{
 "canonical_id": "sf-20240628-1392",
 "canonical_url": "https://lovspor.no/forskrift/universitets-og-høyskoleforskriften/",
 "language": "no",
 "links": {
  "parent": null
 },
 "provenance": {
  "renderer_version": 8,
  "representation_hash": "1ca34b5fd408f7c80a9a25ab1823fe0a514e4b3a81114ed2b3e6afac37749fb6",
  "retrieved_at": "2026-09-09T08:55:12.118049+00:00",
  "source_revision": "6c270761e9aea7d4462f49bed42edcbf8e23967f",
  "xml_hash": "f779053df5c6a6b41ba37bf317d16d534ccbd2b669f83b5b4d3271fa2c4b22d9"
 },
 "ref_id": "forskrift/2024-06-28-1392",
 "schema_version": "1",
 "slug": "universitets-og-høyskoleforskriften",
 "source": {
  "dataset": "gjeldende-sentrale-forskrifter",
  "license": "NLOD 2.0",
  "license_url": "https://data.norge.no/nlod/no/2.0",
  "provider": "Lovdata",
  "statement": "Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form."
 },
 "temporal": {
  "date_in_force": "2024-08-01",
  "last_change_in_force": "2026-08-01",
  "note": "Current corpus state; not an applicability-at-date determination.",
  "status": "current"
 },
 "text": "\n# Forskrift til universitets- og høyskoleloven (universitets- og høyskoleforskriften)\n\n## Kapittel 1. Krav til akkreditering, studiekvalitet mv.\n\n### I. Institusjonsakkreditering\n\n> Tilføyd ved forskrift [9 des 2024 nr. 3006](forskrift/2024-12-09-3006) (i kraft 1 jan 2025).\n\n### § 1-1. Generelle krav til institusjonsakkreditering\n\nFor å oppnå og inneha institusjonsakkreditering skal institusjonens primærvirksomhet være høyere utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid, faglig utviklingsarbeid og formidling.\n\nInstitusjonen skal utføre sin forskning eller kunstneriske utviklingsarbeid og faglige utviklingsarbeid i samspill med utdanningsvirksomheten.\n\nInstitusjonen skal ha en strategi for utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid.\n\nInstitusjonens organisering og infrastruktur skal være tilpasset virksomheten.\n\nInstitusjonen skal ha et godkjent kvalitetssystem og kvalitetsarbeid når den søker NOKUT om institusjonsakkreditering.\n\nNOKUT skal gjennomføre en helhetlig vurdering av om institusjonens strategiske mål, organisering, kvalitetsarbeid og resultater tilsier at institusjonen på en god måte kan forvalte akkrediteringsmyndigheten som institusjonsakkrediteringen gir.\n\n> Tilføyd ved forskrift [9 des 2024 nr. 3006](forskrift/2024-12-09-3006) (i kraft 1 jan 2025).\n\n### § 1-2. Krav til akkreditering som høyskole\n\nFor å oppnå og inneha akkreditering som høyskole skal institusjonen, i tillegg til å fylle grunnvilkåret i [universitets- og høyskoleloven § 3-1 fjerde ledd](lov/2024-03-08-9/§3-1/ledd/4), oppfylle følgende:\n\n1. Institusjonens utdanning, forskning eller kunstneriske utviklingsarbeid og faglige utviklingsarbeid skal være stabil og av høy kvalitet.\n2. Institusjonen skal ha en relevant kompetanseprofil, og de ansattes samlede faglige kompetanse skal være på nivå med sammenlignbare høyskoler. Institusjonen skal ha et tilstrekkelig antall ansatte i undervisnings- og forskerstillinger innenfor institusjonens faglige virksomhet.\n3. Institusjonen skal ha et jevnlig opptak av studenter og ha uteksaminert studenter i minst tre år. Institusjonen skal ha et tilfredsstillende antall studenter som fullfører til normert tid.\n4. Institusjonen skal samarbeide internasjonalt og være tilknyttet nasjonale og internasjonale nettverk innenfor høyere utdanning og forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid.\n\n> Tilføyd ved forskrift [9 des 2024 nr. 3006](forskrift/2024-12-09-3006) (i kraft 1 jan 2025), endret ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 1-3. Krav til akkreditering som vitenskapelig høyskole\n\nFor å oppnå og inneha akkreditering som vitenskapelig høyskole skal institusjonen, i tillegg til å fylle grunnvilkåret i [universitets- og høyskoleloven § 3-1 tredje ledd](lov/2024-03-08-9/§3-1/ledd/3), oppfylle følgende:\n\n1. Institusjonens utdanning, forskning eller kunstneriske utviklingsarbeid og faglige utviklingsarbeid skal være stabil og av høy internasjonal kvalitet.\n2. Institusjonen skal ha en relevant kompetanseprofil. Institusjonen skal ha et tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanse innenfor utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid, faglig utviklingsarbeid og formidling innenfor institusjonens faglige virksomhet. De ansattes samlede faglige kompetanse skal være på nivå med andre vitenskapelige høyskoler.\n3. Institusjonen kan tilby flere doktorgradsstudier, inkludert eventuelle fellesgrader den deltar i, hvis doktorgradsstudiene er komplementære.\n4. Institusjonen skal ha stabil forskerutdanning. Institusjonen skal over en periode på fem år ha tatt opp minst 15 doktorgradskandidater og i gjennomsnitt ha uteksaminert minst fem doktorgradskandidater per år i tre år.\n5. Institusjonen skal alene ha akkreditering for studietilbud på både lavere og høyere grads nivå innenfor doktorgradenes fagområde. Institusjonen skal jevnlig ha tatt opp og uteksaminert studenter på disse studietilbudene. Institusjonen skal ha et tilfredsstillende antall studenter som fullfører til normert tid.\n6. Institusjonen skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale nettverk, prosjekter og samarbeid innenfor høyere utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid. Institusjonen skal delta aktivt i nasjonalt samarbeid om doktorgradsutdanning.\n\n> Tilføyd ved forskrift [9 des 2024 nr. 3006](forskrift/2024-12-09-3006) (i kraft 1 jan 2025), endret ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 1-4. Krav til akkreditering som universitet\n\nFor å oppnå og inneha akkreditering som universitet skal institusjonen, i tillegg til å fylle grunnvilkåret i [universitets- og høyskoleloven § 3-1 andre ledd](lov/2024-03-08-9/§3-1/ledd/2), oppfylle følgende:\n\n1. Institusjonens utdanning, forskning eller kunstneriske utviklingsarbeid og faglige utviklingsarbeid skal være stabil og av høy internasjonal kvalitet.\n2. Institusjonen skal ha en relevant kompetanseprofil. Institusjonen skal ha et tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanse innenfor utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid, faglig utviklingsarbeid og formidling innenfor institusjonens faglige virksomhet. De ansattes samlede faglige kompetanse skal være på nivå med sammenlignbare fagområder ved andre universiteter.\n3. Institusjonenes studietilbud skal være innenfor doktorgradenes fagområde, og de fleste studentene skal være knyttet til disse. Institusjonen kan ha enkelte studietilbud utenfor doktorgradsområdene dersom de støtter opp under eller har nær tilknytning til studietilbudene innenfor doktorgradsområdene, eller det er særlige grunner til ha slike tilbud.\n4. Institusjonen skal ha stabil forskerutdanning. Institusjonen skal over en periode på fem år ha tatt opp minst 15 doktorgradskandidater og i gjennomsnitt ha uteksaminert minst fem doktorgradskandidater per år i tre år.\n5. Institusjonen skal alene ha akkreditering for studietilbud på både lavere og høyere grads nivå innenfor doktorgradsområdene. Institusjonen skal jevnlig ha tatt opp og uteksaminert studenter på disse studietilbudene. Institusjonen skal ha et tilfredsstillende antall studenter som fullfører til normert tid.\n6. Institusjonen skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale nettverk, prosjekter og samarbeid innenfor høyere utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid. Institusjonen skal delta aktivt i nasjonale samarbeid om doktorgradsutdanning.\n\n> Tilføyd ved forskrift [9 des 2024 nr. 3006](forskrift/2024-12-09-3006) (i kraft 1 jan 2025), endret ved forskrifter [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025), [12 des 2025 nr. 2609](forskrift/2025-12-12-2609) (i kraft 1 jan 2026).\n\n### § 1-5. Forenklet prosedyre for vitenskapelige høyskoler som søker om akkreditering som universitet\n\nVitenskapelige høyskoler som søker om akkreditering som universitet, skal få søknaden behandlet etter en forenklet prosedyre.\n\nNOKUT skal vurdere en søknad etter forenklet prosedyre basert på institusjonens redegjørelse for oppfyllelse av kravene til akkreditering som universitet.\n\nInstitusjonen skal i utgangspunktet kun dokumentere oppfyllelse av krav som er nye i forhold til kravene til akkreditering som vitenskapelig høyskole, samt krav til høy internasjonal kvalitet. NOKUT kan etterspørre annen dokumentasjon hvis NOKUT finner at det er nødvendig å foreta ytterlige vurderinger. NOKUT skal foreta en helhetlig vurdering etter § 1-1 sjette ledd.\n\n> Tilføyd ved forskrift [9 des 2024 nr. 3006](forskrift/2024-12-09-3006) (i kraft 1 jan 2025), endret ved forskrift [12 des 2025 nr. 2609](forskrift/2025-12-12-2609) (i kraft 1 jan 2026).\n\n### II. Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid\n\n> Tilføyd ved forskrift [9 des 2024 nr. 3006](forskrift/2024-12-09-3006) (i kraft 1 jan 2025).\n\n### § 1-6. Generelt\n\nVed vurdering av om systemet for å sikre og videreutvikle utdanningskvaliteten og kvalitetsarbeidet er tilfredsstillende etter denne forskriftens [§ 1-7](forskrift/2024-06-28-1392/§1-7) og [§ 1-8](forskrift/2024-06-28-1392/§1-8), skal NOKUT ta hensyn til om kvalitetssystemet og kvalitetsarbeidet er egnet, og om det bidrar til kvalitetskultur blant ansatte og studenter.\n\nKvalitetssystemet og kvalitetsarbeidet skal være tilpasset institusjonens størrelse, faglige profil og egenart.\n\n> Tilføyd ved forskrift [9 des 2024 nr. 3006](forskrift/2024-12-09-3006) (i kraft 1 jan 2025), endret ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 1-7. Krav til kvalitetssystem\n\nInstitusjonen skal ha et kvalitetssystem som er skriftlig og tilgjengelig, og som gjelder for alle institusjonens studietilbud. Systemet skal minst bestå av følgende:\n\n1. beskrivelse av ansvarsforholdene, rapporteringslinjene og hvordan kvalitetsarbeidet skal gjennomføres i praksis\n2. institusjonens rutiner for systematisk kontroll med, og videreutvikling av, kvaliteten i studietilbudene, herunder rutiner for å sikre tilstrekkelig dokumentasjon av kvalitetsarbeidet og rutiner for å rette opp sviktende kvalitet innen rimelig tid\n3. beskrivelse av institusjonens arbeid med læringsmiljø, jf. [universitets- og høyskoleloven § 10-1 tredje ledd](lov/2024-03-08-9/§10-1/ledd/3)\n4. beskrivelse av institusjonens rutiner for studentevalueringer, jf. [universitets- og høyskoleloven § 3-5 første ledd annet punktum](lov/2024-03-08-9/§3-5/ledd/1/setning/2).\n\n> Tilføyd ved forskrift [9 des 2024 nr. 3006](forskrift/2024-12-09-3006) (i kraft 1 jan 2025).\n\n### § 1-8. Krav til kvalitetsarbeid\n\nKvalitetsarbeidet skal være del av institusjonens strategiske arbeid.\n\nKvalitetsarbeidet skal være forankret i institusjonens styre og ledelse på alle nivåer.\n\nStudenter og ansatte skal medvirke i kvalitetsarbeidet.\n\nInstitusjonen skal sørge for å ha tilstrekkelig informasjon til å kunne vurdere kvaliteten i alle studietilbud.\n\nInstitusjonen skal systematisk kontrollere at alle studietilbud til enhver tid oppfyller kravene til akkreditering.\n\nInstitusjonen skal gjennomføre periodiske evalueringer av alle studietilbud som ledd i arbeidet med å videreutvikle kvaliteten. Studenter, samt representanter fra arbeids- eller samfunnsliv og eksterne fagfeller som er relevante for studietilbudet, skal bidra i evalueringene.\n\n> Tilføyd ved forskrift [9 des 2024 nr. 3006](forskrift/2024-12-09-3006) (i kraft 1 jan 2025).\n\n### § 1-9. Tilsyn med kvalitetssystemer og kvalitetsarbeid\n\nNOKUTs tilsyn med kvalitetssystemer og kvalitetsarbeid etter [universitets- og høyskoleloven § 3-6](lov/2024-03-08-9/§3-6) skal være periodisk, og det skal ikke gå mer enn åtte år mellom hvert tilsyn ved den enkelte institusjon.\n\n> Tilføyd ved forskrift [9 des 2024 nr. 3006](forskrift/2024-12-09-3006) (i kraft 1 jan 2025).\n\n### III. Akkreditering av studietilbud\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 1-10. Generelle vilkår for akkreditering\n\nEt vilkår for akkreditering av studietilbud er at kravene i [universitets- og høyskoleloven](lov/2024-03-08-9) med forskrifter er oppfylt.\n\nTilbydere som søker NOKUT om akkreditering av studietilbud for første gang, skal dokumentere at de oppfyller følgende vilkår:\n\n1. institusjonens organisasjonsform og styringsordning jf. loven [kapittel 4](lov/2024-03-08-9/kap4) og [5](lov/2024-03-08-9/kap5)\n2. institusjonens interne system for å sikre og videreutvikle utdanningskvaliteten jf. loven [§ 3-5](lov/2024-03-08-9/§3-5) og denne forskriften [§§ 1-6](forskrift/2024-06-28-1392/§1-6) til [1-8](forskrift/2024-06-28-1392/§1-8).\n3. fagområdet tilknyttet studietilbudet, og dets forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglige utviklingsarbeid jf. loven [§ 2-1](lov/2024-03-08-9/§2-1) bokstav a og b\n4. institusjonens arbeid med kompetansevurdering ved ansettelse i undervisnings- og forskningsstillinger jf. denne forskriften [kapittel 3](forskrift/2024-06-28-1392/kap3)\n5. institusjonens forskrifter og reglement som regulerer studentenes rettigheter og plikter\n6. læringsmiljøutvalg i samsvar med loven [§ 10-10](lov/2024-03-08-9/§10-10) og nemnder for studentsaker i samsvar med loven [§ 14-1](lov/2024-03-08-9/§14-1)\n7. institusjonens tilrettelegging for studentorganer jf. loven [§ 10-11](lov/2024-03-08-9/§10-11)\n8. studentenes tilgang til et studentombud jf. loven [§ 10-8](lov/2024-03-08-9/§10-8).\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025), endret ved forskrift [12 des 2025 nr. 2609](forskrift/2025-12-12-2609) (i kraft 1 jan 2026).\n\n### § 1-11. Krav til studietilbudet\n\nEt studietilbud må oppfylle følgende vilkår for å bli og være akkreditert:\n\n1. Studietilbudet skal være definert og avgrenset, ha tilstrekkelig faglig bredde og et dekkende navn.\n2. Studietilbudet skal være faglig oppdatert og ha tydelig relevans for videre studier eller arbeidsliv.\n3. Læringsutbyttet skal være i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring for det aktuelle nivået.\n4. Studietilbudets innhold, oppbygging og progresjon skal være tilpasset læringsutbyttet.\n5. Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer skal være tilpasset læringsutbyttet og utformet slik at de fremmer at studentene tar en aktiv rolle i å forme læringsprosessen.\n6. Studietilbudets samlede arbeidsomfang skal være på 1500–1800 timer per år for heltidsstudier.\n7. Studietilbudet skal ha relevant kobling til forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid.\n8. Studietilbudets organisering og infrastruktur skal være tilpasset læringsutbyttet og stå i forhold til antallet studenter.\n9. Studietilbudet skal ha ordninger for internasjonalisering som er tilpasset studietilbudets nivå, omfang og egenart. Studietilbud som fører fram til en grad, skal i tillegg ha faglig relevante ordninger for internasjonal studentutveksling.\n10. Studietilbudet skal ha en tydelig faglig ledelse med et definert ansvar for kvalitetssikring og -utvikling av studiet.\n11. Informasjonen om studietilbudet skal være korrekt, vise studiets innhold, oppbygging og progresjon, herunder muligheter for studentutveksling.\n12. For studietilbud med praksis skal det foreligge praksisavtale mellom institusjon og praksissted.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 1-12. Generelle krav til fagmiljø\n\nFagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha en størrelse som står i forhold til antallet studenter og studiets egenart, være kompetansemessig stabilt over tid og ha en sammensetning som dekker fag, emner og veiledningen som inngår i studietilbudet.\n\nMinst 50 prosent av årsverkene tilknyttet studietilbudet skal utføres av ansatte i hovedstilling ved institusjonen. I de sentrale delene av studietilbudene skal det være ansatte i hovedstilling med førstestillingskompetanse. Førstestillingskompetanse innehas av ansatte i førstestilling og andre med doktorgrad. Førstestillinger er stillingene førstelektor, førsteamanuensis, dosent og professor.\n\nFagmiljøet skal ha relevant utdanningsfaglig kompetanse i universitets- og høyskolepedagogikk og -didaktikk, samt kompetanse til å utnytte digital teknologi for å fremme læring. Institusjonen skal legge til rette for oppdatering og utvikling av fagmiljøets kompetanse.\n\nFagmiljøet tilknyttet studietilbud som fører fram til en grad og andre studietilbud av et omfang på 60 studiepoeng eller mer, skal delta aktivt i relevante nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk.\n\nFor studietilbud med obligatorisk praksis skal fagmiljøet tilknyttet studietilbudet ha relevant og oppdatert kunnskap fra praksisfeltet. Institusjonen må sikre at praksisveilederne har relevant kompetanse og erfaring fra praksisfeltet.\n\nKravet til hovedstilling i andre ledd første punktum kan fravikes for studietilbud med et omfang på 30 studiepoeng eller mindre, dersom studietilbudet gis i samarbeid med eksterne miljøer. De eksterne miljøene må drive forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid eller faglig utviklingsarbeid på nivå med institusjonens eget fagmiljø. Institusjonen må ha et eget fagmiljø innenfor studietilbudets fagområde eller i tilstøtende fagområde og ha et helhetlig ansvar for studietilbudet.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 1-13. Særskilte krav til studietilbud på lavere grad\n\nFagmiljøet skal ha relevant og stabil kompetanse innenfor utdanning, faglig utviklingsarbeid og forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid.\n\nInnenfor studietilbudets fagområde skal minst 20 prosent av årsverkene i fagmiljøet ha førstestillingskompetanse.\n\nFagmiljøet skal drive forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid innenfor studietilbudets fagområde. Fagmiljøet skal kunne vise til dokumenterte resultater av en kvalitet og i et omfang som er tilfredsstillende for studietilbudets innhold og nivå i samsvar med kvalifikasjonsrammeverkets nivå 6.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 1-14. Særskilte krav til studietilbud på høyere grad\n\nFagmiljøet skal være bredt og ha relevant, stabil og høy kompetanse innenfor utdanning, faglig utviklingsarbeid og forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid.\n\nInnenfor studietilbudets fagområde skal minst 50 prosent av årsverkene i fagmiljøet ha førstestillingskompetanse og minst ti prosent av årsverkene ha professor- eller dosentkompetanse. For studier med obligatorisk praksis kan inntil ti prosent av årsverkene utgjøres av ansatte i delte stillinger og erstatte årsverk med førstestillingskompetanse. Slike delte stillinger kan ikke erstatte andelen årsverk med professor- eller dosentkompetanse.\n\nFagmiljøet skal drive forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid innenfor studietilbudets fagområde. Fagmiljøet skal kunne vise til dokumenterte resultater på høyt nivå, av en kvalitet og i et omfang som er tilfredsstillende for studietilbudets innhold og nivå i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket nivå 7. Fagmiljøet skal kunne vise til resultater fra samarbeid med andre fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 1-15. Særskilte krav til doktorgradsutdanninger\n\nPå fagområdet for doktorgradsutdanningen skal institusjonen tilby utdanning og forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid av en kvalitet og i et omfang som sikrer at doktorgradsutdanningen kan gjennomføres på høyt vitenskapelig eller kunstnerisk nivå. Institusjonen skal ha bredde i studietilbudene på lavere og høyere grads nivå innenfor fagområdet for doktorgradsutdanningen.\n\nFagområdet for doktorgradsutdanningen skal utgjøre en vitenskapelig eller kunstnerisk helhet, og det skal være sammenheng mellom de enkelte delene studiet er satt sammen av.\n\nDoktorgradsutdanningen for ph.d.-graden skal ha et fagmiljø med høy faglig kompetanse innenfor utdanning, forskning og faglig utviklingsarbeid innenfor fagområdet for doktorgradsutdanningen. Fagmiljøet skal kunne vise til dokumenterte forskningsresultater av en kvalitet og i et omfang som er tilfredsstillende for doktorgradsutdanningens innhold og nivå i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket nivå 8. Fagmiljøet skal kunne vise til publisering på høyt, internasjonalt nivå, og til resultater fra samarbeid med andre fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt.\n\nDoktorgradsutdanningen for graden ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid skal ha et fagmiljø med høy faglig kompetanse innenfor utdanning, kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid innenfor fagområdet for doktorgradsutdanningen. Fagmiljøet skal kunne dokumentere omfattende kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt, internasjonalt nivå og resultater fra samarbeid med andre fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt.\n\nFagmiljøet skal ha dybde og bredde innenfor alle vesentlige deler av doktorgradsutdanningen slik at doktorgradskandidatene kan delta aktivt i ulike faglige relasjoner og få innføring i ulike perspektiver.\n\nFagmiljøet skal være stabilt og bestå av et tilstrekkelig antall ansatte med professor- og førsteamanuensiskompetanse innenfor hele bredden av studietilbudet. Fagmiljøet skal bestå av ansatte med førstestillingskompetanse innenfor doktorgradsområdet, og minst 50 prosent av årsverkene skal ha professorkompetanse.\n\nInstitusjonen skal dokumentere at den har kapasitet og rekrutteringspotensial til å ta opp minst 15 stipendiater til doktorgradsutdanningen i løpet av fem år etter oppstart. Institusjonen skal i tillegg sannsynliggjøre at den over tid kan opprettholde et doktorgradsmiljø med minst 15 stipendiater. Doktorgradskandidater tilknyttet gjennom ordningene nærings-ph.d. og offentlig sektor-ph.d. kan inngå i beregningen av antallet stipendiater. Minst åtte av stipendiatene skal ha hovedarbeidsplass ved institusjonen.\n\nSamisk høgskole er unntatt fra kravet i sjuende ledd. Samisk høgskole må sikre at doktorgradskandidatene har et godt faglig miljø med høy kvalitet, blant annet gjennom forpliktende samarbeid med andre institusjoner.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 1-16. Akkreditering av studietilbud som delvis foregår i utlandet\n\nFor at et studietilbud som foregår delvis i utlandet skal fylle vilkåret i [universitets- og høyskoleloven § 1-2 andre ledd tredje punktum](lov/2024-03-08-9/§1-2/ledd/2/setning/3) om tydelig tilknytning til virksomheten i Norge, må institusjonen oppfylle følgende vilkår:\n\n1. institusjonen må minst ha ett akkreditert bachelorgradsstudium som i sin helhet foregår i Norge\n2. minst to tredjedeler av institusjonens samlede studietilbud må foregå i Norge, og minst to tredjedeler av studentene ved institusjonen må være tilknyttet studietilbud som foregår i Norge.\n\nStudietilbud som delvis foregår i utlandet, kan akkrediteres bare dersom det er faglig forankret i forskningen eller det kunstneriske utviklingsarbeidet, undervisningen, veiledningen og fagmiljøet ved virksomheten i Norge.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 1-17. Akkreditering av fellesgrader\n\nVed akkreditering av en internasjonal fellesgrad gjelder [universitets- og høyskoleloven](lov/2024-03-08-9) og denne forskriftens regler for akkreditering, kvalitetssikring og krav til grader for de delene som tilbys av norske institusjoner. Ved akkreditering av fellesgrad i samarbeid mellom norske institusjoner, må institusjonene samlet oppfylle reglene.\n\nInstitusjonene skal påse at samarbeidsinstitusjonene er akkreditert eller offentlig godkjent for å kunne gi høyere utdanning i samsvar med gjeldende regler i aktuelle land, og at de aktuelle studiene er akkreditert eller offentlig godkjent som høyere utdanning på fellesgradens nivå.\n\nInstitusjoner som gir fellesgrader, skal inngå avtale med samarbeidende institusjoner. Samarbeidsavtalen skal regulere ansvarsforholdet mellom partene, blant annet om gradstildeling og vitnemålsutforming.\n\nDelene som fellesgraden består av, skal utgjøre en samlet helhet i samsvar med læringsutbyttet for fellesgraden.\n\nStudenter som tas opp på fellesgradsprogram, skal sikres studieopphold av et visst omfang ved samarbeidende institusjoner.\n\nDersom et samarbeid om fellesgrad opphører, skal institusjonene inngå avtale med en annen institusjon, eller iverksette andre tiltak slik at studentene kan fullføre studiet. Slike tiltak skal godkjennes av NOKUT i de tilfellene der NOKUT har akkreditert de aktuelle studiene ved institusjonen.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 1-18. Europeisk tilnærming til fellesgrader – unntak fra universitets- og høyskoleloven § 3-2\n\nInstitusjoner med institusjonsakkreditering og selvakkrediteringsrett på det aktuelle nivået og fagområdet kan søke om akkreditering av internasjonale fellesgrader ved kvalitetssikringsorgan som er godkjent i det europeiske registeret over kvalitetssikringsorgan (EQAR), i samsvar med den europeiske tilnærmingen til fellesgrader vedtatt i Bologna-samarbeidet i 2015, the European Approach for Quality Assurance of Joint Programmes.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### IV. NOKUTs saksbehandling\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 1-19. NOKUTs styre\n\nNOKUTs styre er vedtaksført for behandling av saker etter denne forskriften når lederen eller lederens stedfortreder og fire andre medlemmer er til stede. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 1-20. Søknad om akkreditering\n\nNOKUT utarbeider retningslinjer for utformingen og behandlingen av søknader om akkreditering av institusjoner og studietilbud etter [universitets- og høyskoleloven kapittel 3](lov/2024-03-08-9/kap3). For å effektivisere saksbehandlingen kan NOKUT fastsette søknadsfrister.\n\nFor studietilbud en institusjon ikke selv har fullmakt til å etablere, bestemmer NOKUT hvilke endringer som institusjonen skal forelegge NOKUT.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 1-21. Oppnevning av sakkyndige\n\nNOKUT skal oppnevne sakkyndige for å gjennomføre evaluering ved:\n\n1. akkreditering av institusjoner og studietilbud etter [universitets- og høyskoleloven § 3-3](lov/2024-03-08-9/§3-3)\n2. tilsyn med institusjonenes kvalitetsarbeid etter loven [§ 3-6](lov/2024-03-08-9/§3-6) første ledd\n3. tilsyn med at institusjoner og studietilbud oppfyller gjeldende standarder og kriterier for akkreditering etter loven [§ 3-6](lov/2024-03-08-9/§3-6) første ledd, dersom det skal foretas faglige vurderinger.\n\nInstitusjonen skal gis anledning til å kommentere NOKUTs forslag til sakkyndige før oppnevning av enkeltstående komiteer.\n\nNOKUT kan avvise behandling av en søknad uten å oppnevne sakkyndige dersom søknaden har mangler som gjør den uegnet for sakkyndig behandling. NOKUT kan avslå en søknad uten å oppnevne sakkyndige dersom søknaden klart ikke oppfyller vilkårene for akkreditering.\n\nDe sakkyndige skal avgi rapport om evalueringen og gi anbefalinger til NOKUT.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 1-22. Sakkyndiges kompetanse\n\nVed akkreditering av studietilbud på lavere og høyere grad skal den sakkyndige komiteen samlet ha kompetanse i og erfaring fra gjennomføring av relevante studietilbud. I tillegg skal komiteen ha slik kompetanse:\n\n1. minst én skal ha formell kompetanse på et høyere nivå enn det studietilbudet som skal akkrediteres\n2. minst én skal ha relevant internasjonal kompetanse ved vurdering av studietilbud på mastergradsnivå\n3. en skal være student.\n\nVed akkreditering av studietilbud på doktorgradsnivå og tilsyn med akkrediterte studietilbud på alle nivå skal den sakkyndige komiteen samlet ha kompetanse i og erfaring fra gjennomføring av relevante studietilbud. I tillegg skal komiteen ha slik kompetanse:\n\n1. minst én skal ha formell kompetanse på et høyere nivå enn det aktuelle studietilbudet. For doktorgradsnivå skal minst én ha professorkompetanse\n2. minst én skal ha relevant internasjonal kompetanse ved vurdering av studietilbud på mastergradsnivå og doktorgradsnivå\n3. én skal være student. For doktorgradsnivået skal én være doktorgradskandidat.\n\nVed akkreditering av institusjoner og tilsyn med akkrediterte institusjoner skal den sakkyndige komiteen samlet ha slik kompetanse:\n\n1. minst én skal ha erfaring fra ledelse ved en høyere utdanningsinstitusjon minst på nivå med den kategorien akkrediteringen gjelder\n2. minst én skal ha tilknytning til relevant utenlandsk institusjon\n3. minst én skal ha relevant kompetanse fra samfunns- eller arbeidslivet\n4. én skal være student og ha erfaring fra institusjonsstyre, andre sentrale tillitsverv eller arbeid innen studentdemokratiet\n5. minst én skal ha førstestillingskompetanse ved akkreditering av høyskole\n6. minst én skal ha professor- eller dosentkompetanse ved akkreditering av universitet og vitenskapelig høyskole.\n\nVed NOKUTs tilsyn med institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid skal den sakkyndige komiteen ha slik kompetanse:\n\n1. alle skal ha erfaring fra kvalitetsarbeid eller tilsyn med institusjonenes kvalitetsarbeid\n2. minst én skal ha erfaring fra ledelse ved en høyere utdanningsinstitusjon\n3. minst én skal ha tilknytning til relevant utenlandsk institusjon\n4. én skal være student og ha erfaring fra institusjonsstyre, andre sentrale tillitsverv eller arbeid innen studentdemokratiet\n5. minst én skal ha professor- eller dosentkompetanse.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 1-23. Tilsyn\n\nDersom NOKUT etter tilsyn finner at vilkårene for akkreditering ikke er oppfylt og fatter vedtak om å trekke tilbake akkrediteringen av et studietilbud, skal institusjonen iverksette tiltak som gjør det mulig for studentene å fullføre studiet. Tiltakene skal godkjennes av NOKUT.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 1-24. Informasjonsplikt\n\nNOKUT kan kreve at institusjonene sender inn oppdaterte opplysninger om institusjonen, blant annet om akkrediterte studietilbud.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n## Kapittel 2. Grader og faglig godkjenning\n\n### I. Generelle bestemmelser\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 2-1. Virkeområde for dette kapitlet\n\n[Kapittel 2](forskrift/2024-06-28-1392/kap2) regulerer\n\n1. krav til grader og yrkesutdanninger med tilhørende beskyttet tittel som universiteter og høyskoler kan gi\n2. hvilke grader de enkelte universiteter og høyskoler har rett til å gi\n3. beskyttede gradstitler fra universitets- og høyskoleutdanning gitt etter tidligere ordninger\n4. universiteter og høyskolers faglige godkjenning av utdanning og av realkompetanse etter [universitets- og høyskoleloven §§ 9-1](lov/2024-03-08-9/§9-1) til [9-5](lov/2024-03-08-9/§9-5).\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### II. Krav til grader\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 2-2. Definisjoner\n\nI dette kapitlet menes med\n\n1. *normert studietid:* den tid det skal ta for en fulltidsstudent som følger normal studieprogresjon, å fullføre et studieprogram. Ett studieår på fulltid i omfang og læringsutbytte tilsvarer 60 studiepoeng, jf. [universitets- og høyskoleloven § 11-2](lov/2024-03-08-9/§11-2)\n2. *yrkes- eller profesjonsrettet utdanning:* studier som er innrettet mot enkeltyrker eller -profesjoner, og mer generelt sektor- eller næringsrettede studier.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 2-3. Vitnemål og grader\n\nUniversiteter og høyskoler kan gi vitnemål for oppnådd grad etter [universitets- og høyskoleloven § 11-12](lov/2024-03-08-9/§11-12) bare for grader etter loven [§ 3-7](lov/2024-03-08-9/§3-7) og denne forskriften [§§ 2-4](forskrift/2024-06-28-1392/§2-4)–[2-12](forskrift/2024-06-28-1392/§2-12), og som er fastsatt for den enkelte institusjon i forskriften [§ 2-13](forskrift/2024-06-28-1392/§2-13).\n\nPå vitnemålene skal det stå aktuell gradsbetegnelse og eventuelt fagområde på norsk:\n\n- graden høgskolekandidat i [fagområde]\n- graden bachelor i [fagområde]\n- graden master i [fagområde] – for utdanning etter [§§ 2-6](forskrift/2024-06-28-1392/§2-6) til [2-8](forskrift/2024-06-28-1392/§2-8)\n- graden [fastsatt gradsbetegnelse] for utdanninger etter [§§ 2-10](forskrift/2024-06-28-1392/§2-10) og [2-11](forskrift/2024-06-28-1392/§2-11).\n\nFor studieprogram som i sin helhet gis på samiske språk, kan vitnemål utstedes på samisk, med norsk oversettelse av graden og fagområdet i parentes.\n\nFor studieprogram som i sin helhet gis på engelsk, kan fagområdet angis på engelsk, med norsk oversettelse av fagområdet i parentes.\n\nFor internasjonale fellesgrader som gis på grunnlag av et felles studieprogram mellom to eller flere institusjoner, og som det gis ett felles vitnemål for, avtales gradsbetegnelsen og eventuelt fagområde mellom de samarbeidende institusjonene.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 2-4. Høgskolekandidatgrad\n\nHøgskolekandidatgrad har normert studietid to år, 120 studiepoeng. Den skal være en helhetlig, yrkes- eller profesjonsrettet utdanning.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 2-5. Bachelorgrad\n\nBachelorgrad har normert studietid tre år, 180 studiepoeng. Dette er den ordinære bachelorgraden.\n\nUtvidet bachelorgrad har normert studietid fire år, 240 studiepoeng, og kan bare gis på disse fagområdene:\n\n1. utøvende og skapende musikk\n2. nautikk.\n\nI en bachelorgrad skal det inngå enten fordypning i emne eller emnegruppe på minst 80 studiepoeng innenfor et fagområde, eller helhetlig yrkes- eller profesjonsrettet utdanning på minst 120 studiepoeng.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 2-6. Mastergrad\n\nMastergrad har normert studietid to år, 120 studiepoeng. Dette er den ordinære mastergraden.\n\nMastergradsutdanningen skal bygge på bachelorgrad eller tilsvarende, blant annet cand.mag.-grad, eller annen grad eller yrkesutdanning fra høyere utdanning av minimum tre års omfang.\n\nMastergradsutdanningen skal omfatte selvstendig arbeid etter § 2-9 på minimum 30 studiepoeng.\n\nInstitusjonen skal fastsette hvilke emner eller emnegrupper som må inngå i bachelorgraden eller tilsvarende som en mastergrad skal bygge på, eller hvilke yrkes- eller profesjonsrettede utdanninger mastergraden bygger på.\n\nInstitusjonen kan fastsette rangeringsregler for kvalifiserte søkere og faglige minstekrav.\n\nMastergradsutdanningen skal utformes slik at den kan kvalifisere for direkte opptak til doktorgradsutdanning.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 2-7. Erfaringsbasert mastergrad\n\nErfaringsbasert mastergrad har normert studietid ett og et halvt år, 90 studiepoeng eller to år, 120 studiepoeng.\n\nErfaringsbasert mastergrad skal bygge på bachelorgrad eller tilsvarende, blant annet cand.mag.-grad, eller annen grad eller yrkes- eller profesjonsutdanning fra høyere utdanning av minimum 3 års omfang, og minst 2 års relevant arbeidserfaring. Institusjonen fastsetter hva som er relevant arbeidserfaring for opptak.\n\nEn erfaringsbasert mastergradsutdanning skal omfatte et selvstendig arbeid etter § 2-9 på minimum 30 studiepoeng.\n\nInstitusjonen kan fastsette hvilke emner eller emnegrupper som må inngå i bachelorgraden eller tilsvarende som en mastergrad skal bygge på, eller hvilken eller hvilke yrkes- eller profesjonsrettede utdanning eller utdanninger mastergraden bygger på.\n\nInstitusjonen kan fastsette rangeringsregler for kvalifiserte søkere og faglige minstekrav.\n\nErfaringsbasert mastergrad på 90 studiepoeng kvalifiserer ikke for direkte opptak til doktorgradsutdanning. Erfaringsbasert mastergrad på 120 studiepoeng kan utformes slik at den kan kvalifisere for direkte opptak til doktorgradsutdanning.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 2-8. Integrert mastergrad\n\nIntegrert mastergrad har normert studietid fem år, 300 studiepoeng.\n\nEn integrert mastergrad er et helhetlig og sammenhengende studieprogram som omfatter både bachelor- og mastergradsnivå.\n\nEn integrert mastergradsutdanning skal omfatte et selvstendig arbeid etter § 2-9 på minimum 20 studiepoeng. Utdanningen skal utformes slik at den kan kvalifisere for direkte opptak til doktorgradsutdanning.\n\nIntegrert mastergrad i arkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo har normert studietid fem og et halvt år, 330 studiepoeng.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 2-9. Selvstendig arbeid i mastergrader\n\nMed selvstendig arbeid menes en masteroppgave eller tilsvarende større arbeid, blant annet kunstnerisk eller teknologisk produkt. Det selvstendige arbeidet skal vise forståelse, refleksjon og modning.\n\nInstitusjonen fastsetter nærmere regler om det selvstendige arbeidet, blant annet om omfang, vurderingsform og om arbeidet skal utføres individuelt eller av flere studenter.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 2-10. Særskilte mastergrader\n\nSærskilte mastergrader har normert studietid ett år, 60 studiepoeng, eller ett og et halvt år, 90 studiepoeng. Dette gjelder mastergrader opprettet ved kongelig resolusjon før 1. juli 2002, med hjemmel i [lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler](lov/1995-05-12-22) eller [lov 11. juli 1986 nr. 53 om private høyskoler](lov/1986-07-11-53):\n\n- Master of Arts, ved Universitetet i Oslo og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo\n- Master of Business Administration (MBA), ved Norges handelshøyskole og Handelshøyskolen BI\n- Master of International Business (MIB), ved Norges handelshøyskole\n- Master of Laws (LLM), ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet\n- Master of Management, ved Handelshøyskolen BI\n- Master of Technology Management, ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.\n\nDepartementet kan i spesielle tilfeller godkjenne nye masterstudier av denne typen etter søknad.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 2-11. Andre høyere grader\n\nMaster i rettsvitenskap kan tilbys etter denne forskriften [§ 2-6](forskrift/2024-06-28-1392/§2-6) eller [§ 2-8](forskrift/2024-06-28-1392/§2-8).\n\nCandidata eller candidatus medicinae (cand.med.), candidata eller candidatus psychologiae (cand.psychol.) og candidata eller candidatus theologiae (cand.theol.) har normert studietid seks år, 360 studiepoeng.\n\nCandidata eller candidatus medicinae veterinariae (cand.med.vet.) har normert studietid fem og et halvt år eller seks år, begge 330 studiepoeng.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 2-12. Doktorgrad\n\nPhilosophiae doctor (ph.d.) har normert studietid tre år.\n\nPhilosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid (ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid) har normert studietid tre år.\n\nDoctor philosophiae (dr. philos.) har ikke normert studietid.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 2-13. Institusjonenes rett til å gi grader og yrkesutdanninger med beskyttet tittel\n\nUniversiteter og høyskoler har rett til å gi de grader og yrkesutdanninger med tilhørende beskyttet tittel som er listet opp i vedlegg I.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 2-14. Beskyttede titler for grader som ikke lenger gis\n\nForbudet mot misbruk av gradstitler i [universitets- og høyskoleloven § 3-10 første ledd andre setning](lov/2024-03-08-9/§3-10/ledd/1/setning/2) gjelder for de gradstitlene som er listet opp i vedlegg II.\n\nUniversiteter og høyskoler med rett til å gi mastergrad i teknologiske fag kan gi den beskyttede tittelen sivilingeniør (siv.ing.) som tilleggsbetegnelse på vitnemål.\n\nUniversiteter og høyskoler med rett til å gi mastergrad i økonomiske og administrative fag kan gi den beskyttede tittelen siviløkonom (siv.øk.) som tilleggsbetegnelse på vitnemål.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### III. Faglig godkjenning av utdanning og av realkompetanse\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 2-15. Realkompetanse\n\nRealkompetanse etter [universitets- og høyskoleloven § 9-2](lov/2024-03-08-9/§9-2) er kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, tilegnet uavhengig av læringsarena. Realkompetanse kan oppnås gjennom formell, ikke-formell og uformell læring. Formell læring er den som skjer i utdanningssystemet, eventuelt for annet autorisasjons- eller sertifiseringsformål, ikke-formell læring er strukturert opplæring gjennom kurs og andre tilbud som ikke inngår i utdanningssystemet, mens uformell læring skjer gjennom livet på arenaer som ikke først og fremst er beregnet på strukturert læring.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 2-16. Unntak fra tilknytningskravet\n\nUniversiteter og høyskoler kan fastsette unntak fra tilknytningskravet i [universitets- og høyskoleloven § 11-12 andre ledd](lov/2024-03-08-9/§11-12/ledd/2) på 60 studiepoeng for\n\n1. masterprogram i helse- og sosialfag som bygger på rammeplanstyrte videreutdanninger innenfor samme fagområde, slik at rammeplanstyrte videreutdanninger på samme fagområde kan godkjennes fullt ut som del av graden.\n2. grader som gis i samarbeid med andre norske eller utenlandske institusjoner (fellesgrader), jf. loven [§ 3-8](lov/2024-03-08-9/§3-8) andre ledd bokstav c og denne forskriften [§ 1-17](forskrift/2024-06-28-1392/§1-17).\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 2-17. Krav ved tildeling av flere grader på delvis samme grunnlag\n\nFor å oppnå en ny grad på delvis samme grunnlag som tidligere oppnådd grad eller yrkesutdanning, må en student i tillegg til utdanningen eller kompetansen som tidligere har inngått i grunnlaget for en grad eller yrkesutdanning, og som er godkjent som del av den nye graden, avlegge minst 60 nye studiepoeng ved institusjonen som skal skrive ut vitnemålet.\n\nDen nye graden må ha en annen faglig fordypning enn tidligere grad. Institusjonen fastsetter kravene for å oppnå ny grad.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 2-18. Særskilte godkjenningsregler\n\nUtdanninger som tidligere har blitt godkjent med redusert uttelling etter [universitets- og høyskoleloven § 9-1 tredje ledd](lov/2024-03-08-9/§9-1/ledd/3), skal godkjennes i samsvar med tidligere vedtak.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n## Kapittel 3. Undervisnings- og forskningsstillinger, rekrutteringsstillinger og innstegsstillinger\n\n### I. Generelle bestemmelser\n\n### § 3-1. Virkeområde for dette kapitlet\n\n[Kapittel 3](forskrift/2024-06-28-1392/kap3) fastsetter framgangsmåte og kriterier for\n\n1. ansettelse, overgang og opprykk på grunnlag av vitenskapelig eller kunstnerisk kompetanse i undervisnings- og forskningsstillinger etter [universitets- og høyskoleloven § 7-2](lov/2024-03-08-9/§7-2),\n2. ansettelse i stilling på innstegsvilkår, postdoktor, stipendiat, spesialistkandidat og vitenskapelig assistent etter [universitets- og høyskoleloven § 7-6 første ledd bokstav e](lov/2024-03-08-9/§7-6/ledd/1/bokstav/e) til [i](lov/2024-03-08-9/§7-6/ledd/1/bokstav/i),\n3. ansettelse i kombinert stipendiat- og spesialistkandidatstilling organisert som dobbeltkompetanseutdanning,\n4. ansettelse på grunnlag av vitenskapelig eller kunstnerisk kompetanse i undervisnings- og forskningsstillinger etter særregel om ekstraerverv etter [universitets- og høyskoleloven § 7-7](lov/2024-03-08-9/§7-7).\n\n> Endret ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### II. Kvalifikasjonskrav for undervisnings- og forskningsstillinger\n\n### § 3-2. Universitets- og høyskolelærer\n\nFor å innfri kvalifikasjonskravene til universitets- og høyskolelærer kreves minst:\n\n1. lavere grads eksamen eller tilsvarende innen relevant fagområde,\n2. utdanningsfaglig kompetanse jf. [§ 3-8](forskrift/2024-06-28-1392/§3-8),\n3. norskferdigheter på nivå B2 og\n4. relevant yrkes- eller undervisningserfaring.\n\n### § 3-3. Universitet- og høyskolelektor\n\nFor å innfri kvalifikasjonskravene til universitets- og høyskolelektor kreves minst:\n\n1. høyere grads eksamen eller tilsvarende innen relevant fagområde,\n2. utdanningsfaglig kompetanse jf. [§ 3-8](forskrift/2024-06-28-1392/§3-8),\n3. norskferdigheter på nivå B2 og\n4. relevant yrkes- eller undervisningserfaring.\n\n### § 3-4. Førstelektor\n\nFor å innfri kvalifikasjonskravene til førstelektor kreves minst:\n\n1. høyere grads eksamen eller tilsvarende innen relevant fagområde,\n2. utdanningsfaglig kompetanse jf. [§ 3-8](forskrift/2024-06-28-1392/§3-8),\n3. norskferdigheter på nivå B2,\n4. relevant yrkes- eller undervisningserfaring og\n5. bidrag til faglig utviklingsarbeid på høyt nivå, i samsvar med internasjonale eller nasjonale standarder innen fagområdet/yrkesfeltet.\n\n### § 3-5. Dosent\n\nFor å innfri kvalifikasjonskravene til dosent kreves minst:\n\n1. høyere grads eksamen eller tilsvarende innen relevant fagområde,\n2. utdanningsfaglig kompetanse jf. [§ 3-8](forskrift/2024-06-28-1392/§3-8),\n3. norskferdigheter på nivå B2,\n4. omfattende relevant yrkes- eller undervisningserfaring og\n5. vesentlige bidrag til faglig utviklingsarbeid på høyeste nivå, i samsvar med internasjonale eller nasjonale standarder innen fagområdet/yrkesfeltet.\n\n### § 3-6. Førsteamanuensis\n\nFor å innfri kvalifikasjonskravene til førsteamanuensis kreves minst:\n\n1. doktorgrad innen relevant fagområde, eller kompetanse på tilsvarende nivå dokumentert enten ved vitenskapelig arbeid eller kunstnerisk arbeid av samme omfang og kvalitet,\n2. utdanningsfaglig kompetanse jf. [§ 3-8](forskrift/2024-06-28-1392/§3-8) og\n3. norskferdigheter på nivå B2.\n\n### § 3-7. Professor\n\nFor å innfri kvalifikasjonskravene til professor kreves minst:\n\n1. doktorgrad innen relevant fagområde, eller kompetanse på tilsvarende nivå dokumentert enten ved vitenskapelig arbeid eller kunstnerisk arbeid av samme omfang og kvalitet,\n2. utdanningsfaglig kompetanse jf. [§ 3-8](forskrift/2024-06-28-1392/§3-8),\n3. norskferdigheter på nivå B2 og\n4. vesentlige bidrag til forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå, i samsvar med internasjonale eller nasjonale standarder innen fagområdet.\n\n### § 3-8. Utdanningsfaglig kompetanse\n\nUniversiteter og høyskoler skal fastsette nærmere krav til den utdanningsfaglige kompetansen. Kravene skal tilpasses hver stillingskategori. For stillingene førstelektor, dosent, førsteamanuensis og professor skal det minimum kreves formell opplæring, kvalitetsutvikling i egen undervisning, veiledning, og vesentlige bidrag til utvikling av utdanningskvalitet.\n\nMed utdanningsfaglig kompetanse menes pedagogisk eller didaktisk kompetanse for å fremme læring, blant annet kunnskap og ferdigheter innen utvikling og gjennomføring av undervisning og veiledning på universitets- og høyskolenivå.\n\nMuseumsfaglig kompetanse kan erstatte utdanningsfaglig kompetanse ved ansettelse ved universitetsmuseer. Institusjonene skal fastsette retningslinjer for hva som er relevant museumsfaglig kompetanse.\n\n### § 3-9. Unntak fra kvalifikasjonskravene ved ansettelse\n\nDet kan gjøres unntak fra kravet om utdanningsfaglig kompetanse ved ansettelse dersom institusjonen legger til rette for at kompetansen oppnås innen to år fra ansettelsestidspunktet.\n\nDet kan gjøres unntak fra kravet om norskferdigheter på minimum nivå B2 ved ansettelse dersom institusjonen legger til rette for at kompetansen oppnås innen tre år fra ansettelsestidspunktet. Kompetanse i svensk eller dansk er likestilt med norsk. Institusjoner som er gitt et særlig ansvar for samisk forskning og høyere utdanning jf. [universitets- og høyskoleloven § 2-3 andre ledd](lov/2024-03-08-9/§2-3/ledd/2), kan erstatte kravet om norskferdigheter med et krav om ferdigheter i samisk på tilsvarende nivå.\n\nDersom den ansatte ikke opparbeider seg påkrevd utdanningsfaglig kompetanse eller norskferdigheter innen fristen i første og andre ledd, har ikke den ansatte kompetansen som kreves for stillingen. Vedkommende kan da som hovedregel ikke utføre undervisningsoppgaver. Institusjonen skal vurdere videre tiltak.\n\nAnsatte etter regelen om ekstraerverv etter [universitets- og høyskoleloven § 7-7](lov/2024-03-08-9/§7-7) kan unntas fra kravet om utdanningsfaglig kompetanse og krav til norskferdigheter på minimum nivå B2.\n\n### III. Kompetansevurdering ved ansettelse, overgang og opprykk i undervisnings- og forskningsstillinger\n\n### § 3-10. Kvalifikasjons- og dokumentasjonskrav for kompetansevurdering\n\nUniversiteter og høyskoler skal fastsette kvalifikasjons- og dokumentasjonskrav for kompetansevurdering ved ansettelse, overgang og opprykk, og eventuelle krav ut over minstekravene i [§§ 3-2](forskrift/2024-06-28-1392/§3-2) til [3-7](forskrift/2024-06-28-1392/§3-7). Kravene skal tilpasses stillingskategorien, og reflektere nasjonale eller internasjonale standarder for de ulike stillingskategoriene.\n\n### § 3-11. Sakkyndig komite\n\nDen sakkyndige komiteen skal ha minst tre medlemmer med minimum tilsvarende kompetanse som stillingskategorien det skal ansettes i eller som det søkes om overgang eller opprykk til. Minst to av medlemmene må ha kompetanse innenfor samme fagområde som søkeren. Begge kjønn skal være representert, jf. [universitets- og høyskoleloven § 7-2 andre ledd](lov/2024-03-08-9/§7-2/ledd/2). Leder av komiteen skal være ekstern.\n\nEn søker som oppfyller kriteriene for universitets- og høyskolelærer i [§ 3-2](forskrift/2024-06-28-1392/§3-2), kan ansettes i denne stillingskategorien uten vurdering fra sakkyndig komité.\n\nEn søker som oppfyller kriteriene for universitets- og høyskolelektor i [§ 3-3](forskrift/2024-06-28-1392/§3-3), kan ansettes i eller tildeles opprykk til denne stillingskategorien uten vurdering fra sakkyndig komité.\n\nInstitusjonene kan ansette i undervisnings- og forskningsstillinger etter særregelen om ekstraerverv etter [universitets- og høyskoleloven § 7-7](lov/2024-03-08-9/§7-7) uten vurdering fra sakkyndig komité.\n\n### § 3-12. Vurderings- og innstillingsprosessen ved ansettelse\n\nDen sakkyndige komiteen skal vurdere søkerens kompetanse, basert på kravene i [§§ 3-2](forskrift/2024-06-28-1392/§3-2) til [3-7](forskrift/2024-06-28-1392/§3-7), institusjonens kvalifikasjons- og dokumentasjonskrav og utlysningsteksten.\n\nSøkeren har rett til å få tilsendt den sakkyndige komiteens kompetansevurdering så snart den foreligger.\n\nSøkeren kan komme med innsigelser til saksbehandlingen og merknader til den sakkyndige komiteens vurdering innen en frist fastsatt av institusjonen. Fristen kan ikke være mindre enn to uker. Komiteen skal deretter gi en tilleggsuttalelse på grunnlag av merknadene.\n\nDet skal framgå av vurderingen på hvilket grunnlag og innenfor hvilket fagområde søkeren erklæres kompetent, og om vurderingen er enstemmig eller delt.\n\nInstitusjonen mottar sakkyndig komités vurdering, med eventuelle innsigelser, merknader og tilleggsuttalelser. Institusjonen foretar den endelige innstillingen og ansettelsen basert på en helhetlig vurdering av søkerne.\n\n### § 3-13. Adgang til å søke opprykk\n\nDisse ansatte kan søke om opprykk:\n\n1. ansatte i stillinger etter [§§ 3-2](forskrift/2024-06-28-1392/§3-2) til [3-7](forskrift/2024-06-28-1392/§3-7),\n2. ansatte i stillinger etter [universitets- og høyskoleloven § 7-6 første ledd bokstav d](lov/2024-03-08-9/§7-6/ledd/1/bokstav/d).\n\nMed opprykk menes at institusjonen gir en ansatt rett til å bruke en tittel som tilhører en annen stillingskategori, så sant den ansatte innfrir kvalifikasjonskravene for den aktuelle stillingskategorien. Opprykket gir ikke rett til endrede arbeidsoppgaver.\n\nDet kan søkes opprykk fra universitets- og høyskolelærer til universitets- og høyskolelektor, fra universitets- og høyskolelektor til førstelektor, fra førstelektor til dosent og fra førsteamanuensis til professor. De enkelte institusjonene kan i tillegg åpne for opprykk fra universitets- og høyskolelektor til førsteamanuensis.\n\nSøknad om opprykk kan bare framsettes ved egen institusjon og innenfor fagområdet der søkeren er ansatt.\n\nSøkere som ikke har blitt kompetansevurdert ved egen institusjon i løpet av de to siste årene, kan kreve å få vurdert sin kompetanse av en sakkyndig komité, eller av institusjonen etter [§ 3-11 tredje ledd](forskrift/2024-06-28-1392/§3-11/ledd/3).\n\nHvis det i løpet av de siste to årene har vært utlyst en stilling ved søkerens institusjon, som er i én høyere stillingskategori enn søkeren er ansatt i og som er innen samme fagområde, kan søker først be om kompetansevurdering to år etter søknadsfristen i utlysningen. Det samme gjelder dersom søkeren har levert og deretter trukket søknaden.\n\nDen ansatte må ha minimum ett år igjen av ansettelsesperioden for å kunne søke opprykk. Institusjonen plikter å gjennomføre kompetansevurderingen dersom søknaden er levert minimum ett år før ansettelsesperioden går ut. Institusjonen har ikke plikt å sluttføre vurderingen dersom søkeren fratrer stillingen tidligere enn ett år etter at søknaden om opprykk ble levert.\n\nRetten til å søke opprykk gjelder ikke ansatte i åremål på innstegsvilkår etter [universitets- og høyskoleloven § 7-6 første ledd bokstav e](lov/2024-03-08-9/§7-6/ledd/1/bokstav/e) eller ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger etter særregel om ekstraerverv etter [universitets- og høyskoleloven § 7-7](lov/2024-03-08-9/§7-7).\n\n### § 3-14. Vurderings- og beslutningsprosessen ved opprykk\n\nDen sakkyndige komiteen skal vurdere søkerens kompetanse, basert på kravene i [§§ 3-3](forskrift/2024-06-28-1392/§3-3) til [3-7](forskrift/2024-06-28-1392/§3-7) og institusjonens kvalifikasjons- og dokumentasjonskrav.\n\nSøkeren har rett til å få tilsendt den sakkyndige komiteens kompetansevurdering så snart den foreligger.\n\nSøkeren kan komme med innsigelser til saksbehandlingen og merknader til den sakkyndige komiteens vurdering innen en frist fastsatt av institusjonen. Fristen kan ikke være mindre enn to uker. Komiteen skal deretter gi en tilleggsuttalelse på grunnlag av merknadene.\n\nDet skal framgå av vurderingen på hvilket grunnlag og i hvilket fagområde søkeren erklæres kompetent, og om vurderingen er enstemmig eller delt.\n\nInstitusjonen mottar sakkyndige komités vurdering, med eventuelle innsigelser, merknader og tilleggsuttalelse. Dersom vurderingen er enstemmig, kan institusjonen gi opprykk. Opprykk skal gis med virkning fra tidspunktet søknaden ble innlevert. Vedtak i saker om opprykk kan ikke påklages.\n\nBlir søknaden avslått på grunn av manglende innfrielse av kvalifikasjonskrav, kan ny søknad tidligst sendes to år etter at forrige søknad ble sendt institusjonen.\n\nInstitusjonene skal fastsette om de tillater bruk av kompetansevurderinger fra andre institusjoner og hvor lang tid tilbake en slik vurdering kan være utført.\n\n### § 3-15. Adgang til å søke overgang\n\nUniversiteter og høyskoler kan åpne for at ansatte kan søke om overgang mellom stillingskategorier på samme nivå. Institusjonene skal fastsette retningslinjer for slike overganger. Ved overgang gjelder de samme kravene til kompetanse og kompetansevurdering som ved opprykk. En overgang gir ikke rett til endrede arbeidsoppgaver.\n\nStillingskategorier på samme nivå er førstelektor og førsteamanuensis, og dosent og professor.\n\n### IV. Ansettelsesvilkår for rekrutteringsstillinger\n\n### § 3-16. Ansettelse i rekrutteringsstillinger på åremål\n\nUniversiteter og høyskoler skal i fastsettelse av lengden på åremålsperioden for stillinger som nevnt i [universitets- og høyskoleloven § 7-6 første ledd bokstav f](lov/2024-03-08-9/§7-6/ledd/1/bokstav/f) til [i](lov/2024-03-08-9/§7-6/ledd/1/bokstav/i), ta hensyn til arbeidets egenart og eventuelt tid til annet karrierefremmende arbeid.\n\nMed annet karrierefremmende arbeid menes arbeid ut over forskning og utdanning som gir relevant kunnskap og erfaring for videre karriereløp ved høyere utdannings- eller forskingsinstitusjoner eller i andre sektorer.\n\nDersom åremålsperioden er knyttet til et prosjekt, skal den ansatte og institusjonen utarbeide en beskrivelse av prosjektet og en realistisk framdriftsplan for gjennomføring av prosjektet. Beskrivelsen av prosjektet og framdriftsplanen skal foreligge senest tre måneder etter den ansattes oppstartstidspunkt i stillingen.\n\nDen ansatte skal ha tilgang til faglig veiledning gjennom hele åremålsperioden.\n\n### § 3-17. Permisjoner og forlengelse av åremålsperioden\n\nPermisjoner og redusert arbeidstid som den ansatte har krav på etter lov eller tariffavtale, og sykefravær, gir rett til forlengelse av åremålsperioden. Det samme gjelder for sentrale lederverv i organisasjoner knyttet til stillingene.\n\nInstitusjonene kan gi permisjon for fravær på grunn av kortvarige vikariater i undervisnings- og forskningsstillinger og for utenlandsstipendopphold og lignende, når dette kan skje uten å redusere framdriften med maks et halvt år i postdoktorprosjektet, doktorgradsutdanningen eller spesialistutdanningen. Ansettelsesperioden skal forlenges tilsvarende.\n\nInstitusjonene kan i særskilte tilfeller forlenge åremålsperioden ved uforutsette hindringer relatert til arbeidet, som ikke kan lastes den ansatte.\n\nInstitusjonene kan forlenge åremålsperioden opp til den maksimale tidsrammen i [universitets- og høyskoleloven § 7-6 tredje ledd](lov/2024-03-08-9/§7-6/ledd/3) dersom omfanget på annet karrierefremmende arbeid er blitt økt vesentlig etter oppstart i stillingen.\n\n### § 3-18. Postdoktor\n\nFor å bli ansatt som postdoktor kreves doktorgrad.\n\nEn postdoktorstilling har som formål at den ansatte skal opparbeide seg en forskerprofil og kompetanse som gjør vedkommende kvalifisert for å søke stilling som førsteamanuensis. Stillingen kan i tillegg gi annen kompetanse med relevans for postdoktorens videre karriere.\n\nDet skal utarbeides en karriereplan for postdoktoren, som spesifiserer den kompetansen som postdoktoren skal opparbeide seg. Institusjonen har ansvar for at karriereplanen følges opp og at postdoktoren har tilgang til karriereveiledning gjennom postdoktorløpet.\n\nDersom postdoktoren ikke allerede har utdanningsfaglig kompetanse som innfrir kravene til en stilling som førsteamanuensis, skal institusjonen tilrettelegge for at postdoktoren opparbeider seg slik kompetanse i løpet av ansettelsesperioden.\n\nDersom den ansatte ikke har ferdigheter i norsk, svensk eller dansk på nivå A2 ved ansettelse, skal institusjonen tilby gratis norskopplæring med mål om å oppnå norskferdigheter på minimum dette nivået. Ved institusjoner som er gitt et særlig ansvar for samisk etter [universitets- og høyskoleloven § 2-3 andre ledd](lov/2024-03-08-9/§2-3/ledd/2), kan det isteden tilbys samiskopplæring.\n\n> Endret ved forskrift [16 juni 2025 nr. 1021](forskrift/2025-06-16-1021).\n\n### § 3-19. Stipendiat\n\nFor å bli ansatt som stipendiat kreves opptak i et doktorgradsprogram, eller at det foreligger en forpliktende avtale om opptak.\n\nEn stipendiatstilling skal føre til oppnådd doktorgrad og bidra til at den ansatte kvalifiserer seg for relevante karrierer ved høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner og andre sektorer i arbeidslivet der forskningskompetanse kreves.\n\nMinst tre årsverk av den totale åremålsperioden skal være dedikert til doktorgradsarbeid. Stillingen kan i tillegg omfatte annet karrierefremmende arbeid.\n\nDet skal utarbeides en karriereplan som spesifiserer den kompetansen som stipendiaten skal opparbeide seg. Institusjonen har ansvar for at karriereplanen følges opp og at stipendiaten har tilgang til karriereveiledning gjennom doktorgradsutdanningen.\n\nDersom den ansatte ikke har ferdigheter i norsk, svensk eller dansk på nivå A2 ved ansettelse, skal institusjonen tilby gratis norskopplæring med mål om å oppnå norskferdigheter på minimum dette nivået. Ved institusjoner som er gitt et særlig ansvar for samisk etter [universitets- og høyskoleloven § 2-3 andre ledd](lov/2024-03-08-9/§2-3/ledd/2), kan det isteden tilbys samiskopplæring.\n\nVed direkte overgang fra stilling som stipendiat til annen stilling, medregnes ikke tid brukt til eget doktorgradsarbeid i ansettelsestiden. Permisjoner eller forlengelse av åremålet etter [§ 3-17](forskrift/2024-06-28-1392/§3-17) medregnes ikke i ansettelsestiden. Tid som er brukt til annet karrierefremmende arbeid i løpet av åremålsperioden regnes sammen til en sammenhengende periode*.*\n\n> Endret ved forskrift [16 juni 2025 nr. 1021](forskrift/2025-06-16-1021).\n\n### § 3-20. Spesialistkandidat\n\nFor å bli ansatt som spesialistkandidat kreves høyere grads eksamen på fagområdet og praksis i faget.\n\nEn spesialistkandidatstilling skal føre til godkjenning som spesialist på det aktuelle fagområdet.\n\nStillingskategorien skal brukes til spesialistutdanning på fagområder der det er behov for å kvalifisere personer til stillinger som krever kompetanse både som spesialist og forsker.\n\nVed ansettelse utover to år kan institusjonen inkludere annet karrierefremmende arbeid i stillingen.\n\n### § 3-21. Vitenskapelig assistent\n\nFor å bli ansatt som vitenskapelig assistent kreves minst ett års fullført lavere grads studier eller tilsvarende.\n\nEn stilling som vitenskapelig assistent skal danne grunnlag for en videre akademisk karriere, gjennom arbeidsoppgaver som gir innsikt i og erfaring med vitenskapelig eller kunstnerisk arbeid og metode.\n\nPersoner som har vært ansatt som stipendiat eller har oppnådd doktorgrad kan ikke ansettes som vitenskapelig assistent.\n\n### § 3-22. Dobbeltkompetanseutdanning\n\nPersoner som deltar i organisert dobbeltkompetanseutdanning, kan ansettes som stipendiat og spesialistkandidat i kombinert stilling.\n\nDobbelkompetanseutdanning skal føre til oppnådd doktorgrad og til godkjenning som spesialist på det aktuelle fagområdet.\n\nBestemmelsene i [§ 3-19](forskrift/2024-06-28-1392/§3-19) om stipendiat og [§ 3-20](forskrift/2024-06-28-1392/§3-20) om spesialistkandidat gjelder tilsvarende for ansatte i dobbeltkompetanseutdanning, så langt de passer.\n\nSamlet lengde for åremålsperioden og fordeling av arbeidstid på stipendiatstilling, spesialistkandidatstilling og på eventuelt annet karrierefremmende arbeid, skal gå fram av de enkelte studieprogrammene for dobbeltkompetanseutdanning.\n\n### V. Ansettelse på innstegsvilkår\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 3-23. Formål med ansettelse på innstegsvilkår\n\nFormålet med ansettelse i åremålsstilling på innstegsvilkår er å legge til rette for at universiteter og høyskoler kan rekruttere særlig talentfulle kandidater til undervisnings- og forskningsstillinger.\n\nEn ansatt på innstegsvilkår skal opparbeide seg kompetanse som førsteamanuensis etter [§ 3-6](forskrift/2024-06-28-1392/§3-6) eller som professor etter [§ 3-7](forskrift/2024-06-28-1392/§3-7).\n\nDersom kvalifikasjonskravene og de øvrige vilkårene i arbeidsavtalen er innfridd ved utløpet av åremålsperioden, har den ansatte på innstegsvilkår rett til fast ansettelse.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 3-24. Ansettelsesvilkår\n\nStillinger på innstegsvilkår skal lyses ut i samsvar med [universitets- og høyskoleloven § 7-2 første ledd](lov/2024-03-08-9/§7-2/ledd/1).\n\nAnsettelse på innstegsvilkår etter loven [§ 7-6](lov/2024-03-08-9/§7-6) første ledd bokstav e kan skje i stilling som:\n\n1. postdoktor jf. forskriften [§ 3-18](forskrift/2024-06-28-1392/§3-18) første ledd, eller\n2. førsteamanuensis, jf. forskriften [§ 3-6](forskrift/2024-06-28-1392/§3-6).\n\nEn person kan ansettes bare dersom det er under 5 år fra kandidaten disputerte for doktorgraden til utløpet av søknadsfristen for stillingen.\n\nReglene om permisjon og forlengelse av åremålsperioden i [§ 3-17](forskrift/2024-06-28-1392/§3-17) første, tredje og fjerde ledd gjelder for innstegsstillinger.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 3-25. Arbeidsavtalen\n\nArbeidsavtalen skal inneholde hvilken stilling den ansatte skal ha som mål å kvalifisere seg til, og alle krav som må oppfylles for at den ansatte skal få fast ansettelse.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 3-26. Oppfølging og veiledning\n\nInstitusjonen skal gi den ansatte tilgang til forskningsressurser, faglig veiledning og bistand som er nødvendig for å kunne oppfylle kravene i arbeidsavtalen.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 3-27. Midtveisvurdering\n\nInstitusjonen skal gjennomføre en midtveisvurdering, hvor den ansatte skal få skriftlig veiledning om hva som eventuelt må forbedres i siste del av åremålsperioden for å oppfylle vilkårene i arbeidsavtalen.\n\nMidtveisvurderingen skal være fullført før den ansatte har vært i stillingen i fire år.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 3-28. Sluttvurdering\n\nInstitusjonen skal innen utløpet av åremålsperioden gjennomføre en sluttvurdering av om vilkårene i arbeidsavtalen er oppfylt. Reglene i [§§ 3-11 første ledd](forskrift/2024-06-28-1392/§3-11/ledd/1) og [3-12](forskrift/2024-06-28-1392/§3-12) gjelder.\n\nInstitusjonen kan etter søknad fra den ansatte gjennomføre en tidligere sluttvurdering. Dersom den ansatte etter denne ikke oppnår fast ansettelse etter [§ 3-23](forskrift/2024-06-28-1392/§3-23) tredje ledd, har den ansatte rett til ny sluttvurdering, jf. første ledd.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n## Kapittel 4. Egenbetaling\n\n### I. Generelle bestemmelser\n\n### § 4-1. Virkeområde for dette kapitlet\n\n[Kapittel 4](forskrift/2024-06-28-1392/kap4) regulerer universiteter og høyskolers adgang til å kreve egenbetaling for studietilbud som er rettet mot enkeltstudenter, betaling for andre utgifter knyttet til studietilbud, vederlag for eksamenskandidater uten eksamensrett, samt private institusjoners disponering av egenbetaling og statstilskudd. Den gjelder ikke studietilbud som tilbys som oppdrag.\n\n### § 4-2. Definisjoner\n\nI dette kapitlet menes med:\n\n1. *fag/emne:* fag/emner er de minste studiepoenggivende enheter med faglig innhold fastsatt av universitetet eller høyskolen.\n2. *studieprogram:* studieprogram er en gitt samling fag/emner som er fastsatt i studieplan, som studenter tas opp til, og som fører fram til grads- eller yrkesutdanning.\n3. *kurs:* utdanning som ikke gir studiepoeng.\n4. *oppdrag:* omsetning av forsknings-, undervisnings- og andre tjenester mot vederlag, og som ikke er rettet mot enkeltstudenter.\n\n### II. Felles bestemmelser\n\n### § 4-3. Eksamenskandidater som ikke er tatt opp som studenter\n\nUniversiteter og høyskoler kan ta vederlag for å holde eksamen for eksamenskandidater som ikke er tatt opp som studenter til det aktuelle studieprogrammet eller faget/emnet. Vederlaget skal fastsettes ut fra institusjonens reelle merkostnader.\n\nFor studieprogrammer eller fag/emner der det etter forskriften er fastsatt egenbetaling, og egenbetalingen er satt høyere enn merkostnadene omtalt i første ledd, kan vederlaget settes høyere enn merkostnadene, men oppad begrenset til størrelsen på egenbetalingen.\n\nVederlag etter første eller andre ledd kan fastsettes for grupper av studenter. Institusjonene skal kunne dokumentere kostnader knyttet til slikt vederlag. Vederlaget skal kunngjøres i rimelig tid overfor berørte studenter.\n\n### § 4-4. Statsborgere fra land utenfor EØS og Sveits\n\nFølgende studenter skal være unntatt fra kravet om egenbetaling etter [universitets- og høyskoleloven § 2-6](lov/2024-03-08-9/§2-6):\n\n1. Studenter som er omfattet av ordningen Students at Risk (StAR)\n2. Studenter som studerer i Norge gjennom programmene NORPART og NORHED\n3. Studenter som studerer i Norge gjennom Fulbright-programmet\n4. Studenter som deltar i fellesgradssamarbeidet Erasmus Mundus.\n\nUniversiteter og høyskoler kan gjøre unntak fra kravet om egenbetaling i [universitets- og høyskoleloven § 2-6](lov/2024-03-08-9/§2-6) for studenter som deltar i studieprogrammer som tilbys i samarbeid mellom norsk og utenlandsk utdanningsinstitusjon (fellesgrader).\n\nBegrensningen i bruk av statstilskudd i [universitets- og høyskoleloven § 6-2 tredje ledd](lov/2024-03-08-9/§6-2/ledd/3) gjelder ikke for studentgrupper som er omfattet av første og andre ledd.\n\nSamisk høgskole kan gjøre unntak fra kravet om egenbetaling i [universitets- og høyskoleloven § 2-6](lov/2024-03-08-9/§2-6) for urfolksstudenter.\n\n### III. Statlige universiteter og høyskoler\n\n### § 4-5. Om statlige institusjoners adgang til å kreve egenbetaling\n\nStatlige universiteter og høyskoler kan ikke kreve egenbetaling fra studenter for ordinære utdanninger som fører fram til en grad eller yrkesutdanning.\n\nKurs og emner med egenbetaling skal ikke gå på bekostning av institusjonens statlig finansierte utdannings- og forskningsvirksomhet.\n\nStatlige institusjoner skal ikke ha økonomisk fortjeneste på samarbeid med andre virksomheter om egenbetalingsfinansierte studieprogrammer eller fag/emner som de etter dette kapitlet ikke kan tilby selv.\n\nDepartementet kan i særskilte tilfeller, etter søknad, godkjenne unntak fra reglene i første og tredje ledd.\n\n### § 4-6. Adgang til å kreve egenbetaling for kurs og studiepoenggivende utdanning\n\nStatlige universiteter og høyskoler kan kreve egenbetaling for kurs og fra studenter som fyller opp plasser på studieprogram eller fag/emner som er oppdragsfinansiert.\n\nFor studiepoenggivende utdanningstilbud, bestående av ett eller flere emner, kan statlige institusjoner kreve egenbetaling, dersom søker har minst to års arbeidserfaring, og\n\n1. den praktiske gjennomføringen av tilbudet er særlig tilpasset for personer i arbeid, eller\n2. innholdet i tilbudet er særlig utviklet for personer med arbeidserfaring.\n\nEgenbetalingen kan dekke kostnadene fullt ut, eller delvis ved at institusjonen finansierer deler av kostnadene.\n\nStyret selv skal fastsette retningslinjer for godkjenning og fastsetting av egenbetaling. Styret, eller den styret delegerer til, skal godkjenne at det aktuelle kurset eller utdanningstilbudet finansieres med egenbetaling i tråd med første og andre ledd, og fastsetter hvor stor egenbetalingen skal være.\n\n### § 4-7. Andre utgifter knyttet til studier ved statlige institusjoner\n\nFor studieprogrammer eller fag/emner der statlige universiteter og høyskoler ikke kan kreve egenbetaling etter [§ 4-5](forskrift/2024-06-28-1392/§4-5) og [§ 4-6](forskrift/2024-06-28-1392/§4-6), kan institusjonen heller ikke kreve betaling av studenter utover reelle kostnader knyttet til læremidler. Eventuelt vederlag for vernet materiale etter opphavrettslovgivningen kan inngå i betalingsgrunnlaget. Institusjonene kan ikke ta betaling for studieinformasjon.\n\nInstitusjonen kan fastsette betaling for grupper av studenter. Betalingen for grupper av studenter må ikke overstige de reelle kostnadene.\n\nInstitusjonen kan kreve at studenten har egen bærbar datamaskin.\n\n### IV. Private universiteter og høyskoler\n\n### § 4-8. Om private institusjoners adgang til å kreve egenbetaling\n\nPrivate universiteter og høyskoler kan ta egenbetaling fra studenter. Egenbetaling fra studentene skal komme studentene til gode. Beregningsgrunnlaget for egenbetalingen kan ta utgangspunkt i virksomheten som helhet over tid.\n\n### § 4-9. Private institusjoner som mottar statstilskudd\n\nPrivate universiteter og høyskoler som mottar statstilskudd, har ikke anledning til å ta ut overskudd eller overføre økonomiske verdier til personer eller annen virksomhet på en slik måte at statstilskudd ikke kommer studentene til gode. Det er anledning til å se institusjonens virksomhet som helhet over tid og overføre overskudd fra et år til et annet, men på en slik måte at statstilskudd kommer studentene til gode.\n\n## Kapittel 5. Skriftspråk ved eksamen\n\n### § 5-1. Skriftspråk i eksamensoppgaver\n\nUniversiteter og høyskoler skal utarbeide norskspråklige eksamensoppgaver i andre fag enn norsk på både nynorsk og bokmål.\n\nInstitusjonene kan skaffe seg oversikt over studentenes ønsker om bokmål eller nynorsk på eksamen, ved bindende valg ved oppmelding til eksamen. Dersom alle studenter oppmeldt til en eksamen har valgt samme skriftspråk, gjelder ikke plikten etter første ledd.\n\n### § 5-2. Unntak\n\nUniversiteter og høyskoler kan vedta unntak fra kravet etter [§ 5-1 første ledd](forskrift/2024-06-28-1392/§5-1/ledd/1) når det er nødvendig å prøve fagspesifikke ferdigheter i nynorsk og bokmål i utdanningene.\n\nInstitusjonene kan vedta unntak for bestemte enkelteksamener dersom andre særlige grunner taler for det.\n\nUnntak må vedtas senest to måneder før den aktuelle eksamenen avholdes.\n\n### § 5-3. Klage på vedtak om unntak\n\nStudenter har rett til å klage på vedtak om unntak etter [§ 5-2 andre ledd](forskrift/2024-06-28-1392/§5-2/ledd/2). Klagefristen er tre uker fra vedtaket ble kunngjort. Klageinstans er institusjonens nemnd for studentsaker, jf. [universitets- og høyskoleloven § 14-1](lov/2024-03-08-9/§14-1). For øvrig gjelder reglene i [forvaltningsloven kapittel VI](lov/1967-02-10/kapVI) tilsvarende.\n\n### § 5-4. Skriftspråk i eksamensoppgaver\n\nStudenter har rett til å levere eksamensoppgaver, herunder selvstendig arbeid (bachelor- og masteroppgaver eller lignende) på norsk (nynorsk eller bokmål).\n\nStudenter ved de institusjoner som er gitt et særlig ansvar for samisk forskning og høyere utdanning, har rett til å levere eksamensoppgaver, herunder selvstendig arbeid på samisk.\n\nInstitusjonene kan gjøre unntak dersom det er faglig begrunnet.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025), endret ved forskrift [12 des 2025 nr. 2609](forskrift/2025-12-12-2609) (i kraft 1 jan 2026).\n\n## Kapittel 6. Politiattest\n\n### § 6-1. Informasjon og bekreftelse\n\nUniversiteter og høyskoler skal informere om kravet om politiattest i tilknytning til studier der dette er relevant etter [universitets- og høyskoleloven § 12-2](lov/2024-03-08-9/§12-2). Informasjon om kravet skal stå i tilbudet om studieplass.\n\nSøkere som får tilbud om plass ved et slikt studium skal, samtidig som de godtar tilbudet om studieplass, bekrefte at de kjenner regelverket om politiattest og vil levere attesten innen fristen i [§ 6-2](forskrift/2024-06-28-1392/§6-2).\n\n### § 6-2. Tidsfrister for å legge fram politiattest\n\nDersom et studium har klinisk undervisning eller praksis som er omfattet av [universitets- og høyskoleloven § 12-2](lov/2024-03-08-9/§12-2), skal universitetet eller høyskolen kreve at studentene legger fram politiattest ved opptak til studiet. Studentene skal sende politiattesten senest tre uker etter at de aksepterte tilbudet om studieplass.\n\nInstitusjonen skal kreve at studentene legger fram politiattest underveis i studiet dersom det først da blir avklart at studentene skal gjennomføre slik klinisk undervisning eller praksis. Studentene skal sende politiattesten senest tre uker etter at institusjonen krevde politiattesten framlagt.\n\nPolitiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder.\n\n### § 6-3. Konsekvenser av at politiattest ikke blir lagt fram\n\nEn student som ikke har lagt fram politiattest som fastsatt i [§ 6-2](forskrift/2024-06-28-1392/§6-2), har ikke rett til å delta i klinisk undervisning eller praksis.\n\nUniversiteter og høyskoler kan gjøre unntak dersom årsaken er utenfor studentens kontroll. Institusjonene må varsle stedet hvor klinisk undervisning eller praksis skal gjennomføres om unntak, slik at de kan ta nødvendige forhåndsregler. Dersom kravet om politiattest følger av [universitets- og høyskoleloven § 12-2 første ledd tredje punktum](lov/2024-03-08-9/§12-2/ledd/1/setning/3), kan det bare gjøres unntak etter de særlige reglene for politiattest for den bestemte typen yrkesutøvelse.\n\n### § 6-4. Institusjonens behandling av politiattest\n\nStudenter har rett til å uttale seg før universiteter og høyskoler fatter vedtak om utestenging eller midlertidig utelukkelse. Studenter med merknad på politiattesten har ikke rett til å delta i klinisk undervisning eller praksis før institusjonen har fattet vedtak om det.\n\nInstitusjonenes vedtak skal være i samsvar med de særlige reglene om politiattest som gjelder for bestemte yrker, jf. [universitets- og høyskoleloven § 12-2 første ledd tredje punktum](lov/2024-03-08-9/§12-2/ledd/1/setning/3).\n\nPolitiattester skal oppbevares i samsvar med [politiregisterforskriften § 37-2](forskrift/2013-09-20-1097/§37-2).\n\n### § 6-5. Nye opplysninger etter at politiattest er utstedt\n\nUniversiteter og høyskoler kan etter [politiregisterloven § 43](lov/2010-05-28-16/§43) be om utlevering av nye eller oppdaterte opplysninger etter at politiattest er utstedt.\n\n## Kapittel 7. Skikkethetsvurderinger\n\n### § 7-1. Studier underlagt krav om skikkethetsvurdering\n\nUniversiteter og høyskoler skal gjøre skikkethetsvurdering etter [universitets- og høyskoleloven § 12-3](lov/2024-03-08-9/§12-3), ved følgende studier:\n\n1. barnehagelærerutdanning\n2. utdanninger som tilfredsstiller kravene til å bli ansatt i undervisningsstilling i grunnskole eller videregående skole, jf. [opplæringsforskrifta kapittel 12](forskrift/2024-06-03-900/kap12)\n3. audiografutdanning\n4. barnevernspedagogutdanning og barnevernsfaglige masterutdanninger\n5. bioingeniørutdanning\n6. ergoterapeututdanning\n7. farmasøytutdanninger\n8. fysioterapeututdanning\n9. veterinærutdanning\n10. dyrepleierutdanning\n11. klinisk ernæringsfysiologiutdanning (femårig integrert master og todelt studieløp organisert som bachelor- og mastergrad)\n12. medisinutdanning\n13. optikerutdanning\n14. ortopediingeniørutdanning\n15. psykologutdanning\n16. radiografutdanning\n17. sosionomutdanning\n18. sykepleierutdanning\n19. tannlegeutdanning\n20. tannpleierutdanning\n21. tannteknikerutdanning\n22. vernepleierutdanning\n23. paramedisinutdanning\n24. paramedicutdanning\n25. profesjonsutdanning i teologi og utdanning i praktisk teologi\n26. trafikklærerutdanning\n27. logopedutdanning\n28. utdanninger i spesialpedagogikk\n29. tolkeutdanninger\n30. profesjonsrettede tegnspråkutdanninger\n31. musikkterapeututdanning og masterutdanning i musikkterapi\n32. utdanning i folkehelsearbeid\n33. utdanning i toll, vareførsel og grensekontroll\n34. dramapedagogutdanning\n35. kunst- og kulturformidlerutdanning\n36. kunstterapeututdanning og masterutdanning i kunstterapi\n37. osteopatutdanning\n38. utdanning i skolefritidspedagogikk\n39. helse- og treningsfysiologiutdanning\n40. utdanning i fritidspedagogikk\n41. utdanninger ved Høgskolen for kriminalomsorg.\n\nInstitusjonene skal også gjøre skikkethetsvurderinger i master- og videreutdanninger som fører til en spesialisering, og som bygger på én eller flere av utdanningene som er nevnt i første ledd.\n\n> Endret ved forskrifter [12 des 2025 nr. 2609](forskrift/2025-12-12-2609) (i kraft 1 jan 2026, endringene i nr. 39 og 40 gjelder for utdanninger som starter opp etter 1. august 2026), [19 juni 2026 nr. 1251](forskrift/2026-06-19-1251) (i kraft 1 aug 2026).\n\n### § 7-2. Formålet med skikkethetsvurdering\n\nFormålet med skikkethetsvurdering er å avgjøre om en student utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, dyr, klienter, dyreeiere eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse.\n\n### § 7-3. Vurderingskriterier\n\nEn student er uskikket dersom ett eller flere av følgende kriterier er oppfylt på en måte som innebærer at studenten utgjør en mulig fare for dem studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse, jf. [§ 7-2](forskrift/2024-06-28-1392/§7-2):\n\n1. studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse, innlevelse og respekt for dem studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse\n2. studenten viser manglende vilje eller evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og kommunisere med dem studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse\n3. studenten misbruker rusmidler eller tilegner seg medikamenter på ulovlig vis\n4. studenten har problemer av en slik art at studenten fungerer svært dårlig i sine omgivelser\n5. studenten viser truende eller krenkende adferd i studiesituasjonen eller overfor dem studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse\n6. studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet og kommende yrkesrolle\n7. studenten viser uaktsomhet og uansvarlighet som kan medføre risiko for skade på dem studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse\n8. studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning\n9. studenten er ikke i stand til å utføre de yrkesmessige vurderingene og handlingene som praksis eller framtidig yrkesutøvelse krever\n10. studenten viser manglende vilje eller evne til å lede læringsprosesser for barn, unge og voksne i samsvar med virksomhetens mål og retningslinjer\n11. studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn, unge og voksne i samsvar med virksomhetens mål og retningslinjer\n12. studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en gruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn, unge og voksnes sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse.\n\n### § 7-4. Informasjon til studentene\n\nUniversiteter og høyskoler har plikt til å gi tilstrekkelig og relevant informasjon om studienes innhold, inkludert om at studenter vil bli skikkethetsvurderte. Ved studiestart skal institusjonene sørge for at alle studentene får informasjon om reglene om skikkethet etter [universitets- og høyskoleloven](lov/2024-03-08-9) og denne forskriften.\n\n### § 7-5. Skikkethetsnemnd\n\nUniversiteter og høyskoler skal oppnevne en skikkethetsnemnd. Nemnda skal bestå av\n\n1. en faglig leder for avdeling eller fakultet for lærerutdanningen eller helse- eller sosialfagutdanningene, eller tilsvarende funksjon\n2. en faglig studieleder for lærerutdanningen eller helse- eller sosialfagutdanningene, eller tilsvarende funksjon\n3. to representanter fra praksisfeltet\n4. to faglærere\n5. to studentrepresentanter\n6. én ekstern representant med juridisk embetseksamen.\n\nStudentrepresentantene skal oppnevnes for ett år av gangen. De øvrige medlemmene skal oppnevnes for tre år av gangen. Faglig leder for avdeling eller fakultet eller tilsvarende funksjon, jf. første ledd bokstav a, skal være nemndas leder.\n\nMinst to tredjedeler av nemndas medlemmer skal være til stede ved saksbehandlingen.\n\n### § 7-6. Skikkethetsansvarlig\n\nUniversiteter og høyskoler skal oppnevne én eller flere ansatte ved institusjonen som ansvarlig for skikkethetsvurderingen. Det kan oppnevnes stedfortreder for skikkethetsansvarlig. Skikkethetsansvarlig kan være medlem av skikkethetsnemnda. Skikkethetsansvarlig innstiller til skikkethetsnemnda.\n\n### § 7-7. Tvilsmelding\n\nTvil om en students skikkethet skal meldes skriftlig til skikkethetsansvarlig. Den som leverer tvilsmelding, regnes ikke som part i saken.\n\nTvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet, skal ikke behandles av skikkethetsansvarlig.\n\n### § 7-8. Behandling hos skikkethetsansvarlig\n\nEn student skal varsles skriftlig om at det er begrunnet tvil om vedkommendes skikkethet. Skikkethetsansvarlig skal innkalle studenten til vurderingssamtale, og sørge for at saken blir så godt opplyst som mulig. Fra vurderingssamtalen skal det lages skriftlig referat, som inneholder en beskrivelse av saksforholdet, eventuelle planer for utvidet oppfølging og veiledning av studenten, og andre relevante opplysninger som kom fram under samtalen.\n\nStudenten skal få tilbud om utvidet oppfølging og veiledning. Dette gjelder likevel ikke dersom det er klart at slik oppfølging og veiledning ikke er egnet til å hjelpe studenten.\n\nSkikkethetsansvarlig skal fremme saken for skikkethetsnemnda i følgende tilfeller:\n\n1. det er klart at utvidet oppfølging og veiledning ikke er egnet til å hjelpe studenten\n2. studenten tar ikke imot tilbud om utvidet oppfølging og veiledning eller vil ikke gjennomføre plan for utvidet oppfølging og veiledning\n3. utvidet oppfølging og veiledning medfører ikke nødvendig endring og utvikling hos studenten.\n\nSkikkethetsansvarlig kan vedta å utsette praksis fra tvilsmelding er mottatt til etter at utvidet veiledning er avsluttet, eller til saken er avgjort, dersom det er nødvendig for å ivareta dem studenten møter i praksis.\n\nSkikkethetsansvarlig kan innhente opplysninger om skikkethetssaker fra skikkethetsansvarlige ved andre institusjoner i den utstrekning det er nødvendig for å opplyse en sak om særskilt skikkethetsvurdering. Skikkethetsansvarlige ved andre institusjoner kan i slike tilfeller dele opplysninger med skikkethetsansvarlig ved den behandlende institusjonen uten hinder av taushetsplikt.\n\n### § 7-9. Behandling i skikkethetsnemnda\n\nSaker som fremmes for skikkethetsnemnda, skal følges av all skriftlig dokumentasjon i saken. Nemnda skal utrede saken ytterligere dersom det er nødvendig.\n\nStudenten skal varsles i god tid om tidspunkt for møte i nemnda, og gjøres kjent med sakens opplysninger. Studenten skal ha mulighet til å legge fram sine synspunkter for nemnda før saken behandles.\n\nNemnda skal lage en innstilling til styret eller institusjonens nemnd for studentsaker med en vurdering av om studenten er skikket eller ikke, om studenten bør utestenges helt eller delvis fra det aktuelle studiet, og lengden på utestengingsperioden, og eventuelle vilkår for at studenten skal få gjenoppta studiet. Uenighet i nemnda skal begrunnes og framgå av innstillingen.\n\n### § 7-10. Behandling i styret eller i institusjonens nemnd for studentsaker\n\nPå bakgrunn av skikkethetsnemndas innstilling kan styret selv eller institusjonens nemnd for studentsaker vedta at en student ikke er skikket etter reglene i [universitets- og høyskoleloven § 12-3](lov/2024-03-08-9/§12-3).\n\nDersom en student som er funnet ikke-skikket skal utestenges fra studiet, skal det fattes særskilt vedtak om dette. Det kan i vedtaket om utestenging stilles vilkår som må være oppfylt for at studenten kan søke om å gjenoppta studiet før utestengingsperioden utløper.\n\nVedtak om utestenging fra studiet medfører at studenten ikke kan søke eller ta imot plass ved samme studium ved andre universiteter og høyskoler i utestengingsperioden. Det skal i vedtaket opplyses om at studenten må søke nytt opptak dersom studiet skal gjenopptas etter utestengingsperioden.\n\nDersom en student etter oppfordring ikke legger fram relevant dokumentasjon i en sak som gjelder om studenten er skikket for et yrke, skal saken avgjøres på grunnlag av den dokumentasjonen som er tilgjengelig.\n\n## Kapittel 8. Felles klagenemnd\n\n### § 8-1. Felles klagenemnds arbeidsoppgaver\n\nFelles klagenemnd skal behandle klager over enkeltvedtak truffet med hjemmel i [lov om universiteter og høyskoler § 12-1](lov/2024-03-08-9/§12-1) til [§ 12-9](lov/2024-03-08-9/§12-9) og [§ 13-2 andre ledd](lov/2024-03-08-9/§13-2/ledd/2).\n\n### § 8-2. Klagenemndas oppnevning og sammensetning\n\nKlagenemnda oppnevnes av departementet.\n\nKlagenemnda skal ha sju medlemmer og skal være sammensatt slik:\n\n1. En leder og en nestleder som skal være jurister, jf. [advokatloven § 67](lov/2022-05-12-28/§67). Departementet utpeker leder og nestleder. Nestleder er vara for leder.\n2. Tre medlemmer med tre numeriske varamedlemmer. Medlemmene skal ha erfaring fra eller kjennskap til studieadministrativt arbeid ved universiteter og høyskoler. Av disse skal minst ett av medlemmene ha erfaring fra eller kjennskap til studieadministrativt arbeid ved privat høyskole (eller universitet), og minst ett av medlemmene skal ha erfaring fra eller kjennskap til studieadministrativt arbeid ved høyskole eller universiteter.\n3. To medlemmer med tre numeriske varamedlemmer som representerer studentene. Medlemmene skal oppnevnes i samsvar med forslag fra representative studentorganisasjoner.\n\nMedlemmene oppnevnes for inntil fire år, med unntak av studentrepresentantene som oppnevnes for inntil to år. Medlemmene kan gjenoppnevnes én gang. Personer som har vært varamedlemmer, kan oppnevnes i to perioder som fast medlem.\n\nKravene i [likestillings- og diskrimineringsloven § 28 første ledd](lov/2017-06-16-51/§28/ledd/1) skal oppfylles for studentrepresentantene og de øvrige medlemmene hver for seg.\n\n> Endret ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025, se [endringsforskrift](forskrift/2025-07-25-1557) til endringen for overgangsregel).\n\n### § 8-3. Vedtaksførhet og flertallskrav\n\nKlagenemnda er vedtaksfør når minst fire medlemmer, inkludert lederen eller nestlederen og en studentrepresentant, deltar i behandlingen.\n\nKlagenemndas avgjørelser i følgende saker fattes med to tredels flertall:\n\n1. Vedtak etter [§ 12-1](forskrift/2024-06-28-1392/§12-1) om inndragning av dokumenter, karantenetid og utestenging\n2. Vedtak etter [§ 12-3](forskrift/2024-06-28-1392/§12-3) om at en student ikke er skikket, og om utestenging\n3. Vedtak etter [§ 12-4](forskrift/2024-06-28-1392/§12-4) om utestenging og tap av eksamensrett\n4. Vedtak etter [12-5](forskrift/2024-06-28-1392/§12-5) om bortvisning (etter andre ledd) og utestenging\n5. Vedtak etter [§§ 12-6](forskrift/2024-06-28-1392/§12-6) og [12-7](forskrift/2024-06-28-1392/§12-7) om utestenging og tap av retten til å gå opp til eksamen.\n\nKlagenemndas avgjørelser i øvrige saker fattes med alminnelig flertall.\n\nVed stemmelikhet har nemndas leder dobbeltstemme. Dersom nemndas leder ikke er til stede, har nestleder dobbeltstemme.\n\n> Endret ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n### § 8-4. Delegering i nemnda\n\nKlagenemnda kan delegere til nemndas leder å fatte vedtak i enkle saker. Beslutningen om delegering må være enstemmig.\n\n> Tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\n## Kapittel 9. Universiteter og høyskolers behandling av personopplysninger\n\n### § 9-1. Innhenting av personopplysninger og automatisert saksbehandling\n\nUniversiteter og høyskoler kan innhente opplysninger om navn, fødselsnummer eller d-nummer, arbeidserfaring og vitnemål og annen dokumentasjon på oppnådd kompetanse fra andre offentlige myndigheter, fra offentlige systemer for vitnemål og fra statlige, fylkeskommunale og private utdanningsinstitusjoner, når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter [universitets- og høyskoleloven](lov/2024-03-08-9).\n\nInstitusjonene kan fatte vedtak ved helt eller delvis automatisert saksbehandling i sine systemer. Avgjørelsen kan ikke bygge på skjønnsmessige lov- eller forskriftsvilkår, med mindre avgjørelsen er utvilsom. Den personen som vedtaket retter seg mot, kan kreve at vedtaket overprøves manuelt.\n\n### § 9-2. Bruk av video- og lydopptak i praksisopplæring i lærerutdanningene\n\nUniversiteter og høyskoler kan behandle personopplysninger om studenter, barn, elever og ansatte som er til stede i undervisning i grunnskole eller videregående skole eller i barnehage, ved bruk av video- eller lydopptak når formålet med behandlingen er å veilede og vurdere studentenes praksis. Studentens praksis må inngå som en obligatorisk del av institusjonens studieplan for den relevante lærerutdanningen. Opptakene kan bare brukes i læringssituasjoner i forbindelse med veiledning av studentene, og skal slettes så snart vurderingen av studentens praksis er avsluttet og senest når studenten avslutter studiet.\n\nBarn og elever har rett til å reservere seg mot slik behandling av personopplysninger.\n\n## Kapittel 10. Registre og databaser mv.\n\n### § 10-1. Register for informasjonsutveksling om reaksjoner\n\nFølgende opplysninger skal legges inn i register for informasjonsutveksling om reaksjoner etter [universitets- og høyskoleloven § 12-11](lov/2024-03-08-9/§12-11), så snart som mulig etter at vedtak er fattet:\n\n1. fødselsnummer eller d-nummer\n2. institusjon\n3. vedtakets periode\n4. vedtakstype\n5. studium.\n\nDersom et vedtak omgjøres, eller perioden for vedtaket endres, skal institusjonen snarest registrere endringene i registeret.\n\nDen som fatter vedtak om reaksjoner, skal i vedtaket gi den registrerte informasjon om hvilke opplysninger som legges inn i dette registeret.\n\nOpplysninger i registeret kan brukes til forskning, statistikk og analyse.\n\nSIKT – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør har ansvaret for driften av registeret og er behandlingsansvarlig for personopplysningene i det.\n\n### § 10-2. Portal for deling av vitnemål og dokumentasjon av kompetanse\n\nI portal for deling av vitnemål og dokumentasjon av kompetanse etter [universitets- og høyskoleloven § 15-1](lov/2024-03-08-9/§15-1) kan det behandles slike personopplysninger om personer som har vitnemål, dokumentasjon av kompetanse med videre registrert hos tilknyttede institusjoner, forvaltningsorganer, organisasjoner og andre:\n\n1. fødselsnummer eller d-nummer\n2. informasjon om den eller de institusjoner, forvaltningsorganer, organisasjoner og andre som i sine databaser har opplysninger om denne personens vitnemål, kompetanse med videre.\n\nPersonopplysninger som nevnt i første ledd, kan utleveres til tilknyttede institusjoner og til forvaltningsorganer som har adgang til å behandle slike opplysninger.\n\nSIKT – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør er ansvarlig for driften av portalen og er behandlingsansvarlig for personopplysningene i den.\n\n### § 10-3. Database for forskningsinformasjon\n\nI database for forskningsinformasjon etter [universitets- og høyskoleloven § 15-2](lov/2024-03-08-9/§15-2), kan det behandles slike personopplysninger om forfattere, deltakere i forskningsprosjekt og opphavere:\n\n1. fødselsnummer eller d-nummer\n2. navn\n3. statsborgerskap\n4. digital person-identifikator\n5. opplysninger knyttet til stilling, arbeidssted og forskningsaktivitet.\n\nPersonopplysninger som nevnt i første ledd bokstav b, d og e, er offentlig tilgjengelige.\n\nPersonopplysningene som nevnt i første ledd bokstav a og c, kan utleveres og sammenstilles til forskning, statistikk og analyse i samsvar med formålet i [universitets- og høyskoleloven § 15-2](lov/2024-03-08-9/§15-2). Opplysningene kan også utleveres til de forskningsinstitusjonene som den registrerte har en tilknytning til, til bruk i deres forskningsadministrasjon. Opplysningene kan utleveres uten hinder av taushetsplikt.\n\nSIKT – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør er ansvarlig for driften av databasen og er behandlingsansvarlig for personopplysningene i den.\n\n### § 10-4. Database for statistikk om høyere utdanning\n\nI databasen for statistikk om høyere utdanning kan det behandles slike personopplysninger:\n\n- For søkere til og studenter ved universiteter og høyskoler:\n\n  1. fødselsnummer eller d-nummer\n  2. navn\n  3. statsborgerskap\n  4. opplysninger knyttet til utdanning fra universiteter og høyskoler som studieprogresjon og karakterer.\n- For doktorgradskandidater og ansatte ved universiteter og høyskoler:\n\n  1. fødselsnummer eller d-nummer\n  2. ID-type og ID-nummer\n  3. navn\n  4. statsborgerskap\n  5. opplysninger knyttet til stillingsforhold og finansiering av stillingen.\n\nPersonopplysningene i databasen kan utleveres og sammenstilles til forskning, statistikk og analyse i samsvar med formålet etter [universitets- og høyskoleloven § 15-3](lov/2024-03-08-9/§15-3). Opplysningene kan også utleveres til offentlige organer som har adgang til å behandle slike opplysninger.\n\nDirektoratet for høyere utdanning og kompetanse er ansvarlig for driften av databasen og er behandlingsansvarlig for personopplysningene i den.\n\n## Kapittel 11. Statsautoriserte translatører\n\n### § 11-1. Bevilling som statsautorisert translatør\n\nBevilling som statsautorisert translatør etter [universitets- og høyskoleloven § 3-12](lov/2024-03-08-9/§3-12) gis av Norges handelshøyskole. Bevillingen gir rett til å bruke tittelen statsautorisert translatør, med tillegg som angir fremmedspråket.\n\nBevilling gis på grunnlag av bestått autorisasjonsprøve i oversettelse ved Norges handelshøyskole, for det eller de språk som kandidaten har avlagt eksamen i. Bevilling kan gis enten for oversettelse fra norsk til fremmedspråket eller fra fremmedspråket til norsk eller begge veier. Hva bevillingen omfatter, skal framgå klart av bevillingsdokumentet og translatørstemplet, jf. [§ 11-5](forskrift/2024-06-28-1392/§11-5). Bevilling kan også gis på grunnlag av tilsvarende kompetanse fra utlandet i henhold til [yrkeskvalifikasjonsloven](lov/2017-06-16-69) og internasjonale avtaler.\n\n### § 11-2. Translatøred eller -forsikring\n\nFør bevilling utstedes, skal kandidaten ha avlagt slik ed eller forsikring som departementet fastsetter.\n\n### § 11-3. Taushetsplikt\n\nBevillingsinnehaveren har taushetsplikt om opplysninger fra sin translatørvirksomhet.\n\nUnntak fra første ledd gjelder i den utstrekning translatøren etter lovgivning er pliktig til å gi opplysninger.\n\nTranslatøren må ikke forretningsmessig eller på annen måte utnytte opplysninger som er taushetsbelagt etter første ledd. Unntak etter andre ledd begrenser ikke dette forbudet.\n\n### § 11-4. Tilbakekalling av bevilling\n\nDepartementet kan trekke tilbake en bevilling som statsautorisert translatør dersom innehaveren har brutt vilkårene for bruk av bevillingen, eller har en adferd gjør det uforsvarlig å fortsette som translatør. Departementet kan trekke tilbake bevillingen midlertidig for den tid det tar å behandle saken.\n\n### § 11-5. Stempel\n\nDepartementet fastsetter utformingen av det stempelet som en statsautorisert translatør benytter i sin virksomhet.\n\n## Kapittel 12. Forskjellige regler\n\n### § 12-1. Overtredelsesgebyr\n\nOvertredelsesgebyr etter [universitets- og høyskoleloven §§ 3-10](lov/2024-03-08-9/§3-10) og [3-11](lov/2024-03-08-9/§3-11) skal utmåles i hvert enkelt tilfelle. Overtredelsesgebyret kan ikke overstige fem ganger folketrygdens grunnbeløp (G).\n\n### § 12-2. Tilskudd til private høyskoler uten institusjonsakkreditering – overgangsordning\n\nPrivate høyskoler som mottar statstilskudd, og som ikke oppfyller kravet til institusjonsakkreditering etter [universitets- og høyskoleloven § 6-1 første ledd](lov/2024-03-08-9/§6-1/ledd/1), må oppfylle kravet til institusjonsakkreditering innen 31. desember 2030.\n\n### § 12-3. Studenters rett til å få dekket utgifter til advokat\n\nStudenters rett til å få dekket rimelige og nødvendige utgifter til bistand fra advokat eller annen fullmektig etter [universitets- og høyskoleloven § 12-9](lov/2024-03-08-9/§12-9), er begrenset oppad til følgende nivå:\n\n1. I saker som gjelder utestenging, utelukkelse eller bortvisning etter loven [§§ 12-1](lov/2024-03-08-9/§12-1), [12-2](lov/2024-03-08-9/§12-2) og [12-4](lov/2024-03-08-9/§12-4) til [12-8](lov/2024-03-08-9/§12-8):\n\n   - 9 ganger offentlig salærsats i forvaltningssaken\n   - 32 ganger offentlig salærsats for domstolen.\n2. I saker som gjelder uskikkethet etter loven [§ 12-3](lov/2024-03-08-9/§12-3):\n\n   - 16 ganger offentlig salærsats i forvaltningssaken\n   - 40 ganger offentlig salærsats for domstolen.\n\nI særlig tidkrevende saker kan institusjonen dekke utgifter til advokat med inntil 5 ganger offentlig salærsats utover satsene i første ledd.\n\nVed advokatskifte har studentene rett på én gang offentlig salærsats i tillegg til satsene i første ledd.\n\n> Tilføyd ved forskrift [19 juni 2026 nr. 1251](forskrift/2026-06-19-1251) (i kraft 1 aug 2026).\n\n## Kapittel 13. Ikrafttredelse, overgangsregler og endringer i andre forskrifter\n\n### § 13-1. Ikrafttredelse\n\nDenne forskriften trer i kraft 1. august 2024.\n\n### § 13-2. Overgangsregler for kapittel 3 Undervisnings- og forskningsstillinger og rekrutteringsstillinger\n\nFor vedtak om ansettelser og opprykk i undervisning- og forskningsstillinger før 1. august 2025, kan institusjonene velge å bruke kvalifikasjonskravene som er fastsatt i [forskrift 9. februar 2006 nr. 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger](forskrift/2006-02-09-129).\n\nAnsatte som søker om opprykk etter [§ 3-13](forskrift/2024-06-28-1392/§3-13) senest 31. juli 2025 har rett til å få søknaden vurdert etter [forskrift 9. februar 2006 nr. 129 om ansettelse og opprykk i undervisning- og forskerstillinger](forskrift/2006-02-09-129).\n\nAnsatte i stillingskategorien universitets- og høyskolelektor har rett til å søke opprykk til førsteamanuensis etter [forskrift 9. februar 2006 nr. 129 om ansettelse og opprykk i undervisning- og forskerstillinger § 2-4 første ledd](forskrift/2006-02-09-129/§2-4/ledd/1), fram til 31. desember 2027.\n\nFor vedtak om ansettelser i rekrutteringsstillinger før 1. august 2025, kan institusjonene velge å bruke ansettelsesvilkårene i [forskrift 31. januar 2006 nr. 102 om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat](forskrift/2006-01-31-102).\n\n### § 13-3. Overgangsregler for kapittel 7 Skikkethetsvurderinger\n\nFor studier hvor det tidligere ikke har vært krav om skikkethetsvurdering, gjelder kravet om skikkethetsvurderinger bare overfor studenter som begynner på de aktuelle utdanningene etter 1. august 2024.\n\n### § 13-4. Endringer i forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgare utdanning (opptaksforskrifta)\n\nFra forskriftens ikrafttredelse gjøres følgende endringer i [opptaksforskriften](forskrift/2017-01-06-13): – – –\n\n### § 13-5. Oppheving av forskrifter\n\nFra forskriftens ikrafttredelse oppheves følgende andre forskrifter:\n\n- [Bestemmelse 24. august 1973 nr. 5 om fritak for avgifter ved universitet og høgskoler for østerrikske studenter](forskrift/1973-08-24-5)\n- [Forskrift 1. november 1979 nr. 8852 for sykepleielærerutdanningen](forskrift/1979-11-01-8852)\n- [Forskrift 24. juni 2005 nr. 676 om overgangsbestemmelser til lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler](forskrift/2005-06-24-676)\n- [Forskrift 10. oktober 2005 nr. 1192 om felles klagenemnd for behandling av klagesaker etter lov om universiteter og høyskoler § 3-7 (8), § 4-7 til § 4-10 og § 7-9](forskrift/2005-10-10-1192)\n- [Forskrift 1. desember 2005 nr. 1391 om bevilling som statsautorisert translatør](forskrift/2005-12-01-1391)\n- [Forskrift 15. desember 2005 nr. 1506 om egenbetaling ved universiteter og høyskoler](forskrift/2005-12-15-1506)\n- [Forskrift 31. januar 2006 nr. 102 om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat](forskrift/2006-01-31-102)\n- [Forskrift 9. februar 2006 nr. 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger](forskrift/2006-02-09-129)\n- [Forskrift 30. juni 2006 nr. 859 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning](forskrift/2006-06-30-859)\n- [Forskrift 1. mars 2007 nr. 270 om klageadgang ved Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid](forskrift/2007-03-01-270)\n- [Forskrift 27. juni 2016 nr. 820 om register for utestengte studenter – RUST](forskrift/2016-06-27-820)\n- [Forskrift 13. oktober 2017 nr. 1616 om overtredelsesgebyr etter universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven](forskrift/2017-10-13-1616)\n- [Forskrift 16. desember 2019 nr. 1846 om vilkår for statstilskudd til private høyskoler](forskrift/2019-12-16-1846)\n- [Forskrift 27. oktober 2023 nr. 1714 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning](forskrift/2023-10-27-1714).\n\n### § 13-6. Overgangsregler for kapittel 1 Krav til akkreditering, studiekvalitet, mv.\n\nSøknader om institusjonsakkreditering som NOKUT har mottatt før 1. januar 2025, men som behandles etter 1. januar 2025, skal behandles etter reglene i denne forskriften.\n\nInstitusjoner som er akkreditert som høyskole, vitenskapelig høyskole etter de regler som gjaldt frem til 1. januar 2025, skal oppfylle kravene i [kapittel 1](forskrift/2024-06-28-1392/kap1) som henholdsvis høyskole, vitenskapelig høyskole eller universitet innen 31. desember 2026.\n\nTilsyn med akkreditering som NOKUT har påbegynt før 1. januar 2025, behandles etter tidligere regler med mindre det er til fordel for institusjonen å legge nye regler til grunn.\n\n> Tilføyd ved forskrift [9 des 2024 nr. 3006](forskrift/2024-12-09-3006) (i kraft 1 jan 2025).\n\n### § 13-7. Overgangsregler for kapittel 12 Forskjellige regler\n\nBegrensningene i [§ 12-3](forskrift/2024-06-28-1392/§12-3) i studenters rett til å få dekket utgifter til advokat etter [universitets- og høyskoleloven § 12-9](lov/2024-03-08-9/§12-9) gjelder for saker som blir besluttet fremmet ved institusjonen etter 1. september 2026.\n\n> Tilføyd ved forskrift [19 juni 2026 nr. 1251](forskrift/2026-06-19-1251) (i kraft 1 aug 2026).\n\n## Vedlegg I. Institusjonenes rett til å gi grader og yrkesutdanninger med beskyttet tittel\n\n> Vedlegg I tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\nUniversiteter og høyskoler har rett til å gi følgende grader og yrkesutdanninger med tilhørende beskyttet tittel, jf. § 2-13:\n\n### Statlige institusjoner under Kunnskapsdepartementet:\n\n### Universiteter\n\n### Nord universitet\n\nNord universitet kan gi følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. høgskolekandidat\n2. bachelor\n3. master\n4. master, erfaringsbasert\n5. master, integrert\n6. philosophiae doctor (ph.d.)\n7. doctor philosophiae (dr.philos.).\n\nNord universitet kan gi følgende yrkesutdanninger:\n\n1. grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år.\n\n### Norges miljø- og biovitenskapelige universitet\n\nNorges miljø- og biovitenskapelige universitet kan gi følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. høgskolekandidat\n2. bachelor\n3. master\n4. master, erfaringsbasert\n5. master, integrert\n6. candidata/candidatus medicinae veterinariae (cand.med.vet.)\n7. philosophiae doctor (ph.d.)\n8. doctor philosophiae (dr.philos.).\n\n### Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet\n\nNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. høgskolekandidat\n2. bachelor\n3. bachelor, utvidet, i utøvende og skapende musikk\n4. master\n5. master, erfaringsbasert\n6. master, integrert\n7. Master of Technology Management, særskilt master\n8. candidata/candidatus medicinae (cand.med.)\n9. candidata/candidatus psychologiae (cand.psychol.)\n10. philosophiae doctor (ph.d.).\n11. philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid (ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid)\n12. doctor philosophiae (dr.philos.).\n\nNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet gi følgende yrkesutdanning:\n\n1. grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år.\n\n### OsloMet – storbyuniversitetet\n\nOsloMet – storbyuniversitetet kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. høgskolekandidat\n2. bachelor\n3. master\n4. master, erfaringsbasert\n5. master, integrert\n6. philosophiae doctor (ph.d.).\n\nOsloMet – storbyuniversitetet kan gi følgende yrkesutdanninger:\n\n1. grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år.\n\n### Universitetet i Agder\n\nUniversitetet i Agder kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. høgskolekandidat\n2. bachelor\n3. master\n4. master, erfaringsbasert\n5. master, integrert\n6. master i rettsvitenskap\n7. candidata/candidatus psychologiae (cand.psychol.)\n8. philosophiae doctor (ph.d.)\n9. philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid (ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid) – fellesgrad med Universitetet i Stavanger\n10. doctor philosophiae (dr.philos.).\n\nUniversitetet i Agder kan gi følgende yrkesutdanninger:\n\n1. grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år.\n\n### Universitetet i Bergen\n\nUniversitetet i Bergen kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. bachelor\n2. bachelor, utvidet, i utøvende og skapende musikk\n3. master\n4. master, erfaringsbasert\n5. master, integrert\n6. Master of Laws (LLM), særskilt master\n7. master i rettsvitenskap\n8. candidata/candidatus medicinae (cand.med.), normert studietid 6 år.\n9. candidata/candidatus psychologiae (cand.psychol.), normert studietid 6 år.\n10. philosophiae doctor (ph.d.)\n11. philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid (ph.d i kunstnerisk utviklingsarbeid)\n12. doctor philosophiae (dr.philos.).\n\n### Universitetet i Innlandet\n\nUniversitetet i Innlandet kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. høgskolekandidat.\n2. bachelor\n3. master\n4. master, erfaringsbasert\n5. master, integrert\n6. philosophiae doctor (ph.d.)\n7. philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid (ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid) – forsøksordning til 31. desember 2027.\n\nUniversitetet i Innlandet kan gi følgende yrkesutdanninger:\n\n1. grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år.\n\n### Universitetet i Oslo\n\nUniversitetet i Oslo kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. bachelor\n2. master\n3. master, erfaringsbasert\n4. master, integrert\n5. Master of Arts, særskilt master\n6. Master of Laws (LLM), særskilt master\n7. master i rettsvitenskap\n8. candidata/candidatus medicinae (cand.med.)\n9. candidata/candidatus psychologiae (cand.psychol.)\n10. candidata/candidatus theologiae (cand.theol.)\n11. philosophiae doctor (ph.d.)\n12. doctor philosophiae (dr.philos.).\n\n### Universitetet i Stavanger\n\nUniversitetet i Stavanger kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. høgskolekandidat\n2. bachelor\n3. bachelor, utvidet, i utøvende og skapende musikk\n4. master\n5. master, erfaringsbasert\n6. master, integrert\n7. master i rettsvitenskap\n8. candidata/candidatus psychologiae (cand.psychol.)\n9. philosophiae doctor (ph.d.)\n10. philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid (ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid) – fellesgrad med Universitetet i Agder\n11. doctor philosophiae (dr.philos.).\n\nUniversitetet i Stavanger kan gi følgende yrkesutdanninger:\n\n1. grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år.\n\n### Universitetet i Sørøst-Norge\n\nUniversitetet i Sørøst-Norge kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. høgskolekandidat\n2. bachelor\n3. master\n4. master, erfaringsbasert\n5. master, integrert\n6. philosophiae doctor (ph.d.)\n7. doctor philosophiae (dr.philos.).\n\nUniversitetet i Sørøst-Norge kan tildele følgende yrkesutdanninger:\n\n1. grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år.\n\n### Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet\n\nUniversitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. høgskolekandidat\n2. bachelor\n3. bachelor, utvidet, i utøvende og skapende musikk\n4. master\n5. master, erfaringsbasert\n6. master, integrert\n7. Master of Laws (LLM), særskilt master\n8. master i rettsvitenskap.\n9. candidata/candidatus medicinae (cand.med.)\n10. candidata/candidates psychologiae (cand.psychol.)\n11. philosophiae doctor (ph.d.)\n12. doctor philosophiae (dr.philos.).\n\nUniversitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet kan gi følgende yrkesutdanninger:\n\n1. grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år.\n\n### Vitenskapelige høyskoler\n\n### Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo\n\nArkitektur- og designhøgskolen i Oslo kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. master\n2. master, erfaringsbasert\n3. master, integrert\n4. master i arkitektur, integrert\n5. Master of Arts, særskilt master\n6. philosophiae doctor (ph.d.).\n\n### Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk\n\nHøgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. høgskolekandidat\n2. bachelor\n3. master\n4. master, erfaringsbasert\n5. philosophiae doctor (ph.d.).\n\n### Kunsthøgskolen i Oslo\n\nKunsthøgskolen i Oslo kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. bachelor\n2. master\n3. philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid (ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid).\n\n### Norges handelshøyskole\n\nNorges handelshøyskole kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. høgskolekandidat\n2. bachelor\n3. master\n4. master, erfaringsbasert\n5. Master of Business Administration (MBA), særskilt master\n6. Master of International Business (MIB), særskilt master\n7. philosophiae doctor (ph.d.)\n8. doctor philosophiae (dr.philos.).\n\n### Norges idrettshøgskole\n\nNorges idrettshøgskole kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. bachelor\n2. master\n3. master, erfaringsbasert\n4. philosophiae doctor (ph.d.).\n\n### Norges musikkhøgskole\n\nNorges musikkhøgskole kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. høgskolekandidat\n2. bachelor\n3. bachelor, utvidet, i utøvende og skapende musikk\n4. master\n5. master, erfaringsbasert\n6. philosophiae doctor (ph.d.)\n7. philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid (ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid)\n8. doctor philosophiae (dr.philos.).\n\n### Akkrediterte høyskoler\n\n### Høgskolen i Volda\n\nHøgskolen i Volda kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. høgskolekandidat.\n2. bachelor.\n3. master\n4. master, erfaringsbasert\n5. master, integrert\n6. philosophiae doctor (ph.d.).\n\nHøgskolen i Volda kan gi følgende yrkesutdanninger:\n\n1. grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år.\n\n### Høgskolen i Østfold\n\nHøgskolen i Østfold kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. høgskolekandidat\n2. bachelor\n3. master\n4. master, erfaringsbasert\n5. master, integrert\n6. philosophiae doctor (ph.d.).\n\nHøgskolen i Østfold kan gi følgende yrkesutdanninger:\n\n1. grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år.\n\n### Høgskulen på Vestlandet\n\nHøgskulen på Vestlandet kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. høgskolekandidat\n2. bachelor\n3. Bachelor, utvidet, i nautikk (til 31. juli 2031)\n4. master\n5. master, integrert\n6. philosophiae doctor (ph.d.).\n\nHøgskulen på Vestlandet kan gi følgende yrkesutdanninger:\n\n1. grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år.\n\n> Endret ved forskrift [12 des 2025 nr. 2609](forskrift/2025-12-12-2609) (i kraft 1 jan 2026).\n\n### Sámi allaskuvla / Samisk høgskole\n\nSámi allaskuvla / Samisk høgskole kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. bachelor\n2. master\n3. master, erfaringsbasert\n4. master, integrert\n5. philosophiae doctor (ph.d.).\n\nSámi allaskuvla / Samisk høgskole kan gi følgende yrkesutdanninger:\n\n1. grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år.\n\n### Akkrediterte høyskoler under andre departement:\n\n### Forsvarets høgskole\n\nForsvarets høgskole kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. høgskolekandidat\n2. bachelor\n3. bachelor, utvidet, i militære studier med fordypning i sjømilitær ledelse og navigasjon\n4. master\n5. master, erfaringsbasert.\n\n> Endret ved forskrift [19 juni 2026 nr. 1251](forskrift/2026-06-19-1251) (i kraft 1 aug 2026).\n\n### Politihøgskolen\n\nPolitihøgskolen kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. bachelor\n2. master\n3. master, erfaringsbasert.\n\n### Høyskoler under andre departement, uten institusjonsakkreditering:\n\n### Høgskolen for Kriminalomsorg\n\nHøgskolen for Kriminalomsorg kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. høgskolekandidat\n2. bachelor.\n\n> Endret ved forskrift [19 juni 2026 nr. 1251](forskrift/2026-06-19-1251) (i kraft 1 aug 2026).\n\n### Private institusjoner:\n\n### Vitenskapelige høyskoler\n\n### Handelshøyskolen BI\n\nHandelshøyskolen BI kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. høgskolekandidat\n2. bachelor\n3. master\n4. master, erfaringsbasert\n5. Master of Business Administration (MBA), særskilt master\n6. master i rettsvitenskap.\n7. philosophiae doctor (ph.d.).\n\n### MF vitenskapelig høyskole\n\nMF vitenskapelig høyskole kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. høgskolekandidat\n2. bachelor\n3. master\n4. master, erfaringsbasert\n5. master, integrert\n6. candidata/candidatus theologiae (cand.theol.)\n7. philosophiae doctor (ph.d.)\n8. doctor philosophiae (dr.philos.).\n\n### VID vitenskapelige høgskole\n\nVID vitenskapelige høgskole kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. bachelor\n2. master\n3. master, erfaringsbasert\n4. candidata/candidatus theologiae (cand.theol.)\n5. philosophiae doctor (ph.d.).\n\n### Akkrediterte høyskoler\n\n### Ansgar høyskole for teologi, musikk og psykologi\n\nAnsgar høyskole for teologi, musikk og psykologi kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. bachelor\n2. master.\n\n### Bergen Arkitekthøgskole\n\nBergen Arkitekthøgskole kan tildele følgende grad som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. master, integrert.\n\n### Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning\n\nDronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning kan tildele følgende grad som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. bachelor\n2. master.\n\n### Fjellhaug Internasjonale Høgskole\n\nFjellhaug Internasjonale Høgskole kan tildele følgende grad som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. bachelor\n2. master.\n\n### Høyskolen for ledelse og teologi\n\nHøyskolen for ledelse og teologi kan tildele følgende grad som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. bachelor\n2. master.\n\n> Endret ved forskrift [19 juni 2026 nr. 1251](forskrift/2026-06-19-1251) (i kraft 1 aug 2026).\n\n### Høyskolen Kristiania\n\nHøyskolen Kristiania kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. høgskolekandidat\n2. bachelor\n3. master\n4. master, erfaringsbasert\n5. philosophiae doctor (ph.d.).\n\n### Lovisenberg diakonale høgskole\n\nLovisenberg diakonale høgskole kan tildele følgende grad som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. bachelor\n2. master\n3. master, erfaringsbasert.\n\n### NLA Høgskolen\n\nNLA Høgskolen kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. høgskolekandidat.\n2. bachelor.\n3. master\n4. master, erfaringsbasert\n5. master, integrert\n6. candidata/candidatus theologiae (cand.theol.).\n\nNLA Høgskolen kan tildele følgende yrkesutdanninger:\n\n1. grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år.\n\n### Steinerhøyskolen\n\nSteinerhøyskolen kan tildele følgende grad som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. bachelor\n2. master\n3. master, integrert – fellesgrad med OsloMet-storbyuniversitetet.\n\n> Endret ved forskrift [19 juni 2026 nr. 1251](forskrift/2026-06-19-1251) (i kraft 1 aug 2026).\n\n### Høyskoler uten institusjonsakkreditering\n\n### Barratt Due musikkinstitutt\n\nBarratt Due musikkinstitutt kan tildele følgende grad som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. bachelor, utvidet, i utøvende og skapende musikk.\n\n### Ekko Digitale AS\n\nEkko Digitale AS kan tildele følgende grad som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. bachelor.\n\n> Tilføyd ved forskrift [12 des 2025 nr. 2609](forskrift/2025-12-12-2609) (i kraft 1 jan 2026).\n\n### Høgskulen for grøn utvikling\n\nHøgskulen for grøn utvikling kan tildele følgende grad som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. bachelor.\n\n### Høyskolen for dansekunst\n\nHøyskolen for dansekunst kan tildele følgende grad som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. bachelor.\n\n### Høyskolen for yrkesfag AS\n\nHøyskolen for yrkesfag AS kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. bachelor.\n\n### Norges Høyskole for Helsefag\n\nNorges Høyskole for Helsefag kan tildele følgende grad som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. høgskolekandidat\n2. bachelor.\n\n### Noroff Høyskole\n\nNoroff Høyskole kan tildele følgende grad som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. bachelor.\n\n### Norsk barnebokinstitutt\n\nNorsk barnebokinstitutt kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. master.\n\n### NSKI Høyskole\n\nNSKI Høyskole kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. bachelor.\n\n### Oslo Nye Høyskole\n\nOslo Nye Høyskole kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel:\n\n1. bachelor\n2. master.\n\n## Vedlegg II\n\n> Vedlegg I tilføyd ved forskrift [4 juli 2025 nr. 1452](forskrift/2025-07-04-1452) (i kraft 1 aug 2025).\n\nForbudet mot misbruk av gradstitler, jf. forskriften [§ 2-14](forskrift/2024-06-28-1392/§2-14), gjelder følgende gradstitler:\n\n1. candidata/candidatus magisterii (cand.mag.)\n2. candidata/candidatus agriculturae (cand.agric.)\n3. candidata/candidatus educationis (cand.ed.)\n4. candidata/candidatus juris (cand.jur.)\n5. candidata/candidatus mercatoria/mercatorius (cand.merc.)\n6. candidata/candidatus musicae (cand.musicae)\n7. candidata/candidatus odontologiae (cand.odont.)\n8. candidata/candidatus oeconomiae (cand.oecon.)\n9. candidata/candidatus paedagogiae (cand.paed.)\n10. candidata/candidatus paedagogiae specialis (cand.paed.spec.)\n11. candidata/candidatus pharmaciae (cand.pharm.)\n12. candidata/candidatus philologiae (cand.philol.)\n13. candidata/candidatus rerum politicarum (cand.polit.)\n14. candidata/candidatus sanitatis (cand.san.)\n15. candidata/candidatus scientiarum (cand.scient.)\n16. candidata/candidatus sociologiae (cand.sociol.)\n17. candidata/candidatus socionomiae (cand.socion.)\n18. designkandidat\n19. ernæringsfysiolog\n20. examinata/examinatus oeconomiae (exam.oecon.)\n21. fiskerikandidat\n22. kandidat i arbeidshelse\n23. kandidat i folkehelsevitenskap\n24. kandidat i helseadministrasjon\n25. kandidat i musikk\n26. kandidat i sykepleievitenskap\n27. hovedfagskandidat\n28. høgskoleingeniør\n29. høgskolekandidat (tre- og fireårig)\n30. høyere avdelings eksamen i økonomisk-administrative fag ved Norges handelshøyskole\n31. idrettskandidat\n32. kommunalkandidat\n33. kunstfagkandidat\n34. magister artium (mag.art.)\n35. maritim kandidat\n36. sivilarkitekt\n37. sivilbibliotekar\n38. sivilindustridesigner\n39. sivilingeniør (siv.ing.)\n40. sivilmarkedsfører\n41. siviløkonom (siv.øk.)\n42. licentiata/licentiatus juris (lic.jur.)\n43. licentiata/licentiatus odontologiae (lic.odont.)\n44. licentiata/licentiatus philosophiae (lic.philol.)\n45. doctor agriculturae (dr.agric.)\n46. doctor artium (dr.art.)\n47. doctor ingeniør (dr.ing.)\n48. doctor juris (dr.juris)\n49. doctor legis (dr.legis)\n50. doctor medicinae (dr.med.)\n51. doctor medicinae veterinariae (dr.med.vet.)\n52. doctor odontologiae (dr.odont.)\n53. doctor oeconomiae (dr.oecon.)\n54. doctor psychologiae (dr.psychol.)\n55. doctor rerum politicarum (dr.polit.)\n56. doctor scientiarum (dr.scient.)\n57. doctor technicae (dr.techn.)\n58. doctor theologiae (dr.theol.).\n",
 "title": "Forskrift til universitets- og høyskoleloven (universitets- og høyskoleforskriften)",
 "type": "forskrift"
}