Stortingsvedtak om avgifter på drikkevareemballasje for 2026

§ 1.

Fra 1. januar 2026 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av drikkevareemballasje.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan videre gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

Det skal betales miljøavgift på drikkevareemballasje med følgende beløp per emballasjeenhet:

1. glass og metall: kr 7,06
2. plast: kr 4,27
3. kartong og papp: kr 1,74.

Departementet kan gi forskrift om fritak for miljøavgift dersom emballasjen inngår i et retursystem, herunder fastsette vilkår for fritak.

§ 3.

Det skal betales grunnavgift på engangsemballasje med kr 1,45 per emballasjeenhet.

Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.

§ 4.

Emballasje som inneholder følgende drikkevarer, er fritatt for grunnavgift:

1. melk og melkeprodukter
2. drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette
3. varer i pulverform
4. korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter
5. morsmelkerstatning.

Drikkevarer som nevnt i første ledd bokstav c og e er også fritatt for miljøavgift.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5.

Det gis fritak for miljø- og grunnavgift på drikkevareemballasje som

1. fra registrert virksomhets og importørs lager

1. utføres til utlandet 2. leveres som proviant 3. leveres til utsalg på lufthavn

1. innføres

1. som reisegods 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet

1. fra registrert virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av

1. diplomater 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred 3. Den nordiske investeringsbank

1. kommer i retur til produsents eller importørs lager
2. har rominnhold på minst fire liter
3. leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6.

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7.

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.