\n3a. Ha god kunnskap om og kunne forklare behovet for å ha protokoller for både CT og MR på bakgrunn av metodenes ulike diagnostiske egenskaper og begrensninger.\n\n### 41.5 Abdominalradiologi – Ferdigheter\n\nRAD-069\n\n3a. Selvstendig kunne tolke oversikt abdomen.\n\nRAD-070\n\n3a. Selvstendig kunne tolke røntgen tarmpassasje med per oral kontrast.\n\nRAD-071\n\n3a. Kunne utføre og tolke røntgen øsofagus under supervisjon.\n\nRAD-072\n\n3a. Ha kjennskap til røntgen ventrikkel og duodenum.\n\nRAD-073\n\n3a. Ha kjennskap til røntgen kolon.\n\nRAD-074\n\n3b. Ha kjennskap til røntgen tynntarm med sonde.\n\nRAD-075\n\n3b. Ha kjennskap til defecografi.\n\nRAD-076\n\n3b. Ha kjennskap til reservoarografi.\n\nRAD-077\n\n3a. Selvstendig kunne utføre ultralyd med basal doppler av abdominalorganene.\n\nRAD-078\n\n3b. Selvstendig kunne utføre ultralyd av abdominalorganene med doppler og iv kontrast.\n\nRAD-079\n\n3b. Kunne utføre ultralydveiledet leverbiopsi med henblikk på parenkym og fokale lesjoner under supervisjon.\n\nRAD-080\n\n3a. Selvstendig kunne utføre ultralydveiledet ascitestapping.\n\nRAD-081\n\n3b. Kunne utføre ultralydveiledet abscessdrenasje i abdomen under supervisjon.\n\nRAD-082\n\n3b. Selvstendig kunne protokollere og tolke CT av abdominalorganene.\n\nRAD-083\n\n3b. Ha kjennskap til CT-veiledet intervensjon i abdomen.\n\nRAD-084\n\n3a. Kunne tolke CT tynntarm under supervisjon.\n\nRAD-085\n\n3b. Selvstendig kunne tolke CT tynntarm.\n\nRAD-086\n\n3a. Ha kjennskap til CT kolografi.\n\nRAD-087\n\n3b. Kunne tolke CT kolografi under supervisjon.\n\nRAD-088\n\n3a. Kunne tolke CT bekkenorganer med bruk av ulike protokoller tilpasset problemstilling under supervisjon.\n\nRAD-089\n\n3b. Selvstendig kunne tolke CT bekkenorganer med bruk av ulike protokoller tilpasset problemstilling.\n\nRAD-090\n\n3a. Kunne tolke MRCP under supervisjon.\n\nRAD-091\n\n3b. Selvstendig kunne protokolere og tolke MRCP.\n\nRAD-092\n\n3a. Ha kjennskap til MR lever og MR pancreas.\n\nRAD-093\n\n3b. Kunne tolke MR lever og pancreas under supervisjon.\n\nRAD-094\n\n3b. Ha kjennskap til MR rectum.\n\nRAD-095\n\n3b. Ha kjennskap til MR ved perianalfistler.\n\nRAD-096\n\n3b. Kunne tolke MR tynntarm under supervisjon.\n\nRAD-097\n\n3b. Kunne tolke ERCP under supervisjon.\n\nRAD-098\n\n3b. Ha kjennskap til biopsi i abdomen utenom lever og nyrer.\n\nRAD-099\n\n3b. Ha kjennskap til percutan cholangiografi, galleveisdrenasje og stenting.\n\nRAD-100\n\n3a. Ha kjennskap til fistulografi.\n\nRAD-101\n\n3b. Ha kjennskap til blødningsangiografi med embolisering.\n\nRAD-102\n\n3b. Ha kjennskap til herniografi.\n\n### 41.6 Thoraxradiologi – Teori\n\nRAD-103\n\n3a. Ha god kunnskap om anatomi av lunger, hjerte, mediastinum og thoraxveggen på røntgen, CT og MR.\n\nRAD-104\n\n3a. Ha god kunnskap om patologi i thorax.\n\nRAD-105\n\n3b. Ha kunnskap om funn og differensialdiagnoser ved interstitielle og alveolære lungesykdommer, luftveissykdommer og obstruktive lungesykdommer på røntgen og CT.\n\nRAD-106\n\n3a. Selvstendig kunne anbefale oppfølging av solitære og multiple nodulære fortetninger med tanke på benigne og maligne sykdommer.\n\nRAD-107\n\n3b. Ha kunnskap om thoraxsykdommer hos immunsupprimerte pasienter og pasienter med medfødte lungesykdommer.\n\nRAD-108\n\n3a. Ha god kunnskap om patologi i lungekar og diagnostisering av sykdommer på røntgen, CT, MR og nukleærmedisin.\n\nRAD-109\n\n3a. Ha god kunnskap om patologiske funn i thoraxveggen, mediastinum og pleura.\n\nRAD-110\n\n3a. Ha god kunnskap om årsaker til lungeembolier og betydning av rask oppfølging.\n\nRAD-111\n\n3a. Selvstendig kunne vurdere indikasjoner for og komplikasjoner av ultralydveiledet pleuratapping og aspirasjon.\n\nRAD-112\n\n3a. Ha god kunnskap om bruken av forskjellige protokoller på CT og MR.\n\nRAD-113\n\n3b. Selvstendig kunne foreslå riktig modalitet og tilgang for biopsier i thorax.\n\n### 41.7 Thoraxradiologi – Ferdigheter\n\nRAD-114\n\n3a. Selvstendig kunne tolke røntgen thorax.\n\nRAD-115\n\n3a. Kunne utføre gjennomlysning av hjerte og lunger under supervisjon.\n\nRAD-116\n\n3a. Selvstendig kunne utføre og tolke UL brystvegg, pleuravæske og perikardvæske.\n\nRAD-117\n\n3a. Selvstendig kunne planlegge og tolke CT thorax.\n\nRAD-118\n\n3b. Selvstendig kunne planlegge og tolke HRCT lunger.\n\nRAD-119\n\n3b. Kunne planlegge og tolke MR mediastinum under supervisjon.\n\nRAD-120\n\n3b. Kunne planlegge og tolke MR thorakalaorta under supervisjon.\n\nRAD-121\n\n3a. Selvstendig kunne utføre ultralydveiledet drenasje av pleuravæske.\n\nRAD-122\n\n3b. Kunne utføre bildeveiledet biopsi/cytologi under supervisjon.\n\nRAD-123\n\n3b. Ha kjennskap til drenasje av pericardvæske.\n\n### 41.8 Hjerte og kar-radiologi – Teori\n\nRAD-124\n\n3a. Ha god kunnskap om normal anatomi av hjerte og de store kar på røntgen, CT, MR og ultralyd.\n\nRAD-125\n\n3a. Ha kunnskap om patologi i hjerte og kar.\n\nRAD-126\n\n3a. Ha god kunnskap om årsaker til cardiomegali og klaffesykdommer.\n\nRAD-127\n\n3a. Ha kunnskap om diagnostisering av ischemiske hjertesykdommer.\n\nRAD-128\n\n3a. Ha god kunnskap om funn ved vaskulitt, tromboser og aneurysmer i både arterier og vener.\n\nRAD-129\n\n3a. Ha god kunnskap om funn ved perikardsykdommer ved UL, radiografi, CT og MR.\n\nRAD-130\n\n3a. Ha kjennskap til diagnostisering og behandling av psuedoanuerysmer i femoralarterier.\n\n### 41.9 Hjerte og kar-radiologi – Ferdigheter\n\nRAD-131\n\n3b. Beherske de relevante bildediagnostiske modalitetene ved sykdommer i hjerte- og karsystemet.\n\nRAD-132\n\n3a. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd med doppler av vener.\n\nRAD-133\n\n3b. Kunne utføre og tolke ultralyd med doppler på arterier under supervisjon.\n\nRAD-134\n\n3b. Selvstendig kunne planlegge og tolke CT-angiografi hals- og cerebrale kar.\n\nRAD-135\n\n3a. Selvstendig kunne planlegge og tolke CT-angiografi pulmonalarterier.\n\nRAD-136\n\n3b. Kunne planlegge og tolke CT-angiografi nyrearterier under supervisjon.\n\nRAD-137\n\n3a. Selvstendig kunne planlegge og tolke CT-angiografi thorakal- og lumbalaorta.\n\nRAD-138\n\n3b. Ha kjennskap til CT cor.\n\nRAD-139\n\n3b. Kunne planlegge og tolke MR-angiografi nyrearterier under supervisjon.\n\nRAD-140\n\n3b. Kunne planlegge og tolke MR-angiografi thorakal- og lumbalaorta under supervisjon.\n\nRAD-141\n\n3b. Ha kjennskap til MR cor.\n\nRAD-142\n\n3b. Ha kunnskap om CT cor-angio.\n\nRAD-143\n\n3b. Ha kjennskap til arteriografi – aortografi.\n\nRAD-144\n\n3b. Ha kjennskap til arteriografi og -plastikk av underekstremitetsarterier.\n\nRAD-145\n\n3b. Ha kjennskap til arteriografi- og plastikk av nyrearterier.\n\nRAD-146\n\n3a. Ha kunnskap om venografi av over- og underekstremiteter.\n\nRAD-147\n\n3b. Ha kjennskap til venøs og arteriell trombolyse.\n\nRAD-148\n\n3b. Ha kjennskap til angiografi og -plastikk av koronararterier.\n\nRAD-149\n\n3b. Ha kjennskap til arterielle emboliseringer.\n\n### 41.10 Muskelskjelett-radiologi – Teori\n\nRAD-150\n\n3b. Ha kjennskap til medfødte skjelettsykdommer og dysplasier.\n\nRAD-151\n\n3b. Ha kjennskap til radiologi ved osteopeni/osteoporose og bentetthetsmåling.\n\nRAD-152\n\n3b. Ha god kunnskap om radiologiske funn ved bentumores og bløtvevssarkomer, herunder prinsipper for bildediagnostikk (valg av modalitet og protokoll).\n\nRAD-153\n\n3a. Ha god kunnskap om inndeling/klassifikasjon og beskrivelse av frakturer, inkludert rygg, bekkenring og acetabulum.\n\nRAD-154\n\n3a. Ha god kunnskap om vurdering av postoperativ status og komplikasjoner ved osteosytese/protese.\n\nRAD-155\n\n3a. Ha god kunnskap om degenerative sykdommer i muskel-/skjelettsystemet og deres radiologiske manifestasjon.\n\nRAD-156\n\n3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av muskel og senerupturer.\n\nRAD-157\n\n3b. Ha god kunnskap om hvordan revmatologiske og metabolske sykdommer, infeksjoner og inflammasjon manifesterer seg radiologisk i muskel-/skjelettsystemet.\n\nRAD-158\n\n3a. Ha god kunnskap om muskel-/skjelettanatomi, inkludert normalvarianter i skjelett.\n\nRAD-159\n\n3a. Ha god kunnskap om prinsipper for bildediagnostikk ved skjelett- og bløtdelstraume, inkludert valg av beste modalitet.\n\nRAD-160\n\n3b. Ha kjennskap om artrografier og grunnleggende prinsipper for tolkning, inkludert indikasjoner.\n\n### 41.11 Muskelskjelett-radiologi – Ferdigheter\n\nRAD-161\n\n3b. Ha kjennskap til utføring og beskrivelse av artrografier.\n\nRAD-162\n\n3a. Kunne utføre og tolke ultralyd av bløtvev under supervisjon.\n\nRAD-163\n\n3b. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd av ledd inkludert punksjon av de store ledd.\n\nRAD-164\n\n3a. Selvstendig kunne tolke og beskrive røntgendiagnostikk av skjelett, herunder både axiale og appendikulære skjelett.\n\nRAD-165\n\n3a. Selvstendig kunne tolke og beskrive CT av skjelett og ledd.\n\nRAD-166\n\n3a. Kunne planlegge MR av skjelett og bløtdeler under supervisjon.\n\nRAD-167\n\n3b. Selvstendig kunne tolke og beskrive MR av skjelett under supervisjon med fokus på store ledd (kne/skulder) og osteomyelitt.\n\nRAD-168\n\n3a. Selvstendig kunne beskrive frakturer, akseavvik og sentrale funn ved patologi i muskel-/skjelettsystemet.\n\nRAD-169\n\n3a. Selvstendig kunne håndtere administrasjon av relevant bildediagnostikk ved sykdom og skade innen muskel-/skjelettsystemet.\n\n### 41.12 Nevroradiologi – Teori\n\nRAD-170\n\n3a. Ha god kunnskap om normalanatomi, normalvarianter og de vanligste misdannelser i hjerne, medulla, nerverøtter, caput med skallebasis og spinalkanal i alle aldre.\n\nRAD-171\n\n3a. Ha god kunnskap om prinsipper for å velge modalitet, deres begrensninger og bruk av kontrast for å vurdere sykdommer i sentralnervesystemet.\n\nRAD-172\n\n3a. Ha god kunnskap om de vanligste akutte tilstander, herunder infarkt, forskjellig typer blødning, hypoksi, hernieringstegn. Ha god kunnskap om mulige komplikasjoner ved nevnte tilstander.\n\nRAD-173\n\n3b. Ha god kunnskap om de vanligste hvit substans og nevrodegenerative sykdommer i sentralnervesystemet.\n\nRAD-174\n\n3a. Ha god kunnskap om de vanligste benigne og maligne tumores, samt diffuse maligne tilstander i sentralnervesystemet.\n\nRAD-175\n\n3b. Ha god kunnskap om postoperativ utvikling og komplikasjoner ved tumores i sentralnervesystemet.\n\nRAD-176\n\n3a. Ha god kunnskap om post kjemo- og stråleforandringer ved tumores i sentralnervesystemet.\n\nRAD-177\n\n3a. Ha god kunnskap om aldersrelaterte endringer i sentralnervesystemet.\n\nRAD-178\n\n3a. Ha god kunnskap om traumatiske skader i sentralnervesystemet.\n\nRAD-179\n\n3b. Ha god kunnskap om de vanligste infeksiøse tilstander. Ha god kunnskap om komplikasjoner etter infeksiøse tilstander.\n\nRAD-180\n\n3b. Ha kjennskap til nukleærmedisin, inkludert PET ved sykdommer i sentralnervesystemet.\n\n### 41.13 Nevroradiologi – Ferdigheter\n\nRAD-181\n\n3a. Selvstendig kunne tolke CT caput ved de vanligste problemstillinger som infarkt, blødning, tumor.\n\nRAD-182\n\n3b. Kunne tolke CT perfusjonskart under supervisjon.\n\nRAD-183\n\n3a. Selvstendig kunne tolke CT caput ved de andre tilstandene listet opp under teoretiske læringsmål.\n\nRAD-184\n\n3b. Selvstendig kunne tolke MR Caput ved de vanligste problemstillinger som infarkt, blødning og tumor.\n\nRAD-185\n\n3b. Kunne tolke MR perfusjon av caput under supervisjon.\n\nRAD-186\n\n3b. Kunne tolke MR spektroskopi av caput under supervisjon.\n\nRAD-187\n\n3b. Selvstendig kunne tolke MR Caput ved de andre tilstandene listet opp under teoretiske læringsmål.\n\nRAD-188\n\n3a. Selvstendig kunne tolke CT og MR Angiografi av caput og collum ved vanligste problemstillinger som aneurysmer, stenoser, disseksjon og karmalformasjoner.\n\nRAD-189\n\n3a. Selvstendig kunne tolke CT columna med nerverøtter ved de vanligste problemstillinger som prolaps, degenerative tilstander, fraktur, tumor og infeksjon.\n\nRAD-190\n\n3b. Ha kjennskap til CT myelografi ved prolaps og spinalstenose.\n\nRAD-191\n\n3a. Selvstendig kunne tolke MR ved prolaps og degenerative tilstander.\n\nRAD-192\n\n3b. Selvstendig kunne tolke MR columna med nerverøtter ved de vanligste problemstillinger som prolaps, degenerative tilstander, fraktur, tumor og infeksjon.\n\nRAD-193\n\n3b. Ha kjennskap til konvensjonell angiografi av caput og halskar ved de vanligste tilstandene som stenoser og aneurysmer.\n\nRAD-194\n\n3b. Ha kjennskap til agonal arcografi og selektiv agonal angiografi.\n\nRAD-195\n\n3a. Selvstendig kunne tolke røntgen columna ved de vanligste problemstillinger som fraktur, degenerative tilstander, tumor, infeksjon, misdannelser og skoliose.\n\nRAD-196\n\n3b. Ha kjennskap til nevrovaskulære intervensjoner.\n\n### 41.14 Barneradiologi – Teori\n\nRAD-197\n\n3a. Ha god kunnskap om normal anatomi og normalvarianter hos barn, samt ulike stadier av utvikling og vekst, slik de fremstår på ulike radiologiske modaliteter.\n\nHa god kunnskap om områder der barn skiller seg mest fra voksne.\n\nRAD-198\n\n3a. Ha god kunnskap om prinsipper for å skape et barnevennlig miljø.\n\nRAD-199\n\n3a. Ha god kunnskap om radiologisk utredning av de vanligste sykdommer hos barn, deres kliniske presentasjon og tilhørende radiologiske funn.\n\nRAD-200\n\n3a. Ha god kunnskap om indikasjoner for UL, røntgen, CT og MR hos barn.\n\nVurdere risiko ved bruk av ioniserende stråling opp mot diagnostisk nytte.\n\nRAD-201\n\n3b. Ha kunnskap om radiologisk diagnostikk ved vanlige og/eller alvorlige nevrologiske tilstander hos barn.\n\nRAD-202\n\n3b. Ha kunnskap om radiologisk diagnostikk ved nevrologiske tilstander hos premature, nyfødte og spedbarn, deriblant blødninger, leukomalaci og asfyksi.\n\nRAD-203\n\n3b. Ha kunnskap om radiologisk utredning av hydrocephalus, craniosynostoser og hyppige medfødte tilstander.\n\nRAD-204\n\n3b. Ha god kunnskap om radiologisk utredning av aksidentell og ikke-aksidentell hodeskade hos barn.\n\nRAD-205\n\n3b. Ha god kunnskap om akutte abdominale tilstander hos premature, nyfødte og spedbarn, deriblant nekrotiserende enterocolitt, malrotasjon, tarmobstruksjon, pylorusstenose og hernier.\n\nHa kunnskap om plassering av kateter via navlevene/-arterie.\n\nRAD-206\n\n3b. Ha god kunnskap om abdominale tilstander hos eldre barn, deriblant invaginasjon, appendicitt, inflammatorisk tarmsykdom, tumores og medfødte tilstander.\n\nHa god kunnskap om avdelingens prosedyre for reponering av invaginat.\n\nRAD-207\n\n3a. Ha god kunnskap om vanlige tilstander i urinveier hos barn, deriblant infeksjoner, hydronefrose, svulster, stein og medfødte tilstander.\n\nRAD-208\n\n3a. Ha god kunnskap om vanlige tilstander i skrotum hos barn, deriblant torsjon av testis og appendix testis, infeksjon, hydrocele og hernier.\n\nRAD-209\n\n3a. Kjenne til transabdominal ultralyd av genitalia interna hos jenter.\n\nRAD-210\n\n3b. Ha god kunnskap om radiologisk utredning av vanlige barneortopediske tilstander, herunder skolioser, anisomeli, avaskulære nekroser, artritt, vanlige medfødte misdannelser, osteomyelitt, hofteleddsdysplasi, epifysiolyse og traumer.\n\nHa kunnskap om vurdering av skjelettalder for vurdering av barns vekstpotensiale.\n\nRAD-211\n\n3b. Ha god kunnskap om radiologisk utredning og typiske funn ved vanlige tilstander i thorax hos premature.\n\nHa god kunnskap om radiologisk utredning og typiske funn ved vanlige tilstander i thorax hos nyfødte og eldre barn.\n\nHa god kunnskap om plassering av intravasale katetre, dren, sonder og trachealtuber i thorax.\n\nRAD-212\n\n3a. Ha kunnskap om radiologisk utredning ved vanlige tilstander på hals.\n\nRAD-213\n\n3a. Ha god kunnskap om radiologisk utredning ved barnemishandling.\n\nRAD-214\n\n3a. Ha kunnskap om radiologisk utredning ved onkologiske tilstander hos barn.\n\n### 41.15 Barneradiologi – Ferdigheter\n\nRAD-215\n\n3b. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd cerebrum av nyfødte og spedbarn med vurdering av væskerom og intracraniell blødning.\n\nRAD-216\n\n3b. Selvstendig kunne tolke CT caput av barn, herunder vurdere indikasjon og velge protokoll.\n\nRAD-217\n\n3b. Under supervisjon kunne tolke MR caput av barn, herunder vurdere indikasjon og velge protokoll.\n\nRAD-218\n\n3b. Under supervisjon kunne tolke MR columna av barn, herunder vurdere indikasjon og velge protokoll.\n\nRAD-219\n\n3a. Selvstendig kunne tolke røntgen thorax av nyfødte og under supervisjon kunne tolke røntgen thorax av premature.\n\nRAD-220\n\n3a. Selvstendig kunne tolke røntgen thorax av større barn.\n\nRAD-221\n\n3a. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd thorax med fokus på væske i pleura eller pericard.\n\nUnder supervisjon kunne utføre ultralyd av thymus eller lesjoner i thoraxveggen.\n\nRAD-222\n\n3b. Selvstendig kunne vurdere indikasjon for, velge protokoll og tolke CT thorax.\n\nRAD-223\n\n3b. Under supervisjon kunne vurdere indikasjon for, velge protokoll og tolke MR-thorax.\n\nRAD-224\n\n3a. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd av collum hos barn.\n\nRAD-225\n\n3b. Selvstendig kunne vurdere indikasjon, velge protokoll og tolke CT hals hos barn.\n\nRAD-226\n\n3b. Under supervisjon kunne vurdere indikasjon, velge protokoll og tolke MR hals hos barn.\n\nRAD-227\n\n3b. Selvstendig kunne tolke røntgen oversikt abdomen hos barn, herunder kjenne indikasjon for undersøkelsen.\n\nRAD-228\n\n3a. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd abdomen hos barn.\n\nRAD-229\n\n3b. Selvstendig kunne utføre ØVD med tanke på malrotasjon.\n\nRAD-230\n\n3b. Under supervisjon kunne utføre røntgen kolon med kontrast, spesielt ved lav neonatal obstruksjon.\n\nRAD-231\n\n3b. Selvstendig kunne vurdere indikasjon, velge protokoll og tolke CT abdomen/bekken hos barn.\n\nRAD-232\n\n3b. Under supervisjon kunne vurdere indikasjon, velge protokoll og tolke MR abdomen/bekken hos barn.\n\nRAD-233\n\n3b. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd med spørsmål om invaginasjon.\n\nRAD-234\n\n3b. Ha kjennskap til reponering av invaginasjon.\n\nRAD-235\n\n3b. Selvstendig kunne utføre og tolke UL-urinveier hos barn.\n\nRAD-236\n\n3b. Selvstendig kunne utføre og tolke UL-scrotum hos barn.\n\nRAD-237\n\n3b. Under supervisjon kunne utføre transabdominal UL-genitalia internae hos jenter.\n\nRAD-238\n\n3a. Under supervisjon kunne utføre miksjonscystografi/-uretragrafi.\n\nRAD-239\n\n3b. Selvstendig kunne tolke røntgen av skjelett og ledd hos barn.\n\nRAD-240\n\n3b. Selvstendig kunne skille normalanatomi fra patologi ved skjelett i vekst og gjenkjenne inflammasjonstegn ved ultralyd av ledd og bløtdeler hos barn.\n\nRAD-241\n\n3b. Under supervisjon kunne vurdere indikasjon for, velge protokoll og tolke MR av skjelett, ledd og bløtdeler hos barn.\n\n### 41.16 Urogenital radiologi – Teori\n\nRAD-242\n\n3a. Ha god kunnskap om normalanatomi og normalvarianter i nyrer, ureteres og blære.\n\nRAD-243\n\n3a. Ha god kunnskap om normalanatomi i retroperitoneum inklusive binyrer og bekken.\n\nRAD-244\n\n3b. Ha god kunnskap om normalanatomi og varianter i kvinnelige og mannlige urogenitale organer og utvikling/endringer ved alder.\n\nRAD-245\n\n3a. Ha god kunnskap om nyrefunksjon og de vanligste sykdommer i nyreparenchym.\n\nRAD-246\n\n3a. Ha god kunnskap om årsaker til og utredning av steinsykdommer.\n\nRAD-247\n\n3a. Ha god kunnskap om utredning av og funn ved ureterobstruksjon og refluks, inkludert kjennskap til scintigrafi.\n\nRAD-248\n\n3a. Ha god kunnskap om funn ved og differensialdiagnose til oppfyllinger (benigne og maligne) i nyrer og samlesystemet.\n\nRAD-249\n\n3a. Ha god kunnskap om nyresvikt og bruk av kontrastmiddel.\n\nRAD-250\n\n3a. Ha god kunnskap om funn ved og differensialdiagnose til oppfyllinger (benigne og maligne) i binyrer.\n\nRAD-251\n\n3a. Ha god kunnskap om utredning av og funn ved sykdommer i ovarier, uterus og vagina.\n\nRAD-252\n\n3a. Ha god kunnskap om utredning av og funn ved sykdommer i prostata, vesiculae seminales og testes/scrotum.\n\nRAD-253\n\n3b. Ha god kunnskap om angiografiske prosedyrer i bekkenet.\n\nRAD-254\n\n3b. Ha god kunnskap om intervensjoner i urinveier.\n\nRAD-255\n\n3b. Ha god kunnskap om utredning av nyredonor og recipient, samt kontroller etter transplantasjon.\n\nRAD-256\n\n3b. Ha kjennskap til hysterosalpingografi.\n\nRAD-257\n\n3b. Ha god kunnskap om staging av kreft i urogenitale organer hos kvinner og menn.\n\n### 41.17 Urogenital radiologi – Ferdigheter\n\nRAD-258\n\n3a. Selvstendig kunne tolke oversikt urinveier.\n\nRAD-259\n\n3b. Ha kjennskap til urografi.\n\nRAD-260\n\n3a. Selvstendig kunne tolke pelvimetri med røntgen, CT eller MR.\n\nRAD-261\n\n3a. Selvstendig kunne utføre og tolke UL med doppler av nyre- og urinveier.\n\nRAD-262\n\n3b. Ha kjennskap til UL av binyrer.\n\nRAD-263\n\n3a. Selvstendig kunne utføre og tolke UL scrotum/testis.\n\nRAD-264\n\n3a. Selvstendig kunne utføre og tolke transabdominal UL bekken.\n\nRAD-265\n\n3a. Selvstendig kunne tolke CT nyre- og urinveier.\n\nRAD-266\n\n3a. Selvstendig kunne tolke CT binyrer.\n\nRAD-267\n\n3a. Selvstendig kunne tolke CT kvinnelige og mannlige genitalier.\n\nRAD-268\n\n3a. Ha kjennskap til MR urinveier.\n\nRAD-269\n\n3b. Ha kjennskap til MR kvinnelige genitalia.\n\nRAD-270\n\n3b. Ha kjennskap til MR mannlige genitalia (hovedfokus prostata).\n\nRAD-271\n\n3b. Selvstendig kunne håndtere antegrad/retrograd pyelografi.\n\nRAD-272\n\n3b. Ha kjennskap til og deltatt ved miksjonscystografi.\n\nRAD-273\n\n3b. Ha kjennskap til urethracystografi.\n\nRAD-274\n\n3b. Selvstendig kunne utføre UL-veiledet nyrebiopsi.\n\nRAD-275\n\n3b. Kunne utføre anleggelse av nefrostomi under supervisjon.\n\nRAD-276\n\n3b. Ha kjennskap til antegrad innleggelse av ureterstent.\n\n### 41.18 Onkologisk radiologi – Teori\n\nRAD-277\n\n3b. Ha god kunnskap om diagnostisering av, utfra anvendte modaliteter, de hyppigst forekommende onkologiske sykdommer, inklusive ikke-organspesifikke sykdommer.\n\nRAD-278\n\n3b. Ha kunnskap om vekstmønster, samt spredningsmønster, for de hyppigst forekommende onkologiske sykdommer, inklusive ikke-organspesifikke sykdommer.\n\nRAD-279\n\n3b. Ha god kunnskap om indikasjon, nytte og begrensning av CT, MR, kontrastforsterket ultralyd og PET-CT/PET-MR i diagnostisering av cancersykdommer.\n\nRAD-280\n\n3b. Ha kunnskap om bruk av, samt styrker og svakheter ved, stadieinndeling; TNM.\n\nHa kunnskap om bruk av, samt styrker og svakheter ved, responsevalueringsverktøy\n\nRAD-281\n\n3b. Ha kunnskap om bildediagnostisk utseende av forventet virkningsmønster og de vanligste komplikasjoner av onkologiske behandlinger.\n\nRAD-282\n\n3b. Ha kunnskap om behandlingsmuligheter, og nytten av utredning også i palliativ fase, herunder stråleterapi, radiofrekvensbehandling og stenting for smertelindring og symptomreduksjon.\n\nRAD-283\n\n3a. Ha god kunnskap om utredning av, og bildediagnostisk utseende for, tilstander som kan kreve øyeblikkelig eller halv-øyeblikkelig behandling.\n\n### 41.19 Onkologisk radiologi – Ferdigheter\n\nRAD-284\n\n3b. Selvstendig kunne anvende vanligste og gjeldende responsevalueringskriterier og formidle resultatet, tilpasset forventning fra onkologisk avdeling.\n\n### 41.20 Øre-nese-hals og øye – Teori\n\nRAD-285\n\n3a. Ha god kunnskap om normalanatomi i hode, hals og kjeveregion.\n\nRAD-286\n\n3a. Ha god kunnskap om de vanligste medfødte tilstander/lesjoner i hode og halsregion.\n\nRAD-287\n\n3a. Ha god kunnskap om prinsipper for å velge modalitet, og bruken av kontrast for å diagnostisere sykdommer i hode -og halsregion.\n\nRAD-288\n\n3b. Ha kunnskap om de vanligste sykdommer i øyet og orbita, inkludert traume, fremmedlegemer, inflammatoriske tilstander og tumores.\n\nRAD-289\n\n3a. Ha kunnskap om funn ved sykdommer og unormal funksjon i kjeveleddet.\n\nRAD-290\n\n3b. Ha god kunnskap om de vanligste sykdommer i tinningben, inklusive otosklerose og cholesteatom.\n\nRAD-291\n\n3b. Ha god kunnskap om funn ved infeksjon og tumores i bihuler, larynx, pharynx, munnhule og ansikt.\n\nRAD-292\n\n3b. Ha god kunnskap om funn ved sykdommer i glandula thyreoidea, paratyreoidea og spyttkjertler.\n\nRAD-293\n\n3b. Ha god kunnskap om bruken av ultralydveiledet punksjon av lymfeknuter og glandula thyreoidea.\n\nRAD-294\n\n3b. Ha kunnskap om bruken av nuklærmedisinske undersøkelser i glandula thyroidea utredning.\n\n### 41.21 Øre-nese-hals og øye – Ferdigheter\n\nRAD-295\n\n3b. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd collum, inklusive glandula thyreoidea, paratyreoidea, lymfeknuter og spyttkjertler.\n\nRAD-296\n\n3a. Kunne tolke CT orbita, tinningben, ansikt/bihuler og hals under supervisjon.\n\nRAD-297\n\n3b. Selvstendig kunne tolke CT orbita, tinningben, ansikt/bihuler og hals.\n\nRAD-298\n\n3b. Kunne tolke MR orbita, tinningben, ansikt og hals under supervisjon.\n\nRAD-299\n\n3b. Selvstendig kunne utføre ultralydveiledet punksjon/drenasje/cytologi/biopsi hals samt ultralydveiledet punksjon/drenasje/cytologi av glandula thyreoidea.\n\nRAD-300\n\n3b. Selvstendig kunne utføre og tolke røntgen hypopharynx.\n\n### 41.22 Mammaradiologi – Teori\n\nRAD-301\n\n3a. Ha god kunnskap om normal anatomi, samt endringer ved aldring av bryst og axiller. Ha kjennskap til de vanligste normalvarianter og abnormaliteter i bryst og axille.\n\nRAD-302\n\n3a. Ha kjennskap til screeningprogrammets oppbygging.\n\nHa kjennskap til fordeler og ulemper ved screeningprogrammet.\n\nRAD-303\n\n3a. Ha kjennskap til de vanligste benigne og maligne sykdommer i bryst og deres kliniske relevans.\n\nRAD-304\n\n3a. Ha kjennskap til bildedannelse ved mammografi, ultralyd og MR.\n\nHa kjennskap til indikasjon for mammografi, ultralyd og MR.\n\nRAD-305\n\n3a. Ha kunnskap om hvordan utføre cytologisk og histologisk prøvetagning, samt drenasje av cyster og abscess.\n\n### 41.23 Mammaradiologi – Ferdigheter\n\nRAD-306\n\n3a. Under supervisjon kunne tolke mammografi og utføre ultralyd mammae.\n\nSelvstendig kunne gjenkjenne på ultralyd, tilstander som i utseende ikke er unike for bryst, som cyster, abscesser og inflammasjonsforandringer.\n\n### 41.24 Traume-/akuttradiologi – Generell traumeradiologi – Teori\n\nRAD-307\n\n3a. Ha god kunnskap om funn ved traume og sekvele etter traume.\n\nRAD-308\n\n3a. Ha god kunnskap om traumeutredning på røntgen, CT og MR.\n\nRAD-309\n\n3a. Ha god kunnskap om prinsipper for FAST-Ultralyd.\n\n### 41.25 Traume-/akuttradiologi – Abdominal radiologi – Teori\n\nRAD-310\n\n3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av intra og retroperitoneale blødninger, og intra- og ekstraperitoneal fri luft.\n\nRAD-311\n\n3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av parenkym- og tarmskader.\n\nRAD-312\n\n3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av aktiv blødning og hypoperfusjons kompleks.\n\n### 41.26 Traume-/akuttradiologi – Uroradiologi – Teori\n\nRAD-313\n\n3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av nyreskader.\n\nRAD-314\n\n3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av ureter, blære og urethraskader.\n\nRAD-315\n\n3b. Ha kunnskap om diagnostikk av testis/skrotum og penile traumer.\n\nRAD-316\n\n3b. Ha kunnskap om diagnostikk av cervico-vaginale traumer.\n\n### 41.27 Traume-/akuttradiologi – Muskel-skjelett radiologi – Teori\n\nRAD-317\n\n3a. Ha god kunnskap om bildeutredning av muskel-skjelettsystemet ved hardt skadede pasienter, inkludert valg av beste modalitet.\n\n### 41.28 Traume-/akuttradiologi – Thorax/Kar radiologi – Teori\n\nRAD-318\n\n3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av pneumothorax og pneumo-mediastinum.\n\nRAD-319\n\n3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av mediastinal blødning, tracheobronkial skade, hjertekontusjon og aortaruptur.\n\nRAD-320\n\n3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av lungekontusjoner, lacerasjoner, øsofagusskader og diafragmarupturer.\n\nRAD-321\n\n3a. Ha god kunnskap om vurdering av akutt blødning fra kar i thorax/abdomen/bekken og parenkymatøse organer etter traume.\n\n### 41.29 Traume-/akuttradiologi – Nevroradiologi, øye- og ØNH radiologi – Teori\n\nRAD-322\n\n3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av skalle og skallebasisfrakturer samt ansiktsfrakturer.\n\nRAD-323\n\n3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av subdural, epidural og sub-arachnoidale blødninger.\n\nRAD-324\n\n3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av parenkymskader og dyp axonal skade.\n\nRAD-325\n\n3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av skader på bihuler og larynx, pharynx og munnhule.\n\n### 41.30 Traume-/akuttradiologi – Barneradiologi – Teori\n\nRAD-326\n\n3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av hodetraumer, nakkefrakturer og pseudoluksasjoner hos barn.\n\nRAD-327\n\n3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av lungekontusjoner og -lacerasjoner hos barn.\n\nRAD-328\n\n3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av luftlekkasjer hos barn.\n\nRAD-329\n\n3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av abdominale traumer og tarmskader hos barn.\n\nRAD-330\n\n3a. Ha god kunnskap om hypoperfusjonstegn.\n\n### 41.31 Traumeradiologi – Ferdigheter\n\nRAD-331\n\n3a. Selvstendig kunne utføre FAST Ultralyd.\n\nRAD-332\n\n3b. Selvstendig kunne utføre urethragrafi.\n\nRAD-333\n\n3a. Selvstendig kunne velge rett modalitet og protokoll for evaluering av akutt syke/multitraume.\n\nRAD-334\n\n3a. Selvstendig kunne bedømme bildekvalitet og relevans ved akutt syke/multitraume.\n\nRAD-335\n\n3a. Selvstendig kunne bedømme leie av katetre/annet relevant medisinsk teknisk utstyr.\n\n### C42. Patologi\n\n### 42.1 Generell diagnostisk patologikompetanse\n\nPAT-001\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere et variert utvalg av histologipreparater og kjenne relevante differensialdiagnoser.\n\nPAT-002\n\nHa god kunnskap om ulike tilleggsundersøkelsesmetoder som er aktuelle ved de forskjellige vevsprøver og ha teoretisk innsikt i disse.\n\nPAT-004\n\nSelvstendig kunne formulere en skriftlig rapport om de makro- og mikroskopiske funn, drøfte dem og konkludere med en så presis diagnose som omstendighetene tillater.\n\nPAT-005\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne beskjære og utføre makroskopiske undersøkelser av preparater fra de sentrale organsystemer innenfor faget.\n\nPAT-006\n\nBeherske bruk av maler og anbefalte retningslinjer for beskjæring av ulike typer preparater.\n\nPAT-007\n\nSelvstendig kunne behandle fiksert og ufiksert vev på en adekvat måte med henblikk på videre håndtering/undersøkelser.\n\nPAT-008\n\nHa god kunnskap om histologisk prepareringsteknikk, herunder fremstilling av frysesnitt.\n\nPAT-187\n\nSelvstendig kunne bedømme mikroskopiske forandringer i frysesnitt.\n\nSelvstendig kunne avgi muntlig rapport om frysesnittet til den rekvirerende legen.\n\n### 42.2 Hud\n\nPAT-009\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i hud og kjenne relevante differensialdiagnoser.\n\nPAT-010\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander i hud.\n\nPAT-011\n\nSelvstendig kunne diagnostisere epiteliale prekankroser i hud.\n\nPAT-012\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne epiteliale neoplasier og hyperplasier i hud.\n\nPAT-013\n\nSelvstendig kunne diagnostisere benigne nævi og melanocyttproliferasjoner i hud.\n\nPAT-014\n\nSelvstendig kunne diagnostisere benigne mesenchymale neoplasier i hud.\n\nPAT-015\n\nSelvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende maligne epiteliale neoplasier i hud.\n\nPAT-016\n\nSelvstendig kunne diagnostisere ulike varianter av malignt melanom/maligne melanocyttproliferasjoner i hud inkludert vaktpostlymfeknutediagnostikk.\n\nPAT-017\n\nUnder supervisjon kunne diagnostisere de hyppigste forekommende maligne mesenchymale neoplasier, lymfoide og myeloproliferative sykdommer.\n\nPAT-018\n\nSelvstendig kunne diagnostisere metastaser til hud.\n\nPAT-019\n\nHa kjennskap til sjeldne dermatitter og dermatoser.\n\nPAT-020\n\nHa kjennskap til sjeldne benigne og maligne neoplasier i hud utgått fra epidermis og dermis inkludert adneksale strukturer og subkutis.\n\n### 42.3 Brystpatologi\n\nPAT-021\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i bryst og kjenne relevante differensialdiagnoser.\n\nPAT-022\n\nSelvstendig kunne diagnostisere ikke-neoplastiske forandringer i bryst.\n\nPAT-023\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne epiteliale neoplasier i bryst.\n\nPAT-024\n\nSelvstendig kunne diagnostisere premaligne og maligne epiteliale neoplasier i bryst, herunder klassifikasjon, malignitetsgradering, relevante prognostiske og prediktive faktorer og vaktpostlymfeknutediagnostikk.\n\nPAT-025\n\nSelvstendig kunne diagnostisere benigne og maligne fibroepiteliale neoplasier i bryst.\n\nPAT-026\n\nUnder supervisjon kunne diagnostisere benigne og maligne stromale neoplasier i bryst.\n\nPAT-027\n\nHa kjennskap til metastaser i bryst.\n\nPAT-028\n\nHa kjennskap til sjeldne ikke-epiteliale maligne neoplasier i bryst.\n\n### 42.4 Bein og ledd\n\nPAT-029\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i bein og ledd og kjenne relevante differensialdiagnoser.\n\nPAT-030\n\nSelvstendig kunne diagnostisere reaktive, inflammatoriske og degenerative forandringer i ben og ledd.\n\nPAT-031\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere skjelettmetastaser.\n\nPAT-032\n\nHa kjennskap til benigne og maligne ben- og bruskneoplasier.\n\n### 42.5 Bløtvev\n\nPAT-033\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i bløtvev og kjenne relevante differensialdiagnoser.\n\nPAT-034\n\nSelvstendig kunne diagnostisere benigne fibroblastiske og myofibroblastiske proliferasjoner.\n\nPAT-035\n\nSelvstendig kunne diagnostisere benigne fibrohistiocytære neoplasier.\n\nPAT-036\n\nSelvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende benigne lipomatøse neoplasier.\n\nPAT-037\n\nSelvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende benigne og maligne leiomyomatøse neoplasier.\n\nPAT-038\n\nSelvstendig kunne diagnostisere benigne karneoplasier.\n\nPAT-039\n\nSelvstendig kunne diagnostisere benigne nerve- og nerveskjedeneoplasier.\n\nPAT-040\n\nSelvstendig kunne diagnostisere gastrointestinal stromal tumor (GIST).\n\nPAT-041\n\nHa kjennskap til maligne fibrohistiocytære neoplasier.\n\nPAT-042\n\nHa kjennskap til maligne karneoplasier og karmalformasjoner.\n\nPAT-043\n\nHa kjennskap til maligne nerve- og nerveskjedeneoplasier.\n\nPAT-044\n\nHa kjennskap til maligne lipomatøse neoplasier.\n\nPAT-045\n\nHa kjennskap til sjeldne benigne og maligne leiomyomatøse neoplasier.\n\n### 42.6 Lunge og pleura\n\nPAT-046\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer og tilstander i lunger, bronkier og pleura og kjenne relevante differensialdiagnoser.\n\nPAT-047\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne tilstander i lunge og pleura, inkludert metastaser.\n\nPAT-048\n\nSelvstendig kunne diagnostisere infarkt i lunge og pleura.\n\nPAT-049\n\nSelvstendig kunne diagnostisere granulomatøs betennelse i lunge og pleura og diskutere aktuelle differensialdiagnoser.\n\nPAT-050\n\nSelvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende benigne og maligne neoplasier inkludert metastaser.\n\nPAT-051\n\nHa kjennskap til klassifikasjon av interstitiell lungesykdom og de ulike reaksjonsmønstrene ved de vanligste formene for interstitiell pneumoni.\n\nPAT-052\n\nHa kjennskap til avleiringssykdommer og pneumokonioser.\n\nPAT-053\n\nHa kjennskap til de hyppigst forekommende vaskulittene.\n\nPAT-054\n\nHa kjennskap til akutte lungeskader.\n\nPAT-055\n\nHa kjennskap til arbeidsrelaterte lungesykdommer.\n\nPAT-056\n\nSelvstendig kunne diagnostisere tilstander som ofte sees ved obduksjon.\n\n### 42.7 Munnhule og øre, nese og hals\n\nPAT-057\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i munnhulen og øre-, nese-, halsregionen og kjenne relevante differensialdiagnoser.\n\nPAT-058\n\nSelvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende inflammatoriske og reaktive tilstander i slimhinne og hud i munnhule, øre, nese og hals.\n\nPAT-059\n\nSelvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier utgått fra slimhinne og hud i munnhule, øre, nese og hals, herunder relevant virusdiagnostikk.\n\nPAT-060\n\nSelvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende spyttkjertelneoplasier.\n\nPAT-061\n\nHa kjennskap til hyppigst forekommende odontogene cyster.\n\nPAT-062\n\nHa kjennskap til sjeldne typer neoplasier inkludert odontogene neoplasier.\n\nPAT-063\n\nHa kjennskap til utviklingsavvik/misdannelser som ektopisk vev og halscyster.\n\n### 42.8 Lever, galleveier og pankreas\n\nPAT-064\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i lever, galleveier og pankreas, samt kjenne relevante differensialdiagnoser.\n\nPAT-065\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander i lever, galleveier og pankreas.\n\nPAT-066\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne og maligne neoplasier i lever.\n\nPAT-067\n\nSelvstendig kunne diagnostisere levermetastaser.\n\nPAT-068\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne og maligne neoplasier i pankreas.\n\nPAT-069\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne og maligne neoplasier i galleblære.\n\nPAT-070\n\nUnder supervisjon kunne diagnostisere dysplasi og in situ lesjoner i galleveier og pankreasganger.\n\nPAT-071\n\nHa kjennskap til sjeldne infeksiøse og inflammatoriske tilstander i lever.\n\nPAT-072\n\nHa kjennskap til toksiske og metabolske leverskader.\n\nPAT-073\n\nHa kjennskap til transplantasjonspatologi i lever, galleveier og pankreas.\n\n### 42.9 Mage- og tarmsystemet\n\nPAT-074\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i mage- og tarmsystemet, og kjenne relevante differensialdiagnoser.\n\nPAT-075\n\nSelvstendig kunne diagnostisere inflammatoriske tilstander i mage- og tarm, inkludert inflammatorisk tarmsykdom (IBD).\n\nPAT-076\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende infeksiøse tilstander i mage og tarm.\n\nPAT-077\n\nSelvstendig kunne diagnostisere sirkulasjonsforstyrrelser i mage og tarm.\n\nPAT-078\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier i mage- og tarmsystemet.\n\nPAT-079\n\nHa kjennskap til vaskulære lesjoner i mage- og tarmsystemet.\n\nPAT-080\n\nHa kjennskap til nevromuskulære tarmsykdommer.\n\nPAT-081\n\nHa kjennskap til parasitter og innvollsorm.\n\nPAT-082\n\nHa kjennskap til misdannelser/anomalier i mage- og tarmsystemet.\n\n### 42.10 Nyrer og urinveier\n\nPAT-083\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i nyrer og urinveier og kjenne relevante differensialdiagnoser.\n\nPAT-084\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne og maligne neoplasier i nyrer hos voksne.\n\nPAT-085\n\nSelvstendig kunne diagnostisere infeksiøse forandringer i nyre.\n\nPAT-086\n\nSelvstendig kunne diagnostisere benign nefrosklerose, hypertensiv nefropati og diabetisk nefropati.\n\nPAT-087\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander i nyrebekken, ureteres, urinblære og urethra.\n\nPAT-088\n\nSelvstendig kunne diagnostisere benigne, premaligne og maligne neoplasier i nyrebekken, ureteres, urinblære og urethra.\n\nPAT-089\n\nHa kjennskap til sjeldne neoplasier i nyrer og urinveier hos voksne.\n\nPAT-090\n\nHa kjennskap til neoplasier i nyrer og urinveier hos barn.\n\nPAT-091\n\nHa kjennskap til misdannelser i nyrer og urinveier.\n\nPAT-092\n\nHa kjennskap til vanlige forandringer i nyrebiopsier, inkludert glomerulonefritter, tubulointerstitielle sykdommer og systemsykdommer.\n\n### 42.11 Mannlige genitalia\n\nPAT-093\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i mannlige genitalia og kjenne relevante differensialdiagnoser.\n\nPAT-094\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende varianter av prostatitt.\n\nPAT-095\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier i prostata.\n\nPAT-096\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander, herunder sirkulasjonsforstyrrelser i testis.\n\nPAT-097\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier i testis.\n\nPAT-098\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander på penis inkludert virusrelaterte lesjoner.\n\nPAT-099\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier på penis.\n\nPAT-100\n\nUnder supervisjon kunne subklassifisere non-seminomer.\n\nPAT-101\n\nHa kjennskap til sjeldnere neoplasier i mannlige genitalia.\n\nPAT-102\n\nHa kjennskap til medfødte misdannelser i mannlige gentalia.\n\nPAT-103\n\nHa kjennskap til fertilitetsbedømmelse i testisbiopsier.\n\n### 42.12 Kvinnelige genitalia\n\nPAT-104\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i kvinnelig genitalia og kjenne relevante differensialdiagnoser.\n\nPAT-105\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander inkludert virusrelaterte lesjoner i vulva og vagina.\n\nPAT-106\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier i vulva og vagina.\n\nPAT-107\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander inkludert virusrelaterte lesjoner i cervix.\n\nPAT-108\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier i cervix.\n\nPAT-109\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander i uterus.\n\nPAT-110\n\nSelvstendig kunne diagnostisere corpusutskrap med tanke på fasebestemmelse og graviditetsinduserte forandringer.\n\nPAT-111\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier i uterus.\n\nPAT-112\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende ikke-neoplastiske forandringer i tube.\n\nPAT-113\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, intraepiteliale og maligne neoplasier i tube.\n\nPAT-114\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende ikke-neoplastiske forandringer i ovariet.\n\nPAT-115\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende premaligne og maligne neoplasier i ovariet.\n\nPAT-116\n\nUnder supervisjon kunne diagnostisere de viktigste variantene av andre neoplasier i kvinnelig genitalia, herunder sex cord-stromale svulster og andre sjeldne neoplasier.\n\nPAT-117\n\nHa kjennskap til medfødte misdannelser i kvinnelig genitalia.\n\n### 42.13 Placenta med fosterhinne og navlesnor\n\nPAT-118\n\nHa kjennskap til placentas normale utvikling og funksjon, samt hvordan fysiologi og patofysiologi hos mor og foster/barn påvirker placenta.\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de vanligste forandringer i placenta, fosterhinner og navlesnor.\n\nPAT-119\n\nSelvstendig kunne diagnostisere sirkulasjonsforstyrrelser, inflammatoriske tilstander og modnings-/utviklingsforstyrrelser i placenta, fosterhinner og navlesnor, og relatere dette til tilstander hos mor og foster/barn.\n\nPAT-120\n\nHa kjennskap til trofoblastsykdom, herunder mola og choriokarsinom.\n\n### 42.14 Binyre\n\nPAT-121\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i binyrer og kjenne til relevante differensialdiagnoser.\n\nPAT-122\n\nSelvstendig kunne diagnostisere atrofi og hyperplasi i binyre.\n\nPAT-123\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne og maligne binyrebark- og binyremargneoplasier.\n\nPAT-124\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere metastaser i binyre.\n\nPAT-125\n\nHa kjennskap til sjeldnere typer neoplasier i binyre.\n\n### 42.15 Thyreoidea og parathyreoidea\n\nPAT-126\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i thyreoidea og parathyroidea og kjenne relevante differensialdiagnoser.\n\nPAT-127\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de hyppigste forekommende thyreoiditter.\n\nPAT-128\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de hyppigste forekommende årsaker til struma.\n\nPAT-129\n\nSelvstendig kunne diagnostisere follikulært adenom og de hyppigste maligne neoplasier i thyreoidea.\n\nPAT-130\n\nSelvstendig kunne diagnostisere hyperplasier og adenomer i parathyreoidea.\n\nPAT-131\n\nHa kjennskap til sjeldnere varianter av thyreoiditter.\n\nPAT-132\n\nHa kjennskap til sjeldnere typer neoplasier i parathyreoidea.\n\n### 42.16 Sentralnervesystemet\n\nPAT-133\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i sentralnervesystemet og kjenne relevante differensialdiagnoser.\n\nPAT-134\n\nSelvstendig kunne diagnostisere cerebrovaskulære sykdommer og hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander i hjerne og hinner.\n\nPAT-135\n\nSelvstendig kunne diagnostisere blødning i hjerne og hjernehinner, og årsaker til blødning.\n\nPAT-136\n\nSelvstendig kunne diagnostisere metastaser i sentralnervesystemet.\n\nPAT-137\n\nUnder supervisjon kunne diagnostisere hypoksiforandringer i hjernen.\n\nPAT-138\n\nHa kjennskap til de hyppigst forekommende primære neoplasier i sentralnervesystemet, herunder meningeomer.\n\nPAT-139\n\nHa kjennskap til de hyppigste forekommende nevrodegenerative tilstander inkludert demenstilstander.\n\nPAT-140\n\nHa kjennskap til typiske forandringer ved demyeliniserende sykdommer som multippel sklerose.\n\nPAT-141\n\nHa kjennskap til de hyppigst forekommende nevromuskulære sykdommene samt de vanligste perifere nervesykdommer.\n\nPAT-142\n\nHa kjennskap til de hyppigst forekommende misdannelser i sentralnervesystemet.\n\n### 42.17 Lymfoid og bloddannende organ\n\nPAT-143\n\nHa god kunnskap om normal biologi og histologi i lymfoid og hematopoietisk vev, og selvstendig kunne diagnostisere benigne og reaktive tilstander samt hovedgrupper av maligne sykdommer.\n\nPAT-144\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forkommende infeksiøse og inflammatoriske tilstander i lymfeknute/lymfoid vev/beinmarg, herunder granulomatøse forandringer.\n\nPAT-145\n\nSelvstendig kunne diagnostisere benign lymfoid hyperplasi og identifisere lymfom og plasmacelleneoplasi.\n\nPAT-146\n\nSelvstendig kunne diagnostisere metastaser til lymfoide organer.\n\nPAT-147\n\nHa kjennskap til subklassifisering av de hyppigst forekommende lymfomer og leukemier.\n\nPAT-148\n\nHa kjennskap til molekylærgenetiske teknikker i lymfomdiagnostikk.\n\nPAT-149\n\nHa kjennskap til subklassifikasjon av sjeldne lymfomer og leukemier.\n\nPAT-150\n\nHa kjennskap til reaktive tilstander, myeloproliferative sykdommer og myelodysplasi i beinmarg.\n\n### 42.18 Hjerte- og karsystemet\n\nPAT-151\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i hjerte- og karsystemet og kjenne relevante differensialdiagnoser.\n\nPAT-152\n\nSelvstendig kunne diagnostisere hjertesykdom ved obduksjon, herunder iskemisk hjertesykdom, kardiomyopatier og inflammatoriske/infeksiøse tilstander.\n\nPAT-153\n\nHa kjennskap til klaffesykdom og hjertemisdannelser.\n\nPAT-154\n\nSelvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende vaskulitter, herunder arteritt.\n\nPAT-155\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og bedømme grad av aterosklerose.\n\nPAT-156\n\nHa kjennskap til benigne og maligne neoplasier i hjertet, herunder metastaser og kunne diagnostisere disse under supervisjon.\n\n### 42.19 Øye\n\nPAT-157\n\nHa kunnskap om de vanligste sykdommer i øyet og relevante differensialdiagnoser.\n\nPAT-158\n\nHa kunnskap om intraokulære svulster, herunder melanom og retinoblastom.\n\n### 42.20 Cervix og vaginalcytologi\n\nPAT-159\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utføre cervixcytologisk diagnostikk.\n\nPAT-160\n\nSelvstendig kunne vurdere en cytologisk prøve fra cervix og vagina, herunder vurdere representativitet og egnethet.\n\nPAT-161\n\nSelvstendig kunne diagnostisere en normal cytologisk prøve fra cervix og vagina med sykliske og postmenopausale forandringer.\n\nPAT-162\n\nSelvstendig kunne diagnostisere inflammatoriske og infeksiøse tilstander, metaplasier og atrofiske forandringer i cytologisk prøve fra cervix og vagina.\n\nPAT-163\n\nSelvstendig kunne diagnostisere suspekte forandringer, herunder ASC-US, ASC-H og AGUS.\n\nPAT-164\n\nSelvstendig kunne diagnostisere lavgradige og høygradige celleforandringer, herunder LSIL, HSIL og AIS samt inkorporering av Humant Papilloma Virus (HPV)-resultat i henhold til gjeldende nasjonalt screeningsprogram.\n\nPAT-165\n\nSelvstendig kunne diagnostisere maligne neoplasier i vagina og cervix.\n\n### 42.21 Ikke-gynekologisk exfoliativ og finnålsaspirasjonscytologi\n\nPAT-166\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere ikke-gynekologisk cytologi.\n\nPAT-167\n\nHa god kunnskap om ulike måter å ta cytologiske prøver, og selvstendig kunne vurdere en celleprøves representativitet og egnethet.\n\nPAT-168\n\nHa kjennskap til ulike preparerings- og fargemetoder og supplerende undersøkelser som kan brukes på cytologiske prøver.\n\nPAT-169\n\nSelvstendig kunne vurdere cytologiske prøver fra luftveier, urin, serøse væsker, punktater fra cyster og fra solide tumores/noduli.\n\nPAT-170\n\nSelvstendig kunne vurdere ulike celletyper og skille normale og reaktive celler fra maligne og mulig maligne celler i cytologiske prøver.\n\nPAT-171\n\nSelvstendig kunne vurdere de hyppigst forekommende tilstander fra finnålsaspirasjonscytologiske prøver fra spyttkjertel, lunge, lymfeknute og thyreoidea.\n\nPAT-172\n\nHa kjennskap til de hyppigst forekommende tilstandene fra finnålsaspirasjonscytologiske prøver fra bryst-, bein- og bløtdelssvulster.\n\n### 42.22 Obduksjoner\n\nPAT-173\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utføre voksenobduksjon, inkludert patologisk undersøkelse av hjernen, herunder likåpning, organuttak og organdisseksjon.\n\nSelvstendig kunne utforme en obduksjonsrapport og formidle resultatet på en hensiktsmessig og meningsfull måte for rekvirenten.\n\nPAT-174\n\nHa god kunnskap om gjeldende lover og forskrifter for håndtering av dødsfall og obduksjonsvirksomhet, herunder krav til informasjon og samtykke, bruk og oppbevaring av biologisk materiale tatt ut ved obduksjon og meldeplikter ved mulig unaturlige dødsfall.\n\nPAT-175\n\nHa god kunnskap om legeerklæring om dødsfall (dødsattest) og oppbyggingen av denne, herunder ha kjennskap til forskjellen mellom dødsårsak og dødsmåte.\n\nPAT-176\n\nHa god kunnskap om aktuelle meldeplikter, herunder ved smittsomme sykdommer (MSIS) og legemiddelbivirkninger (RELIS).\n\nPAT-177\n\nSelvstendig kunne gi råd til klinikere i og utenfor sykehus med hensyn til behov for obduksjon, meldeplikt og rutiner for rekvisisjon.\n\nPAT-178\n\nSelvstendig kunne evaluere en klinisk journal og oppsummere informasjonen slik at denne kan danne grunnlag for vurdering av patologisk-anatomiske funn ved obduksjon.\n\nPAT-179\n\nHa kunnskap om spesielle teknikker som anvendes ved uttak av sentralnervesystemet og foster- og barneobduksjoner.\n\nPAT-180\n\nHa kjennskap til indikasjoner for, og fremgangsmåte ved, ulike typer tilleggsundersøkelser ved obduksjon.\n\nPAT-181\n\nHa kjennskap til prinsippforskjeller mellom rettsmedisinske og medisinske obduksjoner, og ha kjennskap til vurdering av dødstegn for dødstidspunktbestemmelse og vurdering av skader (utvendig og innvendig).\n\nPAT-182\n\nHa kjennskap til rettspatologisk sakkyndighetserklæring, samt ha kjennskap til den sakkyndiges rolle i retten og den rettsmedisinske kommisjon (DRK) og dennes funksjon.\n\nPAT-183\n\nHa kunnskap om barne- og fosterobduksjon, og kjennskap til prinsippene for gjennomføring av fosterobduksjon samt kjenne til de hyppigst forekommende misdannelser og årsaker til intrauterin fosterdød.\n\n### 42.23 Molekylærpatologi\n\nPAT-184\n\nHa oppdatert kunnskap om anvendelse, tolkning og klinisk betydning av molekylære analyser i diagnostikk av ulike neoplasier.\n\nPAT-185\n\nUnder supervisjon kunne formulere en skriftlig rapport med molekylærpatologiske funn.\n\nPAT-186\n\nHa kjennskap til ulike molekylærgenetiske metoder som brukes i rutinediagnostikk.\n\n### C43. Psykiatri\n\n### 43.1 Generell klinisk kompetanse innen ulike tjenesteområder\n\nVOP-001\n\nSelvstendig kunne møte alle pasienter og pårørende respektfullt og fordomsfritt, herunder tilpasse kommunikasjon til situasjon og pasientens forståelsesramme og forutsetninger, skape god relasjon og etablere terapeutisk allianse som grunnlag for videre behandling.\n\nVOP-002\n\nSelvstendig kunne motta akuttpsykiatriske pasienter i en lukket akuttavdeling, vurdere/diagnostisere, iverksette umiddelbare tiltak og behandling, og i dette sikre pasientens samvalg.\n\nVOP-003\n\nSelvstendig kunne gjennomføre døgnbehandling i lukket døgnpost av pasienter i akuttfase, og deretter sammenfatte og videreformidle relevant informasjon for videre behandling av pasienter.\n\nI dette sikre pasientens samvalg.\n\nVOP-004\n\nSelvstendig kunne motta, utrede, diagnostisere, planlegge, gjennomføre, avslutte, sammenfatte og videreformidle relevant informasjon for videre behandling av pasienter i allmenpsykiatrisk poliklinikk.\n\nI dette sikre pasientens samvalg.\n\nVOP-005\n\nSelvstendig kunne gjennomføre tilsyn på pasienter innlagt på somatisk avdeling, vurdere pasientens psykiske helse, inkludert somatiske faktorer og deres betydning for psykiatrisk problemstilling, foreslå tiltak og gi tilbakemelding til henviser.\n\nVOP-006\n\nHa kunnskap om hvordan personlighetstrekk og somatisk og psykiatrisk samsykelighet påvirker og utfordrer utredning, diagnostisering og behandling.\n\n### 43.2 Diagnostikk\n\nVOP-007\n\nSelvstendig kunne anvende relevante strukturerte diagnostiske intervjuverktøy.\n\nVOP-008\n\nSelvstendig kunne anvende relevante psykometriske kartleggingsverktøy.\n\nVOP-009\n\nSelvstendig kunne vurdere indikasjon for henvisning til og forstå klinisk betydning av MR caput, CT caput og EEG.\n\nVOP-010\n\nHa kunnskap om nevropsykologisk utredning og kunne anvende testresultat som ledd i utredning, behandling og oppfølging.\n\nVOP-011\n\nHa kunnskap om psykologiske spesialundersøkelser/tester og kunne anvende resultatene i behandlingsforløp.\n\n### 43.3 Somatisk differensialdiagnostikk\n\nVOP-012\n\nSelvstendig kunne vurdere somatisk undersøkelse og differensialdiagnostikk hos pasienter henvist til psykisk helsevern.\n\nVOP-013\n\nSelvstendig kunne følge opp igangsatt somatisk behandling og ivareta komorbiditetsproblematikk hos pasienter i psykisk helsevern.\n\nVOP-014\n\nHa kunnskap om, forstå konsekvensen av og selvstendig kunne håndtere somatiske helseutfordringer for pasienter med spesifikke psykiske lidelser, samt tilby relevante livsstilsintervensjoner.\n\n### 43.4 Biologisk behandling av psykiske lidelser\n\nVOP-015\n\nHa god kunnskap om medikamentell behandling av psykiske lidelser, herunder virkning, effekt, bivirkninger, interaksjoner, gjeldende retningslinjer og behandlingsmonitorering.\n\nSelvstendig kunne håndtere og utføre slik behandling, og i dette sikre pasientens samvalg.\n\nVOP-016\n\nSelvstendig kunne utrede behov for, tilrettelegge for og utføre elektrostimulerende behandling (ECT), og i dette sikre pasientens samvalg.\n\nSelvstendig kunne monitorere effekt og bivirkninger.\n\nVOP-017\n\nHa kjennskap til andre biologiske metoder.\n\n### 43.5 Psykoterapeutisk behandling\n\nVOP-018\n\nHa god kunnskap om og beherske basale elementer i lege-pasient-forholdets dynamikk, rasjonelle og irrasjonelle sider av forholdet og hvordan tidligere relasjonelle- og andre livserfaringer påvirker forholdet.\n\nSelvstendig kunne bruke denne dynamikken diagnostisk og terapeutisk.\n\nVOP-019\n\nBeherske basale ferdigheter i systematisk psykoterapeutisk samtalebehandling av ulike pasienter over kortere og lengre tid, og forstå den psykoterapeutiske prosessen og veiledningsprosessen.\n\nVOP-020\n\nHa god kunnskap om det teoretiske grunnlaget for de mest anvendte psykoterapeutiske metoder i individuell-, gruppe- og familiebehandling, herunder psykodynamiske, kognitive og gruppeterapeutiske metoder.\n\nVOP-021\n\nSelvstendig kunne anvende elementer og intervensjoner fra minst to anerkjente spesifikke psykoterapimetoder, herunder selvstendig kunne vurdere indikasjon for psykoterapi ved ulike lidelser.\n\nVOP-022\n\nSelvstendig kunne benytte psykoedukative metoder overfor pasienter og pårørende.\n\n### 43.6 Sosiale behandlingstiltak\n\nVOP-023\n\nHa god kunnskap om betydningen av sosiale forhold for sykdomsforløp (forebygging, behandling og rehabilitering), og kunne oppta relevant sosial anamnese inkludert sosioøkonomiske forhold, familie og nettverk.\n\nVOP-024\n\nHa kjennskap til og kunne ta initiativ til nødvendige sosiale intervensjoner og bidra til samhandling med andre helse- og sosialinstanser, herunder primær helse- og sosialtjeneste, arbeid, bolig, utdanning, barnevern og politi.\n\nVOP-025\n\nHa god kunnskap om ambulante arbeidsmetoder, fordeler og utfordringer ved å møte pasienter på deres arenaer.\n\n### 43.7 Spesifikk klinisk kompetanse\n\nVOP-026\n\nSelvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle psykoselidelse, og i dette sikre pasientens samvalg.\n\nVOP-027\n\nSelvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle nysyke med mistenkt psykoselidelse, og i dette sikre pasientens samvalg.\n\nVOP-028\n\nSelvstendig kunne ta ansvar for og bidra til aktiv rehabilitering av pasienter med psykoselidelser, og i dette sikre pasientens samvalg.\n\nVOP-029\n\nSelvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med rusutløste psykoser, og i dette sikre pasientens samvalg.\n\nVOP-030\n\nSelvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med affektive symptomer som gir mistanke om bipolar lidelse, og i dette sikre pasientens samvalg.\n\nVOP-031\n\nSelvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med alvorlig affektiv lidelse med psykose, og i dette sikre pasientens samvalg.\n\nVOP-032\n\nSelvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med depresjon, og i dette sikre pasientens samvalg.\n\nVOP-033\n\nSelvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med personlighetsforstyrrelser i alle faser av behandlingsforløpet, og i dette sikre pasientens samvalg.\n\nVOP-034\n\nSelvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med angstlidelser, og i dette sikre pasientens samvalg.\n\nVOP-035\n\nSelvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med stress- og traumerelaterte lidelser, og i dette sikre pasientens samvalg.\n\nVOP-036\n\nHa kunnskap om utredning, diagnostisering og behandling av pasienter med somatoforme lidelser.\n\nVOP-037\n\nSelvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med tvangslidelser, og i dette sikre pasientens samvalg.\n\nVOP-038\n\nSelvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med spiseforstyrrelser, og i dette sikre pasientens samvalg.\n\nVOP-039\n\nSelvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle voksne pasienter med ADHD, og i dette sikre pasientens samvalg.\n\nVOP-040\n\nSelvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle utviklingsforstyrrelser hos voksne pasienter, og i dette sikre pasientens samvalg.\n\nVOP-041\n\nHa kjennskap til psykiske lidelser hos voksne pasienter med psykisk utviklingshemming.\n\nVOP-042\n\nUnder supervisjon kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med demens, og i dette sikre pasientens samvalg.\n\nVOP-043\n\nUnder supervisjon kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med øvrige alderspsykiatriske tilstander, herunder eldre med angst, psykose og depresjon, og i dette sikre pasientens samvalg.\n\nVOP-044\n\nHa kunnskap om medikamentelle og andre spesifikke utfordringer hos alderspsykiatriske pasienter, inkludert medikamentinteraksjoner og somatiske forhold.\n\nVOP-045\n\nSelvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter som trenger avrusing og abstinensbehandling, og i dette sikre pasientens samvalg.\n\nVOP-046\n\nHa kunnskap om legemiddelassistert rehabilitering.\n\nVOP-047\n\nSelvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med samtidig alvorlig psykisk lidelse og rusproblematikk, herunder pasienter på legemiddelbasert rehabilitering, og i dette sikre pasientens samvalg.\n\nVOP-048\n\nBeherske differensialdiagnostisk utredning og behandling av ulike spesifikke lidelser og/eller tilstander hos voksne pasienter knyttet til transkulturelle problemstillinger, og i dette sikre pasientens samvalg.\n\nVOP-049\n\nSelvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med annen kulturell, etnisk og religiøs bakgrunn og psykiske lidelser, og ha kunnskap om hvordan kulturell, etnisk og religiøs bakgrunn kan påvirke og gi følger for samarbeid med pasient og pårørende.\n\nVOP-050\n\nHa kjennskap til psykiatriske følgetilstander hos asylsøkere og flyktninger eksponert for krig, tortur og andre brudd på menneskerettighetene.\n\nVOP-051\n\nSelvstendig kunne gjennomføre vurdering av selvmordsfare og håndtere suicidfare hos pasienter med ulike psykiske lidelser, og i dette sikre pasientens samvalg.\n\nVOP-052\n\nSelvstendig kunne gjennomføre vurdering av voldsrisiko ved hjelp av anerkjent kartleggingsverktøy og håndtere økt voldsrisiko hos pasienter med ulike psykiske lidelser.\n\nVOP-053\n\nHa god kunnskap innenfor et valgfritt fagområde.\n\n### 43.8 Annen spesifikk kompetanse – Juridisk arbeid\n\nVOP-054\n\nSelvstendig kunne reflektere over og forvalte etiske aspekter i anvendelsen av [psykisk helsevernloven](lov/1999-07-02-62).\n\nVOP-055\n\nSelvstendig kunne vurdere og fatte vedtak for pasienter henvist til tvungent psykisk helsevern etter [psykisk helsevernloven](lov/1999-07-02-62).\n\nVOP-056\n\nSelvstendig kunne utferdige uttalelser til kontrollkommisjonen i klagesaker, inkludert fremlegging/presentasjon.\n\nVOP-057\n\nHa kjennskap til rettspsykiatrisk sakkyndighetsarbeid og gjeldende lovverk.\n\nVOP-058\n\nHa kunnskap om spesielle forhold knyttet til oppfølging av pasienter med dom på overføring til tvungent psykisk helsevern.\n\nVOP-059\n\nHa kunnskap om nødrett.\n\n### 43.9 Annen spesifikk kompetanse – Kommunikasjon og undervisning\n\nVOP-060\n\nSelvstendig kunne utføre ulike typer samtaler i undersøkelses- og behandlingsøyemed ved hjelp av tolk.\n\nVOP-061\n\nSelvstendig kunne disponere og styre en pasientsamtale/pårørendesamtale.\n\nVOP-062\n\nSelvstendig kunne rapportere en klinisk psykiatrisk problemstilling fokusert, kort og strukturert til kollegaer eller til andre samarbeidspartnere.\n\nVOP-063\n\nSelvstendig kunne bidra til kompetanseoverføring og veiledning av helse- og omsorgspersonell i primærhelsetjenesten.\n\n### 43.10 Annen spesifikk kompetanse – Samarbeid\n\nVOP-064\n\nSelvstendig kunne samarbeide med andre instanser som førstelinjen, politi, barnevern, NAV og andre vedrørende enkeltpasienter.\n\nVOP-065\n\nHa kunnskap om og anerkjenne andre profesjoners kompetanse og selvstendig kunne delta i et gjensidig samarbeid om enkeltpasienter, samt selvstendig kunne bidra og delta aktivt i forskjellige typer teamarbeid og tverrfaglig samarbeid.\n\nVOP-066\n\nSelvstendig kunne utforme spesialisterklæringer til offentlig trygde- og sosialvesen, samt redegjørelse til tilsynsmyndigheter og Norsk pasientskadeerstatning (NPE).\n\nVOP-067\n\nSelvstendig kunne samarbeide med pårørende om utredning, behandlingsvalg og behandlingsforløp.\n\nVOP-068\n\nHa kunnskap om konflikthåndtering og -løsning overfor interne og eksterne samarbeidspartnere.\n\nVOP-069\n\nSelvstendig kunne kartlegge og følge opp barn som pårørende til pasienter med psykisk sykdom.\n\n### 43.11 Annen spesifikk kompetanse – Helsefremmende arbeid og sosialpsykiatri\n\nVOP-070\n\nSelvstendig kunne utarbeide og gjennomføre undervisning/generell informasjon om psykiske lidelser hos voksne i et forebyggende folkeopplysningsperspektiv.\n\nVOP-071\n\nHa kjennskap til relevante internasjonale konvensjoner og traktater og mulige konsekvenser av brudd på menneskerettigheter for psykisk helse i den voksne befolkningen og for den enkelte.\n\nVOP-072\n\nHa kjennskap til utfordringer og problemstillinger innenfor mental helse i et globalt perspektiv.\n\nVOP-073\n\nHa kunnskap om særlige forhold og utfordringer for barn av psykisk syke.\n\n### 43.12 Annen spesifikk kompetanse – Ledelse og administrasjon\n\nVOP-074\n\nSelvstendig kunne vurdere henvisninger i henhold til prioriteringsforskriftene for psykisk helsevern.\n\nVOP-075\n\nHa kjennskap til organisering og ressurser på kommunalt nivå og hos andre samarbeidspartnere innen psykisk helse-området.\n\nVOP-076\n\nHa kjennskap til hvordan nasjonale særtrekk og lokale forutsetninger kan gi variasjon i behandlingstilnærminger, både ønsket og uønsket.\n\nVOP-077\n\nSelvstendig kunne lede tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid om enkeltpasienter.\n\nVOP-078\n\nSelvstendig kunne reflektere og forvalte sin faglighet i overensstemmelse med lovgivning, profesjonsetikk, personlig integritet, rolleforståelse og eget verdigrunnlag.\n\n### 43.13 Akademisk kompetanse\n\nVOP-079\n\nHa kunnskap om relevante fagområder og forskning fra tilstøtende akademiske fag som psykologi, sosiologi og filosofi.\n\nVOP-080\n\nHa kjennskap til forskningsetiske problemstillinger rundt forskning på pasienter underlagt tvungen psykisk helsevern og/eller manglende samtykkekompetanse.\n\nVOP-081\n\nHa kunnskap om hvordan sosiokulturelle forhold har betydning for anvendelsen av forskningsresultater, planleggingen og gjennomføringen av forskningsprosjekter.\n\nVOP-082\n\nHa god kunnskap om fagets vitenskapsteoretiske grunnlag inkludert fagets historie, forståelsesmodeller, behandlingstilnærminger og fagkritikk.\n\n### C44. Revmatologi\n\n### 44.1 Basiskompetanse\n\nREV-001\n\nHa god kunnskap om anatomi og fysiologi ved normale og patologiske prosesser relevant for revmatiske sykdommer, herunder beinmetabolisme, fatigue, inflammasjon, smertefysiologi og smertemekanismer.\n\nREV-002\n\nHa god kunnskap om normal samt mikroskopisk og makroskopisk patoanatomi og histologi av organsystemer og vev relevant for revmatologiske sykdommer.\n\nREV-003\n\nHa god kunnskap om immunsystemets oppbygning og funksjon, herunder osteoimmunologi, mekanismer for toleranse og autoimmunitet.\n\nREV-004\n\nSelvstendig kunne starte utredning, behandle og følge opp alle revmatiske sykdommer.\n\nREV-005\n\nSelvstendig kunne foreta en helhetlig vurdering av en revmatisk pasients helse- og sykdomssituasjon.\n\nREV-042\n\nHa god kunnskap om egnede modaliteter for bildediagnostisk utredning av revmatisk sykdom: CT, MR, PET og andre modaliteter.\n\n### 44.2 Inflammatoriske artrittsykdommer\n\nREV-006\n\nHa god kunnskap om epidemiologi, genetikk, patogenese, sykdomsmanifestasjoner, kliniske uttrykksformer, naturlig forløp, potensielle komplikasjoner og prognose for RA, psoriasisartritt, aksial og perifer spondylartritt, herunder ankyloserende spondylitt.\n\nREV-007\n\nHa god kunnskap om epidemiologi, genetikk, patogenese, sykdomsmanifestasjoner, kliniske uttrykksformer, naturlig forløp, potensielle komplikasjoner og prognose ved palindrom revmatisme, Stills sykdom, RS3PE, IBD-relatert artritt, reaktiv artritt.\n\nREV-008\n\nHa god kunnskap om differensialdiagnostikk og differensialdiagnoser ved artrittsykdommene, herunder:\n\n- de inflammatoriske revmatiske artrittsykdommene\n- infeksiøs artritt\n- krystallartritt\n- paramalign artritt\n- artritter sekundært til infeksjon\n- artritter ved systemiske bindevevssykdom mv.\n\nHa god kunnskap om typisk klinisk bilde for de enkelte sykdommene og gjeldende klassifisering.\n\nREV-009\n\nBeherske opptak av en målrettet revmatologisk anamnese basert på klinisk presentasjon, inkludert typiske symptomer ved inflammatoriske smerter, relevante symptomer fra andre organsystemer og komorbiditeter relevant for diagnostikk og videre behandling.\n\nREV-010\n\nSelvstendig kunne planlegge og utføre målrettet klinisk revmatologisk undersøkelse av ledd, rygg og andre relevante organsystemer, inkludert perifer nevrologisk undersøkelse og kartlegging av ekstraartikulære manifestasjoner.\n\nREV-011\n\nSelvstendig kunne utføre ultralydundersøkelse av ledd, sener og tilgrensende strukturer med standardprojeksjoner.\n\nSelvstendig kunne vurdere inflammatoriske, degenerative og andre strukturelle forandringer.\n\nREV-012\n\nBeherske aspirasjon og videre diagnostikk av leddvæske, herunder selvstendig kunne mikroskopere og vurdere tilstedeværelse av celler og krystaller.\n\nSelvstendig kunne sikre adekvat prøvetaking for mikrobiologisk undersøkelse.\n\nREV-013\n\nHa god kunnskap om diagnostiske undersøkelser for revmatologiske sykdommer, herunder immunologiske undersøkelser relevant for artrittsykdommer.\n\nSelvstendig kunne tolke svar på relevante laboratorieundersøkelser.\n\nREV-014\n\nHa god kunnskap om indikasjon for bildediagnostisk utredning av perifere ledd, columna og andre organmanifestasjoner.\n\nSelvstendig kunne velge egnet modalitet, herunder røntgen, CT, MR, PET, skjelettscintigrafi og andre metoder ved revmatisk sykdom.\n\nREV-015\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne igangsette og følge opp behandling av inflammatorisk revmatiske artrittsykdommer.\n\nHa god kunnskap om aktuelle lokale, nasjonale og internasjonale behandlingsretningslinjer for revmatoid artritt, psoriasisartritt og aksial spondylartritt.\n\nREV-016\n\nBeherske kliniske verktøy og skåringssystemer for kartlegging av revmatologisk sykdomsaktivitet og/eller organskade.\n\nREV-017\n\nBeherske opptak av målrettet revmatologisk anamnese av pasienter med etablert sykdom med fokus på tidligere behandling, årsaker til endringer i tidligere behandlingsregimer og kompliserende komorbiditeter.\n\nREV-018\n\nBeherske behandling av pasienter som ikke har respondert på konvensjonell behandling, herunder ha kunnskap om behandling utenfor indikasjon.\n\nREV-019\n\nSelvstendig kunne utføre punksjon, aspirasjon og injeksjon av fingerledd, håndledd, albue, skulder, hofte, kne, ankel og tåledd.\n\nREV-020\n\nSelvstendig kunne utføre punksjon, aspirasjon og injeksjon av seneskjeder og bursae.\n\n### 44.3 Inflammatoriske systemiske bindevevssykdommer\n\nREV-021\n\nHa god kunnskap om epidemiologi, genetikk, patogenese, sykdomsmanifestasjoner, kliniske uttrykksformer, naturlig forløp, potensielle komplikasjoner og prognose for systemiske bindevevssykdommer, herunder:\n\n- systematisk lupus erythematosus (SLE)\n- antifosfolipidsyndrom\n- Sjögren\n- blandet bindevevssykdom/mixed connective tissue disease (MCTD)\n- systemisk sklerose\n- inflammatoriske myopatier\n\nREV-022\n\nHa god kunnskap om kliniske bilder, herunder atypiske kliniske bilder, samt differensialdiagnostikk/diagnoser ved mistenkt systemisk bindevevssykdom.\n\nREV-023\n\nSelvstendig kunne identifisere kliniske revmatologiske problemstillinger og formulere tentativ diagnose og differensialdiagnoser ved inflammatoriske systemiske bindevevssykdommer.\n\nREV-024\n\nBeherske målrettet klinisk revmatologisk undersøkelse av organer relevant for bindevevssykdommer.\n\nREV-041\n\nKjenne til immunologiske teknikker og selvstendig kunne tolke resultatet av immunologiske prøver benyttet i diagnostikk av inflammatoriske revmatiske bindevevssykdommer.\n\nREV-025\n\nHa god kunnskap om metodene og tolkning av blodprøver, urinprøver, bildediagnostikk og organspesifikke vevsprøver relatert til inflammatoriske systemiske bindevevssykdommer.\n\nREV-026\n\nBeherske utførelse og tolkning av funn ved kapillærmikrosiopi.\n\nREV-027\n\nBeherske urinmikroskopi og selvstendig kunne gjenkjenne et nefrittsediment og tolke funn i lys av sykehistorie og klinisk undersøkelse.\n\nREV-028\n\nHa kunnskap om fysikk, grunnleggende teknikk og innstillinger ved ultralydundersøkelse, herunder av kar, ledd og store spyttkjertler.\n\nREV-029\n\nBeherske diagnostikk og behandling av akutte og livstruende bindevevssykdommer.\n\nREV-030\n\nHa god kunnskap om organmanifestasjoner ved inflammatoriske systemiske bindevevssykdommer.\n\nREV-031\n\nSelvstendig kunne igangsette og følge opp behandling for inflammatorisk revmatiske bindevevssykdommer.\n\nREV-032\n\nSelvstendig kunne starte behandling, planlegge og gjennomføre oppfølging, herunder fastsetting av behandlingsmål, ved nyoppståtte bindevevssykdommer.\n\nREV-033\n\nHa god kunnskap om evidens- og erfaringsbaserte legemiddeltiltak, nasjonale og internasjonale behandlingsanbefalinger.\n\nBeherske målstyrt behandling.\n\nBeherske behandling av non-responder på konvensjonell behandling og bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon.\n\n### 44.4 Inflammatoriske systemiske vaskulittsykdommer\n\nREV-034\n\nHa god kunnskap om epidemiologi, patogenese, kliniske manifestasjoner, genetikk, behandlingsalternativer, potensielle komplikasjoner og prognose for sykdommene:\n\n- polymyalgia revmatika\n- Takayasus sykdom\n- kjempecellearteritt\n- polyarteritis nodosa\n- Kawasakis syndrom\n- Granulomatøs Polyangitt (GPA)\n- Eosinofil Granulomatøs Polyangitt EGPA)\n- Mikroskopisk Polyangitis (MPA)\n- IgA vaskulitt (Henoch Schönlein)\n- Kryoglobulin vaskulitt\n- annen immunkompleks vaskulitt (Goodpasture)\n- Mb.Bechets\n- uspesifisert nekrotiserende vaskulitter\n\nREV-036\n\nHa god kunnskap om ulike undergrupper av vaskulittsykdommer basert på ulike klassifikasjonskriterier, herunder kliniske og immunologiske kjennetegn.\n\nREV-037\n\nBeherske planlegging og utførelse av målrettet revmatisk klinisk undersøkelse av relevante organ som ledd, øye, hud og indre organer.\n\nREV-038\n\nHa god kunnskap om differensialdiagnostikk/diagnoser ved samtidige symptomer fra multiple organer/vev ved systemiske vaskulittsykdommer.\n\nREV-039\n\nBeherske identifiseringen av klinisk relevante problemstillinger og formulere en prioritering av disse, inkludert forklaringer/begrunnelser for valg ved systemiske vaskulittsykdommer.\n\nREV-040\n\nHa god kunnskap om metodene for utredning av systemiske vaskulittsykdommer, deres symptomer og organmanifestasjoner, herunder ved hjelp av laboratorieprøver, bildediagnostikk, vevsprøver og andre organspesifikke undersøkelsesmetoder.\n\nREV-043\n\nBeherske grunnleggende teknikk og tolkning av funn ved ultralydundersøkelse av kar.\n\nREV-044\n\nBeherske klinisk klassifisering av vaskulittsykdommer etter gjeldende og anerkjente klassifikasjonskriterier og registrere informasjon i lokale, regionale eller nasjonale registre.\n\nREV-045\n\nSelvstendig kunne gjenkjenne kliniske faresignaler og raskt prioritere riktig utredning og behandling ved akutte og livstruende tilstander hos pasienter med systemisk vaskulittsykdom.\n\nREV-046\n\nHa god kunnskap om organmanifestasjoner i systemiske vaskulittsykdommer som har betydning for prognose, valg av behandling og samhandling med andre spesialiteter.\n\nREV-047\n\nSelvstendig kunne igangsette og følge opp behandling for systemiske vaskulittsykdommer, inkludert fastsetting av behandlingsmål og målstyring av behandlingen.\n\nREV-048\n\nHa god kunnskap om ulike evidens- og erfaringsbaserte legemiddeltiltak i systemiske vaskulittsykdommer.\n\nREV-049\n\nBeherske indikasjonene for bruk av ulike legemidler og kombinasjoner av legemidler i ulike faser av sykdomsforløpet i systemiske vaskulittsykdommer.\n\nREV-050\n\nBeherske planlegging, gjennomføring og oppfølging av behandling ved vaskulittsykdommer.\n\nREV-051\n\nSelvstendig kunne bruke kliniske verktøy og skåringssystemer for kartlegging av sykdomsaktivitet og/eller organskade inkludert bruk av relevante IKT- applikasjoner ved systemiske vaskulittsykdommer.\n\nREV-052\n\nSelvstendig kunne gjenkjenne pasienter med vaskulitt som ikke har respondert på konvensjonell behandling og kunne ta del i behandlingen av disse, herunder ha kunnskap om behandling utenfor indikasjon.\n\n### 44.5 Barnerevmatologi\n\nREV-053\n\nUnder supervisjon kunne diagnostisere og behandle barn og unge med revmatisk sykdom i samarbeid med relevant spesialist.\n\nREV-054\n\nHa gode kunnskaper om presenterende symptomer, funn og sykdomskarakteristika hos barn i ulik alder, og om forskjeller mellom revmatisk sykdom hos barn og liknende sykdommer hos voksne.\n\nREV-055\n\nHa kjennskap til de viktigste anti-revmatiske legemidlene hos barn og spesielle forhold ved legemiddelvalg og oppfølging av medisineringen hos barn.\n\nREV-056\n\nHa god kunnskap om de viktigste differensialdiagnostiske overveielser ved revmatisk sykdom hos barn i ulike aldre.\n\nREV-057\n\nHa god kunnskap om anatomiske forhold vedrørende ledd og sener hos barn i vekst.\n\nUnder supervisjon kunne utføre en ultralydevaluering av ledd hos barn og unge og ha kunnskap om utførelse av ultralydveiledet leddinjeksjon på barn.\n\nREV-058\n\nHa god kunnskap om betydningen av pasient- og pårørendeopplæring.\n\nSelvstendig kunne identifisere behov og anvende metoder og pedagogiske prinsipper for å drive pasient- og pårørendeopplæring tilpasset pasientens alder.\n\nHa god kunnskap om de psykososiale konsekvensene av å vokse opp med og leve med en kronisk revmatisk sykdom og ha kunnskap om mulighetene for tiltak.\n\nREV-059\n\nHa god kunnskap om relevante nasjonale kompetansesentre og deres tilbud.\n\nREV-060\n\nHa kunnskap om vekstforstyrrelser hos barn med revmatiske sykdommer.\n\nREV-061\n\nBeherske igangsetting og kontinuerlig behandling/oppfølging av voksne pasienter med juvenile revmatiske sykdommer.\n\nREV-062\n\nHa god kunnskap om utfordringer og muligheter for unge med revmatisk sykdom som går over til oppfølging i voksenrevmatologien.\n\n### 44.6 Andre relevante tilstander\n\nREV-063\n\nBeherske diagnostisering av ikke-inflammatoriske ledd-, muskel- og skjelettsymptomer, og selvstendig kunne gi innledende behandling, herunder:\n\n- lumbago\n- isjias\n- karpaltunnelsyndrom\n- Bakers cyste\n- entesopatier\n- peritendinitt\n- kapsulitt i skulder\n\nREV-064\n\nHa god kunnskap om differensialdiagnostikk ved symptomer fra muskel- og skjelettsystemet.\n\nREV-065\n\nBeherske diagnostikk og behandling av degenerative leddsykdommer/artrose, med ultralyd og annen relevant bildediagnostikk, samt kjenne til kriterier for å henvise til annen relevant spesialist.\n\nREV-066\n\nSelvstendig kunne igangsette medikamentell behandling ved artrose, og ha kunnskap om og kunne henvise til ikke-medikamentell behandling av artrose.\n\nREV-068\n\nBeherske behandling og oppfølging av pasienter med krystallartritt, herunder urinsyregikt og kalsiumpyrofosfatartritt, inkludert pasienter med betydelig kompliserende komorbiditet.\n\nREV-069\n\nBeherske utførelse av mikroskopi av leddvæske med tanke på undersøkelse for urinsyrekrystaller og chondorcalcinosekrystaller.\n\nREV-070\n\nBeherske diagnostikk og behandling av kroniske ikke-inflammatoriske smertetilstander.\n\nREV-071\n\nSelvstendig kunne diagnostisere fibromyalgi og gi behandlingsråd til primærhelsetjenesten.\n\nREV-072\n\nHa kunnskap om og under supervisjon bidra til diagnostikken ved regionalt smertesyndrom.\n\nREV-073\n\nHa god kunnskap om aktuell behandling av metabolske tilstander assosiert med revmatisk sykdom, herunder hemokromatose og andre beinsykdommer.\n\nREV-074\n\nSelvstendig kunne gjenkjenne og igangsette diagnostikk og behandling ved Løfgrens syndrom.\n\nSelvstendig kunne gjenkjenne andre sykdomsmanifestasjoner ved sarkoidose og henvise til relevant spesialist.\n\nREV-075\n\nSelvstendig kunne oppdage primærtumores i ledd og leddnære strukturer.\n\nREV-076\n\nHa god kunnskap om autoinflammatoriske sykdommer som kronisk residiverende multifokal aseptisk osteomyelitt, familiær middelhavsfeber og andre autoinflammatoriske febersykdommer.\n\nREV-077\n\nSelvstendig kunne gjenkjenne septisk artritt, og bistå i diagnostikk og behandling av tilstanden.\n\n### 44.7 Revmatisk sykdom i utvalgte behandlingsgrupper\n\nREV-078\n\nHa kunnskap om behandlingsmuligheter under svangerskap, fødsel og amming og selvstendig kunne gi råd i forbindelse med svangerskapsplanlegging.\n\nREV-079\n\nHa god kunnskap om geriatriske pasienter med revmatisk sykdom og selvstendig kunne gjøre vurderinger av polyfarmasi og palliasjon.\n\n### 44.8 Hudsykdommer\n\nREV-080\n\nHa kunnskap om diagnostikk og behandling av hudmanifestasjoner ved revmatiske sykdommer, herunder legemiddelreaksjoner, maligne sykdommer, psoriasis og erytema nodosum.\n\n### 44.9 Øyesykdommer\n\nREV-081\n\nHa kunnskap om diagnostikk og behandling av øyemanifestasjoner ved revmatiske sykdommer og ved bruk av antirevmatiske legemidler.\n\n### 44.10 Farmakologi\n\nREV-082\n\nBeherske individuelt tilpasset legemiddelbehandling med hensyn til alder, kjønn, organfunksjon og komorbiditet og ha god kunnskap om legemiddelrelaterte problemer.\n\nHa god kunnskap om virkningsmekanismer, dosering, indikasjoner, kontraindikasjoner, monitorering og legemiddelsikkerhet/bivirkninger av legemidler brukt i behandling av revmatiske sykdommer.\n\nREV-083\n\nHa god kunnskap om retningslinjer for vaksinasjon, både av den generelle befolkning og av immunsupprimerte pasienter.\n\nREV-084\n\nHa god kunnskap om årsaker til primær og sekundær behandlingssvikt og implikasjoner for videre behandling, herunder kunnskap om prinsippene for medikamentmålinger i serum.\n\n### 44.11 Ikke-medikamentelle behandlingsmuligheter\n\nREV-085\n\nHa god kunnskap om aktuelle evidens- og erfaringsbaserte ikke-medikamentelle revmatologiske behandlingsmuligheter, herunder funksjonsbevarende kirurgi og identifisering av rehabiliteringsbehov.\n\nREV-086\n\nHa kjennskap til kirurgiske behandlingsmuligheter, indikasjon og komplikasjoner ved kirurgisk behandling av revmatisk sykdom og kunnskap om tilstander som bør henvises til revmakirurg/ortoped.\n\nREV-087\n\nSelvstendig kunne identifisere rehabiliteringsbehov hos enkeltpasienter og bidra til igangsettelse av rett rehabilitering på rett nivå.\n\nREV-088\n\nHa kunnskap om aktuelle behandlingsprinsipper benyttet ved rehabilitering i revmatologi.\n\nREV-089\n\nHa kjennskap til ikke-farmakologiske tiltak som også ytes fra samarbeidende helsepersonell.\n\nREV-090\n\nSelvstendig kunne gi sykdomsrelevante innspill til NAVs tjenester, herunder vurdering av arbeidsevne hos pasienter med revmatologisk sykdom, anskaffelse av hjelpemidler.\n\n### 44.12 Akademisk kompetanse\n\nREV-091\n\nHa god kunnskap om lokale, regionale og nasjonale kvalitetsregister for revmatiske sykdommer og hvordan en kan bidra til registreringen av disse og delta i arbeidet om hvordan resultatene kan anvendes.\n\nREV-092\n\nHa god kunnskap om metodologiske og praktiske utfordringer ved gjennomføring av basalmedisinske og kliniske forskningsprosjekter og under veiledning bidra til forskningsaktivitet/kvalitetssikre informasjonsinnsamling.\n\n### 44.13 Indremedisin – basiskompetanse\n\nREV-093\n\nBeherske full klinisk somatisk undersøkelse av alle organsystemer.\n\nBeherske tolkning av kliniske funn, blodprøvesvar og bildediagnostiske analyser med synergistisk forståelse av pasientens totale sykdomsbilde.\n\nKjenne kliniske faresignaler og raskt kunne prioritere riktig utredning og behandling ved akutte og livstruende tilstander.\n\nBeherske vanskelige og stressede situasjoner med ro og sindighet.\n\nBeherske tverrfaglig samarbeid og ivareta respekt for andre faggrupper.\n\nBeherske nødvendig ivaretakelse av pasient og pårørende med respekt og empati hos personer med ulik kulturell og religiøs bakgrunn.\n\n### 44.14 Akutt indremedisin\n\nREV-094\n\nBeherske resuscitering ved hjertestans med bruk av gjeldende AHLR-algoritme.\n\nSelvstendig kunne lede hjertestansteam sammen med andre faggrupper i tråd med etablerte retningslinjer.\n\nREV-095\n\nHa god kunnskap om årsaker, patofysiologi og behandling av de ulike typer sirkulasjonssvikt (sjokk):\n\n- kardiogent sjokk\n- hypovolemisk sjokk\n- septisk sjokk\n- anafylaktisk sjokk\n\nREV-096\n\nBeherske behandling av akutt respirasjonssvikt i samråd med fagspesialitetene (lungeleger og anestesileger).\n\nREV-097\n\nBeherske initial diagnostikk og behandling av akutt koronarsyndrom.\n\nREV-098\n\nBeherske initial diagnostikk og behandling ved akutt lungeødem.\n\nREV-099\n\nSelvstendig kunne utrede symptombilder med brystsmerter og dyspnoe med henblikk på kardiale og ikke-kardiale årsaker.\n\nREV-100\n\nBeherske initial diagnostikk og akuttbehandling av arytmier.\n\nREV-101\n\nSelvstendig kunne behandle akutte forgiftninger. Ha kunnskap om ABCDE-behandlingsprinsipp.\n\nBeherske samhandling med Giftinformasjonen.\n\nREV-102\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne behandle de vanligste allergiske sykdomstilstandene.\n\nSelvstendig kunne gjenkjenne og initiere behandling av akuttallergiske reaksjoner, herunder anafylaksi og angioødem. Kjenne gjeldende behandlingsalgoritmer.\n\nREV-103\n\nHa god kunnskap om de tre hovedformer for hjerneslag – kardiale, småkarsykdom og storkarsykdom.\n\nSelvstendig beherske diagnostikk, og under supervisjon kunne iverksette trombolysebehandling av hjerneslag og TIA.\n\nSelvstendig kunne henvise videre til nevroradiologisk intervensjon når indisert.\n\nREV-104\n\nBeherske initial diagnostikk og håndtering av komatøse pasienter.\n\nREV-105\n\nBeherske initial diagnostikk og behandling ved krampeanfall/epilepsi.\n\nREV-106\n\nUnder supervisjon kunne diagnostisere forstyrrelser i væske- og elektrolyttbalansen, og initialt behandle med intravenøs væske, diuretika og elektrolytter.\n\nHa kunnskap om følgende forstyrrelser:\n\n- hyponatremi, inklusive kronisk hyponatremi\n- hypernatremi\n- hypokalemi\n- hyperkalemi\n- hypokalsemi\n- hyperkalsemi\n- hypofosfatemi\n- hypomagnesemi\n\nREV-107\n\nHa kunnskap om og vurderingskompetanse ved ulike syre-/baseforstyrrelser, herunder:\n\n- respiratorisk acidose\n- respiratorisk alkalose\n- metabolsk acidose\n- metabolsk alkalose\n- «blandede typer»\n\nREV-108\n\nUnder supervisjon kunne gi intravenøs væskebehandling og bruke parenteral ernæring hos alvorlig syke pasienter.\n\n### 44.15 Andre generelle læringsmål\n\nREV-109\n\nHa god kunnskap om vanlige ernæringsmessige problemer, herunder hos eldre.\n\nSelvstendig kunne identifisere ernæringssvikt ved hjelp av gjeldende screeningverktøy og ha god kunnskap om problemer knyttet til re-ernæring.\n\n### 44.16 Hjertesykdommer\n\nREV-110\n\nUnder supervisjon kunne tolke EKG ved ulike presentasjonsformer av iskemisk hjertesykdom, arytmier, perikardsykdom og kardiomyopatier.\n\nUnder supervisjon kunne utføre og tolke arbeids-EKG.\n\nREV-111\n\nHa god kunnskap om patogenesen ved koronarsykdom, hvilke forhold som avgjør presentasjonsformen (stabil koronarsykdom, ustabil angina, NSTEMI og STEMI) og hvilken betydning dette har for prognose og behandling.\n\nREV-112\n\nBeherske utredning og initial behandling av synkope.\n\nREV-113\n\nUnder supervisjon kunne håndtere frekvens- og rytmebehandling ved atrieflimmer/-flutter, samt prinsippene for antikoagulasjonsbehandling.\n\nHa god kunnskap om relevante skåringsverktøy for risikovurdering.\n\nREV-114\n\nHa kunnskap om og selvstendig kunne differensiere mellom supraventrikulære og ventrikulære takykardier.\n\nUnder supervisjon kunne behandle ulike arytmier, herunder akutt elektrokonvertering, bruk av medikamentell konvertering og rytmestabiliserende behandling.\n\nKjenne til prinsippene for elektrofysiologisk utredning og kateterablasjonsbehandling.\n\nREV-115\n\nHa kjennskap til medisinsk behandling og oppfølging av pasienter med ulike klaffesykdommer, herunder endokardittprofylakse og antikoagulasjon ved klaffeproteser.\n\nREV-116\n\nSelvstendig kunne identifisere pasienter som må utredes for endokarditt samt kjenne diagnostiske kriterier og starte utredning ved mistanke om endokarditt.\n\nSelvstendig kunne initiere empirisk antimikrobiell behandling ved endokarditt.\n\nREV-117\n\nBeherske diagnostikk, utredning og behandling ved akutt perikarditt.\n\nREV-118\n\nHa kunnskap om patogenese, patofysiologi og årsaksforhold ved hjertesvikt.\n\nBeherske initial diagnostikk av hjertesvikt, herunder enkel ekkokardiografisk undersøkelse, vurdere røntgen thorax, EKG-forandringer og biokjemiske analyser.\n\nREV-119\n\nUnder supervisjon kunne håndtere medikamentell behandling av pasienter med kronisk hjertesvikt.\n\nREV-120\n\nSelvstendig kunne utrede og behandle pasienter med dyslipidemi.\n\nREV-121\n\nHa kjennskap til hjerterehabilitering og sekundærprofylakse ved koronarsykdom og hjertesvikt.\n\nREV-122\n\nKjenne til de vanligste medfødte hjertefeil, herunder ASD, VSD, coarctatio.\n\nREV-123\n\nHa kunnskap om ulike årsaker til pulmonal hypertensjon og utredning av disse.\n\nREV-124\n\nHa god kunnskap om indikasjon for og nytte av intervensjon ved:\n\n- hypertensjon\n- røyking\n- dyslipidemi\n- diabetes mellitus\n- fysisk inaktivitet\n- overvekt\n- metabolsk syndrom\n\n### 44.17 Lungesykdommer\n\nREV-125\n\nKjenne de fysiologiske mekanismene bak de vanligste respirasjonsforstyrrelsene og kunne gjøre en selvstendig vurdering av pasienter med dyspnoe, stridor og andre respiratoriske symptomer, samt iverksette utredning og behandling.\n\nKjenne de ekstrapulmonale årsakene til respirasjonssvikt.\n\nREV-126\n\nHa god kunnskap om indikasjon, nytte og begrensninger av PEF-måling og spirometri.\n\nSelvstendig kunne tolke flow-volumkurve og spirometri.\n\nREV-127\n\nHa god kunnskap om KOLS og astma, og selvstendig kunne utføre diagnostikk og akuttbehandling.\n\nREV-128\n\nHa god kunnskap om pneumoni/nedre luftveisinfeksjoner, samt selvstendig kunne utføre diagnostikk og akuttbehandling.\n\nHa kunnskap om komplikasjoner som empyem og lungeabscess.\n\nREV-129\n\nHa kunnskap om lungetuberkulose, pleuraeffusjoner, obstruktivt søvnapnesyndrom, lungeinfeksjoner hos immunsupprimerte og fremmedlegeme i luftveier.\n\nREV-130\n\nKjenne til indikasjoner, kontraindikasjoner og komplikasjoner ved bronkoskopi og lunge- og pleurabiopsier.\n\nREV-131\n\nHa god kunnskap om indikasjon, utførelse og begrensninger ved røntgen og CT av thorax, og ved røntgen thorax selvstendig kunne tolke funn av luftholdighet, fortetninger, interstitielt ødem, frakturer, subkutant emfysem og luft/væske i pleurahulen.\n\n### 44.18 Nyresykdommer\n\nREV-132\n\nHa god kunnskap om nyremedisinske symptombilder, og beherske initial utredning ved akutt tubulointerstitiell og glomerulær nyresykdom.\n\nREV-133\n\nSelvstendig kunne identifisere og under supervisjon håndtere pasienter med nefrotisk og nefrittisk presentasjon og rask progredierende glomerulonefritt.\n\nREV-134\n\nSelvstendig kunne identifisere og klassifisere grad av kronisk nyresykdom.\n\nREV-135\n\nKjenne prinsippene for hvordan begrense videre progresjon av kronisk nyresykdom.\n\nHa kunnskap om komplikasjoner av kronisk nyresykdom, herunder kardiovaskulær sykelighet.\n\nREV-136\n\nHa kunnskap om de metabolske komplikasjonene ved nyresykdom, herunder elektrolyttforstyrrelser, syre-/baseforstyrrelser og forstyrrelser i mineralmetabolismen.\n\nREV-137\n\nUnder supervisjon kunne vurdere hvilke pasienter som skal henvises til videre oppfølging av spesialist i nyresykdommer samt hastegrad av oppfølging.\n\nREV-138\n\nSelvstendig kunne identifisere og klassifisere akutt nyreskade, samt påvise og reversere pre- og postrenale årsaker.\n\nHa kunnskap om medikamentelle, infeksiøse og toksiske årsaker til akutt nyreskade.\n\nREV-139\n\nHa kunnskap om akutt på kronisk nyresykdom og under supervisjon kunne behandle dette.\n\nREV-140\n\nUnder supervisjon kunne utrede og behandle pasienter med hypertensjon. Under supervisjon kunne diagnostisere og behandle hypertensive kriser, herunder oftalmoskopi for å identifisere papilleødem.\n\nUnder supervisjon kunne utrede sekundære årsaker til hypertensjon, samt identifisere og forebygge endeorganskade ved hypertensjon.\n\nREV-141\n\nHa kjennskap til indikasjoner for og gjennomføring av plasmaferese.\n\nREV-142\n\nHa god kunnskap om hvordan farmakokinetiske og farmakodynamiske forhold endres ved nyresykdom.\n\nSelvstendig kunne foreta medisinjustering ut fra kjennskap til nyrefunksjon og legemiddelets elimineringsprofil/nefrotoksisitet.\n\nREV-143\n\nSelvstendig kunne identifisere og klassifisere akutt nyreskade.\n\nREV-144\n\nSelvstendig kunne påvise og reversere pre- og postrenale årsaker til akutt nyreskade og eliminere andre bakenforliggende årsaker, herunder medikamenter, infeksjoner og toksiner.\n\nREV-145\n\nHa kunnskap om diagnostikk og behandling ved akutt forverring av kronisk nyresykdom.\n\nREV-146\n\nHa kunnskap om utredning og behandling av hypertensjon.\n\nREV-147\n\nUnder supervisjon kunne utrede sekundære årsaker til hypertensjon, og kunne identifisere og forebygge endeorganskade ved hypertensjon.\n\nREV-149\n\nHa kunnskap om farmakokinetiske og farmakodynamiske forhold ved nyresykdom.\n\nSelvstendig kunne foreta medisinjustering ut fra kjennskap til nyrefunksjon og legemiddelets elimineringsprofil/nefrotoksisitet.\n\n### 44.19 Fordøyelsessykdommer\n\nREV-150\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og initial behandling av gastrointestinal blødning ved hematemese, melena og anemi, herunder kartlegging av alvorlighetsgrad og vurdering av hastegrad for henvisning til endoskopi eller annen intervensjon.\n\nUnder supervisjon kunne stabilisere pasienter med gastrointestinal blødning, herunder kunne korrigere koagulopati.\n\nREV-151\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og behandling av tilstander med kvalme, oppkast, diaré og obstipasjon og selvstendig kunne utføre kar tlegging av alvorlighetsgrad.\n\nREV-152\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og behandling av tilstander med magesmerter, og selvstendig kunne utføre kartlegging av alvorlighetsgrad.\n\nREV-153\n\nHa kunnskap om diagnostikk og behandling av tilstander med ikterus og ascites, og under supervisjon kunne utføre kartlegging av alvorlighetsgrad.\n\nREV-154\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i øsofagus, herunder reflukssykdom, varicer og motilitetsforstyrrelser.\n\nHa kunnskap om tilstander som krever videre utredning av spesialist, herunder strikturer og stenoser.\n\nREV-155\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i ventrikkel og duodenum, herunder ulcus, gastritt, helicobacter-infeksjon og funksjonelle lidelser i øvre gastrointestinaltraktus.\n\nREV-156\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i tynntarm, herunder cøliaki og andre malabsorbsjonstilstander.\n\nREV-157\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i tykktarm, herunder inflammatorisk tarmsykdom.\n\nHa kunnskap om diagnostikk og behandling av irritabel tarmsykdom, divertikkelsykdom og andre årsaker til tykktarmsbetennelse, herunder pseudomembranøs og mikroskopisk kolitt.\n\nREV-158\n\nHa kunnskap om diagnostikk og behandling av leversykdommer, herunder:\n\n- alkoholbetingede, medikamentutløste og andre toksiske\n- fettleversykdom og andre metabolske\n- virushepatitter og andre infeksiøse\n- autoimmune\n- genetiske\n- vaskulære\n\nREV-159\n\nHa kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i galleveiene, herunder gallestenssykdom og strikturer i galleveiene.\n\nREV-160\n\nHa kunnskap om diagnostikk, utredning og behandling av kreftsykdommer i gastrointestinaltraktus, herunder karsinomer, nevroendokrine svulster og lymfomer.\n\nREV-161\n\nHa kunnskap om diagnostikk og behandling av medikamentbivirkninger i mage og tarm, og kjenne til hvilke medikamenter som kan gi bivirkninger og organskade i hvilke abdominalorganer.\n\n### 44.20 Endokrinologi\n\nREV-162\n\nBeherske diagnostikk og behandling av hypoglykemi, hyperglykemi og diabetisk ketoacidose.\n\nREV-163\n\nHa god kunnskap om behandling av non-ketotisk hyperosmolært koma.\n\nREV-164\n\nHa kunnskap om symptomer/tegn ved akutt binyrebarksvikt (Addisons sykdom). Beherske initial behandling av akutt binyrebarksvikt og Addisonkrise.\n\nREV-165\n\nHa kunnskap om utredning og behandling av osteoporose.\n\nREV-166\n\nHa kjennskap til symptomer og utredning ved feokromocytom.\n\nREV-167\n\nHa kunnskap om undersøkelsesprinsippene og beherske tolking av beintetthetsmåling, samt annen utredning og behandling av osteoporose.\n\n### 44.21 Infeksjonssykdommer\n\nREV-168\n\nSelvstendig kunne vurdere klinisk alvorlighetsgrad av infeksjonssykdom ved bruk av gjeldende anerkjente skåringsverktøy.\n\nREV-169\n\nSelvstendig kunne bruke de rådende skåringskriteriene om faresignaler ved truende septisk sjokk.\n\nSelvstendig kunne finne sannsynlig fokus for sepsis og initiere adekvate videre undersøkelser.\n\nSelvstendig kunne iverksette initial antibiotikabehandling og støttebehandling ved sepsis.\n\nREV-170\n\nSelvstendig kunne ta opp anamnese med hensyn til sannsynlige mikrober som årsak til pneumoni, særlig etter utenlandsopphold.\n\nSelvstendig kunne vurdere forventet følsomhet for antibiotika og iverksette behandling.\n\nREV-171\n\nSelvstendig kunne gjenkjenne kliniske symptomer og tegn som kan indikere lungetuberkulose.\n\nHa god kunnskap om videre utredning og isolasjonsrutiner.\n\nREV-172\n\nHa kunnskap om smitteverntiltak ved særlig smittsomme lungeinfeksjoner.\n\nREV-173\n\nSelvstendig kunne vurdere klinisk mistanke om UVI og rekvirere relevante videre prøver og undersøkelser.\n\nSelvstendig kunne gjenkjenne tegn/prøveresultater som tilsier rask handling, samt iverksette behandling.\n\nREV-174\n\nHa god kunnskap om indikasjoner og kontraindikasjoner ved bruk av blærekateter og pyelostomikateter.\n\nREV-175\n\nHa god kunnskap om utredning, og selvstendig kunne behandle og iverksette smitteverntiltak ved akutt gastroenreritt.\n\nREV-176\n\nHa kunnskap om utredning, isolasjonsrutiner og behandling av Clostridium difficileenterokolitt.\n\nHa kunnskap om symptomer og tegn på komplikasjoner.\n\nREV-177\n\nHa kunnskap om utredning, smitteverntiltak og behandling av virale hepatitter.\n\nREV-178\n\nSelvstendig kunne vurdere utredning og behandling samt differensialdiagnoser ved erysipelas/cellulitt.\n\nREV-179\n\nSelvstendig kunne gjenkjenne kliniske tegn ved nekrotiserende fasciitt, og selvstendig kunne iverksette nødvendige behandlingstiltak.\n\nREV-180\n\nHa kunnskap om de hyppigste årsaker til feber, importdiaré og andre infeksjoner hos hjemvendte reisende, samt ha kunnskap om adekvate tiltak for videre utredning.\n\nREV-181\n\nHa god kunnskap om de til enhver tid gjeldende anbefalinger når det gjelder importsmitte av resistente mikrober herunder MRSA, VRE og ESBL.\n\nHa god kunnskap om adekvate videre undersøkelser, prøvetaking og isolasjonsrutiner.\n\nREV-182\n\nHa kjennskap til symptomer og tegn som indikerer infeksjon i protese, graft eller annet fremmedlegeme.\n\nHa kjennskap til prinsipper for dannelse, forebygging og behandling av biofilm.\n\nREV-183\n\nHa kunnskap om og under supervisjon fra spesialist kunne iverksette adekvat antimikrobiell og støttebehandling hos pasienter med ervervet immunsvikt på grunn av:\n\n- HIV\n- kreftsykdom\n- nyresvikt\n- bruk av immunmodulerende legemidler som cytostatika og biologiske legemidler\n\nREV-184\n\nHa god kunnskap om personlig smittevern og selvstendig kunne gjennomføre grunnleggende isolasjonsrutiner og hygienetiltak.\n\nREV-185\n\nHa god kunnskap om antibiotikaresistens.\n\nSelvstendig kunne velge rasjonell antibiotikabehandling ut fra rådende resistensforhold.\n\n### 44.22 Blodsykdommer\n\nREV-186\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og behandle de vanligste anemier.\n\nREV-187\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og behandle venøse tromboser og lungeemboli.\n\nHa god kunnskap om laboratorieovervåkning, samt dosering og varighet av antikoagulasjonsbehandling.\n\nREV-188\n\nHa kjennskap til hvordan man behandler blødningskomplikasjoner, inkludert bruk av motmidler (antidot).\n\nREV-189\n\nHa kunnskap om symptomer og utreding av akutte og kroniske leukemier, MGUS, myelomatose, lymfomer, myelofibrose, polycytemia vera og essensiell trombocytose.\n\nREV-190\n\nHa god kunnskap om generelle indikasjoner og rutiner for transfusjon av blodprodukter, samt kjenne til og selvstendig kunne håndtere de viktigste transfusjonsreaksjoner.\n\nREV-191\n\nHa kjennskap til utredning og behandling av hemokromatose.\n\n### 44.23 Nevrologi\n\nREV-194\n\nSelvstendig kunne utføre og tolke klinisk nevrologisk undersøkelse, med vekt på å skille perifere fra sentrale utfall, skille globale og fokale utfall og vurdere lateralisering av utfall.\n\nSelvstendig kunne utføre eller henvise til supplerende diagnostikk og kjenne til indikasjon for nevrofysiologiske undersøkelser, herunder EEG.\n\nREV-195\n\nBeherske diagnostikk og behandling av krampeanfall/epilepsi. Beherske diagnostikk av koma av ukjent årsak.\n\nBeherske diagnostikk og initial behandling ved forhøyet intrakranielt trykk.\n\nBeherske diagnostikk av truende tverrsnittslesjon.\n\nREV-196\n\nUnder supervisjon kunne gjenkjenne nevrologiske tilstander med leddsymptomer, og henvise til relevant spesialist.\n\nREV-197\n\nHa kunnskap om diagnostikk og initial behandling av andre nevrologiske tilstander, herunder:\n\n- hodepinesyndromer, inkludert sinusvenetrombose\n- akutt polyradikulitt\n- presentasjon og komplikasjoner av multippel sklerose, Mb Parkinson, myastenia gravis og hjerneabscess\n- svimmelhet\n\n### 44.24 Psykiatri\n\nREV-198\n\nHa kunnskap om utfordringer som måtte oppstå hos pasienter med samtidig somatisk og psykisk sykdom.\n\nREV-199\n\nHa kunnskap om depresjon, angst, fatigue, selvmordsrisiko, forvirring, psykose, rus og andre psykiske uttrykksformer.\n\n### 44.25 Maligne sykdommer\n\nREV-200\n\nHa kunnskap om kreftutredning og under supervisjon kunne igangsette utredning av pasienter med mistanke om malign sykdom.\n\nREV-201\n\nHa kunnskap om revmatiske symptomer ved maligne sykdommer.\n\n### C45. Rus- og avhengighetsmedisin\n\n### 45.1 Generell klinisk kompetanse\n\nRUS-001\n\nBeherske møtet med pasienten og pårørende respektfullt og fordomsfritt, i tråd med god brukermedvirkning.\n\nSelvstendig kunne:\n\n- tilpasse kommunikasjon til situasjon, pasientens forståelsesramme og forutsetninger\n- håndtere og ha bevissthet om generelle og spesielle forhold som påvirker pasientens reaksjon på/relasjon til legen og legens reaksjon på pasienten\n- etablere terapeutisk allianse som grunnlag for videre behandling\n- håndtere relasjon til traumatiserte pasienter, pasienter med personlighetsforstyrrelser og pasienter med utfordrende atferd\n\nRUS-002\n\nSelvstendig kunne fremme brukermedvirkning i pasientens egen behandling og endringsprosess. Selvstendig kunne anvende:\n\n- motivasjonsfremmende metoder som Motiverende intervju (MI)\n- systematisk bruk av planer som tiltaksplaner, handlingsplaner, behandlingsplaner, individuell plan og kriseplan\n- systematisk bruk av tilbakemeldingsverktøy\n\nRUS-003\n\nSelvstendig kunne involvere pårørende og nettverk i pasientbehandlingen i tråd med god brukermedvirkning.\n\nRUS-004\n\nHa god kunnskap om rusmidler:\n\n- utbredelse og bruk av rusmidler og legemidler\n- rusmidlenes virkemåte, farmakologi og interaksjoner (farmakodynamisk og farmakokinetisk)\n- effekten av rusmidler (toksikologi)\n- i ulike livsfaser\n- for foster\n- kvinne/mann\n- på kort og lang sikt\n\n### 45.2 Undersøke og vurdere\n\nRUS-005\n\nSelvstendig kunne vurdere pasientens funksjonsnivå og ressurser innenfor ulike livsområder og endringsmotivasjon, grad av avhengighet og rusmestring.\n\nRUS-006\n\nSelvstendig kunne ta opp rus-anamnese og bruke systematisk samtale.\n\nRUS-007\n\nSelvstendig kunne bruke anerkjente kartleggingsverktøy.\n\nRUS-008\n\nSelvstendig kunne vurdere sosial bakgrunn og tilknytning, og kulturell ramme herunder religiøs tilhørighet.\n\nRUS-009\n\nSelvstendig kunne anvende og integrere utredning/kartlegging som er utført av annet tverrfaglig personell.\n\nRUS-010\n\nSelvstendig kunne vurdere tidligere journalopplysninger.\n\nRUS-011\n\nSelvstendig kunne innhente og vurdere opplysninger, eventuelt komparentopplysninger om påvirkningsfaktorer i oppvekst og utviklingshistorie, skolegang/arbeid, ressursfaktorer, sårbarhet, risikofaktorer og forhold til rettsvesenet, herunder faktorer som:\n\n- familiær disposisjon\n- pasientens styrke og motstandskraft\n- vold og seksuelle overgrep\n- omsorgssvikt\n\nRUS-012\n\nSelvstendig kunne vurdere pasientens tidligere behandlingserfaring.\n\nRUS-013\n\nSelvstendig kunne vurdere pasientens livssituasjon og familiesituasjon inkludert:\n\n- omsorg for barn\n- sosialt nettverk\n- økonomisk situasjon\n- arbeidsevne/yrkesutøvelse\n- boforhold og boevne\n- språk og språkfunksjon\n\nRUS-014\n\nSelvstendig kunne vurdere psykisk status, kognitiv fungering og relasjonelle evner.\n\nRUS-015\n\nSelvstendig kunne vurdere somatisk status ved tegn og symptomer på sykdommer/skader.\n\nRUS-016\n\nSelvstendig kunne skille mellom rusmiddelrelaterte og ikke-rusmiddelrelaterte symptomer, tilstander, sykdommer og skader.\n\nRUS-017\n\nSelvstendig kunne vurdere livsstilsfaktorer:\n\n- fysisk aktivitetsgrad\n- ernæringsstatus\n- røykevaner\n- døgnrytme\n\nRUS-018\n\nSelvstendig kunne anvende resultatet av klinisk intervju og undersøkelse til å sette diagnoser med tanke på pasientens rusproblematikk. Herunder selvstendig kunne anvende validerte diagnostiske verktøy.\n\nRUS-019\n\nSelvstendig kunne vurdere:\n\n- avhengighetstilstander og følgetilstander som skyldes rusmiddelinntak, herunder også nikotin og løsemidler\n- avhengighetslidelser som ikke skyldes bruk av psykoaktive stoffer\n- avhengighetslidelser som skyldes prestasjonsfremmende midler, herunder AAS\n\nRUS-020\n\nSelvstendig kunne gjenkjenne og forstå de nevrobiologiske endringer pasientens bruk av rusmidler har ført til.\n\nRUS-021\n\nSelvstendig kunne anvende og tolke rusmiddeltester i biologisk materiale.\n\nRUS-022\n\nSelvstendig kunne vurdere henvisninger i henhold til [prioriteringsforskriften](forskrift/2000-12-01-1208) og veileder til TSB, og sikre medisinsk perspektiv og helhetlig forståelse i tverrfaglige team.\n\n### 45.3 Behandling og psykososiale tiltak\n\nRUS-023\n\nSelvstendig kunne planlegge behandling av ruslidelser\n\n- sammen med pasienten\n- sammen med tverrfaglig team\n- sammen med pårørende/nettverk\n- i samhandling med annen spesialisthelsetjeneste\n- i samhandling med kommunale aktører\n\nRUS-024\n\nSelvstendig kunne vurdere oppfølgingsbehov og iverksette tiltak overfor barn som pårørende.\n\nRUS-025\n\nHa god kunnskap om og beherske basale elementer i lege-pasient-forholdets dynamikk, rasjonelle og irrasjonelle sider av forholdet og hvordan tidligere relasjonelle- og andre livserfaringer påvirker forholdet.\n\nSelvstendig kunne bruke denne dynamikken diagnostisk og terapeutisk.\n\nRUS-026\n\nBeherske basale ferdigheter i systematisk psykoterapeutisk samtalebehandling av ulike pasienter over kortere og lengre tid, og forstå den psykoterapeutiske prosessen og veiledningsprosessen.\n\nRUS-027\n\nSelvstendig kunne vurdere indikasjon for psykoterapi ved ulike lidelser, herunder selvstendig kunne utføre:\n\n- motiverende intervju\n- teknikker hentet fra kognitiv terapi\n- psykoedukative metoder\n- stabiliserende traumebehandling\n\nRUS-028\n\nHa kunnskap om og under veiledning kunne utføre to av følgende terapimetoder:\n\n- familieterapi\n- kognitivt terapi\n- mentaliseringsbasert terapi\n- nettverksintervensjoner\n- forsterkningsbehandling\n- psykodynamisk behandling\n- 12-trinnsbehandling\n- gruppeterapi\n- traumebehandling\n\nRUS-029\n\nHa kunnskap om betydningen av fysisk aktivitet, treningsterapi og andre terapiformer herunder musikkterapi og dyreassistert terapi.\n\nRUS-030\n\nSelvstendig kunne vurdere indikasjoner, kontraindikasjoner og interaksjoner, og iverksette farmakologiske behandlingstiltak for rus- og avhengighetslidelser:\n\n- substitusjonsbehandling (LAR)\n- aversiv behandling\n- blokkerende behandling\n- tenningsreduserende behandling\n- bruk av vanedannende legemidler\n- placebo-effekter og medikamenters psykologiske betydning\n\nRUS-031\n\nSelvstendig kunne tilpasse behandling til ressurser og problemer inkludert alder, kjønn, kultur og religiøs tilknytning.\n\n### 45.4 Spesifikk klinisk kompetanse\n\nRUS-032\n\nSelvstendig kunne vurdere og behandle abstinenstilstander med hensyn til alvorlighet ved bruk av:\n\n- systematisk observasjon\n- miljøterapeutiske tiltak\n\nRUS-033\n\nSelvstendig kunne vurdere indikasjon for og iverksette medikamentell behandling, herunder:\n\n- abstinensbehandling\n- nedtrappinger\n- krampeprofylakse\n\nRUS-034\n\nSelvstendig kunne vurdere intoksikasjon, inkludert differensialdiagnostiske vurderinger.\n\nSelvstendig kunne vurdere behandlingsbehov, hvilket behandlingsnivå og hvilken avdeling som bør benyttes\n\nRUS-035\n\nSelvstendig kunne vurdere psykiske lidelser og følgetilstander hos pasienter med rus- og avhengighetslidelser.\n\nSelvstendig kunne vurdere rus- og situasjonsrelaterte psykiske symptomer versus psykisk sykdom.\n\nRUS-036\n\nHa god kunnskap om medikamentell behandling av psykiske lidelser herunder virkning, effekt, bivirkninger, interaksjoner, gjeldende retningslinjer og behandlingsmonitorering.\n\nSelvstendig kunne håndtere og utføre slik behandling i TSB i samvalg med pasienten.\n\nRUS-037\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og vurdere behandlingsbehov ved:\n\n- psykoselidelser\n- rusutløste psykoselignende tilstander\n\nRUS-038\n\nSelvstendig kunne diagnostisere og vurdere behandlingsbehov for:\n\n- affektive lidelser\n- bipolar type 1\n- bipolar type 2\n- depresjon (ulike typer)\n\nRUS-039\n\nSelvstendig kunne diagnostisere angsttilstander, vurdere behandlingsbehov og initiere behandling av disse, herunder:\n\n- tvangslidelser\n- sosial fobi\n- andre fobier\n- panikkangst\n- posttraumatiske lidelser\n\nRUS-040\n\nSelvstendig kunne utrede og diagnostisere voksne med ADHD, inkludert initiere behandling og oppfølging.\n\nRUS-041\n\nSelvstendig kunne vurdere\n\n- utviklingsforstyrrelser\n- psykisk utviklingshemming\n- autismespekterforstyrrelser\n- ervervet svekket kognitiv fungering\n\nRUS-042\n\nSelvstendig kunne vurdere og diagnostisere personlighetsforstyrrelser.\n\nRUS-043\n\nSelvstendig kunne vurdere og diagnostisere søvnforstyrrelser, og kunne iverksette adekvate ikke-medikamentelle og medikamentelle tiltak.\n\nRUS-044\n\nSelvstendig kunne kartlegge og vurdere behandlingstiltak ved:\n\n- spiseforstyrrelser\n- selvdestruktiv atferd\n- selvskading\n\nRUS-045\n\nSelvstendig kunne vurdere somatisk helsetilstand og kunne vurdere behandlingsalternativer ved:\n\n- somatiske lidelser\n- følgetilstander ved bruk av rusmidler\n- følgetilstander ved bruk av prestasjonsfremmende midler\n\nRUS-046\n\nSelvstendig kunne vurdere ernæringsstatus og mangeltilstander hos pasienten og initiere behandlingstiltak, herunder:\n\n- BMI\n- elektrolyttforstyrrelser\n- vitaminmangel\n- refeeding syndrome\n\nRUS-047\n\nSelvstendig kunne vurdere munnhelse og behov for videre undersøkelser.\n\nRUS-048\n\nSelvstendig kunne gjennomføre en orienterende nevrologisk undersøkelse med tanke på å identifisere rusrelaterte nevrologiske skader og følgetilstander herunder:\n\n- nevropatier\n- degenerative cerebrale tilstander\n- perifere skader\n- ataxier\n\nRUS-049\n\nSelvstendig kunne utrede og gjenkjenne endokrinologiske sykdommer og følgetilstander relatert til:\n\n- kjønnshormoner\n- stoffskifte\n- diabetes\n- bruk av anabole androgene steroider\n\nRUS-050\n\nSelvstendig kunne vurdere skader som følge av injiserende atferd, herunder:\n\n- endokarditt\n- venetromboser\n- karskader\n- lokale infeksjoner og absesser\n- systemiske infeksjoner\n- organskader\n\nRUS-051\n\nSelvstendig kunne vurdere og behandle hjerte- og karlidelser på grunn av rusmiddelbruk eller medikamenter, herunder effekter på blodtrykk og karskader.\n\nSelvstendig kunne vurdere effekter på hjerterytme, herunder forlenget QT-tid.\n\nRUS-052\n\nSelvstendig kunne vurdere rusrelaterte skader på mage- og tarmsystemet, herunder:\n\n- alkoholiske leverskader\n- mage-tarmskade\n\nRUS-053\n\nSelvstendig kunne vurdere lungefunksjon og hyppig forekommende og ofte rusrelaterte lungelidelser herunder KOLS, TBC, og kunne anvende funn fra spirometri og O2-metning.\n\nRUS-054\n\nSelvstendig kunne vurdere muskel- og skjelettlidelser, inkludert rabdomyolyse.\n\nRUS-055\n\nSelvstendig kunne vurdere og behandle smertetilstander.\n\nRUS-056\n\nSelvstendig kunne vurdere nyresykdommer og begynnende nyresvikt.\n\nRUS-057\n\nSelvstendig kunne vurdere rusrelaterte infeksjonssykdommer og sikre adekvat behandling.\n\nRUS-058\n\nSelvstendig kunne vurdere rusrelaterte hudsykdommer og veneriske sykdommer og sikre adekvat behandling.\n\nRUS-059\n\nSelvstendig kunne gjøre akuttvurderinger og kriseintervensjoner, herunder:\n\n- selvstendig vurdere behov for innleggelse i somatisk akuttmottak\n- selvstendig kunne vurdere pasientens samtykkekompetanse etter [pasientrettighetsloven](lov/1999-07-02-63)\n- selvstendig vurdere behov for frivillig innleggelse i psykisk helsevern\n- selvstendig vurdere behov for innleggelse etter tvungent psykisk helsevern (TPH)\n- selvstendig kunne vurdere behov for anbefaling til sosialtjenesten om å fremme tvangssak etter [helse og omsorgstjenesteloven](lov/2011-06-24-30)\n\nRUS-060\n\nSelvstendig kunne bruke evalueringer av behandlingsresultater og vurdere endring/justering av behandlingsplan.\n\n### 45.5 Annen spesifikk kompetanse: Lover, forskrifter, retningslinjer\n\nRUS-061\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne anvende\n\n- lovverk som regulerer virksomhet i tverrfaglig spesialisert behandling for rus- og avhengighetslidelser (TSB), psykisk helsevern og kommunale tjenester\n- pasientrettigheter, herunder refusjonsordninger med mer\n- forskrifter med betydning for førerkort, omsorg for barn, smittevern og yrkesutøvelse\n- regelverk for bruk av kontrollprøver og sanksjonære prøver\n- nasjonale faglige retningslinjer\n\nRUS-062\n\nHa god kunnskap om\n\n- organisering av helsevesen og sosialtjeneste\n- helsetilsyn og andre helsemyndigheter\n\n### 45.6 Kommunikasjon og samhandling\n\nRUS-063\n\nKjenne til likemannsarbeid, selvhjelpsgrupper og brukerorganisasjoner.\n\nRUS-064\n\nSelvstendig kunne fremme kompetanse i pasientens nettverk.\n\nRUS-065\n\nSelvstendig kunne samarbeide med andre tjenesteytere i spesialisthelsetjenesten, herunder:\n\n- utføre konsultasjon- og liaisontjeneste\n- samarbeide med somatikken\n- samarbeide med psykisk helsevern\n\nRUS-066\n\nHa god kunnskap om legerollen i TSB.\n\nRUS-067\n\nSelvstendig kunne samarbeide med og ha kunnskaper om andre tjenesteytere på tvers av nivåer, herunder:\n\n- kommunale tjenester\n- NAV\n- barnevern\n- fastlegen\n- ansvarsgruppe\n- fengselshelsetjenesten\n- statsforvalteren\n\nRUS-068\n\nSelvstendig kunne fylle rollen som sakkyndig, herunder skrive spesialistvurderinger og sakkyndigvurderinger.\n\n### 45.7 Helsefremmende og samfunnsmedisinsk arbeid\n\nRUS-069\n\nSelvstendig kunne anvende forebyggende tiltak på individnivå, herunder:\n\n- kartlegge vaksinasjonsstatus og ved behov sikre vaksinering mot blant annet hepatitter\n- mot uønskede svangerskap ved å gi adekvat prevensjonsveiledning\n\nRUS-070\n\nSelvstendig kunne iverksette systematiske kvalitetssikrede metoder og tiltak mot\n\n- overdoser\n- selvmord\n- vold\n\nRUS-071\n\nHa kunnskap om og kunne iverksette skadereduserende og sekundærforebyggende tiltak.\n\nRUS-072\n\nHa kunnskap om effekten av generelle forebyggende tiltak på gruppenivå, kjenne til ulike arenaer for forebyggende tiltak og ha kunnskap om verdien av generell kunnskapsspredning om rusmidler og folkehelse.\n\n### 48.8 Ledelse\n\nRUS-073\n\nSelvstendig kunne fungere som faglig ansvarlig i det tverrfaglige teamet.\n\nRUS-074\n\nSelvstendig kunne lede samarbeidsmøter i primærhelsetjenesten.\n\nRUS-075\n\nSelvstendig kunne prioritere og disponere tid og ressurser på en effektiv og forsvarlig måte.\n\n### C46. Samfunnsmedisin\n\n### 46.1 Saksbehandling\n\nSAM-001\n\nHa god kunnskap om lovverket som regulerer offentlig saksbehandling.\n\nSAM-002\n\nHa god kunnskap om lovverket som regulerer tvang innen psykisk og somatisk helse.\n\nSAM-003\n\nBeherske saksbehandling i egen virksomhet, både selvstendig og i samarbeid med andre.\n\nSAM-004\n\nSelvstendig kunne fatte tvangsvedtak etter [lov om psykisk helsevern](lov/1999-07-02-62).\n\n### 46.2 Råd og veiledning\n\nSAM-005\n\nHa god kunnskap om lover og forskrifter som har betydning i samfunnsmedisinsk arbeid.\n\nSAM-006\n\nKjenne til betydningen og anvendelsen av nasjonale faglige retningslinjer, veiledere, rundskriv og anbefalinger mv.\n\nSAM-007\n\nSelvstendig kunne bidra med nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse ved gjennomføring av helsepolitiske beslutninger.\n\nSAM-008\n\nBeherske formidling av bred samfunnsmedisinsk kunnskap og være i stand til å veilede og gi råd til samarbeidspartnere, virksomheter, beslutningstakere, befolkningen og media.\n\nSAM-009\n\nHa god kunnskap om sin rolle som rådgiver i egen organisasjon.\n\n### 46.3 Kvalitetsarbeid og tilsyn\n\nSAM-010\n\nHa god kunnskap om kvalitetsarbeid og internkontroll.\n\nSAM-011\n\nHa kunnskap om ulike metoder for kvalitets- og tjenesteutvikling, herunder grunnleggende kvalitetsteorier.\n\nSAM-012\n\nHa god kunnskap om det statlige tilsynet med helse- og omsorgstjenestene.\n\nSAM-013\n\nHa god kunnskap om tilsynsmetodikk og tilsynsarbeid.\n\nSAM-014\n\nSelvstendig kunne bistå egen organisasjon med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring.\n\n### 46.4 Kartlegging og analyse\n\nSAM-015\n\nHa god kunnskap om ROS-metodikken og anvendelse av denne metoden.\n\nSAM-016\n\nHa kunnskap om epidemiologisk metode.\n\nSAM-017\n\nHa god kunnskap om relevante kunnskaps- og informasjonsbaser.\n\nSAM-018\n\nHa kunnskap om analyse og fortolkning av helserelaterte lokale data og data fra sentrale databaser.\n\nSAM-019\n\nSelvstendig kunne kartlegge sykdomsforekomst og helsetilstand i en befolkningsgruppe, fremme forslag til forebyggende tiltak og analysere effektene av helsetiltak.\n\nSAM-020\n\nHa kunnskap om helseøkonomi.\n\n### 46.5 Ledelse og administrasjon\n\nSAM-021\n\nHa god kunnskap om organiseringen av helsetjenesten og øvrig offentlig forvaltning.\n\nSAM-022\n\nHa god kunnskap om budsjett og regnskap, personalforvaltning, mål- og resultatstyring.\n\nSAM-023\n\nHa kjennskap til ulike ledelsesteorier.\n\nSAM-024\n\nBeherske delegering, samhandling og brukermedvirkning.\n\nSAM-025\n\nSelvstendig kunne forstå budsjett og regnskap i egen organisasjon.\n\n### 46.6 Plan- og prosjektarbeid\n\nSAM-026\n\nHa god kunnskap om plan- og prosjektarbeid.\n\nSAM-027\n\nBeherske planprosesser og gjennomføring av prosjekter i egen virksomhet.\n\n### 46.7 Internasjonal helse\n\nSAM-028\n\nHa god kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid globalt.\n\nSAM-029\n\nKjenne til ulike globale helsetjenestesystemer.\n\nSAM-030\n\nKjenne til overnasjonale organisasjoner på helseområdet.\n\nSAM-031\n\nHa god kunnskap om helsetjenestetilbud til flyktninger, asylsøkere og andre innvandrere.\n\n### 46.8 Helseberedskap, smittevern og miljørettet helsevern\n\nSAM-032\n\nHa god kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid nasjonalt og lokalt.\n\nSAM-033\n\nHa god kunnskap om det lovmessige ansvar, roller og myndighet for beredskap nasjonalt og i egen organisasjon.\n\nSAM-034\n\nSelvstendig kunne anvende samfunnsmedisinsk kompetanse i utarbeidelse av beredskapsplaner.\n\nSAM-035\n\nSelvstendig kunne anvende samfunnsmedisinsk kompetanse i en krisesituasjon.\n\nSAM-036\n\nHa god kunnskap om lovgrunnlaget og andre styrende dokumenter for smittevernarbeidet.\n\nSAM-037\n\nHa god kunnskap om kommunelegens særlige ansvar for smittevernarbeidet i kommunen.\n\nSAM-038\n\nBeherske ledelse og organisering av smittevernarbeid.\n\nSAM-039\n\nHa god kunnskap om det lovmessige ansvar for miljørettet helsevern i kommunen.\n\nSAM-040\n\nHa kjennskap til tilsyn innen miljørettet helsevern.\n\n### 46.9 Akademisk kompetanse\n\nSAM-041\n\nHa god kunnskap om kunnskapsbasert praksis.\n\nSAM-042\n\nBeherske vitenskapelig metodikk ved evaluering av funn som produseres eller presenteres på egen arbeidsplass, og tiltak som iverksettes der.\n\nSAM-043\n\nSelvstendig kunne gjøre systematiske søk i vitenskapelige databaser.\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne benytte systematiske oversikter i eget arbeid.\n\n### 46.10 Læringsmål i klinisk spesialitet\n\nSAM-044\n\nBeherske selvstendig klinisk arbeid og ha kunnskap om organisering av klinisk tjeneste.\n\nSAM-045\n\nHa god kunnskap om samhandling internt på egen arbeidsplass og eksternt med andre samarbeidspartnere.\n\n### C47. Øre-nese-halssykdommer\n\n### 47.1 Nese, bihuler og ansiktstraumatologi\n\nØNH-001\n\nHa god kunnskap om og beherske klinisk undersøkelse hos voksne og barn ved tilstander i nese, bihuler og ved ansiktstraumer, herunder selvstendig kunne vurdere funn.\n\nØNH-002\n\nHa god kunnskap om og beherske bruk og tolkning av røntgen, CT og MR av hodet og halsområdet.\n\nØNH-003\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utføre og tolke peak nasal inspiratory flow (PNIF), spirometri og luktetester.\n\nØNH-004\n\nHa kunnskap om og selvstendig kunne tolke akustisk rhinometri og rhinomanometri.\n\nØNH-005\n\nHa god kunnskap om og beherske prikktest og nasalprovokasjonstest, samt selvstendig kunne tolke serologiske allergiprøver.\n\nØNH-006\n\nHa god kunnskap om farmakologisk behandling av sykdom i nese, bihule og ansiktsområdet.\n\nØNH-007\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne utføre allergenspesifikk immunoterapi ved allergisk sykdom.\n\nØNH-008\n\nHa god kunnskap om og beherske behandling av anafylaksi.\n\nØNH-009\n\nBeherske lokalbedøvelse og ansiktsblokader ved sykdom i hodet og halsområdet.\n\nØNH-010\n\nBeherske epistaxisbehandling.\n\nØNH-011\n\nSelvstendig kunne utføre conchaplastikk, conchotomi og concha media bullosa reseksjon/reduksjon.\n\nØNH-012\n\nSelvstendig kunne utføre septumplastikk.\n\nØNH-013\n\nHa god kunnskap om og under supervisjon kunne assistere på rhinoplastikk.\n\nØNH-014\n\nSelvstendig kunne fjerne polypper fra nese og utføre funksjonell endoskopisk bihulekirurgi (FESS).\n\nØNH-015\n\nSelvstendig kunne incidere og drenere abscesser, samt utføre bihuleskylling.\n\nØNH-016\n\nHa god kunnskap om orbital dekompresjon, dacro-cysto-rhinostomi og behandling av CSF-lekkasje og tumorkirurgi.\n\nØNH-017\n\nHa god kunnskap om korreksjon av misdannelser, herunder choanal atresis, fistler, dermoid cyster og leppe-, kjeve- og ganespalte.\n\nØNH-018\n\nSelvstendig kunne reponere nesefrakturer.\n\nØNH-019\n\nSelvstendig kunne drenere septumhaematomer, utføre lateral canthotomi og behandle bløtdelsskader i midtre og laterale del av ansikt.\n\nØNH-020\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne foreta kirurgisk behandling av zygomatico-maxillefrakturer.\n\nØNH-021\n\nUnder supervisjon kunne behandle orbita- og mandibelfrakturer, samt intermaxillær fiksasjon.\n\n### 47.2 Larynx og trachea\n\nØNH-022\n\nSelvstendig kunne utføre indirekte – transnasal fleksibel – lupe laryngoskopi.\n\nØNH-023\n\nSelvstendig kunne utføre stroboskopi.\n\nØNH-024\n\nSelvstendig kunne utføre mikrolaryngoskopi og direkte laryngoskopi.\n\nØNH-025\n\nSelvstendig kunne utføre tracheo-bronkoskopi (stivt og fleksibelt).\n\nØNH-026\n\nSelvstendig kunne tolke spirometri.\n\nØNH-027\n\nUnder supervisjon kunne utføre bronkoalveolar lavage, cytologisk og mikrobiologisk prøve.\n\nØNH-028\n\nSelvstendig kunne utføre endolaryngeale, endotracheale og endobronkiale biopsier.\n\nØNH-029\n\nSelvstendig kunne identifisere nyfødte og eldre barn med risikofaktorer for utvikling av hørselstap, og kjenne til oppfølgings- og utredningsprosedyrene for denne pasientkategorien.\n\nØNH-030\n\nHa kjennskap til elektromyografi av larynx.\n\nØNH-031\n\nSelvstendig kunne utføre ultralyd og tolke røntgen, CT og MR av larynx og trachea.\n\nØNH-032\n\nHa kunnskap om og under supervisjon kunne applisere medikamenter i larynx.\n\nØNH-033\n\nSelvstendig kunne gi inhalasjonsterapi.\n\nØNH-034\n\nSelvstendig kunne gi systemisk farmakologisk behandling mot tilstander i larynx og trachea.\n\nØNH-035\n\nHa god kunnskap om logopedisk behandling av stemmelidelser og stemmerehabilitering etter laryngektomi.\n\nØNH-036\n\nSelvstendig kunne fjerne fremmedlegemer i larynx, trachea og bronkier.\n\nØNH-037\n\nSelvstendig kunne utføre endotracheal intubasjon, inklusive fleksibel prosedyre.\n\nØNH-038\n\nSelvstendig kunne utføre tracheostomi (åpen og perkutan).\n\nØNH-039\n\nSelvstendig kunne utføre coniotomi.\n\nØNH-040\n\nSelvstendig kunne utføre mikrolaryngoskopisk biopsi.\n\nØNH-041\n\nHa god kunnskap om endolaryngeal og endotracheal laserkirurgi, operativ behandling av stemmebåndssykdom, operasjon på nervus laryngeus superior og inferior.\n\nØNH-042\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere luftveier hos nyfødte og barn.\n\nØNH-043\n\nHa god kunnskap om kirurgisk behandling av malformasjoner, skader og svulster.\n\nØNH-044\n\nHa god kunnskap om laryngektomi.\n\nØNH-045\n\nSelvstendig kunne håndtere tracheostoma og laryngostoma, inklusivt bytte av tracheostomikanyle og taleventil.\n\nØNH-046\n\nHa god kunnskap om reparasjon av laryngotracheale stenoser, tracheoøsofageale fistler og rekonstruktiv kirurgi av trachea og øsofagus.\n\n### 47.3 Munnhule, pharynx, øsofagus\n\nØNH-047\n\nSelvstendig kunne foreta inspeksjon og palpasjon av munnhule og oropharynx.\n\nØNH-048\n\nSelvstendig kunne utføre en nasopharyngoskopi.\n\nØNH-049\n\nSelvstendig kunne utføre hypopharyngoskopi og øsofagoskopi med stiv eller fleksibel optikk.\n\nØNH-050\n\nSelvstendig kunne undersøke munnhule, pharynx og øsofagus og bruke fleksible eller stive endoskoper, samt selvstendig kunne ta biopsier, børsteprøver med mer.\n\nØNH-051\n\nSelvstendig kunne utføre undersøkelse av smakssans.\n\nØNH-052\n\nSelvstendig kunne undersøke og vurdere svelgfunksjonen.\n\nØNH-053\n\nSelvstendig kunne tolke søvnregistering med minimum syv parametere.\n\nØNH-054\n\nBeherske ultralyd av collum og selvstendig kunne vurdere røntgen, CT, MR og dynamiske svelgundersøkelser ved tilstander i munnhule, pharynx og øsofagus.\n\nØNH-055\n\nSelvstendig kunne vurdere OPG ved tilstander i munnhule.\n\nØNH-056\n\nSelvstendig kunne foreta farmakologisk behandling av sykdommer i munnhule, pharynx og øsofagus.\n\nØNH-057\n\nHa god kunnskap om svelg- og aspirasjonsrehabilitering.\n\nØNH-058\n\nSelvstendig kunne tilpasse CPAP.\n\nØNH-059\n\nSelvstendig kunne utføre adenotomi.\n\nØNH-060\n\nSelvstendig kunne utføre tonsillektomi og tonsillotomi.\n\nØNH-061\n\nSelvstendig kunne håndtere tonsilleblødning.\n\nØNH-062\n\nSelvstendig kunne drenere peri-/retrotonsillære abscesser.\n\nØNH-063\n\nSelvstendig kunne drenere abscesser para- og retropharyngealt, samt abcesser i tungebasis.\n\nØNH-064\n\nSelvstendig kunne fjerne ranula og retensjonscyster, samt utføre tungebåndsplastikk.\n\nØNH-065\n\nSelvstendig kunne fjerne spyttstein.\n\nØNH-066\n\nHa kjennskap til cricopharyngeal myotomi.\n\nØNH-067\n\nSelvstendig kunne enkel sårbehandling/fjerne mindre benigne lesjoner i munnhule/svelg.\n\nØNH-068\n\nSelvstendig kunne utføre kirurgisk behandling av skader i munnhule og svelg.\n\nØNH-069\n\nSelvstendig kunne ta endoskopiske biopsier og klassifisere svulster i munnhule, pharynx og trachea.\n\nØNH-070\n\nHa god kunnskap om kirurgisk behandling av svulster i munnhule og hele pharynx, samt rekonstruksjon.\n\nØNH-071\n\nSelvstendig kunne utføre reseksjon av svulst i leppe og ha god kunnskap om plastisk rekonstruksjon.\n\nØNH-072\n\nSelvstendig kunne utføre kirurgisk behandling av snorking og OSAS.\n\nØNH-073\n\nHa god kunnskap om mikrovaskulære anastomoser i munnhule, pharynx og trachea.\n\nØNH-074\n\nHa god kunnskap om reseksjon og osteosynteser av mandibel.\n\nØNH-075\n\nHa kjennskap til pharyngotomi.\n\n### 47.4 Otologi, audiologi og otonevrologi\n\nØNH-076\n\nBeherske otoskopi, otomikroskopi og endoskopisk undersøkelse av øregang og tubeostier.\n\nØNH-077\n\nSelvstendig kunne utføre og tolke stemmegaffeltester.\n\nØNH-078\n\nSelvstendig kunne utføre og tolke impedansaudiometri.\n\nØNH-079\n\nSelvstendig kunne utføre og tolke rentone- (med og uten beinledning) og tale-audiometri.\n\nØNH-080\n\nSelvstendig kunne utføre avstøpning av øregang.\n\nØNH-081\n\nSelvstendig kunne tilpasse høreapparat og gjennomføre oppfølgende kontroll av samme pasient.\n\nØNH-082\n\nUnder supervisjon kunne utføre og selvstendig tolke hjernestammeaudiometri (ERA, BRA), otoakustiske emisjoner (OAE) og barneaudiometri, samt ha god kunnskap om nyfødtscreening av hørsel.\n\nØNH-083\n\nSelvstendig kunne undersøke og vurdere tilstander i vestibularisapparatet.\n\nØNH-084\n\nHa god kunnskap om funksjonstesting av n.facialis, herunder topodiagnostisk undersøkelse (Schirmers test og spyttsekresjonsmåling) og nevrofysiologiske undersøkelser.\n\nØNH-085\n\nHa god kunnskap om og beherske ikke-kirurgisk behandling av tilstander i øret, ved nedsatt hørsel og svimmelhet, herunder selvstendig kunne behandle øreinfeksjoner, sudden deafness, tinnitus, vertigo/balanseforstyrrelser og facialisparese.\n\nØNH-086\n\nUnder supervisjon kunne dissekere tinningbein.\n\nØNH-087\n\nSelvstendig kunne sette lokal og regional bedøvelse i øret.\n\nØNH-088\n\nSelvstendig kunne behandle otohematomer.\n\nØNH-089\n\nUnder supervisjon kunne fjerne osteomer i øret.\n\nØNH-090\n\nSelvstendig kunne utføre aurikkelplastikk.\n\nØNH-091\n\nHa god kunnskap om øregangsplastikk.\n\nØNH-092\n\nSelvstendig kunne fjerne fremmedlegemer og polypper fra øregangen.\n\nØNH-093\n\nSelvstendig kunne utføre paracentese og innleggelse av ventilasjonsrør.\n\nØNH-094\n\nHa god kunnskap om myringoplastikk og operasjoner på mellomøre og ørebeinsknuten.\n\nØNH-095\n\nHa god kunnskap om implantasjon av proteser og implantater i mellomøret og tinningbein.\n\nØNH-096\n\nHa god kunnskap om indikasjonsstilling, samt under supervisjon kunne assistere ved cochleaimplantasjoner (CI).\n\nØNH-097\n\nHa kunnskap om facialisnervekirurgi, dekompresjon, grafting, nervemonitorering, behandling av glomustumores, vestibularisschwannom, petrosektomi og skallebasiskirurgi med rekonstruksjon.\n\nØNH-098\n\nHa god kunnskap om korreksjon av misdannelser i øret.\n\nØNH-099\n\nSelvstendig kunne behandle skader på aurikkel og ytre øregang.\n\nØNH-100\n\nHa god kunnskap om behandling av skader i mellomøre og indre øre inklusive nerver, kar og dura.\n\nØNH-101\n\nSelvstendig kunne fjerne benigne og maligne svulster fra aurikkel.\n\n### 47.5 Diagnostiske prosedyrer i hode og hals\n\nØNH-102\n\nHa god kunnskap om og beherske klinisk undersøkelse av voksne og barn ved tilstander i hode og hals, herunder selvstendig kunne vurdere funn.\n\nØNH-103\n\nSelvstendig kunne utføre klinisk undersøkelse av hjernenerver.\n\nØNH-104\n\nHa god kunnskap om undersøkelse av spyttkjertler og glandula thyroidea.\n\nØNH-105\n\nSelvstendig kunne utføre finnålsbiopsi med og uten ultralydveiledning i hodet og halsområdet.\n\nØNH-106\n\nSelvstendig kunne utføre og tolke ultralyd av hodet og halsområdet. Ha god kunnskap om tolkning av røntgen, ortopantogram (OPG), CT, MR og dynamiske radiologiske undersøkelser i hodet og halsområdet.\n\nØNH-107\n\nHa god kunnskap om og beherske ikke-kirurgisk behandling av tilstander i hode og hals.\n\nØNH-108\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne anvende farmakologisk behandling av sykdommer i hodet og halsområdet, inklusive spyttkjertler og glandula thyroidea.\n\nØNH-109\n\nSelvstendig kunne utføre ikke-kirurgisk sårbehandling i hodet og halsområdet.\n\nØNH-110\n\nHa god kunnskap om kjemo- og stråleterapi for cancer i hodet og halsområdet.\n\nØNH-111\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne anvende botulinumtoxin.\n\nØNH-112\n\nSelvstendig kunne utføre lokal og regional bedøvelse i hodet og halsområdet.\n\nØNH-113\n\nSelvstendig kunne behandle nekrotiserende sår i hodet og halsområdet.\n\nØNH-114\n\nSelvstendig kunne behandle åpne sår på halsen.\n\nØNH-115\n\nSelvstendig kunne fjerne gjellebuefistler og -cyster.\n\nØNH-116\n\nSelvstendig kunne incidere og drenere abcsesser i hodet og halsområdet.\n\nØNH-117\n\nSelvstendig kunne utføre kirurgisk behandling av benigne svulster i hodet og halsområdet.\n\nØNH-118\n\nSelvstendig kunne behandle bløtdelsskader i midtre og laterale del av ansikt og hals.\n\nØNH-119\n\nHa kjennskap til kirurgi på hjernenerve 5 og 7-12, herunder eksplorasjon, dekompresjon, nevrolyse og plastisk rekonstruksjon.\n\nØNH-120\n\nSelvstendig kunne utføre ekstripasjon av cervikale lymfeknuter.\n\nØNH-121\n\nHa god kunnskap om og under supervisjon kunne assistere på halsdisseksjon, radikal og modifisert.\n\nØNH-122\n\nSelvstendig kunne utføre disseksjon av bløtvevssvulster på hals.\n\nØNH-123\n\nHa kjennskap til behandling av vaskulære og nevrogene svulster i hodet og halsområdet.\n\nØNH-124\n\nSelvstendig kunne utføre ekstirpasjon av glandula submandibularis.\n\nØNH-125\n\nUnder supervisjon kunne utføre ekstirpasjon av glandula sublingualis.\n\nØNH-126\n\nHa god kunnskap om og under supervisjon kunne assistere ved parotidektomi.\n\nØNH-127\n\nSelvstendig kunne fripreparere og ligere blodkar i hodet og halsområdet.\n\nØNH-128\n\nHa kunnskap om vaskulær grafting og mikrovaskulære anastomoser, samt kateterisering av blodkar i hodet og halsområdet.\n\nØNH-129\n\nHa god kunnskap om og under supervisjon kunne assistere på operasjon på glandula thyroidea.\n\nØNH-130\n\nSelvstendig kunne anvende regionale glide- og rotasjonslapper i hodet og halsområdet.\n\nØNH-131\n\nHa god kunnskap om anvendelse av frie lapper i hodet og halsområdet.\n\nØNH-132\n\nHa god kunnskap om plastisk rekonstruksjon og ansiktsrehabilitering.\n\n### C48. Øyesykdommer\n\n### 48.1 Undersøkelsesteknikk\n\nØYE-001\n\nSelvstendig kunne utføre undersøkelse av øynenes leie og retrobulbær resistens, herunder exoftalmometri.\n\nØYE-002\n\nSelvstendig kunne utføre undersøkelse av øyelokksfunksjonen.\n\nØYE-003\n\nSelvstendig kunne utføre undersøkelse av øynenes stilling ved «covertest» med og uten prismestaver.\n\nØYE-004\n\nSelvstendig kunne utføre tester på stereopsis og simultan persepsjon.\n\nØYE-005\n\nSelvstendig kunne undersøke øynenes motilitet, herunder undersøkelse av dobbeltsyn med rødglass.\n\nØYE-006\n\nHa kunnskap om undersøkelse med Lee/Hess skjerm.\n\nØYE-007\n\nSelvstendig kunne undersøke øynenes evne til akkomodasjon og konvergens.\n\nØYE-008\n\nSelvstendig kunne utføre Donders prøve og andre relevante manuelle og automatiske undersøkelser av sentrale og perifere synsfelt.\n\nØYE-009\n\nSelvstendig kunne bestemme brillestyrke med linsestyrkemåler.\n\nØYE-010\n\nSelvstendig kunne utføre undersøkelse av tåreveier hos voksne med gjennomskylling og sondering.\n\nØYE-011\n\nSelvstendig kunne utføre Schirmers test samt farge hornhinnen og bindehinnen med fluorescein og lissamingrønt.\n\nØYE-012\n\nSelvstendig kunne undersøke hornhinnens krumning med keratometer og topograf samt vurdere resultatene.\n\nØYE-013\n\nSelvstendig kunne teste hornhinnens sensibilitet.\n\nØYE-014\n\nSelvstendig kunne utføre farging av hornhinnen med fluorescein.\n\nØYE-015\n\nSelvstendig kunne fjerne fastsittende fremmedlegemer på hornhinnen.\n\nØYE-016\n\nSelvstendig kunne utføre undersøkelse av hornhinnens tykkelse (pachymetri).\n\nØYE-017\n\nSelvstendig kunne utføre spaltelampeundersøkelse av fremre og bakre segment med og uten kontaktglass (3 speil-gonioskop) og forskjellige non-kontaktlinser.\n\nØYE-018\n\nSelvstendig kunne utføre direkte og indirekte oftalmoskopi.\n\nØYE-019\n\nSelvstendig kunne utføre øyetrykkmåling med Goldmann applanasjonstonometri og andre relevante målemetoder.\n\nSelvstendig kunne kvalitetssikre målemetodene.\n\nØYE-020\n\nSelvstendig kunne utføre akselengdemåling med optiske og ultralydbaserte metoder.\n\nØYE-021\n\nSelvstendig kunne undersøke pupillene og deres reaksjoner på lys og nærinnstilling.\n\nØYE-022\n\nSelvstendig kunne utføre elementær undersøkelse av øyet med ultralyd (B-scan).\n\nØYE-023\n\nSelvstendig kunne tolke OCT-bilder av papiller og maculae.\n\nØYE-024\n\nSelvstendig kunne tolke fluoresceinangiografiske bilder og vurdere indikasjonsstilling for slik undersøkelse.\n\nØYE-025\n\nHa god kunnskap om ICG bilder og når det er indikasjon for å ta disse.\n\nØYE-026\n\nHa god kunnskap om oftalmologisk relevante undersøkelser med røntgen, CT og MR.\n\nØYE-027\n\nHa kunnskap om ERG og VEP og kjenne indikasjonsstillingen for slike undersøkelser.\n\nØYE-028\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne tolke bildene.\n\nØYE-029\n\nHa kunnskap om mørkeadaptasjonskurven.\n\n### 48.2 Øyelokk og øyets omgivelser\n\nØYE-030\n\nHa kunnskap om anomalier av øyeregionen og når dette er en del av et syndrom.\n\nØYE-031\n\nHa god kunnskap om de vanligste ervervede stillingsforandringene av øyelokk, kjenne årsaken til endringene og de vanligste kirurgiske prosedyrene, samt vite når en skal henvise til kirurgisk behandling.\n\nØYE-032\n\nHa god kunnskap om allergiutløst utslett på øyelokk og dets omgivelser.\n\nØYE-033\n\nSelvstendig kunne gjenkjenne de vanligste betennelser i øyelokkene og behandle disse.\n\nØYE-034\n\nSelvstendig kunne utføre kirurgisk behandling av chalazion.\n\nØYE-035\n\nHa god kunnskap om benigne og maligne tumores på øyelokk og vite når det skal henvises til behandling.\n\n### 48.3 Tåreapparatet\n\nØYE-036\n\nHa god kunnskap om tårekjertelen og dens betennelser og tumores. Selvstendig kunne diagnostisere disse og vite når en skal henvise til bildediagnostikk.\n\nØYE-037\n\nHa god kunnskap om symptomer og årsak til tørt øye og selvstendig kunne gi relevant behandling.\n\nØYE-038\n\nHa god kunnskap om tåreveisanomalier og vite når det skal henvises til behandling.\n\nØYE-039\n\nHa god kunnskap om tåreveisstenoser hos voksne og selvstendig kunne utføre gjennomskylling av tårekanalen, ha en formening om hvor stenosen sitter, samt vite når det skal henvises til behandling.\n\nØYE-040\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere betennelsestilstander i tåreveiene, og beherske behandlingen av disse.\n\n### 48.4 Konjunktiva\n\nØYE-041\n\nHa god kunnskap om akutte og kroniske betennelsestilstander i konjunktiva og selvstendig kunne diagnostisere og behandle disse.\n\nØYE-042\n\nBeherske konjunktival prøvetaking ved betennelser.\n\nØYE-043\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere pinguecula og pterygium, og vite når det skal henvises til behandling.\n\nØYE-044\n\nHa god kunnskap om tumores på konjunktiva og vite når det skal henvises til behandling.\n\n### 48.5 Sklera\n\nØYE-045\n\nHa kunnskap om skleras anatomi og fysiologi.\n\nØYE-046\n\nHa god kunnskap om behandling av skleras sykdommer.\n\n### 48.6 Kornea\n\nØYE-047\n\nHa kunnskap om medfødte misdannelser av kornea.\n\nØYE-048\n\nHa god kunnskap om diagnostikk, klinikk og forskjellige behandlingsalternativer ved keratokonus.\n\nØYE-049\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og behandling av keratitt. Selvstendig kunne håndtere prøvetaking.\n\nØYE-050\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og behandling av komplikasjoner ved kontaktlinser.\n\nØYE-051\n\nHa god kunnskap om behandling av degenerative og dystrofiske lidelser.\n\nØYE-052\n\nHa god kunnskap om keratopatier ved systemsykdommer.\n\nØYE-053\n\nHa god kunnskap om immunologiske forandringer i kornea.\n\n### 48.7 Sykdommer i linse\n\nØYE-054\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere misdannelser i linsen, herunder medfødt katarakt og leieforandringer.\n\nØYE-055\n\nHa god kunnskap om årsaker til og forskjellige typer katarakt og deres klinikk.\n\nØYE-056\n\nHa god kunnskap om operasjonsmetoder av katarakt samt deres fordeler, ulemper, bivirkninger og komplikasjoner.\n\nØYE-057\n\nSelvstendig kunne utføre diagnostikk og vurdere indikasjon for operasjon av katarakt.\n\nØYE-058\n\nSelvstendig kunne utføre biometri og IOL kalkulasjon, samt foreta postoperative kontroller av kataraktopererte.\n\nØYE-059\n\nHa god kunnskap om etterstæren og andre kapselproblemers klinikk, samt selvstendig kunne ta stilling til indikasjon for og utføre YAG-laserbehandling.\n\n### 48.8 Okulær hypertensjon/glaukom\n\nØYE-060\n\nHa god kunnskap om årsaker, symptomer, diagnostikk og behandling av medfødt glaukom.\n\nØYE-061\n\nHa god kunnskap om glaukomformer og deres diagnostikk, herunder avanserte undersøkelser av synsfelt, papille og kammervinkel.\n\nØYE-062\n\nHa god kunnskap om glaukombehandling og oppfølging av ervervet glaukom, herunder medisinering, laserbehandling og kirurgi.\n\nØYE-063\n\nSelvstendig kunne utføre ALT og/eller SLT samt YAG-laser.\n\n### 48.9 Uvea\n\nØYE-064\n\nHa god kunnskap om uveale misdannelser og degenerasjoner.\n\nØYE-065\n\nHa god kunnskap om svulster i uvea og deres diagnostikk, herunder selvstendig kunne utføre basal ultralydundersøkelse (B-scan).\n\nØYE-066\n\nHa god kunnskap om de forskjellige uveitter (fremre, intermediære, bakre), deres etiologi, diagnostikk og behandling.\n\nØYE-067\n\nHa god kunnskap om årsaker, symptomer og diagnostikk av endoftalmitter, herunder prøvetaking og akuttbehandling.\n\nSelvstendig kunne utføre prøvetaking fra og medikamentinjeksjoner i corpus vitreum.\n\n### 48.10 Corpus vitreum\n\nØYE-068\n\nHa god kunnskap om misdannelser og degenerative forandringer i corpus vitreum.\n\nØYE-069\n\nHa god kunnskap om årsaker til og behandling av korpusblødninger og andre uklarheter i corpus vitreum.\n\n### 48.11 Retina og choroidea\n\nØYE-070\n\nHa god kunnskap om netthinnens anatomi og fysiologi.\n\nØYE-071\n\nHa kunnskap om misdannelser i retina og choroidea.\n\nØYE-072\n\nHa god kunnskap om diabetes og god kunnskap om diabetisk retinopati og behandling av denne.\n\nØYE-073\n\nHa kunnskap om prematuritetsretinopati.\n\nØYE-074\n\nHa god kunnskap om årsaker til og forskjellige typer netthinneavløsning og deres klinikk.\n\nHa god kunnskap om operasjonsmetoder, samt deres fordeler, ulemper og komplikasjoner.\n\nSelvstendig kunne utføre diagnostikk, vurdering av operasjonsindikasjon samt foreta postoperative kontroller.\n\nØYE-075\n\nHa god kunnskap om de forskjellige degenerative lidelsene i retina og choroidea.\n\nØYE-076\n\nHa god kunnskap om de forskjellige degenerative retinale og choriodale sykdommer.\n\nHa kunnskap om når det skal henvises til genetisk veiledning.\n\nØYE-077\n\nHa god kunnskap om de forskjellige vaskulære sykdommene og årsakene til disse.\n\nØYE-078\n\nHa god kunnskap om og beherske diagnostikk samt ha god kunnskap om sykdomsforløp og indikasjon for behandling av ervervede makulopatier.\n\nØYE-079\n\nHa kunnskap om retinale og choroideale tumores.\n\nØYE-080\n\nHa kunnskap om retinale manifestasjoner ved andre sykdommer.\n\n### 48.12 Nevro-oftalmologi\n\nØYE-081\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere papilleanomalier.\n\nHa god kunnskap om årsaker til papilleødem og selvstendig kunne diagnostisere tilstanden.\n\nØYE-082\n\nHa god kunnskap om sykdommer i nervus optikus og selvstendig kunne diagnostisere disse.\n\nHa god kunnskap om behandling av slik sykdom og selvstendig kunne starte behandling hvis indisert.\n\nØYE-083\n\nHa god kunnskap om tilstander med affeksjon av hjernenerver relatert til øynene og selvstendig kunne diagnostisere og utrede disse.\n\nHa god kunnskap om indikasjonen for behandling.\n\nØYE-084\n\nHa god kunnskap om cerebrale tilstander med øyeaffeksjon og aktuell utredning av disse.\n\n### 48.13 Orbita\n\nØYE-085\n\nHa kunnskap om de vanligste misdannelsene av orbita og vite når det skal henvises til behandling.\n\nØYE-086\n\nHa god kunnskap om symptomene på infeksiøse og inflammatoriske lidelser i orbita og vite når det skal henvises til behandling.\n\nØYE-087\n\nHa god kunnskap om endokrin oftalmopati, symptomer og behandling.\n\nØYE-088\n\nHa god kunnskap om tumores i orbita og vite når en skal utrede med bildediagnostikk, og når en skal henvise videre.\n\n### 48.14 Strabisme\n\nØYE-089\n\nHa god kunnskap om de vanligste typer strabisme inklusive hos barn.\n\nSelvstendig kunne måle skjelevinkel.\n\nØYE-090\n\nHa god kunnskap om diplopi og bevegelsesforstyrrelser.\n\nSelvstendig kunne iverksette adekvat utredning og starte behandling hvis det er indisert.\n\n### 48.15 Skader\n\nØYE-091\n\nHa god kunnskap om perforerende skader med og uten intraokulært fremmedlegeme.\n\nSelvstendig kunne diagnostisere perforasjonsskade.\n\nHa god kunnskap om pre- og postoperativ behandling.\n\nØYE-092\n\nHa god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere ikke-perforerende mekaniske øyeskader, herunder etseskader, kornealt fremmedlegeme og kontusjonsskader.\n\nØYE-093\n\nHa god kunnskap om skade på øyelokk og i tåreveier.\n\nØYE-094\n\nHa god kunnskap om diagnostikk og pre- og postoperativ behandling av skade på øyelokk og i tåreveier.\n\nØYE-095\n\nSelvstendig kunne utføre kirurgi på mindre øyelokkskader.\n\nØYE-096\n\nHa kunnskap om generelle ansiktsskader, herunder «blow out»-fraktur.\n\n### 48.16 Synsproblemer\n\nØYE-097\n\nSelvstendig kunne bestemme synsstyrke (visus) hos voksne og hos barn i alle aldre.\n\nSelvstendig kunne foreskrive briller til alle aldersgrupper.\n\nØYE-098\n\nHa god kunnskap om refraksjonsfeil og deres symptomer.\n\nØYE-099\n\nSelvstendig kunne utføre refraksjonering med foropter/brillekasse, herunder kryssylinderteknikk samt skiaskopi.\n\nØYE-100\n\nSelvstendig kunne tilpasse briller og ha god kunnskap om tilpassing av kontaktlinser.\n\nØYE-101\n\nHa god kunnskap om refraktiv kirurgi, herunder laserbehandling, implantasjon av fake linser og linseinngrep.\n\nØYE-102\n\nHa god kunnskap om presbyopi og selvstendig kunne tilpasse lesebriller.\n\nØYE-103\n\nHa god kunnskap om årsaker til, og behandling av amblyopi.\n\nØYE-104\n\nHa god kunnskap om de viktigste årsaker til svaksynthet/blindhet nasjonalt og internasjonalt.\n\nHa god kunnskap om aktuelle synshjelpemidler og synsrehabilitering.\n\nHa kunnskap om WHOs klassifikasjon.\n\nØYE-105\n\nHa god kunnskap om synskrav for de forskjellige førerkortklasser.\n\nØYE-106\n\nHa god kunnskap om funksjonelt synstap og om teknikker for å kunne påvise dette.\n\nØYE-107\n\nHa god kunnskap om medfødte og ervervede fargesynsdefekter samt tester for å kunne påvise disse.\n\nØYE-108\n\nHa kunnskap om kontrastfølsomhet og hvordan denne undersøkes.\n\nØYE-109\n\nHa kunnskap om lese- og skrivevansker.\n\n### 48.17 Medfødte misdannelser\n\nØYE-110\n\nHa kunnskap om medfødte misdannelser i øyet og dets omgivelser, og vite når man skal henvise til genetisk veiledning.\n",
 "title": "Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)",
 "type": "forskrift"
}