Blir person med førerrett ilagt straff for en uaktsom føring av motorvogn som har medført dødsfall, jf. vegtrafikkloven § 3, bør tapsperioden for førerretten fastsettes fra minst ett år til opp mot 3 år i mer graverende tilfelle. Tapsperioden kan likevel settes under ett år dersom motorvognføreren var lite å klandre.
Dømmes motorvognføreren for overtredelse av straffeloven § 281, bør det samtidig fastsettes en tapsperiode fra 3 år til for alltid, så fremt det ikke foreligger spesielle formildende omstendigheter. Det samme gjelder særlig grove overtredelser av vegtrafikkloven § 3 hvor det foreligger dødsfølge.
Første og annet ledd kommer også til anvendelse når den uaktsomme kjøringen har ført til betydelige personskader med lengre tids invaliditet eller varig invaliditet.
Tap av førerrett bør fastsettes for lengre tid dersom det forhold motorvognføreren blir straffet for har medført betydelig skade på person eller materiell, selv om lovbruddet ellers ikke gir grunnlag for tap av førerrett. Ved fastsettelse av tapsperioden legges vekt på den utmålte straff og begrunnelsen for denne. Gir lovbruddet i seg selv grunnlag for tap av førerrett, som ved grovere fartsovertredelser, skal også mindre personskader som er en følge av kjøringen føre til skjerpelse av tapsperioden.
Endret ved forskrifter 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015), 24 mai 2024 nr. 823 (i kraft 1 sep 2024 iflg. vedtak 27 juni 2024 nr. 1365).
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.